7 Økonomisk-administrative konsekvenser

Et viktig premiss for innretning av forslagene i denne meldingen er at ulikheter i læring og deltakelse oppstår tidlig, og at disse forskjellene videreføres og til dels forsterkes oppover i utdanningssystemet. For eksempel vil frafall i videregående opplæring ofte henge sammen med manglende læringsutbytte på et tidligere stadium. Departementets utgangspunkt er videre at det er lønnsomt å sette inn tiltak tidlig, både for den enkelte, for skolen og for samfunnet.

7.1 Småbarnsalderen

Barnehagesektoren finansieres hovedsakelig av foreldrene, staten og kommunene. I kommunale barnehager dekket kommunale driftstilskudd om lag 33 prosent av de totale kostnadene i 2005. Statstilskudd og foreldrebetaling utgjorde henholdsvis 41 prosent og 23 prosent av den totale finansieringen. Andre offentlige tilskudd og andre inntekter dekket om lag 3 prosent av kostnadene. I ordinære private barnehager utgjorde foreldrebetalingen i 2005 om lag 29 prosent av finansieringen. Statstilskudd og kommunalt tilskudd utgjorde hhv. 55 prosent og 13 prosent. Andre finansieringskilder dekket om lag 3 prosent av kostnadene.

Barnehageforliket, inngått i 2003, innebærer at kommunenes samlede ressursbruk på barnehager gjennom de frie midlene skal opprettholdes på samme nivå som før forliket ble inngått. All økning i offentlig finansiering av barnehageplasser skal dermed komme gjennom økte statlige tilskudd. Det tas sikte på at de statlige øremerkede tilskuddene innlemmes i inntektsrammen til kommunene fra 1. januar 2009, forutsatt at full dekning er oppnådd.

Regjeringen har satt som mål at full barnehagedekning skal nås innen utgangen av 2007. I Kunnskapsdepartementets St.prp. nr. 1 (2006–2007) er det lagt budsjettmessig til rette for dette ved at det er foreslått en økning i de statlige bevilgningene til barnehagesektoren på 3,2 mrd. kroner, herunder 1,2 mrd. kroner til nye plasser i 2007.

Det tas sikte på at lovfestet rett til barnehageplass trer i kraft 1. januar 2009 under forutsetning av at målet om full barnehagedekning er nådd. I meldingen foreslås det at det skal utredes mulighet for innføring av en kommunal plikt om språkstimulering for barn i førskolealder som har et særskilt behov for dette, uavhengig av om barnet er i barnehage eller ikke. Innføringen av en eventuell kommunal plikt til språkstimulering kan kreve økte ressurser i kommunene. Kostnadene kan bl.a. være knyttet til behov for ressurser og virkemidler for å kunne avdekke språkvanskene, og til etablering og drift av ulike oppfølgingstiltak. Eventuelle økte kostnader må ses i sammenheng med ressurser knyttet til dagens rett til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Utredningen skal vurdere ulike aspekter ved en slik kommunal plikt, bl.a. når en slik plikt eventuelt kan innføres, og hvor store utgifter dette vil innebære for kommunene.

Departementet vil sette i gang et arbeid med en strategi for kompetanseheving i barnehagesektoren, jf. beskrivelse i St.prp. nr. 1 (2006–2007). Tiltakene i strategiplanen vil bygge videre på kompetansesatsingen i 2006, samtidig som den vil ha et mer langsiktig perspektiv. Departementet vil videre utarbeide en tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til sektoren.

Departementet vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene av de ulike tiltakene i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

7.2 Grunnopplæringen

Grunnskole og videregående opplæring er i hovedsak finansiert gjennom de frie inntektene til kommunesektoren, dvs. rammetilskudd fra staten og skatteinntekter. Rammefinansieringen hviler på en ansvarsdeling der statens ansvar er å gi kommunesektoren gode rammevilkår, mens det er kommunene og fylkeskommunene som selv skal prioritere ressursbruken og finne fram til gode løsninger på lokale behov. Kommunene skal også utforme tjenestene slik de selv finner best, innenfor gjeldende lover, de nasjonale standardene og annet regelverk som eksisterer på de forskjellige tjenesteområdene. Finansieringssystemet gir kommunene og fylkeskommunene en viss frihet til å fastsette det totale ressursnivået til skolen og til å fordele ressurser til ulike formål innenfor skolen. Kommunene har hatt en betydelig vekst i de frie inntektene i de siste to årene. På grunnlag av ny informasjon om bl.a. skatteinngang anslås de frie inntektene å øke reelt med 9,5 mrd. kroner i 2006. I 2007 legges det opp til en vekst i de frie inntektene på 3,65 mrd. kroner. Departementet forventer at dette vil gi økte ressurser til skolen.

Regjeringen vil utvide skoledagen opptil 28 undervisningstimer i uken på barnetrinnet. Økt timetall skal øke kvaliteten i opplæringen og gi rom for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. En utvidet skoledag skal legge til rette for økt fysisk aktivitet og leksehjelp, gi rom for økt oppmerksomhet omkring elevvurdering og gode rammer omkring måltidene. En lengre skoledag vil redusere behovet for skolefritidsordningen.

En utvidelse av timetallet på barnetrinnet er kostnadsberegnet til i overkant av 130 millioner kroner per uketime. Da er dagens utgifter til undervisning med for- og etterarbeid og administrative ekstrautgifter lagt til grunn. En utvidelse av timetallet vil kunne få konsekvenser for utgiftene til SFO. Økonomiske beregninger vil måtte gjøres etter hvert som rammene og innholdet i en ny skoledag utvikles. En utvidelse av timetallet vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Departementet vil innføre en ordning med frukt og grønt i skolen. En arbeidsgruppe har vurdert forskjellige alternativer for innføring av skolemat. Kostnadene vil variere med hvilket alternativ som velges. Departementet vil komme tilbake med en nærmere vurdering av kostnadene i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Departementet vil utvikle nye nasjonale prøver som grunnlag for kvalitetsutvikling og gjennomføre kartleggingsprøver i lesing på 2. trinn og kartleggingsprøver i regning (tallforståelse) på 2. eller 3. trinn. Dagens individvurderingssystem og -praksis skal videreutvikles for å sikre at alle elever skal få faglige, realistiske og nødvendige tilbakemeldinger og slik øke læringsutbyttet. Departementet vil vurdere hvordan man kan ta i bruk ulike virkemidler for å sikre en større grad av oppfølging både av den enkelte elevs resultater fra kartleggingsprøvene og av skolens resultater på de nasjonale prøvene. Departementet tar sikte på å dekke utgiftene til utvikling av nye nasjonale prøver, gjennomføring av kartleggingsprøver og videreutvikling av dagens vurderingssystem innenfor ordinær budsjettramme.

Departementet foreslår å forenkle regelverket slik at skolene i noen tilfeller selv skal kunne fatte vedtak om spesialundervisning i tilfeller der skolene selv har kompetanse til å vurdere saken. Dette vil kunne frigjøre ressurser i kommunen til å styrke tidlig innsats i skolen.

Regjeringen vil fremme forslag om en egen bestemmelse i opplæringsloven som regulerer retten til særskilt språkopplæring i videregående opplæring. Endringen innebærer kun en synliggjøring av allerede eksisterende rettigheter, og gir ingen nye forpliktelser for fylkeskommunene. En egen lovbestemmelse om retten til særskilt språkopplæring i videregående opplæring vil i tillegg fjerne kravet om sakkyndig vurdering knyttet til retten, noe som betyr redusert behov for administrative ressurser. Departementet legger til grunn at forslaget ikke har budsjettmessige konsekvenser.

Departementet skal vurdere om et alternativ med toårig praksisbasert løp kan være hensiktsmessig å innføre i videregående opplæring. Forslaget innebærer ikke endringer i den enkeltes rett til tre års videregående opplæring. Som en del av departementets vurdering av et slikt toårig løp med praksisbrev vil også de økonomiske konsekvensene inngå.

I meldingen foreslås det å utvide mandatet til Foreldreutvalget for grunnskolen til å gjelde det første året i videregående opplæring. Departementet vil komme tilbake til eventuelle økonomiske konsekvenser av dette i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

I meldingen varsles det at departementet vil målrette og effektivisere det statlige tilsynet med opplæringsloven og friskoleloven. Departementet vil komme tilbake til eventuelle økonomiske konsekvenser i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

7.3 Høyere utdanning

Departementet vil bl.a. som en oppfølging av NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen vurdere organiseringen av utdanningen. Departementet vil komme tilbake til eventuelle økonomiske konsekvenser i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Departementet foreslår å innføre en mulighet for å binde renten på studielån i ti år. Forslaget vil kun ha administrative kostnader. Dette vil dekkes innenfor ordinær budsjettramme.

7.4 Kunnskapsløft for voksne

Regjeringen vil fremme forslag om å endre opplæringslovens bestemmelse om at retten til opplæring gjelder voksne som er født før 1978, slik at retten vil gjelde for voksne over 25 år. Utvidelse av voksnes rett vil innebære økte kostnader til opplæring for fylkeskommunene. Utgiftene for fylkeskommunene som en følge av å utvide voksnes rett til videregående opplæring anslås å være i størrelsesorden 47 millioner kroner per år, avhengig av hvor mange som vil benytte seg av voksenretten som følge av en eventuell lovendring.

Departementet vil iverksette en motivasjons- og informasjonskampanje rettet mot voksne og utrede mulige insentivordninger for at flere lavt utdannede deltar i opplæringstiltak i virksomhetene. Departementet tar sikte på å dekke utgiftene knyttet til disse tiltakene innenfor ordinær budsjettramme.

I meldingen foreslås det videre at målgruppen for Program for basiskompetanse i arbeidslivet utvides. Departementet vil komme tilbake til eventuelle økonomiske konsekvensene av dette tiltaket i forbindelse med de årlige budsjettforslagene. Forslagene vil samlet bidra til at flere kommer i arbeid i stedet for å være på trygd, og vil derfor kunne bidra til reduserte kostnader for staten.

7.5 Informerte valg

For å styrke rådgivningen i skolen varsles det i denne meldingen at det skal utarbeides ulike kompetansekriterier for henholdsvis sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning, og at regelverket om retten til nødvendig rådgivning skal klargjøre og presisere hvilke oppgaver som er knyttet til den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen. Departementet vil komme tilbake til eventuelle økonomiske konsekvenser i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Departementet vil utrede om det bør opprettes et eget nasjonalt koordinerende organ for utdannings- og yrkesveiledning. En vurdering av kostnadene vil inngå som en del av denne utredningen. Departementet vil eventuelt komme tilbake til de økonomiske konsekvensene i de årlige budsjettforslagene.