3 Statlige tilskuddsordninger for langfilmproduksjon

3.1 Tilskudd til produksjon av film

Tilskudd til produksjon av film bevilges over kapittel 334, post 50 i statsbudsjettet. I tillegg innbetaler TV2 fra og med 2003 25 mill. kroner til staten (kap. 3334 post 71), som i sin helhet bevilges til audiovisuelle produksjoner over kap. 334, post 51. Denne bevilgningen følger av TV2s konsesjon som pålegger TV2 å innbetale et inntektsuavhengig vederlag på 25 mill. kroner årlig som skal benyttes til audiovisuelle produksjoner. Beløpet justeres årlig for vekst i konsumprisindeksen. Bevilgningene tildeles i sin helhet Norsk filmfond, som forvalter de ulike tilskuddsordningene til audiovisuell produksjon. Styret i fondet fordeler midlene mellom de ulike ordningene.

Bevilgningene over postene 50 og 51 dekker samtlige tilskuddsordninger på filmfeltet. De ordningene som vurderes i denne meldingen, er produksjonstilskudd (forhåndstilskudd) og billettstøtte (etterhåndstilskudd), til langfilm for kinodistribusjon.

Billettstøtten er en rettighetsbasert ordning, og nivået på tilskudd etter denne ordningen avhenger bl.a. av brutto billettinntekter (billettomsetningen på kino). Billettstøtten lar seg derfor ikke budsjettere på vanlig måte. Det faktum at tilskudd etter alle ordningene går over samme post i statsbudsjettet, betyr at dersom utbetalingene til billettstøtte øker, blir disponible midler til de øvrige tilskuddsordningene - bl.a. produksjonstilskuddet - lavere.

Tilskudd til filmproduksjon gis etter bestemmelsene i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 20. november 2003. Forskriften omtaler også andre tilskuddsordninger som forvaltes av Norsk filmfond. Disse tilskuddsordningene omtales ikke i denne meldingen.

3.2 Produksjonstilskudd

3.2.1 Forhåndstilskudd

Produksjonstilskudd til langfilm er en forhåndsstøtte som gis i forkant av et filmprosjekt. Tilskuddet gis til uavhengige produksjonsselskap. I henhold til filmforskriften kan det gis produksjonstilskudd enten etter konsulentvurdering eller etter markedsvurdering.

3.2.2 Konsulentvurdering

Tilskuddsordningen med produksjonstilskudd etter konsulentvurdering skal sikre et bredt tilbud av norske filmer innen ulike genre og til ulike målgrupper. Ordningen er basert på at en av flere filmkonsulenter i Norsk filmfond vurderer søknaden, og innstiller til direktøren i Norsk filmfond. Direktøren innstiller videre til styret i Norsk filmfond hvilke prosjekter som bør få produksjonstilskudd.

I henhold til bestemmelsene i kapittel 2 i forskriften skal prosjektene vurderes ut fra kunstneriske, produksjonsmessige, økonomiske, tekniske og markedsmessige kriterier. Tilskuddets størrelse fastsettes ut fra en samlet vurdering av disse kriteriene. Det skal videre være et rimelig forhold mellom produsentens egenfinansiering, tilskudd fra Norsk filmfond og eventuell annen finansiering. Regelverket stiller krav om minimum 25 pst. egenfinansiering av filmens godkjente budsjett.

3.2.3 Markedsvurdering

Tilskudd etter markedsvurdering har som formål å stimulere til produksjon av filmer med økt publikumspotensial og økt privat investering i filmproduksjon. I tråd med forskriftens kapittel 4 omfatter ordningen filmer hvor det forventede besøkstallet minimum er 100 000. Det stilles krav om at egenfinansieringen minimum beløper seg til 50 pst. av filmens budsjett. Filmprosjektet vil dermed få den resterende andelen i offentlig tilskudd. Forhåndstilskudd per film kan likevel ikke overstige en øvre grense på 10 mill. kroner i 2002-kroner.

Norsk filmfond foretar en vurdering av prosjektets tekniske, markedsmessige og økonomiske sider. Det er en forutsetning at produsenten kan dokumentere tilstrekkelig profesjonell erfaring med filmproduksjon. Ut over dette skal det ikke foretas vurderinger av kunstnerisk eller repertoarmessig art. Når det lar seg gjøre å skaffe til veie minimum 50 pst. egenfinansiering, er det rimelig å anta at filmen har et markedspotensial som innebærer at en inngående konsulentvurdering kan unnlates.

3.3 Billettstøtte

Billettstøtten er en etterhåndsstøtte som utbetales etter at filmen har hatt premiere på kino. Tilskuddet utbetales på grunnlag av brutto billettinntekter. Ordningen skal bidra til å stimulere til økt produksjon av filmer med et stort publikumspotensial. Ordningen skal også stimulere til privat kapital i norsk filmproduksjon.

Enhver norsk film som vises på kino, uavhengig av om produksjonen har fått tilskudd fra staten eller ikke, kan søke om billettstøtte. Produsenten må før opptaksstart ha søkt og fått godkjent av Norsk filmfond egenfinansieringen som skal legges til grunn for beregning av billettstøtten.

I henhold til kapittel 8 i forskriften får filmer som har mottatt produksjonstilskudd etter konsulentvurdering utbetalt billettstøtte fra første solgte kinobillett. Filmer etter markedsvurdering får først utbetalt billettstøtte etter 30 000 solgte kinobilletter. Ved 30 000 solgte billetter eller mer, beregnes tilskuddet fra første solgte billett.

For hver solgte kinobillett mottar produsenten et tilskudd på 55 pst. av billettprisen. For filmer som i innhold og språk klart retter seg mot og er særlig egnet for barn under 11 år, er tilskuddet på 100 pst. Begrunnelsen for den høyere satsen er å stimulere til økt produksjon av barnefilm. Billettstøtte utbetales fra og med filmens ordinære premieredato i Norge og 12 måneder fremover i tid. Billettstøtten opphører når produsentens inntekter tilsvarer godkjent egenfinansiering pluss et påslag på 20 pst. til administrasjonskostnader.

Produsentens inntekter utgjør i denne sammenheng summen av billettstøtte og filmleie. Filmleien er produsentens andel av inntektene fra solgte kinobilletter. Andelens størrelse varierer noe fra film til film, avhengig av produsentens avtale med distributøren. Ved beregning av billettstøtte benytter Norsk filmfond i henhold til forskriften en fast sats på 25 pst. for produsentens andelen av filmleien.

Hvor mye en film maksimalt kan få utbetalt i billettstøtte avhenger av størrelsen på filmens godkjente egenfinansiering. For barnefilm utgjør maksimal billettstøtte 96 pst. av egenfinansieringen, mens maksimal billettstøtte for annen film tilsvarer 82,5 pst. av egenfinansieringen. Jo høyere egenfinansiering, desto høyere blir maksimal billettstøtte. Summen av forhåndstilskudd og billettstøtte kan likevel ikke overstige 30 mill. kroner.

3.4 Tilbakebetaling

Etter gjeldende regler skal produsentene betale tilbake statlige tilskudd.

Etter § 1-6 i filmforskriften skal produsenten begynne tilbakebetalingen når en film får nettoinntekter. Filmens nettoinntekter tilsvarer inntekter som overstiger godkjent egenfinansiering pluss et påslag på 30 pst. Påslaget skal dekke kostnader til lansering, markedsføring, salg, kopier osv. Som grunnlag for tilbakebetaling regnes alle inntekter fra filmen i Norge og i utlandet, herunder inntekter fra kinodistribusjon, billettstøtte, utleie og salg av videogram/DVD, salg av rettigheter til fjernsynsvisning og inntekter fra distribusjonsavtaler i andre medier.

Grunnlaget for tilbakebetaling er 30 pst. av nettoinntektene multiplisert med produksjonstilskuddets andel av filmens godkjente produksjonsbudsjett. Dette innebærer at dersom andelen offentlig tilskudd utgjør 75 pst., må produsenten tilbakebetale 22,5 pst. (0.3 x 0.75) av nettoinntektene, mens dersom andelen offentlig tilskudd utgjør 50 pst., er tilbakebetalingsprosenten 15 pst. (0.3 x 0.5).

Det er kun produksjonstilskuddet, dvs. forhåndsstøtten, som skal betales tilbake. Kravet om tilbakebetaling opphører etter at produksjonstilskuddet filmen har mottatt er tilbakebetalt, og senest fem år etter at filmen har hatt premiere.

Figur 3.1 viser at filmer med høy egenfinansiering har en lavere tilbakebetalingsgrad enn filmer med lav egenfinansiering. Med utgangspunkt i nettoinntekter på 5 mill. kroner vil en film som har mottatt 50 pst. i produksjonstilskudd måtte tilbakebetale 750 000 kroner. Dersom produksjonstilskuddet utgjør 75 pst. vil beløpet som skal tilbakebetales øke til 1,125 mill. kroner.

Ved nettoinntekter på 10 mill. kroner vil Norsk filmfond kunne få tilbakebetalt maksimalt 2,25 mill. kroner, avhengig av hvor mye filmen har fått i produksjonstilskudd.

3.5 Direkte produsentstøtte

Ordningen har som formål å sikre økt kontinuitet blant norske filmprodusenter. Ordningen har dels en næringsmessig begrunnelse. Målet er at ordningen på sikt skal ha strukturelle virkninger for bransjen gjennom oppbygging av stabile produksjonsmiljøer som har muligheter og ressurser til å tenke langsiktig og bidra til å bygge opp kompetanse og kontinuitet i miljøene.

Særlig er den direkte produsentstøtten ment å styrke produksjonsselskapenes arbeid med å utvikle, finansiere og markedsføre filmprosjektene sine. Muligheten til å ha flere prosjekter under arbeid samtidig vil redusere produsentens samlede risiko.

Ordningen innebærer at det gis tilskudd i form av rene tilskudd eller rentefrie lån til utvikling av forretningsvirksomhet innenfor audiovisuell sektor eller utvikling av et sett av filmprosjekter. Tilskudd etter denne ordningen gis for en periode på inntil fire år.

3.6 Andre nordiske land

Tabellene nedenfor gir en kortfattet sammenlikning mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige i perioden 2000 - 2003. Tabellene viser at Norge har høyest statlig tilskuddsandel per film. Den gjennomsnittlige markedsandelen for nasjonale filmer er lavere i Norge enn i de andre landene. Norge har også gjennomsnittlig et lavt antall nye produksjoner per år sammenliknet med Danmark og Sverige. Samtidig ligger det norske nivået for tilskudd til langfilmproduksjon gjennomsnittlig om lag på nivå med Danmark og Sverige. Gjennomsnittlig publikumsoppslutning og antall nye produksjoner i Norge i perioden ligger om lag på samme nivå som i Finland. Statlige bidrag til langfilmproduksjon i Finland ligger i samme periode på 27 pst. av de norske.

Gjennomsnittlige årlige bevilgninger i perioden er for Norge 168,5 mill. kroner, for Danmark 179 mill. kroner, for Finland 45,5 mill. kroner, og for Sverige 173,5 mill. kroner.

Gjennomsnittlig markedsandel for nasjonale filmer i årene 2000-2003 er for Norge 12 pst., Danmark 23,5 pst., Finland 13,5 pst., og Sverige 21 pst.

Gjennomsnittlig antall kinopremierer per år i perioden 2000-2003 er i Norge 12, i Danmark 20, i Finland 10,5, og i Sverige 28.