1 Innledning
Den omorganiserte Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg trådte i funksjon 1. november 1998. Det innebærer en betydelig styrking av et av kjerneområdene i samarbeidet i Europarådet: Medlemslandenes respekt for og overholdelse av grunnleggende menneskerettigheter. Utvidelsen av antall medlemsland i Europarådet de siste ti årene har gitt 320 millioner nye innbyggere fra Sentral- og Øst-Europa rett til å klage sine saker inn for menneskerettighetsdomstolen. Til sammen fungerer domstolen som endelig rettslig klageinstans for nesten 800 millioner europeiske borgere. Det har derfor vært maktpåliggende å effektivisere domstolsapparatet. Med 40 faste dommere er kapasiteten vesentlig styrket. Hanne Sofie Greve er av Parlamentarikerforsamlingen valgt til norsk dommer i Strasbourg.
Domstolen avsier hvert år en rekke dommer i saker der medlemslandene er anklaget for ikke å overholde menneskerettighetene som er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Mange av dommene omhandler alvorlige brudd på EMK, for eksempel på forbudet mot tortur, ytringsfriheten og retten til rettferdig rettergang. Regjeringen legger stor vekt på at medlemslandene respekterer domstolens avgjørelser, slik at troverdigheten ikke svekkes i en periode der domstolens rolle og virksomhet trolig er viktigere enn noen gang tidligere i Europarådets historie. Tyrkias etterlevelse av dommen i Loizidou-saken, der MR-domstolen i Strasbourg dømte Tyrkia til å betale en erstatning til gresk-kyprioten Titina Loizidou for hennes manglende tilgang til sin eiendom på Nord-Kypros, er i dette perspektivet av prinsipiell betydning. Fristen for utbetaling av erstatningen utløp i 1998. I samarbeid med de andre nordiske land har Norge ved gjentatte anledninger oppfordret Tyrkia til å utbetale erstatningssummen.
Regjeringen fremmet i 1998 en odelstingsproposisjon med forslag om at Stortinget inkorporerer blant annet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i norsk lov. Inkorporeringen vil innebære at de rettighetene som EMK garanterer vil få forrang i en eventuell konflikt med annen norsk lovgivning. Forslaget er et ledd i Regjeringens arbeid for å styrke vernet av menneskerettighetene også i Norge.
Ministerkomitéen har etter Europarådets andre toppmøte i 1997 gitt høy prioritet til arbeidet med å iverksette handlingsplanen og følge opp erklæringen som trakk opp organisasjonens kjerneoppgaver de kommende år. Demokratibyggingen i medlemslandene fra Sentral- og Øst-Europa står svært sentralt i Europarådets virksomhet. De nye utfordringene er årsaken til at Ministerkomitéen på Europarådets andre toppmøte ble pålagt å reformere organisasjonen. Komitéen av vise personer ble så etablert, og den har utarbeidet en rapport med 26 anbefalinger til strukturell reform av Europarådet. Norge bidrar i arbeidet for å skape strukturer og mekanismer med sikte på å gjøre Europarådets innsats for menneskerettighetene mest mulig operativ, effektiv og målrettet. Samtidig må en bevare det langsiktige perspektivet i Europarådets demokratibyggingsarbeid.
I 1999 er det 50 år siden Norge sammen med ni andre stater grunnla Europarådet. Regjeringen vil benytte anledningen til å synliggjøre Europarådets arbeid for å ivareta og virkeliggjøre de idealer og prinsipper som utgjør den felles europeiske arv. Det er derfor nedsatt en nasjonal forberedelseskomité som planlegger og samordner profilerte tiltak i tråd med Europarådets verdier og målsettinger. Regjeringen vil i jubileumsåret prioritere å sette fokus på tiltak for å bekjempe rasisme og intoleranse.
Norge har formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 1999 og dermed en særlig mulighet til å styrke samarbeidet og koordineringen mellom Europarådet og OSSE. Europarådet har gjennom sin unike erfaring med konsolidering av rettsstatsprinsippene og sin kompetanse innen demokratibygging mye å tilføre OSSEs virksomhet. Behovet for et pragmatisk og fleksibelt samarbeid mellom Europarådet og OSSE ble understreket av statssekretær Haga på Ministerkomitémøtet høsten 1998. Norge har også gått inn for å styrke Europarådets samarbeid med EU.
Overvåkingsmekanismen ble opprettet etter et norsk-nederlandsk initiativ på Europarådets første toppmøte i 1993. Den har vist seg å være et velegnet instrument for å sette kritikkverdige forhold i medlemslandene på dagsorden. Mekanismen innebærer at Europarådets generalsekretær jevnlig utarbeider rapporter om medlemslandene om et utvalgt tema som vedrører demokrati, menneskerettigheter eller rettsstaten. På grunnlag av rapportene holdes lukkede møter der alle medlemslandene deltar i en åpen og kritisk dialog om eventuelle brudd på medlemskapsforpliktelsene. I 1998 ble rettssystemet og det lokale demokrati i medlemslandene gjenstand for kritisk gjennomgang. Etter norsk initiativ er det også opprettet en dialog mellom Ministerkomitéen og Parlamentarikerforsamlingen om de to organenes respektive kontrollmekanismer.
De svakheter som avdekkes under overvåkningsmekanismen utgjør en viktig del av grunnlaget når Europarådet utarbeider bistandsprogrammer for å styrke demokratiene og menneskerettighetene i medlemslandene. Bistandsprogrammer er i stor grad rettet mot de lovgivende organer, domstolene, påtalemyndigheten, politi- og fengselsvesenet, advokater, og andre grupper med en viktig funksjon i rettsapparatet. Regjeringen har ønsket å utnytte Europarådets kompetanse til å utarbeide og gjennomføre prosjekter for styrking av menneskerettigheter i enkelte medlemsland, og i 1998 kanaliserte Norge flere frivillige bidrag gjennom Europarådet til demokratiprosjekter i medlemslandene, særlig til de baltiske land.
Det ble ikke fullbyrdet dødsdommer i noen av Europarådets medlemsland i 1998, men denne straffeformen er formelt sett fortsatt ikke avviklet i fem av organisasjonens medlemsland. Bruk av dødsstraff forbys i tilleggsprotokoll 6 til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og Regjeringen vil fortsette å ta opp spørsmålet om endelig avskaffelse av dødsstraff i de aktuelle landene, både i multilateral og bilateral sammenheng.
Den føderale republikken Jugoslavia søkte om medlemskap 18. mars 1998. Så langt har imidlertid den alvorlige situasjonen i Kosovo ikke gjort det aktuelt å realitetsbehandle søknaden. Situasjonen gjør at veien frem mot et eventuelt medlemskap for FRJ er lang, og fra norsk side vil en stille klare krav blant annet om en løsning av Kosovo-konflikten med fredelige midler og i overensstemmelse med menneskerettighetene og grunnleggende rettsprinsipper før søknaden kan gis en realitetsbehandling. I tillegg vil det bli stilt krav til demokratisering i Serbia for øvrig.
Andre europeiske land som har søkt om medlemskap er Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Bosnia-Hercegovina, Hviterussland og Monaco. Regjeringen har gått inn for at Europarådet skal være åpent for alle europeiske land som tilfredsstiller kravene til standarder når det gjelder overholdelse av menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsippene Georgia vil trolig bli tatt opp som neste medlem i løpet av våren 1999.
Regjeringen har lagt vekt på å koordinere arbeidet i Europarådet mellom fagdepartementene og styrke kontakten på tvers av faggrensene for å tilstrebe et helhetsperspektiv i utøvelsen av norsk politikk i organisasjonen. I 1998 ble det holdt et samrådsmøte i Utenriksdepartementet med deltakelse fra de involverte fagdepartementer. I tillegg avholder Norges faste delegasjon ukentlige møter i Strasbourg med norske delegater til møter i regi av Europarådet.