2 Sammendrag

Denne stortingsmeldingen er tredelt:

• kapittel 3 gir en beskrivelse og vurdering av prioriterte tiltak i perioden 1995-98

• kapittel 4 og 5 klargjør de overordnede rammer og satsingsområder for perioden 1999 - 2002

• kapittel 6 gir en mer detaljert fremstilling av mål og tiltak innenfor de forskjellige beredskapsområdene

I perioden 1995-1998 er det pågått en betydelig omstilling og effektivisering av det sivile beredskap på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det er lagt vekt på å utvikle metoder og iverksette tiltak som styrker beredskapen for å motstå ekstraordinære påkjenninger i både fred og krig. Det har vært et mål å styrke fredstidsutnyttelsen og oppnå best mulig samlet beredskap. Denne tilnærmingen har gitt økt forståelse og motivasjon for beredskapsarbeidet.

Etter flommen på Østlandet i 1995 ble det satt økt fokus på behovet for å styrke fredsberedskapet, særlig i kommunene. Viktige ledd i denne satsingen har vært innføring av risiko- og sårbarhetsanalyser, kriseplaner og innpassing av beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen. Arbeidet har vært basert på frivillighet. Det er også satset på å innføre internkontroll som metode for å kvalitetssikre beredskapsplanleggingen i kommunene. Et prøveprosjekt er også gjennomført i Sosial- og helsedepartementet med gode resultater.

Den myndighet som har ansvaret for en sektor til daglig, har også ansvaret for å forberede og iverksette tiltak i kriser og krig. Ved større kriser og katastrofer vil det likevel være behov for å samordne og styre ressursbruken. St meld nr 24 (1992-93) om det fremtidige sivile beredskap understreket behovet for å forbedre samordningen. Som følge av dette ble Justisdepartementets samordningsfunksjon på beredskapssektoren fastsatt ved kongelig resolusjon av 16. september 1994. Samordningsansvaret omfatter ikke selve krisehåndteringen. Under flommen på Østlandet ble imidlertid Justisdepartementet satt til å lede den regjeringsnedsatte samordningsgruppen. Departementet har også opprettet en egen rednings- og beredskapsavdeling for å ivareta samordningsfunksjonen.

På regionalt nivå la Regjeringen gjennom St meld nr 37 (1995-96) til grunn at politimesteren skal ha det akutte beredskapsansvaret og det operative ansvaret for samordning i en krise- og katastrofesituasjon inntil fylkesmannen beslutter å overta samordningsansvaret. Stortinget sluttet seg til dette. På denne bakgrunnen er det gjennom kongelig resolusjon av 12. desember 1997 vedtatt retningslinjer for den regionale samordningen ved kriser i fred.

For å vurdere samfunnets beskyttelsestiltak har Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) gjennomført et omfattende prosjekt, «Beskyttelse av samfunnet» (BAS), etter oppdrag fra Direktoratet for sivilt beredskap (DSB). Prosjektet har kartlagt aktuelle krisehendelser, sårbare samfunnsfunksjoner og relevante beskyttelsestiltak gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser. Prosjektet vurderte også de gjeldende sivilforsvarstiltakene. Videre er det gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets overkommando og DSB for å kartlegge de viktigste utfordringene for fremtidens totalforsvar. Prosjektrapporten ble fremlagt i februar 1998, og avdekker en rekke utfordringer for totalforsvarets utvikling.

I tillegg til arbeidet med å styrke samfunnets evne til å håndtere kriser i fred, har det i perioden vært et utstrakt sivilt-militært samarbeid for å bedre samarbeidsrutiner og planverk til bruk under sikkerhetspolitiske krisesituasjoner og krig. I 1996 ble det avholdt en større totalforsvarsøvelse, TOTEX-96. På bakgrunn av erfaringer fra øvelsen ble det startet et prosjekt for å forbedre, videreutvikle og samordne de sivil-militære beredskapsplanene. Det er i perioden også utarbeidet et felles prinsippdokument for sivilt-militært logistikksamarbeid.

Det har vært foretatt en departementsvis gjenomgang og tilpasning av beredskapslagrene til de nye planleggingsforutsetningene. Sivilforsvaret har i perioden blitt omorganisert og er i dag bedre i stand til å kunne yte bistand ved hendelser i fred. Reduksjonen i antall sivilforsvarskretser har dessuten ført til en mer effektiv organisasjon. Ønsket om å omfordele ressurser fra administrativ til operativ virksomhet har imidlertid vært vanskelig.

Det utvidede sikkerhetsbegrep har medført økt oppmerksomhet om det sivile beredskap i NATO. Blant annet er sivilt beredskap fra norsk side identifisert som ett av tre hovedområder i den videre oppfølging av EAPCs (Euro-Atlantic Partnership Council) handlingsplan.

For perioden 1999 - 2002 ønsker Regjeringen å videreføre og forsterke den omstillingen som er gjennomført i forrige langtidsplanperiode. Prioriterte tiltak i perioden 1999-2002 tar utgangspunkt i hovedmålene for det sivile beredskap slik de fremkommer i St meld nr 24 (1992-93). Beredskapsarbeidet skal ta utgangspunkt i sikkerhetspolitiske rammebetingelser, totalforsvarskonseptet og samfunnets sårbarhet. De sivile beredskapsmyndighetene må bidra til en helhetlig tenkning og planlegging for hendelser i fred og krig. Justisdepartementet påpeker også nødvendigheten av å foreta klare prioriteringer med utgangspunkt i de budsjettrammene som gis.

Viktige prioriteringer vil være:

• tiltak som reduserer samfunnets generelle sårbarhet for brudd i samfunnsviktige funksjoner

• tiltak som sikrer en effektiv samordning og krisehåndtering i fred og krig

• tiltak som bidrar til å modernisere og effektivisere den tradisjonelle krigsplanleggingen

• tiltak som bidrar til å kvalitetssikre og utvikle det sivile beredskap.

For å styrke den kommunale beredskapen vil Justisdepartementet i perioden utarbeide et forslag til en generell plikt til sektorovergripende kriseplanlegging. Behovet for en lovhjemmel er blant annet begrunnet i konklusjonene fra en omfattende evaluering. Samtidig understrekes det at et eventuelt lovpålegg må følges opp med aktiv veiledning og støtte fra bl.a. fylkesmennene og Direktoratet for sivilt beredskap. Justisdepartementet vil også fremheve arbeidet med å innføre internkontroll innenfor den sivile beredskapsplanleggingen. Dette er et viktig tiltak for å sikre bedre kontinuitet, ledelsesforankring og kvalitet i arbeidet i både kommuner, fylker, departementer og direktorater. Arbeidet med internkontroll og systemrettet tilsyn må gis forsterket oppmerksomhet og prioritet.

Justisdepartementet vil videre arbeide med å avklare og utvikle den sentrale samordningen under kriser i fred. Tilsvarende vil det bli arbeidet for å videreutvikle fylkesmennenes samordningsrolle på regionalt nivå.

Endringer i de nasjonale og internasjonale rammebetingelsene for totalforsvarets sivile del gjør det nødvendig å kontinuerlig vurdere hvilke prioriteringer som skal legges til grunn for virksomheten. Regjeringen vil særlig vise til utviklingen mot økende sårbarhet for brudd i samfunnskritiske funksjoner. På bakgrunn av BAS-prosjektet og DSBs anbefaling, vil nybygging av tilfluktsrom etter nåværende konsept opphøre. Eksisterende tilfluktsrom vedlikeholdes og det utarbeides et nytt konsept for beskyttelse av befolkningen i samarbeid mellom militære og sivile myndigheter. BAS-prosjektets sårbarhetsvurderinger og anbefalinger er et viktig grunnlag for prioriteringene innenfor det sivile beredskapet i perioden. Det vil også være viktig å sørge for en oppfølging av sentrale problemstillinger og utfordringer fra det prosjektet som Direktoratet for sivilt beredskap og Forsvarets overkommando har gjennomført om totalforsvaret.

Prinsippene for det sivil-militære logistikksamarbeidet vil utgjøre et viktig grunnlag for samarbeidet med forsvaret i langtidsplanperioden. Det er videre nødvendig med en fortsatt gjennomgang og modernisering av eksisterende forberedte krigsberedskapstiltak. Samarbeidet med forsvaret vil i denne forbindelse være et sentralt element. I tillegg vil det sivil-militære logistikksamarbeidet bli prioritert med utgangspunkt i sivil-militære prinsipper der det blant annet legges opp til en større grad av sentral planlegging. Spesielt fokus vil bli lagt på forsvarets behov for sivil støtte ved mottak av allierte forsterkninger. Justisdepartementet vil også ta initiativ til en gjennomgang av de beredskapsmessige konsekvenser ved endring i tilknytningsformer for statlig virksomhet.

Justisdepartementet vil vurdere hvordan man fra norsk side kan sikre en god oppfølging av det arbeidet som pågår innenfor rammen av Partnerskap for fred. Det vil fremover være viktig å komme frem til et hensiktsmessig nivå for den internasjonale innsatsen. Prioriteringene må skje i nært samarbeid med Utenriksdepartementet.

Når det gjelder kapittel 6 i meldingen gjenspeiler de enkelte departementers program- og fagområder at det på de fleste sektorer har vært gjennomført utredninger og endringer for å tilpasse beredskapsordningene til en endret sikkerhetspolitisk situasjon. I forbindelse med gjennomgangen av rammene for Justisdepartementets samordningsfunksjon, vil også ordningen med program- og fagområder bli gjennomgått med sikte på å oppnå en bedret samordning av beredskapsarbeidet på sivil sektor samt å tilpasse inndelingen til det sivile beredskaps oppgaver og utfordringer.