1 Framskrivninger av tilgang og behov for ­ enkelte utdanningsgrupper

1.1 HELSEMOD og LÆRERMOD

Statistisk sentralbyrå (SSB) har framskrevet etterspørsel og tilbud i arbeids­­markedet for ulike kategorier av helse- og omsorgspersonell og for lærere i perioden fram til 2010. Framskrivningene er gjennomført med SSBs modeller HELSEMOD og LÆRERMOD, som er utviklet på oppdrag av Sosial- og helsedepartementet og Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet. Modelleringene innebærer at det på grunnlag av bestemte forutsetninger gis en illustrasjon på hva som kan skje når det gjelder forholdet mellom tilgang og behov i arbeidsmarkedet for de aktuelle yrkesgruppene.

Nedenfor presenteres også sentrale forutsetninger og resultater fra SSBs generelle modell (AD-MOD), som dekker tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft for landets samlede sysselsetting fordelt på en grov utdanningsgruppering. Denne modellen er nyttet for å framskrive tilgang og behov for ingeniører og sivilingeniører.

Ved bruk av framskrivningsmodeller vil valg mellom flere mulige forutsetninger i stor grad bestemme resultatene. Framskrivningene i denne meldingen må derfor vurderes som illustrasjoner av hva som vil skje med forholdet mellom tilbud og etterspørsel for de enkelte utdanningsgruppene under de forutsetninger som er valgt, og ikke som presise prognoser for utviklingen i forholdet mellom behov og tilgang på arbeidskraft.

1.1.1 Modellforutsetninger i tilbuds­framskrivningen

For framskrivningene av antall tilbudte årsverk er utgangs­punktet Statistisk sentralbyrås personregisterdata (BHU) over personer med de aktuelle utdanningene i utgangsåret for framskrivningene. Opplysninger fra arbeidstakerregisteret og SSBs arbeidskraftundersøkelser er nyttet for å fastslå kjønns- og aldersspesifikke sannsynligheter for å være yrkesaktiv, hvordan de ulike utdanningsgrupper har sysselsettingen fordelt på ulike sektorer, og gjennomsnittlig årsverksinnsats.

Denne defineringen av de enkelte utdanningsgrupper er gjort med data fra 1997 for LÆRERMOD, mens startåret for framskrivninger av helse- og sosialfaglig personell i HELSEMOD er 1995. For hvert år etter dette fjernes de personer som ut fra alder og yrkesfrekvens for den enkelte gruppe ikke kan forventes å være yrkesaktive. Slik inkluderer modellen f eks tidlig pensjonering, at en del er hjemmeværende eller tar videreutdanning.

Parallelt vil det for hvert av årene i framskrivningsperioden tilføres et antall nye personer i hver av utdanningsgruppene, bestemt av størrelsen på tidligere års opptak til utdanningene og fullføringsprosenter for de enkelte utdanninger. For de aktuelle utdanningene er det lagt inn faktiske opptakstall i perioden fram til 1998. For resten av framskrivningsperioden er studenttallet for opptak satt lik kapasiteten (studentmåltallet) for 1999. Det er også lagt inn en forutsetning om et antall norske studenter i utlandet, på grunnlag av data om antall studenter innenfor de aktuelle utdanninger som mottar støtte fra Statens lånekasse for utdanning.

Det er lagt til grunn at lærerutdannede og de ulike grupper av helse- og sosialfagutdannede har uendret tendens til å arbeide innenfor de ulike aktivitetsområder gjennom framskrivningsperioden, på samme nivå som registerdata fra modellenes utgangsår (1997 og 1995). Også årsverkinnsats for ulike kjønns- og alderskategorier holdes konstant gjennom framskrivningsperioden. Dette betyr for eksempel at det ikke er tatt hensyn til at arbeidsmønsteret etter kjønn og alder kan endre seg over tid, når nye kull kommer inn i de ulike gruppene. Selv om det kan forventes enkelte endringer i arbeidsmønstre i forhold til de enkelte utdanningsgruppers kjønns- og aldersspesifikke yrkesprosenter, gjennomsnittlig årsverkinnsats og sektortilknytning, er modellenes forutsetninger om antall studenter langt mer avgjørende for utviklingen i tilgangen på disse personellgruppene. For flertallet av utdanningene forventes framtidig tilgang på søkere å være slik at myndighetene kan regulere studenttallet gjennom å justere studiekapasiteten.

Andre sentrale usikkerheter knyttet til tilbudsframskrivningene er manglende kjennskap til framtidig antall utenlandsstudenter og mangelfullt statistikkgrunnlag for utenlandske statsborgere. Denne gruppen utgjør i dag en betydelig andel av sysselsatte innenfor helsesektoren.

1.1.2 Modellforutsetninger i etterspørsels­framskrivningene

Det modellmessige utgangspunktet for beregninger av etterspørsel i LÆRERMOD og HELSEMOD er at etterspørselen tilsvarer det antallet årsverk som ble utført i modellenes utgangsår. I HELSEMOD er denne forutsetningen justert slik at registrerte ubesatte stillinger som er knyttet til spesifikke personellgrupper, er lagt inn som en udekket etterspørsel i utgangsåret. Det er etter dette lagt inn en mangel på 870 årsverk for leger og 1 800 årsverk for sykepleiere. På bakgrunn av data for pedagogiske lederstillinger som er ubesatt i barnehagene, og antallet lærere uten godkjent utdanning er det tilsvarende lagt inn i LÆRERMOD en forutsetning om en udekket etterspørsel tilsvarende om lag 6 pst av årsverkene i grunnskolen, 5,5 pst av årsverkene i videregående skole og 2 500 årsverk i barnehagene.

HELSEMOD deler helse- og omsorgssektoren inn i 14 ulike aktivitetsområder. De viktigste, målt i antall utførte årsverk, er somatiske institusjoner, pleie- og omsorgstjenester, allmennlegetjenesten og barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri. Tilsvarende gjør LÆRERMOD et skille mellom ulike aktivitetsområder, som barnehager, grunnskole og videregående opplæring.

Endringer i behov for helse- og sosialfaglig personell og lærere er nært forbundet med endringer i befolkningens størrelse og alderssammensetning. Størrelsen på årskullene er beregnet ved hjelp av SSBs modell for framskriving av den norske befolknings utviklingstrekk (BEFREG). En etterspørselsframskrivning modellert som funksjon av demografiske endringer uttrykker eksempelvis etterspørselen etter lærerårsverk under forutsetningen om at antallet lærerårsverk per elev på de enkelte alderstrinnene holdes konstant gjennom framskrivningsperioden, på nivå med modellens basisår. Grafen «Etterspørsel demografiske faktorer» i figurene nedenfor angir personellbehovene dersom tjenestekvalitet og dekningsgrad holdes på samme nivå som modellenes utgangsår.

Det vurderes som urealistisk å forvente at økt ressurstilgang ikke vil føre til politiske enkeltvedtak eller mer generelle prioriteringer som hever kvalitet eller omfang av de aktuelle tjenestetilbudene innenfor helse- og sosialsektoren og undervisning. Eksempelvis viser en undersøkelse foretatt av SSB at 80 pst av veksten i kommunal sysselsetting innenfor undervisning og helse- og omsorgstjenester i perioden fra 1988 til 1996 kan forklares ved økt standard og dekningsgrad på tilbudene, mens kun de resterende 20 pst forklares med endringer i befolkningens størrelse og sammensetting 1. Det presenteres derfor en framskrivning av etterspørsel etter årsverk som modellerer en vekstkomponent. Grafen «Etterspørsel demografi og økonomi » tar i tillegg til de demografiske endringer også hensyn til et ønske om forbedret standard eller dekningsgrad som følger den økonomiske veksten. Eksempler på slike kvalitetshevinger som vil øke etterspørselen, er å senke elevtallet i klassene eller å øke bruk av spesialundervisning. Videre vil det være en kvalitetsheving dersom ufaglært arbeidskraft erstattes med faglært personell. Andre eksempler er utvidet dekningsgrad innenfor enkelte tjenesteområder, slik det bl a kommer til uttrykk i handlingsplanen for styrking av eldreomsorgen (St meld nr 50 1996-97).

I LÆRERMOD er sammenhengen mellom kvalitetsheving og økonomisk vekst modellert slik at etterspørselen etter de ulike lærergruppene endres i samme takt som framskrevet økonomisk vekst. Den økonomiske utviklingen gjennom framskrivningsperioden forutsettes å samsvare med SSBs prognoser over veksten i norsk økonomi (MODAG). Det er også modellert en substitusjon mellom førskolelærere og allmennlærere, slik at førskolelærernes andel av lærerårsverk i grunnskolen øker fra registrerte 7 pst i 1997 til 12 pst i 1999. Denne forutsetningen om substitusjon, som er svært usikker, innebærer at det i modellen er lagt inn en vekstkomponent som øker etterspørselen etter førskolelærere, med en parallell nedjustering av framskrevet etterspørsel etter allmennlærere. Videre er det for førskolelærere lagt inn en vekst i etterspørselen tilsvarende behovene ved full barnehagedekning i år 2001.

En modellering hvor etterspørselsvekst er koblet til framskrevet vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) er også utgangspunktet for HELSEMOD. Innenfor flere aktivitetsområder er det imidlertid i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet lagt inn en direkte spesifikasjon av etterspørselsvekst i stedet for en mer mekanisk kobling til framskrevet vekst i BNP for hele eller deler av framskrivningsperioden.

De personellbehov som er spesifisert direkte i HELSEMOD, er at det innenfor barne–, ungdoms- og voksenpsykiatri er en vekst i behovet tilsvarende nærmere 900 årsverk for psykologer, om lag 450 legeårsverk og 1 800 årsverk for høgskoleutdannet personell fram til 2005. På bakgrunn av eldresatsingen er det innenfor pleie- og omsorgstjenester i kommunene spesifisert en økning i etterspørselen tilsvarende 3 200 årsverk for sykepleiere og 2 500 årsverk for vernepleiere og annet høgskoleutdannet personell fram til år 2010. Videre er det i HELSEMOD spesifisert en etterspørselsvekst for sykepleiere på om lag 300 årsverk per år og 430 årsverk fra annet høgskoleutdannet personell (flest vernepleiere) for å øke andelen faglært personell i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene, og ytterligere en økning i etterspørsel etter vernepleiere på 385 årsverk per år for å fylle intensjonen bak reformen for psykisk utviklingshemmede.

1.1.3 Forholdet mellom de ulike personellkategorier

Modellen behandler etterspørselen etter de ulike utdanningsgruppene separat, men i realiteten er det et stort potensiale for substitusjon mellom de ulike kategoriene. Eksempler på substitusjonseffekter som kan oppstå, er at svak tilgang på en utdanningsgruppe, lokalt eller på nasjonalt nivå, dreier etterspørselen over mot andre grupper. Tilsvarende kan det være faglige vurderinger bak en substitusjonseffekt, slik det er tilfellet med økt innslag av før­skole­lærere i barnetrinnet i grunnskolen. Innenfor skoleverket kan eventuelle mangler på lærere eller et ønske om å nytte lærere i større utstrekning til rene undervisningsformål føre til bruk av andre personellgrupper, slik det eksempelvis er registrert økt bruk av assistenter i grunnskolen.

Framskrivningene tenderer til å gi for sterke utslag i avstandene mellom tilbud og etterspørsel etter de enkelte personellgrupper der det først oppstår en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Dette skyldes at modellen ikke inkluderer justeringsmekanismer for substitusjonseffekter mellom gruppene, og at den også har mangelfulle spesifikasjoner for erstatning mellom faglært og ufaglært arbeidskraft.

Der framskrevet etterspørsel ligger lavere enn framskrevet årsverkstilbud, mangler modellen en justeringsmekanisme som tar hensyn til at utdanningsgrupper med en raskt stigende bestand ofte vil etterspørres av andre sektorer, med relevante arbeidsoppgaver, enn der de tradisjonelt har hatt sin sysselsetting. Et eksempel på dette er barnevernspedagogene. Til tross for en svært hurtig bestandsvekst på 1990-tallet og en vekst i tilgangen på personell som klart overstiger framskrevet etterspørselsvekst, er det ikke registrert arbeidsledighet for denne gruppen (Arbeidsdirektoratets rapport nr 4, 1999), og det er heller ikke indikasjoner på at nyutdannede er mistilpassede på arbeidsmarkedet gjennom ikke-relevant arbeid eller ufrivillig deltidsarbeid.

1.2 Resultater av framskrivninger i HELSE­MOD og LÆRERMOD

Nedenfor følger figurer som viser framskrevet tilbud og etterspørsel for de enkelte utdanningsgrupper. Ut fra gitte forutsetninger om studiekapasitet, studiegjennomføring og yrkesdeltaking kan figurene vise en mulig utvikling i tilbudet av arbeidskraft for de aktuelle utdanningsgrupper. Ved fortolking av forholdet mellom framskrevet tilbud og etterspørsel etter de ulike grupper må det tas hensyn til at endringer i tilgang på personell er framskrevet på nasjonalt nivå. Det vil imidlertid være lokale variasjoner i forhold til etterspørsel, bl a som en følge av ulik utvikling i forhold til befolkningens størrelse og alderssammensetning. Ved framskrivning av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft kan det derfor ikke legges til grunn en forventning om at nasjonal balanse vil gi balanse på lokale arbeidsmarkeder.

Det er betydelig usikkerhet forbundet med framskrivning av etterspørselen, bl a fordi forutsetningene om etterspørselsvekst lik vekst i BNP ut fra historiske data kan vurderes som et for forsiktig vekstanslag for flere av aktivitetsområdene i modellene. Det er også betydelige usikkerheter knyttet til personellsammensetningen innenfor modellens ulike aktivitetsområder.

Forskriften om undervisningskompetanse i skoleverket gir utstrakt grad av fleksibilitet i forhold til hvilke grupper av lærerutdannede som kan undervise innenfor grunnskolen, og det er usikkerhet forbundet med hvor store andeler de enkelte utdanningsgrupper i framtiden vil utgjøre innenfor de ulike nivåer. For lærere kan det derfor være mest interessant å vurdere tilgang av førskolelærere, allmennlærere, faglærere og lærere med ettårig praktisk-pedagogisk utdanning under ett, og å vurdere denne samlede tilgangen opp mot framskrevet lærerbehov. På bakgrunn av dette er det gjennomført en framskrivning for disse gruppene under ett i tillegg til figurer for de enkelte grupper.

Også for enkelte grupper av helse- og sosialfaglig personell vil det være substitusjonspotensiale, og dermed usikkerhet om hvilke utdanningsgrupper som vil fylle ulike funksjoner. Det er likevel ikke foretatt felles framskrivninger for disse utdanningsgruppene.

Figur 1.1 viser at økningen i kapasitet innenfor sykepleierutdanningen gjennom 1990-tallet gir en større vekst i framskrevet årsverktilbud fra denne gruppen, slik at det øker med nærmere 40 pst fra 1999 til 2010. Framskrivningene indikerer at det fortsatt vil være mangel på sykepleiere i de første årene. For etterspørselsframskrivningene er det for denne gruppen en usikkerhet som følge av et betydelig antall utenlandske statsborgere med arbeid i Norge. Som følge av mangelfullt datagrunnlag er disse holdt utenfor både tilbuds- og etterspørselssiden i modellen, og dersom antallet reduseres, kan det legges til grunn at dette vil medføre en vekst i etterspørselen etter norske sykepleiere som kan bli sterkere enn det som er lagt til grunn i framskrivningen.

Figur 1.2 viser en økning på nærmere 170 pst i framskrevet tilgang på vernepleiere i perioden fra 1999 til 2010, som en følge av den store økningen i opptakskapasitet de senere år. På bakgrunn av opptrappingsplaner og vedtatte reformer forventer Sosial- og helsedepartementet en tilnærmet parallell vekst i behovet. Det er gjort rede for de spesifiserte forutsetninger foran. Med disse forutsetningene indikerer framskrivningene en mindre mangel på vernepleiere, men andre grupper med helse- og sosialfaglig utdanning kan utføre en del av de aktuelle funksjoner.

Det vil være liten aldersavgang i forhold til kandidattallene for barnevernpedagogene i framskrivningsperioden, og den raske utbyggingen av kapasitet i barnevernutdanningen spesielt tidlig på 1990-tallet gjør at gruppen øker betydelig. Figur 1.3 viser at framskrevet årsverktilbud øker med om lag 120 pst fra 1999 til 2010.

Også for sosionomutdanningen vil en hurtig vekst i kapasitet i kombinasjon med lav frekvens av aldersavganger i framskrivningsperioden øke personelltilgangen betydelig. Framskrevet vekst i årsverktilgang er 120 pst i perioden 1999 til 2010, jf figur 1.4.

Framskrevet årsverktilbud for fysioterapeuter øker med om lag 45 pst i perioden 1999 til 2010. En usikkerhet forbundet med denne framskrivningen er at det er lagt til grunn en videreføring av et større antall norske studenter som tar fysioterapiutdanning i utlandet, jf tabell 2.13 foran. I kap 4.3.1 foran er det understreket at det er funksjoner som kan utføres av både fysioterapeuter og ergoterapeuter, og det kan være grunnlag for å forvente at en eventuell knapphet i tilgangen på ergoterapeuter 2 vil dreie etterspørselen over mot fysioterapeuter.

Framskrevet årsverktilbud for leger øker med om lag 30 pst i perioden fra 1999 til 2010. Som en følge av lang studietid får de siste års vekst i studiekapasitet kun begrenset effekt i løpet av perioden fram til 2010. En forlengelse av tilbudssideframskrivningene til år 2020 viser at studenttall på dagens nivå vil øke framskrevet tilgang betydelig, også etter 2010. I framskrivningene av tilgang på leger er det usikkerheter forbundet med antall norske studenter som tar medisinutdanning i utlandet. For etterspørselsframskrivningene er det for denne gruppen også en usikkerhet som følge av et betydelig antall utenlandske statsborgere med arbeid i Norge. Disse inngår ikke i modellen.

For psykologer er det framskrevet en vekst i årsverktilbudet på om lag 50 pst i perioden 1999 til 2010. I meldingens kapittel 4 skriver departementet at det legger til grunn at veksten i etterspørselen etter psykologer kan bli større enn det som framgår av framskrivningen.

Framskrevet tilgang på farmasøyter øker med om lag 50 pst i perioden 1999 til 2010. Ny apoteklov kan øke etterspørselen, og det er også usikkerhet forbundet med behovet for farmasøyter innenfor legemiddelindustrien.

Det er framskrevet en mindre reduksjon i tilgang på tannleger, tilsvarende om lag 5 pst i perioden 1999 til 2010, bl a som en følge av en periode med lav gjennomføringsprosent i studiet, samt en reduksjon i opptakskapasiteten i en periode på 1980-tallet.

LÆRERMOD behandler de ulike utdanningsgrupper av lærere separat. Det er imidlertid vanskelig å ha en sikker formening om forholdet mellom de ulike gruppene vil utvikle seg, fordi dette er utdanninger som i utstrakt grad kvalifiserer for de samme pedagogiske oppgaver. Det er derfor gjennomført en felles framskrivning for de fire utdanningsgruppene førskolelærere, allmennlærere, faglærere og lærere med ettårig praktisk-pedagogisk utdanning.

Med økningen i samlet opptakskapasitet innenfor de fire utdanningsgruppene som inngår i framskrivningen, vil framskrevet tilgang på lærere øke med noe over 30 pst i perioden 1999 til 2010, jf figur 1.10. Forholdet mellom framskrevet tilgang og behov for lærergruppene samlet vil bedres, men for de aller nærmeste årene kan det forventes mangel på lærere med godkjent utdanning. På tilbudssiden er det imidlertid spesielt store usikkerheter forbundet med lærernes arbeidsmønster, bl a knyttet til effekter av etter- og videreutdanningsreformen. Fordi dette er en tallmessig stor gruppe, vil selv mindre endringer i yrkesfrekvenser, årsverkinnsats og tilbøyelighet til å ha sysselsetting innenfor barnehager og undervisningssektor gi store utslag i antall tilbudte årsverk. Den store veksten i framskrevet samlet tilgang skyldes først og fremst veksten i gruppen av førskolelærere, jf egen figur nedenfor. Endringer i tilgangen på førskolelærere er forklaringen på mer enn 55 pst av framskrevet økning i tilbudte årsverk for disse utdanningsgruppene samlet.

Det vil være liten aldersavgang for førskolelærere i framskrivningsperioden, og den store veksten i antall studieplasser på 1990-tallet gjør at gruppen øker betydelig. Framskrevet vekst i tilgang er nærmere 120 pst i perioden fra 1999 til 2010. I modelleringen av behov for førskolelærere er det lagt til grunn at denne gruppen vil øke sin andel av lærere i grunnskolen, fra om lag 7 pst i 1997 til 12 pst i 1999. Dette er et skjønnsmessig anslag, og det forventes at antallet førskolelærere i grunnskolen bl a vil være bestemt av tilgangen på allmennlærere.

Framskrevet tilgang på allmennlærere øker med om lag 15 pst i perioden fra 1999 til 2010. Ved vurdering av etterspørselen må det tas hensyn til at det i modellen er forutsatt en substitusjon hvor førskolelærerne øker sin andel av årsverkene innenfor grunnskolen og at det i modellen er lagt inn en parallell nedjusteringsmekanisme for (hovedsakelig) allmennlærere. Det er stor usikkerhet om denne forutsetningen, og dersom denne skjønnsmessig fastsatte forutsetningen fjernes, vil det være et framskrevet underskudd på allmennlærere også ved utgangen av framskrivningsperioden.

Framskrevet årsverkvekst for lærere med ettårig praktisk-pedagogisk utdanning er noe over 20 pst i perioden 1999 til 2010. Denne gruppen kan i tillegg til videregående opplæring og ungdomstrinnet nå også i større grad enn tidligere tilsettes på mellomtrinnet i grunnskolen. Denne endringen gir en betydelig usikkerhet om framskrevet vekst i etterspørsel.

1.3 Framskrivninger for ingeniører og sivilingeniører

SSB har tidligere utviklet en generell modell (AD-MOD) som dekker tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft for landets samlede sysselsetting fordelt på en grov utdanningsgruppering. To- og tre-årig ingeniørutdanning samt sivilingeniørutdanning er to av de gruppene som er spesifisert i denne modellen. Veksten i tilbudet av ingeniører og sivilingeniører er beregnet med SSBs generelle verktøy for framskriving av tilbudet av arbeidskraft etter kjønn, alder og utdanning. Også for ingeniører og sivilingeniører er etterspørselen framskrevet ved en ettermodell til SSBs makroøkonomiske modell, MODAG. I ettermodellen inkluderes økonomisk utvikling i næringer som sysselsetter et betydelig antall ingeniører og sivilingeniører, og innenfor disse næringene er det igjen foretatt beregninger av fordeling av sysselsetting på ulike utdanningsgrupper. Data fra siste tiår viser at en stadig større andel av sysselsettingen innenfor disse næringene utgjøres av personell med videregående- og høgre utdanning, og det er modellert en trendforlengelse i forhold til dette.

I tillegg til at modellapparatet ikke går ned på så detaljerte grupper som det som er lagt til grunn i de spesifikke modellene for helsepersonell og lærere, er det også mindre presist når det gjelder valg av forutsetninger om studenttall og fullføringsprosenter. Framskrivningsmetoden er imidlertid basert på en demografisk framskriving av samme karakter som for helsepersonell og lærere, og det tar hensyn til at en gitt beholdning av en utdanningsgruppe får tilførsel av nyutdannede, mens det er avgang på grunn av overgang til trygd, død eller ved at noen trekker seg ut av yrkesaktivitet av andre grunner.

Framskrivningene som SSB har foretatt, viser at stadig flere ingeniører vil nå pensjonsalder de kommende år. Det er likevel framskrevet en forsiktig økning i arbeidstilbudet fra for ingeniører fram til 2010. Arbeidstilbudet for sivilingeniører er anslått å vokse sterkere de nærmeste årene, ettersom kandidatkullene vil være betydelig større enn antallet som går ut av arbeidsstyrken. Sett under ett er det vekst i framskrevet tilgang på ingeniører og sivilingeniører tilsvarende om lag 15 pst i perioden 1999 til 2010.

Etterspørselen etter ingeniører og sivilingeniører er avhengig av den generelle økonomiske utviklingen, utviklingen i spesifikke næringer, og sammensetningen av etterspørselen etter ulike utdanningsgrupper i hver næring. Gjennom de siste tiårene er det observert en klar vridning i retning økt behov for utdannet arbeidskraft, herunder også ingeniører og sivilingeniører. Et spesielt aspekt ved ingeniører og sivilingeniører er at den kompetansen de besitter alltid vil komme til nytte, selv om det i en del tilfeller strengt tatt ikke er behov for så høye utdanningskvalifikasjoner. Dette gjør det spesielt vanskelig å anslå behovene for disse yrkesgruppene.

I oppgangsperioden fra 1993 til 1998 hadde industrien en positiv utvikling i sysselsettingen. Dette har også berørt ingeniører og sivilingeniører. Veksten i bygge- og anleggsvirksomheten tok seg markert opp i 1997 og 1998 og har gitt grunnlag for sysselsettingsvekst. I tillegg har oljeinvesteringene vist en kraftig vekst de siste årene og gitt positivt utslag i prosjekteringsvirksomhet og i verkstedindustrien. På grunn av den positive utviklingen i flere næringer med stort innslag av ingeniører og sivilingeniører har arbeidsledigheten gått ned. Selv om det er registrert mangel på denne typen arbeidskraft, var det i 1997 (som er utgangsår for beregning av ubalansene i nåværende versjon av AD-MOD), om lag 1 100 arbeidsledige ingeniører og 300 ledige sivilingeniører.

SSB legger til grunn at en forventet nedgang i oljeinvesteringene vil ha en negativ innvirkning for etterspørselen etter ingeniører og sivilingeniører de nærmeste årene. Sysselsettingen i industrien forventes dessuten å bli redusert på grunn av teknisk framgang og en mulig høyere kostnadsvekst i Norge enn blant konkurrentlandene. Omslaget i fastlandsinvesteringene vil ha en negativ innvirkning på aktivitetsnivået innenfor bygge- og anleggsvirksomheten i 1999 og 2000. Dette vil også virke negativt på etterspørselen etter ingeniører og sivilingeniører. Både petroleumsinvesteringene og fastlandsinvesteringene kan imidlertid øke senere år.

Framskrivingene indikerer at det kan være en rimelig balanse mellom tilgang og behov for disse gruppene i perioden fram mot 2010. Det er da tatt hensyn til en konjunkturutvikling som medvirker klart til å begrense veksten i etterspørselen de nærmeste årene. Når oljeinvesteringene og aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomheten tar seg noe opp igjen, viser framskrivningene at det kan bli underdekning av ingeniører og sivilingeniører, dersom studenttallene ikke øker.

Etterspørselen etter ingeniører og sivilingeniører vil være mer konjunkturavhengig enn den er for flertallet av andre utdanningsgrupper. Det er derfor betydelige usikkerheter forbundet med framskrivningene. Forutsetningene om den generelle økonomiske utviklingen er trolig den minste av disse usikkerhetene.