St.meld. nr. 19 (2004-2005)

Marin næringsutvikling

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

«Den som noko skal vinna, får noko våga.» Norsk ordtak.

1.1 Den blå åker

Regjeringens visjon er at Norge skal ha en levende kyst, preget av et dynamisk og bærekraftig næringsliv, innovasjon og verdiskaping.

Fra naturens side har Norge fått unike marine muligheter. En bærekraftig forvaltning av havets ressurser kombinert med et innovativt miljø, vil bidra til å videreutvikle kyst-Norge på en positiv måte.

Globaliseringen har endret rammebetingelsene for alt næringsliv de siste årene. Markedsforståelse, markedstilpasning og profilering er avgjørende for å lykkes i det internasjonale sjømatmarkedet. Den største utfordringen for norsk marin næringsutvikling er den stadig økende internasjonale konkurransen.

Figur 1.1 Regjeringen vil bidra til marin næringsutvikling ved økt satsning på kunnskap og forskning.

Figur 1.1 Regjeringen vil bidra til marin næringsutvikling ved økt satsning på kunnskap og forskning.

Formålet med meldingen

  • Beskrive rammevilkårenes betydning for økt marin verdiskaping og bosetting langs kysten.

  • Presentere Regjeringens målsettinger for marin næringspolitikk.

  • Formulere forslag til politikk på områder av stor viktighet for fremtidig marin nærings­utvikling.

  • Beskrive hvordan en slik politikk kan gjennomføres.

Verdier fra havet – Norges framtid

Innenfor marin sektor har Norge klare naturgitte fortrinn. Norge har en langstrakt kyst, og forvalter havområder som er mer enn seks ganger større enn våre landarealer. De norske havområdene inneholder noen av verdens rikeste fiskebanker, og miljøet er blant verdens reneste og beste for en lang rekke arter. Kystområdene gir oss gode muligheter for utvikling og lokalisering av havbruksnæringen. Gjennom en god forvaltning sikrer vi en bærekraftig utvikling av disse ressursene, slik at de også kan bli høstet av frem­tidige generasjoner.

Figur 1.2 Marin sektor krever i økende grad faglig kompetanse på stadig flere felt.

Figur 1.2 Marin sektor krever i økende grad faglig kompetanse på stadig flere felt.

En av utfordringene er å posisjonere Norge og norske marine næringer fremst i det globale konkurransefeltet. Regjeringen vil bidra ved økt sats­ing på kunnskap og forskning. Regjeringen vil også etablere et nytt marint innovasjons program.

Marin sektor påvirkes av internasjonale forhold som ligger utenfor egen kontroll og herredømme. Den internasjonale konkurransearena er imidlertid en arena der det er gode muligheter for videre utvikling og vekst.

Nye produkter og tjenester vil skapes innenfor marine næringer. Dette forutsetter innovasjonsvilje, innovasjonskraft og lønnsomhet. En sunn og lønnsom næringsutvikling for de marine næring­ene er den beste garantien for en levende kyst.

I denne meldingen beskrives de utfordringer næringene i dag står overfor, og konsekvenser dette medfører. Et siktemål med meldingen er å skape et grunnlag for felles virkelighetsforståelse mellom myndigheter og næringsutøvere, opinion og medier som flest mulig kan enes om. Klarer vi dette, kan det skapes en felles plattform som Norge kan bygge videre på for å fremme nasjonal næringsutvikling for et globalt marked.

Hvis dette lykkes, kan det innenfor marin sektor skapes varige og bærekraftige arbeidsplasser med interessante og varierte arbeidsoppgaver på en internasjonal arena. En av utfordringene er å sikre rekruttering av kunnskapsrike mennesker til denne sektoren. Marin sektor krever i dag både bred og spisset faglig kompetanse på mange områder, og behovet for spisskompetanse på stadig flere felt er økende.

Konkurransen i det internasjonale markedet vil vedvare og tilspisses. Det er på denne bakgrunn at morgendagens politikk for marin verdiskaping må utformes.

1.2 Regjeringens visjon

Regjeringens visjon er en bærekraftig marin næring bestående av lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og ny­skapingsevne. En marin næring som sammen med annen næringsvirksomhet bidrar til å utvikle robuste og levedyktige kystsamfunn. En næring som er i stand til å konkurrere i det internasjonale markedet.

Marin næringsvirksomhet må gis stabile og forutsigbare rammebetingelser som gjør det mulig for næringen i økende grad å tiltrekke seg kapital og kompetent arbeidskraft.

Regjeringen mener at Norge må ta mål av seg til å bli en ledende global aktør i utvikling og bruk av kunnskap for marin næringsutvikling.

Regjeringen ønsker å fremme en politikk som vektlegger næringsutvikling, innovasjon, nyskaping og utvikling av sterke marine miljøer langs kysten. Det er etter regjeringens syn behov for en dreining av politikken:

  • Fra et råvareperspektiv til et forbruker- og ­markedsperspektiv.

  • Sterkere fokus på den globale konkurransen som norske marine næringer opererer i.

For å bidra til å utvikle en levende kyst legger Regjeringen til grunn følgende hovedstrategier:

  • Sikre det miljø- og ressursmessige grunnlaget for fremtidig verdiskaping langs hele kysten.

  • Bidra til å redusere faktorer som i dag hindrer verdiskaping og konkurransekraft.

  • Bidra til marin verdiskaping gjennom fokus på forskning, kunnskap og nyskaping.

  • Fremme næringsutvikling på nye områder.

  • Hensynet til resurs og miljø vil være en grunnleggende premiss for næringsutvikling.

Dette medfører spesiell oppmerksomhet rettet mot tiltak for:

  • Økt konkurransekraft og lønnsomhet gjennom strukturtilpasninger i flåte, havbruk og foredling.

  • Forenkling av regelverk, og sikre at offentlig sektor er serviceinnstilt og koordinert.

Regjeringen legger stor vekt på at marin sektor skal ha rammebetingelser som er mest mulig lik annet næringsliv. Dette er et bakenforliggende hensyn som påvirker utforming av regelverk og handlingsplaner i havbruk, fiske og marin sektor forøvrig.

Fiskeri- og havbruksnæringens rammebetingelser preges i utgangspunktet av mye usikkerhet fordi næringen er basert på biologisk høsting og produksjon som i sin natur er ustabil. I tillegg til dette lever næringen med usikkerhet knyttet til handelshindringer på viktige markeder som f.eks EU og USA, bl.a. tollbarrierer og dumpinganklager. De viktigste produktene konkurrer dessuten på et internasjonalt matvaremarked preget av ulike subsidie- og sektorinteresser. Denne usikkerheten, i begge ender av verdikjeden, er spesiell for marin sektor.

Regjeringen legger vekt på å skape mest mulig konkurransedyktige rammevilkår for fremtidig verdi­skaping og lønnsomhet. Dette vil styrke mulighetene for utvikling av en robust næring og lønnsomme bedrifter som kan tilby attraktive arbeidsplasser.

1.3 Bakgrunn for meldingen

Den 18. juni 2003 ble det i Stortinget lagt frem et dokument om helhetlig kystpolitikk og kystsamfunnenes utfordringer (Dok. nr. 8:131 (2002-2003)). Innstillingen til dokumentet ble behandlet i Stortingets næringskomité den 10. februar 2004.I innstillingen heter det:

«Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram ei stortingsmelding om ein heilskapleg kystpolitikk og kystsamfunna sine utfordringar.»

Innstillingen ble behandlet i Stortinget 12. februar 2004 og det vedtatte forslag lyder:

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei stortingsmelding om rammevilkåra for fiskeria og dei marine næringane si betydning og utviklingspotensiale når det gjeld auka verdiskaping og busetnad langs kysten.»

Det ble videre i behandlingen av forslaget lagt vekt på at det i meldingen er viktig å ha et helhetlig og langsiktig perspektiv på rammebetingelsene for marin næringsutvikling.

1.4 Avgrensning

Denne meldingen omhandler rammevilkår av særlig betydning for utvikling av marin næringsvirksomhet. Generelle rammevilkår for næringsutvikling, sysselsetting og bosettingsstruktur behandles i stortingsmeldingen om regionalpolitikk. På tilsvarende måte vil forskningsmeldingen behandle generell forskningspolitikk, mens denne meldingen drøfter forskningspolitikkens betydning for og innvirkning på marin sektor.

Nasjonal transportplan (2006-2015) (NTP) ble behandlet i Stortinget 8. juni 2004. Den legger føringer for Stortingets prioriteringer fremover mht. infrastruktur. Denne meldingen vil fokusere på mulighetsrommet innenfor NTP.

Regjeringen fremmer også en melding om kulturbasert næringsutvikling som er utfyllende i forhold til hva som fremmes i denne melding om kystkultur og næringsvirksomhet.

Regjeringen viser også til St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – sjøsikkerthet og oljevernberedskap. En rekke av tiltakene som omtales i denne meldingen er også viktige rammebetingelser for marin næringsutvikling.

Figur 1.3 En moderne forfabrikk som BioMar på Karmøy konkurerer i det internasjonale markedet.

Figur 1.3 En moderne forfabrikk som BioMar på Karmøy konkurerer i det internasjonale markedet.

Regjeringen la i 2002 fram en stortingsmelding om havmiljø, St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav. I denne meldingen ble det lagt fram en langsiktig og helhetlig politikk for å beskytte hav- og kystmiljøet rettet inn mot målet om et rent og rikt hav. En rekke av de tiltak som ble omtalt i denne meldingen legger viktige rammebetingelser for videre vekst i de marine næringene.

Tabell 1.1 

20032004
Fiskeflåten9 9348 1881Fartøy
13 26012 7111Fiskere (hovedyrke)
3 9993 0221Fiskere (biyrke)
Foredling558Bedrifter
ca. 13 000Ansatte
Akvakultur (laks og ørret)859870Konsesjoner (matfisk, stamfisk, FoU)
242243Konsesjoner (klekkeri- og settefisk)
Akvakultur (skjell og skalldyr)648593Konsesjoner
Akvakultur (andre arter)305308Konsesjoner
4 2814418Ansatte, akvakultur totalt
Eksport503Eksportører2
150Land det blir eksportert til
Eksportverdi26,228,2Mrd. norske kroner

1 Det er foretatt en teknisk gjennomgang av registre. Dette gjør at tallene i 2003 og 2004 ikke er direkte sammenlignbare.

2 Aktive, minst én transaksjon i 2003 (totalt var det i 2003 registrert 557 eksportører).

1.5 Nøkkeltall for næringen (2003 og 2004)

Ringvirkninger

Det er betydelige ringvirkningseffekter av virksomheten i de marine næringene. Fiskeri- og havbruksvirksomheten genererer et stort antall arbeidsplasser innenfor tjenesteyting, transportsektoren, utstyrindustrien, servicenæringer, forvaltningen m.m.

Figur 1.4 Figuren viser utvikling i lønnsomhet ved ordinært resultat i prosent av driftsinntekter for fiskeflåten, havbruksselskapene og fiskeindustrien de siste 12 årene.

Figur 1.4 Figuren viser utvikling i lønnsomhet ved ordinært resultat i prosent av driftsinntekter for fiskeflåten, havbruksselskapene og fiskeindustrien de siste 12 årene.

Til forsiden