5 Samisk i grunnopplæringen

Opplæring er et sentralt verktøy for å utvikle og revitalisere språk. For det samiske folket er retten til samisk grunnopplæring av avgjørende betydning for at språket skal leve videre som talespråk og skriftspråk. Opplæringen er også viktig for at den samiske befolkningen skal kunne velge høyere utdanning på sine områder og sitt språk, og dermed være med på å bygge opp nødvendig kompetanse for det samiske samfunnet på alle områder. Regjeringen vil våren 2008 legge fram en stortingsmelding om samepolitikken, der samisk i grunnopp­læringen blir omtalt.

5.1 Læreplanverket for Kunnskaps­løftet – Samisk

Samisk er anerkjent som et offisielt språk på linje med norsk. Samiske elever er den eneste elevgruppen i norsk skole som kan ha et annet førstespråk enn norsk i opplæringen. Retten til opplæring i samisk gjelder nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, jf. kap. 1. Loven fastsetter at i samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Utenfor samiske distrikt skal samiske elever i grunnskolealder få slik opplæring etter nærmere fastsatte regler. Samiske elever i den videregående opplæringen har rett til opplæring i samisk. I 1997 ble det for første gang utviklet et parallelt læreplanverk for samisk grunnskole på grunnlag av bestemmelsene i kapittel 6 i opplæringsloven. Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble det også utviklet et parallelt samisk læreplanverk for videregående opplæring.

Sametinget fastsetter de særskilte samiske læreplanene for samisk språk. Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk omfatter læreplan for samisk som førstespråk og læreplan for samisk som andrespråk. Elevene kan ha norsk som første- eller andrespråk, eller de kan ha både norsk og samisk som førstespråk. Samisk som andrespråk er modulbasert og kan legges til rette med en progresjon som er tilpasset elevens språklige forutsetninger. Elever med samisk som førstespråk følger egen læreplan for norsk som andrespråk. Elever med samisk som andrespråk følger den nasjonale læreplanen i norsk, men begge elevgruppene har fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål. Sametinget har fastsatt en egen læreplan i fordypning i samisk på ungdomstrinnet.

Antall elever som velger opplæring i et av de samiske språkalternativene, har vært stigende siden 1997. Fordi faget samisk språk og kultur ikke ble videreført i Kunnskapsløftet, er det totale antall elever med samisk noe redusert fra høsten 2006. Imidlertid inngår kunnskap om samisk språk og kultur nå i mange fag, noe som innebærer at alle elever får kunnskaper om samisk. Departementet ser det som et mål å øke antall elever som velger samisk, og vil bidra til at endringen i læreplaner fører til en samlet styrking av opplæringen i samisk språk.

Over statsbudsjettet er det avsatt egne midler til samisk i grunnopplæringen. Midlene skal nyttes til å gi opplæring i samisk samt til å styrke kompetansen til lærere i samisk språk og kultur. Det har i flere sammenhenger blitt påpekt at det er behov for å øke tilskuddet slik at det kan lages tilbud som bedre imøtekommer elevenes opplæringsbehov. I tillegg settes det årlig av midler til utvikling av opplæring i samisk, bl.a. til fjernundervisning.

5.2 Grunnskoleopplæring

Elever som har opplæring på samisk i grunnskolen, bor enten i forvaltningsområdene for samisk språk eller i de samiske bosetningene i Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark samt i noen store kommuner som Oslo. De fleste norske fylkene har elever som benytter seg av den individuelle retten til opplæring i samisk. Av de tre samiske språkene er nordsamisk det som velges av flest elever. På ungdomstrinnet kan samisk velges som fremmedspråk hvis skolene tilbyr dette.

Elever som velger samisk, har til sammen 190 timer (à 60 minutter) mer enn andre elever de sju første årene i grunnskolen. Dette blir vurdert som nødvendig for å gi rom for to språk uten at det går ut over de andre fagene i omfang og måloppnåelse. I forbindelse med den timetallsutvidelsen som er fastsatt for grunnskolen, har departementet lagt til grunn at den planlagte økningen også skal gjelde fag- og timefordelingen for elever som har samisk. I høringsbrevet om timetallsutvidelsen ber departementet om at de høringsinstansene det gjelder, spesielt vurderer om forslaget om utvidelse av timetallet i samisk/norsk som førstespråk vil være hensiktsmessig, siden timetallet allerede er høyt for disse elevene. Høringsinstansene bes også kommentere om timene eventuelt bør fordeles med halvparten på førstespråk og halvparten på andrespråk. Dersom timetallet i samisk/norsk som førstespråk ikke styrkes ytterligere, vil det nåværende timetallet på 916 i samisk/norsk førstespråk kunne deles, med 604 timer på første til fjerde årstrinn og 312 timer på femte til sjuende årstrinn.

5.3 Videregående opplæring

Forvaltingsområdet for samisk språk består av kommuner som tilrettelegger opplæringen i grunnskolen i tråd med det samiske læreplanverket. Fylkeskommunene forholder seg ikke til forvaltningsområdet på samme måte som kommunene, men samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk.

I tillegg til fylkeskommunale og private videregående skoler som gir opplæring i samisk, finnes det to statlige samiske videregående skoler i Karasjok og Kautokeino. Disse skolene tilbyr opplæring i nordsamisk som første- og andrespråk og som fremmedspråk. Skoleåret 2007–2008 får totalt 186 elever opplæring i samisk ved disse skolene. 112 av disse får samisk som førstespråk. I tillegg har skolene et bredt opplæringstilbud i studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogrammer. En arbeidsgruppe har vurdert den framtidige tilknytningen for disse skolene. 1 Det videre arbeidet vil skje i samråd med Sametinget.

5.4 Samisk for voksne i grunnopp­læringen

Også voksne som tar grunnskole og videregående opplæring, har etter visse regler rett til opplæring i samisk. Om voksne samer også skal få grunnskoleopplæring på samisk, må vurderes ut fra om slik opplæring er nødvendig for at opplæringen skal bli forsvarlig. Samiske elever i ordinær videregående opplæring har ikke lovfestet rett til opplæring på samisk, og det samme legges til grunn for voksne samer som får opplæring etter § 4A–3 i opplæringsloven.

På grunn av en langvarig fornorskningsprosess er det flere generasjoner samisk­talende som ikke kan lese og skrive morsmålet sitt. Mange av morsmålsanalfabetene er også tradisjonsbærere, men har liten eller ingen mulighet til å overføre sine kunnskaper i et skriftbasert samfunn. Selv om det er kommunens ansvar å gi grunnopplæring og opplæring i grunnleggende ferdigheter, er det ikke rimelig at de samiske kommunene skal dekke utgiftene til grunnleggende alfabetisering for sin voksne, samisktalende befolkning. Kunnskapsdepartementet vil derfor, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget, sette i gang et prosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme.

5.5 Alternativ opplæring

Opplæringsloven åpner for at opplæring i samisk kan gis på alternative måter når lærer med samisk språkkompetanse ikke er tilgjengelig. Alternativ opplæring vil som regel bestå av fjernundervisning og hospiteringsopphold ved en samisk skole, av og til også ambulerende lærer. Det finnes tilbud om fjernundervisning i alle de tre samiske språkene, men med ulike leverandører og ulike opplegg.

Fjernundervisningen har delvis bestått av prosjekter som har hatt språkvitalisering som mål, og det er gjort gode erfaringer med denne satsingen. Fylkesmannen i Nordland har vært ansvarlig for prosjektet «Sørsamisk opplæring ved hjemmeskolen». Erfaringene fra dette prosjektet viser hvor viktig det er å satse målrettet på alternative opplæringstilbud for å bidra til språkstimulering. Departementet arbeider med å samle de ulike erfaringene fra alternativ opplæring slik at det kan legges et godt grunnlag for ordinær drift av fjernundervisning i de tre samiske språkene.

Slik ordningen fungerer i dag, er det kommunen der eleven ordinært går på skole, som må betale for den fjernundervisningen eleven mottar. For å få kontakt med det levende språket får eleven i tillegg tilbud om å hospitere noen uker i året ved den samiske skolen.

5.6 Læremidler

Sametinget har ansvar for å utvikle samiske læremidler. Kunnskapsdepartementet bidrar til dette arbeidet over sin budsjettpost til Sametinget. Fordi utvikling av læremidler er ressurskrevende både økonomisk og faglig, er det er en stor oppgave for Sametinget å sørge for gode læremidler i alle fag, på alle trinn og så langt mulig på alle de tre samiske språkene. Det vil fortsatt være behov for gode lærebøker i og på samisk. I tillegg må det legges til rette for gode digitale læremidler.

Forvaltningskommunene for samisk språk er bekymret over mangelen på samiske læremidler og mener mangelen hindrer samiske elever i å få en god grunnopplæring. Sametinget har hatt en ekstern evaluering av tilskuddordningen og strategiplanen for samiske læremidler. Evalueringen viser at tilskuddsordningene som Sametinget disponerer, ikke har fungert tilfredsstillende. Den peker på ulike årsaker til at det ikke har vært mulig å utvikle samiske læremidler i tilstrekkelig omfang, bl.a. begrenset tilgang til utviklerkompetanse, små fagmiljøer og begrenset lønnsomhet. Sametinget vil våren 2008 behandle en ny strategisk plan for læremidler. Sametinget har i ulike sammenhenger gitt uttrykk for at det er et parlamentarisk organ og derfor ønsker færrest mulig forvaltnings­oppgaver. Departementet vil vurdere ansvarsfordelingen mellom Utdanningsdirektoratet og Sametinget i arbeidet med utvikling av samiske læremidler. En eventuell omfordeling av ansvaret for å utvikle og produsere samiske læremidler forutsetter samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og Sametinget og andre aktører, både når det gjelder kartlegging og tilrettelegging av de læremidlene som skal utvikles.

5.7 Departementets vurdering

Det er et nasjonalt ansvar å legge til rette for videreutvikling av samisk språk, og god språkopplæring i grunnopplæringen er et sentralt virkemiddel. Derfor må grunnskolen og den videregående opplæringen gi samiske elever og lærlinger gode muligheter til opplæring i og bruk av språket. Denne oppgaven må løses av departementet, Sametinget og skoleeierne i fellesskap. En særlig utfordring er å gi opplæring i lule- og sørsamisk, siden språkene er små. Fordi disse også er truede språk, har det vært en del kontakt for å få til et samarbeid på tvers av landegrensene. Bl.a. har en sett på mulighetene for å bedre lærersituasjonen og øke aktiviteten generelt når det gjelder den sørsamiske befolkningen rundt Elgå. Departementet tar sikte på ny innsats for et videre samarbeid. En vil også vurdere initiativ til å øke samarbeidet når det gjelder lulesamisk, siden de fleste lulesamene bor i Sverige.

Det er behov for å fastsette og avgrense hvem som vil ha behov for samisk morsmålsopplæring, og kartlegge hvor mange som ønsker å benytte et slikt tilbud. På bakgrunn av resultatene kan en vurdere tiltak om opplæring for de samiske morsmåls­analfabetene som inkluderes i målgruppen.

Departementet ser det som en utfordring å sikre at elevers individuelle rett til opplæring i samisk blir en reell rett som skoleeiere skal oppfylle med best mulig tilrettelegging. Derfor vil departementet følge opp tilsynet med denne retten. Samtidig må det legges til rette for regelmessig informasjon om opplæringslovens bestemmelser på dette punktet. Et godt tilbud om fjernundervisning på alle de tre samiske språkene er en viktig forutsetning for god opplæring. Departementet vil derfor videreutvikle disse tilbudene.Det er også en stor utfordring å skaffe kvalifiserte lærere til å forestå opplæringen i og på samisk.

Departementet er også opptatt av at læremiddelsituasjonen ikke er tilfredsstillende for samiske elever. Når Sametinget har revidert sin strategi for utvikling av læremidler, vil departementet vurdere hvordan finansieringen kan støtte opp om videre arbeid og hvordan organiseringen av dette best kan bidra til å bedre læremiddelsituasjonen. I samråd med Sametinget ønsker departementet å vurdere å overlate ansvaret for utviklingen av samiske læremidler til Utdanningsdirektoratet. En eventuell ansvarsoverføring må innebære at Sametinget blir konsultert om hvilke læremidler som skal utvikles, hvordan de skal tilrettelegges og hvilke behov som foreligger.

Departementet vil

• sette i gang et prosjekt for å fastsette og avgrense hvem har behov for samisk morsmålsopplæring, og kartlegge hvor mange som ønsker å benytte et slikt tilbud

• legge til rette for ordinær og forutsigbar drift av fjernundervisning på alle de tre samiske språkene

• i samråd med Sametinget vurdere å overlate ansvaret for utviklingen av samiske læremidler til Utdanningsdirektoratet