1 Et kunnskapssamfunn for alle

Regjeringen vil føre en aktiv politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. Målet er å minske klasseskillene, redusere den økonomiske skjevfordelingen og bekjempe fattigdom og andre former for marginalisering. Samfunnet skal utvikles slik at makt, goder og plikter blir mest mulig rettferdig fordelt.

Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg selv og sine evner. Et samfunn preget av fellesskap og likeverd gir de beste rammene for enkeltmenneskenes muligheter til å realisere sine individuelle livsprosjekter. Samfunn med små økonomiske og sosiale forskjeller er også blant de mest produktive i økonomisk forstand. Regjeringens visjon krever en helhetlig politikk der ulikhet bekjempes på flere områder.

Å skape likhet og likeverd i samfunnet er en hovedutfordring også i et globalt perspektiv. I FNs tusenårsmål om å halvere ekstrem fattigdom i verden innen 2015 er utdanning et sentralt virkemiddel. FN har som mål å forbedre omsorgen for barn før skolealder, sikre gratis, obligatorisk og god grunnutdanning for alle og imøtekomme læringsbehovene hos unge og voksne. Det er en særlig utfordring og et prioritert område å forbedre kvaliteten på utdanningen slik at alle tilegner seg grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger.

Barns utvikling har sammenheng med foreldrenes levekår og muligheter på arbeidsmarkedet. Ulikhet i økonomi, helse, demokratisk deltakelse og utdanning henger sammen. Regjeringen vil derfor presentere helhetlige tiltak for sosial utjevning og inkludering. En stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering som regjeringen la fram høsten 2006 1, legger vekt på å ta vare på og videreutvikle en velferdsstat tuftet på gode fellesskapsløsninger der flere skal kunne gå fra å leve av trygdeytelser til å leve av egen arbeidsinntekt .Regjeringen vil også legge fram en stortingsmelding om ulikhet i helse. I tillegg arbeider regjeringen for å styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene kan bli bedre i stand til å ivareta sine oppgaver, der barnehage og grunnskole utgjør en sentral del.

Utdanningssystemet påvirkes av endringer på andre samfunnsområder, og aktører på alle nivåer i utdanningssystemet må bruke sin kompetanse til å utvikle en offensiv tilnærming til samfunnsutviklingen. Når ulikhetene i samfunnet øker, må innsatsen for å motvirke forskjeller også forsterkes i utdanningssystemet. I denne stortingsmeldingen presenteres regjeringens politikk for hvordan utdanningssystemet i større grad skal bidra til sosial utjevning.

Utdanning, kunnskap og kompetanse bidrar til inkludering i arbeidslivet, til bedre økonomi og bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet. I tillegg har deltakelse i opplæring og utdanning stor betydning for den enkeltes selvrealisering. Å inkludere hver enkelt i læringsfellesskap som stimulerer til livslang læring, er et viktig bidrag til å skape et godt liv – både for en selv og for ens nærmeste. God opplæring legger grunnlaget for videre læring gjennom den enkeltes egeninnsats.

1.1 Behovet for å utjevne sosiale forskjeller

I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte fra utdanningssystemet. Ingen har greid å utjevne dem helt. Internasjonale sammenlikninger viser imidlertid at det er en rekke land som i større grad enn Norge lykkes med sosial utjevning i utdanningssystemet. Dette viser at det er et potensial for forbedring i vårt system.

Det er for store forskjeller i den kompetansen elever og studenter erverver seg i utdanningssystemet, og dermed også i de mulighetene de senere får på arbeidsmarkedet og i samfunnslivet. Manglende tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i grunnskolen fører blant annet til større sannsynlighet for frafall i videregående opplæring. Det som gir særlig grunn til bekymring, er at disse forskjellene i stor grad har sammenheng med familiebakgrunn, det vil si foreldrenes utdanningsnivå, inntekt eller om en har majoritetsbakgrunn eller minoritetsbakgrunn. Det vil alltid finnes individuelle variasjoner i læringsutbytte og deltakelse. Regjeringens mål er at flere enn i dag skal lykkes i å nå sine mål og at utdanningssystemet ikke skal videreføre eller forsterke sosiale forskjeller. Sosial utjevning innebærer at sannsynligheten for å lykkes i utdanningssystemet skal være like høy uansett familiebakgrunn.

Kilde: SSB 2006 og Bratsberg mfl 2006

Den eldre delen av befolkningen har i dag et lavere utdanningsnivå enn den yngre, og de fleste over en viss alder som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, har klart seg godt både i arbeidslivet og i privatlivet. Kravene til nødvendig kompetanse har imidlertid endret seg mye i løpet av de siste tiårene. Rundt 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder mottar nå ytelser til livsopphold fra det offentlige. Mange av dem som har vanskeligheter på arbeidsmarkedet, har ikke gode nok grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT.

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at sannsynligheten for å bli ekskludert fra videre utdanning og arbeidsliv allerede som ung voksen mangedobles dersom man ikke fullfører videregående opplæring (figur 1.1). Blant unge mellom 20 og 24 år som har påbegynt, men ikke fullført videregående opplæring, står rundt 24 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene utenfor både arbeid og utdanning. Bare et lite mindretall av dem som fullførte videregående opplæring, står uten jobb eller utdanning.

En OECD-undersøkelse i utvalgte land om voksnes leseferdigheter og tallforståelse, Adult Literacy and Life skills survey (ALL) 2003 2, viser at over 400 000 voksne i Norge har så svake leseferdigheter eller så dårlig tallforståelse at de kan ha problemer med å fungere i dagens arbeids- og samfunnsliv. Voksne med svake grunnleggende ferdigheter er sårbare for utstøting fra arbeidslivet i forbindelse med omstillinger. Figur 1.1 viser at personer med svake grunnleggende ferdigheter er overrepresentert i gruppen som mottar uførepensjon. Nesten halvparten av 50 – 60-åringene med svært svake ferdigheter er uføre. Dette viser at vi ikke har et kunnskapssamfunn for alle. Det er derfor behov for en målrettet satsing for å skape et utdanningssystem som motvirker sosial ulikhet.

Enkelte barn og unge lever med så begrensede økonomiske ressurser at de kan karakteriseres som fattige. Om lag 30 000 barn levde i husholdninger med vedvarende lav inntekt i perioden 2002–2004. 3 Barn som har foreldre med svak tilknytning til arbeidslivet og et lavt kompetansenivå, er særlig utsatt for problemer senere i livet, for eksempel i skole, utdanning og arbeidsliv.

Denne stortingsmeldingen er ett av flere tiltak i regjeringens helhetlige satsing mot fattigdom og marginalisering.

1.2 Et godt utgangspunkt for sosial utjevning

Å bidra til å utjevne sosiale forskjeller har vært et sentralt mål for mange utdanningsreformer. Det norske utdanningssystemet har mange kvaliteter som det er verdt å bygge videre på, også med tanke på sosial utjevning. Utdanningssystemet er basert på prinsipper om fellesskap, lik tilgang for alle og muligheter for livslang læring. I OECD-rapporten Equity In Education, Thematic Review Norway, fra januar 2006 anbefales det at den grunnleggende strukturen i utdanningssystemet videreføres. Der understrekes det også at systemet har en god utjevningsprofil i finansiering og deltakelse. De sosiale forskjellene i tilgang til utdanningssystemet er redusert gjennom utbygging av barnehager, satsing på en tiårig fellesskole for alle og rett til videregående opplæring. Muligheten til deltakelse uavhengig av økonomiske ressurser er også blitt bedre. Regjeringen er opptatt av å videreføre og videreutvikle gratisprinsippet både i skole og høyere utdanning for å sikre høyest mulig deltakelse fra alle samfunnsgrupper.

OECD pekte imidlertid på at noen deler av utdanningssystemet ikke er godt nok utbygd og tilgjengelig for alle, særlig gjelder dette barnehagetilbudet. OECD har i forbindelse med en gjennomgang av barnehagetilbudet i flere land, Thematic Review of Early Childhood Education and Care Policy4, rost Norge for barnehagenes helhetlige tilnærming til omsorg og læring.

Regjeringen har i St.prp. nr. 1 (2006 – 2007) lagt til rette for å nå målet om full barnehagedekning, og vil bygge videre på den grunnleggende, gode strukturen i utdanningssystemet. For å få til sosial utjevning og unngå fattigdom og marginalisering må alle inkluderes i gode læringsfellesskap. Dette krever at de ulike delene av utdanningssystemet ses i sammenheng. Med den nye rammeplanen for barnehagen og de gjennomgående læreplanene for grunnskole og videregående opplæring er det tatt et langt skritt i denne retningen.

Ved å legge barnehagene inn under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde har regjeringen også markert at barnehagene er en frivillig del av utdanningssystemet. Barnehagen skal legge grunnlaget for livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Den skal gi barn grunnleggende kunnskaper på sentrale områder, og gi støtte til barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og språklige og sosiale utvikling. Barna skal få utfordringer med utgangspunkt i sine egne interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen er derfor en viktig læringsarena, og med full barnehagedekning og lav pris vil barnehagene bli en enda viktigere arena for sosial utjevning enn de er i dag.

Tiårig grunnskole er obligatorisk, og de fleste begynner i videregående opplæring etter avsluttet grunnskole. Selv om alle får tilgang til grunnopplæring, er det forskjeller i det utbyttet elevene har av opplæringen. Svake grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen er en av hovedårsakene til at mange faller ut av videregående opplæring, og derfor heller ikke får oppnådd yrkeskompetanse eller mulighet til å fortsette i høyere utdanning. Grunnlaget for læring legges tidlig, og oppmerksomheten må derfor rettes mot tiden før skolealder og mot læring i grunnskolen. I tillegg må voksne som mangler grunnleggende ferdigheter, gis muligheter til å videreutvikle og fornye sin kompetanse. Slik opplæring kan gis innenfor det formelle utdanningssystemet, men også utenfor, for eksempel i arbeidslivet.

Jenter og gutter foretar ofte tradisjonelle valg når de skal begynne i videregående opplæring og når de søker høyere utdanning. Dette kan gi utslag i ulikheter i økonomi og levekår senere. På bakgrunn av dette vil regjeringen også arbeide for at alle foretar mest mulig opplyste og informerte valg av opplæring og utdanning.

1.3 Mulighetene ligger i tidlig innsats

Alle har et læringspotensial. Når manglende læringsutvikling i barne- og ungdomsalderen utelukker mange fra å delta i kunnskapssamfunnet, er det systemet som feiler. Dette rammer særlig barn og unge som ikke har foreldre med mulighet til å kompensere for svakheter i utdanningssystemet.

Regjeringen ønsker å forbedre utdanningssystemets evne til å møte den enkeltes behov gjennom å tilrettelegge opplæringen på en god måte. Tidlig innsats er en nøkkel i dette arbeidet. Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen eller i voksen alder.

Barn og unges læringsmuligheter må bygges opp stein på stein. Illustrasjonen i figur 1.2 viser betydningen av at utdanningssystemet legger til rette for og sikrer at alle inkluderes i gode læreprosesser tidlig. Læringsmulighetene bygger blant annet på de ferdigheter og erfaringer individet har tilegnet seg tidligere i livet. Læring avler mer læring. Personer som ikke kommer inn i gode læringsprosesser, vil ha en økt risiko for å komme inn i en negativ utviklingsspiral (til høyre i figuren).

Potensialet for å redusere sosial ulikhet gjennom å iverksette tiltak i småbarnsalderen er stort, og den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å tilby gode tiltak til barn som har behov for ekstra stimulering, er svært høy. Småbarnsalderen er en viktig periode for utvikling av evnen til kommunikasjon, begrepsforståelse og ordforråd. Barn har en medfødt nysgjerrighet og motivasjon for læring som må støttes og videreutvikles gjennom hele opplæringsløpet. Forskning viser at barn som har god språkutvikling før skolestart, har bedre sosial utvikling og bedre leseutvikling på barnetrinnet enn barn med forsinket språkutvikling. Leseutviklingen påvirker motivasjonen, som igjen påvirker faglig læring.

Også i skolen vil noen elever stå i fare for å bli hengende etter i læring og mestring. Det finnes en rekke effektive tiltak som bidrar til å lede utsatte barn og unge tilbake i et godt læringsløp. Felles for disse tiltakene er at de både er mer virkningsfulle og mindre ressurskrevende jo tidligere de settes inn. Det beste man kan gjøre for å forebygge marginalisering er å hjelpe tidlig, når mulighetene fortsatt er mange og motivasjonen ikke er svekket av nederlag.

For å kunne sette inn tiltak tidlig må det på alle nivåer i utdanningssystemet legges vekt på å identifisere barn og unge som ikke har tilfredsstillende læringsutvikling. Slik identifisering innebærer både å vurdere barnas utvikling og kompetanse og å kunne anvende et profesjonelt skjønn for å avgjøre hvilke oppfølgingstiltak som skal iverksettes. Det finnes verktøy og hjelpemidler som kan være til nytte i en slik vurderingsprosess. Mange helsestasjoner og barnehager har gode erfaringer med ulike verktøy for språkkartlegging. I grunnopplæringen finnes det både obligatoriske prøver og annet materiell lærere kan ta i bruk for å kartlegge elevers kompetanse og ferdigheter.

Et like viktig budskap er at det aldri er for sent å komme over i et godt læringsløp. En rekke tiltak har vært prøvd med god effekt når det gjelder å hjelpe ungdommer som sliter med alvorlige lærings- og atferdsvansker i ungdomsskolen, eller elever som har avbrutt videregående opplæring. Dette gjelder også voksne som har gått gjennom obligatorisk utdanning uten å tilegne seg de lese- og skriveferdighetene som er nødvendige for å fungere godt i samfunns- og arbeidslivet.

Eksempler på effektive tiltak og god praksis er gjengitt i denne stortingsmeldingen. Eksemplene er valgt ut på bakgrunn av dokumentert effekt, og de illustrerer mangfoldet i det gode og systematiske utviklingsarbeidet som allerede gjøres i ulike deler av utdanningssystemet.

1.4 Bedre muligheter for alle

Innsatsen for sosial utjevning som presenteres i denne stortingsmeldingen, har som hovedinnretning at alle skal tilegne seg nødvendig kompetanse og grunnleggende ferdigheter i grunnskolen, og at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring med gode resultater. Regjeringen er opptatt av at alle i løpet av grunnopplæringen utvikler den kompetansen de trenger for å mestre videre utdanning, arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Derfor må det legges et bredt kunnskapssyn til grunn for opplæringen. Å ha gode kunnskaper og grunnleggende ferdigheter i blant annet lesing, skriving, regning og IKT er avgjørende for å kunne delta i et moderne arbeids- og samfunnsliv. I tillegg er det viktig at alle utvikler sosial, kulturell og etisk kompetanse, evne til samarbeid og kritisk tenkning. Alle må utvikle kunnskap og innsikt som fremmer dannelse, deltakelse i demokratiske prosesser og det å ta ansvar for sitt eget liv.

Stortingsmeldingen legger til grunn at gjennomgående god tilgang, kvalitet og sammenheng i utdannings- og kompetansesystemet kommer alle barn, unge og voksne til gode, men at det har særlig stor betydning for grupper og individer som står i fare for å ikke lykkes i utdanningssystemet. Tiltak som sikrer utdanning og kompetanse for disse, vil også være gode tiltak for alle.

Sosial utjevning skapes gjennom langsiktig og systematisk arbeid over tid. Effekten av en politikk for sosial utjevning blir tydelig først på lengre sikt. En økt innsats for mer og bedre læring før skolealder, i skole og utdanning vil gi store gevinster for framtidens voksne.

I framtiden vil behovet for arbeidskraft med fagutdanning og høyere utdanning være stort. Bare gjennom å utnytte hele befolkningens talenter og kompetanse kan Norge få nyskaping, vekst og arbeidsplasser i den kunnskapsbaserte økonomien. For å sikre framtidig velferd og verdiskaping må både offentlig og privat sektor ha tilgang på kompetente arbeidstakere. Målet er at det skal finnes et bredt spekter av utdanningstilbud tilpasset både den enkeltes og samfunnets behov. Fullført yrkesutdanning gir et godt grunnlag for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og muligheter for videreutvikling av kompetansen gjennom arbeidsliv og eventuelt senere studier. Fullført studieforberedende videregående opplæring gir mulighet til videre studier. Også voksne som har mangelfulle grunnleggende ferdigheter, må gis muligheter til å utvikle og fornye sin kompetanse. Regjeringen ønsker at alle barn og unge skal få de samme muligheter i utdanningssystemet uavhengig av familiebakgrunn og kjønn. Dette krever en særskilt innsats for å tilrettelegge opplæringen slik at den fremmer læring hos alle barn og unge. Alle har krav på å bli møtt med høye læringsforventninger og ambisjoner om læring av både faglige og sosiale ferdigheter. Den enkeltes muligheter skal utvikles, ikke begrenses. Bare på den måten vil kommende generasjoner få gode muligheter til å lykkes i sine liv, være aktive samfunnsdeltakere og på den måten bidra til samfunnets og den enkeltes velferd.

Regjeringen ønsker å videreføre satsingen på fellesskapsløsningene. Et godt barnehagetilbud til alle som ønsker det, og en offentlig fellesskole med høy kvalitet er de viktigste tiltakene for sosial utjevning. Helhet, sammenheng og opplæring i et sosialt fellesskap skal være et grunnleggende prinsipp gjennom hele utdanningsløpet. Det offentlige utdanningssystemet skal være mangfoldig og inkluderende, og må evne å møte hver enkelt slik at deres individuelle ferdigheter og ulike utgangspunkt blir forstått, ivaretatt og videreutviklet. Den enkelte skal ses både som et individ og som et medlem av læringsfellesskapet. Kvaliteten i grunnopplæringen må være så høy at ingen forlater opplæringen uten så gode ferdigheter og så høy kompetanse at de er i stand til å møte livets komplekse oppgaver – både alene og i samhandling med andre.

1.5 Sammendrag av stortingsmeldingen

Kapittel 2 Et godt utbygd utdannings- og kompetansesystem

Modernisering og velstandsvekst har lagt grunnlag for utviklingen av dagens utdanningssamfunn. De politiske veivalgene har bidratt til at vi har et system som langt på vei gir alle barn, unge og voksne de samme formelle mulighetene til å skaffe seg opplæring og utdanning.

Målet om full barnehagedekning i løpet av 2007 er innenfor rekkevidde, og offentlige myndigheter har bidratt med ressurser som gjør det mulig å realisere en likeverdig grunnopplæring for alle. De som ønsker det, og som har tilstrekkelige kvalifikasjoner, kan også skaffe seg høyere utdanning. Voksne har fått rettigheter til opplæring på grunnskoleområdet og til videregående opplæring, og det finnes ulike veier inn i høyere utdanning.

Arbeidet med å utvikle det norske utdanningssystemet vil fortsette. Til tross for høy grad av formell likhet til å delta i utdanningssystemet er det fortsatt store sosiale skjevheter i deltakelse i, utbytte og valg av utdanning. Dette viser at utbygging og ressurser i seg selv ikke er tilstrekkelig for å sikre at udanningssystemet fungerer sosialt utjevnende.

Kapittel 3 Hindringer for gode læringsprosesser

Kapitlet viser hvilke faktorer i det norske utdannings- og kompetansesystemet som medvirker til forskjeller i læringsutbytte og deltakelse i utdanning.

I førskolealderen bidrar manglende systematikk i arbeidet med språkvurdering ved helsestasjonene, manglende helhetlig tilnærming i oppfølgingen av barn som har behov for språkstimulering, mangel på barnehageplasser og variasjon i kompetansen og kvaliteten i barnehagene, til at barn møter skolen med svært ulikt utgangspunkt.

Lave forventninger og lite systematikk i læringsarbeidet er relativt utbredt i grunnopplæringen. Dersom skoleeier og skoleledelse ikke påser at opplæringen sikrer høye forventninger om læring hos alle elever, og har gode rutiner for oppfølging, vil dette særlig ramme elever som ikke har foreldre som har muligheter til å støtte elevens læringsarbeid. Elever som ikke har tilegnet seg tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen får ofte problemer med å følge undervisningen i videregående opplæring. For mange elever går dessuten ut av grunnskolen uten tilstrekkelige kunnskaper om hvilke muligheter videregående opplæring tilbyr. Det er i tillegg et betydelig problem med frafall i videregående opplæring.

Begrensninger i tilbud og etterspørsel er en utfordring i opplæringen for voksne. Voksne med mangelfull grunnutdanning kjenner i for liten grad til sine rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring, spesielt når det gjelder opplæring i grunnleggende ferdigheter.

Kapittel 4 Konsekvenser for deltakelse og læringsutbytte

Svakheter i utdanningssystemet gir utslag i systematiske forskjeller i deltakelse og læringsutbytte for barn, unge og voksne med ulik familiebakgrunn og mellom jenter og gutter. Ulikheter i læring og deltakelse begynner tidlig og forplanter seg videre inn i videregående opplæring, høyere utdanning og arbeidsliv:

• Barn med minoritetsspråklig bakgrunn deltar mindre i barnehage enn andre barn. Mens 76 prosent av alle barn i befolkningen mellom 1 og 5 år går i barnehage, gjelder dette 54 prosent av de minoritetsspråklige barna.

• Avgangselever i grunnskolen med foreldre med høyere utdanning får gjennomsnittlig over en hel karakter bedre i hvert fag enn elever som har foreldre med grunnskoleutdanning.

• 78 prosent av elevene med høyt utdannede foreldre gjennomfører videregående opplæring på normert tid, mot 50 prosent av elever med foreldre med grunnskoleutdanning.

• Deltakelsesraten i høyere utdanning for personer med høyt utdannede foreldre er 40 prosent mot 8 prosent for personer med foreldre med grunnskoleutdanning.

• Voksne med lav utdanning har mindre læringsintensivt arbeid, deltar mindre i kurs og opplæring og i formell videreutdanning enn voksne med høy utdanning. Mens 67 prosent av voksne med høy utdanning deltar i kurs og opplæring i forbindelse med jobben, gjelder dette for bare 31 prosent av voksne med grunnskoleutdanning.

Kapittel 5 Endring er mulig

Den nære sammenhengen mellom familiebakgrunn og læringsresultater blir ofte tolket som at utdanningssystemet ikke kan gjøre en forskjell, og at forklaringene på den sosiale reproduksjonen ligger utenfor utdanningssystemet. Utdanningssystemet er del av et større samfunn, og forskjellene i utdanningssystemet reflekterer derfor til en viss grad forskjellene i samfunnet for øvrig. Denne innsikten gir imidlertid ingen grunn til å oppgi tanken om at utdanning kan være et verktøy for sosial utjevning i større grad enn det som er tilfellet i dag. Undersøkelser viser at den betydningen familiebakgrunn har for læringsutbytte, varierer fra land til land, og at det er mulig å lykkes bedre med sosial utjevning i læringsutbytte enn det norske utdanningssystemet gjør i dag. I det videre arbeidet med sosial utjevning mener departementet det er viktig å rette søkelyset mot faktorer i systemet som kan fremme bedre læring for alle, framfor å vektlegge eksterne forhold som utdanningssystemet vanskelig kan gjøre noe med.

Kapittel 6 Innsatsområder og tiltak

Alle deler av utdanningssystemet må møte den enkeltes behov på en god måte. Dette ansvaret hviler ikke på enkeltaktører i utdanningssystemet alene, men fordrer gode, kunnskapsbaserte styringssystemer nasjonalt og lokalt, god ledelse på alle nivåer og nødvendige rammebetingelser for god praksis.

Alle må møtes med høye læringsforventninger og inkluderes i gode læringsprosesser tidlig i livet, og de må følges opp raskest mulig hvis problemer avdekkes. I tillegg til god og bevisst praksis på alle nivåer, krever innsatsen for sosial utjevning ikke bare kultur- og holdningsendringer i alle deler av utdanningssystemet, men også økt samhandling mellom alle involverte. De innsatsområdene og tiltakene som presenteres i denne stortingsmeldingen, har dette som utgangspunkt. Tiltakene spenner fra tidlig språkstimulering av alle barn i førskolealder, økt kompetanse og kvalitet i barnehagen, tidlig innsats for systematisk vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling i grunnopplæringen, til tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring og et kunnskapsløft for voksne. I tillegg skal blant annet yrkes- og utdanningsveiledningen profesjonaliseres og styrkes.

Departementet vil legge vekt på en god og omfattende dialog med alle involverte aktører i gjennomføringen av tiltakene i tillegg til å sørge for at sentrale nettsteder aktivt vil bli brukt for å spre nødvendig informasjon.