4 Statlige tildelinger til frivillig virke

4.1 Innledning

I dette kapitlet gis en oversikt over omfanget av midler til frivillige sammenslutninger og deres virke, som bevilges fra de ulike fagdepartementene. Kapitlet inneholder også en kortfattet oversikt over de viktigste virkefeltene der organisasjonene mottar statsstøtte. En mer omfattende beskrivelse av statlige målsettinger, styringsgrunnlag og kontrollordninger som hvert enkelt fagdepartement utarbeidet i forbindelse med meldingen, er gjengitt i vedlegg 1.

Til grunn for framstillingen ligger den avgrensningen av frivillige organisasjoner som er gjengitt i kapittel 3.4. Tallmaterialet er basert på departementenes egenrapportering.

Tabell 1 viser at statens tildelinger av midler til, eller via, frivillige organisasjoner i 1995 var totalt på 4,737 mrd. kroner.

Beløpet omfatter ikke støtten til frivillig eide helse- og sosialinstitusjoner, som får midler over fylkeskommunale budsjetter. I 1985 fikk disse tilsammen 3,339 mrd. kroner (NOU 1988:17, s. 190).

Størstedelen av det totale beløpet gikk i 1995 til velferds- og tjenesteproduksjon, i særlig grad bistandsarbeid og drift av barnehager og skoler/høgskoler, i regi av frivillige sammenslutninger.

Barne- og familiedepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Utenriksdepartementet var de største bidragsyterne. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet stod for 32,3 prosent av overføringene, dernest kom Utenriksdepartementet med 32,1 prosent, mens Barne- og familiedepartementet sto for 19,8 prosent av de totale tildelingene i 1995. Til sammen svarte disse tre departementene for 84 prosent av statens overføringer til frivillig virke i 1995.

4.2 Barne- og familiedepartementet

I 1995 ble det fordelt 936,741 mill. kroner fra Barne- og familiedepartementet til frivillige sammenslutninger og deres aktiviteter. Støtten ble fordelt på følgende områder:

Det likestillingspolitiske området. Siden ca. 1980 har det vært gitt generelt driftstilskudd til et begrenset antall organisasjoner som arbeider for likestilling, nemlig Kvinnefronten, Norges Husmorforbund, Norsk Kvinneforbund og Norsk Kvinnesaksforening. Ut over dette mottok ikke frivillige organisasjoner ordinær driftsstøtte, men det ble bevilget midler til likestillingspolitisk opplysningsarbeid og til norske kvinneorganisasjoners internasjonale arbeid.

Når det gjelder krisetiltak for mishandlede kvinner i regi av frivillige sammenslutninger, finansierer staten halvparten av driftskostnadene for disse. Totalt utgjorde det statlige bidraget ca. 40 mill. kroner i 1995. De resterende driftsutgiftene ble finansiert av kommunene og andre bidragsytere.

Det familiepolitiske området. I 1995 fikk tre organisasjoner driftsstøtte på tilsammen 1,3 mill. kroner. Formålet med den statlige bevilgningen er å bidra til aktivitet, debatt, opplysningsvirksomhet og holdningsendringer på det familiepolitiske området. Også familievernorganisasjonene hører hjemme her. I 1995 gikk det 52 mill. kroner i driftsstøtte til kirkelige familievernkontorer. Det ble i liten grad gitt prosjektstøtte på dette virksomhetsfeltet.

Barnehageområdet. I 1995 var driftsstøtten til private barnehager på i alt 1,4 mrd. kroner av totalbeløpet på 3,8 mrd. kroner til all barnehagedrift. I 1995 ble driftstilskuddet til frivillige organisasjoners barnehager, dvs. barnehager drevet av foreldresammenslutninger, menigheter, husmorlag og sanitetsforeninger, beregnet til ca. 770 mill. kroner. Ingen frivillige organisasjoner som deltok i barnehagedrift mottok statlig støtte til selve organisasjonens drift. Det er til barnehagedriften eieren mottar tilskudd. De frivillig drevne barnehagene inngår i statens barnehagepolitikk på linje med andre barnehager, og politikken overfor disse bør sees i en helhetlig sammenheng.

Barne- og ungdomsorganisasjonene. I 1995 ble det fordelt 60,2 mill. kroner til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene og andre frivillige organisasjoner som drev prosjekter eller tiltak rettet mot barn og unge. En tilskuddsordning var beregnet på barne- og ungdomsorganisasjonenes nasjonale virksomhet, og ble fordelt som generelt driftstilskudd med 47,9 mill. kroner, og som øremerkede prosjekter med 3,1 mill. kroner. En annen ordning var rettet inn mot de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes internasjonale virksomhet, og her ble det ytt tilskudd med tilsammen 4 mill. kroner i 1995.

En tredje tilskuddsordning var rettet inn mot frivillige organisasjoner som drev ungdomstiltak i større bysamfunn. Her ble det gitt 5,2 mill. kroner til prosjekter i 1995.

I tillegg til støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene blir det også gitt støtte til stiftelsen Rostad som driver en barnevernsinstitusjon for gutter med atferdsvansker. I 1995 ble det tildelt 10,1 mill. kroner.

4.3 Finansdepartementet

På Finansdepartementets forvaltningsområde ble det gitt økonomiske støtte til frivillige organisasjoners engasjement i forbindelse med utredning og informasjon om EFs indre marked og EU. Støtten i 1995 var på 2 mill. kroner og ble av Stortinget forutsatt fordelt med 1 mill. kroner hver til Europabevegelsen og Nei til EU.

4.4 Fiskeridepartementet

Fra Fiskeridepartementet gikk det i 1995 til sammen 55,6 mill. kroner til frivillige sammenslutninger. Midlene gikk til Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning (Redningsselskapet) og Den indre sjømannsmisjon. Bevilgningen til Redningsselskapet var i 1995 på 54,5 mill. kroner.

4.5 Forsvarsdepartementet

Fra Forsvarsdepartementet ble det i 1995 bevilget i alt 39,5 mill. kroner til frivillige sammenslutninger. Ca. 36,8 mill. kroner ble gitt som fast grunnstøtte til organisasjoner. Den største enkeltoverføringen gikk til Det frivillige Skyttervesen og var på 23,7 mill. kroner

4.6 Justisdepartementet

Justisdepartementet ytte i 1995 ca. 10 mill. kroner i grunnstøtte til ca. 30 frivillige organisasjoner innenfor justissektoren.

Justisdepartementet bevilger i tillegg 45,4 mill. kroner til trossamfunn og livssynsorganisasjoner. Statsstøtten blir gitt som tilskudd per medlem. Satsen blir utregnet med grunnlag i de årlige budsjetterte utleggene til Den norske Kirke, delt på antall medlemmer i statskirken.

4.7 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) ble det i 1995 fordelt til sammen 1,527 mrd. kroner til frivillige sammenslutninger og deres virke. Beløpet fordelte seg på følgende hovedområder:

På feltet voksenopplæring i studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner ble det i 1995 bevilget 258,3 mill. kroner. Hovedtyngden av støtten, 220,4 mill. kroner, gikk til voksenopplæring i studieforbundene og til driften av deres fellesorgan, Voksenopplæringsforbundet (3,7 mill. kroner).

Til organisasjonseide folkehøgskolerble det bevilget 289,4 mill. kroner i 1995. For 1995 utgjorde driftstilskuddene til privatskolene 679,5 mill. kroner. Det ble videre bevilget 200 000 kroner til privatskoleorganisasjonene, som grunnstøtte til foreningenes generelle aktivitet. Til private høgskoler var tilskuddet 264,5 mill. kroner. Tallene for privatskoler og private høgskoler omfatter alle skoler i disse kategoriene, skoler eid av frivillige organisasjoner er ikke skilt ut.

Tilskuddet til enkelte av de funksjonshemmedes organisasjoner var i 1995 på 1,01 mill. kroner. Av dette ble 230 000 kroner bevilget til Sentralt Brukerforum, som representerte 26 deltakende organisasjoner.

Forbundet unge forskere fikk i 1995 460 000 kroner, vesentlig som prosjektstøtte fordelt gjennom Norges forskningsråd.

Foreningen Norden mottok 1 mill. kroner til å utvikle skoleelevers oppfatninger og kunnskaper om de nordiske land.

Den norske Sjømannsmisjon fikk i 1995 17 mill. kroner. Tilskuddet var begrunnet i at organisasjonen på vegne av Den norske kirke skal ivareta den kirkelige betjening av nordmenn i utlandet, noe som også innebærer et praktisk og sosialt velferdsarbeid.

4.8 Kommunal- og arbeidsdepartementet

Samlet tilskudd til frivillige organisasjoner og deres aktiviteter fra Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) utgjorde i 1995 25,4 mill. kroner.

Av dette beløpet gikk ca. 4,5 mill. kroner til 20 landsdekkende innvandrerorganisasjoner. Ca. 6,8 mill. kroner ble fordelt via Utlendingsdirektoratet til kommunene og fylkeskommunene, som igjen fordelte støtten til lokale innvandrerorganisasjoner og aktiviteter. Midlene ble i hovedsak gitt som driftsstøtte, men det ble også gitt midler til enkeltaktiviteter. I tillegg kom støtte til opplæring i organisasjonsarbeid.

Det ble også gitt tilskudd til tilbakevending av flyktninger gjennom en todelt ordning, dels beregnet på individuell tilbakevending og dels på allmenn tilrettelegging og motivering til tilbakevending. I 1995 ble det fordelt ca. 4,4 mill. kroner til 9 prosjekter i regi av frivillige organisasjoner. Til holdningsskapende opplysningsarbeid ble det gitt ca. 4,3 mill. kroner i støtte til 40 enkeltprosjekter og aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner.

I 1995 ble det også gitt 574 000 kroner til fem organisasjoner, som prosjektstøtte til forsøks- og utviklingstiltak som dreide seg om arbeid, kvalifisering og utdanning.

På statsbudsjetter for 1995 var det over KADs budsjettkapittel 541 Sametinget, satt av midler til samiske hovedorganisasjoner. Fordelingen ble foretatt av Sametingsrådet etter forskrifter fastsatt av Sametinget. Fire landsdekkende organisasjoner fikk tilsammen 2,6 mill. kroner i støtte under denne ordningen. Videre fordelte Sametinget ved Samisk kulturråd i 1995 0,8 mill. kroner til samiske kulturorganisasjoner.

På arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet ble det i 1995 fordelt ca. 700 000 kroner til informasjons- og opplæringstiltak i regi av frivillige organisasjoner. I tillegg fikk Norsk Brannvern Forening en øremerket støtte på 500 000 kroner, og Arbeidsmiljøsenteret fikk 700 000 kroner i driftsstøtte i 1995.

4.9 Kulturdepartementet

Den samlede støtten fra Kulturdepartementet (KD) til frivillige formål var 284,4 mill. kroner i 1995.

På kulturområdet ytte KD støtte til et stort antall organisasjoner, hvorav 60 var landsomfattende sammenslutninger eller paraplyorganisasjoner. Samlet mottok organisasjonene innenfor kulturområdet støtte på ca. 53,3 mill. kroner i 1995. Ansvaret for fordeling av statlige midler var på flere områder delegert til underliggende etater. I 1995 fordelte Norsk Kulturråd ca. 4,4 mill. kroner til ca. 60 frivillige organisasjoner. Norsk Musikkråd fordelte ca. 6,8 mill. kroner til 28 organisasjoner, mens 6,5 mill. kroner gikk fra Norges Husflidslag til medlemslag, kompetanseoppbygging og opplæring.

Innenfor film- og medieområdet ble det bevilget 0,9 mill. kroner til frivillige organisasjoner/virksomheter.

På idrettsområdet utgjorde de totale statlige overføringene til Norges Idrettsforbund (NIF) omlag 230 mill. kroner i 1995. Av dette var 220,5 mill. kroner støtte fra Kulturdepartementet (spillemidler og ordinære budsjettmidler), mens det resterende ble bevilget av andre departementer og direktorater. Spillemidler (andelen av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål) utgjorde hovedandelen overføringene fra KD, med 212,8 mill. kroner. Beløpet omfatter 191,5 mill. kroner i rammetilskudd som i hovedsak dekket forbundets løpende drift, inkludert rammeoverføringer til særforbund og idrettskretser. Midlene ble gitt som grunnstøtte, som kjennetegnes ved at det ikke stilles spesifikke krav til bestemte prosjekter eller tiltak, men de er forutsatt brukt til å oppnå generelle idrettspolitiske målsettinger. I tillegg mottok NIF 21,3 mill. kroner fra spillemidlene, som øremerkede midler til særskilte prosjekter og tiltak. Over departementets ordinære budsjett ble det bevilget 7,7 mill. kroner i 1995.

Fra Kulturdepartementet ble det også gitt støtte til Den Norske Turistforening (DNT), Friluftslivets Fellesorganisasjon og Landslaget Fysisk Fostring i Skolen. I 1995 utgjorde overføringene til de to sistnevnte organisasjonene tilsammen ca. 2 mill. kroner. DNT mottar indirekte støtte på 7,5 mill. kroner ved bevilgninger til hytter og løypeanlegg til foreninger tilsluttet organisasjonen.

4.10 Landbruksdepartementet

Den samlede støtten fra Landbruksdepartementet til frivillige organisasjoner var i 1995 på 14,5 mill. kroner. Organisasjoner som fikk støtte, arbeider særlig med faglige oppgaver knyttet til husdyr, plante- og skogbruksproduksjon, alternative bygdenæringer og ungdomsarbeid. Det blir prioritert å støtte organisasjoner som arbeider innenfor sentrale områder for landbrukspolitikken, og som utfører oppgaver som ellers måtte bli gjort av offentlige organ. Hovedtyngden av støtten gikk til Det Kgl. Selskap for Norges Vel (ca. 4,2 mill. kroner), Norske 4H (5,4 mill. kroner), Det norske hageselskap (1,4 mill. kroner) samt Det norske Skogselskap (0,6 mill. kroner). Støtten ble i hovedsak gitt som grunnstøtte /driftsstøtte.

I tillegg blir det i 1995 gitt mindre tilskudd til 15 organisasjoner knyttet til landbruket.

4.11 Miljøverndepartementet

Samlet støtte fra Miljøverndepartementet og underliggende etater til frivillige organisasjoner i 1995 var på 72,8 mill. kroner. Av dette beløpet var 31,9 mill. kroner rammebevilgning fra direktoratene til fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunen, som fordeler tilskudd til lokale miljøvern- og kulturminneprosjekter.

De største tildelingene sentralt gikk til friluftssektoren med 14,8 mill. kroner, hvorav Friluftslivets fellesorganisasjon fikk 5,7 mill. kroner, Norges Jeger- og Fiskerforbund 4,7 mill. kroner og Den Norske Turistforening 4,4 mill. kroner. Klassisk naturvern, generelle miljøvernspørsmål og forurensningssaker fikk til sammen 12,9 mill. kroner, hvorav Norges Naturvernforbund fikk 6,9 mill. kroner. Kulturminneorganisasjonene fikk til sammen 3,9 mill. kroner. Nettverket Miljøheimevernet fikk 4,4 mill. kroner. Beløpene omfatter både drifts- og prosjektstøtte.

4.12 Nærings- og energidepartementet

Nærings- og energidepartementet (NOE) ga i 1995 støtte til ulike typer organisasjoner, hovedsakelig nærings-, forsknings- og bransjeorganisasjoner. Disse regnes ikke som frivillige og faller derfor utenfor meldingen. Under NOEs område mottok Norske Vandrerhjem støtte som frivillig organisasjon. Støtten var på 1 mill. kroner i 1995 og ble gitt som institusjonsstøtte. I tillegg har vært gitt støtte til interesseorganisasjoner med ideelle formål. Departementet anslår at denne type støtte beløper seg samlet til ca. 200 000 kroner per år i gjennomsnitt.

Regjeringsskiftet 25. oktober 1996 medførte at NOE ble delt i et nytt Olje- og energidepartement og et nytt Nærings- og handelsdepartement.

4.13 Samferdselsdepartementet

De samlede overføringer fra Samferdselsdepartementet til frivillige organisasjoner utgjorde i 1995 15 mill. kroner. Av dette beløpet mottok Trygg Trafikk 13,3 mill. kroner i grunnstøtte. De resterende midlene ble fordelt som prosjektstøtte til 8 organisasjoner.

4.14 Sosial- og helsedepartementet

I 1995 var det ca. 160 frivillige organisasjoner som fikk støtte over Sosial- og helsedepartementets (SHD) budsjett. Samlet utgjorde organisasjonsstøtten ca. 186 mill. kroner i 1995. En rekke av de større organisasjonene, som f.eks. Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Nasjonalforeningen for folkehelsen, mottar støtte over flere av departementets budsjettposter. Støtten til én enkelt organisasjon kan være utformet som både grunn- og prosjektstøtte, og i enkelte tilfeller også institusjonsstøtte.

Flere organisasjoner driver institusjoner som enten finansieres over de fylkeskommunale eller kommunale rammetilskuddene, eller gjennom refusjon fra folketrygden (på samme måte som andre behandlingsinstitusjoner). Disse støtteformene utgjør betydelige beløp, men er her ikke regnet inn i oversikten over den statlige organisasjonsstøtten.

Støtten fra SHD kan ordnes i følgende virksomhetsområder:

Ca. 120 frivillighetssentraler mottok 29,7 mill. kroner i støtte i 1995. Av dette beløpet gikk ca. 9,5 mill. kroner til sentraler drevet av frivillige organisasjoner. Stortinget fattet ved behandling av velferdsmeldingen 14.mai 1996 vedtak om permanent tilskudd til den enkelte frivillighetssentral på minst 200 000 kroner per år.

I 1995 fikk 18 rusmiddelpolitiske organisasjoner en samlet støtte på 21,5 mill. kroner. 60 prosent ble gitt som driftstilskudd for å sikre det organisatoriske rusmiddelarbeidet. De resterende 40 prosent ble fordelt til prosjekter og aktiviteter. I tillegg gis det tilskudd til rusmiddelforbyggende arbeid i regi av andre frivillige organisasjoner på totalt 15,6 mill. kroner.

Det ble gitt tilskudd til Pinsevennenes Evangeliesenter og stiftelsen KRAFT med henholdsvis 17 og 5 mill. kroner. Formålet med disse tiltakene er omsorg og behandling av rusmiddelbrukere i institusjon.

Spesielle organisasjoner nevnt i statsbudsjettet. I 1995 ble det bevilget 5,5 mill. kroner til enkelte organisasjoners særskilte informasjons-, opplysnings- og kontaktskapende arbeid. Bevilgningen dekket arbeidet med telefonkontakttjeneste eller informasjon innen det sosialpolitiske området. Størst av disse er Kirkens SOS telefonkontakt, som fikk et tilskudd fra SHD på 4,56 mill. kroner

Landsdekkende pensjonistorganisasjoner. Bevilgningen til pensjonistenes organisasjoner på 3,61 mill. kroner i 1995, gikk til Norsk Pensjonistforbund og andre landsdekkende organisasjoner, som Landslaget offentlige ansatte pensjonister, og organisasjonen Ung i dag, gammel i morgen. Norsk Pensjonistforbund var tillagt fordelingen av midler til de andre pensjonistorganisasjonene etter en nøkkel som organisasjonene var blitt enige om.

I 1995 ble det også gitt 1,3 mill. kroner i støtte til Senter for seniorplanlegging som har som mål å stimulere arbeidslivet og den enkelte ansatte til å forberede tilværelsen som pensjonist.

Funksjonshemmedes organisasjoner. Bevilgninger til funksjonshemmedes organisasjoner og organisasjonenes likemannsarbeid utgjorde til sammen 61,3 mill. kroner i 1995. Midlene ble fordelt av departementets Fordelingsnemnd som besto av 5 representanter, oppnevnt etter forslag fra organisasjonene.

Forebyggende tiltak. Forebyggende tiltak i regi av frivillige organisasjoner mottok ca. 27 mill. kroner i tilskudd i 1995. Det forebyggende arbeidet spente over et vidt felt innen helse og sosialsektoren. 8 mill. kroner gikk til tiltak i regi av organisasjoner som arbeidet innenfor området til handlingsplanen mot HIV- epidemien.

Over Handlingsplanen for forebygging av uønskede svangerskap ble det i 1995 gitt 515 000 kroner i støtte til frivillige organisasjoner. Organisasjonen Alternativ til abort i Norge (AAN) fikk 9,4 mill. kroner i grunnstøtte i 1995. SHD tildelte via Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver (SOHO) støtte til organisasjoner som drev prosjekter med primærforebyggende og helsefremmende karakter. Også en rekke andre forebyggende tiltak ble støttet av SHD.

Helsetiltak. Landsforeningen til støtte ved krybbedød og Norsk Pasientforening fikk i 1995 støtte med henholdsvis 750 000 kroner og 2,03 mill. kroner.

Blant organisasjoner knyttet til trygdespørsmål fikk Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre tilskudd på 7 mill. kroner i 1995.

4.15 Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementets (UD) samlede støtte via frivillige organisasjoner var i 1995 1,520 mrd. kroner. Støtten fordelte seg med 658 mill. kroner utbetalt via NORAD, og 862 mill. kroner fra UD. Størstedelen av støtten, 1,509 mrd. kroner, gikk til bistandsprosjekter i regi av frivillige organisasjoner.

Støtten fra departementet og NORAD tar sikte på å bedre de økonomiske, sosiale og politiske kår i utviklingsland. Departementets støtte har et mer kortsiktig preg og er konsentrert om naturkatastrofer og konfliktsituasjoner. Hjelpen ytes i form av humanitær bistand, demokratistøtte og menneskerettighetstiltak. NORADs støtte er langsiktig utviklingshjelp innen de følgende seks resultatområder for bistanden:

• sosial utvikling

• økonomisk utvikling

• fred, menneskerettigheter og demokrati

• miljø- og naturressursforvaltning

• humanitær innsats

• kvinner og likestilling.

Også gjennom Handlingsprogrammet for Øst-Europa har det blitt kanalisert støtte via frivillige organisasjoner. Videre har frivillige organisasjoner mottatt støtte i forbindelse med opplysningsarbeid for fred, informasjon om nedrustning og europaspørsmål, miljø og internasjonal rett.

NORAD yter støtte til konkrete bistandstiltak. Hvis ikke annet er spesielt avtalt, er all NORADs støtte begrenset oppad til 80 prosent av budsjetterte kostnader. NORAD kan gi frivillige organisasjoner i oppdrag å utføre bistandsfinansierte tiltak. I disse tilfellene betaler NORAD 100 prosent av kostnadene.

Støtte som gis direkte fra Utenriksdepartementet er i overveiende grad enkelttildelinger til prosjekter av relativt kortvarig varighet. Utenriksdepartementet krever i motsetning til NORAD ingen egenandel fra de frivillige organisasjoner i rene nødhjelpsprosjekter. Det betyr at disse som regel er fullt ut offentlig finansierte, selv om flere organisasjoner bidrar med noe egenandel.