Filmproduksjonsselskaper uttalelse vedr. avgiftssituasjonen for norske

Bakgrunnen for denne henvendelse er at det i mange år har hersket sterk tvil om den korrekte håndtering av fradrag for inngående merverdiavgift til produksjon av spillefilm for kino og video.

Denne tvil har eksistert både hos våre medlemmer og også hos avgiftsmyndighetene, med den følge at praksis har variert ved enkelte fylkesskattekontor.

Oslo byretts dom av 29.05.2001; AS Filmproduksjon 1 mot Staten ved Finansdepartementet, var i så måte klargjørende.

Imidlertid, det er nå likevel ønskelig for Produsentforeningen og våre medlemmer å oppnå avgiftsmyndighetenes aksept for en fast fordelingsnøkkel for inngående avgift på anskaffelser til kino/video m.v., eller i hvert fall oppnå et klart prinsipp for det forholdsmessige fradrag. Det er på denne bakgrunn foreningen nå henvender seg til Skattedirektoratet.

Det er foreningens håp at man ved å anvende en bestemt fordelingsnøkkel vil kunne forenkle avgiftsbehandlingen både for foreningens medlemmer, samt for den enkelte saksbehandler ved de respektive fylkesskattekontor.

Ved utarbeidelsen av denne henvendelse til Skattedirektoratet har foreningen samarbeidet og rådført seg med to advokater som er spesialister på dette rettsområdet.

Oslo byretts dom av 29.05.2001 - vedlegg 1

Som det fremgår av vedlagte dom fant byretten at Klagenemdas vedtak av 4. Desember 1999 måtte oppheves i det vedtaket var ugyldig fordi det bygget på feil lovanvendelse.

Retten mente videre at saksøker hadde krav på et forholdsmessig fradrag basert på at kinodelen ligger utenfor avgiftsområdet, mens videodelen ligger innenfor.

Ved selve gjennomføringen av den forholdsmessige fradragsrett, mente retten at forskrift nr. 18 skulle legges til grunn ved fastsettelsen av fradraget for inngående merverdiavgift.

Som byretten viser til, er det i § 1 i forskrift nr. 18 bestemt at utgangspunktet for det forholdsmessige fradrag skal være en fordeling av inngående avgift basert på «antatt bruk av den del av virksomheten som faller inn under loven».

Det fremgår av merknadene i § 1 i forskrift nr. 18, at «antatt bruk» er et skjønnsmessig begrep. Den enkelte næringsdrivende må ved beregningen av det forholdsmessige fradrag nytte et «forsvarlig forretningsmessig skjønn». Her vil tidligere erfaringer om bruken av tilsvarende anskaffelser kunne være til nytte ved utøvelsen av et forsvarlig skjønn.

Som det fremkom under hovedforhandlingen i byretten, har flere medlemmer av Produsentforeningen allerede fått aksept ved Akershus fylkesskattekontor for et fordelingsgrunnlag basert på tall for kinoomsetning og deretter foretatt en uttaksberegning. Resultatet er at man oppnår fradrag for anskaffelser vedrørende videodelen etter å ha anvendt et forsvarlig forretningsmessig skjønn.

Øvrige vedlegg

Til ytterligere hjelp for direktoratet, vedlegger vi også følgende informasjon/dokumentasjon:

Vedlegg 2;

Punkt 1: Oversikt over billettinntekter, herunder gjennomsnittlig inntekt pr. film, for norske filmer i årene 1990-2000. (Kilde: Film&Kino, Årbok 2000)

Punkt 2: Filmleie til produsent fra visning på kino, dvs. produsentens omsetning som ligger utenfor MVA-området. I henhold til Retningslinjer for offentlig støtte til norsk filmproduksjon er filmleien til produsent satt til 25% av filmens omsetning på kino.

Punkt 3: Omsetning innenfor MVA-området, dvs videoutleie. fjernsyn, pay TV, salg til utlandet. Omsetningen fra disse områdene er satt ved en forsvarlig vurdering av foreningen basert på tall innhentet fra produksjonsselskapene, og i samarbeid med Filmavdelingen ved Norsk filminstitutt og Film & Kino.

Punkt 4 og 5: Gjennomsnittlig totalomsetning for norsk spillefilm

Vedlegg 3: NOU 2001:5-Kino i en ny tid: pkt 6.43, merverdiavgift, s. 60-74

Vedlegg 4: Kulturdepartementet, Medieavdelingen; gjennomgang av støtteordningene til norsk spillefilm, 22.01.1999. Utredning fra Ernst&Young Management Consulting (EYMC) s. 15,16,58 og 59.

Produsentforeningens forslag til løsning:

Vi viser til vedlegg 2, punkt 4 og 5, hvor det fremgår at den prosentvise omsetning innenfor MVA-området er beregnet til 78% etter et forsiktig anslag og 82% etter et maksimalt anslag.

Omsetningen innenfor MVA-området, jfr. vedlegg 2, punkt 3, viser en klart økende tendens i forhold til omsetningen utenfor MVA-området, jfr. vedlegg 2 punkt 2. Dette er også et generelt utviklingstrekk internasjonalt. Foreningen foreslår imidlertid en fordelingsnøkkel på 78% relatert til fradragsberettiget MVA innenfor avgiftsområdet. Vi vil i denne sammenhengen også nevne at kjøpevideo ikke er tatt med i våre beregninger over omsetning av norske filmer innenfor MVA-området, jfr. vedlegg 2, punkt 3. De norske spillefilmene som er lansert på kjøpevideomarkedet har hatt stor suksess, men i og med at det dreier seg om et utvalg titler har vi valgt å holde dette markedet utenfor. Dersom vi hadde inkludert denne omsetningen ville den prosentvise omsetning innenfor MVA-området vært enda større.

På bakgrunn av ovennevnte, samt vedlagte opplysninger og dokumentasjon, mener vi at det her er benyttet et forsvarlig forretningsmessig skjønn i samsvar med forskrift nr. 18 og byrettens bemerkninger, se vedlegg 1.

Produsentforeningens medlemmer kan ikke lenger leve med den usikkerhet som har vært ridende når det gjelder filmproduksjon og merverdiavgift. Det er nå avsagt en dom, jfr. vedlegg 1, og etter denne skal det legges en forholdsmessig fradragsrett til grunn. Foreningen har derfor informert medlemmene (produksjonsselskapene) om å legge ovennevnte forsiktige fordelingsnøkkel på 78% relatert til fradragsberretiget MVA innenfor avgiftsområdet til grunn ved sine filmproduksjoner. Vi er takknemlige for Skattedirektoratets uttalelse så snart det er mulig.

Vennligst ta kontakt hvis noe er uklart eller det skulle være ønskelig med ytterligere informasjon.

Med vennlig hilsen

Tom G. Eilertsen

Direktør

Vedlegg