3 Oversikt over eierinteressene og utvikling av porteføljen i perioden

3.1 Oversikt over eierinteressene

Etter at Sulitjelma Bergverk AS ble avviklet 31. januar 1998 forvalter Nærings- og handelsdepartementet statens eierinteresser i 11 aksjeselskaper. I dette kapitlet gis en samlet oversikt over de statlige eierinteresser som ble forvaltet av Nærings- og handelsdepartementet pr. 1. januar 1998.

Rekkefølgen i oversikten og i omtalen av selskapene er bestemt av størrelsen på det enkelte selskaps aksjekapital, og hvorvidt det er drift i selskapet eller ikke. Først kommer de heleide statsaksjeselskapene, deretter følger statlige majoritetsinteresser, og til slutt minoritetsinteressene.

Tabell 3.1 gir en oversikt over de statlige interessene pr. 1. januar 1998. Oversikten omfatter fire statsaksjeselskaper med drift, to statsaksjeselskaper uten drift, fem selskaper der staten eier mer enn 50 % av aksjene og et selskap der staten har minoritetsinteresser.

3.2 Endringer i porteføljen

Ved en aksjekapitalutvidelse i 1993 reduserte staten sin eierandel i Norsk Forsvarsteknologi AS fra 100 % til 51,28 %. I 1995 endret Norsk Forsvarsteknologi AS navn til Kongsberg Gruppen ASA, og det ble gjennomført en aksjekapitalforhøyelse til fordel for de ansatte. Ved denne emisjonen ble statens eierandel redusert til 50,002 %.

Norsk Jern Holding A/S ble stiftet av staten i 1988 for å stå for omstruktureringen av Norsk Jernverk A/S. På en ekstraordinær generalforsamling i 1996 ble det besluttet å avvikle virksomheten og oppløse selskapet.

Arcus AS ble etablert i 1996. Arcus har en aksjekapital på 203 millioner kroner. Staten eier 100 %.

Etter begjæring fra styret i A/S Kongsberg Våpenfabrikk (KV) åpnet Kongsberg skifterett ved kjennelse 15. juni 1987 gjeldsforhandlinger i KV. Etter utskilling av forskjellige produktområder og bedrifter i ulike eierkonstellasjoner, ble det vedtatt en akkord våren 1988. Akkordarbeidet ble sluttført i 1997. I november 1997 solgte staten sine aksjer i KV til Kongsberg Gruppen ASA.

I desember 1997 solgte staten 230 000 aksjer i Raufoss ASA til Stiftelsen for Raufoss-ansattes aksjekjøp. Statens eierandel ble ved dette redusert til 50,27 %.

Sulitjelma Bergverk AS var engasjert i bergverksdrift i Sulitjelma i Fauske kommune siden gruvene hjemfalt i 1983 og fram til slutten av 1991, da gruvedriften ble avsluttet. På en ekstraordinær generalforsamling den 30. januar 1998 ble det besluttet å anmelde til Foretaksregisteret at Sulitjelma Bergverk AS var oppløst. Selskapet hadde en aksjekapital på 20 millioner kroner, og staten eide 100 %.

3.3 Noen økonomiske hovedtall

Tabell 3.2 gir en oversikt for regnskapsåret 1997 over driftsinntekter og resultat før ekstraordinære poster samt antall ansatte pr. 31. desember 1997. Selskapene hadde i 1997 samlede driftsinntekter på 106 835millioner kroner og beskjeftiget ved utløpet av året 45 432 ansatte. Av dette hadde Hydrokonsernet 90 % av de samlede driftsinntektene og 84 % av antall ansatte.

I tabell 3.3 er det gitt en sammenstilling av driftsinntekter og resultater før ekstraordinære poster første halvår 1998 og 1997 for selskapene.

3.4 Utbytte

Selskapene som er omtalt i denne meldingen har for regnskapsårene 1993-1997 vedtatt utbytte på til sammen 3 781 millioner kroner på de aksjene som staten eier¹1 . Det er da ikke tatt med utbytte fra Norsk Vekst A/S. Det samlede utbyttebeløpet fordeler seg slik på de enkelte selskapene:

3.5 Kapitaltilførsler

De samlede kapitaltilførslene i perioden 1993-1997 over departementets budsjetter til bedrifter der staten har eierinteresser, beløp seg til 4 958 millioner kroner. Beløpet er basert på tall hentet fra statsregnskapene i perioden og omfatter aksjekapital, tilskudd, ansvarlige lån og innfrielse av garantiansvar. For 1998 er det foreslått en bevilgning på 139 millioner kroner. Beløpet fordeler seg pr. budsjettår som følger

(millioner kroner):

1993: 391

1994: 3 203

1995: 332

1996: 256

1997: 776

Beløpet for 1988 inkluderer 1 309 millioner kroner til aksjekapitalutvidelse i Norsk Hydro a.s. Det høye tallet for 1994 skyldes posten aksjetegning til Norsk Hydro a.s på 2 415 millioner kroner. Beløpet for 1997 inkluderer en post på 595 millioner kroner i tilskudd til avskriving av aksjekapital for A/S Kongsberg Våpenfabrikk, et beløp som reelt var tapt allerede i 1986-87.

3.6 Utviklingen av porteføljen i perioden

Pr. 1. januar 1998 forvaltet Nærings- og handelsdepartementet eierinteresser i 12 selskaper med en samlet aksjekapital pålydende 2,9 milliarder kroner. Pr. 1. januar 1994 forvaltet departementet en samlet aksjekapital på rundt 3,3 milliarder kroner i 13 selskaper.

Fire av selskapene som er omtalt i denne meldingen er børsnotert. Statens aksjer i selskapene Norsk Hydro ASA, Raufoss ASA, Kongsberg Gruppen ASA og Sydvaranger ASA hadde pr. 1. januar 1998 en verdi etter kursene på Oslo Børs på til sammen 43,5 milliarder kroner. Til sammenligning hadde statens aksjer i disse selskapene en børsverdi på 23,3 milliarder kroner ved inngangen til 1994. Verdien på de børsnoterte selskapene har altså øket med 20,2 milliarder kroner, det vil si 86,2 %. Til informasjon nevnes at industriindeksen på Oslo Børs økte med 97,62 % fra 1994 til 1998.

Hydroaksjen økte børsverdien med 85,6 %, og veier naturligvis tyngst i denne sammenhengen. Hydroaksjen stod for 96,2 % av porteføljens totale økning. Sydvaranger hadde en økning fra 1994 til 1998 på 1 700 %. Kongsberg Gruppen økte med 138,4 %, og Raufossaksjen hadde en økning på 32,2 %.

Den senere tids kursfall på Oslo Børs har medført at de nevnte aksjer pr. 1. oktober 1998 til sammen hadde fått redusert sin samlede verdi til rundt 32 milliarder kroner.

Staten har mottatt 3 781 millioner kroner i utbytte for årene 1993-1997 av selskapene i porteføljen. Dette beløpet inkluderer ekstraordinære utbytter og likvidasjonsproveny fra Norsk Jern Holding AS for årene 1995 og 1996.

Med Norsk Hydro ASAs dominerende stilling hva størrelse angår, har man ellers relativt beskjeden nytte av sammenliknende statistiske oversikter som vedrører disse bedriftene.