1 Mål for høyere kunstutdanning
Flere av de institusjonene som gir høyere utdanning i musikk- og kunstfag, gjennomgikk på midten av 1990-tallet en omorganiseringsprosess. De to kunsthøyskolene, Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo, ble etablert, og de tidligere konservatoriene gikk inn som del av andre utdanningsinstitusjoner. Departementet forventet at det i kjølvannet av disse omorganiseringene skulle oppstå nye faglige og spennende synergieffekter i møtet mellom og på tvers av eksisterende utdanninger. Omorganiseringen av institusjonene aktualiserte også spørsmål knyttet til utdanningenes innretning, lengde og struktur.
Kvalitetsreformen i høyere utdanning er forventet å gi effektivitetsgevinster ved at en blant annet skal intensivere oppfølgingen av studentene og ha større fokus på resultater. Effektiviseringspotensialet i kunstfagmiljøene antas i mindre grad å ligge i nye evalueringsformer eller i å gi mer veiledning. For kunstfagmiljøene må effektiviseringspotensialet i større grad forventes å være knyttet opp til kompetanseutvikling, samarbeid på tvers av avdelinger og institusjoner og andre strukturendringer, og i å bedre kvaliteten på studentoppfølgingen. Institusjoner som tilbyr kunstutdanning, bør bestrebe seg på å heve sitt kompetansenivå for å oppnå bedre resultater. For utdanningene i kunstfag ønsker departementet generelt å sette fokus på styrking og videreutvikling av kompetansen i fagmiljøene.
De institusjonene som tilbyr kunstutdanning, ivaretar en svært viktig oppgave i det norske samfunn. Tradisjonelt har institusjonene og kunstfagenes egne utøvere vært sterkt opptatt av å markere disse fagenes egenart og selvstendighet, og utdanningenes fremvekst har skjedd i små fagmiljøer, ofte nokså isolert både fra hverandre og fra andre utdanningsmiljøer. Dette er noen av årsakene til at de fleste av disse utdanningene ikke har hatt den samme mulighet for påbygginger utover grunnutdanning, eller har en formell gradsstruktur slik øvrige universitets- og høyskolestudier har. Det er et mål å gi kunstfagene de samme vilkår som øvrig norsk høyere utdanning. Det legges derfor opp til at kunstfagene innpasses i den samme struktur for grunnutdanning som St. meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - krev din rett foreslår, det vil si en treårig grunnutdanning som fører til bachelorgrad. Det legges videre opp til at kunstutdanningsinstitusjonene skal kunne tilby utdanning på høyere grads nivå på to år.
Etter departementets syn ligger det til rette for at også de små fagmiljøene som i dag ikke har påbyggingsstudier, skal kunne lage studietilbud på dette nivået. Samarbeid på tvers vil være nødvendig for å skape gode utdanningstilbud. Mulighet for utbygging av mastergradsprogrammer i kunstfag vil kunne danne grunnlag for etableringer av tverrfaglige tilbud på dette nivået. Departementet vil stimulere kunsthøyskolene til utvikling av tilbud innen etter- og videreutdanning. Større grad av samarbeid mellom fagmiljøene vil kunne føre til at lærere og studenter går faglig nye veier. Departementet vil åpne for muligheter til etablering av toårige mastergradsstudier for kunstutdanningene.
Utbygging av mastergradsstudier er nødvendig for å sikre rekruttering til høyskolenes fagmiljøer. En heving av det faglige nivået på lærerkreftene, vil også medvirke til at grunnivået i undervisningen heves, og at kunststudentene gis større muligheter til å utfolde sine talenter.
Flere personer med mastergradsutdanning er en forutsetning for at det planlagte stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid skal lykkes. Programmet legger opp til at stipendiatene føres frem til et nivå tilsvarende doktorgrad. Den kunstneriske utøvelsen skal stå i sentrum for dette arbeidet. Stipendiatene vil bidra til å fokusere på det kunstneriske utviklingsarbeidet ved institusjonene, og deres arbeid må forventes å gi viktige impulser til fagutviklingen.
Departementet ønsker med denne stortingsmeldingen å legge vekt på kompetanseutvikling. En styrking av utdanningen på høyere grads nivå vil føre til at kompetansen i kunstfagmiljøene generelt sett heves. Det er de fremste innen et fag som driver frem fagutviklingen. Det er derfor viktig for å tiltrekke seg gode studenter at det gis muligheter for utvikling opp til høyeste kunstneriske nivå. De aktuelle profesjonsgrupper har i større grad enn andre et internasjonalt arbeidsmarked, og en kompetanseutvikling på høyeste nivå vil styrke kandidatenes muligheter til å hevde seg også i internasjonal sammenheng. Det er også viktig at den kunstfaglige utviklingen i økt grad får sette sitt preg på det norske samfunnet.