1 Innledning og sammendrag
1.1 Om St.meld. nr. 33 (1996-97) Vurdering av den gjennomførde nedlegginga av vakthaldet på fyr
Fiskeridepartementet la 21. mars 1997 fram St.meld. nr. 33 (1996-97) Vurdering av den gjennomførde nedlegginga av vakthaldet på fyr. Stortinget behandlet saken 23. mai 1997, og i Innst. S. nr. 186 (1996-97) ble bl.a. følgende fremhevet:
«Komiteen har merka seg at økonomien innan Kystverket er særs stram, og at det difor vert lagd vekt på auka effektivitet.
Komiteen meiner at meldinga ikkje i tilstrekkeleg grad set fokus på om vaktnedlegginga på fyrstasjonar som er gjennomført har påverka tryggleiken på sjøen.
Komiteen viser til at Regjeringa vil vurdere på nytt om det er dei rette fyra som er bemanna. Komiteen sluttar seg til ei slik vurdering.
Komiteen ber i samband med dette om at rebemanning av Bjørnsund, Folda, Vestfjorden, Skomvær, Kjølnes og Vardø fyr vert utgreidd spesielt, og viser til at mange høringsinstansar har gått inn for rebemanning.
Komiteen ber vidare om at ei eiga sak om dette vert fremma for Stortinget så snart dette er mogleg.»
På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 33 (1996-97), og den generelle teknologiske utviklingen på navigasjonssektoren, finner Regjeringen det riktig å legge fram en bred gjennomgang av fyrtjenesten for Stortinget. I tillegg til å behandle spørsmålet om bemanning, omhandles også problemstillinger knyttet til sikkerhet i farledene, utleie, avhending, forvaltningsansvar og vedlikehold av fyrstasjoner.
1.2 Sammendrag
I meldingen foretas det en gjennomgang av tilgjengelige navigasjonshjelpemidler for skipsfarten. Det gis også en beskrivelse av ulike tiltak som har til hensikt å ivareta sikkerheten til sjøs, herunder en vurdering av fyrstasjonenes betydning som navigasjonshjelpemiddel og fyrbetjeningens rolle i driften av disse installasjonene.
Alle installasjoner som gir lys eller elektroniske signaler er automatiserte, og fyrtjenesten kan således drives forsvarlig uten bemanning. Likevel er det pr. i dag 31 bemannede fyrstasjoner langs norskekysten, og driften av disse 31 fyrene legger beslag på rundt 20 prosent av midlene som samlet bevilges til fyrtjenesten. I lys av den tekniske utviklingen på navigasjonsområdet, samt gjeldende vedlikeholdssituasjon i fyrtjenesten, foreslår Regjeringen å gradvis avbemanne samtlige fyrstasjoner.
For å oppnå reduksjon av fyrtjenestens drifts- og vedlikeholdskostnader legges det opp til at stasjoner som ikke har navigasjonsmessig betydning overføres til andre. Fyreiendommene har ofte en unik beliggenhet, og som ledd i å sikre allmennhetens interesse anbefaler derfor Regjeringen at disposisjonsretten eller eiendomsretten til nedlagte fyrstasjoner overføres i henhold til følgende prioriteringsrekkefølge:
statlige institusjoner
kommunale eller fylkeskommunale institusjoner
foreninger med allmennyttige formål
private.
Riksantikvaren utarbeidet i 1997 en nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Til sammen er 84 fyrstasjoner og 5 klokketårn foreslått fredet. Som en oppfølging av verneplanen foreslår Regjeringen at Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet utreder alternative forvaltningsformer for fredede fyrstasjoner som ikke lenger benyttes som navigasjonshjelpemiddel.
Ulikt en del andre etater har ikke Kystverket opprettet et særskilt etatsmuseum. I august 2000 fikk imidlertid Fiskeridepartementet oversendt en utredning om etablering av en museumsorganisasjon for norske fyr. En realisering av denne museumsløsningen forutsetter samfinansiering mellom kommune, fylke og stat. Regjeringen er i utgangspunktet positiv til den foreslåtte museumsløsningen, men kan på bakgrunn av investeringsbehov og rådende vedlikeholdssituasjon i fyrtjenesten, ikke tilrå å prioritere denne aktiviteten på bekostning av arbeidet med å trygge sikkerheten og fremkommeligheten i farledene langs kysten.