4 De enkelte selskapene

I dette kapitlet gis en presentasjon av selskapene, og en oversikt over virksomheten i perioden 1993-1997. Det gjøres kort rede for produksjons- og markedsforhold, samt saker som har stått sentralt i perioden. For hvert av selskapene oppgis tall fra driftsregnskap og balanse, som rapportert for de enkelte år. Konserntall benyttes med mindre det er uaktuelt.

4.1 Arcus AS

Stiftelsesår: 1995

Antall aksjer: 203 000

Statens antall aksjer: 203 000

Antall ansatte pr. 31.12.97: 716

4.1.1 Formålsparagraf

Selskapets formål er å drive import, eksport, produksjon, lagring og distribusjon av alkoholholdige drikker og andre varer, samt virksomhet som står i forbindelse med dette, samt å eie andeler i andre selskaper som driver slik virksomhet.

4.1.2 Generelt

I en grunngitt uttalelse av 30. desember 1994 la EFTAs overvåkningsorgan (ESA) til grunn at A/S Vinmonopolets enerett på import, eksport og engrossalg av vin og brennevin måtte avvikles, samt at produksjonsvirksomheten måtte skilles fra detaljmonopolet. På denne bakgrunn besluttet Regjeringen å vedta endringer i omsetningssystemet i tråd med ESAs tilrådinger.

Ved behandlingen av Ot. prp. nr. 51 for 1994-95 vedtok Stortinget en ny bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk med videre. Arcus-konsernet ble opprettet høsten 1995 med det formål å overta Vinmonopolets produksjons, import, engros- og eksportvirksomhet jf St. prp. nr. 11 for 1995-96, og St. prp. nr. 49 for 1994-95. Utfisjoneringen skjedde med virkning fra 1. januar 1996. Konsernet består av Arcus Produkter AS og Vectura AS (tidligere Arcus Distribusjon AS) som begge eies av holdingselskapet Arcus AS. Selskapene opererer i et marked med fri konkurranse. Aksjekapitalen er på 203 millioner kroner og staten er eneaksjonær. Pr. 31.12.1997 hadde selskapet 716 ansatte.

Krav til konkurransedyktighet og lønnsom drift har medført at Arcus-konsernet har måttet prioritere omstilling, rasjonalisering og effektivitet. Selskapet har blant annet besluttet at all tapping av vin og brennevin skal overføres til anlegget på Hasle i Oslo. På bakgrunn av analyser selskapet har foretatt av markedet og konkurransesituasjonen i årene framover synes det nødvendig å fortsette arbeidet for å effektivisere selskapet. Endret selskapsstruktur og inngåelse av nye forretningsallianser, for eksempel ved å få inn strategiske samarbeidspartnere på eiersiden, er sentrale spørsmål som bedriften vil måtte vurdere i årene som kommer. En optimalisering av anleggs- og bemanningsstrukturen vil være nødvendig å vurdere fortløpende.

4.1.3 Organisasjon

Arcus AS

Arcus AS er et holdingselskap som utfører fellesfunksjoner som finans/regnskap, informasjonsteknologi, samt personal- og samfunnskontakt for datterselskapene.

Arcus Produkter AS

Arcus Produkter AS produserer og tapper vin og brennevin. Selskapet tapper også vin innkjøpt i bulk og innfører spesielt utvalgte viner på flaske. I tillegg produserer og selger selskapet teknisk og medisinsk sprit. Selskapet selger sine produkter til Vinmonopolet, hotell- og restaurantnæringen, tax-free- og eksportmarkedet. Som ledd i arbeidet med å effektivisere selskapet er det besluttet at all tapping av vin og brennevin skal samles ved anlegget på Hasle i Oslo. Tappingen i Bergen ble avviklet sommeren 1997, og tapping ved anlegget i Trondheim ble avsluttet i juni 1998. I den sammenheng har selskapet inngått avtaler med de ansatte om førtidspensjons- og sluttvederlagsordninger.

Arcus Produkter AS har siden etableringen arbeidet med å fornye produktporteføljen. I løpet av 1997 lanserte selskapet 40 nye merker og varianter, mens 30 eksisterende merker fikk ny og mer tidsriktig profil. Dette arbeidet vil være en av de viktigste oppgavene også i årene som kommer.

Arcus Produkter AS har avtaler med Jensen & Co og Jami Marketing & Trading om markedsføringen av produktene overfor servicenæringen over hele landet.

Etterspørselen etter norske akevitter er økende både i Norge og i utlandet. Selskapet har derfor rustet opp produksjonskapasiteten samt gjennomført en forenkling av logistikken for produksjonen. Eksportsalget av akevitt økte i 1997 med 12 %.

I tillegg til å kjøpe vin på bulk, har selskapet skaffet seg agenturer på enkelte merker som flaskeimporteres til Norge.

Forretningsområdet teknisk og medisinsk sprit har i de siste årene omsatt omlag 15 millioner liter, og er en viktig inntektskilde for selskapet. Avdelingen har en samarbeidsavtale med Borregaard om teknisk sprit, og distribusjonsavtaler vedrørende rødsprit og blå isopropanol. Beslaglagte alkoholholdige varer håndteres etter en avtale med Toll- og avgiftsdirektoratet.

Vectura AS

Vectura AS er det nye navnet på selskapet som tidligere het Arcus Distribusjon AS. Bakgrunnen for navneendringen var at selskapets kunder og samarbeidspartnere mente at navnelikheten med Arcus Produkter AS var egnet til å skape uklarhet. Ved denne endringen understrekes selskapets profil som et hundre prosent nøytralt distribusjonsselskap. Selskapets primære forretningsområde er import, lagring og distribusjon av alkoholholdige drikkevarer. Selskapets kunder er produsenter, grossister og importører av vin, brennevin og øl.

Virksomheten importerer varer fra cirka 750 leverandører i over 40 land, og distribuerer selv direkte til servicenæringen, Vinmonopolet og andre grossister. Selskapet tilbyr også logistikktjenester til apoteker og sykehus for legemiddelgrossisten TAMRO Distribusjon.

Året 1996, som var selskapets første driftsår, var preget av få aktører i markedet. En konsekvens av oppløsningen av monopolet var at selskapet skulle miste markedsandeler. Det tok imidlertid over tre måneder før første konkurrent var i virksomhet, og kombinert med en generell vekst i markedet, gav dette et godt økonomisk resultat det første driftsåret. I 1997 ble konkurransesituasjonen vesentlig endret ved at antall aktører i markedet økte betraktelig. Ved årsskiftet 1997-98 stod Vectura AS for omlag 65 % av distribusjonen i det norske markedet.

Markedssituasjonen tilsier at selskapet bør fortsette arbeidet med ulike alternativer for valg av distribusjonsløsninger og anleggs- og bemanningsstruktur.

4.1.4 Departementets merknader

Regjeringen vil i 1999 legge frem forslag om salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper. Det vil bli foretatt en verdivurdering av Arcus AS.

Etter klage på bakgrunn av EØS-avtalens forbud mot ulovlig statsstøtte, besluttet EFTAs overvåkningsorgan (ESA) høsten 1996 å åpne en undersøkelse av verdifastsettelsen av Arcus-konsernet. Departementets syn er at det ved etableringen av Arcus-konsernet ikke ble ytet ulovlig statsstøtte. Det antas at ESAs vedtak vil foreligge i løpet av kort tid.

Nærings- og handelsdepartementet vurderer virksomheten sett fra eiers side slik at det ikke er grunn til å være fornøyd med Arcus-konsernets driftsresultat for 1997 på minus 13 millioner kroner. Dette resultatet tilfredsstiller ikke de lønnsomhetsmål som er stilt til konsernet, jf. blant annet St.prp. nr. 11 for 1995-96 punkt 3.1.4. Styret angir som en hovedårsak til det svake resultatet at enkelte omstillingstiltak som er iverksatt, først vil få effekt i 1998 og 1999. Selskapets økonomiske stilling er imidlertid fortsatt solid, med en egenkapitalandel på rundt 35 %.

4.2 A/S Olivin

Stiftelsesår: 1948

Antall aksjer: 48 000

Statens antall aksjer: 47 996

Antall ansatte pr. 31.12.97: 232

4.2.1 Formålsparagraf

A/S Olivin har til formål å drive steinbruddsdrift, fabrikkvirksomhet, verkstedindustri, handel og hermed forbunden virksomhet, herunder også deltakelse i andre liknende foretak.

4.2.2 Generelt

A/S Olivin er verdens største produsent av olivinprodukter, med brudd og produksjonsanlegg på Åheim i Vanylven kommune på Sunnmøre. Selskapet ble stiftet i 1948 av den norske stat. Aksjekapitalen er på 48 millioner kroner. Staten eier 99,99 % av aksjene. Selskapet hadde ved utgangen av 1997 232 ansatte.

Selskapets hovedprodukt er olivinsand anvendt som slaggdanner for råjernsindustrien. Videre produseres tørkede sandprodukter, samt ildfast stein og masse. Dessuten har bedriften en avdeling på Åheim for mekanisk produksjon som blant annet produserer og selger fremrammer til datterselskapet Moxy Trucks AS.

Jernverksindustrien avtar cirka 90 % av mineralproduksjonen til A/S Olivin. De fleste kundene holder til på kontinentet og i England, men også en del i USA. Selskapet er eksportrettet i hele sin virksomhet og hadde i 1997 en eksportandel på om lag 90 %.

A/S Olivin har i perioden 1993-1997 styrket sin posisjon som verdens ledende produsent av industrimineralet olivin, og oppnådde i 1994 og 1995 de beste resultatene i selskapets historie. Selskapet er imidlertid følsom for svingninger i internasjonale konjunkturer. I 1996 ble råjernsproduksjonen betydelig redusert i Europa og dette skapte svakere markedsforhold for mineralet olivin. Den sterke markedsposisjonen mineralet har som slaggdanner i råjernsindustrien ble imidlertid opprettholdt.

Utbytte til aksjonærene har økt fra 6 millioner kroner for regnskapsåret 1993 til 16,5 millioner kroner for 1997.

A/S Olivins soliditet og finansielle stilling er svært god. Bokført egenkapital var på 330 millioner kroner ved utgangen av 1997, hvilket utgjør 77 % av totalkapitalen. Videre har selskapets likviditet vært god i hele perioden.

I 1995 ble aksjekapitalen økt med 24 millioner kroner til 48 millioner kroner ved fondsemisjon. Selskapets aksjer eies av Den Norske Stat og Fellesforbundet med henholdsvis 47 996 og 4 aksjer.

4.2.3 Organisasjon

Olivinkonsernet

Foruten morselskapet A/S Olivin består Olivinkonsernet av de heleide datterselskapene Moxy Trucks AS og Industrimineraler AS.

Moxy Trucks AS

Moxy Trucks AS ble stiftet i juni 1991 med japanske Komatsu og A/S Olivin som eiere av henholdsvis 1/3 og 2/3 av aksjekapitalen på 30 millioner kroner. Bedriften er lokalisert ved Elnesvågen ved Molde og produserer rammestyrte anleggsdumpere for verdensmarkedet. Etter en positiv markedsutvikling og resultatmessige overskudd for bedriften i perioden 1993-95 har markedet i de etterfølgende årene vært preget av hard konkurranse og prispress. For 1997 oppnådde selskapet et resultat på 0,5 millioner kroner. Antall ansatte var 231 ved utgangen av 1997.

I forbindelse med en aksjekapitalutvidelse i Moxy Trucks AS med 10 millioner kroner til 40 millioner kroner i 1996 økte A/S Olivins eierandel i bedriften til 75 %. I 1997 solgte Komatsu sine aksjer til A/S Olivin. Moxy Trucks AS ble dermed et heleiet datterselskap av A/S Olivin.

Industrimineraler AS

A/S Olivin kjøpte i april 1993 samtlige aksjer i Industrimineraler AS som er lokalisert i Norddal kommune på Sunnmøre. Virksomheten til bedriften er utvinning og foredling av olivin. Etter overtakelsen har bedriftens resultatutvikling vært tilfredsstillende og selskapets likviditetsmessige og finansielle stilling er bedret. Samordningen mot morselskapet A/S Olivin har gått som forutsatt.

Olivin-konsernet hadde i 1997 brutto driftsinntekter på 767 millioner kroner og et resultat før skatt på 72 millioner kroner. Konsernets bemanning utgjorde 487 ansatte ved utgangen av 1997.

Nako AS

A/S Olivin kjøpte i 1995 49 % av aksjene i Nako AS i Narvik. Selskapet planla å etablere et smelteverk i Narvik for stabilisering av mineralråstoffet baddeleyitt fra Kolahalvøya. Øvrige aksjonærer var russiske AD Kovdorsky GOK og BM Trading AS. Anlegget av smelteverket ble sterkt forsinket fra leverandørens side. Det ble også samarbeidsproblemer mellom deltakerne. I 1997 solgte A/S Olivin sine aksjeinteresser i Nako AS, og selskapet gikk konkurs i 1998. Deltakelsen i Nako AS har imidlertid ikke ført til tap for A/S Olivin.

4.2.4 Departementets merknader

For A/S Olivin var 1997 et nytt år i fremgang. Det var gode markedsforhold for olivinmineralet i 1997 og den sterke markedsposisjonen mineralet har som slaggdannner i råjernproduksjonen ble opprettholdt. Som ledende olivinprodusent vil selskapet fortsette med å prioritere oppgaver og prosjekter som utvikler selskapet og opprettholder den sterke stilling selskapet har. Styret forventer at resultatet i 1998 også vil bli godt.

Datterselskapet Moxy Trucks AS eies nå 100 % av A/S Olivin etter at Komatsu solgte sin eierandel i 1997. Moxy Trucks AS har hatt et lavere salg enn forventet. Nedgangen skyldes svikt i det engelske markedet, spekulasjoner rundt eierforholdet i Moxy, samt svikt i enkelte distribusjonsledd. Det stilles forventninger til de nyutviklede Moxy-modellene, og det forventes økt salg for Moxy i 1998.

A/S Olivin hadde en fri egenkapital på cirka 213 millioner kroner pr. 31.12.97. Videre har selskapet en meget god inntjening.

Det kan bli aktuelt å engasjere særskilte rådgivere for å gjennomføre en verdsettelse av selskapet, med sikte på å vurdere alternativer for å redusere den statlige eierandelen i A/S Olivin. Departementet vil i denne sammenheng spesielt se på eiersituasjonen ved Moxy Trucks AS, som kan ha behov for industrielle medeiere og et styrket kapitalgrunnlag for videre vekst.

Nærings- og handelsdepartementet vurderer virksomheten sett fra eierens side slik at det er grunn til å være meget tilfreds med A/S Olivins resultater, særlig hva kjernevirksomheten angår.

4.3 Svalbard Samfunnsdrift A/S

Stiftelsesår: 1989

Antall aksjer: 1 000

Statens antall aksjer: 1 000

Antall ansatte pr. 31.12.97: 142

4.3.1 Formålsparagraf

Selskapets formål er å drive og videreutvikle de norske lokalsamfunn på Svalbard.

4.3.2 Generelt

Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) er morselskap i et konsern med 3 datterselskaper; Svalbard Næringsutvikling AS (SNU), Svalbard Næringsbygg AS (SNB) og Svalbard ServiceSenter as (SSS). Aksjekapitalen er på 10 millioner kroner. Pr. 31. desember 1997 hadde konsernet 142 ansatte.

SSD ble etablert og skilt ut fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) som et heleid datterselskap fra 1. januar 1989. Staten kjøpte alle aksjene i SSD fra SNSK, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 for 1992-93. Med virkning fra 1. januar 1993 ble SSD med datterselskapene SNB og SNU etablert som et heleid statsaksjeselskap under Nærings- og energidepartementet.

SSD har ansvaret for de fleste samfunnsoppgavene i Longyearbyen som er hovedsenter for den norske bosetningen på Svalbard. Selskapet yter offentlige tjenester og forestår utbygging og drift av infrastruktur. Et av konsernets andre oppgaver er å tilrettelegge for variert og lønnsom næringsutvikling.

De største enkeltprosjekter i 1997 har vært ferdigstillelse av ny barnehage og utbygging av fjernvarmenettet med blant annet ny ringledning i sentrum og fjernvarme til industriområde og kaiområde. Det er arbeidet med arealplanlegging og tilrettelegging av nye tomteområder i Longyearbyen og i kaiområdet, og bygging av boliger for eget bruk og for UNIS med flere.

SSD har gjort et omfattende arbeid med å organisere driften av selskapenes boligmasse med sikte på større kostnadseffektivitet. Med virkning fra årsskiftet 1997-98 har SSD overført driftskostnadene for boligmassen over på beboerne.

Morselskapets totale drifts- og finanskostnader utgjorde i 1997 79,1 millioner kroner. Av dette ble 43 millioner kroner finansiert av egne inntekter, mens differansen på 36,1 millioner kroner ble utlignet ved inntektsføring av statstilskudd. Morselskapet hadde ved årsskiftet 78 ansatte.

Det inntektsførte tilskuddet er 1,1 millioner kroner over tilskuddet som ble bevilget over statsbudsjettet. Differansen er dekket ved inntektsføring av innsparte bevilgninger fra tidligere år.

4.3.3 Organisasjon

Foruten morselskapet Svalbard Samfunnsdrift A/S består konsernet av de heleide datterselskapene Svalbard ServiceSenter as, Svalbard Næringsbygg AS og Svalbard Næringsutvikling AS.

Svalbard ServiceSenter as

I 1996 gjennomførte SSD en klarere avgrensing mellom forvaltningsmessige oppgaver og forretningsmessige aktiviteter. Datterselskapet SSS ble etablert 1. januar 1996 og overtok ansvaret for videreføring av næringsrelaterte aktiviteter som elektro, VVS, bygg, vaktmestertjenester og renhold. Selskapet er 100 % eid av SSD. Aksjekapitalen er på 7 millioner kroner. Ved utgangen av 1997 hadde selskapet 58 ansatte.

Svalbard Næringsbygg AS

SNB ble stiftet 15. november 1989. Selskapets formål er å eie og leie ut næringsarealer på Svalbard. I forbindelse med omorganiseringen av SSD ble en del næringsbygg med virkning fra 1. januar 1996 overført fra SSD til datterselskapet SNB. I 1997 kjøpte SSD SNUs aksjer i SNB. SSD eier nå 100 % av selskapet. Selskapet hadde én ansatt i 1997.

Svalbard Næringsutvikling AS

SNU ble stiftet 14. oktober 1988 og har fra 1. januar 1993 vært et heleid datterselskap av SSD. SNU skal stimulere til bredere og mer variert næringsvirksomhet på Svalbard med varige, helårige og lønnsomme arbeidsplasser. Info-Svalbard er en avdeling i SNU og har helårig turistinformasjon og ansvar for koordinerings- og fellesoppgaver for reiselivsnæringen, herunder sekretariat for Svalbard Reiselivsråd, som hovedoppgave.

Siden 1989 er det utviklet et variert næringsliv i Longyearbyen basert på konkurranse og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. I dag er det cirka 100 private selskaper og offentlige virksomheter som til sammen utfører over 950 årsverk. Pr. 31.12.97 hadde SNU 5 ansatte.

4.3.4 Departementets merknader

Spørsmålet om SSDs fremtidige organisasjon sett i sammenheng med et styrket lokaldemokrati og etableringen av ny lokalforvaltning i Longyearbyen, vil bli drøftet i den varslede stortingsmeldingen om Svalbard.

SSD har tatt opp med departementet spørsmålet om å avvikle datterselskapet Svalbard Næringsutvikling og integrere selskapets oppgaver i SSD. Nærings- og handelsdepartementet har kommet til at selskapet bør bestå som et eget aksjeselskap inntil man i stortingsmeldingen også har tatt stilling til omfanget og organiseringen av næringsutviklingsarbeidet på Svalbard og meldingen er behandlet av Stortinget.

For å øke fleksibiliteten og konkurranseevnen er det vesentlig for SSS å styrke sin posisjon som totalleverandør. SSS har fått gjennomført en verdivurdering av selskapet ved bruk av ekstern konsulent. I statsbudsjettet for 1999 er det lagt til grunn at SSD i samarbeid med SSS skal igangsette et arbeid med sikte på å få inn private medeiere i SSS.

Det forutsettes at SSD prioriterer arbeidet med kostnadsrettet prising innen selskapets tjenestetilbud. Det må videre være et mål at prisene i egnede prosjekter tar sikte på å dekke en størst mulig andel av selskapets investeringskostnader. Etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering er det grunn til å være tilfreds med konsernets virksomhet og resultater.

4.4 Kings Bay AS

Stiftelsesår: 1916

Antall aksjer: 2 000

Statens antall aksjer: 2 000

Antall ansatte pr. 31.12.97: 18

4.4.1 Formålsparagraf

Kings Bay AS har til formål drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen virksomhet som står i forbindelse med dette. Selskapets virksomhet skal særlig ha som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, samt bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon.

4.4.2 Generelt

Kings Bay AS (KB) eier grunn og det meste av bygninger og anlegg i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har ansvaret for å tilrettelegge infrastrukturen på stedet i samsvar med gjeldende regelverk og forskningsmiljøenes behov og prioriteringer. KB hadde ved utgangen av 1997 18 ansatte. Totalt sett ble det i 1997 utført 24 årsverk.

Selskapets virksomhet skal særlig ha som mål å yte tjenester til og fremme forskning og vitenskapelig virksomhet, og bidra til å fremme Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskning- og miljøovervåkningsstasjon. Norske, tyske, britiske, italienske, franske og japanske forskningsinstitusjoner har etablert seg permanent på stedet. I tillegg benytter andre norske og internasjonale forskningsinstitusjoner stedet uten å drive permanent helårig forskning.

For KB har de siste årene vært preget av store utbyggingsoppgaver. Med utgangspunkt i krav fra Luftfartsverket har selskapet bygd ut selskapets flyplass for 17 millioner kroner, jf. St.prp. nr. 1 1996-97. I 1996 ble det bygget nytt vannverk, og distribusjonsnett for høy- og lavspent strøm på stedet ble rustet opp. Økt aktivitet i Ny-Ålesund i de senere årene har økt behovet for stabile kraftleveranser. På denne bakgrunn ble det totalt bevilget 30 millioner kroner til bygging av ny kraftstasjon, jf. St.prp. nr. 1 for 1996-97 og St.prp.nr. 1 for 1997-98. Kraftstasjonen ble satt i drift i desember 1997. Norsk Romsenter stod i 1997 for byggingen av en rakettutskytningsbase. Fire forskningsraketter ble skutt opp i november 1997. Statsbygg har under oppføring ny norsk forskningsstasjon som vil bli drevet av Norsk Polarinstitutt. Stasjonen vil bli åpnet våren 1999. Det er også planlagt bygget en ny luftmålestasjon på Zeppelinfjellet høsten 1999.

På overnattingssiden har det totale antall overnattingsdøgn økt fra 21 402 i 1996 til 24 157 i 1997. Til sammenligning kan det opplyses at det totale antall overnattingsdøgn i 1994 var 16 451. Siden 1993 er antallet overnattingsdøgn tilnærmet doblet. Norsk organisert forskning og utenlandsk organisert forskning er nå like stor og utgjør ved årsskiftet 1997-98 samlet cirka 11 900 gjestedøgn.

Ny-Ålesund er et attraktivt område for cruiseskip og turistbåter som besøker Svalbard. I sommerhalvåret har stedet besøk av en rekke fartøyer med turister der det gis anledning til å gå i land for en omvisning i byen og for besøk på stedets butikk. Av hensyn til forskningen har KB valgt å begrense turistbåttrafikken ved at havneavgiftene er øket. Denne trafikken er omlag halvert i løpet av de tre siste årene fra cirka 100 i 1995, til knapt 60 i 1998. Inntektene fra denne aktiviteten har likevel en positiv økonomisk betydning for selskapets drift.

I perioden 1993-1997 er driftsresultatet forbedret fra et driftsunderskudd før offentlige tilskudd og ekstraordinære poster på 10,5 millioner kroner i 1993, til et driftsoverskudd på vel 3 millioner kroner i 1997.

Etter initiativ fra Miljøverndepartementet er det gjennomført en miljøundersøkelse på Svalbard som har registrert deponier med problemavfall. Noen slike fra gruvetiden ligger i Ny-Ålesund, og det er behov for ytterligere undersøkelser for å få avklart om og eventuelt hvilke tiltak som blir nødvendige. Disse områdene skal håndteres i samsvar med en plan der det også skal tas hensyn til kulturminnene fra gruvetiden.

EU har ved behandlingen av sitt 4. rammeprogram for forskning gitt Ny-Ålesund status som Large Scale Facility. Dette innebærer at flere EU-finansierte forskningsprosjekter vil bli lokalisert til stedet. En slik økt aktivitet vil stille økt krav til KBs forvaltning av stedet. Selskapet utarbeidet i 1998 en ny arealplan for Ny-Ålesund og denne forventes sammen med selskapets års- og langtidsbudsjetter å bli et godt styringsverktøy for håndteringen av den økte aktiviteten.

For at KB skal kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte er det viktig med god kommunikasjon med forskningsmiljøene. «Ny Ålesund Science Managers Committee» (NySMAC), som ble virksom sommeren 1994, er en internasjonal koordineringskomité for forskningsaktiviteten i Ny-Ålesund. Norges forskningsråd har i forbindelse med utarbeidelsen av en strategisk plan for forskning på Svalbard, foreslått å opprette et nytt koordineringsutvalg. Dette organ har fått navnet Svalbard Science Forum (SSF), og er ment å dekke behovet for en sterkere samordning av forskningsaktører og infrastrukturtilbydere på Svalbard. KB er medlem i dette, og yter økonomisk bistand til organets driftsbudsjett.

På selskapets generalforsamling i 1997, ble det, etter forslag fra styret, besluttet å endre selskapets navn fra «Kings Bay Kull Compani AS» til «Kings Bay AS». Bakgrunnen for dette er at selskapet ikke har vært involvert i kullproduksjon siden 1963 og navnet kan, særlig i utenlandske forskningsmiljøer, medføre feiloppfatninger om selskapets formål og virksomhet.

4.4.3 Organisasjon

Miljøvernministeren viste i 1995 til Ny-Ålesunds sentrale betydning for Norge som polarnasjon, og stilte spørsmål ved om Kings Bay Kull Comp. AS hadde eierstruktur, formål og organisering som var tilpasset de krav som stilles til driften av en internasjonal forskningsbase. Nærings- og energidepartementet nedsatte derfor en utredningsgruppe med representanter fra Miljøverndepartementet, Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Justisdepartementet, Finansdepartementet og Norges forskningsråd.

Utredningsgruppen hadde som mandat å gjennomgå og vurdere virksomheten i Ny-Ålesund, og blant annet vurdere eierstruktur, formål og organisering av Kings Bay Kull Comp. AS, og selskapets strategiske langtidsplan. Utredningsgruppen konkluderte med at selskapet burde videreføres som et driftsselskap for Ny-Ålesund, men det ble foreslått en justering i selskapets formålsparagraf. Gruppen foreslo videre at forskningsadministrativ innsikt skulle være godt representert i selskapets styre. Slik innsikt er nå godt ivaretatt ved at fire av selskapets fem styremedlemmer har slik bakgrunn. Gruppen anbefalte at generalforsamlingen skulle be Kings Bay Kull Comp. AS om å videreføre arbeidet med kostnadsriktige priser for tjenestene.

4.4.4 Departementets merknader

For Kings Bay AS har 1993-1997 vært preget av større utbyggingsoppgaver. Det ble blant annet utført garantiarbeider på flyplassen samtidig med at det ble bygget ny kraftstasjon. Samlede tilskudd fra staten til disse investeringene var cirka 42 millioner kroner. I perioden 1993-1997 har KB hatt det høyeste investeringsnivået siden gruvetiden. Selskapet hadde i henhold til regnskapet for 1997 et driftsresultat på 3 millioner kroner, eksklusive investeringer. Det forutsettes at KB prioriterer kostnadsrettet prising av selskapets tjenestetilbud. Det må videre være et mål at prisene i egnede prosjekter tar sikte på å dekke en størst mulig andel av selskapets investeringskostnader.

Det er viktig at selskapet framstår som en nøytral tilrettelegger av infrastrukturtjenestene for de forskjellige forskningsmiljøene på stedet, slik at både norske og utenlandske interesser ivaretas. Det vil videre være viktig å ha et godt samarbeid med Norges forskningsråd i forskningspolitiske saker, samt konsultere NySMAC og Svalbard Science Forum der det er naturlig. Selskapet bør videreutvikle sin strategiske planlegging basert på et samarbeid med forskningsmiljøene, arealplanforskriften for Svalbard og gjeldende lovgivning. Norsk Polarinstitutt er etter arealplanforskriften gitt innsigelsesrett i forskningssaker og har en viktig rolle i Ny-Ålesund som sekretariat for NySMAC og Svalbard Science Forum. Annen næringsvirksomhet i Ny-Ålesund skal tilpasses de rammer som forskningsvirksomheten setter. KBs virksomhet og forskningen i Ny-Ålesund vil bli behandlet i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard.

Nærings- og handelsdepartementet vurderer virksomheten sett fra eiers side slik at det er grunn til å være tilfreds med selskapets virksomhet og utvikling.

4.5 Bjørnøen AS

Stiftelsesår: 1918

Antall aksjer: 4 000

Statens antall aksjer: 4 000

Antall ansatte pr. 31.12.97: 0

4.5.1 Formålsparagraf

Bjørnøen AS har til formål drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen virksomhet i forbindelse med dette.

4.5.2 Generelt

Bjørnøen AS ble stiftet i 1918. Selskapet var privat eid fram til 1932, da staten overtok alle aksjene. Selskapets økonomiske aktivitet i perioden har bestått av løpende kontrakter med Forsvarets tele- og datatjeneste.

Bjørnøen AS eier Bjørnøya og har inntekter fra løpende festekontrakter. Selskapets aksjekapital på 4 millioner kroner eies av staten.

Forsvarets tele- og datatjeneste sa opp sin grunnleieavtale for sitt navigasjonssystem på Bjørnøya med virkning fra 1. desember 1996. Deler av anleggene til Forsvarets tele- og datatjeneste er fra samme dato overført til Luftfartsverket og Telenor Kystradio AS under forutsetning av at det inngås avtale om leie av grunn. Det har hittil ikke lykkes å bli enige om den årlige festeavgift. Avgift vil trolig bli fastsatt ved avtaleskjønn.

Ved Stortingets behandling av St.meld nr. 22 (1994-95) «Om miljøvern på Svalbard» besluttet Stortinget at det skal utarbeides en verneplan for Bjørnøya. Bjørnøen AS har kommet med innspill til vernearbeidet med sikte på at verneplanen også skal ivareta selskapets økonomiske interesser. Selskapet har bedt om at det utarbeides økonomiske konsekvensanalyser.

4.5.3 Organisasjon

Selskapet administreres av Kings Bay AS, og har ikke hatt noen ansatte i perioden.

4.5.4 Departementets merknader

Bjørnøya har en strategisk interessant geografisk posisjon, midt mellom fastlands-Norge og Svalbard. Bruk av Bjørnøya vil kunne bli aktuelt ved for eksempel en oppstart av oljeutvinning i området. Øya vil kunne ivareta behov i forbindelse med forsyning, transport og som nødhavn. Bjørnøya er interessant av forsvarsmessige hensyn, og i forbindelse med virksomheten til kystvakten, redningstjenesten o.l. Bjørnøya blir i tillegg brukt til geologiske ekspedisjoner.

Et utkast til verneplan for Bjørnøya har vært på høring hos berørte parter, og det er bedt om at det foretas en vurdering av hvilke konsekvenser vern kan få for ulike typer virksomhet.

4.6 Norsk Hydro ASA

Stiftelsesår: 1905

Antall aksjer: 229 072 674

Statens antall aksjer: 116 832 770

Antall ansatte pr. 31.12.97: 38 271

4.6.1 Formålsparagraf

Selskapets formål er å drive industri, handel og transport, og å nyttiggjøre energi og råstofforekomster, samt å drive annen virksomhet i forbindelse med disse formål. Virksomheten kan også drives ved deltakelse i eller i samarbeid med andre foretagender.

4.6.2 Generelt

Med 38.000 ansatte og en omsetning på 96 milliarder kroner er Norsk Hydro ASA et ledende energi- og industriselskap, med kjernevirksomhet innenfor landbruk, olje og gass, lettmetall og petrokjemi. Norsk Hydro ASA er Norges største børsnoterte selskap, og et av Nordens ledende industriselskaper. Hydro er representert i mer enn 100 land, og har hovedkontor i Oslo. Konsernets viktigste produkter er mineralgjødsel og industrikjemikalier, olje og gass, elektrisk kraft, aluminium og magnesium, samt plastråstoffer. Aksjekapitalen i Hydro er på 4,6 milliarder kroner, hvorav staten eier 51 %.

Norsk Hydro ble etablert i 1905, vesentlig med fransk kapital, for å utnytte Norges store vannkraftressurser til verdens første industrielle produksjon av nitrogenbasert mineralgjødsel. Energi i form av vannkraft, olje og naturgass har vært grunnlaget for Hydros vekst og representerer fellesnevneren for selskapets virksomhet.

I 1951 utvidet selskapet virksomheten med produksjon av lettmetallet magnesium og plastråstoffet polyvinylklorid (PVC), og i 1967 med aluminium. Videre var Hydro med fra den første konsesjonstildelingen da olje- og gassletingen begynte på norsk sokkel i Nordsjøen i 1965. Hydros interesser i de olje- og gassfunn som ble gjort i Ekofiskfeltet i 1969 og i Friggfeltet i 1971, la grunnlaget for konsernets utvikling som olje- og gassprodusent. Som operatør for store offshoreprosjekter, først og fremst Oseberg-, Troll Olje- og Bragefeltene, har konsernet utviklet en betydelig oljevirksomhet med betydelig erfaring og høy teknologisk kompetanse.

Staten fikk aksjemajoriteten i selskapet i 1971, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 110 for 1970-71 og Stortingets vedtak 9. februar 1971. I proposisjonen ble overtakelsen av aksjemajoriteten spesielt begrunnet ut fra oljepolitiske perspektiver. De øvrige eierinteressene er spredt på et stort antall private aksjonærer i Norge, Europa og USA. I 1994 gjennomførte Norsk Hydro ASA en aksjekapitalutvidelse som økte aksjekapitalen og reservefondet med henholdsvis 473, og 4 203 millioner kroner.

Hydro lanserte i 1993 forbedringsprogrammet Hydro Pluss. Målsettingen med programmet var blant annet å forbedre inntjeningen og styrke selskapets finansielle stilling. I løpet av Hydro Pluss-perioden har forholdet mellom egenkapital og gjeld blitt forbedret og gjennomsnittlig tilbakebetalingstid for lån er forlenget. I tillegg har programmet hatt virkninger for holdninger i Hydros organisasjon. Det er nå bred forståelse for at 15 % avkastning på bundet kapital er et nødvendig resultatmål over tid.

Styret har hatt som publisert aksjonærpolitikk å utbetale gjennomsnittlig 30 % av resultatet etter skatt i utbytte. For årene 1993, 1994, 1995 og 1996 har Hydro imidlertid kun utbetalt henholdsvis 21 %, 24 %, 19 % og 26 % av årsresultatet i utbytte. Nøkkeltallene som Norsk Hydro ASA presenterer i årsoppgjøret er basert på amerikanske regnskapsprinsipper (US GAAP). For 1997 tilsvarer utbyttet 36 % av årsresultatet basert på norske regnskapsprinsipper.

4.6.3 Organisasjon

Hydrokonsernet er bygget opp rundt en desentralisert organisasjon hvor selskapets divisjoner er de sentrale driftsenheter. Divisjonene er gruppert i fire strategiske forretningsområder: Landbruk, Olje og gass, Lettmetall og Petrokjemi. I det følgende er det gitt noen generelle opplysninger om de enkelte forretningsområdene innen konsernet.

Landbruk

Hydro er en ledende markedsaktør innenfor nitrogengjødsel. En solid posisjon i Vest-Europa er utgangspunktet for vekst i Sentral-Europa, Latin-Amerika, Asia og Afrika. Gjennom verdensomspennende handel, transport, rådgivning og produksjon omsettes rundt 19 millioner tonn mineralgjødsel årlig.

Landbruk sysselsetter 11 600 personer over hele verden og omfatter divisjonene Hydro Agri Europe, Hydro Agri International og Industrikjemi. Selskapet er dessuten majoritetseier i det danske A/S Korn- og Foderstof Kompagniet (KFK). Forretningsområdet hadde i 1997 et driftsresultat på 1 369 millioner kroner av en omsetning på 42 589 millioner. De samlede investeringene var 2 825 millioner kroner.

Olje og gass

Hydro var en pioner da det norske oljeeventyret startet for over 30 år siden og har bygget opp en solid teknologisk posisjon, blant annet gjennom kompetanseoverføring mellom oljevirksomheten og selskapets øvrige industrielle aktiviteter.

Hydro deltar i leting og utvinning av olje og gass i Norge og Canada. I Angola og Russland deltar Hydro i flere større prosjekter i utviklingsfasen. Selskapet har en solid posisjon innenfor raffinering og markedsføring av petroleumsprodukter i Skandinavia.

Olje og gass har 2 400 ansatte fordelt på divisjonene Utforskning og produksjon Norge, Exploration and Production International og Raffinering og markedsføring. Olje og gass hadde i 1997 et driftsresultat på 6 739 millioner kroner av en omsetning på 18 204 millioner. De samlede investeringene var 5 295 millioner kroner. Total leteaktivitet utgjorde 1 114 millioner kroner.

Lettmetall

Hydro er en stor leverandør av aluminium og magnesium, integrert i verdikjeden fra råstoff - via metallproduksjon - til fremstilling av aluminiumprofiler og avanserte produkter til bruk i bygnings- og transportindustrien. Selskapet deltar aktivt i de liberaliserte, europeiske elkraftmarkedene.

Et viktig ledd i satsingen overfor bilindustrien, var oppkjøpet av Raufoss Automotive og etableringen av Hydro Raufoss Automotive som en slagkraftig enhet innenfor produksjon av støtfangersystemer og andre bildeler i ekstrudert aluminium. Et nytt støperi ble åpnet på Raufoss i 1997, og det ble besluttet å bygge en ny, stor ekstruderingspresse.

Lettmetall omfatter divisjonene Hydro Aluminium Metal Products, Hydro Aluminium Extrusion, Hydro Aluminium Rolled Products, Hydro Raufoss Automotive, Hydro Magnesium og Hydro Energi og har til sammen 16 000 ansatte. Lettmetall hadde i 1997 et driftsresultat på 2 494 millioner kroner av en omsetning på 27 680 millioner. De samlede investeringene var 3 546 millioner kroner.

Petrokjemi

Selskapet er markedsleder i Nord-Europa for råstoffet VCM og plastmaterialet PVC og utvikler et betydelig nærvær i Asia. Plasten benyttes hovedsakelig i bygg og til vann- og avløpssystemer. De siste årene har Hydro dessuten satset på videreforedling, blant annet gjennom eierinteresser i produksjon av PVC-blandinger (compounds) og produksjon av plastrør.

Petrokjemi har 3 000 ansatte og oppnådde i 1997 et driftsresultat på 469 millioner kroner av en omsetning på 6 034 millioner. De samlede investeringene var 556 millioner kroner.

4.6.4 Departementets merknader

Hydro vil legge vekt på å videreføre de effektiviserings- og forbedringsprogrammer som er igangsatt. Det ble i 1997 gitt økt oppmerksomhet til de kompetanse- og personalmessige utfordringene knyttet til vekst, internasjonalisering og forretningsutvikling. Hydro har hatt en jevn økning av driftsinntektene og god resultatframgang i perioden.

Hydro deltar i det såkalte «Utkal-prosjektet» i Orissa i India, og på generalforsamlingen i april 1998, anmodet enkelte aksjonærer Hydro om å holde tilbake utbyggingen av Utkal Alumina. Departementets syn på dette er at selskaper der staten har eierinteresser skal drives på samme måte som veldrevne privateide selskaper. Dette betyr at departementet i sin forvaltning må følge aksjelovens regler om forholdet og kompetansedelingen mellom aksjonærene, det vil si generalforsamlingen, styret og bedriftsforsamlingen. Dette innebærer at beslutninger vedrørende Hydros engasjement i enkelte prosjekter ikke er en sak for generalforsamlingen, men for Hydros styre og eventuelt bedriftsforsamling.

Regjeringen forventer imidlertid at norske bedrifter foretar en etisk vurdering av hvor de engasjerer seg og opptrer i tråd med internasjonalt anerkjente menneskerettighetsstandarder. Vi forventer også at norske bedrifter i utlandet tar ansvar for forhold innen sin egen virksomhet når det gjelder krav til sikkerhet, arbeidsmiljø, behandling av arbeidstakere, produktkvalitet o.l.

Departementet legger til grunn at Norsk Hydro veier alle de etiske aspektene rundt sitt bauxittprosjekt i India og at selskapet legger de samme etiske standarder til grunn i India som hjemme. Departementet vil følge utviklingen i prosjektet, og det vil bli holdt nær kontakt med Norsk Hydro om prosjektet.

Nærings- og handelsdepartementet er fornøyd med Hydro-konsernets resultatutvikling i 1993-1997. Driftsresultatet for 1997 ble 10 857 millioner kroner. Det er særlig grunn til å fremheve innsatsen i forbindelse med «Hydro Pluss»-programmet. Selskapet gjennomfører også tiltak for å øke tallet på kvinnelige ledere, som ledd i å på sikt øke de ansattes kompetanse.

Departementet vil i sin fortsatte oppfølgning av selskapet blant annet se hen til den aksjonærpolitikk og de utbyttemål selskapet selv har angitt i årsoppgjøret for 1997.

4.7 Raufoss ASA

Stiftelsesår: 1896

Antall aksjer: 7 500 000

Statens antall aksjer: 3 770 000

Antall ansatte pr. 31.12.97: 1 808

4.7.1 Formålsparagraf

Raufoss ASA har til formål å drive verkstedindustri, annen virksomhet som har naturlig sammenheng med dette, og skal ha for øye utvikling og fremstilling av forsvarsmateriell. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Selskapet kan samarbeide med, opprette og delta i andre selskaper.

4.7.2 Generelt

Raufoss ASA er et internasjonalt konsern med halvparten av virksomheten utenfor Norge. Raufoss fremstiller forsvarsprodukter, bildeler og metallprodukter. Hovedkontoret ligger på Raufoss. Staten eier 50,27 % av selskapets aksjekapital på 150 millioner kroner. Konsernet hadde 31. desember 1997 1 808 ansatte. I tillegg til hovedvirksomheten på Raufoss, har Raufoss-konsernet produksjons- og salgsvirksomheter i seks europeiske land samt Brasil.

Raufoss ble opprettet som en forvaltningsbedrift under Forsvarsdepartementet i 1896, for å produsere ammunisjon til det norske forsvaret. I 1948 ble bedriften omdannet til et selvstendig rettssubjekt. I 1968 gikk selskapet over til aksjeselskapsformen med staten som eneeier. Etter forslag fra Regjeringen i St.prp. nr. 85 for 1989-90, jf. Innst. S. nr. 168, besluttet Stortinget 15. mai 1990 å gjennomføre en delvis privatisering av Raufoss. Sommeren 1990 reduserte staten sin eierandel i selskapet til 53,3 %, dels ved nedskriving av aksjekapitalen og dels ved nyemisjon mot private aksjonærer, og Raufoss ble notert på Oslo Børs.

Raufoss-konsernet passerte en milepæl da det rundet 100 år i 1996. Etter omfattende forberedelser ble gjennomføringen av jubileumsarrangementet en vellykket manifestasjon av 100 års industriutvikling.

Raufoss presenterte i 1996 for første gang på 30 år et regnskap med et stort underskudd. Det ble foretatt endringer i styre og ledelse, og selskapet iverksatte omfattende omstruktureringstiltak.

Som ledd i omstruktureringen ble enheten Raufoss Automotive solgt til Hydro Aluminium med en gevinst på 187 millioner kroner. United Parts» Nyttekjøretøydivisjon ble innkjøpt i 1997. Dette selskapet omsetter for 850 millioner kroner årlig, og omfatter sju produserende selskaper i fem europeiske land. I 1997 kjøpte Raufoss i tillegg 51 % av det tsjekkiske firmaet VOD-KA. Dette selskapet har sin virksomhet innen VVS-sektoren.

Med sikte på økt konkurransedyktighet og i tråd med ambisjoner om økt nordisk forsvarssamarbeid, inngikk Raufoss ASA, det svenske Celsius AB og det finske Patria Industries Oy høsten 1998 en avtale om å danne et felles ammunisjonsselskap med navnet Nammo AS.

4.7.3 Organisasjon

Etter omorganiseringen består Raufoss i 1998 av fem datterselskaper: Raufoss Service AS, Raufoss Technology AS, Raufoss Forvaltning AS, Raufoss United AS og Raufoss Composites AS.

Raufoss Technology AS er det største datterselskapet med kjerneområder innen ammunisjon, bildeler til Nyttekjøretøyindustrien og vannkoblinger. De tilhørende produktområdene er organisert i de to divisjonene Forsvarsdivisjonen og Koblingsdivisjonen med datterselskaper.

Den øvrige virksomheten i divisjoner og datterselskaper omfatter aluminium chassisdeler i Divisjon Formeteknologi, venturevirksomheten Raufoss Composites AS, Raufoss Service AS, Raufoss Forvaltning AS og utleie av eiendommer. Avvikling av divisjon Romfart er iverksatt, og full effekt forventes fra og med 1. januar 1999.

Forsvar

Forsvarsdivisjonen hadde i 1997 et driftsresultat på 17 millioner kroner. Divisjonens ammunisjonsprodukter og rakettmotorteknologi er nisjeprodukter for nasjonal og internasjonal anvendelse som blir mindre influert av et forsvarsmarked i kraftig tilbakegang.

Nammo AS

Raufoss ASA skilte høsten 1998 ammunisjonsvirksomheten ut fra datterselskapet Raufoss Technology AS og inngikk avtale om å danne et felles nordisk ammunisjonshus, Nammo AS, sammen med svenske Celsius AB og finske Patria Industries OY, der ammunisjonsvirksomheten i de respektive selskaper skal inngå. Dette blir et norsk aksjeselskap med hovedkontor på Raufoss. Nammo AS eies 45 pst. av Raufoss ASA og 27,5 pst hver av Celsius AB og Patria Industries Oy.

Etableringen har skapt et selskap som vil fremstå med betydelig tyngde, unike produkter og teknologi innen håndvåpenammunisjon, mellomkaliberammunisjon, pyroteknikk, demilitarisering og revisjon, artilleri og panservern, samt rakettmotorer til avanserte missiler. Selskapet vil ha en omsetning på omlag NOK 1500 mill. og ha ca. 1 400 ansatte fordelt på de tre land.

Opprettelsen av Nammo AS er et eksempel på den utvikling som foregår på bred front i europeisk og internasjonal sammenheng mot økt samarbeid og integrasjon over landegrensene om utvikling og produksjon av forsvarsmateriell.

Nyttekjøretøy og vannkoblinger

Divisjonen hadde et driftsresultat i 1997 på 43 millioner kroner. Nyttekjøretøyindustrien (Lastebiler, busser, tilhengere etc.) i Europa har positive konjunkturer med høy produksjon. Divisjonens leveranser av koblinger til luftbremsesystemer har tilsvarende ligget på et høyt nivå.

Kjøpet av United Parts Truck Systems and Components forventes å gi divisjonen en meromsetning i 1998 på 900 millioner kroner.

Øvrig virksomhet

Driftsresultatet for den øvrige virksomheten ble på -41 millioner kroner for 1997.

Divisjon Formeteknologi produserer aluminium chassisprodukter, og har nå stoppet tapene.

Innen venture-området Romfart vil man fullføre inngåtte ordrer før divisjonen legges ned.

Datterselskapet Raufoss Composites AS (RAC) ble opprettet 1. juli 1997. Komposittprodukter er etterspurt på grunn av gunstig vekt/styrkeforhold samt korrosjonsbestandighet. Selskapet startet sine leveranser av CNG-systemer til Volvo personbiler.

Overskuddet i datterselskapet Raufoss Service AS og finansinntektene i Forvaltningsselskapet inngår også i resultatene for øvrig virksomhet.

Raufoss Service betjener industriområdet og forvalter morselskapets eiendom på kommersielt grunnlag.

4.7.5 Departementets merknader

Etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering er det grunn til å være tilfreds med utviklingen i Raufoss-konsernets resultater fra 1996 til 1997. Konsernet snudde et negativt årsresultat på 124 millioner kroner for 1996 til et positivt årsresultat på 201 millioner kroner. Dette innbefatter salget av Raufoss Automotive som forbedret årsresultatet for 1997 med 187 millioner kroner. Departementets vurdering er at den økte lønnsomhet angitt ved driftsmarginer og avkastning bør gi et grunnlag for fortsatt forbedring og vekst i Raufoss-konsernet, men at lønnsomheten fremdeles ikke er tilfredsstillende.

Foranlediget av en henvendelse fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil departementet gi følgende orientering om etableringen av Nammo AS:

Beslutningen om etablering av det felles eide nordiske ammunisjonshuset Nammo AS har vært tatt i Raufoss-konsernets styre og bedriftsforsamling. Statens eierandel, med 50,27 % i Raufoss ASA, vil ikke bli endret ved etableringen. Utskillelsen av forsvarsdivisjonen ble vedtatt i en ekstraordinær generalforsamling den 10. juli 1998 i Raufoss Technology AS, som er et heleiet datterselskap av Raufoss ASA. Det er inngått en aksjonæravtale mellom partene i forbindelse med etableringen som går ut på at Raufoss ASA skal nominere tre av styrets fem aksjonærvalgte medlemmer, og de ansatte skal velge en representant. Den aksjonærvalgte Raufoss-representanten, ikke styrelederen, skal ha avgjørende stemme i tilfelle stemmelikhet. Det er forutsatt i avtalen at Nammos regnskaper skal konsolideres i årsregnskapet til Raufoss-konsernet.

Etableringen av Nammo AS er et eksempel på utviklingen i den internasjonale ammunisjonsindustrien mot økt samarbeid og integrasjon over landegrensene om utvikling og produksjon av forsvarsmateriell. Denne utviklingen er beskrevet i St. meld nr. 43 for 1997-98 Om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 1997. De tre datterselskapene under holdingselskapet Nammo AS - Nammo Raufoss, Nammo Liab i Sverige og Nammo Lapua i Finland - vil være egne juridiske enheter. De vil hver for seg være underlagt nasjonal lovgivning, herunder eksportkontroll. Nasjonal lovgivning og regelverk vil bli anvendt for eksporten av de produkter som blir tilvirket i de enkelte land. Produkter som tilvirkes i Norge vil som før være underlagt norsk eksportkontroll. Eksportkontrollen utøves på grunnlag av lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester, teknologi mv., tilhørende forskrifter, samt retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen.

De delene av samarbeidet i Nammo som innebærer overdragelse av virksomhet i Norge, er meldepliktig etter lov om erverv av næringsvirksomhet (ervervsloven). Meldeplikt inntrer først når bindende avtale er inngått, og det er derfor foreløpig kun den innledende interne overføringen av virksomhet fra Raufoss Technology AS til Raufoss Ammunition Holding AS (Nammo AS) som er behandlet etter ervervsloven. Denne overføringen ble i oktober 1998 godkjent uten nærmere prøving. Både Celsius AB og Patria Oys overtakelse av eierandeler som til sammen overstiger en tredjedel av den samlede aksjekapitalen i Nammo AS, såvel som overføringen av den norske ammunisjonsvirksomheten til et nytt datterselskap av Nammo AS, er meldepliktige etter ervervsloven. Departementet vil behandle meldingen på ordinær måte.

Av andre viktige saker for Raufoss-konsernet kan følgende nevnes:

Ved kjøpet av Nyttekjøretøydivisjonen i United Parts har konsernet gjenvunnet mye av sin tidligere størrelse. For å styrke markedsføringen i Sentral-Europa for vannkoblinger kjøpte Raufoss-konsernet 51 % av det tsjekkiske selskapet VOD-KA.

Mulighetene for en fusjon mellom Raufoss ASA og Kongsberg Gruppen ASA har vært vurdert, men det er besluttet ikke å gå videre med denne saken.

Departementet mener ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift er et positivt tiltak for å skape tilhørighet til bedriften og at dette også kan bidra til mer spredt, privat eierskap i norsk næringsliv. I desember 1997 godkjente Stortinget statens salg av 230 000 aksjer til den nyetablerte Stiftelsen for Raufoss-ansattes aksjekjøp. De ansatte fikk tilbud om å kjøpe 50 aksjer hver med 1 000 kroner i rabatt. Staten reduserte dermed sin eierandel fra 53,3 % til 50,27 %, jf. St. prp. nr. 12 og Innst. S. nr. 37 for 1997-98.

4.8 Kongsberg Gruppen ASA

Stiftelsesår: 1987

Antall aksjer: 24 000 000

Statens antall aksjer: 12 000 400

Antall ansatte pr. 31.12.97: 3 262

4.8.1 Formålsparagraf

Kongsberg Gruppen ASA har til formål å drive verkstedindustri og annen industriell virksomhet. Selskapet kan samarbeide med, delta i eller opprette andre selskaper som har naturlig sammenheng med dette. Selskapet skal ha for øye utvikling og fremstilling av forsvarsmateriell.

4.8.2 Generelt

Kongsberg Gruppen (tidligere Norsk Forsvarsteknologi AS) er et av Norges ledende teknologikonsern. Cirka 2/3 av konsernets driftsinntekter kommer fra sivile markeder med hovedvekt på maritim elektronikk og systemer. Konsernet er Norges største leverandør av produkter og løsninger til forsvarsmarkedet. Staten eier 50,002 % av selskapets aksjekapital på 120 millioner kroner. Konsernet hadde 31. desember 1997 3 262 ansatte, hvorav cirka 600 utenfor Norge.

Staten stiftet KV Forsvar A/S - rett etter endret til Norsk Forsvarsteknologi AS (NFT) - i 1987, for å fortsette driften av forsvarsdivisjonen ved det kriserammede A/S Kongsberg Våpenfabrikk. NFT fikk ved etableringen i 1987 en aksjekapital på 360 millioner kroner. Staten eide alle aksjene.

Ved en aksjeemisjon i 1993 reduserte staten sin aksjeandel i NFT fra 100 % til 51,28 % og selskapet ble børsnotert. NFT fikk en aksjekapital på 117 millioner kroner, fordelt på 5,85 millioner aksjer à kroner 20. Statens andel ble på 60 millioner kroner, dvs. 3 millioner aksjer. Dessuten konverterte staten resten av sine NFT aksjer til et rente- og avdragsfritt ansvarlig lån på 300 millioner kroner, som eventuelt kunne benyttes ved senere aksjeemisjoner for å opprettholde statens eiermajoritet. Det er forutsatt at staten skal opprettholde en eierandel på minst 51 % i selskapet, jf. St.prp. nr. 108 og Innst. S. nr. 233 for 1991-92.

I 1995 endret Norsk Forsvarsteknologi AS navn til Kongsberg Gruppen AS. På den ordinære generalforsamlingen den 20. juni 1996 fikk styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen med inntil 3 millioner kroner ved nytegning av aksjer. Aksjonærenes fortrinnsrett til å tegne aksjer kunne fravikes til fordel for en rettet emisjon til de ansatte i konsernet jf. St.prp. nr. 74 for 1995-96 Ansattes eierskap i Kongsberg Gruppen ASA, og Innst. S. nr. 280 for 1995-96.

Den rettede emisjonen på i alt 150 000 aksjer ble gjennomført til tegningskurs på 142 kroner pr. aksje. Dette innebar en rabatt på 20 % i forhold til børskurs. Etter emisjonen hadde Kongsberg Gruppen ASA en aksjekapital på 120 millioner kroner, fordelt på 6 millioner aksjer á 20 kroner. Før emisjonen hadde staten 51,28 % av aksjekapitalen. Som forutsatt i proposisjonen har departementet senere gått til innkjøp av en børspost på 100 aksjer, slik at staten fortsatt innehar en aksjemajoritet i selskapet. Ved emisjonen ble statens eierandel redusert til rett over 50 %. Aksjenes pålydende ble på generalforsamlingen i Kongsberg Gruppen den 27 mai 1997 endret fra kroner 20 til kroner 5 slik at hver aksje ble erstattet av fire. Etter dette er selskapets aksjekapital 120 millioner kroner fordelt på 24 millioner aksjer.

I april 1998 ble det igjen gjennomført et aksjeprogram for ansatte, hvor alle ansatte i konsernet ble tilbudt aksjer gjennom en stiftelse for inntil 25 000 kroner med 20 % rabatt. I tillegg ble det tildelt opsjoner til dem som kjøpe aksjer, som kan benyttes etter 2 år. 36 % av konsernets ansatte deltok i aksjeprogrammet.

Utviklingen i retning av et industrikonsern med vekt på sivil, maritim elektronikk startet i 1992 da Kongsberg Gruppen kjøpte Norcontrol AS i Horten. Oppkjøpet av Simrad ASA i 1996 har ført til en styrking av den maritime sektor i konsernet. Kongsberg Gruppen ervervet i april 1997 Thomson Sintra ASMs eierandel i Simrad, og konsernet eier etter dette tilnærmet 100 % av aksjene.

4.8.3 Organisasjon

Konsernets organisasjon ble i 1997 endret for en rendyrking av Kongsberg Gruppen ASA som holdingselskap og de operative virksomheter i aksjeselskap. Fra 1. januar 1997 er Kongsberg Norcontrol AS og Simrad ASA organisert som en del av Kongsberg Maritime AS. Fra 1. september 1997 er Kongsberg Gruppens forsvars- og romvirksomhet etablert som et eget aksjeselskap, Kongsberg Defence & Aerospace AS. Eiendommene i Kongsberg, Horten og Egersund er samlet i det nyetablerte eiendomsselskapet Kongsberg Næringseiendom AS fra 1. januar 1998.

Kongsberg Maritime AS

Kongsberg Maritime AS er Kongsberg Gruppens største forretningsområde, og står for cirka 60 % av konsernets omsetning. Selskapet har hovedkontor i Horten. Virksomheten er ledende innen utvikling, produksjon, salg og service av maritim instrumentering og systemløsninger:

- Skipsautomasjon

Kongsberg Norcontrol AS leverer maskinkontrollsystemer og navigasjonssystemer til havgående skip. Selskapet har en ledende posisjon i markedet og har systemer om bord på mer enn 3 000 fartøyer.

- Maritim trafikkovervåkning

Kongsberg Norcontrol Systems AS leverer systemer for overvåkning av havner, kyst eller havområder ved hjelp av radar kombinert med støttesystemer.

- Systemer for maritim opplæring

Kongsberg Norcontrol Simulation AS leverer treningssimulatorer og treningssystemer, og har en ledende posisjon i markedet med leveranser til noen av verdens største maritime treningssentere i blant annet Danmark, Frankrike, Canada, Singapore og USA.

- Lystbåt og fiskeri

Omfatter Simrad AS med datterselskaper. Selskapene produserer elektronikk beregnet på lystbåter og fiskebåter. Den nye produktlinjen for lystbåter har vært en suksess i markedet. Produktene produseres ved egne fabrikker i Horten, Egersund, Danmark og Canada. Oppkjøpet av britiske Navico (driftsinntekter i overkant av 100 millioner kroner og 110 ansatte), forventes å styrke Simrad ytterligere.

- Offshore og havforskning

Kongsberg Simrad AS utvikler, produserer og selger styresystemer og reguleringssystemer, samt hydroakkustikk (lyd i vann). Selskapets produktspekter er først og fremst rettet mot spesialfartøyer for olje og gassvirksomhet, samt annen spesialisert maritim virksomhet, inkludert havforskning. Det er undertegnet kontrakter med fire forskjellige selskaper om leveranser av avanserte dypvanns multistråle ekkoloddsystemer for kartlegging av store havdyp. Selskapet er markedsledende innen feltet dynamisk posisjonering.

Kongsberg Defence & Aerospace AS

Selskapet konsentrer sin virksomhet rundt utvikling, produksjon og vedlikehold av kommando-, kontroll- og ildledningssystemer for alle forsvarsgrener, simulatorer og trenere, samt utvikling og produksjon av sjømålsmissiler og prosjekter innen sivil luftfart og romfart.

Det har i 1997 vært fremgang i missilvirksomheten med blant annet levetidsprogram for sjømålsmissiler til det norske og svenske sjøforsvaret og kontakt med den amerikanske marinen. Omsalg av ytterligere Penguin sjømålsmissiler. Videre ble Penguin i januar 1997 valgt som sjømålsmissil for de nye australske marinehelikoptrene av typen Kaman. I november samme år ble kontrakt på helikopterintegrasjon inngått med 60 millioner kroner, og i februar 1998 ble kontrakt om leveranser av missilene inngått med 380 millioner kroner.

I desember 1996 ble det inngått en kontrakt med det norske sjøforsvaret om utvikling av Nytt Sjømåls Missil (NSM). Det ble i juni 1997 inngått en samarbeidsavtale med franske Aerospatiale. I samarbeid med DCN International, Frankrike, er det inngått en kontrakt med Sjøforsvarets forsyningskommando om modernisering av våpensystemene ombord på den norske Hauk-klassen Missil Torpedobåter. NATOs overvåkningsfly av typen AWACS skal oppdateres, og kontrakt på utvikling av mann-mann kommunikasjonene for flyets systemoperatør ble inngått i november med vel 120 millioner kroner. I januar 1998 ble det inngått kontrakt med et italiensk skipsverft om leveranse av kommando- og våpenkontrollsystemer til nye italienske ubåter med et omfang på 300 millioner kroner. Det er etablert et joint-venture selskap (Nor-Eskort) med Kværner og Umoe for å etablere et konkurransedyktig norsk alternativ for anskaffelser av nye eskortefartøyer. Selskapet har utviklet og levert feste- og separasjonsmekanismene til Ariane 5.

I mars 1998 inngikk Kongsberg Gruppen en avtale om å kjøpe ut den utenlandske hovedaksjonæren i Davis AS og økte med dette sin eierinteresse i selskapet fra 36,3 % til 100 %. Davis er et norsk multimedia selskap med hovedvekt på dataprosjektorer. Selskapet har hatt betydelig vekst de senere årene. Kongsberg Gruppen har i 1998 solgt aksjene i EDB ASA, som var et oppgjør for salget av datterselskapet Intech AS i september 1997.

Kongsberg Gruppen hadde ved årsskiftet 1997-98 cirka 1 350 private aksjonærer, hvorav andelen utenlandske aksjonærer ligger på 1,2 %.

Basert på utviklingen i forretningsområdene forventer selskapet fortsatt vekst, og resultatfremgang i 1998.

4.8.4 Departementets merknader

Kongsberg Gruppen har i løpet av 1997 gjennomgått en organisasjonsendring og har samlet virksomheten i to hovedforretningsområder: Kongsberg Maritime AS og Kongsberg Defence & Aerospace AS. Eiendomsvirksomheten er med virkning fra 1. januar 1998 skilt ut i et eget selskap, Kongsberg Næringseiendom AS. Det er også etablert en ny enhet for forretningsutvikling og produksjon. Kongsberg Gruppen ASA er i dag et rent holdingselskap.

Selskapet har gjennomført en vellykket vekststrategi, og står fortsatt overfor interessante vekstmuligheter og utfordringer. Selskapet har ytterligere rendyrket kjernevirksomheten. Kongsberg Gruppen ASA opererer i bransjer som er inne i en internasjonaliserings/konsolideringsfase.

I 1997 kom 55 % av konsernets inntekter fra utlandet. Kongsberg Gruppen arbeider videre med å etablere internasjonale allianser for å posisjonere konsernet for videre vekst internasjonalt. Gjenkjøpsavtaler knyttet til Forsvarets kjøp av materiell i utlandet er en viktig faktor for konsernets muligheter for eksport av norske industriprodukter.

Engasjementet i Davis representerer et potensiale for verdiutvikling, men også en risiko for Kongsberg Gruppen.

Nærings- og handelsdepartementet vurderer virksomheten sett fra eierens side slik at det er grunn til å være tilfreds med Kongsberg Gruppens resultater. Selskapets aksjer har hatt en god kursutvikling.

4.9 Sydvaranger ASA

Stiftelsesår: 1906

Antall aksjer: 2 125 274

Statens antall aksjer: 1 858 526

Antall ansatte pr. 31.12.97: 32

4.9.1 Formålsparagraf

Sydvaranger ASA har til formål å utnytte selskapets nåværende og fremtidige malmfelter og andre mineralforekomster og industriell virksomhet i forbindelse med dette. Selskapet kan også i tilknytning til sin gruve- og industrivirksomhet drive og delta i handelsvirksomhet og utbygging og drift av kraftverk. Selskapet kan også selv, som aksjonær eller på annen måte, drive med vedlikeholds- og servicevirksomhet, samt verkstedindustri.

4.9.2 Generelt

Sydvaranger ASA har siden selskapet ble etablert i 1906 vært en sentral hjørnestensbedrift i Sør-Varanger, og har hatt meget stor betydning for sysselsettingen i lokalsamfunnet. Hovedvirksomheten har vært utvinning og foredling av jernmalm. I mange år var bedriftens hovedprodukt pellets som benyttes ved fremstilling av stål og ferrosilisium. I tillegg har selskapet på 1990-tallet produsert superslig og supersligbaserte spesialprodukter.

Sydvaranger har i en rekke år gått med store underskudd og vært avhengig av betydelig årlig statsstøtte både til drift og investeringer. I perioden 1981-96 mottok selskapet statlig kapitaltilførsel beregnet til 4,6 milliarder 1995-kroner, hvorav det alt vesentlige var i form av tilskudd. Hovedårsaken til bedriftens svake økonomiske resultater på 1980- og 90-tallet har vært de vanskelige forholdene på det internasjonale jernmalm- og stålmarkedet, med stagnasjon i stålproduksjonen og overproduksjon av tradisjonell jernmalm. Videre har selskapets driftskostnader vært relativt høye på grunn av fattig, hard og finkornet malm, og periodevis omfattende gråbergbryting i dagbruddene. Dessuten ble omstillingen til spesialprodukter mer tid- og ressurskrevende enn forutsatt.

4.9.3 Avvikling av jernmalmvirksomheten

Regjeringen gikk i St.prp. nr. 62 for 1995-96 inn for at Sydvaranger ASA avvikler sin malmbaserte virksomhet i løpet av 1996. Det ble forutsatt at selskapet selv skal ha ansvar for gjennomføringen av avviklingen inkludert sikring av anlegg, realisering av aktiva og dekning av utestående forpliktelser. Videre ble det lagt til grunn at statens engasjement i Sydvaranger ASA skal opphøre innen utgangen av 1998 uten at det gis ytterligere statlige bevilgninger. Stortinget fattet 20. juni 1996 vedtak i tråd med forslaget i proposisjonen og tilrådingene fra et flertall i næringskomitéen, jf. Innst. S. nr. 289 for 1995-96.

Arbeidene i underjordsgruva og fremstillingen av supersligbaserte spesialprodukter ble stanset i juni 1996. Malmproduksjonen i dagbruddet opphørte i september samme år. Videre ble pelletsproduksjonen avsluttet i desember 1996. En mindre produksjon av superslig, basert på oppredning av allerede oppskutt malm, fant sted i 1. halvår 1997. Skipningene av pellets og spesialprodukter fortsatte gjennom hele 1997. Gjenværende lagerbeholdninger av ferdigvarer forventes solgt og skipet i løpet av 1998.

Som ledd i avviklingen vil det bli gjennomført salg av eiendeler i betydelig omfang. I 1997 ble sentralverkstedet i Bjørnevatn, administrasjonsbygget i Kirkenes, to slepebåter og alt rullende gruvemateriell solgt. Videre er det foretatt omfattende rydningsarbeider i gruveområdet i Bjørnevatn og på industriområdet i Kirkenes.

Førtidspensjonering

Som følge av nedtrappingen og avviklingen av jernmalmvirksomheten ved Sydvaranger er selskapets bemanning blitt redusert med omlag 600 personer de siste 5 årene. Som sikkerhetsnett for den eldste gruppen av arbeidstakere som har mistet sitt arbeid er det etablert to frivillige førtidspensjonsordninger ved bedriften. I St.prp. nr. 41 for 1993-94 gikk Regjeringen inn for å bevilge 58,4 millioner kroner til en førtidspensjonsordning som omfattet omlag 60 personer i aldersgruppen 60-67 år fram til 31. desember 1996. Stortinget sluttet seg til forslaget 13. juni 1994.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 for 1996-97 Omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet 1997 ble det vedtatt å opprette en ny frivillig førtidspensjonsordning for ansatte og nylig oppsagte ved Sydvaranger som fyller 60 år i perioden 1997-2001. Omlag 50 personer omfattes av ordningen. Ordningen ble forutsatt finansiert ved statlig tilskuddsbevilgning som dekkes fullt ut av inntekter som staten vil få som aksjonær ved avvikling av selskapet. Over statsbudsjettet for 1997 ble det bevilget 3 millioner kroner til dekning av løpende pensjonsforpliktelser fram til 30. juni 1998. Den samlede kostnaden som gjenstår er beregnet til cirka 53 millioner kroner, indekket gjennom bevilgning i St. prp. nr. 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998.

Utskilling av servicevirksomhet

I St.prp. nr. 41 for 1993-94 ble det pekt på at departementet hadde tatt initiativ til å få avklart hvilke deler av servicevirksomheten til A/S Sydvaranger som kunne skilles ut og som hadde muligheter for å overleve på lønnsom basis i regi av nye private eiere. Det ble fremholdt at en slik utskilling på kort sikt ikke ville gi flere arbeidsplasser, men gi muligheter for et større mangfold i næringslivet i Sør-Varanger.

Med virkning fra 1. oktober 1994 overtok AS Anlegg bygningsavdelingen i Sydvaranger med 10 ansatte. Videre overtok SM Barents Services AS (SMBS), som ble etablert 1. mars 1995, Sydvarangers mekaniske verksteder, motorverksted, lime/vulk-avdelingen, kranserviceavdelingen og konstruksjons- og VVS-avdelingen. I alt 60 ansatte ble overført til det nye selskapet. SMBS er eiet av selskaper innen Steinsvik-gruppen, SIVA og Sør-Varanger Invest A/S. Videre har Sydvaranger en eierandel i selskapet på 16,7 %.

Pasvik Kraft DA

Sydvaranger engasjerte høsten 1996 meglerfirmaet Fondsfinans til å bistå med salg av selskapets 50 % eierandel i Pasvik Kraft DA. Pasvik Kraft eier to elvekraftverk i Sør-Varanger kommune. Den andre 50 % andelen av Pasvik Kraft eies av Varanger Kraft AS. Sommeren 1997 inngikk Sydvaranger en intensjonsavtale med svenske Vattenfall og Østfold Energi om salg av sin eierandel i Pasvik Kraft. Ifølge avtalen skulle Vattenfall kjøpe 33,3 % og Østfold Energi 16,7 %. Etter intern avtale mellom de nåværende eierne i Pasvik Kraft, og lov om ansvarlige selskaper, må nye eiere godkjennes av de nåværende eierne. Varanger Kraft AS nektet å godkjenne overdragelsen av eierandelen. Sydvarangers intensjonsavtale utløp ved årsskiftet 1997-98 uten at man klarte å få gjennomført salget.

Sydvaranger har i mars 1998 meddelt at styret ut fra forretningsmessige betraktninger har valgt inntil videre å beholde eierandelen i Pasvik Kraft DA.

Australian Bulk Minerals

Det australske selskapet Australian Bulk Minerals Ltd (ABM) meldte høsten 1997 sin interesse for å vurdere nærmere en videreføring av jernmalmvirksomheten i Kirkenes-området. I november 1997 inngikk selskapet en avtale med Sydvaranger ASA og Kirkenes Utvikling AS som gav ABM rett til å gjennomføre undersøkelser med sikte på å avklare om det kan være grunnlag for å starte ny malmutvinning i den nedlagte gruven. Det australske selskapet sikret seg også en opsjon som blant annet omfatter overtakelse av Sydvarangers produksjonsanlegg og jernbane, samt leie av gruverettigheter, arealer og bygningsfasiliteter dersom ABM etter undersøkelsene kom fram til at ny gruvedrift blir økonomisk interessant. Opsjonsavtalen har en ramme på cirka 90 millioner kroner.

I slutten av april 1998 kunngjorde ABM at selskapet hadde besluttet å utøve opsjonen. ABM har innsendt søknad om bergverkskonsesjon, som er til behandling i departementet. En endelig avklaring om prosjektet lar seg realisere ventes først å foreligge noe ut i 1999.

Ovenstående tall inkluderer tilskudd til frivillige førtidspensjonsordninger for bedriftens ansatte med 58,4 millioner kroner i 1994 og 3 millioner kroner i 1997.

I tillegg er det gitt statsgaranti for selskapets partialobligasjonslån fra 1982 med opprinnelig ansvar 100 millioner kroner. Garantiansvaret opphørte da lånet var fullt nedbetalt i 1996.

4.9.4 Departementets merknader

Stortinget sluttet seg 20. juni 1996 til Regjeringens forslag om at Sydvaranger ASA avvikler sin malmbaserte virksomhet i løpet av 1996. Videre ble det lagt til grunn at statens engasjement i Sydvaranger skal opphøre innen utgangen av 1998 uten at det gis ytterligere statlige bevilgninger. I senere framlegg for Stortinget er det forutsatt at en vesentlig del av de midler som vil tilfalle staten som eier i forbindelse med avviklingen av Sydvaranger bør benyttes til videreutvikling av Sør-Varanger samfunnet og satsingen mot Nord-Vest Russland.

Malmutvinningen i gruva, samt produksjonen av pellets og spesialprodukter, ble stanset sommeren/høsten 1996. En mindre produksjon av superslig, basert på oppredning av allerede oppskutt malm, fant sted i 1. halvår 1997. Skipningene av ferdigvarer pågikk gjennom hele 1997 og 1998. Siste last med ferdigvarer ventes skipet i februar 1999.

Som ledd i avviklingen blir det gjennomført salg av eiendeler i betydelig omfang. I 1997 ble sentralverkstedet i Bjørnevatn, administrasjonsbygget i Kirkenes, to slepebåter og alt rullende gruvemateriell solgt. I 1998 er det bl.a. blitt gjennomført salg av omlag 450 boligtomter.

Stortingets vedtak følges opp etter forutsetningene. Det synes imidlertid nå klart at avviklingen av statens engasjement i Sydvaranger vil måtte ta noe lengre tid enn hva som hittil er lagt til grunn. Forsinkelsen i avviklingen skyldes blant annet:

• avtalen med det australske gruveselskapet ABM;

• det forhold at det forretningsmessig og skattemessig vil være fordelaktig for selskapet å gjennomføre salget av eiendeler, herunder eierandelen i Pasvik Kraft, over noe lengre tid enn opprinnelig lagt til grunn;

• dessuten trenger selskapet nødvendigvis tid for å kunne oppfylle sine miljømessige og andre forpliktelser;

• forholdet til svenske Höganäs AB - som har fremmet et erstatningskrav overfor Sydvaranger på 47 mill. kroner - må også finne sin løsning.

Beslutningen om at statens engasjement i Sydvaranger skal avvikles så raskt som mulig, gitt en forsvarlig ivaretakelse av samfunnsmessige interesser, står imidlertid fortsatt ved lag.

Et mulig salg av statens aksjepost kan også være et alternativ. Departementet legger til grunn at et slikt salg kan gjennomføres med grunnlag i Stortingets vedtak 19. juni 1998, som er gjengitt ovenfor i kapittel 2.8.

4.10 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Stiftelsesår: 1916

Antall aksjer: 28 800

Statens antall aksjer: 28 782

Antall ansatte pr. 31.12.97: 233

4.10.1 Formålsparagraf

Store Norske Spitsbergen Kulkompani Aktieselskap har til formål ved drift eller på annen måte å utnytte selskapets eiendommer og rettigheter på Svalbard. Selskapet kan videre delta i og drive annen virksomhet som står i forbindelse med dette.

4.10.2 Generelt

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) driver kullproduksjon på Svalbard. Selskapet er største utmålshaver på øygruppen. Kulldriften har de senere år foregått i to gruver ved Longyearbyen; Gruve 3 og Gruve 7. I tillegg har det siden 1988 vært drevet en begrenset undersøkelses- og oppfaringsdrift i Svea. I samsvar med gjeldende driftsopplegg, som Stortinget godkjente 19. juni 1995, ble driften i Gruve 3 avviklet i november 1996 og Sveagruva ble satt i ordinær produksjon i januar 1997.

SNSK ble stiftet i 1916. I 1973 kom en tredjedel av aksjene på statens hånd. Fra 1976 har staten eid 99,9 % av aksjene i selskapet. Aksjekapitalen er på 14,4 millioner kroner.

De viktigste markedene for SNSK er Norge, Frankrike og Tyskland. I tillegg har selskapet i de senere årene hatt leveranser til Sverige, Danmark og Island. Longyearkullene anvendes hovedsakelig innen metallurgi, mens Svea-kullene hittil kun har vært benyttet til energiformål i kraftverk og ved sementproduksjon.

Kullgruvedriften går årlig med underskudd, og er opprettholdt med statsstøtte. Hovedårsaken til statsstøtten har tradisjonelt vært at gruvedriften opprettholder norsk næringsvirksomhet på Svalbard. Kulldriften utgjør fortsatt, på tross av redusert omfang, en vesentlig del av det norske bosettingsgrunnlaget på øygruppen. Som følge av at Norge har suvereniteten på Svalbard og anser det som nødvendig å opprettholde en norsk næringsaktivitet, er gruvedriften tradisjonelt blitt vurdert i et bredere perspektiv enn de rene bedriftsøkonomiske hensyn tilsier.

Gjeldende driftsopplegg

Stortinget gav i juni 1995 sin tilslutning til Regjeringens forslag om et nytt driftsopplegg for SNSK. Opplegget innebar at produksjonen i Gruve 3 av driftsøkonomiske årsaker ble stanset i 1996, som var ett år tidligere enn opprinnelig forutsatt. I stedet ble det forutsatt regulær produksjonsdrift i Svea fra 1997. Regulær drift i Svea skulle kombineres med en noe redusert drift i Gruve 7 ved Longyearbyen, slik at den samlede produksjonen ikke overstiger 300 000 tonn pr. år etter at den nødvendige omleggingen har funnet sted. Bemanningen i SNSK ville med et slikt driftsopplegg gradvis kunne reduseres til omlag 210 personer. Med et årlig produksjonsvolum på cirka 220 000 tonn fra Svea og cirka 80 000 tonn fra Gruve 7 antok selskapet i 1995 at Sveagruva hadde reserver for 12-13 års drift og at Gruve 7 kunne drives fram mot 2020.

Tilpasninger til endrede markedsforhold

SNSK informerte departementet i januar 1998 om at det siden høsten 1997 har inntruffet et betydelig fall i prisene i det internasjonale kullmarkedet. De vanskelige markedsforholdene har gjort det nødvendig for selskapet å iverksette enkelte umiddelbare tiltak for å tilpasse driftskostnadene til reduserte salgsinntekter. Dette omfatter blant annet omlegging av driften i Gruve 7, midlertidig høyere produksjon i Svea og nedtrapping av bemanningen ved naturlig avgang. I Gruve 7 er produksjonen i de mest kostnadskrevende områdene innstilt til fordel for produksjon i områder som har god kvalitet og som er ferdig oppfart. Driftsplanene er likevel slik at de gjenstående ressursene ikke er avskåret fra en eventuell drift i fremtiden. Dersom kullprisen holder seg på et lavt nivå i tiden framover ser selskapet nå for seg en avvikling av Gruve 7 allerede ved utgangen av 2001.

Med den vedtatte produksjonsbegrensningen på 300 000 tonn kull per år har SNSK begrensede muligheter til å motvirke en reduksjon i driftsinntektene som følge av lavere kullpriser med en økning i volumet. Selskapet har i sine planer for 1999 lagt til grunn et produksjonsvolum på cirka 400 000 tonn kull. For å sikre videre drift uten høyere statlige tilskudd enn opprinnelig forutsatt, gikk departementet i budsjettproposisjonen for 1999 inn for at produksjonsbegrensningen for SNSK settes til 400 000 tonn i gjennomsnitt per år for perioden 1999 - 2001.

Bemanning

Selskapet hadde cirka 230 fast ansatte ved utgangen av 1997. Det har i de senere år skjedd en betydelig nedbemanning i SNSK. Siden 1990 er antall ansatte redusert med cirka 150 personer. Nedbemanningen, som har skjedd i nært samarbeid med de ansatte, har hovedsakelig vært gjennomført ved naturlig avgang, førtidspensjonering, begrenset inntaksstopp og bruk av midlertidig ansatte.

Boligforvaltning

SNSK har med virkning fra 1. januar 1997 solgt samtlige av selskapets boliger til en egen stiftelse, Store Norskes Boligstiftelse. Forberedelsene ble påbegynt i 1994 og selve boligforvaltningen ble lagt om etter langvarige forhandlinger mellom SNSK og de ansattes organisasjoner. Omleggingen innebærer at all direkte subsidiering av husleie til de ansatte er opphørt og at den enkelte selv må betale for forbruk av strøm, varme, vann/avløp og renovasjon.

Spitsbergen Travel AS (SPITRA)

Ved omorganiseringen av SNSK i 1989 ble SPITRA stiftet som et eget selskap i SNSK-konsernet. SPITRA overtok de funksjonene som SNSK tidligere hadde i tilknytning til reisebyråvirksomhet og innkvartering av tilreisende. SPITRA har over tid utviklet seg til å bli en hovedaktør innen reiselivsnæringen på Svalbard.

I tråd med de synspunkter som framkom ved behandlingen av St.meld. nr. 50 for 1990-91 Næringstiltak på Svalbard, har det vært søkt aktivt etter nye interessenter med sikte på inntreden på eiersiden. Dette resulterte i at Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS) i 1993 kom inn som eier i SPITRA med en 50 % andel i forbindelse med en kapitalutvidelse. Videre solgte SNSK i 1994 aksjer i SPITRA tilsvarende en eierandel på 16 % til Braathens SAFE AS. I 1997 har SNSK solgt alle sine gjenværende aksjer i SPITRA (34 %) til TFDS, slik at TFDS nå har en eierandel på 84 % i selskapet.

Utskilling av servicevirksomhet

Ved omorganiseringen av SNSK i 1989 ble samfunnsdriften og reiselivsaktiviteten utskilt som egne selskap. Det foregikk samtidig et arbeid for å overføre andre aktiviteter som salg av brennevin, matvarer, med videre til private aktører. Befrakting av gods til og fra Svalbard ble også overført til private aktører. Under denne prosessen ivaretok selskapet Bergverksordningens krav til stabilitet i de tjenestene som var rettet mot dets ansatte.

Næringskomitéen ga i sin innstilling til budsjettproposisjonen for 1995 uttrykk for at det er viktig at selskapet konsentrerer seg om sin hovedoppgave; kulldriften, og at selskapet i størst mulig grad skulle unngå å drive avledet virksomhet som bedre kunne ivaretas av det øvrige næringslivet. Departementet har på denne bakgrunn bedt SNSK om å vurdere utskilling av servicerettet virksomhet som kan drives av andre. Selskapet underrettet departementet 17. oktober 1996 om de aktiviteter som selskapet kunne avvikle uten at det svekket selskapets virksomhet. I 1995-96 ble de løyvene som selskapet hadde til personbefordring tilbakelevert. Ambulansetjenesten ble overført til Svalbard Samfunnsdrift A/S. Verkstedtjenester til snøscooterforhandlere opphørte i 1996. Kontantutsalget i tilknytning til materiallageret opphørte ved utgangen av 1997.

Selskapet har i dag foruten gruvedrift et servicetilbud rettet mot samfunnet i tilknytning til kapasitetsutnyttelse av utstyr som i hovedsak benyttes i gruvedriften. Herunder transporttjenester, salg av bensin og utleie av ledige arealer.

Det pågår en fortløpende vurdering av de aktivitene som også er rettet mot samfunnet med sikte på en avvikling av disse når det i lokalsamfunnet foreligger et fullverdig tilbud fra andre.

Konsekvensutredning for vei og kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea

I samsvar med forutsetningene i budsjettproposisjonen for 1994 har SNSK ved bruk av eksterne konsulenter fått gjennomført en utredning av de miljømessige spørsmål som knytter seg til eventuelt anlegg av helårsvei og kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea. Utredningen, som fikk navnet KOVLYS, skulle inngå i vurderingsgrunnlaget omkring en eventuell videreføring av kulldriften i Sentralfeltet, når gruvene i Longyearbyen er ferdig utdrevet.

I utredningens hovedrapport, som ble fremlagt i februar 1995, er det pekt på mulige miljøkonsekvenser og det er foreslått diverse avbøtende tiltak. Videre er utbyggingskostnadene for vei og kraftlinje anslått til mellom 250 og 320 millioner kroner, avhengig av traséalternativ.

Miljøverndepartementet har etter anmodning fra Nærings- og energidepartementet foretatt en faglig gjennomgang av KOVLYS-utredningen. Etter Miljøverndepartementets vurdering fremstår KOVLYS som en ufullstendig konsekvensutredning med betydelige mangler og svakheter.

Miljøverndepartementet oppsummerer den alvorligste mangelen til å være at inngrepets konsekvenser for landskapet og villmarkspreget i de berørte områder ikke er vurdert. Videre påpeker de at en rekke forhold er mangelfullt eller ikke utredet - eksempelvis at gruvedriften kan skje uten vei og kraftlinje, mulige negative effekter ved bruk av veien i tilknytning til turisme, realisme i at veien holdes stengt, kulturminner, svalbardrein og vannkvalitet i dammene på Stormyra.

SNSK har gjennomført et pendlingsopplegg mellom Longyearbyen og Svea hvor de ansatte er bosatt i Longyearbyen. Erfaringene fra dette pendlingsopplegget viser at en drift i Svea kan videreføres uavhengig av vei og kraftlinje. Selskapet har derfor ikke videreført utredninger om disse forholdene.

Gjeldende driftsopplegg for SNSK, som Stortinget sluttet seg til i juni 1995, forutsetter ikke anlegg av vei eller kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea. Det gjør heller ikke de planer for drift i Svea som SNSK nå arbeider med.

Store Norske Intercoal AS

SNSK og det tyske handelsselskapet Stinnes Intercarbon AG stiftet i 1989 Store Norske Stinnes Intercoal AS (SNSI) med en eierandel på 50 % hver. Selskapet har stått for markedsføring og salg av hele SNSKs kullproduksjon. I tillegg har selskapet drevet med import av kull og koks til Norge, samt internasjonal handelsvirksomhet med slike produkter. Intercoal Fuel Supplies GmbH har i 1997 overtatt Stinnes Intercarbon AG, herunder også aksjene i datterselskapet SNSI. SNSI har som følge av dette skiftet navn til Store Norske Intercoal AS.

Utredning av mulighetene for langsiktig videreføring av kulldriften

SNSK informerte Nærings- og handelsdepartementet sommeren 1997 om at selskapet tok sikte på å utrede mulighetene for en videreføring av kullgruvedriften etter at reservene i Gruve 7 og Sveagruva er utdrevet. Det ville bli utredet en drift som ikke er avhengig av vei eller kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea. Selskapet fremholdt at eventuell åpning av en ny ressurs vil kunne skje gjennom videreføring av driften i Sveagruva og at den ikke vil gi nye synlige inngrep av betydning i naturmiljøet.

Høsten 1997 gav departementet sin tilslutning til at et slikt utredningsarbeid ble gjennomført.

I november 1998 la SNSK fram for departementet en utredning om etablering av ny gruve (Svea Nord) i Sentralfeltforekomsten, som ligger cirka 5 kilometer nord for Svea. Ifølge utredningen vil gruvedrift i Sentralfeltet kreve investeringer på om lag 230 millioner kroner. Før et eventuelt vedtak kan fattes om å igangsette utbygging for gruvedrift i Sentralfeltet vil det bl.a. være nødvendig å anlegge prøvestoller inn i feltet for å kartlegge geologiske forhold, kullkvalitet, med videre. Arbeidene med prøvestoller er beregnet å pågå over 2 - 3 år.

Selskapet har hatt kontakt med et tysk selskap, Rheinbraun, med sikte på å skaffe kapital til videreføring av kulldriften. Prosjektet er gjennomgått og det er avtalt videre samtaler.

Som ledd i departementets vurdering av spørsmålet om prøvestoller vil det bl.a. bli engasjert en ekstern konsulent til å foreta en uavhengig gjennomgang av økonomiske, markedsmessige og tekniske sider ved prosjekt Svea Nord.

I tillegg har det vært gitt statlig garanti for selskapets kassekreditt (limit 50-40 millioner kroner) fram til utgangen av 1996.

Videre ble det over statsbudsjettet for 1993 (kap. 952, post 90) bevilget 110 millioner kroner i forbindelse med statens kjøp av SNSKs aksjer i Svalbard Samfunnsdrift A/S.

4.10.3 Departementets merknader

SNSK har hatt enkelte driftsmessige problemer i Svea-gruva. Mellomstein medførte at en større andel av kullene måtte gjennom en fordyrende oppredning, og ras medførte en produksjonssvikt i forhold til budsjettert produksjon. Til tross for disse problemene har erfaringene med mekanisert strossedrift så langt vist at denne produksjonsformen er riktig i Svea.

Selskapet har utredet mulighetene for videreføring av kullgruvedriften etter at reservene i Gruve 7 og Svea-gruva er utdrevet. Utredningen omhandler en plan for etablering av en ny gruve - Svea Nord - i Sentralfeltforekomsten, cirka 5 km nord for Svea. Før et eventuelt vedtak kan fattes om å igangsette utbygging for gruvedrift i Sentralfeltet vil det blant annet være nødvendig å anlegge prøvestoller inn i feltet for å kartlegge geologiske forhold, kullkvalitet med videre. Økonomiske hovedtall knyttet til investeringer og drift må utredes nærmere. Departementet vil på et senere tidspunkt komme tilbake til disse vurderingene. Departementet har ellers sett positivt på at SNSK arbeider for å få en samarbeidspartner - norsk eller utenlandsk - til å delta i prosjektet.

I stortingsmeldingen om Svalbard, som er planlagt fremmet i 1999, er det forventet at den norske kulldriftens fremtid på Svalbard vil være et viktig tema.

Med den vedtatte produksjonsbegrensningen på 300 000 tonn kull per år har SNSK begrensede muligheter til å motvirke en reduksjon i driftsinntektene som følge av lavere kullpriser med en økning i volumet. For å sikre videre drift uten høyere statlige tilskudd enn opprinnelig forutsatt, gikk departementet i budsjettproposisjonen for 1999 inn for at produksjonsbegrensningen settes til 400 000 tonn i gjennomsnitt per år for perioden 1999 - 2001.

4.11 Norsk Jetmotor a.s

Stiftelsesår: 1987

Antall aksjer: 112 500

Statens antall aksjer: 37 500

Antall ansatte pr. 31.12.97: 460

4.11.1 Formålsparagraf

Selskapets formål er utvikling, produksjon, vedlikehold og salg av flymotorer og flymotordeler og tilknyttet virksomhet, herunder deltakelse i andre selskap med samme formål.

4.11.2 Generelt

Norsk Jetmotor a.s ble opprettet i 1987, som en fortsettelse av Kongsberg Våpenfabrikks flymotordivisjon. Norsk Jetmotor a.s produserer komplekse motordeler til verdens ledende flymotorfabrikanter. Forretningsområdet er konsentrert rundt fire produktområder: Store turbinhus, turbin eksoshus, turbin aksler og turbinstyreskovler. Bedriften vil søke å opprettholde sin posisjon som produsent i verdensklasse innen disse områdene. I tillegg har firmaet produksjon av turbinhjul, nav og tettinger for flymotorer. Staten eier en tredjedel av aksjekapitalen på 112,5 millioner kroner. Ved etableringen i 1987 ytet eierne samtidig et ansvarlig lån på det samme beløpet. Ved utgangen av 1996 hadde selskapet 417 ansatte.

Norsk Jetmotor er partner i to store motorprogrammer, PW 4000 fra United Technologies, Pratt & Witney USA for wide-body (fly med to midtganger), og CFM 56 motoren for narrow-body (fly med en midtgang), fra General Electric, USA og SNECMA, Frankrike. Omsetningen fra disse to partnerprogrammene utgjør 75 % av bedriftens totale omsetning og representerer en sterk fremtidig vekst. Norsk Jetmotor skal levere deler til alle CFM 56-5 og CFM56-7 motorer som installeres i Airbus A319, A320, A321, A340 og til den nye B737. Det er undertegnet intensjonsavtaler med de store militære motorleverandørene om å etablere gjenkjøpsavtaler til det norske flyvåpenets fremtidige flykjøp.

Norsk Jetmotors strategi er å forbedre produksjonseffektiviteten kontinuerlig, forbedre produksjonsevnen innen de fire hovedområdene og etterhvert sikre seg andeler av de nye partnerprogrammene som vil bli tilbudt.

Det sivile flysalget har hatt en sterk økning og bedriften har både måttet ansette og lære opp nye operatører og investert i nye maskiner for å møte produksjonskravene. Det militære salget representerer cirka 15 % av den totale omsetningen. Det er anslått at dette salget vil være cirka 10-12 % av den totale omsetningen de nærmeste årene. Leveransene til CFM56 programmet steg i 1997 og vil fortsatt ha vekst fram til år 2000, mens PW 4000 vil være stabil på nåværende nivå.

Den militære andel har fortsatt å synke. Denne tendensen er forventet å fortsette de neste fem årene. På sikt vil Luftforsvarets mulige innkjøp av nye transportfly og nye jagerfly ha en positiv utvikling på selskapets militære omsetning gjennom gjenkjøpsavtaler.

Som et resultat av de store salgene av sivile fly vil Norsk Jetmotors omsetning øke betydelig fra 1996 til 1998. De store aktivitene er forventet å vare til omkring år 2000-2002. Etter det forventes det en svak reduksjon. Norsk Jetmotor må bruke underleverandører for å unngå reduksjoner etter år 2000 og for å begrense investeringene på nåværende tidspunkt. Norsk Jetmotor økte omsetningen i 1997 til 526 millioner kroner fra 408 millioner i 1996. Resultatet før skattekostnad ble 18 millioner kroner mot et tap på tre millioner året før. Norsk Jetmotor fikk i 1997 et driftsresultat på 28 millioner kroner, som er en forbedring på 15 millioner fra året før. Selskapet regner med at omsetningen vil passere 700 millioner kroner i 1998.

4.11.3 Salg av selskapet

Etter at Norsk Forsvarsteknologi AS (i dag Kongsberg Gruppen ASA) i 1992 kjøpte alle aksjene i Basetec A/S fikk selskapet denne eierkonstellasjonen:

• 1/3 Basetec A/S, 100 % eid av Kongsberg Gruppen ASA

• 1/3 Staten v/Nærings- og handelsdepartementet

• 2/9 United Technologies Corporation, Pratt & Whitney Group, USA

• 1/9 Snecma, Frankrike

Volvo Aero Corporation (VAC) tok våren 1998 opp med Nærings- og handelsdepartementet og Kongsberg Gruppen ASA ønsket om å kjøpe en aksjemajoritet i Norsk Jetmotor. Ervervet ville styrke VAC's og Norsk Jetmotors strategiske posisjon overfor flymotorprodusentene. Foretaket ville få så stort programvolum at det kunne gi grunnlag for investeringer i nye motorprogrammer, og i større og finansielt tyngre programandeler enn tidligere. VAC tok sikte på å drive Norsk Jetmotor videre i sin nåværende form, og forsterke forsknings- og utviklingskompetansen på Kongsberg.

Etter at departementet og Kongsberg Gruppen ASA som et foreløpig svar meddelte at man kunne være villig til å vurdere et salg, ble det gjennomført en verdivurdering. VAC og Norsk Jetmotor drøftet sommeren 1998 en felles forretningsplan, og kom fram til et opplegg som i store trekk sammenfalt med planer og ønsker innen Norsk Jetmotors ledelse. Departementet engasjerte Fondsfinans som rådgiver i forhandlingene om et eventuelt salg.

Den 19. oktober 1998 inngikk departementet en intensjonsavtale om salg av statens aksjer i Norsk Jetmotor a.s til VAC. En tilsvarende avtale ble inngått mellom VAC og Kongsberg Gruppen ASA. Endelige kjøpekontrakter ble inngått 27. november 1998. Under sakens gang er det også blitt klarlagt at Snecma selger sin aksjepost til VAC.

4.11.4 Departementets merknader

Norsk Jetmotor hadde i 1997 den høyeste omsetningen i selskapets 10-årige historie. Driftsresultatet for 1997 ble 28 millioner kroner mot 13 millioner kroner i 1996. Det legges opp til en periode med sterkere vekst. Norsk Jetmotor har bokførte ordrer for 600 millioner kroner for neste år, mens beregnede ikke bokførte ordrer beløper seg til 1 170 millioner kroner. Dette er de høyeste tallene i selskapets historie. De største utfordringene i tiden framover blir å møte den raske økningen i produksjonsvolum, sikre rettidige leveranser fra leverandører og til kunder, samt å sikre økt lønnsomhet.

Intensjonsavtalen om salg av statens aksjer i selskapet er inngått med bakgrunn i Stortingets vedtak 19. juni 1998, der Regjeringen fikk fullmakt til å selge aksjer i 1998 for inntil 500 millioner kroner, under forutsetning av at nedsalget kunne skje til en akseptabel pris.

Nærings- og handelsdepartementet gir i St. prp. nr. 9 (1998-99) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 1998 under Nærings- og handelsdepartementet, en bredere orientering om salget av statens andel av Norsk Jetmotor a.s til VAC. Salget vil innbringe i alt rundt 143 mill. kroner, med forbehold om mindre endringer etter en avtalt due-diligence gjennomgang.

Bedriftsklubben og Funksjonærenes fellesutvalg ved Norsk Jetmotor har tatt opp spørsmålet om staten skal beholde en aksjepost i selskapet, men departementet har ikke sett dette som aktuelt. Departementet anser for øvrig at salget av statens eierandel i Norsk Jetmotor kan gjennomføres med bakgrunn i St. vedtak av 19. juni 1998, jf. omtalen i kapittel 2.8 ovenfor.

Etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering er det grunn til å være tilfreds med Norsk Jetmotors utvikling i perioden 1993-1997.