2 Høringsinstansenes syn på innføring av tredje generasjons system for mobilkomunikasjon

Telenor AS

Telenor uttaler at GSM og UMTS er så forskjellige systemer at en kan si at de henvender seg til forskjellige markeder.

Telenor vil om forholdsvis kort tid implementere høyhastighets linjesvitsjet data (HSCSD) i GSM-nettet, og senere oppgradere nettet til også å kunne tilby pakkesvitsjet data (GPRS). Videre oppgradering utover GPRS (EDGE) vil ikke bli gjennomført før mulighetene for UMTS-utbygging foreligger. Avveiningen mellom UMTS og GSM/EDGE vil dessuten være svært avhengig av om det vil bli innført spesielle reguleringstiltak med hensyn til andre operatørers/leverandørers tilgang til et oppgradert nett.

Telenor mener at et tilbud til nye aktører om «wholesale» av grunnleggende trafikkprodukter og funksjonalitet i nettet kombinert med tilgang til hensiktsmessig grensesnitt for egen produksjon av verdiøkende tjenester, vil gi de rette incentiver for økt satsning både innen mobilområdet og det kommende multimedieområdet.

Telenor støtter bruk av skjønnhetskonkurranse ved tildeling av konsesjoner for UMTS. Telenor ser en rekke ulemper ved auksjonsmetoden som tilsier at denne er mindre egnet for i et lite marked som Norge.

Telenor understreker betydningen av at alle søkere på UMTS-konsesjoner må behandles likt, og at det ikke innføres en asymmetrisk ex-ante regulering på grunnlag av sterk markedsstilling.

Telenor mener at markedet bør avgjøre dekningsgraden for UMTS-nett og tjenester, men ser imidlertid et behov for å knytte retten til nasjonal roaming mellom GSM og UMTS med gitte krav om dekning for å unngå at det gis svært uheldige investeringssignaler. Telenor fraråder for øvrig at det i konsesjon eller forskrift fastsettes krav om nasjonal roaming mellom ulike UMTS-nett.

Telenor går inn for UMTS Forums løsning med tildeling av 4 konsesjoner.

Etter Telenors oppfatning vil den strenge prisregulering som Telenor og andre operatører med sterk markedstilling er underlagt, resultere i at nødvendig inntjening på investeringer ikke kan påregnes. Dette fører til usikkerhet og manglende investeringsincentiv og er således en hindring for innføring og rask utvikling av 3G.

Telenor uttaler at UMTS-markedet vil bidra til å flytte fokuset oppover i verdikjeden. Dette vil medføre at det blir viktigere å skape marginer innenfor innholdssegmentet, og av mindre betydning å eie infrastruktur. Etter Telenors oppfatning tilsier en slik utvikling at det vil være urimelig å på forhånd avgjøre at Telenor har sterk markedsstilling innenfor dette nye «innholdsmarkedet». Det vil derfor være hensiktsmessig at alle aktører behandles likt når UMTS-konsesjonene utlyses og tildeles.

Etter Telenors oppfatning bør fremføringsretten begrenses til de pålagte utbyggingsforpliktelser også når det gjelder UMTS-konsesjonene. Telenor er prinsipielt imot frekvensavgifter fordi disse i siste instans debiteres sluttkundene. Telenor mener enhver rimelig anmodning om samlokalisering må imøtekommes av den konsesjonerte mobiloperatør, forutsatt at avtalene inngås etter forhandlinger mellom partene. Telenor finner det unødvendig å pålegge mobiloperatørene (GSM og UMTS) innstallering av posisjoneringssystem i mobilnettene. Videre mener Telenor at sikring av kundenes telekommunikasjon må gjennomføres ved at dagens praksis fra GSM videreføres.

NetCom GSM as

NetCom viser til at det i UMTS standarden er tatt høyde for UMTS tjenesteleverandørenes adgang til UMTS nett. UMTS vil tilby en rekke prioriteringer for tilgang som medfører at man for første gang i et mobilnett vil kunne selge overskuddskapasitet. Det tekniske grensesnittet mellom UMTS operatører og tjenesteleverandører er under kontinuerlig utvikling og NetCom ser det derfor som svært uheldig hvis myndighetene detaljregulerer vilkår knyttet til slike grensesnitt. NetCom mener at bransjen selv er i stand til å finne frem til hensiktsmessige løsninger gjennom frivillige forretningsmessige avtaler. Generelt er NetCom opptatt av at det UMTS standardiseringsarbeidet som gjennomføres i ETSI og 3GPP ikke undergraves ved at det stilles særnorske krav til nettene som ikke er standardisert.

NetComs viktigste planlagte oppgradering av GSM-nettet er utvidet geografisk dekning samt introduksjon av pakkesvitsjede datatjenester (GPRS). Den geografiske utbredelsen og omfanget av dekningsutvidelsen av GPRS, vil direkte avhenge av hvorvidt andre aktører får tilgang til NetComs GSM/GPRS nett, på annet enn markedsmessige og kommersielle vilkår. Hvis så skjer vil NetCom blir tvunget til å begrense utbygging til de områder hvor konkurransen er størst.

NetCom peker på at den markedsmessige utviklingen av UMTS er høyst usikker, noe som kan sette en demper på den private investeringslysten i et UMTS nett. Dette understreker etter NetComs oppfatning behovet for forutsigbare rammevilkår for de som investerer i UMTS-nett.

Tjenesteleverandører vil i følge NetCom få en sentral rolle når det gjelder tilbud av UMTS produkter/applikasjoner. Økningen i datarater åpner for nye mobiltelefoni applikasjoner og etter NetComs oppfatning vil ikke UMTS operatørene klare å fylle kapasiteten samt møte markedskravene til nye applikasjoner alene.

NetCom støtter bruken av skjønnhetskonkurranse ved tildeling, men peker samtidig på at alle konsesjonene må tildeles samtidig for å skape like konkurranse muligheter mellom UMTS operatørene. NetCom mener følgende vurderingskriterier bør legges til grunn: dokumentert kunnskap om etablering, utvikling, drift og markedsføring av mobiltelefoni, fortrinnsvis i Norge; I tillegg bør finansiell styrke; utbyggingshastighet og dekning totalt legger til grunn. Antall konsesjoner bør ikke begrenes av annet enn frekvenssituasjonen og det bør tas høyde for tilstrekkelig utvidelselmuligheter.

NetCom viser til at operatører med sterk markedsstilling etter dagens regelverk har krav om å tilby tilgang til kostnadsorienterte priser. UMTS vil kreve store investeringer og etter NetComs oppfatning vil noe annet enn markedstilpasset pris for tilgang til nett hindre risikovillig privat (NetComs understrekning) kapital å investerer i UMTS infrastruktur. Videre peker NetCom på at UMTS vil medføre tilgang til applikasjoner i mobilnettet som til nå har vært forbeholdt fastlinjenettet og den raskt voksende integrasjonen av faste og mobile nett (FMC), gjør det kunstig å opprettholde en inndeling av markedet i fast og mobil. Fast og mobil må i følge NetComs defineres som ett marked.

NetCom foreslår endringer i regelverket slik at konsesjonærer får mulighet til å samarbeide om utbygging (f.eks. i Joint Venture selskap) for å øke den geografiske dekningen av UMTS, uten at dette får konsekvenser for tildelinger i hver konsesjon (for eksempel frekvenser). Videre foreslår NetCom at man ikke må pålegge operatører som innehar andre ikke-monopol baserte konsesjoner å regnskapsmessig skille ut UMTS virksomheten, dette for å sikre mest mulig effektiv utnyttelse av investerings- og driftsressurser.

Operatører med dekningskrav på GSM bør av hensyn til effektiv utnyttelse av investerte ressurser samt for å unngå overinvesteringer, ikke gis særskilte dekningskrav for UMTS. Alternativt kan operatører benytte GPRS. Da UMTS har et radio linkbudsjett tilsvarende DCS 1800 må dekningskravet for UMTS konsesjonærene uten andre dekningskrav på GSM, minimum være likt dekningskravet for DCS 1800 (innendørsdekning i 19 byer).

Fremføringsrett må følge dekningkravet/plikten. NetCom støtter den konklusjonen telemyndigheten sin arbeidsgruppe kom frem til vedrørende frekvensavgifter, og legger til at denne type avgift kun er en fiskal avgift og ikke noe incitament for bedre utnyttelse av ressursene. Frekvensavgift vil føre til høyere sluttbruker priser. NetCom er av den oppfatning at implementeringen av posisjonering av nødanrop må baseres på standardiserte løsninger. I europeisk og teleteknisk sammenheng begrenses nødanrop til 112. NetCom er av den oppfatning av denne type tjeneste er et offentlig tjenestekjøp, og at kostnadene relatert til tjenesten derfor må bæres av myndighetene. Lovlig tilgang til informasjon vil etter det NetCom erfarer være en del av tjenestene i UMTS fase 1. NetCom anser denne type tjeneste som et offentlig tjenestekjøp, på linje med posisjonering av nødanrop, hvis kostnader må bæres av det offentlige.

NetCom anbefaler at det for internasjonale roamingavtaler bør innføres et regime på linje med GSM MoU, dvs at vilkår og omfang utarbeides av partene i markedet.

Tele2 Norge AS

Tele2 mener at det viktigste for nye operatører er å kunne få mulighet til nasjonal roaming i eksisterende GSM nett for å konkurrere på like vilkår.

Ved tildeling av 3G lisenser er det viktig at markedskreftene er en drivende faktor for utviklingen av dekningsområde. Et alternativ for å få rask UMTS dekning er etter Tele2s oppfatning å tilby service på steder som ikke er direkte lønnsomme ved dobbeltrettet roaming i andre UMTS nett.

Tele2 uttaler at det bør settes krav til at W-CDMA (UTRA) skal anvendes for å unngå at det etableres forskjellige standarder.

Tele2 uttaler at skjønnhetskonkurranse blir billigst for abonnenten og at det i tillegg gir bedre mulighet for nye tilbydere som i dag ikke er dominerende å komme inn. Fokus i tildelingsprosessen bør være på kvalitet og nyskapning. Tele2 foreslår erfaring fra telekommarkedet, innovasjon og servicenivå, finansielle ressurser, teknisk kunnskap, markedsplaner og langsiktige investeringer som kriterier for tildeling.

Tele2 støtter tildeling av fire konsesjoner, hvilket vil gi muligheter for nye tilbydere, å etablere seg.

Etter Tele2s oppfatning bør det ikke stilles krav til dekning, dette bør styres av markedet. Videre må ikke-diskriminerende vilkår gjelde ved etablering av infrastruktur, og frekvensavgift må baseres på reelle kostnader. Samlokalisering forventes i områder med spredt mobiltetthet og det bør ikke stilles krav til GPS, men lokalisering via radioparametere kan organiseres i nødsituasjoner.

ElTele Øst AS

ElTele Øst uttaler at kriterier for tildeling bør være basert på dokumenterte kvalifikasjoner innen annen televirksomhet. Videre bør pris for konsesjoner baseres på en fornuftig prising av frekvenser. Bruk av auksjoner for tildeling av konsesjoner anses som uhensiktsmessig da dette vil skape en ugunstig prising av tjenesten. Krav til utbygging og lignende må ikke være tyngende. Forutsatt at det åpnes for videresalg og VNO for 3G, og at det åpnes for regionale konsesjoner, vil 4-6 konsesjoner anslås som et absolutt minimum for å få en hensiktsmessig konkurranse og utbygging.

UPC Norge AS

UPC støtter forslaget om bruk av skjønnhetskonkurranse som tildelingsmetode. Bruk av auksjonsprinsipper er etter deres syn uheldig. Hvis bare et mindre antall konsesjoner skal tildeles, mener UPC at det er viktig å tiltrekke de aktører som har det beste potensialet til innovasjon og effektivitet, typisk nye virksomheter som ikke har store finansielle reserver. Kvalifikasjons- og utvelgelseskriterier bør være basert på en kombinasjon av kriterier som teknisk, markedsmessig, finansielt og organisatorisk fundert. Videre uttaler UPC at høye konsesjonsavgifter og frekvensavgifter bør unngås, idet slike kostnader kan redusere muligheten for å etablere konkurranse i aksessnettet.

HSCSD forventes innført av en eller flere GSM-operatører. Videre vil GSM-operatørene i løpet av år 2000 kunne bygge ut et GPRS pakkesvitsjet nett basert på sitt GSM radionett. I fremtiden vil også EDGE kunne være et alternativ for høyere båndbredde for GSM-operatører. EDGE kommer til å kunne levere samme type tjenester som UMTS, men med noe laver spektrumeffektivitet.

Ericsson AS

Ericsson uttaler at det kan forventes en ny forretningsmodell hvor flere deltakere konkurrer innen flere roller. Innholdsleverandører, portaler, elektronisk-handelsbedrifter og Internet Service Providers vil konkurrere med dagens operatører og Service Providers. Dagens operatører vil forsøke å overta de nye rollene eller gå i partnerskap med sterke aktører.

Som kvalifikasjons- og utvelgelseskriterier ved skjønnhetskonkurranse peker Ericsson på kompetanse og erfaring fra å drive mobilnett, økonomisk styrke og forretningsplan for nettet. Auksjon anses som lite hensiktsmessig metode for utvelgelse, da det må sikres at de som skaffer seg konsesjon har økonomi til å investere i og drive et UMTS nett selv etter konsesjonstildeling.

Hver operatør behøver etter Ericssons vurdering 2x15 MHz innledningsvis, forutsatt HCS, og gjerne mer på sikt. På noen års sikt kan også uparret frekvensspektrum være nyttig for operatørene.

Utbygging bør etter Ericssons oppfatning skje i takt med markedets etterspørsel. Visse grunnleggende forpliktelser om utbygging og dekning bør inngå i operatørens forretningsplan.

Videre uttaler Ericsson at det bør være konsesjonsplikt for alle. Frekvensavgifter bør ikke være for omfattende innledningsvis. Samlokalisering er bra for frekvenseffiktiviteten og bør oppmuntres til, men ikke kreves absolutt. Tilrettelegging for formidling av posisjonsbestemmelse av nødanrop bør følge internasjonale krav.

NORTIB

For Nortib er det teknologisk, funksjonelt, kapasitetsmessig viktig å ta i bruk 3G nett så snart som mulig, da utvikling av mobilnett etter Nortibs oppfatning vil kunne bidra til en betydelig omlegging av bedriftenes organisering, samarbeidsmønstre og arbeidsprosesser.

Teleplan AS

Teleplan ser i utgangspunktet ingen markert forskjell mellom markedene for UMTS og GSM, hovedforskjellen ligger i radiogrensesnittet, og den dekning og kapasitet dette gir. UMTS vil ha store begrensninger i dekningsgrad, og utviklingen av GSM kjernenettet gjennom GPRS og EDGE vil øke kapasiteten i GSM-nettet opp til 384kbit/s. Man vil dermed se et felles sett av 3GSM tjenester som vil bruke både GSM og UMTS som bærende plattform. Med dual-mode terminaler vil mobilabonnentene for de fleste tjenestene merke lite til hvilken teknologi som er plattform for tjenestene som levers.

Teleplan mener det ikke bør legges krav om landsdekkende nett for UMTS. Dekningsgrad og utbyggingstakt bør etter Teleplans oppfatning benyttes som kriterier i skjønnhetskonkurransen. For å sikre et minimumsnivå når det gjelder dekning bør det legges inn et visst minstekrav for dekning og utbyggingstakt. Eventuelle krav til dekning bør underkastes en nærmere teknisk/økonomisk utredning. Teleplan uttaler at det bør tildeles 4 UMTS konsesjoner for å unngå videreføring av en duopol situasjon. Men understreker at frekvensressurser ikke bør allokeres før det kan dokumenteres et reelt behov, enten ut fra kapasitetsmessige eller planleggingsmessige vurderinger. Nasjonal roaming bør tillates både i andre UMTS-nett og i GSM-nettet. Hvis eksisterende operatører blir tildelt UMTS-konsesjon bør det legges sterke incentiver for samlokalisering for nye operatører for å unngå antenneforsøpling og sikre at nye operatører kan etablere seg raskt og gi reell konkurranse.

Direktoratet for sivilt beredskap (DSB)

DSB uttaler at det bør åpnes for flere aktører enn det er i dag. Videre bør dekning og utbyggingshastighet reguleres av etterspørsel. Konsesjonsplikt bør opprettholdes uavhengig av sterk markedsstilling. Fremføringsrett må opprettholdes etter teleloven § 2-4. DSB er enig i Post og Teletilsynets vurdering om at det ikke bør innføres frekvensavgift. Samlokalisering bør benyttes i stor grad. Krav til nødanrop med posisjons bestemmelse bør om teknisk mulig innføres. Regulerende myndighet må sette krav til sikring av kundenes telekommunikasjon.

Tele1 Europe AS

Tele1 Europe mener at UMTS konsesjonene ikke bør ha strenge krav til dekning. Det bør være mulig å få tildelt konsesjon for utbygging i en eller et fåtall byer. For å sikre nasjonal dekning bør UMTS konsesjonærene få tilgang til samtrafikk (roaming og seamless handover) med GSM nettene (900 + 1800) på kommersielt akseptabelt nivå. Samtrafikk må også inkludere tjenester, for eksempel SMS, WAP osv.

Tele1 Europes erfaring er at mobiloperatørene vegrer seg for å gi tilgang til mobilnettene gjennom tilfredsstillende kommersielle avtaler. Derfor bør UMTS-konsesjonene inneholde konkrete funksjonelle krav til hvilken tilgang/samtrafikk som skal gis til GSM-nettene.

Tele1 Europe er av den mening at alle 3G systemer i ITUs IMT-2000 familie bør tillates.

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH )

HSH er av den mening at det så raskt som mulig må legges opp til konsesjonstildeling for 3G system. For å oppnå en raskest mulig igangsetting bør det vurderes i hvilken grad det skal stilles strenge krav til geografisk dekning. HSH uttaler at det er viktig at hele landet får tilgang til høyhastighetskommunikasjon, men at dette må avveies mot ønske om å få inn flere aktører som bygger nye telenett. En mulig løsning, slik HSH ser det, er å gi regionale konsesjoner og bruke nasjonal roaming operatørene i mellom. HSH understreker at en tidlig igangsetting kan være med på å holde Norge i forkant av utviklingen når det gjelder bruk av informasjonsteknologi og på den måten gi norsk næringsliv konkurransefordeler både når det gjelder effektivisering av næringslivet og i oppbygging av kompetanse rundt mobilteknologi.

Den Norske Advokatforening

Fire konsesjoner er etter Advokatforenings oppfatning bra, men mener at det fra et samfunnsøkonomisk synspunkt kanskje ville vært billigere med regionale konsesjoner i stedet for nasjonale konsesjoner. Advokatforeningen uttaler at departementet bør vurdere å innføre forskrift om konsesjonsplikt for aktører uten sterk markedsstilling i medhold av teleloven § 2-1 tredje ledd, dersom UMTS - nettene/tjenestene anses som «samfunnsviktige».