8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen har i denne meldingen skissert retningen for en framtidig skipsfartspolitikk. Målet er å skape stabile og langsiktige rammebetingelser for næringen slik at Norge fortsatt skal være en ledende kvalitetsskipsfartsnasjon. Alternativt vil det etter hvert kunne skje utflagging av rederier og andre maritimt tilknyttende bedrifter. Dette vil isolert sett innebære redusert verdiskaping, sysselsetting og skattinntekter i Norge.

Det er varslet endringer som vil bli fremmet i statsbudsjettet. Dette gjelder blant annet endringer i rederibeskatningen, hvor tonnasjeavgiften foreslås harmonisert i forhold til europeisk nivå. Regjeringen ser behov for en større grad av harmonisering av det norske rederiskattesystemet med EU nivå. Dette omfatter også en vurdering av de endringene som ble gjort i rederibeskatningen i 2000, herunder reglene for behandling av valutagevinster og finansaktiva. Regjeringen vil komme tilbake til konkrete forsalg til endringer i rederiskatteordningen i statsbudsjettet for 2005. Det er videre varslet en omlegging av refusjonsordningen for sjøfolk i retning av en kompetansemodell. Dette vil skje ved en omfordeling innenfor eksisterende ramme for ordningen. Konkrete tiltak vil bli fremmet i statsbudsjettet for 2006.

I Skattemeldingen er det varslet at formuesskatten halveres i løpet av 2006 og 2007, og at den deretter trappes ned med sikte på avvikling. De økonomiske og administrative konsekvenser av dette er nærmere omtalt i Skattemeldingen.

En utvidelse av NIS-skipenes fartsområde til å kunne ta oppdrag på norsk sokkel vil kunne føre til overgang fra NOR- til NIS-registrering for en del skip. Endringen vil gi større fleksibilitet ved skifte av oppdrag mellom norsk og fremmed sokkel, og samtidig gi mer ensartede konkurransevilkår for norske og utenlandske skip som opererer i offshoremarkedet. Omfanget av slike registerskifter er usikkert.

NIS-registrerte skip har i dag ikke adgang til fergetrafikk mellom Norge og andre land samt mellom nordiske havner. I forbindelse med omlegging av nettolønnsordningen slik at den begrenses til å omfatte sertifikatpliktige stillinger på fergerederiene, vil det bli vurdert å gi adgang for NIS-skip til denne trafikken. Alternativet til NIS-registrering kan være en utflagging.

Regjeringen gir i meldingen uttrykk for at antall læresteder bør reduseres fra dagens nivå. En samordning av utdanningene kan gi både faglig og økonomisk gevinst på begge nivå. Regjeringen ønsker en konsentrasjon om noen få maritime opplæringssentra. Slike samlokaliserte maritime utdanningssentra må imidlertid besluttes lokalt, og vil kunne forutsette en felles satsning mellom stat, fylkeskommune og næringen selv. Konkrete forslag fra de enkelte utdanningssentra vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene.

Regjeringen vil øke innsatsen både innen grunnleggende forskning, anvendt forskning og utvikling av produkter og tjenester gjennom et eget innovasjonsprogram. Maritim forskning og innovasjon vil gis prioritet i lys av en slik samlet satsing.

Regjeringen tar forbehold om eventuelle nye satsinger og viser til de årlige budsjettene og den økonomiske situasjon for øvrig.