2 Avgrensning og sammendrag
2.1 Avgrensning
Departementet vil i denne meldingen ha hovedfokus på to tema.
Det ene temaet er studiestrukturen i kunstfaglig utdanning, inkludert musikk. De faglærerutdanningene som er basert på rammeplaner, vil ikke bli omtalt, da disse omhandles i stortingsmeldingen om lærerutdanning.
Det andre temaet er organiseringen av Kunsthøgskolen i Oslo.
2.1.1 Høyere kunstutdanning
Stortinget bad i sin innstilling til St.prp. nr. 1 (2000-2001) Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om å komme tilbake med en egen sak om kunstutdanningene, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001). Et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hadde følgende merknad:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at de to kunsthøyskolene på sine kunstneriske fagområder skal ivareta hele bredden av undervisnings-, forsknings- og formidlingsoppgaver som på andre fagområder tilsvarende er lagt til bl. a. de vitenskapelige høgskolene.
Innstillingene fra Heltne- og Boysenutvalgene om faglige endringer i kunstutdanningene er fortsatt ikke fulgt opp av departementet. Flertallet ber om at departementet legger opp til at Stortinget snarest får anledning til å sette kunstutdanningenes ansvars- og arbeidsoppgaver i et langsiktig og helhetlig utdanningspolitisk perspektiv. Flertallet ser det som naturlig at dette gjøres i stortingsmeldingen bygd på Mjøs-utvalgets innstilling.»
I St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - krev din rett fremmet departementet forslag til en kvalitetsreform i høyere utdanning. Reformen inneholder flere omfattende endringer i form av mer frihet for institusjonene, bedre studiefinansiering, større økonomisk frihet til å disponere midler internt i institusjonene, bedre studietilbud og bedre oppfølging av studentene, blant annet ved inngåelse av studieavtaler mellom student og lærested og endrede evalueringsformer. Videre ble det lagt vekt på tiltak som skal styrke ledelsen ved institusjonene, gi institusjonene større faglig frihet, samt forslag til ny gradsstruktur for alle universiteter og høyskoler. Reformen omhandlet i liten grad kunstutdanningsinstitusjonene, og med hensyn til gradsstruktur for musikk- og kunstfag fattet Stortinget i sin behandling av St.meld. nr. 27 (2000-2001) følgende romertallsvedtak, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001):
«Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med spørsmål knytta til eventuelle omleggingar av profesjonsstudia, embedsstudia og lærarutdanninga. Det skal leggjast til grunn for ei slik sak at kunstutdanninga inkludert musikkfaga, sivilingeniørstudiet eller profesjonsutdanningar som psykologi og teologi, ikkje blir pålagde å bryte opp dagens struktur.»
2.1.2 Organiseringen av Kunsthøgskolen i Oslo
I forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 1996, fattet en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité 21. juni 1996 følgende vedtak om organiseringen av Kunsthøgskolen i Oslo:
«Ved samorganisering og samlokalisering av kunsthøyskolene i Oslo skal de eksisterende fagutdanninger ha rett til å opprettholde sin faglige identitet og egenart og gis muligheter for videreutvikling av egne fag og samarbeid med andre fag.
De 5 høyskolene skal i en overgangsfase utgjøre selvstendige avdelinger ved kunsthøyskolen. Eventuelle endringer i avdelingsstrukturen må skje på bakgrunn av den bebudede faglige utredningen og i samarbeid med de enkelte fagmiljøene. Det forutsettes at Kunsthøgskolen i Oslo blir hjemlet i lov om univers-iteter og høyskoler.»
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) anmodet komiteen departementet om å ta stilling til fremtidig organisering av Kunsthøgskolen i Oslo:
«Komiteen tar til etterretning at departementet vil ta stilling til den fremtidige organiseringen av Kunsthøgskolen i Oslo, og anmoder om at dette skjer raskt av hensyn til de kunstavdelingene som inngår i Kunsthøgskolen. Komiteen forutsetter at dette legges fram for Stortinget på egnet måte.»
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) minner komiteen om ovennevnte merknad og uttaler også følgende:
«Komiteen er kjent med at et enstemmig styre for Kunsthøgskolen i Oslo den 28. mars 2001 anbefalte deling av Kunsthøgskolen i Oslo i en høgskole for scenekunst og en høgskole for design og visuell kunst. Komiteen understreker at en snarlig avklaring av Kunsthøgskolen i Oslos fremtidige organisering er nødvendig, også sett i forhold til en langsiktig strategi for høgere kunstutdanning i Norge og til kommende budsjettprosesser.»
2.2 Sammendrag
Kapittel 1 inneholder overordnede mål for høyere kunstutdanning.
Kapittel 2 inneholder avgrensninger av emner for meldingen, samt en utdyping av hovedpunktene. Kapitlet inneholder også et sammendrag av meldingen.
Kapittel 3 inneholder omtale av departementets arbeid i forbindelse med en gjennomgang av kunstutdanning i Norge. Kapitlet danner utgangspunkt for og innledning til kapitlene 4 og 5.
Kapittel 4 inneholder en gjennomgang av kunstutdanning i Norge for aldersgruppen under 19 år, det vil si av utdanningen før høyere utdanning, samt tiltak for å styrke opplæringen for denne aldersgruppen. I dette kapitlet vises det til at:
opplæringslovens og læreplanverket gir betydelig rom for opplæringsformer som legger mer vekt på skapende og utøvende ferdigheter i kunstfag
læreplanene i studieretningene for musikk, dans og drama og formgivingsfag bør i forbindelse med pågående utredningsarbeid gjennomgås med sikte på å sette elevene bedre i stand til å kunne søke opptak til høyere kunstutdanning
fylkeskommunene har muligheter for å tillegge musikkfaglige kvalifikasjoner vekt ved opptak til studieretningen musikk, dans og drama
departementet vil vurdere nærmere mulighetene for å motivere større musikkskoler til å ta et særskilt ansvar for undervisningstilbud i sjeldne instrumenter og i de fagområder hvor rekrutteringen til høyere utdanning er svak
departementet vil gjennom de årlige tilstandsrapportene fra Statens utdanningskontor følge opp at dansefaget blir en større del av musikk- og kulturskoletilbudet
departementet vil søke å trekke kunstnere inn i undervisningen i grunnskolen gjennom det nasjonale utviklingstiltaket for kunst og kultur i skolen, Den kulturelle skolesekken
departementet vil ta initiativ til at det etableres et forsøksprosjekt mellom Norges musikkhøgskole og de tidligere konservatoriene og musikkskoler og videregående opplæring med sikte på at de høyere lærestedene får et visst ansvar for å ivareta talenter i aldersgruppen under 19 år.
Kapittel 5 inneholder en gjennomgang av kunstutdanningen i universitets- og høyskolesystemet. Her redegjøres det for den studiestrukturen som eksisterer i dag. Siste del av kapitlet drøfter den fremtidige studiestrukturen for kunstutdanningene. Departementet foreslår i dette kapitlet at:
musikk- og kunstfag får samme gradsbenevnelser som i høyere utdanning for øvrig; lavere grads studium fører til bachelorgrad og høyere grads studium til mastergrad
normert studietid på grunnutdanningen blir tre år og på høyere grads nivå på to år
i de utdanninger som ikke har formalisert utdanning ut over grunnutdanning, tas det sikte på å utvikle mastergradstilbud
operautdanning bør få endret status; fra et studietilbud på lavere grad til høyere grads nivå
for de institusjoner hvor det kan ta noe tid å få utviklet mastergradstilbud, bør disse i økt grad utvikle studietilbud innen etter- og videreutdanning
kunsthøyskolene tar sikte på å utvikle egne fagdidaktiske opplegg i samsvar med rammeplanen for praktisk-pedagogiske fag.
Kapittel 6 omhandler i sin helhet spørsmålet om fremtidig organisering av Kunsthøgskolen i Oslo. Det legges i kapitlet opp til en omtale av saken og den tidligere behandling av denne før drøfting av fremtidig organisering av kunsthøyskolen.
Departementet fremmer følgende forslag:
Kunsthøgskolen i Oslo videreføres og samlokaliseres i Seilduksfabrikken
Departementet vil vurdere om høyskolens styre bør ha eksternt flertall.
Kapittel 7 omhandler de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene som er fremmet i meldingen.