1 Bakgrunn
Kultur- og kirkedepartementet legger med dette frem en stortingsmelding om de økonomiske rammebetingelsene for norsk filmproduksjon. Bakgrunnen for meldingen er Stortingets vedtak 11.desember 2003 i forbindelse med behandlingen av Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2004, jf. B.innst.S.nr.2 (2003-2004):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. mars 2004 legge fram for Stortinget egen sak som vurderer de økonomiske rammebetingelser for norsk filmpolitikk.»
Bakgrunnen for vedtaket fremgår av budsjettinnstillingen s. 126, hvor det bl.a. heter at:
«Komiteen mener at utviklingen i norsk filmproduksjon er svært gledelig. Vi er i 2003 vitne til et rekordår, både når det gjelder nye norske filmpremierer og når det gjelder publikumstilstrømning. Komiteen mener at filmåret 2003 viser at det er mulig å nå ambisiøse målsettinger, med 20 nye norske filmer, og rundt 20 % andel av publikum på norske filmer. Dette er det nivået vi bør legge til rette for å holde oss på. Det viser også at det finnes talenter og kompetanse i norsk filmmiljø til en så stor filmproduksjon. Det er ressurstilgangen som avgjør om vi kan holde oss på dette nivået. Komiteen mener også at den store suksessen viser at omleggingen av norsk filmpolitikk har vært vellykket. De nye støtteordningene har bidratt til å finansiere både de smale filmene og filmer med bredere profil. De har også bidratt til økte privatinvesteringer i filmene, og økt kostnadseffektivitet. Slik kan vi konkludere med at målene med de nye støtteordningene langt på vei er oppnådd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til problemene som momssystemet innebærer for filmbransjen. Da momsreformen ble innført, ble det av kulturpolitiske hensyn bestemt at kinoer ikke skulle ha moms. Dette fordi man ikke ønsket å bidra til en prisøkning på noe man anser som et viktig kulturområde. Nå viser det seg at momsfritaket kanskje likevel ikke hjelper kinoenes økonomi, i og med at momsfritaket også innebærer at kinoene ikke får fradrag for inngående moms. Samtidig innebærer momssystemet mye ekstra byråkrati og problemer for produsentene, i og med at DVD og video har moms, mens kinoene ikke har det. Det betyr at produsentene får fradrag for inngående moms for en del av utgiftene, og et ekstra byråkrati.
Flertallet viser til at NRK nå har fått en momssats på 6 %, noe som gir staten noe inntekter, samtidig som NRK får mulighet til å trekke fra momsutgifter og gjør det lettere å kjøpe eksterne tjenester. Flertallet mener det er nødvendig å vurdere en lav momssats også for kino, slik at man rydder opp i økonomien både for kinoer og for filmprodusentene. Flertallet mener dette bør vurderes i forbindelse med arbeidet med kulturmeldingen som skal være ferdig innen april.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. mars 2004 legge fram for Stortinget egen sak som vurderer de økonomiske rammebetingelser for norsk filmpolitikk.»
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at mye kan tale for at man bør foreta en samlet vurdering av norsk filmpolitikk og det statlige støtteregimet basert på følgende prinsipper:
Produksjonsstøtten bør legges opp slik at den utløser størst mulig privat risikokapital, og på et tidligst mulig tidspunkt i produksjonsprosessen.
Billettstøtteordningen bør videreføres, men ordningene for avgrensninger oppad og tilbakeføring til fondet gjennomgås.
Man bør gjennomgå skatte- og momsregimet med tanke på en best mulig likebehandling sett i forhold til tilsvarende produksjonsmiljøer for andre typer media.»
I debatten i Stortinget presiserte en av forslagstillerne, representanten Trond Giske følgende:
«Når det gjelder en ekstra sak om film, har vi satt fristen til 1. mars. Vi har også i innstillingen sagt klart hva vi ønsker en gjennomgang av. Vi ønsker en gjennomgang av produksjonsstøtten, slik at man i størst mulig grad inviterer private til å investere i film. Vi ønsker en gjennomgang av billettstøtteordningen. Vi støtter dagens billettstøtteordning, men vi ber om at man ser på tilbakeføringsordninger fra de store suksessene, og vi ber om en gjennomgang av skatte- og momsregimet. Vi ber ikke om en full melding om filmpolitikk. Men vi ber om en gjennomgang av disse områdene, og jeg tror også det skulle ligge materiale i forbindelse med kulturmeldingens forarbeider som kan brukes til dette, og det skulle være fullt mulig å få det på plass til 1. mars. Hvis ikke, kan det gå utover andre saker vi har til behandling her i komiteen.»
Departementet har i arbeidet med meldingen lagt til grunn at dette er Stortingets premisser for de spørsmål man ønsker å drøfte. Meldingen er således avgrenset til kun å gjelde sentrale deler av de økonomiske rammevilkår for produksjon av langfilm med hovedvekt på:
Produksjonsstøtten, slik at man i størst mulig grad tiltrekker privat kapital.
Avgrensning av billettstøtten.
Tilbakeføring av tilskudd
Når det gjelder skatte- og merverdiavgiftssystemet, kan departementet opplyse at regjeringen arbeider med en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket på kulturområdet. Det vil i forbindelse med dette også bli foretatt en vurdering av regelverket for filmbransjen og kinoene. Det anses som uheldig kun å vurdere merverdiavgiftsreglene for film og kinobransjen isolert. Dette bør inngå i den bredere vurdering av merverdiavgiftsregelverket på kulturområdet som foregår. Dette er et stort arbeid som ikke kan gjennomføres innen den fastsatte fristen, selv om dette er en prioritert oppgave. Regjeringen kommer derfor tilbake til spørsmålet.
Etter dagens regelverk er salg og utleie av retten til annen kinematografisk film enn reklamefilm unntatt merverdiavgiftsplikt. Dette innebærer at det ikke skal svares utgående merverdiavgift av inntektene fra salg av spillefilm som skal vises offentlig, for eksempel på kino. Som følge av at omsetningen er unntatt fra avgiftsplikt har produksjonsselskapene heller ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Produksjonsselskapene har imidlertid i tillegg avgiftspliktige inntekter fra video/DVD m.m. For denne delen av virksomheten vil det foreligge rett til fradrag for inngående avgift. Det vil derfor måtte gjøres et forholdsmessig fradrag for inngående avgift på anskaffelser knyttet til produksjonen av filmen.
Når det gjelder skatteregler for filmbransjen og kinoene, finnes det ikke særskilte skatteregler verken for denne bransjen eller for tilsvarende produksjonsmiljøer for andre typer medier som kan gi grunnlag for ulik behandling av de ulike bransjene.
Det vil i 2005 bli satt i gang en større evaluering av hele filmområdet, jf. St. meld.nr. 48 (2002-2003), Kulturpolitikk fram mot 2014, og St.prp.nr.1 (2003-2004). Resultatene av evalueringen vil på egnet måte bli lagt frem for Stortinget.
Departementet understreker at det som følge av den svært knappe fristen som Stortingets vedtak innebærer, verken har vært mulig med konsultasjoner med berørte parter eller å gjennomføre utredninger med holdbare konsekvensvurderinger.