4 Det mellomstatlige samarbeidet på hovedområdene
4.1 Menneskerettigheter og likestilling
4.1.1 Menneskerettigheter
I styringskomitéen for menneskerettigheter, CDDH, og dens underliggende ekspert- og spesialistkomitéer har man blant annet arbeidet med utkast til en tilleggsprotokoll til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) om diskriminering. Siktemålet er at protokollen skal gå lenger enn den någjeldende EMK artikkel 14 i å forby diskriminering, ved at også diskriminering på andre lovregulerte områder enn de som er dekket av EMK, skal forbys. Norge har stilt seg positiv til arbeidet med protokollutkastet og spiller en aktiv rolle i arbeidet.
Spørsmål om adgang til gjenopptakelse i det nasjonale rettsvesen av enkelte saker som har vært behandlet av Den europeiske menneskerettsdomstolen har vært gjenstand for drøftelser. Det er besluttet å utarbeide et utkast til en anbefaling om dette. Norge har stilt seg positiv til dette.
Det har vært arbeidet med et utkast til håndbok og brosjyre vedrørende militærnekting av samvittighetsgrunner. Det er også utarbeidet en komparativ studie av lovgivning og praksis i medlemsstatene. Norge har av kapasitetsgrunner ikke deltatt i dette arbeidet.
En anbefaling om tilgang på offentlig informasjon er også under utarbeidelse. Norge spiller en aktiv rolle i arbeidet.
Det er utarbeidet et spørreskjema til medlemslandene om retten til å få tilfredsstilt grunnleggende materielle behov. Hvorvidt styringskomitéen vil utarbeide et instrument om spørsmålet (tilleggsprotokoll til EMK eller anbefaling), er ennå ikke avklart.
Styringskomitéen har også avgitt en rekke uttalelser til Ministerkomitéen. Uttalelsene har blant annet vedrørt Parlamentarikerforsamlingens anbefalinger om henholdsvis jiddisk kultur, menneskerettigheter for flyktninger og asylsøkere i Europa og om beskyttelse av nasjonale minoriteter samt utkastet til mandat for den kommende menneskerettskommisjonæren.
4.1.2 Likestilling
Styringskomitéen for likestilling, CDEG, har integrering av likestilling i resten av Europarådets virksomhet som en sentral oppgave. Et av virkemidlene er møter og arbeidsgrupper med andre komitéer og administrasjonen i Europarådet. En rapportørgruppe for likestilling er opprettet under Komitéen av faste representanter.
Et viktig område for arbeidet i styringskomitéen er behovene vedrørende likestilling i Sentral- og Øst-Europa. En konferanse med likestillingsrelevans arrangeres årlig i et av de østeuropeiske landene med deltakelse blant annet av ikke-statlige organisasjoner. Konferansen i 1998 ble arrangert i Bucuresti i Romania 26. – 28. november 1998 og fokuserte på vold mot kvinner.
Et sentralt spørsmål i komitéens arbeid i 1998, som også ble poengtert i erklæringen fra Europarådets toppmøte i 1997, var arbeidet for å bekjempe vold mot kvinner og alle former for seksuell utnyttelse. Norge har stilt seg positiv til at spørsmålet om et europeisk legalt instrument om vold mot kvinner blir utredet.
Reproduktive rettigheter var tema på konferansen i Estland i 1997, hvor det blant annet ble fokusert på bruken av abort som prevensjon og høye aborttall blant unge jenter. Som ledd i arbeidet med kvinners reproduktive rettigheter, har komitéen diskutert et utkast til anbefaling. Anbefalingen vil bli forelagt relevante komitéer før den diskuteres videre i CDEG og eventuelt fremmet i Ministerkomitéen. Norge har støttet ideen bak dette arbeidet.
Makedonia har invitert til nytt ministermøte som planlegges våren 2001.
4.2 Juridisk samarbeid
Den multidisiplinære arbeidsgruppen mot korrupsjon, GMC, har arbeidet med å fullføre rettslige instrumenter mot korrupsjon. Gruppen forhandlet ferdig avtalen om opprettelse av Gruppen av stater mot korrupsjon, GRECO. Avtalen ble vedtatt av Ministerkomitéen i mai 1998. GMC forhandlet også ferdig en generell strafferettslig konvensjon mot korrupsjon. Konvensjonen ble vedtatt på Ministerkomitémøtet i november 1998. GMC har nå begynt arbeidet med å forhandle frem en sivilrettslig konvensjon mot korrupsjon. Norge deltar i arbeidsgruppen og i undergruppen for sivilrettslige spørsmål, GMCC.
Styringskomitéen for strafferettslige spørsmål, kriminologi og fengselssaker, CDPC, avholdt møte i juni 1998, og vedtok flere anbefalinger. CDPC vedtok blant annet en anbefaling til GMC om å redusere antallet reservasjonsmuligheter i den strafferettslige konvensjonen om korrupsjon. CDPC oppfordret også stater til raskt å gi signaler om hvorvidt de ønsket å tiltre GRECO. For første gang ble CDPC brukt som meklingsorgan etter Europarådskonvensjonen om overføring av domfelte (ETS nr 112), jfr. artikkel 23. Meklingen gjaldt en konflikt mellom Italia og USA om overføring av en italiensk statsborger som i 1983 ble dømt til 43 års fengsel i USA for terroristvirksomhet. USA har tidligere avslått flere begjæringer om overføring, blant annet under henvisning til at Italia ikke har stilt garantier for at den domfelte vil sone en tilnærmet like lang periode i Italia. CDPC besluttet videre at det skulle settes ned to nye komitéer; Etikk og andre problemstillinger i utøvelsen av politimakt, PC-PO, og Samarbeid om kriminalitetsforebygging, PC-PA. Av hensyn til effektivitet og økonomi skal begge komitéene ha begrenset antall deltakerland. Norge meldte sin interesse for PC-PA og fikk tildelt et sete der. CDPC valgte tre nye medlemmer til Rådet for pønologisk samarbeid (strafferettslig reaksjon mot lovbrytere), PC-CP. Det ble også valgt inn to nye medlemmer til byrået i CDPC. Valg av nye kandidater til Kriminologisk vitenskapelig råd, PC-CSC, ble utsatt til neste år.
Styringskomitéen for juridisk samarbeid på sivilrettens område, CDCJ, holdt møter i mars og desember 1998. På bakgrunn av rapporten fra Komitéen av vise personer når det gjelder reformer i Europarådets arbeid, har styringskomitéen vært opptatt av å vurdere sin egen rolle og organisering av virksomheten på styringskomitéens ansvarsområde. Under styringskomitéen arbeider nå særskilte ekspertkomitéer for familierett, forvaltningsrett, personvern, informasjonsteknologi og jus, statsborgerskap og effektivitet i rettspleien. Norge er representert i alle ekspertkomitéene og i flere av arbeidsgruppene under disse.
Europarådets ministerkomité har vedtatt en anbefaling om megling i familiesaker. CDCJ anbefalte Ministerkomitéen å vedta en anbefaling om rettslig beskyttelse for voksne som er ute av stand til å rå seg selv. Forslaget til anbefaling har vært forberedt i en egen ekspertgruppe, der Danmark har møtt fra de nordiske land. CDCJ anbefalte Ministerkomitéen videre å vedta en anbefaling med retningslinjer for å sikre personvern ved bruk av internett.
På CDCJs møte i desember ble det valgt to nye medlemmer til byrået. Det har ikke vært holdt noen europeisk justisministerkonferanse i 1998.
4.2.1 Folkerett
Ad-hoc komitéen av rådgivere i folkerett, CAHDI, trer sammen ganger årlig. Komitéen utarbeider ikke utkast til konvensjoner, men har det siste året utvidet sitt arbeidsfelt ved å fremlegge skriftlige arbeider i samarbeid med andre. CAHDI har de siste årene blant annet behandlet spørsmål som ble aktualisert ved oppløsningen av Sovjetunionen, Jugoslavia og Tsjekkoslovakia. Et gjennomgangstema har blant annet vært de europeiske landenes praksis når det gjelder statssuksesjon. Videre har krigsforbryterdomstolene for Rwanda og det tidligere Jugoslavia samt opprettelsen av Den internasjonale straffedomstol blitt drøftet. CAHDI befatter seg også med emner som behandles av FNs folkerettskommisjon og har det siste året utviklet dialogen med kommisjonen. Andre emner som har vært tatt opp er utviklingen på det folkerettslige området i Europarådet og OSSE, depositarstatenes plikter etter traktatretten, reservasjoner til multilaterale konvensjoner og i sær menneskerettighetskonvensjonene, samt statenes praksis med hensyn til ulike spørsmål om immunitet.
Under møtene i 1998 har komitéen blant annet behandlet et russisk forslag om å utvide komitéens arbeidsfelt, herunder forberede en rapport om folkeretten i Europa to ganger i året, samt en fortegnelse og evaluering av alle Europarådskonvensjoner. CAHDI vedtok ikke forslagene som sådan, men vil behandle ett eller to emner i fremtidige møter. Vedrørende en evaluering, mente CAHDI at de ikke har mandat til å gå inn i hvert enkelt aktivitetsområde og konkluderte med at dette burde legges til de ulike styringskomitéer og andre konvensjonelle komitéer. Det ble som en følge av dette fremmet forslag til Ministerkomitéen om iverksettelsen av en slik evaluering. CAHDI vil evaluere konvensjoner innenfor sitt ansvarsområde, blant annet Den europeiske konvensjon om fredelig bileggelse av tvister (1957) og Den europeiske konvensjon om konsulære funksjoner (1967).
En ekspertgruppe om reservasjoner til internasjonale traktater holdt sitt første møte i 1998 og rapporterte til CAHDI. Gruppen hadde blant annet møter med spesialrapportøren for reservasjoner under FNs folkerettskommisjon. Etter forslag fra spesialistgruppen påtok CAHDI seg en observatørrolle knyttet til reservasjoner til multilaterale konvensjoner. Dette emnet skal heretter være et fast dagsordenpunkt.
CAHDI gjennomfører dessuten et pilotprosjekt for Europarådet med utarbeidelse av en rapport om statspraksis vedrørende statssuksesjon og anerkjennelse. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med flere vitenskapelige institutter. CAHDI ga sin tilslutning til å publisere rapporten i slutten av 1998. Denne skal også utgjøre en del av Europarådets bidrag til FNs folkerettstiår (1990-2000).
Norge deltar aktivt i CAHDI og tillegger komitéen stor betydning. Utviklingen mot en utvidelse av komitéens virkeområde, blant annet med hensyn til mer substansielle drøftelser, støttes fullt ut. Den tiltagende dialogen med FNs folkerettskommisjon er positiv.
4.2.2 Arbeidsretten
Arbeidsretten er Europarådet og dets tilknyttede organers interne domstol for saker som gjelder organisasjonens personale i forhold til administrasjonen. Arbeidsretten har tre dommere, hvorav formannen skal være fagjurist, de to andre kan være lekfolk. Ultimo 1998 var den italienske formannen og den portugisiske dommeren jurister, mens den norske dommeren var lekmann.
Arbeidsretten er endelig domsinstans i saker som faller inn under dens jurisdiksjon. Sakene kan altså ikke appelleres til nasjonale rettsvesen. Saksområder og tilhørende prosedyrer er definert i skriftlige retningslinjer utarbeidet av generalsekretærens sekretariat i samarbeid med personalet og Arbeidsretten. I 1998 ble alle tekster gjennomgått med sikte på å tilpasse innholdet til det faktum at Europarådet hadde gjennomført positiv likestilling i alle ledd.
Det er Arbeidsrettens hovedoppgave å overvåke at administrasjonen følger de utarbeidede retningslinjer for personaladministrasjon. Dette gjelder også saker som blir avgjort ved vedtak i Ministerkomitéen/Komitéen av faste representanter, og som derfor ikke kan justeres av administrasjonen. Dersom en slik sak blir anket til Arbeidsretten av en tilsatt, vil retten vurdere om Ministerkomitéen har handlet korrekt etter retningslinjene, og hvis ikke, pålegge generalsekretæren å revurdere vedtaket. Selv om Arbeidsretten formelt forholder seg til administrasjonen, vil den i slike saker i realiteten instruere Ministerkomitéen. I 1998 skjedde dette i én sak hvor fem tilsatte klaget på den måten Europarådet hadde gjennomført den årlige tariffrevisjonen på (etter vedtak i Ministerkomitéen). Arbeidsretten konkluderte med at tariffrevisjonen var ukorrekt gjennomført og påla administrasjonen ny tariffgjennomgang.
I 1998 holdt Arbeidsretten seks møter i åtte saker inneholdende 25 individuelle klager (når klagene gjelder samme sak, slås de sammen). 13 klager ble avsluttet med dom i sju saker. Det var fire åpne høringer. 13 klager, slått sammen til fem saker, er under arbeid.
4.3 Sosiale spørsmål
4.3.1 Sosialpolitikk og sosial samhørighet
Styringskomitéen for sosialpolitikk, CDPS, har sosialpolitikk, herunder eldrepolitikk og barne- og familiepolitikk, som ansvarsområde. Komitéens årlige møte fant sted 5. - 7. mai. Prosjektet om menneskeverd og sosial utstøtning ble avsluttet i 1998 med en konferanse i Helsingfors 18. - 20. mai.
Som oppfølging av beslutningen i handlingsplanen fra toppmøtet på det sosiale området, vedtok Komitéen av faste representanter 19. juni å opprette en ny Europeisk komité for sosial samhørighet, CDCS. Komitéen innebærer en sammenslåing av tre tidligere styringskomitéer: Styringskomitéen for sosial sikkerhet, CDSS, Styringskomitéen for arbeidsspørsmål, CDEM, og Styringskomitéen for sosialpolitikk, CDPS. Norges deltaker fra Sosial- og helsedepartementet ble på Komitéens første møte 3. – 5. november valgt til formann for den nye komitéen, hvis mandat berører ansvarsområdet til både Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Opprettelsen av CDCS vil stille store krav til koordinering mellom de berørte departementer. I komitéen er alle Europarådets 40 medlemsland representert, og i tillegg er det bred deltakelse fra frivillige organisasjoner og andre internasjonale organisasjoner. CDCS ble nedsatt for å gjøre landene bedre rustet til å møte utfordringene på det sosiale området i bred forstand, og fordi det tverrsektorielle perspektivet er ansett som viktig. Arbeidet i komitéen vil blant annet omfatte oppfølging og videre utvikling av standarder på trygdeområdet, utarbeidelse av oppdaterte oversikter over nasjonale trygdeordninger og endringer i disse, utveksling og analyse av nasjonale erfaringer på de sosiale fagområdene, utredning av boligpolitikk og bypolitiske spørsmål, utredning av sysselsettingsspørsmål, oppfølging av Europarådets barneprogram og hjelp til nye medlemsland som ønsker teknisk eller annen ekspertise på de enkelte fagområdene. Det er lagt særlig vekt på å øke omfanget og kvaliteten av det analytiske arbeidet på disse områdene, og det er opprettet en spesiell enhet for å styrke Europarådets innsats på analysesiden.
4.3.2 Europarådets program for barn
I november 1998 ble det lansert et eget barneprogram i Europarådets regi. Norge har bidratt aktivt i etableringen av programmet og ga i 1998 et frivillig bidrag på NOK 1 mill til gjennomføringen. Programmet innebærer satsing på tre hovedområder: barn og deres miljø, barn og tilsynsordninger samt sosiale støttesystemer for barn som har vært utsatt for misbruk. En vil kartlegge tiltak for barn, foreslå strategier for samarbeid mellom offentlig og privat sektor i forhold som gjelder barn og definere rammer for et barnevennlig samfunn. Formålet med arbeidet er å bidra til økt oppmerksomhet og kunnskaper om sosiale, miljømessige og teknologiske utfordringer barn møter i sin hverdag. Programmet skal videre bidra til å utvikle ideer, spre erfaringer og informere om sentrale og lokale myndigheters, såvel som organisasjonenes, arbeid for barn. I arbeidet skal barn gis anledning til å kommentere forslagene før de eventuelt settes i verk. Det er opprettet egne fokusgrupper, som vil ha ansvaret for gjennomføringen av programmet på hvert av disse områdene. I tillegg er det opprettet et Forum for barn, som vil ha en koordineringsfunksjon i arbeidet med barneprogrammet. Forumet, som ledes av Norge, rapporterer til CDCS.
4.3.3 Trygdepolitikk
Styringskomitéen for trygdespørsmål, CDSS, hadde ett møte i 1998. Viktige saker har vært utveksling av nasjonal erfaring og informasjon om utviklingen i de enkelte lands trygdeordninger og ulike finansieringsformer. Det er gjennomført utredninger av trygdespørsmål som er nyttige for medlemslandene, ikke minst for de nye. Det er også arrangert trygdeseminarer for nye medlemsland, der blant annet Norge har bidratt med foredrag.
Komitéen er ansvarlig for overvåking av medlemslandenes etterlevning av minstekrav i de delene av konvensjonene som er ratifisert. Viktigst i denne sammenheng er Trygdekodeksen. Det er også utarbeidet en ny kodeks som blant annet i påvente av en forklarende tekst som nylig er ferdig, ennå ikke er ratifisert av noen medlemsland.
I 1998 ble CDSS integrert i den nye komitéen om sosial samhørighet.
4.3.4 Offentlig helsestell
Norge har ledervervet i helsekomitéen, CDSP, og er ellers representert i de faste underkomitéene for blodoverføring og organtransplantasjon. Retningslinjer for blodbankene er blitt revidert. Dette har synliggjort behov for nærmere koordinering med EUs regelverk for å unngå ulike "standarder" i Europa. Retningslinjene for organoverføringene er under revisjon.
Tre prioriterte innsatsområder for helsekomitéen ble vedtatt i løpet av året: 1) likhet i tilgjengelighet til helsetjenester, 2) kvalitetssikring og sikkerhet i tjenestetilbudet og 3) pasientrettigheter. Innenfor disse innsatsområdene har komitéen blant annet fokusert på helsetilbudet til utsatte grupper. Norge har deltatt i en arbeidsgruppe som har vurdert bruken av ventelister og presentert en innstilling om dette. Spørsmål om adgang til helseopplysninger i forbindelse med arbeidssøking og forsikring har vært vurdert uten at det foreligger noen endelig anbefaling.
CDSP har innledet et samarbeid med styringskomitéen for bioetikk, CDBI, for å utrede viktige spørsmål i forbindelse med xenotransplantasjon, dvs. overføring av vev fra dyr til menneske.
Komitéen har forberedt en ministerkonferanse i Aten, 22. - 23 april 1999 om temaet ”Pleie- og omsorgspolitikk for en aldrende befolkning i Europa”.
Under CDSP ligger Den europeiske farmakopékommisjon der Norge har tre delegater. Hovedoppgaven for denne kommisjonen er å utarbeide Den europeiske farmakopé, som inneholder krav til legemiddelsubstanser, legemiddelformer, særskilte biologiske preparater, analysemetoder og generelle bestemmelser med betydning for legemidlenes kvalitet.
Den europeiske farmakopékommisjonen har 25 ekspertgrupper, inkludert tre undergrupper. I tillegg kommer ni arbeidsgrupper og 41 metodegrupper. Norge deltar i 10 av ekspertgruppene. Deres oppgave er å utarbeide forslag til standarder og analysemetoder for legemidler i farmakopéen.
4.3.5 Kampen mot narkotikamisbruk (Pompidougruppen)
Pompidougruppen er Europarådets samarbeidsgruppe for narkotikaspørsmål. 30 europeiske land var med i gruppen i 1998. I tillegg er EU-kommisjonen fast medlem. Gruppen er sammensatt av medlemslandenes ministre med ansvar for narkotikapolitikken. Disse møtes med to til tre års mellomrom. En embetsmannsgruppe fra medlemslandene møter fast to ganger årlig og har ansvar for oppfølging av ministrenes vedtak.
Gruppens arbeid er tverrfaglig og omfatter både innsats for å redusere tilførsel og etterspørsel av narkotiske stoffer. Aktivitetene omfatter blant annet metodeutvikling for bedre å kunne følge misbruksutviklingen i Europa, systematisk utveksling av erfaringer med forebyggende tiltak og behandling, styrking av samarbeidet mellom myndighetene på det rettslige området og innen helse- og sosialsektoren, tiltak for å bedre kontrollen av legemidler og kjemiske stoffer som blir benyttet i fremstillingen av narkotika samt bedring av narkotikakontrollen i havner og på flyplasser.
En rekke ekspertgrupper er nedsatt på de prioriterte områdene. Særlig vekt blir lagt på å utvikle og styrke samarbeidet med land i Sentral- og Øst-Europa. Et etterutdanningsprogram for personell som arbeider med rusmiddelproblematikk i Sentral- og Øst-Europa er etablert etter norsk initiativ. Programmet blir delfinansiert av EUs Phare-program.
4.3.6 Bioetikk
Styringskomitéen for bioetikk, CDBI, hadde to møter i 1998. Komitéen arbeider med utkast til fire nye protokoller til Konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin, som Norge undertegnet 7. april 1996. Protokollene omhandler medisinsk forskning, organtransplantasjoner, bruk av genetiske tester og beskyttelse av det befruktede egg og foster.
Norge er representert i arbeidsgrupper som utarbeider grunnlaget til de to sistnevnte protokoller. Komitéen har videre utarbeidet forslag til en anbefaling om rettsmedisinske obduksjoner.
I samarbeid med helsekomitéen, CDSP, har komitéen utredet spørsmål som gjelder xenotransplantasjon. Arbeidet skal skje i samarbeid med WHO, EU og OECD.
Norge er representert i komitéens styre ved Sosial- og helsedepartementet.
4.3.7 Delavtalen innenfor sosial- og helseområdet
Norge har ved Sosial- og helsedepartementet formannskapet fra juni 1998 til juni 1999 i komitéen for rehabilitering og integrering av personer med funksjonshemming, CD-P-RR. Møtet i 1998 fant sted i Oslo 9. - 12. juni. Etter invitasjon fra Norge deltok flere nye observatørland, blant annet de baltiske stater. På møtet ble det vedtatt å opprette en ekspertgruppe som skal se på forskjellige sider av vold og overgrep mot funksjonshemmede. Norge vil også delta i denne ekspertgruppen.
4.3.8 Fondet for sosial utvikling
Det sosiale utviklingsfondet er en delavtale under Europarådet og fungerer som en internasjonal bank med et sosialt formål. Fondet deltar blant annet i finansiering av sosialt orienterte prosjekter i medlemslandene, ved å gi gunstige lån innenfor prioriterte områder. Fondet gir blant annet støtte til finansiering av prosjekter som gjelder flyktninger og asylsøkere, små og mellomstore bedrifter, utbygging av tilbudet innen sosialsektoren og helsevesenet, boligbygging og støtte til ofre for miljøkatastrofer.
Fondets kapital og reserver er skaffet til veie ved medlemslandenes innskuddsbidrag i form av kontant innbetaling og/eller ved garantier. Fondets gode inntjening og finansielle soliditet gir grunnlag for gunstige låneopptak på det internasjonale finansmarked.
Fondet har i løpet av året vært inne i en sterk utvikling, både når det gjelder opptak av nye medlemsland fra Sentral- og Øst-Europa, og når det gjelder prosjektfinansiering. I 1998 ble Ungarn, Estland, Moldova, Polen, Latvia og Slovakia medlemmer i fondet, som ved utgangen av året omfattet 33 medlemsland.
Fondet ga i løpet av 1998 lån på til sammen ECU 1 056 millioner, en økning på 22,6 % i forhold til året før. De største låntakere i 1998 var Tyskland (hovedsakelig i den delen som omfattet det tidligere Øst-Tyskland), Spania, Italia og Hellas. Fondet vedtok i løpet av 1998 å bidra med ECU 2 200 millioner til finansiering av nye prosjekter i medlemslandene.
Som et ledd i oppfølgingen av handlingsplanen fra Europarådets andre toppmøtet, vedtok fondet i november 1998 å bevilge ECU 1,5 millioner til prosjekter under Europarådets komité for sosial samhørighet, CDCS.
Som følge av fondets ekspansjon både når det gjelder utlånsvirksomhet og opptak av nye medlemsland, er det vedtatt en utviklingsplan frem til år 2001. Planen legger opp til en økning av fondets utlån til mellom 1400 og 1750 millioner ECU pr. år i år 2001, fordelt på prioriterte områder.
Ledelsen for det sosiale utviklingsfondet var på besøk i Norge 2. juni.
4.4 Arbeids- og innvandringsspørsmål
4.4.1 Arbeidslivs- og arbeidsmarkedsspørsmål
Spørsmål vedrørende arbeidslivs- og arbeidsmarkedsspørsmål har hittil blitt behandlet av en egen styringskomité, CDEM. Komitéen har verken hatt møter i 1996 eller 1997. Komitéstrukturen vedrørende sosiale saker er under vurdering, og CDEMs fremtidige stilling vil bli vurdert i denne sammenheng.
4.4.2 Den europeiske sosialpakt
Den europeiske sosialpakten inneholder regler og rettslige standarder innenfor områdene arbeidsmarked og arbeidsmiljø, helse- og sosiale spørsmål samt trygd. Norge har ratifisert Den europeiske sosialpakt.
En komité som ble nedsatt for å forbedre Sosialpakten og dens funksjonsmåte har utarbeidet tre protokoller. En første endringsprotokoll for saksbehandling og overvåkingssystemet for sosialpakten ble ratifisert av Norge allerede i 1991. En annen tilleggsprotokoll fastsetter et system for kollektive klager fra arbeidslivets parter nasjonalt og internasjonalt samt for visse internasjonale ikke-offentlige organisasjoner (NGO). Norge ratifiserte denne protokollen i mars 1997, og den trådte i kraft i 1998, etter at fem land hadde ratifisert. Den tredje protokollen, Den reviderte sosialpakt, ble lagt frem for ratifisering i april 1996. Ingen land har foreløpig ratifisert denne protokollen. Ratifisering blir vurdert av norske myndigheter.
Den uavhengige ekspertkomitéen for sosialpakten gir årlig, på bakgrunn av medlemslandenes rapporter, ut en rapport om medlemslandenes gjennomføring av reglene i sosialpakten. Ekspertkomitéens rapport blir deretter behandlet i regjeringskomitéen for Den europeiske sosialpakten. Denne komitéen er satt sammen av en person fra hvert av de medlemsland som har ratifisert sosialpakten. På grunnlag av konklusjonene fra ekspertkomitéen, vurderer regjeringskomitéen om den skal tilrå anbefalinger i forhold til de medlemsland som ekspertkomitéen mener ikke oppfyller reglene i sosialpakten. Ministerkomitéen tar deretter endelig stilling til om det skal vedtas anbefalinger.
I rapporten fra den uavhengige ekspertkomitéen i 1996 om medlemslandenes gjennomføring av reglene i sosialpakten, fant ekspertkomitéen at Norge ikke oppfyller bestemmelsen i artikkel 7 nr. 3. Denne sier at “med sikte på en effektiv gjennomføring av retten til vern for barn og ungdom, forplikter de kontraherende parter seg til å fastsette at personer, som fremdeles får pliktig utdannelse, ikke skal sysselsettes i slikt arbeid som kan hindre dem fra å få full nytte av utdannelsen (nr. 3).” Grunnen til kritikken mot Norge er ikke arbeidets art, men at norske myndigheter tillater skoleungdom å arbeide såvidt mye slik at samlet tid for arbeid og skolegang blir for høy. Norge har tidligere mottatt anbefalinger vedrørende artikkel 7 nr. 3. Under behandlingen i regjeringskomitéen viste Norge til at vi arbeider med å integrere EU-direktiv nr. 94/33 av 24. juni 1994 i vår arbeidsmiljølov, jfr. Ot.prp. nr. 67 (1996-97) og Ot.prp.nr. 16 (1997-98), som ble fremmet høsten 1997. Regjeringskomitéen antok at dette vil være tilstrekkelig for å oppfylle artikkel 7 nr. 3, og vedtok derfor ikke å tilrå fornyet anbefaling mot Norge.
4.4.3 Innvandringsspørsmål
Arbeidet med innvandrings- og migrasjonsspørsmål blir ledet av Den europeiske styringskomitéen for migrasjon, CDMG. Komitéen skal fremme det europeiske samarbeidet om integrering av innvandrere og om deres sosiale forhold. CDMG møtes to ganger i året. Fellesmøter med CAHAR er fra 1998 erstattet med orienteringer i de respektive komitéer.
På bakgrunn av at de nye demokratiene ønsker erfaringsutveksling og kompetanseoppbygging som ledd i utvikling av egen integreringspolitikk, har CDMG innført halvdags seminarer/temamøter om bestemte emner på både vår- og høstmøtene. Temamøtene i 1998 omhandlet landenes program for frivillig retur og erfaringer med effekten av holdningskampanjer om antirasistisk arbeid. Temamøtene i 1999 vil omhandle politiske rettigheter på lokalplan med fokus på stemmerett ved lokalvalg. De nordiske landene er oppfordret til å bidra med sine erfaringer på dette området.
I 1998 har Norge vært blant 16 nasjonale korrespondenter som har rapportert til CDMG om Arbeidsformidlingens arbeid for å fremme like muligheter for innvandrere.
Opprettelsen av den nye komitéen for sosial samhørighet, CDCS, vil i stor grad påvirke CDMGs arbeid. Under CDCS planlegges opprettet en spesiell enhet for utredninger og prosjektvirksomhet som alle øvrige komitéer er bedt om å benytte. En representant fra CDMG vil delta på møtene CDCS. Mange av CDMGs medlemmer er usikre på hvordan komitéens interesser vil bli ivaretatt i den nye strukturen.
Som eneste styringskomité i Europarådet behandler CDMG og ekspertgruppen MG-S-ROM sigøynerspørsmål i medlemslandene. Tiltak for å bedre sigøynernes situasjon finansieres stort sett gjennom frivillige bidrag fra Finland og Nederland. På begge møtene i CDMG i 1998 ble det anmodet om frivillige bidrag fra Norge.
Ekspertgruppen for integrering og forholdet mellom ulike befolkningsgrupper, MG-S-INT, er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet ”Spenning og toleranse: utvikling av bedre integrerte samfunn i Europa”. Medlemmene i gruppen utveksler synspunkter og praktiske erfaringer fra integreringsarbeid. Tema er blant annet rekrutteringstiltak av innvandrere til arbeidslivet, modeller for deltakelse i beslutningsprosesser, religion og identitet samt modeller for iverksetting av integreringspolitikken. En revidert rapport om integreringsarbeid og etniske relasjoner vil være ferdig i løpet av 1999. Norge representerer de nordiske landene i gruppen.
Ekspertkomitéen mot rasisme og intoleranse, ECRI, skal motarbeide alle former for diskriminering og vurdere medlemslandenes lovgivning, politikk og andre tiltak for å motarbeide rasisme. Komitéen skal også foreslå oppfølging på lokalt, nasjonalt og europeisk nivå og utarbeider anbefalinger, retningslinjer og informasjon på sentrale områder. ECRI legger vekt på kommunikasjon og samarbeid, ikke bare i forhold til myndigheter, men også overfor utsatte grupper og frivillige organisasjoner. I tillegg til arbeidsgruppemøtene kommer komitéen sammen tre ganger årlig. ECRI har til nå utarbeidet rapporter om rasisme og intoleranse i alle medlemslandene i Europarådet og vil i de neste fire årene følge opp disse rapportene overfor de enkelte land. Rapporten for Norge vil bli fulgt opp allerede i 1999.
4.5 Utdanning
Norge deltar i Europarådets samarbeid innenfor rammen av styringskomitéen CDCC/Rådet for kultursamarbeid samt i de to underliggende fagkomitéer på utdanningsområdet: utdanningskomitéen, CC-ED, og komitéen for høyere utdanning og forskning, CC-HER. Rådet for kultursamarbeid er gitt et overordnet samordningsansvar for budsjett og prioriteringer innen kultur, kulturvern og utdanning.
Samarbeidet i utdanningskomitéen omfatter grunnskole, videregående skole og voksenopplæring samt planlegging av konferansen for de europeiske utdanningsministre.
Norge spiller en aktiv rolle i dette samarbeidet, som i 1998 særlig har vært konsentrert om opplæring til demokrati, historieundervisning og fremmedspråk.
Prosjektet ”utdanning for demokratisk borgerskap”, som startet i 1997, inngår i oppfølgingen av handlingsplanen fra Europarådets andre toppmøte. Norge deltar som det eneste nordiske land i styringsgruppen for prosjektet, og har i den sammenheng lagt særlig vekt på praktiske tilnærminger til demokratiopplæring. I oktober 1998 var Norge vertsland for et arbeidsseminar på Lillehammer om demokratiopplæring. Her ble det presentert modeller for opplæring i demokrati og lagt til rette for erfaringsutveksling og nettverksbygging på området. I oppfølgingen av toppmøtet har Europarådet i 1998 også arrangert et symposium om vold i skolen. I Norge har man i 1998 arbeidet med planlegging av et symposium om historieundervisning, som vil finne sted i Oslo sommeren 1999. Norge er representert i en arbeidsgruppe nedsatt av utdanningskomitéen som planlegger den neste undervisningsministerkonferansen i 2000.
I tilknytning til Europarådets 50-årsjubileum i 1999 vil Ministerkomitéen vedta en erklæring om opplæring til demokratisk medborgerskap, basert på borgernes rettigheter og plikter. Rådet for kultursamarbeid har vært involvert i arbeidet med utformingen av deklarasjonsteksten.
Norge er med i Delavtalen om Det europeiske senter for fremmedspråk i Graz og deltar aktivt i styret for senteret. Etter en prøveperiode på i alt fire år er det i 1998 truffet vedtak om videreføring av delavtalen om senteret i Graz, som fra og med 1.1.99 er permanent.
Handlingsplanen fra toppmøtet i 1997 omfattet også tiltak angående informasjonsteknologi. På norsk initiativ ble det også vedtatt å etablere en ny utvekslingsordning for skoleelever. Norge har stilt midler til rådighet for utvekslingsordningen, som kom i gang høsten 1998.
Komitéen for høyere utdanning og forskning, CC-HER, har i 1998 videreført arbeidet med å støtte opp under reformer og demokratisering innen høyere utdanning i nye medlemsland. Prosjektet om reformer i lovgivningen for høyere utdanning i Sentral- og Øst-Europa er nå inne i sin avsluttende fase og vil bli evaluert i 1999. Samarbeidet har også omfattet et prosjekt om forskningens vilkår ved universitetene. Dette tar for seg universitetenes rolle som forsknings- og forskerutdanningsinstitusjoner, og vil trolig munne ut i en særskilt anbefaling i 1999.
Nytt av året er prosjektet ”Livslang læring for likhet og sosialt samhold: en ny utfordring for høyere utdanning”. Åpningssymposiet fant sted i Budapest i november 1998. Prosjektet er ledd i en strategi vedtatt av toppmøtet for å forhindre eksklusjon og marginalisering gjennom lik adgang til læring, og å møte nye utfordringer som følge av de dyptgripende samfunnsmessige omveltningene i Sentral- og Øst-Europa. Prosjektet er også en oppfølging av handlingsplanen fra Europarådets andre toppmøte som sporet til innsats med sikte på opplæring i demokrati og bruk av ny informasjonsteknologi, for å utnytte det utdanningsmessige og kulturelle potensialet i medlemslandene.
Europarådet har gjennom flere år spilt en viktig rolle i arbeidet med sikte på økt mobilitet og gjensidig godkjenning av vitnemål og kvalifikasjoner innen høyere utdanning i Europa. I løpet av 1998 har de fem første land tiltrådt konvensjonen om godkjenning av kvalifikasjoner innen høyere utdanning i den europeiske region, vedtatt i Lisboa i april 1997. Konvensjonen er kommet i stand gjennom et nært samarbeid mellom Europarådet og UNESCO på området, og trer i kraft for de aktuelle land i februar 1999.
Etter framlegg fra CC-HER vedtok Ministerkomitéen i mars 1998 også en anbefaling om adgang til høyere utdanning. Anbefalingen tar utgangspunkt i ønsket om at flest mulig skal ha adgang til høyere utdanning, og tar blant annet opp spørsmål om lik rett til utdanning uavhengig av etnisk og kulturell bakgrunn, kjønn samt sosiale og økonomiske forhold. Anbefalingen tar også opp spørsmål om finansiering av høyere utdanning, studiefinansiering og oppfølging og veiledning av studenter.
4.6 Kultur, media og idrett
4.6.1 Kultur
Styringskomitéen for utdanning og kultur, CDCC, som ledes av Norge, er overordnet organ for fire fagkomitéer: Kulturkomitéen, Kulturarvkomitéen, Utdanningskomitéen og Komitéen for høyere utdanning og forskning. CDCC fastsetter budsjettene for fagkomitéene. Disse er som hovedregel ansvarlige for oppfølging av programmer, prosjekter og aktiviteter som gjennomføres innen rammen av det mellomstatlige kultursamarbeidet.
En sentral oppgave for CDCC i 1998 har vært å tilrettelegge for gjennomføringen av de politiske prioriteringene som følger av slutterklæringen og de tre punktene i handlingsplanen fra Europarådets andre toppmøte:
Utdanning for demokratisk medborgerskap. I 1998 ble det utarbeidet flere studier, begrepsanalyser og prosjektforslag i tilknytning til dette tiltaksområdet. Medlemslandene er oppfordret til å etablere forum for læring, bevisstgjøring, deltakelse og praktisering av demokratisk kultur. En Europarådserklæring om borgernes rettigheter og plikter i et demokratisk samfunn er under utarbeidelse. Den alleuropeiske utvekslingsordningen for skoleelever, som ble igangsatt etter norsk forslag og finansielle bidrag, er tilknyttet dette tiltaksområdet.
Utvikling av den europeiske arv. Forberedelsene til Kampanjen om den felleseuropeiske kulturarv har foregått gjennom hele 1998. Kampanjen, som skal lanseres i september 1999 i forbindelse med Europarådets 50-årsjubileum, vil vare til september 2000.
Ny informasjonsteknologi. Det arbeides med en erklæring og et program for å utvikle felles europeiske holdninger til anvendelse av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi, spesielt med sikte på å utnytte potensialet på utdannings- og kulturområdet.
I 1998 gjennomførte CDCC endringer i budsjetteringsprosedyrer, prosjektering og arbeidsmåter for fagkomitéene for i større grad å vektlegge Europarådets prioriteringer på kultur- og utdanningsområdet. I løpet av 1998 er kultursamarbeidet konsentrert om færre og større prosjekter, og det er lagt større vekt på tverrsektorielt arbeid. Det er innført systematisk fortløpende internevaluering av prosjekter. Samarbeidet med EU på kulturområdet ble videreutviklet i 1998. I samarbeid med Europarådet arrangerte Norge et symposium med ca. 100 deltakere fra 35 land om ”Styrking av ytringsfriheten på kulturområdet” i Oslo 14. - 15. september 1998.
Kulturkonvensjonen er undertegnet av de fleste land i Europa og alle disse deltar i Kulturkomitéens arbeid. En sentral oppgave for Kulturkomitéen er å gjennomgå den nasjonale kulturpolitikken i medlemslandene. I 1998 ble kulturpolitikken i Portugal, Latvia og Kroatia gjennomgått. En annen viktig oppgave for komitéen er integrering av nye medlemsland, spesielt land fra det tidligere Øst-Europa. Kulturkomitéen fortsatte i 1998 arbeidet med oppfølgingen av hovedpunktene i handlingsplanen, med spesiell vekt på ny informasjonsteknologi, utdanning for demokratisk medborgerskap og utvikling av den europeiske arv.
Når det gjelder kultursamarbeidet i Europarådet, er det et overordnet mål fra norsk side å ivareta det alleuropeiske perspektivet. Samarbeidet med EU vil stå sentralt i denne sammenhengen.
4.6.2 Media
Styringskomitéen for massemediespørsmål, CDMM, behandler internasjonale mediespørsmål. I 1998 var sju ekspertgrupper under CDMM i arbeid. Norge deltok i tre av disse gruppene: Rettighetshavere innen mediesektoren, MM-S-PR, Tilgang til offentlig informasjon, MM-S-AC, og Mediekonsentrasjon og pluralisme, MM-CM. I tillegg er Norge representert i den faste komitéen for konvensjonen for fjernsyn over landegrensene, T-TT.
CDMM har de siste årene blant annet vært opptatt av å medvirke til utviklingen av en fri og uavhengig mediesektor i de tidligere østblokklandene. Den teknologiske utvikling på medieområdet er også en viktig problemstilling i komitéens arbeid, særlig hvilke konsekvenser den såkalte konvergensutviklingen – sammensmeltningen mellom kringkasting, telekommunikasjon og informasjonstjenester – vil ha for ytringsfriheten. CDMM oversendte i 1998 et utkast til anbefaling vedrørende tiltak for å fremme mediepluralisme for godkjenning i Ministerkomitéen
Europarådets konvensjon av 5. mai 1989 om fjernsyn over landegrensene er nå ratifisert av 18 land, herunder Norge og seks EU-land. Den faste komitéen for fjernsynssendinger over landegrensene i Europa, som er opprettet i henhold til konvensjonen, har i 1998 hatt som hovedoppgave å vurdere forslag til endringer i konvensjonen for å tilpasse denne i større grad til den teknologiske utviklingen og reglene i EUs nye fjernsynsdirektiv. En protokoll om endringer i konvensjonen ble vedtatt av Ministerkomitéen 9. september 1998 og åpnet for tiltredelse av konvensjonens parter 1. oktober 1998. Konvensjonen gir fortsatt medlemslandene adgang til å ha strengere nasjonale regler enn de som er nedfelt i konvensjonen. Jurisdiksjonsreglene er endret for å sammenfalle med direktivets, slik at lokaliseringen av TV-selskapets hovedkontor nå er avgjørende for hvilket land som skal påse at TV-selskapet følger konvensjonen og de nasjonale bestemmelser.
Bestemmelsen om reklame som er rettet mot bestemte land er beholdt, slik at mottakerlandet kan kreve at reklame fra et annet konvensjonsland (unntatt EØS-land) som er særskilt rettet mot mottakerlandet, skal følge mottakerlandets regler. Regelen gjelder nå også rettede telekjøpsinnslag.
For sendinger av viktige begivenheter, blant annet større sportsarrangement, har det ikke vært mulig å få sammenfallende regler med EUs fjernsynsdirektiv. Dette skyldes at Europarådet ikke har håndhevingsorganer i samme grad som EU-kommisjonen.
I medhold av art 32 kan et land fortsatt ta forbehold om å nekte videresending av kanaler som tillater alkoholreklame. Norge og flere andre land har slike forbehold, som også vil gjelde i forhold til telekjøp for alkohol.
Norge har formannskapet i ekspertgruppen for vern av rettighetshavere på mediesektoren. Utviklingen av nye medier, særlig digital bruk av opphavsrettslig vernet materiale og klarering/forvaltning av rettigheter i de nye digitale mediene, har vært viktige arbeidsoppgaver i 1998. Gruppen arbeidet med spørsmål som gjelder ansvar for opphavsrettslige krenkelser i internett, og lovvalg i denne sammenheng. Disse spørsmålene, sammen med spørsmålet om unntak fra opphavsmannens enerett ved digital bruk av verk, vil bli videreført i 1999. Videre har gruppen arbeidet med tiltak mot piratvirksomhet overfor opphavsrettslig vernet materiale.
Ekspertgruppen om mediekonsentrasjon og pluralisme har i 1998 utarbeidet et utkast til en anbefaling om tiltak for å fremme mediemangfold. Utkastet ble oversendt styringskomitéen for massemediespørsmål i november. Gruppen har også drøftet følgene av den teknologiske utvikling for pluralisme innen medie- og kommunikasjonssektoren.
4.6.3 Idrett
Europarådets arbeid med idrett ledes av Sportskomitéen, CDDS. Komitéen administrerer én konvensjon om doping og én om tilskuervold. Det er permanente fagkomitéer knyttet til hver av disse konvensjonene samt et varierende antall ad hoc-komitéer.
Den overordnede målsettingen er ”Idrett for alle”. Gjennom arbeidet i de ulike komitéene, og gjennom anbefalinger som blir gitt til medlemslandene, søker en å utvikle og styrke idrettens plass i det europeiske samfunnet.
Fra norsk side vil man fortsatt vektlegge synspunkter som går på å sikre rammebetingelsene for idretten i det europeiske samfunnet.
4.7 Ungdom
Ungdomspolitiske spørsmål er høyt prioritert i Europarådet. Det er utviklet et nært samarbeid mellom Europarådets medlemsland, frivillige internasjonale ungdomsorganisasjoner, nasjonale ungdomsråd i medlemslandene og andre grupper som arbeider med ungdomsspørsmål. Denne samarbeidsformen setter Europarådet i en særstilling sammenliknet med andre mellomstatlige organisasjoner som er engasjert i ungdomspolitiske spørsmål. Europarådet har i 1998 gjennomgått målsettingene og prioriteringene for det framtidige arbeidet på ungdomsområdet og foretatt forenklinger av styringsstrukturen.
Samarbeidet mellom medlemslandene ivaretas i første rekke gjennom styringskomitéen for ungdomsspørsmål, CDEJ, som omfatter alle de 47 landene som har sluttet seg til Europarådets kulturkonvensjon. Styringskomitéen har i 1998 blant annet arbeidet med forberedelsene av Den 5. ungdomsministerkonferansen, gjennomført en evaluering av ungdomspolitikken i Nederland, videreført arbeidet for å fremme ungdoms deltakelse i samfunnet og fjerning av hindringer for ungdoms mobilitet.
De ikke-statlige organisasjonenes forum, den rådgivende komitéen, har fått en bredere deltakelse enn tidligere i den nye styringsstrukturen som trer i kraft fra 1999. Fellesmøtene mellom styringskomitéen og den rådgivende komitéen, som er en formalisering av samspillet mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner, skal på grunnlag av de overordnede prinsippene Ministerkomitéen legger til grunn bestemme retningslinjene for arbeidet på ungdomssektoren og fordele de økonomiske ressurser som stilles til disposisjon. En ny programkomité, som består av åtte representanter fra medlemslandene og åtte fra de ikke-statlige organisasjonene, skal fordele de ressursene som er tildelt de operative organene, d.v.s. ungdomssentrene i Strasbourg og i Budapest og Det europeiske ungdomsfond. Ungdomssenteret i Budapest ble evaluert i 1998 etter at forsøksperioden var over. På bakgrunn av en meget positiv evalueringsrapport, er det besluttet at ungdomssenteret i Budapest skal være en permanent del av Europarådets virksomhet. Omorganiseringen av ungdomssektoren innebærer også at Det europeiske ungdomsfond blir en del av Europarådet. Bidragene til Ungdomsfondet gjøres obligatoriske og beregnes ut fra Europarådets generelle fordelingsnøkkel for medlemskontingent.
Europarådets 5. konferanse for ministre med ansvar for ungdomspolitikk ble arrangert i Bucuresti 27. - 29. april 1998. Den norske delegasjonen ble ledet av statssekretær Odd Anders With fra Barne- og familiedepartementet. Hovedtema for konferansen var “Ungdom: aktive medborgere i framtidas Europa”. Slutterklæringen fra konferansen tar opp forslag til målsettinger og prioriteringer for det ungdomspolitiske arbeidet i Europarådet og anbefalinger overfor medlemslandene.
4.8 Kulturminnevern og naturforvaltning
Den alleuropeisk strategien for landskap og biologisk mangfold gir en bred ramme for arbeidet med naturforvaltning i Europarådet. Europarådet har sammen med UNEPs regionkontor for Europa sekretariatsansvaret for denne strategien, som ble vedtatt på Ministermøtet i Sofia høsten 1995. Strategien er et viktig element i oppfølgingen av FN-konvensjonen om biologisk mangfold som ble lagt fram under UNCED-møtet i Rio i 1992.
Strategien setter fokus på landskap, økosystemer og arter og de verdier disse representerer. Hensikten er å bevare og sikre bærekraftig utvikling i Europas natur, blant annet ved å etablere et økologisk nettverk.
Det er nedsatt to hovedkomitéer for arbeidet; “Strategirådet”, med alle involverte land, og et “Byrå for gjennomføring av strategien”. Medlemslandene i Europarådet har i tillegg sine ordinære møter i naturvernkomitéen, som holdes i forkant av de alleuropeiske strategimøtene. Europarådets naturvernkomité behandler budsjett, virksomhetsplan, rapporter og anbefalinger om tiltak, informasjonssaker o.l. samt rapporterer om naturvernvirksomheten til Europarådets ministerkomité.
Arbeidet under Bern-konvensjonen har klare forbindelseslinjer til deltema under strategien. Dette gjelder for tema om oppretting av et økologisk nettverk i Europa og tema om truede arter. Bern-konvensjonen gjelder truede og trekkende dyrearter og deres leveområder i Europa og Nord-Afrika. Den er bindende for Norge.
Kulturminnevernkomitéen, CC-PAT, har fortsatt sitt arbeid etter et program der de økonomiske og samfunnsmessige virkningene av et godt kulturminnevern har stått sentralt. Innenfor programmet for teknisk assistanse, som har de nye medlemslandene som viktigste målgruppe, har Norge gjennom frivillige bidrag styrket Europarådets muligheter for å gi eksperthjelp ved utforming av nye lovverk for kulturminneforvaltningen i disse landene. CC-PAT har hatt norsk formannskap (ved Riksantikvaren) i 1998. En viktig oppgave har vært å få etablert et finansielt og organisatorisk grunnlag for kampanjen “Europe – a common heritage” som er en del av handlingsplanen vedtatt på toppmøtet 1997. Innenfor rammen av denne kampanjen planlegges en konferanse om de frivillige organisasjoners rolle i kulturminnevernet i Norge i år 2000.
4.9 Regionalt og kommunalt samarbeid
Styringskomitéen for lokalt og regionalt demokrati, CDLR, arbeider med spørsmål knyttet til lokalt selvstyre, kommunal økonomi og forvaltning samt statens styring av kommunene. Blant annet ønsker komitéen særskilt å medvirke til utvikling av demokratiske institusjoner på lokalt nivå i landene i Sentral- og Øst-Europa.
I 1998 publiserte CDLR rapporten ”Regionalisering og effekten på lokalt demokrati” og landrapporter om det lokale selvstyre i de ulike medlemsland. Et utkast til anbefaling om folkevalgtes erstatningsansvar for handlinger som utføres i egenskap av folkevalgt ble oversendt Ministerkomitéen for endelig godkjenning.
Norge har i 1998 vært representert i to underliggende arbeidsgrupper. Den ene gruppen arbeider med problemstillinger knyttet til sosiale tjenester på lokalt nivå. Noen av disse problemstillingene vil bli tatt opp på den europeiske kommunalministerkonferansen i 1999. Den andre gruppen som Norge er representert i arbeider med problemstillinger knyttet til innbyggernes politiske deltagelse på lokalt nivå. Sistnevnte tema er satt på dagsorden etter initiativ fra Norge.
Den 12. europeiske kommunalministerkonferansen vil bli avholdt i Tyrkia 7. - 8. oktober 1999
4.9.1 Regional planlegging
Konferansen for ministre som er ansvarlig for regional planlegging, CEMAT, har som oppgave å fremme politisk og faglig samarbeid om regional planlegging mellom medlemslandene. Ministerkonferansen blir arrangert hvert tredje år. Mellom ministermøtene møtes en embetsmannskomité to ganger i året. Neste ministerkonferanse er i Hannover i år 2000.
I 1998 lå hovedtyngden av arbeidet i å videreutvikle EUs planperspektiv, ESDP, der Europarådet tar sikte på å lage en utvidet variant av ESDP. Europarådets variant kalles “Guiding Principles for Sustainable Spatial Development in Greater Europe”. CEMAT vil også arbeide med energi- og transportproblemstillinger knyttet til regional planlegging, til utkantområdenes spesielle problemer og til koplingen mot bruk av økonomiske virkemidler i planleggingen.
4.10 Dyrevern
Komitéen under Konvensjonen om beskyttelse av produksjonsdyr avviklet sitt 35. møte 21. - 24. april, og sitt 36. møte 24. - 27. november 1998. På vårmøtet fortsatte arbeidet med å utarbeide anbefalinger om hold av de forskjellige fjørfeartene and, gås og kalkun. Teksten til den reviderte anbefalingen om hold av pelsdyr ble godkjent. Anbefalingen skulle etter planen vedtas på høstmøtet, men saken ble utsatt på grunn av uenighet innad i EU mellom medlemslandene.
Den andre multilaterale konsultasjonen under Konvensjonen om beskyttelse av virveldyr som brukes til eksperimenter og andre vitenskapelige formål (Forsøksdyrkonvensjonen), vedtok i møte 27. - 30. mai en endringsprotokoll til konvensjonen. Det ble vedtatt en enklere prosedyre for senere revisjon av vedleggene til konvensjonen. Endringsprotokollen ble utlagt for undertegning 22. juni, og Norge undertegnet protokollen 17. desember 1998.