4 Kunstfagene i grunnopplæringen

4.1 Kunstfagenes plass i grunnskole og videregående opplæring

4.1.1 Kunstfagene i grunnskolen

Kunstfagene i grunnskolen er en del av allmenndanningen. Opplæringen i kunstfag har ikke som mål å lære elevene skapende og utøvende ferdigheter på basis av skolefagene alene. Kunstfagenes plass i grunnskolen ivaretas blant annet gjennom fagene kunst og håndverk, musikk og kroppsøving. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen legger opp til progresjon gjennom hele grunnskoleløpet. Opplæringen gir innsikt i kunstneriske verdier og grunnlag for å forstå de ulike kunstneriske uttrykk. Som forberedelse til senere utøvende studier er kunstfagene i grunnskolen imidlertid ikke spesielt tilrettelagt. For dette formålet må grunnskolens opplæring ses i sammenheng med tilbudene i kommunale musikk- og kulturskoler og de private tilbud.

For grunnskolen er det på lokalt nivå mulig å legge spesiell vekt på kunstfagene innenfor rammene av opplæringsloven med tilhørende forskrifter. Det er åpnet for fleksibel gjennomføring av hovedmomentene i læreplanene, og i tillegg skal det lokalt legges inn flere hovedmomenter. Alternativ organisering, lokale valg knyttet til skolen og elevens valg og bruk av tilpasset opplæring gir også muligheter for endringer i lokal profilering av kunstfagene, både for den lokale skolen og for mindre grupper i den enkelte skole. For forsøk ut over de rammer som opplæringsloven gir, er det muligheter for forsøk etter § 1-4 i opplæringsloven. Departementet har lagt til rette for en liberal praktisering av forsøkshjemmelen. Dersom det er bred lokal enighet om forsøk, innvilges disse. Dette er gjort for å forenkle og gjennom det stimulere til forsøks- og utviklingsarbeid. Avgjørelsen av slike søknader er nå delegert til Statens utdanningskontor/Læringssenteret.

Den kulturelle skolesekken

Departementet samarbeider med Kulturdepartementet om et nasjonalt utviklingstiltak for kunst og kultur i skolen, Den kulturelle skolesekken. Målsettingen er å gi barn i grunnskolen større tilgang til ulike kunst- og kulturuttrykk og selv delta i kulturelle aktiviteter. Det lokale arbeidet med utgangspunkt i L 97 er basis for Den kulturelle skolesekken, der kommunenes skole- og kultursektor samarbeider om tilrettelegging og utforming. Skolene skal blant annet trekke inn kunstnere og kulturarbeidere og anvende kunst- og kulturinstitusjonenes ressurser og kompetanse i skolens virksomhet. Videre skal skolene ha fokus på arbeidsmåter av kunstnerisk og kulturell art i sitt pedagogiske arbeid. Utformingen av Den kulturelle skolesekken skjer lokalt i den enkelte kommune utfra lokale forutsetninger og i samspill med det regionale arbeidet.

4.1.2 Videregående opplæring

Videregående opplæring etter R 94 legger større vekt på allmenndanning enn tidligere. Selv om ferdigheter i kunstfagene er vektlagt i læreplanene, ligger hovedvekten på kunnskap, innsikt og holdninger.

I videregående opplæring er det egen studieretning for musikk, dans og drama. Dette er først og fremst en studieretning for den som ønsker å søke videre utdanning innen ett av de tre kunstfagene musikk, dans eller drama. Musikk, dans og drama stiller særlige krav til ferdigheter, og en bør i utgangspunktet ha evner og anlegg for den retningen som velges. Tre fullførte år på denne studieretningen gir generell studiekompetanse.

Grunnkurset er felles for de tre retningene musikk, dans og drama. Alle kurs i studieretningen har samme timetall for de felles allmenne fagene. Antall timer til studieretningsfag og valgfag er også likt. Totalt timetall for grunnkurset er 35 per uke.

Videregående kurs I (VKI) og videregående kurs II (VKII) musikk legger vekt på de utøvende fagene, og gir et godt grunnlag for å videreutdanne seg til musiker, musikkpedagog eller andre yrker hvor ferdigheter i og kunnskaper om musikk er nyttig.

VKI og VKII dans gir elevene et grunnlag hvis de vil videreutdanne seg som danser. Opplæringen gir også et godt grunnlag for videreutdanning innen formidling og bruk av dans i andre sammenhenger, for eksempel som pedagog, terapeut eller aktivitetsleder.

VKI og VKII drama gir muligheten til å oppøve talent og kreativitet. Opplæringen gir grunnlag for videreutdanning, blant annet innen teater, medier, pedagogikk og administrativt kulturarbeid.

Videregående opplæring har også en studieretning for formgivingsfag. Studieretningen gir flere forskjellige utdannings- og yrkesmuligheter. Retningen er delt i håndverksfag og formgivingsfag. Håndverksfagene fører frem til fagbrev eller svennebrev. Grunnkurs formgivingsfag med tegning, form og farge på VK I og II fører, i likhet med musikklinjen, frem til generell studiekompetanse.

4.2 Musikk- og kulturskolene

Alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers, jf. opplæringsloven § 13-6. Musikk- og kulturskolen skal være eid og drevet av kommunen. Utdannings- og forskningsdepartementet gir tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler. Det øremerkede tilskuddet er et virkemiddel for at alle kommuner skal kunne gi tilbud om kommunale musikk- og kulturskoler, å stimulere kommunene til å øke antallet elever. Statens utdanningskontor følger opp de kommunene som ennå ikke har noe tilbud.

Av 435 kommuner søkte 429 om tilskudd til kulturskolene for skoleåret 1999/2000. Det var 83 156 elever i kulturskolene, en økning på 5 pst. fra året før. Av disse var 70 640 elever på grunnskolenivå, mens 6 438 var på videregående nivå. Fylkesvis oversikt viser store lokale ulikheter i deltakelse. For eksempel deltok 22,5 pst. av alle grunnskolelever i kulturskolen i Nord-Trøndelag, mens det i Oslo kun var en deltakelse på 1,7 pst. Nasjonalt var deltakelsen på 12,4 pst. Det er et nasjonalt mål at minst 30 pst. av grunnskoleelevene totalt skal benytte seg av tilbudet.

Tilbudet i musikk- og kulturskolene omfatter opplæring i musikk, dans, drama, billedkunst og andre beslektede kunst- og kulturuttrykk. Fra skoleåret 1998/99 til 1999/2000 økte timer brukt på «andre uttrykk» enn musikk fra 67 905 timer til 90 124 timer. Det er en økning på 33 pst. og viser at tilbudet er i ferd med å utvikle seg fra rene musikkskoler til en bredere kulturskole.

En arbeidsgruppe, Eikemo-utvalget, ble opprettet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet for å se på fremtidig innhold i og organisering av kommunale musikk- og kulturskoler. Arbeidsgruppen avgav sin innstilling i 1999. Rapporten oppsummerer erfaringer fra arbeidet og forsøk med tanke på fremtidig organisering og innhold i musikk- og kulturskolene, og foreslo modeller for arbeidet.

Musikk- og kulturskolene i kommunene skal etter intensjonene samarbeide nært med skoleverket og det lokale musikk- og kulturlivet. I mange kommuner synes mye av aktiviteten i fritidsmusikklivet etter hvert å ha blitt samordnet med musikkskolene. Ett eksempel på samordning med skoleverket er utviklingsprosjektet Positivt skolemiljø, som har som målsetting å utvikle lokale modeller for samarbeid mellom grunnskole og musikk- og kulturskole. Utenom dette kan samordning skje organisatorisk, ved samordning av stillinger og av det faglige innholdet.

4.3 Folkehøyskolene

For enkelte elever spiller også folkehøyskolene en viktig rolle når det gjelder kunstutdanning. Noen folkehøyskoler har sterk vektlegging på musikk og gir et godt grunnlag for videre studier. Andre har et godt tilbud i andre kunstfag, og folkehøyskolene fungerer både som modningsår, en styrking av studiekompetansen og det allmennfaglige grunnlaget og som et tiltak for å tilegne seg det nivået som er nødvendig for å komme inn på høyere kunstutdanning.

4.4 Kunstfagskolene

En del av opplæringen innen visuelt-kreative fag skjer ved private kunstfagskoler. Skolene legger vekt på yrkesforberedelse eller forberedelse til videre kunststudier og gir ikke generell studiekompetanse. Kunstfagskolene gir ett og toårige postgymnasiale studietilbud og gir basiskunnskap og fordypning for å kunne fortsette studier ved høyskoler i inn- og utland. Skolene er godkjent etter privatskoleloven § 3e, med det formål å gi videregående yrkesrettet undervisning. Kunstfagskolene mottar statsstøtte, og elevene har rett til lån og stipend fra Statens lånekasse.

Første skoleår er et basisår, og elevene kan etter dette året velge å avslutte sin utdanning ved kunstfagskolen. Skolene stiller kompetansekrav for elever som fortsetter i andre år. Kunstfagskolene gir ingen uttelling som formell skolegang eller utdanning.

4.5 Tiltak for å styrke de unges opplæring i musikk- og kunstfag

4.5.1 Grunnskolen

Boysen- og Heltne-utvalgene mener at grunnskolens opplæring i musikk og kunstfag fortsatt skal ha et allmennfaglig perspektiv og har derfor ikke foreslått endringer i innhold og progresjon i kunstfagene.

Boysen-utvalget hevder at oppfylling av grunnskolens krav til musikkundervisning forutsetter at lærerne har musikk i fagkretsen fra allmennlærerutdanning eller utdanning fra den nye faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. Heltne-utvalget mener at den faglige progresjonen i dans for barn i grunnskolen neppe blir tilfredsstillende før grunnskolen får dans som eget fag eller før kulturskolene er utbygd med dans som tilbud. Dans ivaretas i dag i fagene musikk og kroppsøving.

Departementet viser til at utdanningen av faglærere er styrket. Det er laget nye rammeplaner for de treårige faglærerutdanningene i musikk, dans og drama og i formgiving, kunst og håndverk. Det er opprettet en ny fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Ved Kunsthøgskolen i Oslo ble det fra høsten 2001 tatt opp studenter til ettårig praktisk-pedagogisk studium. Studiets målgruppe er blant annet danserne. Når det gjelder fremtidig utdanning av faglærere, vises det for øvrig til stortingsmelding om lærerutdanning som fremmes våren 2002.

Departementet mener det er viktig at kommunene i større grad trekker kunstnerne inn i undervisningen på alle nivåer i grunnskolen. Dette vil bli søkt ivaretatt gjennom tiltaket Den kulturelle skolesekken.

4.5.2 Videregående opplæring

Boysen-utvalget uttalte at for aldersgruppen 16-19 år er utviklingen av skapende evner og utøvende ferdigheter den viktigste musikkfaglige utviklingen, og at denne utviklingen vanskelig kan tas igjen på et senere tidspunkt, noe teoretisk og historisk kunnskap kan. Det ble foreslått at de musikkteoretiske disiplinene i VKI og VKII reduseres til fordel for mer tid til utøvende og skapende fag.

Heltne-utvalget anser det som viktig at grunnskolen og videregående opplæring først og fremst legger vekten på det allmenndannende. Dette utvalget uttaler at det ikke vil være fordeler knyttet til at grunnopplæringen sikter mot å utdanne kunstnere.

Høringsuttalelsene til Boysen-utvalget gir uttrykk for relativ bred enighet om at musikkfaget i grunnskolen først og fremst bør være et allmennfag, og at musikk- og kulturskolene bør ha hovedansvaret for den utøvende musikkopplæringen. Når det gjelder spørsmålet om vektlegging mellom det utøvende og det musikkteoretiske i videregående opplæring på studieretningen for musikk, dans og drama, er uenigheten større. Lærerforbundet kommenterer utvalgets bekymring for arbeidspresset i musikkfaget, men ser ikke at løsningen nødvendigvis er å vektlegge utøvende fag på bekostning av teorifag. Forbundet finner at det vil være hensiktsmessig å nedsette et utvalg for å vurdere hele fagtilbudet på VKI og VKII musikk. Norsk Musiker- og Musikkpedagogforening foreslår at det nedsettes en arbeidsgruppe som kan belyse sammenhengen når det gjelder organisering, dimensjonering og faglig innhold i det samlede musikkopplæringstilbud, fra grunnskole, og musikk- og kulturskole frem til universitets- og høyskolenivå.

Høringsuttalelsene til Heltne-utvalget spriker i synet på om grunnskole og videregående opplæring bør legge mer vekt på estetisk allmenndanning enn på de kunstneriske ferdighetene. Noen mener det er et konstruert skille.

Mens flere av høringsinstansene betoner grunnopplæringens estetiske allmenndanning, uttaler Norske Kunsthåndverkere og Norske Billedkunstnere at det er et gap mellom videregående opplæring og de krav som stilles ved opptak til høyere utdanning i visuelle fag. Norske Billedkunstnere vurderer det slik at kunstfagskolenes undervisningstilbud sikrer nødvendig realkompetanse for opptak til høyere utdanning. Flere høringsinstanser har merknader i tilknytning til dansefaget, og Den Norske Opera stiller spørsmål ved hva hensikten med en studieretning for dans er, dersom de som går på denne linjen henvises til private tilbud og kulturskoler for å nå det ferdighetsnivå som kreves ved opptak til høyere utdanning.

Departementet vil vurdere læreplanene i videregående opplæring generelt i forbindelse med pågående utredningsarbeid, der blant annet hovedtrekkene i dagens tilbudsstruktur, innhold, organisering og kvalitet skal vurderes. En gjennomgåelse av læreplaner for enkelte studieretninger må ses i sammenheng med resultater av dette arbeidet. Læreplanene for studieretningene musikk, dans og drama og formgivingsfag i videregående opplæring bør i den forbindelse gjennomgås med sikte på å sette elevene i bedre stand til å kunne søke opptak til høyere kunstutdanning etter bestått videregående opplæring. Departementet vil understreke at man på lokalt nivå gjennom valg av varierte metoder og arbeidsmåter har muligheter for å gjøre opplæringen mer praktisk rettet. Det pekes også på de muligheter som ligger i lokale forsøk etter opplæringsloven § 1-4.

For å sikre at spesielt talentfulle elever som ikke har gode nok karakterer fra ungdomsskolen, får plass på studieretningen for musikk, dans og drama i videregående opplæring, foreslår Boysen-utvalget at inntak til studieretningen baseres på opptaksprøver, eventuelt i kombinasjon med karakterer fra grunnskolen. Utvalget viser til at flere fylkeskommuner etter hvert har gjort bruk av den muligheten til dette som opplæringsloven åpner opp for.

Dette punktet er det blant høringsinstansene uenighet om. Svært mange støtter forslaget, ikke minst høyere utdanningsinstitusjoner. Norsk musikkråd støtter forslaget og begrunner sitt syn med at videregående skoler som ikke har opptaksprøve, har vist seg å ha et lavere og mer ulikt nivå på elevenes instrumentelle ferdigheter. Blant andre Fellesrådet for kunstfagene i skolen, Lærerforbundet, Telemark fylkeskommune og Høgskolen i Telemark mener det vil være uheldig om opptaket hovedsakelig baseres på musikkfaglige kvalifikasjoner.

Departementet vil peke på at f ylkeskommunene i dag har muligheter for opptak på grunnlag av musikkfaglige kvalifikasjoner, noe som praktiseres ved en rekke skoler med studieretningen musikk, dans og drama. Dette er hjemlet i forskrift til opplæringsloven § 6-11.

4.5.3 Musikk- og kulturskolene

Boysen-utvalget sier i sin innstilling at musikkskolene bør ha hovedansvaret for musikkopplæringen opp til 16 år, også for de som ønsker et spesialisert tilbud med sikte på en optimal utvikling mot en eventuell senere yrkeskarriere. Utvalget ser det også som ønskelig at musikkskolene får definert et ansvar også for aldersgruppen 16-19 år. De foreslår også at større musikkskoler får et spesielt ansvar for å ivareta undervisning på sjeldne instrumenter og på instrumenter hvor det er rekrutteringsproblemer i høyere utdanning.

Heltne-utvalget viser til innstillingen «Kulturskoler», avgitt av en departementalt nedsatt arbeidsgruppe den 8. februar 1999, og støtter dens konklusjoner om styrket utdanningstilbud for kulturfagene, at utdanningskapasiteten for musikk- og kulturskolepedagoger må økes og at det ved disse skolene bør finnes minst tre ulike tilbud innenfor musikk og innen andre kulturutrykk.

Utvalget foreslår at kunstnere i større grad blir trukket inn i undervisningen på alle nivåer i grunnskolen og at kommunene gis ansvaret for å ivareta dansefagets behov ved at dans blir integrert i musikk- og kulturskolenes tilbud. Det henstilles til at fylkeskulturutvalgene legger til rette for dette gjennom interkommunalt samarbeid mellom kommuner som ikke kan etablere dansetilbud alene.

Departementet vil peke på at musikk- og kulturskolene er et kommunalt ansvar, og at en rekke kommuner gir tilbud til aldersgruppen 16-19 år. Departementet vil se nærmere på mulighetene for å motivere større musikkskoler til å ta et spesielt ansvar for å ivareta undervisning på sjeldne instrumenter og i fagområder med rekrutteringsproblemer i høyere utdanning og arbeidsliv.

Omfanget av musikk- og kulturskoletilbudet er ennå langt fra målsettingen om å kunne gi tilbud til 30 pst. av barne- og ungdomskullene, og tilbudene varierer fra kommune til kommune.

Departementet ser videre at det er ønskelig å ivareta behovet for dansefaglig opplæring. Dette vil følges opp gjennom de årlige tilstandsrapporteringer fra Statens utdanningskontor til kommunene.

4.5.4 Talentutvikling

Det er et mål at unge talenter i høyere grad enn i dag blir fulgt opp og ivaretatt også av de høyere læresteder. Boysen-utvalget viser til at BarrattDues musikkinstitutt gir tilbud om undervisning til spesielle talenter på videregående skoles nivå.

Boysen-utvalget foreslår at Norges musikkhøgskole og de tidligere konservatoriene gis et større ansvar for å ivareta talenter i aldersgruppen under 19 år. Virksomheten foreslås drevet i samarbeid med musikk- og kulturskoler og videregående skoler. Det foreslås videre at Rådet for utøvende musikkutdanning bør tillegges et ansvar for å utvikle et opplegg for en forsøksordning. Det foreslås at forsøket varer i tre år.

Høringsuttalelsene gir allmenn tilslutning til dette forslaget.

Departementet mener en slik forsøksordning vil kunne gi muligheter for å få frem og dyrke talentene gjennom at de unge talentene får godt kvalifiserte veiledere på et tidligere tidspunkt enn i dag. Departementet vil ta initiativ overfor aktuelle institusjoner om den konkrete gjennomføringen av dette tiltaket.