6 Innovasjon, forskning og kompetanse

«Det syner på verket, kvar vitet er.» Norsk ordtak.

6.1 Innovasjon

Fiskerinæringen har lange tradisjoner i Norge. Den har alltid vært preget av tilpasninger til skiftende muligheter og rammevilkår. Fremveksten av moderne lakseoppdrett har vært et vesentlig tilskudd til den tradisjonelle fiskerinæringen. En aktiv utvikling av eksisterende og nye marine næringer er sentralt for å bevare og styrke verdier, inntekter og bosetting langs kysten.

Innovasjonstakten vil normalt være høyest i geografisk konsentrerte grupper av virksomhet som supplerer hverandre, konkurrerer og som har en god leverandør og tjenestestruktur, dvs der hvor det er såkalt klyngedannelse. Den marine næringen med tjeneste- og underleverandører utgjør en slik klyngestruktur. De norske marine klyngene er etablert lokalt, regionalt og nasjonalt. I faglitteratur sies det at gode og velfungerende klynger er svært viktig for vekst og innovasjon (Hervikutvalget, Porterstudien mfl). Studier viser også at nye foretak som springer ut fra forskningsmiljøene etablerer seg i en radius på om lag seks mil fra miljøene (SSB). Dette tilsvarer avstanden som anses som akseptabel reiseavstand til og fra arbeidet.

Figuren under viser aktører og faktorer som er sentrale i innovasjonssystemet. Et effektivt og konkurransedyktig innovasjonssystem forutsetter samspill mellom disse faktorene.

Teknologiske og kunnskapsmessige investeringer og gjennombrudd er viktige for innovasjon og økonomisk vekst. 1 . Vi står i dag overfor nye muligheter i et omfang som aldri tidligere. Ny kunnskap innen blant annet biologi, bioteknologi, IKT og materialteknologi representerer sterke drivkrefter for nyskapning. De internasjonale markedsmulighetene utvikler seg også raskt. Samtidig må man sikre at produksjonen er miljøvennlig, etisk forsvarlig og at matvarene er trygge for forbrukerne. Utnyttelse av næringenes potensial vil kreve en stor, koordinert og langsiktig innsats fra næring, kunnskapssektor og myndigheter.

Den marine næringsutviklingen vil være kompetansebasert. Marin sektor må fremstå som interessant for ungdom og utdannet arbeidskraft.

Regjeringen har en sentral rolle i å utforme rammevilkår for næringsutvikling og innovasjon. For å bedre rammevilkårene for konkurranseutsatt næringsliv har Regjeringen:

• Ført en penge- og finanspolitikk som har medvirket til redusert rentenivå og stabilisert kronekursen på et mer konkurransedyktig nivå, samt bidratt til en moderat lønnsvekst.

• Forenklet lover og forskrifter.

• Lagt frem en skattereform som skal bidra til bedre og mer forutsigbare rammebetingelser for næringslivet.

• Modernisert og fornyet offentlig sektor.

• Økt de offentlige investeringene til forskning og utvikling.

• Innført skattefunn-ordningen som stimulans til økt FoU- virksomhet i næringslivet.

• Etablert nye såkornfond

I oktober 2003 la Regjeringen frem sin plan for en helhetlig innovasjonspolitikk (HIP) «Fra idé til verdi», og lanserte følgende visjon for innovasjonspolitikken:

«Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På strategiske områder skal Norge ligge i tet internasjonalt, når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.»

6.1.1 Samordning nasjonalt, regionalt og lokalt

Muligheter og utfordringer

Gjennom å samordne offentlige midler rettet mot marin næringsutvikling nasjonalt og regionalt kan effekten av midlene bli bedre og således bidra til å styrke marin næringsutvikling.

Samarbeidet mellom offentlige virkemiddelaktører og forvaltningsetater må innrettes slik at marin sektors interesser ivaretas på en god og koordinert måte i de regionale partnerskapene i forhold til de nasjonale marine strategier. I denne sammenheng må dialogen mellom Fiskeri- og kystforvaltningen, virkemiddelapparatet og fylkeskommunene videreutvikles. Dialogen må også omfatte spørsmål som utdanning, infrastruktur osv på de områder hvor fylkeskommunen har et særlig ansvar for utvikling av fremtidig regional næringsutvikling.

Gjennom ansvarsreformen fikk fylkene fra 2003 forsterket rollen som regional utviklingsaktør. Dette innebærer at kystfylkene gjennom arbeidet i de regionale partnerskapene styrer premissene for finansiering av marin næringsutvikling i egen region. I partnerskapene deltar representanter for næringen, regional stat og virkemiddelapparatet, sammen med fylkeskommunen i utformingen av regionale utviklingsplaner (RUP). De marine strategier i RUPene er igjen styrende for Innovasjon Norges prioritering og oppfølging av marine prosjekter i fylkene, jfr. midler fra ansvarsreformen.

Næringsorganisasjonene, Fiskeridirektoratet, Kystverket og virkemiddelapparatet har alle anledning til å fremme marin sektors interesser i partnerskapet.

Regjeringens målsetting

• Samordne virkemiddelapparatet og forvaltningsetatene mot felles mål.

• Styrke samarbeidet om marin næringsutvikling med hvert enkelt kystfylkene, med utgangspunkt i nasjonale strategier for marin næringsutvikling.

6.1.2 Program for marin innovasjon

Muligheter og utfordringer

Det finnes betydelige muligheter for næringsutvikling i marin sektor som i dag ikke utløses.

Det eksisterende marine innovasjonsprogrammet på 10 millioner kroner har et for begrenset nedslagsfelt og fokuserer hovedsakelig på oppdrett av nye marine arter (torsk og skjell).

Erfaringene med det eksisterende innovasjonsprogram er gode. Dets begrensede omfang er imidlertid ikke tilstrekkelig til å utløse det potensial marin sektor har for økt lønnsomhet og verdiskaping. Det foreslås derfor at rammen for programmet utvides.

Fokus i et mer omfattendeprogram vil være utvikling og utprøving av nye sjømatprodukter, nye arter i oppdrett inklusiv logistikk og tiltak for samhandling mot markedet, økt anvendelse av biprodukter, og teknologiutvikling.

Økt fokus på innovasjon og FoU vil styrke utvikling av prosesser og nettverk som støtter opp om næringsrettet FoU i konstruktivt samvirke mellom bedrifter og forsknings-miljøer.

Hav og Mat er to av de fire foreslåtte tematiske satsingsområdene i den nye forskningsmeldingen. I den nye regionalmeldingen legges det vekt på å styrke evnen til innovasjon og nyskaping i alle deler av landet. Til sammen gir disse to meldinger klare signaler om at Regjeringen ser på lønnsomt næringsliv som forutsetning for utvikling av vekstkraftige regioner og lokalsamfunn. Gjennom et nytt innovasjonsprogram vil marin sektors muligheter og evne til å bidra til en slik utvikling styrkes.

Foruten å legge opp til en styrket satsing på marin innovasjon og FoU, legger Regjeringen vekt på en kobling mellom lokal og regional næringsutvikling basert på stedlige fortrinn, og nasjonale. I tråd med ansvarsreformen vil også utvikling av et aktivt og konstruktivt samarbeid med regionalt nivå vektlegges.

Regjeringens målsetting

• Utvikle en mer kunnskapsintensiv marin næringsstruktur for å møte den internasjonale konkurransen.

Tiltak

• Etablere et nytt marint innovasjonsprogram. Regjeringen vil komme tilbake til størrelse og innretning på programmet ifbm statsbudsjettet for 2006. Det nåværende marine innovasjonsprogrammet inkorporeres i det nye innovasjonsprogrammet fra og med år 2006.

6.1.3 IKT

Muligheter og utfordringer

Innen marin sektor vil IKT kunne bidra til forsterket konkurransekraft gjennom hele verdikjeden: innenfor fangst og førstehåndsomsetning, havbruk, foredling og produksjon, leverandørindustrien, samt innenfor logistikk og distribusjon. Effektiv elektronisk basert produksjonsstyring og forretningskommunikasjon er nøkkelord. For eksempel kan sporingssystemer som følger produktene fremover i verdikjeden tilføre produktene en merverdi for kundene.

Marin sektor har en variert struktur med ulikt nivå for bruk av IKT-løsninger. Det er dokumentert mange behov og muligheter for IKT-anvendelse. Marin sektor stilles, som andre næringer, overfor økende krav til dokumentasjon og elektronisk informasjon fra myndigheter og kunder, både nasjonalt og internasjonalt. På den annen side er internettøkonomien en global økonomi, med svært høyt tempo og stor endringstakt. Det er også mange tilbydere av ulike IKT-produkter, som stiller både enkeltbedrifter, næringsaktører og myndigheter overfor en rekke utfordringer når det gjelder valg av individuelle løsninger og fellesløsninger.

Når det gjelder fellesløsninger er den viktigste utfordringen standardisering og valg av felles plattformer for forretningskommunikasjon. Slike fellesløsninger må etableres i et samspill mellom offentlige myndigheter og private aktører.

Bruk av elektronisk innrapportering i for eksempel fiskeriene, kan legge til rette for bedre systemer innenfor ressurskontroll og planlegging av produksjon og salg.

Regjeringen har satt i gang flere prosjekter for å forenkle bedriftenes arbeid med lovbestemte innrapporteringskrav. En vesentlig del av dette arbeidet er å gjennomgå regelverket slik at det offentlige ikke etterspør samme informasjon flere ganger og at regelverket er tilrettelagt for elektronisk kommunikasjon. En skal legge til grunn at statlige etater samordner sine innrapporteringskrav, enten det dreier seg om skatteopplysninger, bedriftsforhold, merverdiavgift, eksportinformasjon, opplysninger om ansatte, produksjonsdata eller andre innrapporteringer.

Regjeringens målsetting

• Rapporteringsbyrdene for næringslivet skal reduseres og innrapporteringene skal kunne gjøres elektronisk.

Tiltak

• Arbeidet med å redusere innrapporteringspliktene skal fortsette og offentlige etater skal samordne sine innrapporteringsbehov.

6.2 Forskning

Forskning skal framskaffe ny innsikt og bidra til allmenn kunnskapsoppbygging. Anvendelse av kunnskap er grunnleggende for utvikling av et bærekraftig næringsliv og samfunn, men det er ingen enkel sammenheng mellom FoU og økonomisk vekst. Skal den forskningsbaserte kunnskapen styrke vekstevnen i økonomien, må resultatene komme til anvendelse i produksjon som er samfunnsøkonomisk lønnsom. Regjeringen vil fortsatt styrke forskningen, og bidra til at forskningsresultater i større grad blir anvendt i næringslivet.

Det foreligger et stort potensial for å videreutvikle og forbedre alle deler av marint næringsliv. Marin sektor er en forskningsintensiv sektor. Forskning vil kunne gi bedre og mer effektiv teknologi, kvalitet på produktene, økonomi, miljø, markedsforståelse, ressursforvaltning osv. Fokus på hvert av temaene er i seg selv ikke nok, forskningen må settes innenfor rammen av et verdikjedeperspektiv, med særlig fokus på marked og hvordan den skal bidra til å styrke konkurranseevnen hos næringsaktørene.

Norges forskningsråds evaluering av biofagmiljøene ved universitetene og ved daværende Norges Landbrukshøyskole i 2001 påpekte at marin sektor på sentrale områder mangler den biologiske plattform som skal til for å kunne støtte opp under næringslivets kunnskapsbehov etter som det utvikles mer i retning av en storskala/industriell næring. Dette er en særlig utfordring for utvikling av nye arter i oppdrett, som er krevende og kostbart. Man anser at det tar om lag ti år fra man starter til man har en ”biologisk prototyp”.

6.2.1 Marine kunnskapsmiljøer

Norge har velrenommerte forsknings og utdanningsinstitusjoner på mange områder innen marin forskning.

Norsk forskningsrelatert infrastruktur består hovedsaklig av universitetene og høyskolene (UoH) og instituttsektoren. Marin forskning og utvikling (FoU) i UoH- og instituttsektoren utføres for det meste på Vestlandet. 60 prosent av den nasjonale aktiviteten på feltet finner sted i denne regionen. Bergen med Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen fremstår som de største aktørene. Nord-Norge, Trøndelag og Østlandet er relativt like i størrelse. Mellom 12 og 15 prosent av samlet marin FoU finner sted i hver av disse landsdelene.

Kilde: NIFU

Norge har en stor instituttsektor. Sektoren bistår næringslivet i FoU-drevne innovasjonsprosesser og skal samtidig være en aktiv brobygger mot UoH-sektoren. Det er få av bedriftene i marin sektor som har en egen intern FoU-enhet, unntaket fra dette er selskapene som utvikler og selger fôr. Derfor benytter næringslivet i marin sektor i stor grad instituttsektoren til å utføre forskningsoppdrag for seg. Dersom innovasjonssystemet skal fungere godt, så krever dette god strategisk planlegging og samhandling mellom aktørene i systemet; UoH-sektoren, instituttsektoren og næringslivet, både i forhold til forskning og utvikling, men også i forhold til utdanning.

Instituttsektoren

I Norge utgjør instituttsektoren en betydelig del av forskningssystemet og utfører på nasjonal basis like mye forskning som universitets- og høgskolesektoren. Sektoren er imidlertid fragmentert og består av mer enn 100 institutter. Norge har sju marine forskningsinstitutter. Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet som har ansvaret for den forvaltningsrettede forskningen. Fiskeriforskning AS, Akvaforsk AS, Matforsk AS og SINTEF fiskeri og havbruk AS er næringsrettede forskningsinstitusjoner.

Samlet disponerer de nevnte institusjoner en infrastruktur som er avgjørende for marin forskning. En betydelig del av bevilgningene fra Fiskeri- og kystdepartementet til instituttene er knyttet til investeringer og drift av infrastruktur. Havbruksstasjoner og forskningsfartøy er spesielt kostnadskrevende både i anskaffelse, vedlikehold og drift.

Instituttene er hovedsakelig lokalisert langs kysten fra Stavanger til Tromsø med nærhet til mange av brukerne. De er lokalisert i nærheten av universitetene. Instituttene utgjør derfor en sentral del i kunnskapsklynger hvor Norge har en sterk posisjon som kunnskapsleverandør innen fiskeri- og havbrukssektoren.

Norsk marin forskning har et stort internasjonalt kontaktnett. Verdien av dette, og av høy kvalitet på den marine forskningen, gir seg utslag i stor tilslagsprosent i f.eks EUs rammeprogrammer. Instituttmiljøene spiller en sentral rolle innenfor den anvendte forskningen, og bidrar med viktig infrastruktur for næringslivets utviklingsaktiviteter.

UoH-sektoren

UoH sektoren i Norge har omfattende infrastruktur til marin forskning. Dette knytter seg vesentlig til laboratorier, IT systemer, forskningsfartøy og forskningsstasjoner.

Evaluering av marin forskning peker på behovet for å styrke den grunnleggende forskningen. Fokusering på generiske teknologier som IKT, nanoteknologi og bioteknologi vil styrke universitetenes rolle. Allerede i dag har universitetene tung infrastruktur innenfor IKT og bioteknologi .

For marin forskning er det derfor viktig å utnytte institusjonenes styrke og få til gode samhandlinger mellom UoH og instituttsektoren. Samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet om bygging og drift av nye det nye forskningsskipet G.O. Sars er et godt eksempel på dette.

Privat forskningsinfrastruktur

Privat forskningsinfrastruktur er begrenset på grunn av strukturen i de marine næringer. Store havbruksselskap har i noen grad eierskap i forsøkstasjoner som innehar FoU konsesjoner. Stasjonene drives ofte i samarbeid med leverandørindustrien og fôrindustrien. Denne industrien har egne norske forskningsavdelinger med egen infrastruktur. Tilsvarende har vaksineprodusentene også egne forskningsavdelinger og laboratorier.

Arbeidet med å utvikle nye oppdrettsarter har medført at det er startet flere oppdrettsanlegg som kan beskrives som pilotanlegg eller FoU anlegg. Dette er viktig infrastruktur for læring og for utvikling av havbruksnæringen . Aktivitet ved stasjonene er i vesentlig grad finansiert av offentlige midler gjennom SND/Innovasjon Norge og SIVA. En god del av fagaktiviteten ved stasjonene er finansiert av Norges Forskningsråd og av spesielle programmer som det tidligere Numario.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

Fiskeri- og havbruksnæringens struktur og kompetanseprofil bidro lenge til at næringen ikke etterspurte forskningstjenester som sto i forhold til næringens utfordringer. For å få et større engasjement for forskning og utvikling, ble derfor fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) opprettet i 2001.

Fondet finansieres med en avgift på tre promille av eksportverdien av norsk fisk og fiskeprodukter, og disponerer 85-90 millioner kroner i året.

Formålet med FHF er å legge til rette for økt verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. Fondet ledes av et styre med representanter fra næringen oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet, etter innstilling fra næringen.

Det vil bli foretatt en ekstern evaluering av FHF for perioden 2001-2004.

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd finansierer forskning og utvikling. Norges forskningsråd er en viktig møteplass for å identifisere fremtidsrettede satsingsfelt, og er forskningspolitisk rådgiver for myndighetene.

I 2004 ble omtrent 4,5 mrd. kroner kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Dette utgjør ca. 32 prosent av de statlige bevilgningene til forskning. Marin forskning var et av de tematiske satsingsområdene i den siste forskningsmeldingen (St.meld nr 39 (1998-99) Forskning ved et tidskille). Som en følge av dette har marin forskning vært et prioritert område i Norges forskningsråd. Forskningsrådets samlede budsjett til marin forskning har hatt en positiv økning de siste årene og var i 2003 på ca. 375 mill. kroner.

Satsingen på marin forskning videreføres blant annet gjennom det nye virkemidelet «Store programmer» der programmet HAVBRUK – En næring i vekst, er et av sju store programmer som er etablert i Forskningsrådet i 2004.

6.2.2 Internasjonalt forskningssamarbeid

Investering i forskning og utdanning vurderes som en av de viktigste forutsetningene for å få til kunnskapsbasert vekst.

Dette kan tydeliggjøres ved å rette blikket mot EU som forbereder en stor forsknings- og innovasjonssatsning for å øke den økonomiske veksten i unionen.

På forskningsområdet er de europeiske landene enige om behovet for større investeringer i forskning, særlig fra næringslivet, samt et mer effektivt og bedre organisert samarbeid mellom europeiske forskningsmiljøer.

Det skal derfor bygges et europeisk forskningsområde, et ”indre marked” for forskning. Området omfatter hele Europa (ERA –European Research Area), og er forankret i EU-traktaten. Hensikten med tilknytningen til EU-traktaten er å få EUs rammeprogram, som utgjør fem pst. av forskningen i Europa, til å utløse de resterende 95 pst. av midlene som brukes nasjonalt. Utviklingen innenfor ERA har også betydning for vårt nasjonale forskningssystem. Systemet må være robust og miljøene må være av en størrelse som gjør at de kan stå seg i internasjonal konkurranse, og evne å innta lederrolle innenfor viktige områder.

Betydningen av European Research Area (ERA) for det marine Norge

EUs forskningspolitikk kan få stor betydning for utviklingen av marin sektor i Norge. Marin sektor er et område, der Norge innenfor rammen av Europa bør ha en ledende posisjon. Organisering av instituttsektoren (Blå-grønn matallianse) er et viktig tiltak for å konsolidere og posisjonere norske forskningsmiljøer til den store muligheten ERA innebærer for marin sektor og marin forskningsbasert verdiskaping.

Norge betaler årlig en kontingent på i overkant av en halv milliard kroner i EUs 6. rammeprogram for forskning. Den norske kontingenten vil øke i det 7. rammeprogrammet.

Over halvparten av Europas territorium er hav. Et marint fokus er derfor naturlig også for mange andre land i Europa. Flere land går nå sammen om fremme OCEANS som et prioritert område i EUs 7. rammeprogram.

Under det 6. rammeprogram har marin forskning hatt en svakere profil enn i tidligere rammeprogram, og tydeligst har dette vært på området politikkutforming knyttet til internasjonal ressursforvaltning. Regjeringen mener den svake profilen i EUs 6. rammeprogram har vært uheldig for marin sektor, og ønsker derfor å øke fokuset på dette området gjennom å fremme OCEAN som satsing i EUs 7. rammeprogram.

Det er viktig at norske miljøer posisjonerer seg slik at de kan hente finansiering fra EU-systemet.

Både satsingene og virkemiddelutformingen i EUs rammeprogram vil være av betydning for om norske forskningsmiljøer og næringslivet oppnår å få uttelling og opparbeide synergier mellom nasjonale midler og EU-midler. Det bør derfor være en tematisk kobling mellom EUs prioriteringer og deltakerlandenes prioriteringer.

Utviklingen av det europeiske forsknings- og innovasjonsrom innebærer en sterkere satsing på store og ofte integrerte prosjekter. I prosjektene samarbeider både forskningsinstitusjoner og bedrifter, ofte på tvers av landegrensene.

Forskning er imidlertid ikke i seg selv nok, den må målrettes mot næringslivet og mot de integrerte prosjektene innenfor rammen av et verdikjedeperspektiv. Særlig gjelder dette for generiske kunnskapsområder. Disse må utformes slik at de utløser potensialet både i etablert og nytt næringsliv. IKT, bioteknologi og nanoteknologi omtales som fremtidens generiske teknologiplattformer i kunnskapsøkonomien. De anses som de viktigste motorer for å stimulere til innovasjonsbasert næringsutvikling. Globalt, i EU, og i Norge satses det betydelig på at kunnskapssektoren styrker seg innenfor disse teknologiene. Tanken er at næringslivet skal kunne knytte seg opp til disse plattformene i kunnskapsmiljøene når de har behov for dette. EUs mål er hjelpe bedriftene til å ta spranget inn i den nye kunnskapsøkonomien. Det gjelder også for marin sektor i Norge.

Forskningssamarbeid med Nord-Amerika

I tillegg til Europa er Nord-Amerika er et særlig prioritert satsingsområde for forskningssamarbeid. I 2004 utarbeidet Utdannings- og forskningsdepartementet Strategi for norsk forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika. Strategien er basert på anbefalinger fra en bredt sammensatt styringsgruppe med representanter fra ulike departementer og institusjoner. Hovedmålene med strategien er å bidra til en langsiktig og forsterket opptrapping av FoU-samarbeidet med USA og Canada, og gjennom samarbeidet øke kvaliteten i norsk forskning, samt legge til rette for en mer kunnskapsbasert næringsutvikling i Norge. Særlig fokuserte områder er fagfeltene mattrygghet, bioenergi og biobaserte produkter.

6.2.3 Nasjonale forskningsprioriteringer

Marin forskning har vært et prioritert område i Forskningsmeldingen «Forskning ved et tidsskille» 1999-2004.

I den nye forskningsmeldingen forslår Regjeringen en særskilt styrking av forskning innenfor følgende fire områder:

• Energi og miljø

• Mat

• Hav

• Helse

Hav og Mat omtales som særlig relevante for marin næringsutvikling, men også satsingene på energi og miljø, og helse er relevante for marin sektor. Ikke minst gjelder det synergiene mellom mat og helse.

Regjeringen vil i Forskningsmeldingen også styrke satsingen på fremtidens teknologier. Teknologiplattformene skal utløse innovasjon i nytt og etablert næringsliv. FUGE (funksjonell genomforskning) er et godt eksempel på dette. FUGE har to pilarer; human og marin genomforskning. Målsettingen er at man gjennom FUGE skal styrke grunnlaget for marin verdiskaping. Kompetansen kan bl.a. brukes til å styrke basisen for utvelgelse av avlsmateriale på basis av genetikk for å fremme gitte egenskaper som høy tilvekst, konsistens, sykdom (redusere behov for vaksine og medisinering) eller lignende. Gjennom foresightøvelser søker Norges forskningsråd å opparbeide tette koblinger mellom IKT og nanoteknologi og den marine satsingen.

6.2.4 Blågrønt forskningssamarbeid – Marin infrastruktur

Muligheter og utfordringer

Forskningsinstituttene har en sentral rolle i det norske innovasjonssystemet. De er bygget opp for å dekke behovet for anvendt forskning og for å stimulere til næringsutvikling. En del av primærnæringsinstituttene har en avgjørende rolle i å betjene forvaltningen og samfunnet for øvrig med forskningsbasert kunnskap.

Forskningen innenfor de to primærnæringssektorene er fragmentert og utføres av mange, til dels små, aktører. Forskningen krever betydelig infrastruktur, som er kostbar å etablere og drifte. Finansieringen av instituttene er totalt sett i det alt vesentlige offentlig. Det er sterk nasjonal konkurranse og uklar arbeidsdeling. Utviklingen innenfor forskningen går raskt, og det er behov for samhandling for å befeste og videreutvikle Norges sterke forskningsfaglige posisjon innenfor sentrale områder. Det er et viktig mål at Norge skal hevde seg i den internasjonale konkurransen.

Fiskeri- og kystministeren og Landbruks- og matministeren besluttet derfor i august 2003 å nedsette en styringsgruppe som skulle se på mulighetene for synergi og arbeidsdelingen mellom instituttene innenfor primærnæringene. Gruppen ble ledet av Finn Bergesen jr. med deltakelse fra næringen innenfor begge sektorer, departementene samt Norges forskningsråd.

Berørte institutter er Akvaforsk as, Fiskeriforskning as, Havforskningsinstituttet, Matforsk as, Norconserv as, Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning, Planteforsk, SINTEF Fiskeri og havbruk as og Veterinærinstituttet.

Forslag til løsning skulle legge til rette for å utløse forskningsfaglige synergieffekter som:

• Tjener det samlede behovet til primærnæringene og industrien.

• Møter kunden med helhetsløsninger under en felles portal.

• Sikrer en bedre utnyttelse av offentlig ressurser til FOU.

• Sikrer fremtidig internasjonal konkurranseevne.

Hovedstrategien skulle være å utvikle en kunnskapsmessig infrastruktur som:

• Legger til rette for å skape innovasjon og næringsutvikling både i primærproduksjonen og i næringsmiddelindustrien.

• Ivaretar forvaltingens behov.

• Ivaretar forbrukers krav på og behov for trygg og sunn mat fra hele næringsmiddelsektoren så vel landbruks- som marint basert.

• Gjøre norske forskningsmiljøer konkurransedyktige og attraktive som internasjonale samarbeidspartnere.

• Sikrer dynamikk gjennom samarbeid og sunn konkurranse.

Innstillingen fra Bergesen-gruppen har vært på en bred høring. Generelt er det enighet om at det bør foretas en gjennomgang av forskningsorganiseringen på de aktuelle områdene.

Ett av forslagene fra Bergesen-gruppen var å skille næringsrettet og forvaltningsrettet forskning. Derved får instituttene rendyrket sine roller og målrettet innsatsen mot relevante kundegrupper. Det anses som viktig at instituttene er uavhengig av bedriftene i næringen av hensyn til forvaltningsinstituttenes legitimitet som leverandør av forvaltningskunnskap til forvaltningen, samfunn og forbrukere. Spesielt på eksportmarkedene er dette et viktig element.

Et annet forslag var å samle de næringsrettede instituttene under et holdingselskap og restrukturere virksomheten på en hensiktsmessig måte. Arbeidet har primært tatt sikte på organisering av den blå forskningen. Matforsk er tett integrert i modellen fordi det er synerier på matområdet. Den grønne forskningen som vil foregå i Bioforsk AS har ikke vesentlige synergier med det foreslåtte instituttet og er ikke tatt med i modellforslaget.

Et tredje forslag var å etablere et rådgivende og koordinerende fellesorgan for berørte forskningsmiljøer, Forskningsrådet, departementer og forskningsfond. Norges forskningsråd er klar til å ivareta denne oppgaven. Funksjon og rolle må videreutvikles, men skal være ubyråkratisk og mer ta form som årlige kontaktmøter.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en omstrukturering av dagens instituttstruktur innenfor blå-grønn sektor.

Regjeringen mener at holdingselskap med datterselskaper vil gi best muligheter for å utnytte synergier mellom og innen blå og grønn sektor samt sikre ønskelig arbeids- og ansvarsdeling. Regjeringen foreslår at dette selskapet organiseres med hovedkontor i Tromsø, ett datterselskap i Bergen og ett i Ås. Man vil vurdere om selskapet i tillegg til hovedkontoret, skal ha et operativt datterselskap i Tromsø. Det er opp til selskapets organer å organisere den interne forskningsaktiviteten. Selskapene skal dannes ut fra Akvaforsk as, Fiskeriforskning as, Matforsk as, Norconserv as, samt relevant næringsaktivitet fra forvaltningsinstituttene. Det er opp til selskapets organer å organisere den interne forskningsaktiviteten.

SINTEF Fiskeri og havbruk utgjør viktig kompetanse både for råvare- og foredlingssiden, men er en privat eid virksomhet. Det overlates til holdingselskapet på et senere tidspunkt å avklare forholdet til SINTEF, enten innenfor rammen av holdingselskapet, i form av forpliktende allianser eller andre samarbeidsformer.

Regjeringen forutsetter at faglige satsinger på dagens lokaliseringer opprettholdes og videreutvikles i nært samarbeid med universitetene. Regjeringen ønsker med forslaget å ivareta instituttenes samspill med universiteter som i dag direkte og indirekte eier betydelige aksjeposter i dagens institutter.

Den nye strukturen vil være nasjonal og mer robust enn dagens. Det er en forutsetning at omstruktureringen skal bidra til å konsolidere og styrke den næringsrettede marine forskningen. Et konsolidert institutt vil ha bedre evne til å nå målsettingene i den nye forskningsmeldingen Strukturen vil svare på Regjeringens fokus på internasjonalisering, og samspillet grunnforsk­ning anvendt forskning og ha forutsetning for å ivareta kopling mot sentrale teknologiområder. Forskningsmeldingens tematiske prioritering av satsingsområdene Hav og Mat anses som særskilt relevante for det nye instituttets ­kjerneaktivitet.

Regjeringens forslag tar hensyn til internasjonal og nasjonal utvikling og økt konkurranse. Vi trenger FoU-miljøer med kritisk masse og spisskompetanse. Strukturendringen skal bidra til å sette Norge i enda sterkere ledelse innenfor det marine området i Europa.

Regjeringens forslag til struktur er innenfor rammen av innstillingsforslaget fra Bergesen-gruppen samt at sentrale elementer fra høringsuttalelsene er ivaretatt

Tiltak:

• Det etableres et holdingselskap for den næringsrettede FoU- virksomheten med hovedkontor i Tromsø og med ett datterselskap i Bergen og ett i Ås. Man vil vurdere å etablere et operativt datterselskap i Tromsø. Det er opp til selskapets organer å organisere den interne forskningsaktiviteten.

• Den næringsrettete virksomheten skilles ut fra de instituttene som er forvaltningsorganer, og forvaltningsoppgaver utskilles fra instituttene som er aksjeselskaper. Det settes ned en gruppe som gir konkrete anbefalinger vedrørende dette skillet.

• Det vil bli foretatt nærmere vurderinger knyttet til økonomiske, administrative konsekvenser, samt konkurransemessige og eiermessige forhold. Stortinget vil også få forslaget til behandling gjennom Reviderte Nasjonalbudsjett for 2005 og statsbudsjett for 2006.

6.3 Utdanning og kompetanse

6.3.1 Marin sektor i grunn- og videregående skole

Fremtidens fiskerinæring vil ha behov for kompetent arbeidskraft og de marine næringene vil i fremtiden tilby et bredt spekter av arbeidsplasser, både til personer med erfaringsbaser kompetanse og de til de som har yrkesrettet- eller høyere utdanning. Det er viktig at næringen fremstår som interessant blant ungdommen.

Entreprenørskap er viktig for marin sektors konkurransekraft og innovasjonsevne, ikke minst fordi sektoren er så sterkt konkurranseutsatt. Det bør stimuleres til entreprenørskapstekning allerede i ung alder. Regjeringen har lagt frem en strategi for entreprenørskap i utdanning, som også vil være til nytte for fremtidig marin næringsutvikling langs kysten, da samarbeid mellom marine næringer og skoleverket er viktig for å introdusere skoleelever overfor næringen. Det er viktig at både næringen og skolene tar initiativ til samarbeid, for eksempel i form av elevbedrifter eller partnerskap som omfatter bedriftsbesøk, prosjektarbeid for elever, hospiteringsordninger for lærere i bedriftene, lærerdeltakelse på bedriftsinterne kurs og forelesere fra bedriftene i skolene.

6.3.2 Høyere utdanning

En videre utvikling av næringen forutsetter tilgang til kompetent arbeidskraft. Næringen må derfor fremstå som en attraktiv arbeidsplass for personer med relevant høyere utdanning.

Alle universitetene og mange av høyskolene har de siste årene opprettet studietilbud innenfor et bredt spekter av fagområder som er sentrale for marin sektor. Dette gjelder både for fag som er direkte rettet mot marine fagområder og mer generiske fagområder som økonomi, teknologi og markedsføring.

I Norge gjennomføres mye av grunnforskningen ved universitetene og høyskolene. Det er således et tett samspill mellom høyere utdanning og grunnforskning. At mange velger å studere og forske på fagområder av relevans for marin næringsutvikling er dermed gunstig for videre utvikling av næringen.

Gode forskningsfasiliteter er viktig for at fagmiljøene skal holde en høy forskningsbasert kvalitet på utdanningstilbudet. Regjeringen legger derfor vekt på å styrke og bygge ut den forskningsrettede infrastrukturen i universitetets- og høyskolesektoren.

I Tromsø er det etablert ny havbruksstasjon i tilknytning til utdannings- og forskningsmiljøene. Der er også en marin biobank under etablering. Fartøysiden er i løpet av de senere årene styrket ved at det topp moderne forskningsfartøyet ”G.O. Sars” er satt i drift som et samarbeidstiltak mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Tilgang til moderne forskningsfartøy og annen infrastruktur er nødvendig for å kunne gi utdanningstilbud som holder nødvendig kvalitet. Det pågår en oppgradering av havbruksanlegg knyttet til Havforskningsinstituttet. God infrastruktur er en viktig forutsetning for å stimulere næringslivet, nasjonalt og internasjonalt, til forskningssamarbeid med utdannings og forskningsinstitusjonene.

6.3.3 Kompetanseheving og livslang læring

Evnen til å ta i bruk ny kunnskap, nye teknologier og prosesser, stiller økte krav til at næringslivet har arbeidstakere som har rett kompetanse til å fange opp og omsette dette til verdier i bedriftene. Det er derfor viktig å legge til rette for etter- og videreutdanning for ansatte innen marin sektor. Livslang læring kan gjennomføres med en rekke ulike tiltak. Mange arbeidstakere påpeker at praktisk læring gjennom arbeidet fungerer best.