5 Økonomiske og administrative konsekvenser

I denne meldingen presenterer departementet flere tiltak for å heve kvaliteten i grunnopplæringen. En god grunnopplæring er det viktigste elementet for livslang læring. En generell heving av kvaliteten i grunnopplæringen vil medføre at flere tilegner seg grunnleggende ferdigheter slik at de kan delta fullt ut i et arbeidsliv som i stadig større grad krever kompetanse. Dette vil ha positive effekter for økonomien både ved at tilbudet av arbeidskraft blir større, og ved at færre blir avhengig av trygd og andre offentlige støtteordninger.

Gjennomføring og omfang av tiltakene omtalt i meldingen vil bli tilpasset de årlige budsjettforslagene og Stortingets behandling av disse. Nedenfor beskrives de økonomiske og administrative konsekvensene av tiltakene innenfor hvert innsatsområde.

5.1 Tidlig innsats

I St.meld. nr. 16 (2006–2007) redegjøres det for hvordan tidlig innsats er lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet. I meldingen pekes det blant annet på at omfanget av spesialundervisning øker gjennom hele grunnskolen i Norge, mens det motsatte er tilfellet i Finland. Det er en utfordring å skulle sette inn mer innsats tidlig, samtidig som man opprettholder et nødvendig nivå på støtten til de som er på slutten av opplæringsløpet, og som kanskje ikke har blitt fulgt godt nok opp tidligere. Regjeringen vil gjennom endringer i opplæringsloven sørge for at kommunene følger opp sitt ansvar for å sette i verk tiltak så tidlig som mulig, samtidig som kommunene får bedre økonomiske muligheter til dette.

I 2009 frigjøres det 430 mill. kroner av kommunenes frie inntekter som følge av at utskifting av nye læremidler tilpasset Kunnskapsløftet skal være gjennomført. Regjeringen legger med dette opp til at de frigjorte midlene skal videreføres i kommunerammen og brukes til å finansiere forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk for elever på 1.–4. trinn fra høsten 2009. Basert på en forutsetning om at kostnadene ved ett lærerårsverk er 500 000 kroner og at tiltaket vil ha 5/12 effekt i 2009, gir dette rom for å øke lærertettheten med 2 000 flere årsverk. I 2010 vil tiltaket ha en kostnadsramme på 1 mrd. kroner. Merutgiftene sammenlignet med 2009 vil bli inkludert i kommuneopplegget for 2010. Midlene inngår i rammetilskuddet til kommunene.

Departementet vil styrke skolenes mulighet til å tilby god og tilpasset leseopplæring gjennom et bedre kartleggingsopplegg på 1.–3. trinn i grunnskolen. Opplegget inkluderer kartleggingsprøver for 1. og 3. trinn, i tillegg til de prøvene som i dag gjennomføres på 2. trinn, og opplegg for hvordan leseferdighetene kan kartlegges videre og følges opp gjennom opplæringen. Utviklingskostnadene per nye kartleggingsprøve er anslått til om lag 1,5 mill. kroner. I tillegg vil det være kostnader ved kartleggingsverktøyene og materialet som skal brukes til å følge opp resultater fra prøver. I 2008 er det innenfor rammen av kap. 226 post 21 avsatt 30 mill. kroner til å utvikle og tilby materiale for å bedre lærernes kompetanse i leseopplæring. Departementet vil vurdere om veiledningsmateriell knyttet til kartleggingsverktøy kan bygge videre på det materialet som Lesesenteret i Stavanger er i ferd med å utvikle.

5.2 Kompetanseutvikling

I perioden 2005–2008 har det blitt bevilget om lag 1,4 mrd. kroner til kompetanseutvikling i forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet. Departementet vil fortsatt prioritere kompetanseutvikling for lærere og skoleledere. Departementet legger opp til at statlige bidrag til kompetanseutvikling i større grad skal prioritere videreutdanning. Kostnadene ved en helårs studieplass (60 studiepoeng) er anslått til 90 000 kroner. Dersom studiene gjennomføres i løpet av en periode på to år, blir de årlige kostnadene per studieplass 45 000 kroner. I tillegg kommer utgifter til vikar mens lærene studerer. Det legges opp til at staten dekker kostnadene for et nærmere spesifisert antall studieplasser ved universitetene og høgskolene og en del av vikarutgiftene. I tillegg vil det være aktuelt at staten gir noe støtte til etterutdanning på nærmere definerte områder. Departementet vil komme tilbake til omfang og gjennomføring av tiltakene i de årlige framleggene til statsbudsjett.

Departementet vil opprette skolelederutdanning for nytilsatte rektorer. I tillegg skal en andel av de rektorene som ikke har kompetansegivende utdanning i skoleledelse, få tilbud om utdanning hvert år. Skolelederutdanningen skal tilsvare 30 studiepoeng og tas over to år. Basert på at en helårs studieplass koster 90 000 kroner, vil utgiftene per rektor bli 45 000 kroner. Det er om lag 3700 rektorer i Norge. Dersom en legger til grunn at om lag 10 prosent av rektorene skiftes ut hvert år, vil kostnadene bli 16,7 mill. kroner årlig. Det første året må det påregnes utviklingskostnader siden studiene skal baseres på et felles grunnlagsdokument som definerer innholdet i utdanningen. De eksisterende tilbudene må tilpasses innholdet i grunnlagsdokumentet. I tillegg vil et gitt antall av dem som allerede er rektorer, og som ikke har skolelederutdanning, få tilbud om plass hvert år. Departementet vil komme tilbake til omfang og gjennomføring av tiltakene i de årlige framleggene til statsbudsjett.

Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 (2007–2008) at det skal settes i gang et nytt program for utdanningsforskning. Departementet vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i framlegget til statsbudsjett for 2009.

Departementet vurderer å etablere et Kunnskapssenter for utdanning. Det er behov for videre utredning av senterets rolle og funksjon, og eventuell flytting av oppgaver fra eksisterende enheter. Et nytt senter skal bygges opp gradvis. Departementet vil komme tilbake til kostnadene ved en eventuell etablering og drift av et Kunnskapssenter.

5.3 Tette hull i Kunnskapsløftet

Departementet har i punkt 4.3 lagt fram et opplegg for å støtte skolenes og kommunenes gjennomføring av Kunnskapsløftet gjennom å gi mer veiledning i lokalt læreplanarbeid og utarbeide veiledende læreplaner i gjennomgående fag. Kostnadene ved tiltaket vil bli dekket innenfor rammen av kap. 220 Utdanningsdirektoratet og kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.

5.4 Støtte til bedre praksis

Departementet vil sende på høring et forslag om endring i opplæringsloven som innebærer at undervisningen skal organiseres i grupper som ivaretar elevenes behov for sosialt felleskap og som vil knytte kontaktlæreren til gruppen, ikke bare til den enkelte elev. Forslaget innebærer at skolene fortsatt vil ha fleksibilitet i hvordan undervisningen organiseres, og det skal fortsatt være anledning til å dele inn i ulike grupper etter behov. Departementets foreløpige vurdering er at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser i og med at det ikke legges føringer på antall elever i hver klasse eller gruppe så lenge opplæringen er forsvarlig. Høringen av forslaget vil bidra til å avdekke nærmere om det er økonomiske konsekvenser som foreløpig er ukjente. Departementet vil ta stilling til en eventuell lovendring i etterkant av høringen.

5.5 Tettere oppfølging

Departementet vil videreutvikle kvalitetsvurderingssystemet. Det vil blant annet bli vurdert innføring av nasjonale prøver i digital kompetanse på ungdomstrinnet, og det skal utvikles utvalgsprøver på ungdomstrinnet og flere frivillige kartleggingsprøver. Utviklingskostnadene ved hver prøve er anslått til 1,5 mill. kroner. Departementet vil også styrke kompetansen i pedagogiske målinger. Departementet vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i de årlige budsjettproposisjonene. Departementet legger til grunn at kommunene vil ha noen utgifter med planlegging og gjennomføring av prøvene. Prøvene vil imidlertid kunne erstatte andre prøver som skolene uansett ville holdt. Det legges derfor til grunn at de kommunale utgiftene ikke vil bli vesentlige.

Departementet ønsker å bedre støtten til skoleeiere som har skoler med spesielle utfordringer. I 2008 bevilges det om lag 44 mill. kroner til programmet «Kunnskapsløftet – fra ord til handling» over kap. 226 post 21. Det vil ikke bli gitt støtte til flere enkeltprosjekter under programmet, og midlene vil gradvis fases inn i det nye støttesystemet samtidig som midlene til «Kunnskapsløftet – fra ord til handling» fases ut. Midlene skal dekke skoleeiernes bruk av veiledere og en godtgjøring til veilederne.

Departementet vil forbedre tilsynet med grunnopplæringen. Riksrevisjonen har påpekt at tilsynsaktiviteten burde vært mer omfattende. Departementet vil komme tilbake til omfang og innfasing av tiltakene i de årlige framleggene til statsbudsjett.