6 Nye investeringer, vedlikeholdsarbeid og økonomiske planrammer for fyrtjenesten

6.1 Generelt om nyinvesteringer

Hoveddelen av utgiftene i fyrtjenesten er i dag knyttet til drift og vedlikehold av den allerede etablerte og omfattende infrastruktur av fyr, lykter og merker langs kysten. Som tidligere nevnt utgjør denne infrastrukturen en del av et helhetlig system av navigasjonshjelpemidler, hvor også Kystverkets øvrige infrastrukturtiltak og fartøyenes egne hjelpemidler inngår. I St. meld. nr. 46 (1996-97) Havner og infrastruktur for sjøtransport blir det for perioden 1998-2001, lagt til grunn at 833 mill. kroner skal benyttes til utbygging og vedlikehold av fyr og merker. I Saldert budsjett for 2001 er det bevilget 232,7 mill. kroner til fyrtjenesten. Med dette er det totalt bevilget om lag 850,3 mill. kroner (i nominelle tall) til fyrtjenesten i perioden 1998-2001, noe som tilsvarer i overkant av 100 prosent av den nominelle planrammen.

I de senere år har vedlikehold vært prioritert framfor nyinvesteringer innen fyrtjenesten. I revidert nasjonalbudsjett for 1998, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998, ble det lagt opp til omprioriteringer fra nyinvesteringer til vedlikehold innen fyrtjenesten. Stortinget sluttet seg til dette ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. S. nr. 252 (1997-98). Det var på dette tidspunkt nødvendig å prioritere vedlikeholdsarbeid, da akkumulerte slitasjeskader over tid kunne representere en risiko for driftssikkerheten og dermed for sikker ferdsel i farledene. Tilsvarende ble det i budsjettforslaget for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99), lagt vekt på å prioritere vedlikehold framfor nyinvesteringer. I forbindelse med Stortingets behandling av budsjettforslaget for 2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000), ble det avsatt 5 mill. kroner til nyinvesteringer innen fyrtjenesten. I Saldert budsjett for 2001 er det bevilget 20 mill. kroner til nyanlegg og investeringer på området.

Regjeringen har i langtidsperioden 2002-2011 lagt opp til en satsing på nyinvesteringer innen fyrtjenesten. Høsten 2000 la regjeringen frem St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011. I Nasjonal transportplan er det sammenfatningsvis lagt vekt på følgende prioriteringer for investeringer i farledene: satsing på utdyping og forbedring av grunne og svingete farleder der trafikkforholdene tilsier dette, utskifting fra flytende til faste merker langs store deler av kysten og ferdigmerking av sentrale hurtigbåtleder på Vestlandet og i Nord-Norge. Denne satsingen på nyinvesteringer må ses i sammenheng med forslag til en tilsvarende økt satsing på drift og vedlikehold i Nasjonal transportplan. Det er viktig å følge opp en økt satsing på nyinvesteringer med tilstrekkelige vedlikeholdsmidler slik at ikke den nye eller eksisterende infrastruktur etterhvert vil forfalle, med de konsekvenser det vil kunne få for sikkerheten til sjøs.

I den planlagte innretningen av investeringsmidlene er det tatt hensyn til utviklingen av tilgjengelige navigasjonshjelpemidler. Det er viktig at utviklingen av den statlige infrastrukturen er i overensstemmelse med den utviklingen man ser i strukturen på den samlede skipstrafikken og navigasjonshjelpemidler om bord i fartøyene. Når det gjelder utviklingen i retning av økt bruk av hurtigbåter er det derfor i Nasjonal transportplan lagt opp til en økt satsing på spesialmerking i forhold til denne fartøygruppen. Den planlagte utskiftingen fra flytende til faste merker vil være til nytte for all sjøtransport som har behov for et merkesystem med nøyaktig posisjonsbestemmelse. Av særlig betydning vil dette være for hurtigbåttrafikken som p.g.a. høy fart er avhengig av nøyaktige navigasjonshjelpemidler.

6.2 Spesielt om hurtigbåtleder

Oppmerking av hurtigbåtleder er ment å skulle tilrettelegge og øke sikkerheten for denne type sjøtrafikk. Det har vært gjennomført flere arbeider og studier i forhold til sikkerhet for hurtigbåttrafikken. Høsten 1992 oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle se på de sikkerhetsmessige sider ved den utvikling man så i retning av økende bruk av hurtiggående fartøyer. Utvalget la frem sin innstilling våren 1994. I NOU 1994: 9 Om sikkerhet og forhold som har betydning for norsk hurtigbåtnæring blir det pekt på flere forhold, både i forhold til fartøyene selv og eksterne infrastrukturtiltak, som er av betydning for sikkerheten i hurtigbåttrafikken. I forhold til farledsoppmerkingen ble det pekt på følgende mulige forbedringsområder:

• «kvalitet» på fyr og lykter, fyrlykters mørke periode bør ikke overstige 1-2 sekunder

• erstatning av lysbøyer med faste installasjoner

• anbringelse av radarreflektorer (øker mulighetene for en tidlig radarobservasjon)

• anbringelse av radarsvarere (Racon) på steder der radaridentifikasjon er vanskelig

• opprettelse av nye fyr eller lykter

• etablering av nye bøyer eller staker

• omskjerming av eksisterende fyr og lykter

• utstyre faste og flytende merker med refleks

• indirekte belysning.

I årene 1993-1997 ble det foretatt en oppgradering av oppmerking i leder benyttet av hurtigbåter på en del strekninger på kysten av Vestlandet, Trøndelag og Nordland. Oppgraderingen har bestått i oppsetting av nye innretninger med lyssignaler, forbedring av eksisterende lyssignaler og oppsetting av reflekser og radarreflektorer. Forbedring av eksisterende lyssignaler har i hovedsak bestått i å tilpasse fyrlysets mørkeperioder til navigasjon med hurtigbåt.

I arbeidet med Nasjonal transportplan har det blitt arbeidet ytterligere med å kartlegge behovet for oppmerking av farledene, bl.a. med tanke på hurtigbåttrafikken. Arbeidet har avdekket et betydelig behov for bedret oppmerking av leder beregnet for hurtigbåttrafikken. Tiltak rettet mot hurtigbåttrafikken er derfor et av satsingsområdene innen fyr- og merketjenesten i Nasjonal transportplan.

I Nasjonal transportplan er det videre definert 8 transportkorridorer. Disse utgjør et overordnet, nasjonalt transportnettverk og omfatter alle 4 transportformene - sjø, luft, veg og bane. I nettverket inngår også terminaler og knutepunkter som binder korridorer sammen. Når det gjelder oppmerking av hurtigbåtleder er omtalen i Nasjonal transportplan konsentrert til to av korridoromtalene. I korridor 4; Kristiandsand-Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim, er det lagt opp til spesialmerking av de resterende deler av hurtigbåtledene i korridoren. I korridor 7; Trondheim-Bodø, er merking av hurtigbåtleden en prioritert oppgave.

Undersøkelseskommisjonen etter hurtigbåten MS Sleipners forlis 26. november 1999, avga 8. november 2000 en rapport til Justisdepartementet. Her ble det fremmet en rekke forslag som kan øke sikkerheten for hurtigbåter, jf. NOU 2000: 31 Hurtigbåten MS Sleipners forlis 26. november 1999. I forhold til bedret infrastruktur til sjøs anbefaler kommisjonen at arbeidet med merking av hurtigbåtleder forseres, og fremholder viktigheten av at det plasseres ut bølgevarslere på utsatte steder langs kysten med stor hurtigbåttrafikk.

Satsingen på hurtigbåtleder er allerede fulgt opp i Saldert budsjett 2001, hvor det bevilges 20 mill. kroner til nyanlegg og investeringer i forbindelse med forbedring av seilingsikkerheten for ro-ro passasjerferger og hurtigbåter. For å ivareta behovet for tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold av infrastruktur, er driftsbudsjettet økt med 2 mill. kroner.

6.3 Prioriterte oppgaver av betydning for fremtidens fyr- og merketjeneste: Revidering av havne- og farvannsloven og oppfølging av nasjonal transportplan 2002-2011

Arbeidet med å revidere havne- og farvannsloven er igangsatt. Det er nedsatt et utvalg som etter planen skal legge frem en innstilling for Fiskeridepartementet 1. november 2001. Utvalget skal bl.a. se nærmere på muligheten for å etablere et system for klassifisering av farleder. Et slikt system vil kunne få betydning for prioriteringen mellom ulike investeringsprosjekter, og Fiskeridepartementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med lovarbeidet.

I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 pekes det videre på at det statistiske grunnlaget for vurdering av risikoen for maritime ulykker langs norskekysten til dels er mangelfullt. Dette har sammenheng med ufullstendig sjøtrafikkstatistikk og at årlig antall sjøulykker er relativt lavt. Fiskeridepartementet vil imidlertid legge opp til et samarbeid mellom ulike aktører og ansvarlige direktorat for å bedre eksisterende datagrunnlag. Departementet vil også arbeide videre med å utvikle relevante prioriteringsverktøy for bl.a. investeringer i farledene. Ved å identifisere områder der behovene er størst, vil disse tiltakene samlet sett kunne bidra til å styre investeringer i fyrtjenesten på en langt mer hensiktsmessig måte.