2 Det politiske samarbeidet
Det politiske samarbeidet i Europarådet foregår i Ministerkomitéen og Komitéen av faste representanter, som er Europarådets vedtaksorgan. Ministerkomitéen møtes to ganger i året og består av medlemslandenes utenriksministre. Formannskapet i Ministerkomitéen går på omgang mellom medlemslandene hvert halvår, med formannskapsskifter i mai og november. Mellom Ministerkomitémøtene overtas vedtaksmyndigheten av Komitéen av faste representanter, som består av medlemslandenes ambassadører ved Europarådet. Det er opprettet i alt 20 underliggende rapportør- og arbeidsgrupper, som forbereder saker som skal behandles i Komitéen av faste representanter.
USA, Canada og Den Hellige Stol har i kraft av sin observatørstatus i Europarådet rett til å delta i alle rapportør- og arbeidsgrupper under Komitéen av faste representanter (Den Hellige Stol fikk observatørstatus i mai 1998). Japan har rett til å delta som observatør i fire rapportørgrupper.
Europarådets parlamentarikerforsamling består av parlamentarikere fra alle de 40 medlemslandene samt land med gjestestatus, og ble frem til januar 1999 ledet av den tyske kristeligdemokraten Leni Fischer. En viktig del av arbeidet i Ministerkomitéen og Komitéen av faste representanter er å følge opp anbefalinger og andre forslag fra Parlamentarikerforsamlingen. Forsamlingen har således en viktig initiativfunksjon i Europarådet.
Europarådets sekretariat består av rundt 1200 personer og ledes frem til september 1999 av generalsekretær Daniel Tarschys, Sverige. Visegeneralsekretær Hans Christian Krüger avla et arbeidsbesøk til Norge 16. - 17. september.
Tyskland hadde formannskapet i Ministerkomitéen frem til mai 1998, da Hellas overtok. Ungarn overtok formannskapet etter Hellas i november 1998.
Ministerkomitéens to møter i 1998 fant sted i Strasbourg 4. - 5. mai (102. sesjon) og 3. - 4. november (103. sesjon). Statssekretær Åslaug Haga ledet den norske delegasjonen under begge sesjoner.
Ministerkomitéens 102. sesjon var preget av at Russland ratifiserte Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og Den europeiske torturkonvensjon, samt oppfølgingen av Europarådets andre toppmøte 10. - 11. oktober 1997. Ministerkomitéen vedtok på møtet å lansere Europarådets nye barneprogram, som Norge har støttet med NOK 1 million. Komitéen vedtok også å opprette et nytt samarbeidsorgan, Gruppen av stater mot korrupsjon (GRECO). Gruppen skal følge opp retningslinjene for bekjempelse av korrupsjon som ble vedtatt på toppmøtet. Statssekretær Haga la i sitt innlegg vekt på behovet for å forsterke Ministerkomitéens overvåkingsmekanisme, gjennom blant annet styrket dialog med Parlamentarikerforsamlingen og økt bruk av Europarådets bistandsprogrammer i oppfølgingsarbeidet. Hun kunngjorde på møtet at Norge ville gi et frivillig bidrag på NOK 1,5 millioner til Europarådsprosjekter i Estland, Latvia og Litauen.
På den 103. sesjonen ønsket Ministerkomitéen velkommen opprettelsen av den nye og styrkede europeiske menneskerettighetsdomstolen 3. november, som er en sammenslåing av den tidligere kommisjonen og domstolen. Dette innebærer en viktig forsterkning av organisasjonens kontroll med medlemslandenes overholdelse av menneskerettighetene. Komitéen uttrykte også tilfredshet med fremgangen i arbeidet for å opprette en stilling som kommissær for menneskerettigheter i Europarådet. Det ble avholdt en diskusjon om reform av Europarådets organisering og arbeidsmåter på grunnlag av rapporten fra Komitéen av vise personer som ble lagt frem på møtet av komitéens formann, Portugals tidligere president Mario Soares. Statssekretær Haga la i sitt innlegg på møtet vekt på å styrke det praktiske samarbeidet mellom Europarådet og OSSE. Hun understreket at OSSE i sterkere grad burde trekke på Europarådets ekspertise, og nevnte opplæring for og deltakelse i OSSEs sendelag som aktuelle måter å gjøre Europarådets kompetanse mer tilgjengelig i OSSE-sammenheng. For å styrke det internasjonale samfunns legitimitet i konfliktsituasjoner tok hun til orde for økt bruk av felles utspill og tiltak fra involverte internasjonale organisasjoner.
Ministerkomitéen vedtok også en strafferettslig konvensjon mot korrupsjon, som er et viktig ledd i oppfølgingen av vedtakene fra Europarådets andre toppmøte. I tillegg drøftet en Europarådets bidrag til de internasjonale bestrebelser for konflikthåndtering i Sørøst-Europa.
Regjeringen opprettet 26. november en nasjonal komité for forberedelse av Europarådets 50-årsjubileum våren 1999. På dette møtet ble det nedsatt tematiske arbeidsgrupper som vil forberede jubileumstiltak innenfor de forskjellige fagområder.
2.1 Oppfølging av europarådets andre toppmøte
Arbeidet med oppfølging av handlingsplanen og slutterklæringen fra Europarådets andre toppmøte er koordinert av en egen arbeidsgruppe under fransk ledelse. Komitéen skal avgi sin endelige rapport på Ministerkomitéens 104. møte i Budapest i mai 1999, i anledning av organisasjonens 50-årsjubileum. Fra norsk side har man i arbeidsgruppen vært spesielt opptatt av oppfølgingen av Norges hovedprioriteringer på toppmøtet, særlig Europarådets barneprogram og utvekslingsordningen for skoleelever.
Europarådets utvekslingsordning for skoleelever er et resultat av et norsk initiativ foran toppmøtet, og Norge har lovet å yte et frivillig bidrag på FRF 5 millioner over fem år til ordningen, hvorav NOK 2 millioner allerede er utbetalt. Hensikten med ordningen er å bidra til økt forståelse mellom ungdommer fra de vesteuropeiske land og ungdommer fra Europarådets medlemsland i Sentral- og Øst-Europa. Ordningen administreres av Europarådets sekretariat i samråd med Rapportørgruppen for utdanning, kultur og sport. Komitéen av faste representanter besluttet 25. mars at utvekslingsordningen skulle begynne i skoleåret 1998/99. På denne bakgrunn ble det i 1998 gjennomført utvekslinger med 63 elever fra ti europeiske land. Tre norske elever deltok i ordningen; to i Den tsjekkiske republikk og én i Ungarn. Tilsvarende tok Norge imot syv elever fra henholdsvis Russland, Slovakia (2), Latvia, Den tsjekkiske republikk (2) og Ungarn.
I handlingsplanen fra toppmøtet ble det vedtatt å styrke samarbeidet for beskyttelse av barn samt å utarbeide et eget program for å fremme barns interesser i bredere forstand. Etter påtrykk fra Norge og Sverige vedtok det 102. Ministerkomitémøtet 4. - 5. mai å lansere barneprogrammet, som i første omgang skal gå over to år (mai 1998 - mai 2000) med mulighet for forlengelse. Norge har gitt et frivillig bidrag på NOK 1 mill. til programmet, som har som formål å fremme beskyttelse, ivaretakelse og deltakelse av barn, i samsvar med FNs barnekonvensjon.
Et viktig ledd i oppfølgingen av toppmøtets beslutning om å styrke samarbeidet for å bekjempe korrupsjon var opprettelsen av overvåkingsorganet GRECO på det 102. Ministerkomitémøtet og vedtaket om en Strafferettslig konvensjon mot korrupsjon på det 103. Ministerkomitémøtet. Konvensjonen dekker korrupsjon i både privat og offentlig sektor. GRECO har i henhold til konvensjonen ansvaret for å følge opp at medlemslandene oppfyller de kravene som stilles. Europarådets multidisiplinære ekspertgruppe mot korrupsjon (GMC) er parallelt med dette i ferd med å utarbeide et utkast til en konvensjon om sivilrettslige virkemidler mot korrupsjon. Norge undertegnet Den strafferettslige konvensjonen mot korrupsjon 27. januar 1999.
2.2 Komitéen av vise personer
I tråd med vedtaket på Ministerkomitéens 101. møte ble det 23. desember 1997 opprettet en komité av vise personer med oppgave å komme med forslag til endringer av Europarådets strukturer og styrking av beslutningsprosessene, slik at organisasjonen kan stå best mulig rustet til å løse de nye oppgaver og utfordringer den vil stå overfor i årene fremover. Behovet for å foreta strukturendringer henger blant annet sammen med den sterke økningen av medlemstallet i Europarådet de senere år og behovet for større effektivitet og klarere arbeidsdeling mellom de ulike europeiske organisasjoner og samarbeidsrammer etter opphøret av den kalde krigen.
Komitéen av vise personer har hatt følgende sammensetning: Portugals tidligere president og statsminister Mario Soares (formann), ombudspersonen for menneskerettigheter i Bosnia-Hercegovina, Gret Haller (Sveits), utenriksminister Tarja Halonen (Finland), tidligere utenriksminister Laszlo Kovacs (Ungarn) og ambassadør Vladimir Schustov (Russland). Komitéen knyttet til seg følgende personer: Leni Fischer (president i Parlamentarikerforsamlingen), Antonio La Pergola (formann i Venezia-kommisjonen), Audrey Glover (representant for EU), Hanna Suchocka (representant for OSSE-formannskapet i 1998), og Joëlle Timsit (fra vertslandet Frankrikes myndigheter).
Komitéens endelige rapport ble lagt frem på Ministerkomitéens 103. møte 3. - 4. november. I rapporten understrekes det at Europarådet spiller en viktig politisk rolle i Europa. Det legges vekt på at Europarådet og de andre internasjonale organisasjoner som har sitt nedslagsfelt i Europa i størst mulig grad bør supplere hverandre. Rapporten inneholder få forslag til grunnleggende endringer av Europarådets strukturer og arbeidsmåter. Hovedtrekkene i organisasjonens institusjonelle oppsett foreslås videreført. Innenfor denne hovedrammen foreslås det en rekke tiltak for å styrke organisasjonens effektivitet, synlighet og politiske profil.
Nedenfor gjengis de viktigste vurderinger og anbefalinger i rapporten. En oversikt over komitéens anbefalinger følger som vedlegg til denne meldingen.
2.2.1 Europarådets rolle og forholdet til andre internasjonale organisasjoner
Komitéen anbefaler at det gis en klarere bekreftelse av organisasjonens ansvar for å sikre demokratisk stabilitet og dens rolle som et alleuropeisk politisk forum for å fremme pluralistisk demokrati, rettsstatens prinsipper og menneskerettigheter.
Det fremholdes at Europarådet nå er inne i en fase hvor organisasjonens viktigste prioritet må være å sikre medlemslandenes oppfyllelse av Europarådets standarder samt bistand til nye medlemsland i arbeidet for å oppfylle disse standardene.
Forholdet til andre internasjonale organisasjoner tillegges stor vekt i rapporten. I denne sammenheng understrekes betydningen av koordinering i medlemslandenes hovedsteder av de oppgaver som gis til de ulike organisasjoner, for å unngå unødig dobbeltarbeid.
Komitéen anser EU som en naturlig partner for Europarådet, og mener at de to organisasjoner bør utnytte sitt potensiale for komplementær handling. I denne sammenheng legges det vekt på Europarådets spesielle kompetanse når det gjelder arbeidet for å styrke demokratiske institusjoner, menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper. Det foreslås å inngå en rammeavtale mellom EU og Europarådet for å sikre et mest mulig effektivt og resultatorientert samarbeid. EU oppfordres dessuten til å opprette en delegasjon i Strasbourg. Det oppfordres også til større kontakt mellom Parlamentarikerforsamlingen og Europaparlamentet.
Samarbeidet mellom Europarådet og OSSE må etter komitéens syn basere seg på utnyttelse av de to organisasjonenes ulike fortrinn: OSSEs operasjonelle kapasitet ved krisehåndtering på den ene siden og Europarådets erfaringer i standardsetting og mellomstatlig faglig samarbeid på den andre. Samarbeidet bør være gjensidig styrkende og resultatorientert og bør skje ut fra prinsippet om jevnbyrdighet. Konkret foreslås det at de to organisasjonenes formannskap rutinemessig inviteres til den andre organisasjonens ministermøter; at det gjennomføres konsultasjoner i krise- og konfliktsituasjoner for å sikre at man sender ut helhetlige signaler i slike situasjoner samt at relevant informasjon deles i størst mulig grad mellom de to organisasjoner. Retningslinjer for samarbeidet foreslås nedtegnet i et ”Memorandum of Understanding”.
Betydningen av å videreutvikle samarbeidet med andre europeiske organisasjoner som har et regionalt virkefelt, herunder blant annet Nordisk Råd, understrekes. Komitéen legger i denne sammenheng særlig vekt på organisasjoner i Sentral- og Øst-Europa.
2.2.2 Effektivisering av organisasjonen
Ministerkomitéens roterende formannskap bør etter komitéens syn opprettholdes, samtidig som man bør se nærmere på blant annet organiseringen av møtene og temavalg. Det foreslås å styrke byråets rolle ved å øke antallet medlemmer (byrået har nå fem medlemmer: formannen, de to tidligere formannskap og de to kommende). Videre bør byrået gis myndighet til å handle raskt og proaktivt ved behov. Også formannskapets rolle og funksjon foreslås styrket. Mulige tiltak som foreslås er: å innkalle til hastemøter ved behov; å invitere ressurspersoner til møte om aktuelle spørsmål samt oppnevning av internasjonalt kjente personer til spesialoppdrag. Komitéen av vise personer foreslår at Komitéen av faste representanter foretar en evaluering av sine strukturer og arbeidsmetoder.
Det foreslås at Ministerkomitéen rutinemessig konsulterer Parlamentarikerforsamlingen før vedtak av konvensjoner og protokoller samt ved fastsettelsen av taket for organisasjonens budsjett. Parlamentarikerforsamlingen bør også etter komitéens syn bli invitert til å delta på alle høynivåmøter med EU, OSSE og FN. Det foreslås at presidenten for forsamlingen holder innlegg ved åpningen av Ministerkomitéens møter.
Det foreslås å styrke Kommunalkongressen blant annet gjennom valg av sekretariatsleder for kongressen og ved å gi denne større budsjettmessig frihet. Ministerkomitéen bør i større grad enn tidligere konsultere kongressen.
Det anbefales at Generalsekretæren utarbeider årlige rapporter om organisasjonens tilstand med forslag til endringer i organiseringen og ledelsen av sekretariatet.
Komitéen av vise personer foreslår at Venezia-kommisjonen gis en rolle som konsultasjonsorgan for Europarådets ulike organer i spørsmål av konstitusjonell viktighet eller av grunnleggende rettslig interesse for Europarådet. Det foreslås også at Venezia-kommisjonen kan konsulteres av Ministerkomitéen når det gjelder tolkningen av konvensjoner og andre rettslige tekster som ikke er omfattet av et eget tolkningsorgan.
Når det gjelder det mellomstatlige faglige samarbeidet foreslås det i rapporten at Ministerkomitéen utarbeider en årlig virksomhetsplan med klare prioriteter på de ulike fagområder. Det åpnes i denne sammenheng for å fryse eller utsette bestemte aktiviteter for en tidsbegrenset periode. Det påpekes også at en større del av de tilgjengelige midler bør gå til operasjonelle tiltak, særlig demokratiprogrammene. Det foreslås også å gi sekretariatet større budsjettansvar, basert på en overgang til mer resultatorientert budsjettering. Det bør etter komitéens syn også åpnes for flerårig budsjettering når det gjelder samarbeidsprogrammene for å skape større kontinuitet og langsiktighet i det operasjonelle arbeidet. Det fremheves også at organisasjonens kapasitet til rettslig-, teknisk- og politisk rådgivning til medlems- eller søkerland og andre internasjonale organisasjoner bør styrkes.
Medlemslandenes oppfyllelse av dommene fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol anses av Komitéen av vise personer som vesentlig for organisasjonens troverdighet. Ministerkomitéens, Parlamentarikerforsamlingens og Kommunakongressens ulike mekanismer for å kontrollere medlemslandenes etterlevelse av medlemskapsforpliktelsene foreslås styrket. Blant annet oppfordres det til større grad av ad hoc overvåking i Komitéen av faste representanter, med basis i spørsmål reist av medlemsland, Generalsekretæren eller Parlamentarikerforsamlingen. Generalsekretæren bør etter komitéens syn bli gitt muligheten til å oppnevne rapportører, i samråd med Ministerkomitéen, for å fokusere på bestemte problemområder. Generalsekretæren bør også kunne foreta felles reiser med formannskapet for Ministerkomitéen til medlemsland som en del av overvåkingsmekanismen. Det understrekes at resultatene fra de ulike overvåkingsmekanismer må følges opp gjennom tilpasning av samarbeidsprogrammene og opplegget for det mellomstatlige faglige samarbeidet.
Medlemslandene oppfordres til å opprette nasjonale “konferanser” om Europarådet, med sikte på å styrke og bekjentgjøre organisasjonens arbeid på nasjonalt nivå. Det oppfordres også til i større grad å involvere frivillige organisasjoner i iverksettelsen av tverrstatlige tiltak samt å utvikle et system for konsultasjoner med slike organisasjoner.
Komitéen av vise personer mener at en økning av Europarådets ressurser er påkrevet, i lys av organisasjonens oppgaver og medlemskrets. Det påpekes at potensialet for bidrag fra ikke-statlige kilder og samarbeid med EU må utnyttes fullt ut.
Komitéen av faste representanter vedtok på møtet 9. - 10. november å opprette en egen arbeidsgruppe under britisk ledelse med ansvar for å følge opp forslagene fra Komitéen av vise personer. Målsettingen er at det kan fattes vedtak på Ministerkomitéens møte i mai 1999, i anledning av Europarådets 50-årsjubileum.
2.3 Kandidater for medlemskap
Fra norsk side har man gått inn for at Europarådet skal være åpent for alle europeiske land som tilfredsstiller kravene til standarder når det gjelder overholdelse av menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsippene. Det ble ikke tatt opp nye medlemmer i 1998. Av samtlige europeiske land er det bare Den Hellige Stol som ikke har søkt om medlemskap i Europarådet.
Armenia søkte om medlemskap i Europarådet 7. mars 1996. Søknaden er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen. Armenia fikk gjestestatus i forsamlingen 22. januar 1996.
Aserbajdsjan søkte om medlemskap 13. juli 1996. Søknaden er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen. Aserbajdsjan fikk gjestestatus i forsamlingen 28. juni 1996.
Georgia søkte om medlemskap 14. juli 1996. Søknaden er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen. Georgia fikk gjestestatus i forsamlingen 28. mai 1996.
Bosnia-Hercegovina søkte om medlemskap i Europarådet 10. april 1995. Søknaden er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen. Komitéen av faste representanter har ennå ikke formelt anmodet forsamlingen om en tilråding om medlemskapsspørsmålet.
Hviterussland søkte om medlemskap i Europarådet 12. mars 1993. Som følge av situasjonen i landet besluttet Parlamentarikerforsamlingen 13. januar 1997 å suspendere landets gjestestatus, og dermed behandlingen av medlemskapssøknaden.
Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ) søkte om medlemskap 18. mars 1998. Søknaden er fortsatt til vurdering i Komitéen av faste representanter. Parlamentarikerforsamlingen er orientert om søknaden, men er foreløpig ikke anmodet om å avgi en tilråding om medlemskap.
Monaco søkte om medlemskap i Europarådet 15. oktober 1998. Komitéen av faste representanter vedtok 10. november å anmode Parlamentarikerforsamlingen om en tilråding om medlemskapssøknaden.
2.4 Overvåkingsmekanismen
Ministerkomitéen har etablert en egen mekanisme for å overvåke at medlemslandene overholder sine forpliktelser når det gjelder kjerneområdene demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsippene. Denne mekanismen kommer i tillegg til den kontroll som finner sted med basis i Europarådets ulike konvensjoner, som f.eks. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, Den europeiske sosialpakt og Torturkonvensjonen. Også Parlamentarikerforsamlingen har opprettet en egen overvåkingsmekanisme. Norge legger stor vekt på at Ministerkomitéens overvåkingsmekanisme skal utvikle seg til å bli et best mulig redskap og er en pådriver i arbeidet for å videreutvikle mekanismen. I 1998 har det vært et nært nordisk samarbeid i forbindelse med arbeidet i overvåkingsmekanismen, gjennom samrådsmøter i forkant av møtene i Komitéen av faste representanter og fellesnordiske innlegg. Det er også opprettet en dialog mellom EFTA/EØS-landene og EU-landene på dette området.
Som oppfølging av et initiativ fra Norge foran Europarådets andre toppmøte om å videreutvikle mekanismen ble det 10. - 11. februar avholdt et evalueringsmøte med basis i erfaringene fra overvåkingsmekanismens to første virkeår. På dette møtet ble det vedtatt å innføre en mer effektiv prosedyre for forberedelse, gjennomføring og oppfølging av diskusjonene innenfor rammen av mekanismen samt å styrke samarbeidet med Parlamentarikerforsamlingen og OSSE på dette området.
Prosedyren går ut på at Europarådets generalsekretær, på basis av innspill fra medlemslandene, utarbeider rapporter om medlemslandene om utvalgte temaer innenfor kjerneområdene. På grunnlag av disse holdes lukkede møter i Komitéen av faste representanter, der alle medlemslandene deltar i en åpen og kritisk dialog om eventuelle brudd på medlemskapsforpliktelsene. Ved at denne prosessen er fortrolig og ikke-diskriminerende, kan man oppnå en konstruktiv og åpen tilnærming til de ulike lands manglende overholdelse av de forpliktelser de har påtatt seg som medlem av Europarådet. Konklusjonene fra møtene er en viktig rettesnor for planleggingen av Europarådets bistandsprogrammer og programmet for det mellomstatlige faglige samarbeidet, med sikte på å bistå de aktuelle medlemsland for å løse de problemer som avdekkes.
Temaene for overvåkingsmekanismen i 1998 var henholdsvis rettssystemene i medlemslandene, som ble drøftet 29. - 30. april, og lokalt selvstyre, som ble drøftet 13. - 14. oktober. Drøftelsene om rettssystemet har ført til tilpasninger i arbeidsprogrammet for det mellomstatlige samarbeidet og bistandsprogrammene på det rettslige området. Drøftelsene om lokalt demokrati har tilsvarende resultert i endringer i Europarådets bistandsprogram for lokalt demokrati i de nye medlemslandene (LODE-programmet). På møtet i Komitéen av faste representanter 21. - 22. oktober ble det besluttet at temaene for overvåkingsmekanismen i 1999 skulle være (i) dødsstraff og (ii) politi og sikkerhetsstyrker.
På grunnlag av et norsk forslag om å styrke dialogen mellom Parlamentarikerforsamlingen og Ministerkomitéen på dette området, ble møtet i den blandede komité 29. januar viet drøftelse av de to organenes overvåkingsmekanismer. Norge holdt på dette møtet et innlegg på vegne av de nordiske land, hvor man la vekt på betydningen av å se de to mekanismene i sammenheng og at resultatene reflekteres i Europarådets samarbeidsprogrammer. På norsk initiativ ble det vedtatt å bruke et møte i året i den blandede komité til dette temaet.
I tillegg til den systematiske overvåking som foregår innenfor rammen av overvåkingsmekanismen, har Ministerkomitéen i tråd med norsk ønske i økende grad kommet med uttalelser om aktuelle hendelser i medlemsland som berører organisasjonens kjerneområder. Slike uttalelser er i 1998 blant annet blitt avgitt i forbindelse med situasjonen i Albania, Den føderale republikken Jugoslavia, Kroatia og Algerie.
2.5 Samarbeidet med EU
Retningslinjene for samarbeidet mellom Europarådet og EU er trukket opp gjennom en brevveksling av november 1996 mellom Generalsekretæren i Europarådet og presidenten i EU-kommisjonen. Samarbeidet innebærer at Kommisjonen deltar (uten stemmerett) på møter i Komitéen av faste representanter og på arbeids- og rapportørgruppemøter. Europarådets sekretariat deltar på sin side på en rekke møter på ekspertplan i Kommisjonen.
Komitéen av faste representanter har opprettet en permanent rapportørgruppe for forbindelsene med EU. Rapportørgruppen ledes av Norges ambassadør ved Europarådet. Viktige konsultasjoner mellom de to organisasjonene foregår ved de såkalte firepartsmøtene som finner sted to ganger årlig. Fra Europarådet møter Generalsekretæren og formannen i Ministerkomitéen. Fra EU møter formannen i Rådet og presidenten i Kommisjonen. Norges ambassadør ved Europarådet deltar i egenskap av formann for rapportørgruppen i Ministerkomitéens delegasjon til firepartsmøtene. Det ble i 1998 avholdt firepartsmøter i Strasbourg 1. april og 7. oktober.
På firepartsmøtet 1. april la representantene for EU vekt på betydningen av Europarådets støtte til kandidatlandene for EU-medlemskap på områdene demokrati, menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper. Samarbeidet mellom Europarådet og EU om demokratiutvikling er allerede spesielt godt utviklet i de baltiske land og i Albania. EU la også stor vekt på Europarådets bidrag i kampen mot organisert kriminalitet og korrupsjon.
På firepartsmøtet 7. oktober ble viktigheten av internasjonal koordinering i arbeidet for å styrke de demokratiske institusjoner i Albania fremhevet. Den felles erklæringen som ble avgitt mellom Europarådet, EU, OSSE og Vestunionen 23. september ble fremhevet som et godt eksempel på slikt samarbeid. Det var enighet om å styrke samarbeidet mellom de to organisasjoner gjennom felles programmer i Russland samt i Kaukasus (Georgia, Armenia og Aserbajdsjan). Representantene fra Europarådet og EU var også enige om å samarbeide nært i arbeidet mot bruk av dødsstraff.
Fra norsk side har man i arbeidet i Rapportørgruppen for forbindelsene med EU i 1998 vært spesielt opptatt av å sluttføre arbeidet med en samarbeidsavtale mellom Europarådet og Det europeiske fellesskap om EU-landenes overvåkingssenter for rasisme og fremmedfrykt. Det anses som viktig at det ikke oppstår unødvendig dobbeltarbeid mellom senteret og Europarådets ekspertkomité for bekjempelse av rasisme og fremmedfrykt (ECRI).
Europarådet og EU arbeider ofte parallelt med å utarbeide retningslinjer og regulere virksomheten innenfor nærmere definerte fagområder. Dette gjør at progresjonen i arbeidet i Europarådet i en del sammenhenger kan være avhengig av fremdriften i og resultatene av samarbeidet i EU. I mange tilfeller kan imidlertid slikt parallelt arbeid ta form av en konstruktiv vekselvirkning og samspill mellom Europarådet og EU.
2.6 Samarbeidet med OSSE
Samarbeidet mellom Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ble intensivert i løpet av 1998. Samarbeidet fokuserer særlig på demokrati, menneskerettigheter, inkludert minoritetsrettigheter, og styrking av rettsstatens prinsipper. Fra norsk side legger man vekt på at samarbeidet bør være saksorientert, basert på de to organisasjoners respektive fortrinn, med sikte på å unngå unødvendig dobbeltarbeid. OSSEs styrke ligger i det preventive diplomati og evnen til å handle hurtig i felten, mens Europarådets styrke først og fremst er arbeid i dybden med juridiske instrumenter og ekspertise for å bidra til demokratisk utvikling. Norge har gått inn for at Europarådets kompetanse i størst mulig grad skal komme til anvendelse under OSSEs arbeid i felten.
På politisk nivå foregår samarbeidet blant annet gjennom årlige møter mellom formannskapene og generalsekretærene i de to organisasjoner (såkalte 2+2-møter) samt gjensidig deltagelse i møter på ulike områder. På 2+2-møtet i London 12. mars sto utviklingen i Kosovo sentralt. De to organisasjoner uttrykte stor bekymring for situasjonen og oppfordret partene til å avstå fra voldsbruk. Det var for øvrig enighet om at samarbeidet mellom de to organisasjoner var særlig tett når det gjaldt arbeidet for å styrke minoriteters rettigheter og ytringsfrihet. For å styrke kontakten ytterligere ble det 16. juli avholdt et eget 2+2 møte på embetsnivå i Wien. Komitéen av faste representanter har opprettet en permanent rapportørgruppe for forbindelsene med OSSE, som løpende drøfter saker av felles interesse. På møtet i Komitéen av faste representanter 7. oktober ble det besluttet at OSSE, ved formannskapet, skal inviteres til å delta på møtene i rapportørgruppen.
Etter invitasjon fra Nederland ble det 5. juni avholdt et seminar om samarbeidet mellom OSSE og Europarådet. Norge deltok på møtet i egenskap av medlem av OSSEs troika.
Komitéen av faste representanter vedtok på sitt møte 24. - 26. november etter forslag fra Generalsekretæren å godkjenne tilbakeføring til organisasjonen av FRF 8,7 millioner i ubrukte midler fra Europarådets budsjett for 1997. Midlene vil bli øremerket tiltak for å styrke samarbeidet med OSSE.
På norsk initiativ er det opprettet et samarbeid mellom de to organisasjoner om overvåking av medlemslandenes overholdelse av sine forpliktelser når det gjelder demokrati, menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper. I 1998 ble det besluttet at det skal avholdes et ekspertmøte mellom de to organisasjoner tidlig i 1999, hvor overvåking vil stå i fokus.
2.7 Europarådets engasjement i det tidligere Jugoslavia
2.7.1 Bosnia-Hercegovina
Europarådets arbeid i Bosnia-Hercegovina er konsentrert om fire hovedområder: menneskerettigheter, gjenoppbygging av rettsstaten, lokalt selvstyre samt utdanning, kultur og sport. Europarådets innsats har som målsetting å bidra til gjennomføringen av de sivile sidene av Dayton-avtalen og å bistå landet i arbeidet for å tilfredsstille kravene til medlemskap i Europarådet. Organisasjonens kontor i Sarajevo har fire ansatte. Kontoret har som viktigste oppgaver å bistå i organiseringen og gjennomføringen av samarbeidstiltak, å opprettholde nær kontakt med øvrige internasjonale organisasjoner samt å drive informasjonsvirksomhet rettet mot befolkningen.
Europarådet har overoppsynet med at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen blir anvendt som nasjonal lovgivning i Bosnia-Hercegovina, slik det er fastsatt i Dayton-avtalen. Europarådet hadde i tråd med dette ansvaret for opprettelsen av Menneskerettighetskammeret for Bosnia-Hercegovina. Kammeret har kompetanse som en domstol, og dømmer i saker der enkeltindivider, frivillige organisasjoner eller en av partene i Dayton-avtalen har klaget over brudd på menneskerettighetene i landet.
Søknaden fra Bosnia-Hercegovina om medlemskap i Europarådet er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen, men Komitéen av faste representanter har ennå ikke formelt anmodet forsamlingen om en tilråding om medlemskapsspørsmålet. Parlamentarikerforsamlingens byrå besluttet 18. mars å innlede en dialog med myndighetene i Bosnia-Hercegovina om medlemskap. Dette er vanlig prosedyre for å mer aktivt identifisere områder der menneskerettighetene må styrkes.
Rapportørgruppen for demokratisk stabilitet hadde 2. november et møte med utenriksminister Jadranko Prlic og hans to viseutenriksministre fra henholdsvis den serbiske og den kroatiske befolkningsgruppe i landet. Prlic fremholdt at målet om medlemskap i Europarådet var en viktig drivkraft i arbeidet for å mobilisere nasjonen til å stabilisere demokratiet.
Observatører fra Parlamentarikerforsamlingen og Kommunalkongressen har sammen med OSSE bistått landet i å forberede og gjennomføre valget som ble avholdt 12. - 13. september 1998.
2.7.2 Kroatia
Etter at Kroatia ble medlem av Europarådet i november 1996 har ytringsfriheten og menneskerettighetssituasjonen i landet samt etterlevelsen av rettsstatsprinsippene vært gjenstand for drøftelser i Komitéen av faste representanter og Parlamentarikerforsamlingen.
Kroatias etterlevelse av medlemskapsforpliktelsene hva angår demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsippene var i løpet av 1998 gjenstand for en løpende vurdering i Komitéen av faste representanter i lys av utviklingen i landet. Det har spesielt gjort seg gjeldende bekymringer for situasjonen når det gjelder ytringsfrihet, ikke-diskriminering av minoriteter, og da særlig den serbiske befolkning i Øst-Slavonia, og organisasjonsfrihet. En sentral faktor i denne sammenheng har vært det lave nivået på tilbakevending av flyktninger av serbisk herkomst.
Komitéen av faste representanter avga 10. mars en uttalelse hvor det ble uttrykt stor bekymring for utviklingen i landet, blant annet i lys av uttalelser fra kroatiske ledere som kunne tolkes som manglende aksept av Bosnia-Hercegovinas territoriale integritet og manglende vilje til å sikre flyktningeretur. Kroatiske myndigheter ble oppfordret til å iverksette tiltak for å forbedre situasjonen, og komitéen understreket sin vilje til kontinuerlig å overvåke situasjonen.
2.7.3 Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ)/Kosovo
Utviklingen i Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ) har stått i særlig fokus i Europarådet i 1998, særlig i lys av konflikten i Kosovo.
Komitéen av faste representanter, Parlamentarikerforsamlingen og Kommunalkongressen har ved flere anledninger i løpet av året fordømt voldsutviklingen i Kosovo og oppfordret partene til å løse konflikten gjennom dialog og samarbeid med internasjonale organisasjoner. President Slobodan Milosevic er ved flere anledninger blitt oppfordret til å introdusere demokratiske reformer i FRJ. Kommunalkongressen og Europarådets kommisjon for demokrati gjennom lovgivning (Venezia-kommisjonen) har stilt sin kompetanse til rådighet for arbeidet med å utforme en fremtidig status for Kosovo
Komitéen av faste representanter avga 10. mars en uttalelse hvor man tok avstand fra bruken av vold fra begge parter i konflikten og understreket at menneskerettighetene måtte respekteres. Komitéen ga sin fulle støtte til de internasjonale initiativer for å bringe en løsning på konflikten, inkludert Parlamentarikerforsamlingens bidrag til disse bestrebelsene.
En delegasjon fra Parlamentarikerforsamlingen, ledet av forsamlingens president Leni Fischer, avla et besøk til landet 12. - 13. mars, og hadde da politiske samtaler med ledere på begge sider i konflikten. Som oppfølging av møtet gjennomførte en delegasjon ledet av formannen i Parlamentarikerforsamlingens politiske komité, ungareren András Bársony, en reise i FRJ (Beograd, Pristina og Podgorica) 10. - 13. juni.
FRJ søkte om medlemskap i Europarådet 18. mars. Komitéen av faste representanter vedtok 25. mars å ta søknaden til etterretning og informere Parlamentarikerforsamlingen om søknaden. Forsamlingen ble ikke anmodet om å gi en tilråding om medlemskapsspørsmålet. I forbindelse med behandlingen av saken ble det avgitt en pressemelding hvor komitéen ga uttrykk for at flere aspekter ved situasjonen i landet, særlig i Kosovo, ga grunnlag for sterk bekymring.
Europarådet har sagt seg villig til å stille sin kompetanse, særlig når det gjelder menneskerettigheter og utformingen av demokratiske institusjoner, til rådighet for OSSEs observatører i Kosovo (Kosovo Verification Mission - KVM).
2.8 Albania
I nært samarbeid med særlig OSSE og EU har Europarådet bidratt i det internasjonale arbeid for å fremme demokratisk stabilitet i Albania. Europarådets praktiske innsats har konsentrert seg om områder der organisasjonen har særlig kompetanse, i første rekke bistand til utvikling av lovgivning, blant annet en ny grunnlov, og styrking av rettsapparatet for øvrig. Som et ledd i samarbeidsprogrammene med landet ble det i 1998 gjennomført rundt 100 ulike aktiviteter innenfor ovennevnte hovedområder.
Europarådet og EU-kommisjonen inngikk 6. oktober en avtale om prioriterte samarbeidstiltak i Albania, som gjorde det mulig å sette i verk Europarådets handlingsplan for reform av Albanias rettssystem. Som en forlengelse av denne avtalen ble det ved årsskiftet 1998/99 oppnådd enighet med EU-kommisjonen om opplegget for det tredje samarbeidsprogram mellom Europarådet og Kommisjonen i Albania, som vil bli iverksatt fra begynnelsen av 1999.
Ministerkomitéen og Komitéen av faste representanter engasjerte seg i løpet av 1998 for å bidra til en løsning av den tilspissede politiske situasjonen i landet. Parlamentarikerforsamlingen og Kommunalkongressen har gjennom sine kontakter med representanter for albanske politiske partier søkt å bidra til oppbyggingen av en ny politisk kultur i Albania.
En delegasjon fra Komitéen av faste representanter besøkte Albania 18. - 20. januar. Formålet med besøket var å drøfte den politiske utviklingen i Albania og Europarådets samarbeidsprogrammer med representanter for myndighetene og øvrige internasjonale organisasjoner.
En felles delegasjon fra Europarådets og OSSEs parlamentarikerforsamlinger og Europaparlamentet besøkte Albania 22. - 23. januar. Delegasjonen ble ledet av presidenten for Europarådets parlamentarikerforsamling, Leni Fischer. Under besøket ble det lagt vekt på å påvirke de politiske partiene til å innlede dialog for å bringe landet ut av den fastlåste politiske situasjonen.
Daværende formann i Komitéen av faste representanter, Johannes Dohmes fra Tyskland, Parlamentarikerforsamlingens president Leni Fischer og generalsekretær Daniel Tarschys oppfordret 24. februar, i forbindelse med uroen i Shkodra i Albania, de politiske bevegelser til å avstå fra vold. De understreket videre Europarådets vilje til å styrke sitt bidrag til arbeidet for å styrke de demokratiske institusjoner og rettsstaten i Albania.
Europarådets kontor i Tirana ble 6. juli styrket med en spesialrepresentant for Generalsekretæren, utlånt av greske myndigheter. Den greske representanten vil i april 1999 bli avløst av en representant stilt til disposisjon av Tyrkia.
Europarådet og OSSE avla et felles besøk til Albania 19. september. Europarådets delegasjon var ledet av formannen i Ministerkomitéen, den greske viseutenriksminister Giorgos Papandreou, og generalsekretær Daniel Tarschys. Besøket ble gjennomført i samarbeid med Vestunionen og EU, og resulterte i en felles erklæring av 23. september fra de fire organisasjoner. I erklæringen ble det lagt vekt på behovet for å innføre en konstruktiv politisk dialog om landets problemer, basert på demokratiske spilleregler. Erklæringen pekte særlig på nødvendigheten av tverrpolitisk deltakelse i arbeidet for å gi landet en ny grunnlov.
Europarådets kommisjon for demokrati gjennom lovgivning (Venezia-kommisjonen) har hatt en sentral rolle i utarbeidelsen av en ny albansk grunnlov. Kommisjonen uttrykte 12. desember tilfredshet med at grunnloven trådte i kraft 28. november, etter at den var blitt godkjent i folkeavstemning den 22. november.
2.9 Europarådets budsjett for 1998
Europarådets fem store bidragsytere, Frankrike, Italia, Storbritannia, Tyskland og Russland, dekker hver 12,8 prosent, eller til sammen 64 prosent av Europarådets ordinære budsjett. Det ordinære budsjettet var i 1998 på FRF 1 016 166 285, en nominell økning på 3,9 prosent fra året før.
Norges andel utgjorde FRF 11 097 973 eller 1,16 prosent av det ordinære budsjett. Medregnet finansieringen av pensjoner og ulike delavtaler som Norge er med i, var det norske tilskuddet i 1998 på til sammen FRF 14 093 513. I tillegg til dette kom de ordinære norske tilskuddene til Ungdomsfondet på FRF 247 691, Fondet for kinematografisk og audiovisuelt arbeid i Europa (Eurimages) på FRF 1,5 millioner samt norske frivillige bidrag.
2.10 Norske frivillige bidrag til Europarådet i 1998
Norge ga i 1998 et bidrag på FRF 500 000 til et program som har som formål å styrke menneskerettighetsopplæringen i det tyrkiske politivesen. Det ble også gitt FRF 1 222 000 til samarbeidsprosjekter gjennomført av Europarådet i Estland, Latvia og Litauen innenfor følgende hovedområder: integrering av utenlandske befolkningsgrupper i Latvia, opplæringsprogram for dommere i Estland, Latvia og Litauen, etablering av nasjonale etiske komitéer i de tre land samt tiltak på menneskerettighetsområdet. Norge ga også ekspertbistand til et prosjekt for å modernisere datasystemet i den instans som har ansvaret for integrering av minoriteter i Latvia. I tillegg besluttet Norge at tilgodehavendet fra budsjettet for 1996, som beløp seg til FRF 61 767 og som i prinsippet skulle tilbakeføres til Norge, skulle bli stilt til disposisjon for Europarådet i 1998. Disse midlene ble øremerket et prosjekt for styrking av fengselsvesenet i Estland, Latvia og Litauen. Norge ga også FRF 100 000 til en rundebordskonferanse arrangert av Europarådets Nord/Sør-senter som et bidrag til fredsforhandlingene i Midt-Østen.
Som en del av oppfølgingen av Europarådets andre toppmøte ga Norge i 1998 følgende bidrag til organisasjonens arbeid på kultur- og utdanningsområdet: I desember 1997 ble det gitt et bidrag på FRF 1 mill gjeldende for 1998 (rundt NOK 1,2 millioner) til Europarådets utvekslingsordning for skoleelever. Det ble også gitt til sammen FRF 489 644 til Europarådets arbeid for kulturminnevern. Innen utdanning ble det fra norsk side gitt et bidrag på FRF 70 000 til et etterutdanningsprogram for lærere og FRF 73 450 til et program for rettslig reform innenfor høyere utdanning. I tillegg ble det gitt et bidrag på FRF 39 525 til Europarådets opplæringsprogram på medieområdet.
Norge ga videre i 1998 FRF 108 300 til Europarådets barneprogram, FRF 80 000 til et forberedende utredningsprosjekt i forbindelse med opprettelsen av den nye europeiske menneskerettighetsdomstolen samt FRF 8 580 til organisasjonens kunstutstillingsbudsjett.
De samlede norske frivillige bidrag utbetalt til Europarådet i 1998 utgjorde således FRF 3 753 266, dvs. rundt NOK 4,7 millioner.