1 Erklæringer og kommunikéer

1.1 Ekstraordinært ministermøte i Det nordatlantiske råd, Brussel, 12. april 1999. Erklæring om Kosovo

1. Krisen i Kosovo representerer en grunnleggende utfordring mot demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet, verdier NATO har stått for siden alliansen ble opprettet. Vi står samlet og er fast bestemt på å overvinne denne utfordringen.

2. Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ) har gjentatte ganger brutt FNs sikkerhetsråds resolusjoner. Det uhemmede angrepet begått mot den kosovo-albanske sivilbefolkningen av politiet og militære og halvmilitære styrker fra Jugoslavia under president Milosevics ledelse, har skapt en omfattende humanitær katastrofe som også truer med å destabilisere de omkringliggende områdene. Hundretusener av mennesker er hensynsløst kastet ut av Kosovo av myndighetene i FRJ. Vi fordømmer disse rystende bruddene på menneskerettighetene og den vilkårlige maktbruken som den jugoslaviske regjeringen står for. En slik ytterliggående, kriminelt uansvarlig politikk, som ikke under noen omstendigheter kan forsvares, har gjort NATOs militære aksjon både nødvendig og berettiget.

3. NATOs militære aksjon mot FRJ støtter opp om det internasjonale samfunns politiske mål om et fredelig, multietnisk og demokratisk Kosovo hvor alle mennesker kan leve i sikkerhet og frihet og nyte de universelle menneskerettigheter på like fot. I denne sammenheng bifaller vi FNs generalsekretærs uttalelse av 9. april og Det europeiske råds konklusjoner av 8. april.

4. NATOs luftoperasjoner vil fortsette inntil president Milosevic etterkommer kravene fra det internasjonale samfunn. President Milosevic vet hva han må gjøre. Han må:

   • sørge for en verifiserbar stans i alle militære handlinger og umiddelbart bringe vold og undertrykking til opphør,

   • sørge for tilbaketrekking av alle politistyrker og militære og halvmilitære styrker fra Kosovo,

   • akseptere utplassering av en internasjonal militær styrke i Kosovo,

   • gå med på at alle flyktninger og fordrevne personer betingelsesløst får vende trygt tilbake, og at humanitære hjelpeorganisasjoner får uhindret adgang til dem,

   • legge fram en troverdig forsikring om at han er villig til å arbeide på grunnlag av Rambouillet-avtalen for å etablere en politisk rammeavtale for Kosovo i samsvar med folkeretten og De forente nasjoners pakt.

5. Ansvaret for dagens krise ligger hos president Milosevic. Det ligger i hans makt å bringe NATOs militære aksjon til opphør ved å akseptere og ugjenkallelig etterkomme det internasjonale samfunns legitime krav.

6. Vi understreker at NATO ikke fører krig mot Den føderale republikken Jugoslavia. Vi har ikke noe uoppgjort med befolkningen i FRJ, som i altfor lang tid har vært isolert i Europa på grunn av regjeringens politikk.

7. Vi er takknemlige for den sterke og konkrete støtten vi har fått fra våre partnere i regionen og fra det internasjonale samfunn generelt for å møte krisen.

8. Alliansen har en felles interesse med Russland i å komme fram til en politisk løsning på krisen i Kosovo og ønsker å arbeide konstruktivt sammen med Russland, i Grunnaktens ånd, med sikte på dette.

9. Som et resultat av president Milosevics vedvarende politikk for etnisk rensing søker hundretusener av kosovo-albanere tilflukt i nabolandene, særlig i Albania og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia. Andre er igjen i Kosovo, i den ytterste fattigdom og utenfor rekkevidden av internasjonale hjelpetiltak. Disse menneskene i Kosovo lider av utmattelse, sult og fortvilelse og kjemper for å overleve. Vi kommer til å holde president Milosevic og lederne i Beograd ansvarlige for sikkerheten til alle sivile i Kosovo.

10. NATO og dens medlemmer har reagert raskt på denne nødsituasjonen. Sammen med våre partnere har vi aktivert Det euroatlantiske koordinasjonssenter for katastrofehjelp. NATO-styrker i Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia har bygget kriseinnkvartering for flyktninger og tatt seg av dem. NATO-tropper utplasseres også i Albania for å støtte den humanitære innsatsen der og bistå den albanske regjeringen med å trygge deres omgivelser. Vi vil fortsette og intensivere vår flyktningehjelp og humanitære hjelpeoperasjoner i samarbeid med UNHCR, den ledende aktøren på dette området. Luftbroer i NATO-regi med flyktningehjelp og humanitære hjelpeoperasjoner til Albania og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia er allerede i gang, og de vil øke i omfang. De skrittene NATO tar og den innsatsen andre internasjonale organisasjoner og organer gjør, herunder Den europeiske union, utfyller hverandre og er gjensidig forsterkende.

11. Vi hyller alle kvinner og menn i NATOs tjeneste, hvis engasjement og kompetanse er i ferd med å sikre at NATOs militære og humanitære operasjoner lykkes.

12. Grusomhetene begått av FRJs politi og militære og halvmilitære styrker mot Kosovos befolkning er i strid med folkeretten. De ansvarlige for den systematiske voldskampanjen og ødeleggelsene som begås mot uskyldige sivile kosovo-albanere og for den tvungne deporteringen av hundretusener av flyktninger, vil bli stilt til ansvar for sine handlinger. De som blir tiltalt må stilles for FNs internasjonale straffedomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag i samsvar med folkeretten og relevante resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd. De allierte stadfester på nytt at det ikke kan bli noen varig fred uten rettferdighet.

13. NATO har gjentatte ganger uttalt at det ikke ville bli akseptert at FRJ truet Albanias og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonias territorielle integritet, politiske uavhengighet og sikkerhet. Vi har hatt inngående konsultasjoner på høyt nivå med begge landene om deres særlige anliggender. Vi vil reagere på enhver utfordring fra FRJs side mot Albanias og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonias sikkerhet som har sitt utspring i NATO-styrkenes tilstedeværelse og deres aktiviteter på deres territorium.

14. Vi er bekymret over situasjonen i Republikken Montenegro. Vi stadfester på nytt vår støtte til president Milo Djukanovics demokratisk valgte regjering, som har tatt imot titusener av mennesker fordrevet fra Kosovo. President Milosevic behøver ikke være i tvil om at ethvert skritt mot president Djukanovic og hans regjering vil få alvorlige konsekvenser.

15. Kosovo-krisen understreker behovet for en bredt anlagt tilnærming til stabiliseringen av kriseregionen i Sørøst-Europa og til integreringen av landene i regionen i det euroatlantiske samfunn. Vi bifaller EUs initiativ til en Stabilitetspakt for Sørøst-Europa under OSSEs beskyttelse, og annen regional innsats, herunder Initiativet for samarbeid i Sørøst-Europa. Vi styrker sikkerhetsdialogen mellom NATO og landene i regionen med sikte på sammen å bygge opp et dynamisk partnerskap, og har gitt Det faste råd i oppdrag å utarbeide tiltak i den anledning. Vi ser fram til den tid da folket i Serbia får gjenoppta sine forbindelser med alle folkegrupper på Balkan. Vi ønsker fred og sikkerhet for alle land i Sørøst-Europa.

1.2 Toppmøtet for stats- og regjeringssjefene i Det nordatlantiske råd, Washington D.C., 23.-24. april 1999. Washington-erklæringen

1. Undertegnede, stats- og regjeringssjefene i medlemsstatene i Den nordatlantiske allianse, erklærer for det nye århundret vår felles forpliktelse til å forsvare vårt folk, vårt territorium og vår frihet, basert på demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet. Verden har endret seg dramatisk i løpet av det siste halve hundreåret, men vi har fortsatt de samme felles verdier og sikkerhetsinteresser.

2. På dette jubileumstoppmøtet bekrefter vi vår faste besluttsomhet med hensyn til fortsatt å forfølge disse målene på grunnlag av den tillit og det samarbeid som har utviklet seg i løpet av femti år. Kollektivt forsvar forblir NATOs viktigste mål. Vi bekrefter på nytt vårt sterke ønske om å sikre fred, stabilitet og frihet.

3. Vi hyller de menn og kvinner som har tjent alliansen og har fremmet frihetens sak. For å ære dem og bygge en bedre framtid vil vi bidra til oppbyggingen av et sterkere og bredere euroatlantisk fellesskap av demokratier, et fellesskap hvor menneskerettigheter og grunnleggende frihet holdes i hevd, hvor grensene stadig blir åpnere for mennesker, ideer og handel, og hvor krig blir utenkelig.

4. Vi bekrefter nok en gang vår tro, nedfelt i Atlanterhavspakten, på formålet og prinsippene i De forente nasjoners pakt, og gjentar vårt sterke ønske om å leve i fred med alle nasjoner og avgjøre enhver internasjonal tvist på fredelig vis.

5. Vi må være like effektive i framtiden som vi har vært hittil i å møte nye utfordringer. Her, ved inngangen til det 21. århundret, stikker vi ut kursen for NATO, en allianse viet kollektivt forsvar, som har evne til å håndtere nåværende og framtidige sikkerhetsrisikoer, som styrkes ved og er åpen for nye medlemmer, og som samarbeider med andre institusjoner, partnerland og land innenfor Middelhavsdialogen på en gjensidig forsterkende måte for å styrke den euroatlantiske sikkerhet og stabilitet.

6. NATO er det konkrete uttrykket for det vitale partnerskapet mellom Europa og Nord-Amerika. Vi hilser velkommen den nye given i styrkingen av Europas forsvarsevne, som har til hensikt å sette de europeiske allierte i stand til mer effektiv samhandling, noe som vil styrke det transatlantiske partnerskapet.

7. Vi er fortsatt like bestemt på å stå fast opp mot enhver som krenker menneskerettighetene, fører krig eller erobrer land. Vi vil opprettholde både den politiske solidariteten og de militære styrkene som er nødvendig for å beskytte våre nasjoner og møte det kommende århundrets sikkerhetsutfordringer. Vi forplikter oss til å øke vår forsvarsevne for å utføre hele spekteret av alliansens oppgaver i det 21. århundret. Vi vil fortsette å bygge tillit og sikkerhet gjennom rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredningstiltak. Vi gjentar vår fordømmelse av terrorisme og vår faste besluttsomhet med hensyn til å beskytte oss mot denne svøpen.

8. Vår allianse er fortsatt åpen for alle europeiske demokratier, uten hensyn til geografisk plassering, som er villige og i stand til å oppfylle de forpliktelser et medlemskap innebærer, og hvis medlemskap vil øke sikkerheten og stabiliteten i Europa generelt. NATO er en nødvendig søyle i et bredere fellesskap basert på felles verdier og felles ansvar. Ved å arbeide sammen utvikler de allierte og deres partnere, herunder Russland og Ukraina, sitt samarbeid og visker derved ut skillelinjene fra Den kalde krigen i sin streben etter å bygge et enhetlig, fritt Europa hvor sikkerhet og velstand er felles og udelelig.

9. Femti år etter at NATO ble dannet, er Nord-Amerikas og Europas skjebner fortsatt uatskillelige. Ved å samhandle sikrer vi vår frihet og sikkerhet og styrker stabiliteten mer effektivt enn noen av oss kunne gjort alene. Både for nåtiden og for det århundret vi står på terskelen til, erklærer vi at denne alliansens grunnleggende mål er varig fred, sikkerhet og frihet for alle mennesker i Europa og Nord-Amerika.

1.3 Kommuniké fra toppmøtet for stats- og regjeringssjefene i Det nordatlantiske råd, Washington D.C., 23.-24. april 1999. En allianse for det 21. århundre

1. Undertegnede, stats- og regjeringssjefene i medlemsstatene i Den nordatlantiske allianse, er samlet i Washington for å feire NATOs 50-årsjubileum og fastsette vår visjon for alliansen for det 21. århundret. Den nordatlantiske allianse, som er basert på prinsippene om demokrati, personlig frihet og rettssikkerhet, er fremdeles grunnlaget for vårt kollektive forsvar. Den legemliggjør det transatlantiske bånd som binder Nord-Amerika og Europa sammen i et unikt partnerskap for forsvar og sikkerhet.

2. Den nordatlantiske allianse ble grunnlagt for 50 år siden, i en urolig og usikker tid. Den har motstått femti års utfordringer og gjort det mulig for borgere av de allierte landene å nyte fred, frihet og velstand i en lengre sammenhengende periode enn noen gang før. Her i Washington har vi hyllet fortidens bragder, og vi har skapt en ny allianse for å møte framtidens utfordringer. Denne nye alliansen vil bli bredere, bedre og mer fleksibel, med kollektivt forsvar som grunnstein, og den vil være i stand til å påta seg nye oppdrag, som å bidra til effektiv konfliktforebygging og å engasjere seg aktivt i krisehåndtering, herunder i krisehåndteringsoperasjoner. Alliansen vil arbeide sammen med andre nasjoner og organisasjoner for å fremme sikkerhet, velstand og demokrati i hele den euroatlantiske region. Det at vi i dag har tre nye allierte til stede blant oss, Den tsjekkiske republikk, Ungarn og Polen, er et bevis på at den tid da Europa var splittet, er over.

3. Alliansen benytter 50-årsjubileet til å gi uttrykk for sin anerkjennelse og dyptfølte takknemlighet for de tjenestegjørende kvinners og menns engasjement, offervilje, besluttsomhet og lojalitet for frihetens sak. Alliansen hilser disse aktive og reservestyrkene for deres innsats, som i 50 år har sørget for frihet og sikkerhet på begge sider av Atlanteren. Våre nasjoner og vår allianse står i gjeld til dem og er dem dypt takknemlige.

4. Det 21. århundrets NATO begynner i dag, et NATO som har tidligere tiders styrke i behold men nå også har nye oppgaver, nye medlemmer og nye partnere. Med dette for øye har vi:

   • godkjent et oppdatert Strategisk konsept,

   • på nytt bekreftet vår forpliktelse overfor alliansens utvidelsesprosess og godkjent en Handlingsplan for medlemskap for stater som ønsker det,

   • fullført arbeidet med nøkkelelementene i Berlin-vedtakene om å utvikle Den europeiske sikkerhets- og forsvarsidentitet og vedtatt å styrke dens effektivitet,

   • lansert et Initiativ for forbedret forsvarsevne,

   • intensivert våre forbindelser med partnerne gjennom et styrket og mer operativt Partnerskap for fred og styrket våre konsultasjoner og samarbeidet med Det euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC),

   • styrket Middelhavsdialogen, og

   • besluttet å øke alliansens innsats mot masseødeleggelsesvåpen og deres utskytningsmidler.

5. Som et ledd i alliansens tilpasning til nye sikkerhetsutfordringer har vi oppdatert vårt strategiske konsept for at det skal komme i samsvar med alliansens nye sikkerhetsmiljø. Det oppdaterte konseptet bekrefter på nytt vår forpliktelse til kollektivt forsvar og de transatlantiske bånd, tar hensyn til de utfordringer alliansen nå står overfor, resulterer i en allianse som er beredt og har hele det nødvendige spekteret av egenskaper til å forbedre sikkerheten og stabiliteten i det euroatlantiske området, bekrefter på nytt vår forpliktelse til å utvikle ESDI innenfor alliansen, understreker den økte vekten som tillegges partnerskap og dialog, understreker behovet for å utvikle forsvarsevnen til dens fulle potensial for å ivareta hele spekteret av alliansens oppgaver, herunder styrker som er lettere å forflytte og forsyne, har større overlevelsesevne og kan benyttes effektivt, og gir med dette for øye retningslinjer til NATOs militære myndigheter.

6. For å nå dette grunnleggende målet, som en allianse av nasjoner som har tiltrådt Atlanterhavspakten og De forente nasjoners pakt, utfører alliansen følgende grunnleggende sikkerhetsoppgaver:

   Sikkerhet: Være en av de uunnværlige grunnsteinene for et stabilt euroatlantisk sikkerhetsmiljø basert på utviklingen av demokratiske institusjoner og en forpliktelse til å løse tvister på fredelig vis, hvor ingen stat kan true eller tvinge noen annen ved bruk av trusler eller makt.

   Konsultasjoner: Som fastsatt i artikkel 14 i Atlanterhavspakten, tjene som et nødvendig transatlantisk forum for konsultasjoner mellom allierte i ethvert spørsmål som berører deres vitale interesser, herunder en eventuell utvikling som utgjør en trussel mot medlemmenes sikkerhet, samt for hensiktsmessig samordning av deres innsats på områder av felles interesse.

   Avskrekking og forsvar: Avskrekke og forsvare i tilfelle trussel om angrep mot enhver NATO-medlemsstat, som fastsatt i artikkel 5 og 6 i Atlanterhavspakten.

Og for å styrke sikkerheten og stabiliteten i det euroatlantiske området:

Krisehåndtering: I det enkelte tilfelle og etter konsensus, i samsvar med artikkel 7 i Atlanterhavspakten, stå klar til å bidra til effektiv konfliktforebygging og til å engasjere seg aktivt i krisehåndtering, herunder krisehåndteringsoperasjoner.

Partnerskap: Fremme vidtrekkende partnerskap, samarbeid og dialog med andre stater i den euroatlantiske region med sikte på økt gjennomsiktighet, gjensidig tillit og evne til felles handling med alliansen.

1. Vi ønsker tre nye allierte hjertelig velkommen - Den tsjekkiske republikk, Ungarn og Polen - som for første gang deltar på et toppmøte i alliansen. Deres tiltredelse til Atlanterhavspakten åpner et nytt kapittel i Den nordatlantiske allianses historie.

   Vi bekrefter på nytt her i dag at døren fortsatt står åpen for NATO-medlemskap i henhold til artikkel 10 i Atlanterhavspakten og i samsvar med punkt 8 i erklæringen fra toppmøtet i Madrid. Vi lover at NATO fortsatt vil ta opp nye medlemmer som er i stand til å fremme traktatens prinsipper og bidra til fred og sikkerhet i det euroatlantiske området. Dette er ledd i en utviklingsprosess som tar hensyn til den politiske og sikkerhetsmessige utviklingen i hele Europa. Vår forpliktelse til utvidelse inngår i en bredere strategi for å fremme stabilitet og samarbeid med våre partnere for å bygge et enhetlig, fritt Europa. Den pågående utvidelsesprosessen styrker alliansen og øker sikkerheten og stabiliteten i den euroatlantiske regionen. De tre nye medlemmene kommer ikke til å bli de siste.

   På toppmøtet i Madrid kunne vi glede oss over framgangen til en rekke land som ønsker å slutte seg til alliansen og oppfylle det ansvar og de forpliktelser som følger av et eventuelt medlemskap.

   Vi bifaller de anstrengelser og den framgang søkerlandene har gjort siden vi sist møttes, i gjennomføringen av politiske, militære og økonomiske reformer. Vi setter pris på de resultater som er oppnådd og ser fram til at disse landene skal gjøre ytterligere framskritt ved å styrke sine demokratiske institusjoner og omstrukturere sin økonomi og militære styrker. Vi tar i betraktning de anstrengelsene søkerlandene gjør, sammen med en rekke andre partnerland, for å bedre forholdet til sine naboer og bidra til sikkerhet og stabilitet i den euroatlantiske region. Vi ser fram til å utdype vårt samarbeid med søkerlandene ytterligere og til å øke deres politiske og militære engasjement i alliansens arbeid.

   I årene som kommer regner alliansen med å invitere til å søke medlemskap flere stater som ønsker og er i stand til å påta seg det ansvar og de forpliktelser som følger med, forutsatt at NATO anser at opptak av disse statene vil tjene alliansens generelle politiske og strategiske interesser og styrke Europas sikkerhet og stabilitet generelt. For at denne forpliktelsen skal få et innhold, vil NATO opprettholde et aktivt forhold både til de statene som har gitt uttrykk for å være interessert i NATO-medlemskap, og til de som vil kunne ønske å søke om medlemskap i framtiden. De statene som har gitt uttrykk for å være interessert i NATO-medlemskap, vil stå under aktiv vurdering med hensyn til framtidig medlemskap. Ingen demokratiske stater i Europa hvis tiltredelse vil være i tråd med Atlanterhavspaktens formål, vil bli utelukket fra vurdering, uten hensyn til geografisk plassering, og hver enkelt vil bli individuelt vurdert. Alle stater har en iboende rett til å velge hvilke midler de vil bruke for å ivareta sin sikkerhet. For å øke sikkerheten og stabiliteten generelt i Europa bør videre skritt i alliansens pågående utvidelsesprosess ta hensyn til sikkerhetsmessige forhold hos alle allierte.

   Vi hilser velkommen ambisjonene til de ni landene som for tiden er interessert i å slutte seg til alliansen. Følgelig er vi beredt til å gi dem råd, bistand og praktisk støtte. Med sikte på dette godkjenner vi i dag en Handlingsplan for medlemskap som omfatter følgende elementer:

   • fremleggelse av søkerlandene av individuelle, årlige nasjonale programmer for deres forberedelser til et eventuelt framtidig medlemskap, som omfatter både politiske, økonomiske, forsvars-, ressurs-, sikkerhetsrelaterte og juridiske aspekter,

   • en mekanisme for fokusert, objektiv tilbakemelding på søkerlandenes framskritt i forhold til programmene, som omfatter både politisk og teknisk rådgivning samt årlige 19+1-møter på rådsnivå for å vurdere framskrittene,

   • et koordineringsorgan for å samordne bistanden fra NATO og medlemsstatene til søkerlandene på forsvarsrelaterte/militære områder,

   • en forsvarsplanleggingsmetode for søkerland som omfatter utarbeidelse og gjennomgang av omforente planleggingsmål.

Vi pålegger NATOs utenriksministre å føre kontinuerlig tilsyn med utvidelsesprosessen, herunder implementeringen av Handlingsplanen for medlemskap, og rapportere til oss. Vi vil vurdere prosessen på vårt neste toppmøte, som skal finne sted senest i år 2002.

1. Vi bekrefter på nytt vår vilje til å bevare de transatlantiske bånd, herunder at vi er beredt til å tilstrebe felles sikkerhetsmål gjennom alliansen der dette er mulig. Vi er tilfredse med de framskrittene som er gjort når det gjelder gjennomføring av vedtakene fra Berlin, og bekrefter på nytt at vi har en sterk forpliktelse til å videreføre prosessen med å styrke alliansens europeiske pilar på grunnlag av vår erklæring fra Brussel-møtet i 1994 og prinsippene omforent i Berlin i 1996. Vi merker oss med tilfredshet at nøkkelelementene i Berlin-vedtakene nå kommer på plass. Disse omfatter fleksible løsninger for valg av NATOs øverstkommanderende i Europa og NATO-hovedkvarter for VEU-ledede operasjoner, foruten et nøyaktig mandat for DSACEUR og et tilpasset CJTF-konsept. Det er etablert nære forbindelser mellom de to organisasjonene, herunder planlegging, øvelser (særlig en felles krisehåndteringsøvelse i 2000) og konsultasjoner, foruten en ramme for frigivelse og tilbakeføring av alliansens utstyr og ressurser.

2. Vi bifaller den nye given i styrkingen av en felles europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk som Amsterdam-traktaten representerer og de overveielser som siden da er kommet fram i VEU og - etter erklæringen fra EU-møtet i St. Malo - i EU, herunder konklusjonene fra Det europeiske råds møte i Wien. Dette er en prosess som berører alle allierte. Vi bekrefter at en forsterkning av Europas rolle vil øke alliansens levedyktighet for det 21. århundret, som er grunnlaget for medlemmenes kollektive forsvar. I så henseende:

   1. anerkjenner vi Den europeiske unions beslutning om å ha kapasitet til å handle selvstendig slik at den kan treffe beslutninger og godkjenne militære aksjoner for det tilfelle at ikke hele alliansen er engasjert,

   2. bør NATO og EU, etter hvert som denne prosessen skrider fram, utvikle effektive ordninger for gjensidige konsultasjoner, samarbeid og gjennomsiktighet basert på eksisterende mekanismer mellom NATO og VEU,

   3. bifaller vi både EU-medlemmenes og de andre europeiske alliertes beslutning om å iverksette de nødvendige skritt for å styrke sin forsvarsevne, særlig med hensyn til nye oppgaver, samtidig som dobbeltarbeid unngås,

   4. mener vi det er svært viktig å sikre bredest mulig engasjement i EU-ledede krisehåndteringsoperasjoner fra europeiske allierte som ikke er medlemmer av EU, basert på eksisterende konsultasjonsordninger innenfor VEU. Vi merker oss også Canadas interesse for å delta i slike operasjoner på en hensiktsmessig måte,

   5. er vi fast besluttet på å videreutvikle vedtakene fra Berlin i 1996, herunder prinsippet om å bruke utskillbare men ikke atskilte NATO-ressurser og -styrker i VEU-ledede operasjoner.

3. På grunnlag av ovennevnte prinsipper og basert på Berlin-vedtakene er vi derfor rede til å fastsette og vedta de nødvendige ordninger for lett tilgang for Den europeiske union til alliansens kollektive ressurser og styrker i forbindelse med operasjoner hvor ikke hele alliansen er militært engasjert. Det faste råd vil godkjenne disse ordningene, som skal overholde kravene til NATO-operasjoner og til sammenheng i kommandostrukturen, og skal behandle følgende saker:

   1. garantert tilgang for EU til NATOs planleggingskapasitet, som kan bidra til militær planlegging av EU-ledede operasjoner,

   2. antakelsen om at forhåndsidentifiserte NATO-ressurser og felles ressurser til bruk i EU-ledede operasjoner vil være tilgjengelige for EU,

   3. identifisering av en rekke europeiske kommandoalternativer for EU-ledede operasjoner, som vil bety en videreutvikling av DSACEURs rolle og sette ham i stand til fullt ut og effektivt å oppfylle sitt ansvar for Europa,

   4. ytterligere tilpasning av NATOs forsvarsplanleggingssystem for å integrere på en mer omfattende måte tilgjengeligheten av styrker for EU-ledede operasjoner.

Vi gir Det faste råd i oppgave å vurdere disse tiltakene fortløpende, idet det tas hensyn til hvordan relevante ordninger innen EU utvikler seg. Rådet vil legge fram sine anbefalinger for vurdering på det neste ministermøtet.

1. Vi har lansert et Initiativ for forbedret forsvarsevne for å bedre alliansens forsvarsevne over hele oppgavespekteret og sikre effektiviteten ved framtidige flernasjonale operasjoner på bakgrunn av det sikkerhetsbildet som er i dag og i overskuelig framtid, med særlig fokus på å bedre interoperabiliteten mellom allierte styrker (og eventuelt også mellom allierte styrker og partnerstyrker). Forsvarsevnen vil øke dersom alliansens styrker blir mer mobile, lettere å forflytte og forsyne, får bedre logistikk, overlevelsesevne og evne til effektivt engasjement, samt kommando-, kontroll- og informasjonssystemer. I denne sammenheng støtter vi Rådets vedtak om å begynne implementeringen av et flernasjonalt, felles logistikksenter innen utgangen av 1999, og om å utvikle C3-systemarkitekturen innen 2002 som grunnlag for en integrert kjernekapasitet for alliansen som tillater interoperabilitet med nasjonale systemer. Vi har opprettet en midlertidig Styringsgruppe på høyt nivå for å overvåke implementeringen av Initiativet for forbedret forsvarsevne og oppfylle kravene til samordning og harmonisering mellom de ulike berørte planleggingsdisiplinene, herunder styrkeplanlegging for berørte allierte, med sikte på å oppnå varig forbedret evne og interoperabilitet. Forbedring når det gjelder interoperabilitet og kritisk kapasitet bør også styrke NATOs europeiske pilar.

2. Vi bekrefter på nytt at vi er forpliktet av fredsavtalen av 1995, som ble fremforhandlet i Dayton og undertegnet i Paris, og som slår fast at Bosnia-Hercegovina er en udelelig, demokratisk og multietnisk stat, samt vår forpliktelse til å gjennomføre fredsavtalen til fulle. Vi gjentar at vi er beredt til å arbeide konstruktivt med alle parter som støtter fredsavtalen og ønsker å gjennomføre den.

3. Møtet i Rådet for gjennomføring av freden i Madrid i desember 1998 bekreftet at de kommende to årene vil bli avgjørende for å styrke fredsprosessen i Bosnia-Hercegovina, og at SFORs tilstedeværelse fortsatt er avgjørende, både for å bevare freden og for å sikre trygge omgivelser og støtte den sivile gjennomføringen. Tilbakeføring av flyktninger til områder hvor de vil være i mindretall, vil fortsatt være avgjørende for politisk stabilitet og forsoning. Vi vil støtte anstrengelsene for å videreføre denne prosessen.

4. SFOR vil fortsatt bistå og samordne sin innsats nært og effektivt med Den høye representant, hvis rolle vi støtter, med FNs internasjonale straffedomstol for det tidligere Jugoslavia, OSSE og andre større internasjonale organisasjoner, FNs internasjonale politistyrke og andre organer som står for gjennomføringen av de sivile sidene av fredsavtalen. Vi bifaller den avgjørende innsatsen til kvinner og menn fra NATO-land og partnerland som har tjenestegjort i SFOR, som bidrar til å bringe fred til Bosnia-Hercegovina.

5. SFOR kan imidlertid ikke bli stående for alltid. SFOR er nå i ferd med «å bli slanket». Vi tar til etterretning at Det faste råd vurderer alternativer for SFORs framtidige størrelse og struktur.

6. Den vedvarende krisen i og rundt Kosovo truer med ytterligere destabilisering av områder utenfor Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ). Risikoen for ytterligere ustabilitet understreker behovet for en bredt anlagt tilnærming til stabilisering av kriseregionen i Sørøst-Europa. Vi erkjenner og mener at det er av helt avgjørende betydning å få slutt på voldsbruken og ustabiliteten i Sørøst-Europa som region. Derfor trengs internasjonalt engasjement på et helt annet nivå for å bygge sikkerhet, velstand og et demokratisk sivilt samfunn som med tiden vil ende i full innlemmelse i den europeiske storfamilien.

7. NATO er fast bestemt på å spille sin rolle til fulle i denne prosessen ved å bidra til oppbyggingen av sikrere, samarbeidsorienterte forbindelser med og mellom landene i regionen. På grunn av deres ulike økonomiske utvikling og den store spredningen og kompleksiteten i problemene i hvert land i regionen, må internasjonal innsats for å utvikle og stabilisere regionen være bredt anlagt, sammenhengende og godt samordnet. For å klare dette må NATO, VEU, EU, OSSE og FN arbeide tett sammen. Internasjonale finansinstitusjoners rolle er også avgjørende. Alliansens anstrengelser for å styrke regional sikkerhet og stabilitet i Sørøst-Europa og bidrag til å løse humanitære problemer, innsatsen fra andre internasjonale organisasjoner og innsatsen som landene i regionen selv yter, må være gjensidig forsterkende.

8. I morgen skal vi møte kolleger fra landene i Sørøst-Europa. Vi har til hensikt å bygge videre på dette møtet ved å videreføre NATOs konsultasjoner med landene i regionen. Derfor vil vi foreslå at det opprettes et rådgivende forum om sikkerhetsspørsmål der alle NATO-medlemmer og land i regionen kan møtes på hensiktsmessig nivå.

9. Vi pålegger Det faste råd å arbeide videre med dette forslaget, på grunnlag av eksisterende EAPC- og PfP-strukturer der det er hensiktsmessig, blant annet på følgende områder:

   • 19+1-konsultasjoner der dette er hensiktsmessig,

   • fremme av regionalt samarbeid innenfor rammen av EAPCs samarbeidsmekanisme, samtidig som det tas hensyn til andre regionale initiativer,

   • målrettede NATO-programmer for sikkerhetssamarbeid for landene i regionen, der dette er hensiktsmessig,

   • regionalt fokuserte PfP-aktiviteter og -øvelser,

   • bedre målretting og samordning av de alliertes og partnernes bilaterale bistand til regionen.

10. Alliansens anstrengelser for å styrke regional sikkerhet i Sørøst-Europa utfyller innsatsen andre internasjonale organisasjoner gjør, samt innsatsen til landene i regionen. Vi bifaller den kommende konferansen i regi av Den europeiske union om en Stabilitetspakt for Sørøst-Europa 27. mai 1999, samt Prosessen for samarbeid i Sørøst-Europa og andre regionale tiltak. Sammenheng og samordning mellom de ulike initiativene vil være av største betydning.

11. Sikkerheten i Balkan-regionen er avgjørende for å oppnå varig stabilitet i hele det euroatlantiske området. Vårt mål er at landene i regionen skal integreres i det euroatlantiske samfunn. Vi ønsker at alle land og folk i Sørøst-Europa skal leve i fred og sikkerhet og etablere normale relasjoner med hverandre, basert på respekt for menneskerettigheter, demokrati, individuell frihet og rettssikkerhet.

12. Vi bekrefter på nytt vår forpliktelse til konsultasjoner, partnerskap og praktisk samarbeid gjennom Det euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC) og Partnerskap for fred (PfP). Vi forplikter oss i dag til å bygge opp et sterkere og mer operativt forhold til partnerne i det 21. århundret, som styrker stabilitet, gjensidig tillit og sikkerhet i hele det euroatlantiske området. EAPC og PfP har omdannet de politisk-militære relasjonene i hele denne verdensdelen og er blitt foretrukne verktøy når alliansen og dens partnere rådfører seg med hverandre og samhandler for å sikre fred og sikkerhet. Vi ser fram til konsultasjonene med våre partnere på morgendagens toppmøte i EAPC.

13. EAPC, som ble grunnlagt i 1997, bidrar i vesentlig grad til styrket politisk samråd og praktisk samarbeid mellom alliansen og dens partnere med sikte på å løse sikkerhetsspørsmål. Vi bifaller denne utvidelsen av de politiske konsultasjonene, som har bidratt til økt gjennomsiktighet og tillit blant alle EAPC-medlemmer. Alliansen og dens partnere har hatt regelmessige konsultasjoner om regionale sikkerhetsspørsmål, f.eks. om Bosnia-Hercegovina og Kosovo. Vi har også utviklet nye samarbeidsområder, som fredsbevaring, humanitær minerydding, kontroll med overføring av håndvåpen og samordning av katastrofehjelp og humanitær bistand.

14. Vi gratulerer alliansen og dens partnere med fem vellykkede år med Partnerskap for fred og full gjennomføring av PfP-forbedringene som ble igangsatt i 1997. Takket være styrkingen av PfP representerer NATOs samarbeid med partnerne et konkret bidrag til stabiliteten og sikkerheten i den euroatlantiske region. At 15 PfP-partnere deltar i IFOR/SFOR, er et konkret bevis på nytten av PfPs fokusering på interoperabilitet og gir verdifull kunnskap for det framtidige samarbeidet mellom alliansen og dens partnere. Når offiserer fra partnerlandene deltar i internasjonale funksjoner ved NATOs militære hovedkvarter, settes partnerne i stand til å delta i planleggingen av NATO/PfP-øvelser og NATO-ledede PfP-operasjoner. Styrkingen av PfP har også gjort at NATO kan treffe tiltak for å bistå Albania og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia med deres spesielle sikkerhetsinteresser.

15. Vi bifaller og tar til særlig etterretning initiativene for å gjøre Partnerskapet mer operativt og sikre større engasjement fra partnernes side i beslutningsprosessen og planleggingen, som forutsatt i Madrid-erklæringen. Disse skrittene vil sikre at Partnerskapet vil stå bedre rustet til å nå sine mål og utgjøre et solid grunnlag for dets videre utvikling som kjernen i et sikkerhetsnettverk basert på samarbeid mellom NATO og dets partnere i det 21. århundret. For å nå dette målet har vi i dag gitt vår tilslutning til følgende omfattende pakkeløsning. Vi har:

    • godkjent et politisk-militært rammeverk for NATO-ledede PfP-operasjoner, som vil styrke partnernes rolle innen politisk veiledning, tilsyn, planlegging og kommandoordninger for slike operasjoner,

    • godkjent den utvidede og tilpassede Planleggings- og tilsynsprosessen i PfP (PARP), som vil sikre en ytterligere styrking av interoperabiliteten mellom partnerstyrker som er innmeldt for PfP-aktiviteter, og vil sikre mer målrettede og større bidrag fra partnerne i form av verdifulle styrker og kapasitet for framtidige NATO-ledede PfP-operasjoner,

    • godkjent skissen til Konsept for operative kapasiteter for NATO-ledede PfP-operasjoner, som vil sikre mer dyptgående militært samarbeid mellom alliansen og partnerne med sikte på å øke muligheten for partnernes styrker og kapasitet til å delta sammen med alliansen i NATO-ledede PfP-operasjoner, og påbudt Det faste råd å videreføre dette arbeidet,

    • godkjent utkastet til program for styrket PfP-opplæring og -utdanning for å optimere og harmonisere NATOs aktiviteter og nasjonale PfP-aktiviteter med sikte på å møte nåværende og framtidige krav om et styrket og mer operativt PfP. Utkastet til program inneholder også en beskrivelse av de tre nye PfP-verktøyenes rolle: et PfP-konsortium av forsvarsakademier og institutter for sikkerhetsstudier, et simulasjonsnettverk for PfP-øvelser og endelig PfP-opplæringssentre. Vi påla Det faste råd å utarbeide et PfP-program for styrket opplæring og utdanning.

16. Vi er fortsatt sterkt forpliktet til vårt partnerskap med Russland i henhold til Grunnakten NATO-Russland. NATO og Russland har som felles målsetning å styrke sikkerheten og stabiliteten i det euroatlantiske området. Gjennom hele Kosovo-krisen har NATO og Russland delt det internasjonale samfunns mål om å få slutt på volden, avverge en humanitær katastrofe og skape grunnlag for en politisk løsning. Disse målene gjelder fortsatt. Samråd og dialog er enda viktigere i krisetider. NATO og dens medlemsstater er fast bestemt på å bygge videre på de områdene alliansen har felles med Russland når det gjelder internasjonale tiltak mot krisen i Kosovo, og er fortsatt beredt til å gjenoppta konsultasjonene og samarbeidet innenfor rammen av Grunnakten.

17. Nære forbindelser mellom NATO og Russland er av stor betydning for stabiliteten og sikkerheten i det euroatlantiske området. Siden Grunnakten ble undertegnet i mai 1997, er det gjort store, oppmuntrende framskritt når det gjelder intensivering av konsultasjonene og samarbeidet med Russland. Det permanente fellesråd NATO-Russland (PJC) har utviklet seg til å bli et betydelig forum for konsultasjoner og for fremme av åpenhet, tillitsbygging og samarbeid. Russlands deltakelse i gjennomføringen av fredsavtalen for Bosnia-Hercegovina har vært et vesentlig skritt i retning av et nytt samarbeidsbasert forhold. Vi har utviklet en omfattende dialog om saker som nedrustning og rustningskontroll, herunder tilpasningen av CFE-avtalen, fredsbevaring og kjernevåpen. Strategi, forsvarspolitikk og doktriner, budsjetter og programmer for utbygging av infrastruktur samt ikke-spredning er andre eksempler på dette økte samarbeidet.

18. Vi legger stor vekt på at partnerskapet mellom NATO og Ukraina skal være sterkt, varig og spesielt. Ukraina spiller en viktig rolle for arbeidet med å styrke sikkerheten og stabiliteten i det euroatlantiske området og særlig i Sentral- og Øst-Europa. Vi er tilfredse med den framdrift som har funnet sted siden NATO-Ukraina-pakten ble undertegnet i Madrid, og vil fortsette å styrke dette spesielle partnerskapet. Vi vil fortsette å støtte opp om Ukrainas suverenitet og uavhengighet, territorielle integritet, demokratiske utvikling, økonomiske velstand og Ukrainas status som kjernevåpenfri stat, alle nøkkelfaktorer for stabiliteten og sikkerheten i Europa. Vi oppfordrer Ukraina til å videreføre sine demokratiske og økonomiske reformer, inkludert sin forsvarsreform, og bekrefter på nytt NATOs støtte til Ukrainas anstrengelser i så måte. Vi bifaller framdriften Den felles arbeidsgruppen for forsvarsreform har hatt. Vi bifaller opprettelsen av et NATO-forbindelseskontor i Kiev, som vil styrke Ukrainas rolle ytterligere som spesiell partner. Vi ser også fram til det første toppmøtet i NATO-Ukraina-kommisjonen i dag.

19. Middelhavsdialogen er en integrerende del av alliansens kooperative tilnærming til sikkerhet ettersom sikkerheten i hele Europa er nært knyttet til sikkerheten og stabiliteten i Middelhavsområdet. Vi gleder oss over hvordan Middelhavsdialogen har utviklet seg. Den er av progressiv karakter, og vi setter pris på framskrittene i retning av bredere og dypere samarbeid og dialog med landene i Middelhavsregionen. Vi slutter oss til den styrking av det politiske og praktiske samarbeidet innenfor Middelhavsdialogen som Det faste råd ga sin tilslutning til, og pålegger det å framskynde gjennomføringen. Vi oppfordrer allierte stater og stater innenfor Middelhavsdialogen til å organisere arrangementer som Roma-konferansen i 1997 og Valencia-konferansen i 1999 som positive skritt for å styrke den gjensidige forståelsen på regionalt plan. Vi imøteser flere muligheter til å styrke samarbeidet på områder hvor NATO kan tilføre noe, særlig på det militære området, og som stater som deltar i Middelhavsdialogen har uttrykt sin interesse for. Middelhavsdialogen og andre internasjonale tiltak, herunder EUs Barcelona-prosess, utfyller hverandre og virker gjensidig forsterkende og bidrar dermed til åpenhet og tillitsbygging i regionen.

20. Spredningen av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen (NBC) og deres leveringsmidler kan utgjøre en direkte militær trussel mot befolkning, territorium og styrker i de allierte landene, og er derfor fortsatt en kilde til alvorlig uro for alliansen. Alliansens og dens medlemmers primære mål er å hindre at spredning skjer, eller med diplomatiske midler å reversere spredning som måtte ha forekommet. Vi gjentar vår fulle støtte til de internasjonale ikke-spredningsavtalene og til en skjerping av disse. Vi verdsetter framskrittene som er gjort i så henseende. Som en reaksjon på den trussel spredningen av masseødeleggelsesvåpen (WMD) og deres leveringsmidler utgjør for alliansens sikkerhet, har vi tatt et initiativ som bygger på arbeidet som er gjort siden toppmøtet i Brussel for å forbedre alliansens samlede politiske og militære innsats på dette området.

21. WMD-initiativet vil sikre en mer energisk, strukturert debatt innenfor NATO, som vil føre til bedre felles forståelse blant de allierte for WMD-spørsmål og hvordan disse kan møtes; forbedre kvaliteten og kvantiteten på etterretning og informasjonsutveksling mellom allierte om spredningsspørsmål; støtte utviklingen hos de allierte av en offentlig informasjonsstrategi for å øke bevisstheten omkring spredningsspørsmål og de alliertes bestrebelser for å støtte ikke-spredningstiltak; styrke eksisterende programmer hos de allierte som øker den militære beredskapen for operasjoner i WMD-sammenheng og møte WMD-trusler; styrke prosessen med informasjonsutveksling omkring de alliertes nasjonale programmer for bilateral WMD-ødeleggelse og -bistand; styrke mulighetene for de allierte til å bistå hverandre med å beskytte den sivile befolkningen mot WMD-trusler; samt opprette et WMD-senter ved den internasjonale staben i NATO for å støtte disse tiltakene. WMD-initiativet vil integrere politiske og militære sider av alliansens arbeid mot spredning.

22. Rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning vil også i framtiden spille en betydelig rolle i oppnåelsen av alliansens sikkerhetsmål. NATO har lenge vært forpliktet på dette området. Allierte styrker, både konvensjonelle og kjernefysiske, er betydelig redusert siden slutten av Den kalde krigen som følge av det endrede sikkerhetsbildet. Alle allierte stater har tiltrådt de sentrale avtalene om nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen, Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, Konvensjonen om biologiske våpen og Konvensjonen om kjemiske våpen, og har forpliktet seg til å gjennomføre disse avtalene fullt ut. NATO er en defensiv allianse som ønsker å styrke sikkerheten og stabiliteten på det minste styrkenivå som er forenlig med kravene som spekteret av alliansens oppgaver stiller. Som et ledd i dens brede tilnærming til sikkerhet støtter NATO aktivt opp om rustningskontroll og nedrustning, både når det gjelder konvensjonelle våpen og kjernevåpen, og benytter samme metode mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler. I betraktning av den generelle strategiske utvikling og den reduserte betydningen av kjernevåpen vil alliansen vurdere alternative tillits- og sikkerhetsbyggingstiltak, verifikasjon, ikke-spredning og rustningskontroll og nedrustning. Det faste råd vil i desember legge fram et forslag for ministrene om en prosess for vurdering av slike alternativer. De ansvarlige NATO-organene vil ferdigstille dette. Vi støtter utdypende konsultasjoner med Russland på dette og andre områder innenfor Det permanente fellesråd samt med Ukraina innenfor NATO-Ukraina-kommisjonen og med andre partnere i Det euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC).

23. Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen) er en hjørnestein for sikkerheten i Europa. Vi holder fast ved at det er nødvendig å tilpasse avtalen til det nye sikkerhetsbildet og for å berede veien for økt konvensjonell sikkerhet og stabilitet i Europa. Under forhandlingene så langt har medlemmene av alliansen allerede erklært at de har til hensikt å gjennomføre reduksjoner i sine lagre av avtalebegrenset materiell, og vi oppfordrer innstendig andre til å følge etter med tilsvarende betydelige reduksjoner. I denne sammenheng er vi glade for at statene som er parter i CFE-avtalen kom fram til en avtale i Wien i mars 1999 om de viktigste uavklarte punktene slik at arbeidet på utkastet kunne fortsette uten opphold. De allierte vil gjøre sitt ytterste for å få den tilpassede avtalen ferdig til undertegning til OSSE-toppmøtet i Istanbul i november 1999. Inntil tilpasningsprosessen er ferdig, er det avgjørende viktig at den nåværende avtalen med tilhørende dokumenter overholdes.

24. Vi ber Russland ratifisere START II snarest. Dette vil bane vei for betydelige reduksjoner i de kjernefysiske våpenarsenalene og gjøre det mulig å begynne forhandlingene om en START III-avtale med sikte på ytterligere vidtrekkende reduksjoner. Vi går fortsatt inn for en framskyndet ikrafttredelse av Avtalen om fullstendig kjernefysisk prøvestans, og ber alle land tiltre og gjennomføre avtalen innen rimelig tid. Vi støtter en snarlig innledning av forhandlingene om en Avtale om stans i all produksjon av spaltbart materiale.

25. Vi er fast bestemt på å oppnå framgang i arbeidet med en juridisk bindende protokoll med effektive verifikasjonstiltak for å skjerpe overholdelse og fremme gjennomsiktighet som styrker gjennomføringen av Konvensjonen om biologiske våpen. Vi understreker på nytt viktigheten av at alle land etterlever og gjennomfører Konvensjonen om kjemiske våpen. Vi støtter mineryddingsinnsatsen i Bosnia, utviklingen av praktiske initiativer i regi av EAPC og - hva signatarstatene angår - aktiviteter med sikte på å oppfylle forpliktelsene i henhold til Ottawa-konvensjonen.

26. Vi oppfordrer Hviterussland, Russland og Ukraina til snarest å ratifisere Avtalen om åpne luftrom (Open Skies).

27. På et gjensidig forsterkende grunnlag vil vi søke å intensivere alliansens kontakter og samarbeid med andre internasjonale organisasjoner som spiller en rolle når det gjelder å befeste demokratiet og bevare freden i det euroatlantiske området.

28. Som fastslått i Atlanterhavspakten anerkjenner vi De forente nasjoners sikkerhetsråds primære ansvar for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Alliansen og FN har arbeidet effektivt sammen for å gjennomføre fredsavtalen i Bosnia-Hercegovina. Vi ser fram til en ytterligere utvikling av denne kontakten og informasjonsutvekslingen med De forente nasjoner i forbindelse med samarbeid om konfliktforebygging, krisehåndtering, krisehåndteringsoperasjoner, herunder fredsbevaring, og humanitær bistand. I krisen i Kosovo bruker alliansen sine sivile og militære ressurser sammen med UNHCR, den ledende aktøren innen flyktningehjelp, og andre relevante internasjonale organisasjoner til å skaffe humanitær bistand og flyktningehjelp. Alliansen vil for framtiden vurdere samarbeid av denne typen i det enkelte tilfelle.

29. Samarbeidet og samordningen mellom alliansen og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa har blitt betydelig mer omfattende som følge av den støtten vi har gitt OSSE-ledede verifikasjonsoppdrag i Kosovo. Vi håper å kunne nyttiggjøre oss disse viktige båndene mellom våre to organisasjoner i et samarbeid om konfliktforebygging, fredsbevaring, krisehåndtering og gjenoppbygging etter konflikter i OSSEs ånd med et felles konsept for utvikling av samarbeid mellom gjensidig forsterkende institusjoner. Vi støtter fortsatt OSSEs anstrengelser for å utarbeide en pakt for europeisk sikkerhet som kan vedtas på OSSE-toppmøtet i Istanbul i november 1999.

30. Alliansen og Den europeiske union har felles strategiske interesser. Våre respektive fredsbyggende anstrengelser i det tidligere Jugoslavia utfyller hverandre. Begge organisasjoner yter avgjørende bidrag til fred og stabilitet på det europeiske kontinent. Samarbeidet mellom de to organisasjonene på områder av felles interesse kan utvikles der det forsterker effektiviteten ved NATOs og EUs aksjoner, og avgjøres fra sak til sak.

31. Alliansen trenger å tilpasse sine strukturer for bedre å kunne møte framtidige utfordringer. Med sikte på dette har alliansen iverksatt et omfattende program som inkluderer fortsatt tilpasning av NATOs kommandostruktur. Følgelig bifaller alliansen beslutningen om å aktivere gjennomføringsfasen for alliansens nye kommandostruktur. Dette vil sikre NATOs evne til å utføre hele spekteret av alliansens oppgaver på en mer effektiv og fleksibel måte, støtte opp om en utvidet allianse og vårt mer operative forhold til partnerne, samt, som et ledd i av utviklingen av ESDI innenfor NATO, sikre kommandoordninger for Europa som er i stand til å forberede, støtte, lede og gjennomføre VEU-ledede operasjoner. Etter vellykket utprøving har vi begynt den fulle iverksettelsen av CJTF-konseptet, som gir oss et nytt viktig verktøy for krisehåndtering i det kommende hundreåret. De allierte er også glade for Spanias fulle innlemmelse i NATOs militærstruktur fra og med januar i år, en annen viktig milepæl for alliansen.

32. Terrorismen utgjør en alvorlig trussel mot fred, sikkerhet og stabilitet, som kan true statenes territoriale integritet. Vi gjentar vår fordømmelse av terrorisme og er fast bestemt på å bekjempe den i samsvar med våre internasjonale forpliktelser og nasjonal lovgivning. Terroristtrusselen mot utplasserte NATO-styrker og -installasjoner krever at vi vurderer og utvikler hensiktsmessige tiltak for å ivareta deres beskyttelse samtidig som vi fullt ut tar hensyn til vertsstatens ansvar.

33. NATOs stats- og regjeringssjefer mener at nøkkelen til framtidig suksess for Den nordatlantiske allianse er effektiv produksjon av og tilgang på avanserte våpen og teknologi for å ivareta sikkerheten til alle dens medlemmer. Vi mener også at en levedyktig forsvarsindustri på begge sider av Atlanteren er avgjørende for at NATOs militære styrker skal fungere effektivt. Med sikte på dette bifaller vi et fortsatt transatlantisk forsvarsindustrisamarbeid som et bidrag til å sikre interoperabilitet, stordriftsfordeler, konkurranseevne og nytenkning. Vi vil søke å sikre at NATOs rustningsaktiviteter oppfyller alliansens militære behov etter hvert som de utvikler seg.

34. Vi setter pris på at presidenten og andre representanter for NATOs parlamentarikerforsamling (NPA) er til stede her i Washington. NPA er et vesentlig supplement til NATOs anstrengelser for å sikre stabilitet i hele Europa. Det er svært viktig for oss å styrke våre forbindelser med NPA på områder av felles interesse. Vi verdsetter også Atlanterhavskomitéens bidrag for å øke forståelsen blant publikum for alliansen og dens målsetninger.

35. Vi vil uttrykke vår dypfølte takknemlighet for den gjestfrihet De forente staters regjering har vist oss i forbindelse med Atlanterhavspaktens 50-årsjubileum.

1.4 Toppmøtet for stats- og regjeringssjefene i Det nordatlantiske råd, Washington D.C., 23.-24. april 1999. Alliansens strategiske konsept

1.5 Toppmøtet for stats- og regjeringssjefene i Det nordatlantiske råd, Washington D.C., 23.-24. april 1999. Erklæring om Kosovo

1. Krisen i Kosovo representerer en fundamental utfordring av de verdier NATO har stått for siden alliansen ble opprettet: demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet. Den representerer kulminasjonen av en bevisst politikk bestående av undertrykkelse, etnisk rensing og vold som regimet i Beograd har ført under president Milosevics ledelse. Vi vil ikke tillate at denne terrorkampanjen lykkes. NATO er fast bestemt på å seire.

2. NATOs militære aksjon mot Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ) støtter opp om det internasjonale samfunns politiske mål, som nylig ble bekreftet i erklæringer fra FNs generalsekretær og Den europeiske union, om et fredelig, multietnisk og demokratisk Kosovo hvor alle mennesker kan leve i sikkerhet og frihet og nyte de universelle menneskerettigheter på like fot.

3. Våre militære aksjoner er ikke rettet mot det serbiske folk, men mot den politikken regimet i Beograd fører, et regime som gjentatte ganger har forkastet alle forsøk på å løse krisen på fredelig vis. President Milosevic må:

   • sørge for en verifiserbar stans i alle militære handlinger og umiddelbart bringe vold og undertrykking i Kosovo til opphør,

   • trekke sine politistyrker og militære og halvmilitære styrker ut av Kosovo,

   • akseptere utplassering av en internasjonal militær styrke i Kosovo,

   • gå med på at alle flyktninger og fordrevne personer betingelsesløst får vende trygt tilbake, og at humanitære hjelpeorganisasjoner får uhindret adgang til dem,

   • legge frem en troverdig forsikring om at han er villig til å arbeide for en politisk rammeavtale på grunnlag av Rambouillet-avtalen.

4. Det er ikke rom for noe kompromiss om disse vilkårene. Så lenge Beograd ikke etterkommer det internasjonale samfunns legitime krav og fortsetter å forårsake omfattende menneskelige lidelser, vil alliansen fortsette sine luftoperasjoner mot den jugoslaviske krigsmaskinen. Vi holder president Milosevic og lederne i Beograd ansvarlige for sikkerheten til alle borgere av Kosovo. Vi vil oppfylle vårt løfte til det kosovo-albanske folket om at de kan vende tilbake til sine hjem og leve i fred og sikkerhet.

5. Vi intensiverer NATOs militære aksjoner for å øke presset på Beograd. Allierte regjeringer iverksetter ytterligere tiltak for å stramme grepet om regimet i Beograd. Tiltakene omfatter blant annet en intensivering av økonomiske sanksjoner og handelsforbud for petroleumsprodukter, der EU så prisverdig har ført an. Vi har bedt våre forsvarsministre fastslå hvordan NATO kan bidra til å stanse leveransene av krigsmateriell, herunder ved å iverksette maritime operasjoner, samtidig som det tas hensyn til eventuelle konsekvenser for Montenegro.

6. NATO er beredt til å avbryte luftangrepene så snart Beograd utvetydig har gått med på ovenstående vilkår og beviselig har begynt å trekke tilbake sine styrker fra Kosovo i henhold til et detaljert og raskt tidsskjema. Dette vil kunne skje etter en resolusjon i FNs sikkerhetsråd, som vi vil arbeide for, som krever tilbaketrekking av serbiske styrker og demilitarisering av Kosovo og omfatter utplassering av en internasjonal militær styrke for å ivareta sikkerheten ved en rask tilbakeføring av alle flyktninger og fordrevne personer og opprettelsen av en internasjonal midlertidig administrasjon for Kosovo som gir befolkningen en vesentlig grad av selvstendighet innenfor FRJ. NATO er fortsatt beredt til å utgjøre kjernen i en slik internasjonal militærstyrke. Denne vil være av flernasjonal karakter med bidrag fra land utenfor NATO.

7. Russland har et særskilt ansvar i De forente nasjoner og en viktig rolle å spille i bestrebelsene for å finne en løsning på konflikten i Kosovo. En løsning må være basert på de vilkår det internasjonale samfunn har satt, som forklart ovenfor. President Milosevic har fram til nå ikke oppfylt disse kravene. I Grunnaktens ånd ønsker vi å arbeide konstruktivt sammen med Russland om dette.

8. Det lenge planlagte, uhemmede og vedvarende angrepet som jugoslavisk politi og militære og halvmilitære styrker har rettet mot den kosovo-albanske sivilbefolkningen, og undertrykkelsen av andre minoriteter i FRJ, forverrer den allerede massive humanitære katastrofen. Dette truer med å destabilisere hele regionen.

9. NATO og NATOs medlemmer og partnere har reagert på den humanitære nødsituasjonen og intensiverer sin flyktningehjelp og sine humanitære hjelpeoperasjoner i samarbeid med UNHCR, den ledende aktøren på dette området. Vi vil fortsette vår bistand så lenge det er nødvendig. NATO-styrkene yter et vesentlig bidrag til denne oppgaven.

10. Vi hyller alle kvinner og menn i NATOs tjeneste, hvis mot og innsats er i ferd med å sikre at våre militære og humanitære operasjoner lykkes.

11. Grusomhetene som begås mot Kosovos befolkning av jugoslaviske militære, politistyrker og halvmilitære styrker, representerer et opplagt brudd på folkeretten. Våre regjeringer vil samarbeide med FNs internasjonale straffedomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag for å bistå i etterforskningen av alle dem, også på høyeste plan, som står ansvarlige for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. NATO vil støtte ICTY i dens arbeid med å sikre relevant informasjon. Det blir ingen varig fred uten rettferdighet.

12. Vi anerkjenner og hilser velkommen den modige støtte som landene i regionen gir til vår innsats i Kosovo. Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia og Albania har spilt en særlig viktig rolle, ikke minst ved å ta imot hundretusener av flyktninger fra Kosovo. Statene i regionen har påtatt seg store økonomiske og samfunnsmessige belastninger som resultat av den pågående konflikten.

13. Vi vil ikke tolerere at regimet i Beograd truer sikkerheten til sine naboer. Vi vil reagere på Beograds trusler mot sine naboer, som skyldes at NATO-styrker er til stede eller har aktiviteter på deres territorium under denne krisen.

14. Vi stadfester på nytt vår støtte til den territorielle integritet og suverenitet til alle stater i regionen.

15. Vi stadfester på nytt vår sterke støtte til den demokratisk valgte regjeringen i Montenegro. Enhver handling fra Beograds side for å undergrave president Djukanovics regjering vil få alvorlige konsekvenser. Jugoslaviske styrker bør umiddelbart forlate den demilitariserte sonen i Prevlaka.

16. Målet om et fritt, framgangsrikt, åpent og økonomisk integrert Sørøst-Europa kan ikke sikres til fulle før FRJ innleder overgangen til demokrati. Følgelig uttrykker vi vår støtte til målet om et demokratisk FRJ som beskytter rettighetene til alle minoriteter, herunder minoritetene i Vojvodina og Sandjak, og lover å arbeide for en slik utvikling gjennom hele den pågående konflikten og etter at den er over.

17. Det er vårt mål å gjøre stabilitet i Sørøst-Europa til en prioritert oppgave på vår transatlantiske dagsorden. Våre regjeringer vil snarest igangsette et samarbeid, både gjennom NATO og gjennom OSSE, og for de av oss som er medlemmer, gjennom Den europeiske union, for å bistå nasjonene i Sørøst-Europa i å skape en bedre framtid for regionen, en framtid basert på demokrati, rettferdighet, økonomisk integrasjon og sikkerhetssamarbeid.

1.6 Toppmøtet for stats- og regjeringssjefene i Det nordatlantiske råd, Washington D.C., 23.-24. april 1999. Handlingsplan for medlemskap (MAP)

1. Døren til NATO-medlemskap i henhold til Atlanterhavspaktens artikkel 10 står fortsatt åpen. Handlingsplanen for medlemskap (MAP), som bygger på den intensiverte individuelle dialog om medlemskapsspørsmål, er ment å styrke vår forpliktelse til å videreføre utvidelsesprosessen ved hjelp av et aktivitetsprogram som skal bistå søkerlandene i deres forberedelser til et eventuelt framtidig medlemskap. Det er samtidig helt klart at beslutninger søkerlandene tar på grunnlag av mottatte råd vil være nasjonale beslutninger som treffes og gjennomføres på den berørte stats ansvar alene.

2. Programmet inneholder en rekke aktiviteter, og av disse kan søkerlandene velge dem som de vurderer vil være til størst hjelp i forberedelsene. Aktiv deltakelse i PfP- og EAPC-ordninger er fortsatt nødvendig for søkerland som ønsker å utdype ytterligere sitt politiske og militære engasjement i alliansens arbeid.

3. Enhver beslutning om å invitere et søkerland til å innlede tiltredelsesforhandlinger med alliansen vil bli truffet i det enkelte tilfelle av de allierte i samsvar med punkt 8 i erklæringen fra toppmøtet i Madrid og i samsvar med erklæringen fra toppmøtet i Washington. Deltakelse i Handlingsplanen for medlemskap, som skjer etter egen vurdering, innebærer verken en bestemt tidsramme for slik beslutning eller noen garanti om eventuelt opptak. Programmet kan ikke betraktes som en liste med kriterier for medlemskap.

Gjennomføring

1. Handlingsplanen for medlemskap, som er et konkret uttrykk for alliansens åpen dør-politikk, har fem kapitler. Disse kapitlene er:

   1. Politiske og økonomiske spørsmål

   2. Forsvarsrelaterte/militære

   3. Ressursspørsmål

   4. Sikkerhetsspørsmål

   5. Juridiske spørsmål

Innenfor hvert av disse kapitlene identifiserer MAP spørsmål som kandrøftes (listen er altså ikke uttømmende.) Likeledes settes det søkelys på mekanismer for praktisk gjennomføring av forberedelser til et eventuelt medlemskap.

Listen over spørsmål som er identifisert for drøfting utgjør ikke kriterier for medlemskap og er ment å dekke spørsmål som søkerlandene selv har identifisert som forhold de ønsker å ta opp.

1. Hvert søkerland vil bli bedt om å utarbeide et årlig nasjonalt program for forberedelser til et eventuelt framtidig medlemskap, med angivelse av målsetninger og konkrete mål for forberedelsene og med konkret informasjon om tiltak som iverksettes, ansvarlige myndigheter og, der det er aktuelt, en framdriftsplan for konkrete aspekter ved forberedelsene. Søkerlandene kan ajourføre programmet når de måtte ønske. Programmet vil danne grunnlaget for alliansens oppfølging av søkerlandenes framdrift og for tilbakemeldinger.

2. Møtene vil finne sted som 19+1-møter i Rådet og andre organer, samt i NATO IS/NMA Team, alt etter hva som er hensiktsmessig.

3. Tilbakemelding og rådgivning til søkerland i MAP-spørsmål vil skje gjennom mekanismer som er basert på de ordningene som for tiden gjelder for partnerne, 19+1-møter og NATO Team workshops. Sistnevnte vil bli arrangert ved behov for å drøfte særlige spørsmål i forbindelse med MAP.

4. NATO-teamet vil vanligvis være ledet av den berørte assisterende generalsekretær, assisterende direktør ved den internasjonale militærstaben, kontorsjefen eller dennes representant. NATO-teamet vil holde nær kontakt med de berørte NATO-organer med hensyn til råd til søkerlandene. De aktuelle prosedyrene vil bli finpusset etter hvert som vi får erfaring. Søkerlandene bør framsette skriftlig anmodning om workshops til assisterende generalsekretær for politiske spørsmål. Han vil ha ansvaret for gjennomføringen av Handlingsplanen for medlemskap og planleggingen av møtene under overordnet ledelse og samordning av Den øverste politiske komité (utvidet).

5. Hvert år skal alliansen utarbeide en rapport for hvert av søkerlandene med tilbakemelding fokusert på framskrittene som er gjort på de områdene som omfattes av deres årlige nasjonale program. Dette dokumentet vil danne grunnlaget for drøftingene med det aktuelle søkerlandet på et møte i Det nordatlantiske råd. Rapporten vil bidra til å identifisere områder hvor det trengs ytterligere innsats, men det vil være opp til søkerlandet å forplikte seg til å treffe ytterligere tiltak.

1.7 Toppmøtet for stats- og regjeringssjefene i Det nordatlantiske råd, Washington D.C., 23.-24. april 1999. Formannens oppsummering av toppmøtet i Det euroatlantiske partnerskapsråd

1. Stats- og regjeringssjefene, eller deres stedfortredere, for medlemslandene i Det euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC) møttes i Washington i dag. Den vesteuropeiske unions generalsekretær var også til stede på møtet. Dette var andre gang stats- og regjeringssjefene i EAPC møttes.

2. Drøftingene på møtet fokuserte på emnet euroatlantisk partnerskap i det 21. århundre. Stats- og regjeringssjefene konsentrerte seg om nøkkelutfordringene mot sikkerheten i EAPC-området i dag, særlig situasjonen i Kosovo, styrking av Partnerskap for fred-programmet (PfP) for å gjøre det mer operativt og effektivt, og hvordan EAPC best kan hjelpe til med å håndtere sikkerhetsutfordringene i EAPC-området.

3. Drøftingene understreket betydningen av EAPC som et rådgivende forum for drøfting av politiske og sikkerhetsrelaterte saker og for praktiske samarbeidstiltak i den anledning.

4. Stats- og regjeringssjefene i EAPC drøftet situasjonen i Kosovo og uttrykte støtte til det internasjonale samfunns krav. De understreket sin medfølelse med flyktningene og sin støtte til den humanitære hjelpeinnsatsen og til uhindret adgang for humanitære hjelpeorganisasjoner. De understreket sin avsky for den politikk bestående av vold, undertrykking og etnisk rensing som myndighetene i FRJ setter ut i livet i Kosovo.

5. Stats- og regjeringssjefene i EAPC bifalt arbeidet som er nedlagt for en ytterligere styrking av Partnerskap for fred siden toppmøtet i Madrid i 1997. De tok til etterretning at disse initiativene vil øke EAPCs evne til å bidra i krisehåndteringsoperasjoner. De ga sin tilslutning til dokumentet om et «Politisk-militært rammeverk for NATO-ledede PfP-operasjoner» og understreket dokumentets betydning for partnerskapets stadig mer operative rolle. Det politisk-militære rammeverket fastsetter prinsipper, prosedyrer og annen nødvendig veiledning for partnere som er involvert i politiske konsultasjoner og beslutninger, operativ planlegging og kommandoordninger for framtidige NATO-ledede operasjoner som de deltar i. Dette er et grunnleggende dokument for det framtidige partnerskapet.

6. Stats- og regjeringssjefene bifalt og godkjente også rapporten «Mot et partnerskap for det 21. århundret - et styrket og mer operativt partnerskap». Rapporten beskriver hovedelementene i et mer operativt PFP, herunder det politisk-militære rammeverket, den utvidede og tilpassede planleggings- og tilsynsprosessen, samt styrket forsvarsrelatert og militært samarbeid. Ved å godkjenne rapporten i sin helhet, ga EAPCs medlemmer også sin tilslutning til et konsept for operative kapasiteter for NATO-ledede PfP-operasjoner, som vil bli videre utviklet med sikte på å forsterke PfPs operative evne, og dermed øke muligheten for alliansens og partnernes styrker til å gjennomføre operasjoner sammen i framtiden. I erkjennelse av hvilken betydelig rolle opplæring og utdanning spiller, godkjente EAPCs medlemmer også en strategi for å utvikle et omfattende forbedringsprogram på området, med sikte på å sikre best mulig utnyttelse av den menneskelige kapital som er investert i PfP. Stats- og regjeringssjefene var samstemte i at denne tiltakspakken vil gjøre partnerskapet betydelig mer effektivt. De tok også til etterretning et kompendium med synspunkter på og erfaringer med de humanitære sidene ved fredsbevaring.

7. Stats- og regjeringssjefene i EAPC var glade for det bidraget EAPC og PfP har ytt når det gjelder å styrke sikkerheten for alle, på grunnlag av felles verdier. De drøftet hvordan Det euroatlantiske partnerskapsråd ytterligere kan øke sin effektivitet ved å legge større vekt på åpenhet, tillit og samarbeid i hele det euroatlantiske området. De tok til etterretning de ulike initiativene som EAPC hadde tatt på området. De bifalt arbeidet som allerede var påbegynt med en global humanitær mineaksjon med sikte på å supplere og forsterke verdien av annen internasjonal og nasjonal innsats på dette området. De bifalt opprettelsen av en åpen ad hoc-arbeidsgruppe som har fått i oppgave å undersøke hvordan EAPC kan bidra til å kontrollere overføringene av håndvåpen, idet det er klart at bruken av miner og håndvåpen fører til et stort antall uskyldige sivile ofre. De uttrykte også sin sterke støtte til bestrebelsene for å fremme sikkerhetssamarbeidet regionalt, innenfor et utvidet EAPC, særlig gjennom seminarer med dette formål arrangert og planlagt i en rekke partnerland. De tok til etterretning alliansens initiativ til å fremme ytterligere regionalt samarbeid i Sørøst-Europa.

8. Stats- og regjeringssjefene bekreftet sin forpliktelse til å føre et energisk og dynamisk euroatlantisk partnerskap inn i det 21. århundret og så fram til å styrke det mangfoldige samarbeidet innenfor EAPC og Partnerskap for fred.

1.8 Toppmøtet for stats- og regjeringssjefene i Det nordatlantiske råd, Washington D.C., 23.-24. april 1999. Erklæring fra toppmøtet i NATO-Ukraina-kommisjonen

1. Undertegnede, stats- og regjeringssjefene i de 19 medlemsstatene i Atlanterhavspaktens organisasjon og Ukraina, har i dag hatt vårt første toppmøte for å evaluere gjennomføringen av Pakten for et eget partnerskap, som ble undertegnet i Madrid i juli 1997, og dets rolle for sikkerheten i det euroatlantiske området.

2. NATOs stats- og regjeringssjefer fastholdt sin støtte til Ukrainas suverenitet og uavhengighet, territorielle integritet, demokratiske utvikling, økonomiske velstand og prinsippet om grensenes ukrenkelighet som nøkkelfaktorer for stabilitet og sikkerhet i Sentral- og Øst-Europa og i verdensdelen som helhet. I denne sammenheng understreket de den historiske betydning av Ukrainas beslutning om frivillig å fjerne kjernevåpen fra sitt territorium.

3. Ukrainas president gjentok at landet er fast bestemt på å fortsette bestrebelsene for å innføre demokratiske og økonomiske reformer og forsvarsreformer og arbeide for målet om integrasjon i europeiske og transatlantiske strukturer. Han bekreftet at Polens og Ungarns nylige tiltredelse til NATO, to av Ukrainas naboland, sammen med Den tsjekkiske republikk, i betydelig grad bidro til stabilitet i Europa.

4. Vi drøftet de forskjellige utfordringene den euroatlantiske sikkerheten står overfor og den påfølgende tilpasningen av alliansens og Ukrainas bidrag til stabilitet i Europa. De NATO-allierte bekreftet på ny sin overbevisning om at Ukraina ville spille en stadig viktigere rolle når det gjaldt å øke sikkerheten i Sentral- og Øst-Europa og i verdensdelen som helhet.

5. Vi utvekslet synspunkter på krisen i Kosovo og de metoder NATO og Ukraina har valgt for å nå det felles målet om en varig og rettferdig fred i regionen. Vi bifalt erklæringen FNs generalsekretær avga om krisen 9. april, og støtter anstrengelsene for å få i stand en politisk løsning i form av et fredelig, multietnisk og demokratisk Kosovo hvor alle mennesker kan leve i sikkerhet og frihet og nyte de universelle menneskerettigheter på like fot. De NATO-allierte anerkjente Ukrainas betydelige bidrag til de NATO-ledede fredsbevarende operasjonene i Bosnia-Hercegovina og til OSSEs verifikasjonsoppdrag i Kosovo.

6. Vi bifalt framskrittene som var oppnådd i gjennomføringen av vårt spesielle partnerskap siden pakten ble undertegnet i Madrid, og ser fram til at det skal nå sitt fulle potensial. Vi konstaterer med tilfredshet at det er opprettet gode konsultasjons- og samarbeidsordninger mellom NATO og Ukraina, på toppnivå, ministernivå og ambassadørnivå, samt innenfor ulike komiteer og regjeringsorganer, som for eksempel Ukrainas interdepartementale kommisjon for NATO-forbindelser.

7. Vi gjennomgikk Ukrainas deltakelse i Partnerskap for fred-programmet og i Det euroatlantiske partnerskapsråd og uttrykte vårt felles ønske om at Ukraina gradvis skal få fullt utbytte av de mulighetene dette innebærer. Vi tok til etterretning de framskrittene som allerede var gjort for å gjennomføre arbeidsplanen avtalt mellom NATO og Ukraina for 1999. Ukrainas statlige samarbeidsprogram med NATO fram til år 2001 skisserer andre mulige samarbeidsområder, og vi imøteser videre drøftinger på minister- og ambassadørnivå om hvordan framtidige arbeidsplaner kan forbedres og prioriteres.

8. Vi bifaller utnevnelsen av to NATO-forbindelsesoffiserer i Kiev. Vi har tiltro til at de vil bidra til å lette Ukrainas arbeid i PfP og styrke forbindelsene mellom NATO og Ukraina.

9. Vi er fast bestemt på å sikre fortsatt støtte til NATOs informasjons- og dokumentasjonssenter, som ble etablert i Kiev i mai 1997, og som spiller en stadig viktigere rolle når det gjelder å bringe allmennheten i Ukraina objektiv, uttømmende informasjon om NATOs rolle som en stabilitets- og sikkerhetsfaktor i Europa.

10. Vi setter pris på møtene i Den felles arbeidsgruppen for forsvarsreform, som er behørig fulgt opp på ekspertnivå, som en effektiv katalysator for reform av Ukrainas forsvar, særlig på områdene sivil-militære forbindelser, oppsetting av forsvarsbudsjett og opplæring.

11. Vi er overbeviste om at utpekingen av Javoriv øvingsfelt som et PfP-øvingssenter vil gi nyttige muligheter for felles øvelser og opplæring, og vi oppmuntrer alle partnere å benytte det. Vi understreket at flernasjonale fredsbevarende enheter vil spille en viktig rolle når det gjelder å møte framtidige utfordringer mot europeisk sikkerhet, og vi er derfor glade for og støtter opprettelsen av en felles polsk-ukrainsk fredsbevarende bataljon i tillegg til andre flernasjonale enheter med ukrainsk deltakelse.

12. Vi setter meget stor pris på arbeidet som NATO-Ukrainas fellesgruppe for krisesituasjoner har nedlagt. Vi setter også pris på konsultasjonene mellom NATO og Ukraina innenfor rammen av Konferansen for nasjonale materielldirektører og det pågående samråd og samarbeid om økonomisk sikkerhet, omstrukturering av forsvarsindustrien, rasjonalisering, omstilling og omskolering av pensjonerte offiserer, forskning og teknologi samt vitenskapelige og miljørelaterte anliggender.

13. Vi anmodet NATO-Ukraina-kommisjonen på ambassadørnivå om å føre tilsyn med gjennomføringen av tiltakene nedfelt i denne erklæring og den videre utvikling av det spesielle partnerskapet mellom NATO og Ukraina i henhold til paktens bestemmelser.

1.9 Toppmøtet for stats- og regjeringssjefene i Det nordatlantiske råd, Washington D.C., 23.-24. april 1999. Initiativet for forbedret forsvarsevne

Innledning

1. Stats- og regjeringssjefene i NATO lanserte i Washington et Initiativ for forbedret forsvarsevne (DCI). Målet med initiativet er å bedre forsvarsevnen for å sikre at framtidige flernasjonale operasjoner skal være effektive over hele alliansens oppgavespekter i forhold til det sikkerhetsbildet som eksisterer i dag og i overskuelig framtid, med særlig fokus på å bedre interoperabiliteten mellom allierte styrker, og eventuelt også mellom allierte styrker og partnerstyrker.

Utfordringen: å tilpasse forsvarsevnen til det nye sikkerhetsbildet

1. I samsvar med alliansens nye strategiske konsept må NATO også framover opprettholde ressurser som er i stand til å håndtere storskala-angrep mot ett eller flere medlemmer, selv om sannsynligheten for at dette skal skje i overskuelig framtid er liten. Varslingstiden i tilfelle en slik trussel vil sannsynligvis fortsatt være lang. Det er større sannsynlighet for at alliansens sikkerhet skal bli truet som følge av regionale konflikter, etnisk strid eller andre kriser utenfor alliansens territorium, samt spredningen av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler.

2. Sannsynligvis vil framtidige militære operasjoner som alliansen gjennomfører, herunder krisehåndteringsoperasjoner utenom artikkel 5, være mindre omfattende enn dem som ble lagt til grunn for planleggingen under Den kalde krigen. De vil også kunne være av lengre varighet, medføre flernasjonalt samarbeid også på lavere nivåer og iverksettes parallelt med andre operasjoner alliansen gjennomfører. I mange tilfeller vil operasjoner utenom artikkel 5 omfatte styrkebidrag fra partnere og eventuelt andre ikke-allierte. Operasjoner utenfor alliansens territorium kan måtte gjennomføres med liten eller ingen tilgang til eksisterende NATO-infrastruktur. Det vil kanskje ikke være mulig å påberope seg eksisterende nasjonal unntakslovgivning for å rekvirere sivile transportmidler til forflytning av styrker eller for å mobilisere reservestyrker. En slik utvikling vil føre til nye krav til allierte styrkers egenskaper, særlig når det gjelder interoperabilitet. Det er viktig at alle land er i stand til å yte et rimelig bidrag til hele spekteret av alliansens oppgaver, uten hensyn til ulikheter i nasjonale forsvarsstrukturer.

3. I de senere årene er det gjort betydelige framskritt for å tilpasse allierte styrker til de krav som følger av det nye sikkerhetsbildet. Imidlertid har mange allierte bare en relativt begrenset evne til rask forflytning av større styrker utenfor nasjonalt territorium, eller til å understøtte operasjoner av noen varighet og beskytte styrkene langt borte fra hjemmebasene. Kommando-, kontroll- og informasjonssystemene må være bedre tilpasset alliansens framtidige militære operasjoner, som vil medføre utveksling av langt større informasjonsmengder også på et langt lavere nivå enn tidligere. Å opprettholde effektiviteten ved flernasjonale operasjoner vil kreve en særlig innsats på området interoperabilitet. I denne sammenheng må den menneskelige faktor vies større oppmerksomhet (f.eks. felles tilnærming til doktrine, opplæring og operative prosedyrer), og det samme gjelder standardisering og de utfordringer som ligger i en stadig raskere teknologisk utvikling og ulik hastighet for innføring av framskutte styrker blant de allierte. Forbedring innen interoperabilitet og kritisk kapasitet vil også bety en styrking av NATOs europeiske pilar.

Veien framover

1. Mot denne bakgrunn har alliansen undersøkt på hvilke områder forbedret evne vil gi et vesentlig bidrag i retning av å møte framtidens utfordringer. Målet har vært å utvikle en felles kravspesifikasjon for hele spekteret av alliansens oppgaver. Etter at de viktigste områdene for forbedring var identifisert, med særlig fokus på interoperabilitet, har arbeidet vært konsentrert om de allierte styrkenes forflyttbarhet og mobilitet, på deres utholdenhet og logistikk, deres overlevelsesevne og evne til effektivt engasjement, samt på kommando-, kontroll- og informasjonssystemene. I noen tilfeller har det vært mulig allerede på dette stadium å definere tiltak som må gjennomføres for å forbedre enkelte ressurser. I andre tilfeller trengs ytterligere vurdering av ulike alternativer før bestemte anbefalinger til forbedringer kan framsettes. Initiativet understreker ressursdimensjonens betydning i arbeidet og nødvendigheten av bedre koordinering mellom forsvarsplanleggingsdisiplinene. Videre tar det i betraktning de europeiske alliertes mulighet til å gjennomføre VEU-ledede operasjoner, omhandler forskjellige måter å forbedre muligheten for flernasjonale formasjoner og tar også opp forhold som opplæring, doktrine, menneskelige faktorer, konseptutvikling, forsøksvirksomhet samt standardisering.

2. Som et ledd i Initiativet for forbedret forsvarsevne har stats- og regjeringssjefene opprettet en midlertidig Styringsgruppe på høyt nivå (HLSG) som skal føre tilsyn med gjennomføringen av DCI og oppfylle kravet om samordning og harmonisering mellom berørte planleggingsdisipliner, herunder styrkeplanlegging for berørte allierte, samt NATO-standardisering med sikte på å oppnå varig forbedring av kapasitet og interoperabilitet.

1.10 Erklæring fra ministerrådsmøtet i Den vesteuropeiske union, Bremen, Tyskland 11. mai 1999

1. Utenriks- og forsvarsministrene i VEU-landene møttes i Bremen 10.-11. mai 1999.

2. Ministrene ønsket ministrene fra Den tsjekkiske republikk, Ungarn og Polen hjertelig velkommen ettersom det var første gang de var til stede som assosierte medlemmer. De utstedte vedlagte erklæring om de tre landenes assosierte medlemskap. ( Ikke gjengitt her)

3. Ministrene hadde lengre drøftelser omkring konsekvensene av Kosovo-krisen for regionen. Ministrene beklaget på det sterkeste den katastrofale humanitære situasjonen i Kosovo og regionen. De minnet om at regimet i Beograd gjentatte ganger hadde forkastet alle forsøk på å løse krisen på fredelig vis.

   De understreket sin fulle støtte til og solidaritet med EU og NATO vedrørende Kosovo. De understreket sterkt at NATOs militære aksjon både er nødvendig og berettiget for å nå det internasjonale samfunns politiske mål om et fredelig, multietnisk og demokratisk Kosovo hvor alle mennesker kan leve i sikkerhet og frihet og nyte de universelle menneskerettigheter på like fot. En slik politisk løsning bør bygge opp under det internasjonale samfunns fem legitime krav.

   Ministrene ga uttrykk for hvor høyt de verdsatte at landene i regionen og andre assosierte partnere stilte seg solidarisk med NATOs og EUs aksjoner.

   Ministrene bifalt de diplomatiske anstrengelsene for å oppnå en fredelig løsning på krisen ved å trekke inn Russland. I så henseende gledet de seg over resultatene av møtet mellom utenriksministrene i G8-landene 6. mai 1999 og uttrykte sterkt håp om at disse anstrengelsene vil danne grunnlaget for videre framskritt i retning av en slik løsning.

   Ministrene bifalt EUs initiativ til en Stabilitetspakt for Sørøst-Europa med sikte på varig fred, demokratisering, velstand, sikkerhet og stabilitet i regionen. De så fram til det kommende møtet av høytstående tjenestemenn i Bonn 27. mai 1999 for å drøfte Stabilitetspakten, og EUs planlagte konferanse om Sørøst-Europa.

   Ministrene bifalt også Prosessen for samarbeid i Sørøst-Europa og andre tiltak i regionen.

   Ministrene ga sin fulle støtte til tiltakene innført av NATO og EU for å forhindre at våpen og petroleumsprodukter føres inn i Den føderale republikken Jugoslavia, samt til skjerpingen av sanksjonene mot Den føderale republikken Jugoslavia, og oppfordret andre regjeringer til å gjøre det samme.

   Ministrene understreket hvor viktig det var at VEUs flernasjonale rådgivende politielement (MAPE) fikk forlenget sitt oppdrag med hjemmel i artikkel J 4.2 i Traktat om Den europeiske union, til støtte for stabiliseringsprosessen og demokratiske reformer i Albania. MAPEs utvidede geografiske dekning og økte operative mobilitet vil sette MAPE bedre i stand til å etterkomme albanske myndigheters behov for å bygge opp en politistyrke etter europeisk standard.

   Ministrene satte pris på lanseringen av VEUs mineryddingsbistandsoppdrag (WEUDAM) i Kroatia. De understreket at WEUDAM er den første operasjonen VEU gjennomfører på anmodning fra EU med hjemmel i artikkel J 4.2 i Traktat om Den europeiske union, og med EU-finansiering, og så fram til å fortsette det nære samarbeidet med EU på dette området. De uttrykte sin tilfredshet med det arbeidet Sverige har nedlagt som ledende nasjon.

   Ministrene bifalt også det generelle oppdraget VEUs satellittsenter hadde fått om overvåking av sikkerheten i Kosovo-regionen på grunnlag av artikkel J 4.2 i Traktat om Den europeiske union, og de bidrag som dermed blir gitt til EU, OSSE og NATO som ledd i det internasjonale humanitære arbeidet. Resultatene av dette oppdraget vil inngå i grunnlaget for det videre arbeid blant annet med en eventuell VEU-deltakelse i utviklingen av et multilateralt europeisk satellittobservasjonsprogram.

4. Ministrene utvekslet synspunkter på Europas sikkerhet og forsvar på bakgrunn av Amsterdam-traktatens ikrafttredelse, de overveielsene som ble besluttet igangsatt i forbindelse med erklæringen fra VEUs møte i Roma og erklæringen fra EU-møtet i St. Malo, herunder konklusjonene fra Det europeiske råds møte i Wien og NATO-toppmøtet i Washington. De så fram til vedtaket Det europeiske råd skulle treffe i så henseende på sitt møte i Køln.

   Ministrene understreket viktigheten av fortsatt utvikling av europeisk sikkerhet og forsvar. Utvikling vil være i alle VEU-landenes interesse. I denne sammenheng bifalt ministrene arbeidet med de uformelle overveielsene som ble besluttet igangsatt i Roma og som fant sted på møter mellom sikkerhetspolitiske ledere i utenriks- og forsvarsministerier, og som bekreftet:

   • at Europas nasjoner er rede til å styrke Europas operative kapasitet med sikte på Petersbergoppgavene basert på hensiktsmessige beslutningsorganer og effektive militære midler innenfor NATO eller ved bruk av nasjonale og flernasjonale midler utenfor NATO-rammer,

   • deres ønske om ytterligere utbygging av disse strukturene og kapasiteten som et supplement til Atlanterhavsalliansen, samtidig som unødvendig dobbeltarbeid unngås,

   • nødvendigheten av at VEU er operativt effektiv, med engasjement og deltakelse fra alle VEU-land i forhold til deres status, og viderefører sitt samarbeid med EU og NATO som et ledd i forberedelsene til nye ordninger som vil kunne bli avtalt i lys av utviklingen.

Ministrene besluttet at de uformelle overveielsene burde videreføres på dette grunnlaget.

Ministrene tok til etterretning den muntlige rapporten fra formannskapets forsvarsminister om det uformelle møtet mellom EU og NATOs europeiske forsvarsministre i Bremen. De verdsatte den besluttsomhet som kom til uttrykk i sakens anledning med hensyn til å bidra til utviklingen av en effektiv europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk og en europeisk krisehåndteringskapasitet innenfor rammen av Petersbergoppgavene.

Ministrene bifalt formannskapets rapport om gjennomgangen av de ressurser og den kapasitet som kan stilles til rådighet for europeiske operasjoner, blant annet på grunnlag av spesialrapporten NATO har utarbeidet. De anmodet Det faste råd om å fortsette arbeidet med å evaluere de første resultatene av rapporten. De anmodet Det faste råd om å fortsette med fase 2 av gjennomgangen på det grunnlaget formannskapet foreslo. Denne skal i tillegg til de flernasjonale styrkene også omfatte identifisering og evaluering av aktuelle nasjonale styrker og deres kapasitet. Resultatet skal legges fram på det neste ministermøtet i Luxembourg.

Resultatene av denne gjennomgangen burde bidra til å identifisere de endringer som er nødvendige for å sikre at VEUs operative virkemidler (Militærstab, Militærkomité, Satellittsenter osv.) kan bidra effektivt til å gjennomføre krisehåndteringsaksjoner innenfor EU-rammer.

På grunnlag av disse resultatene burde landene også kunne identifisere områder hvor nasjonal og flernasjonal kapasitet må styrkes for at Petersberg-operasjonene kan gjennomføres på en mer effektiv måte.

1. Ministrene bifalt ikrafttredelsen av Amsterdam-traktaten.

   Ministrene minnet om henstillingen fra Det europeiske råds møte i Wien om å få på plass ordninger for styrket samarbeid mellom VEU og EU i henhold til artikkel 17 i Traktat om Den europeiske union, slik at disse kan tre i kraft samtidig med traktaten, og ga sin tilslutning til gjeldende ordninger utarbeidet i VEU og EU, og understreket behovet for tett dialog og nært samarbeid mellom de to organisasjonene på alle nivåer for å sikre full gjennomføring av Amsterdam-traktaten.

2. Ministrene bifalt utfallet av NATOs toppmøte i Washington.

   De merket seg med tilfredshet at nøkkelelementene for utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet innenfor alliansen, basert på ministrenes vedtak i Berlin, Brussel og Birmingham, nå kommer på plass, og at alliansen fastholdt sin forpliktelse til å videreføre prosessen med å styrke sin europeiske pilar. I denne sammenheng bifalt de avtalen med NATO om et rammedokument om frigjøring av ressurser til VEU og om styrkede samrådsordninger ved en eventuell VEU-ledet operasjon med bruk av NATO-ressurser og -kapasitet.

   De satte pris på at alliansen bifalt den nye given i styrkingen av en felles europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk som omhandlet i punkt 8, 9 og 10 i kommunikeet fra toppmøtet i Washington.

3. Ministrene merket seg med interesse formannskapets rapport om Militærkomiteens møte i Berlin 20. april 1999. Særlig bifalt de framskrittene som var oppnådd når det gjaldt Militærstabens organisasjonsstruktur og virkemåte og vedtakene som ble gjort for å sikre bedre harmonisering av framtidige militære behov til støtte for styrke- og materiellplanleggingsprosessen og deretter for en videre utbygging av Europas militære kapasitet.

   Ministrene støttet VEUs forslag til NATO om å innlemme assosierte partnerstaters ressurser fra den militære planleggingsprosessen, den såkalte PARP-prosessen (Planning and Review Process), til spesialrapporten om styrker og ressurser som stilles til rådighet for VEU-ledede operasjoner. Dette, samt deres framtidige deltakelse i relevante VEU-drøftinger, vil ytterligere styrke assosierte partnerstaters rolle i den operative utviklingen av VEU.

4. Ministrene understreket Russlands nøkkelrolle når det gjelder sikkerheten og stabiliteten i Europa og så fram til at VEUs forbindelser med Russland skulle utvikles ytterligere på grunnlag av en styrket politisk dialog og praktisk samarbeid.

   Ministrene understreket nok en gang Ukrainas betydning som europeisk partner. De bifalt diskusjonene med Ukraina på en rekke områder med sikte på politisk dialog og praktisk samarbeid mellom VEU og Ukraina.

   Ministrene oppfordret Hviterussland, Russland og Ukraina til snarest å ratifisere Avtalen om åpne luftrom (Open Skies).

   Ministrene uttrykte tilfredshet med hvordan VEUs Middelhavsdialog hadde utviklet seg, og bekreftet at de var rede til å styrke samarbeidet ytterligere med de partnerne i Middelhavsdialogen som ikke er VEU-medlemmer. Dialogen bidrar til tillitsbygging og samarbeid i regionen og forsterker annen internasjonal innsats, særlig EUs Barcelona-prosess, som ble drevet ytterligere framover av Stuttgart-konferansen som nylig ble avholdt, samt av NATOs Middelhavsdialog.

   Ministrene merket seg med glede den pågående dialogen mellom Kypros* og VEU som utvikler seg i takt med forbindelsene mellom Kypros* og Den europeiske union, som Kypros* fører medlemskapsforhandlinger med.

5. Ministrene understreket på nytt viktigheten av å videreføre dialogen innenfor Transatlantisk forum med instanser på beslutningsnivå i USA og Canada. De bifalt den danske formannens initiativ i så måte.

6. Ministrene understreket betydningen av bidraget som ble gitt fra VEUs parlamentarikerforsamling og dens komiteer til organisasjonens arbeid og de pågående overveielsene omkring Europas sikkerhet og forsvar.

7. Ministrene bifalt Luxembourgs programerklæring for sitt formannskap i VEU.

*Tyrkia tar avstand fra denne henvisningen ved å forbeholde seg sin stilling i dette spørsmålet.

1.11 Erklæring fra ministerrådsmøtet i Den vesteuropeiske union, Luxembourg, 23. november 1999

1. Utenriks- og forsvarsministrene i VEU-landene møttes i Luxembourg 22.-23. november 1999. Forut for VEUs ministerråd hadde forsvarsministrene i de 13 medlemslandene i Materiellsamarbeidsgruppen i Den vesteuropeiske union (WEAG) et møte hvor deres kolleger fra Østerrike, Finland og Sverige også deltok.

2. Ministrene bifalt resultatene av Det europeiske råds møte i Køln og vedtaket om å gi Den europeiske union de nødvendige ressurser og kapasitet til å oppfylle sine forpliktelser i forbindelse med den felles europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikken og beslutningen om å videreutvikle mer effektive europeiske militære ressurser på grunnlag av eksisterende nasjonale, binasjonale og multinasjonale ressurser og styrke Europas egen kapasitet i den anledning. Ministrene tok til etterretning at Det europeiske råd har gitt EUs råd for generelle anliggender i oppdrag å legge til rette for og forberede nødvendige tiltak for å nå disse målsetningene, herunder fastsette vilkår for innlemmelse av de av VEUs funksjoner som er nødvendige for at Den europeiske union kan oppfylle sitt nye ansvar i forbindelse med Petersbergoppgavene. De imøteså de beslutningene som skulle tas i så henseende av Det europeiske råd på dets møte i Helsingfors.

   I påvente av opprettelsen av hensiktsmessige strukturer i Unionen fastholdt ministrene at de var rede til, innenfor rammen av artikkel 17 i Traktat om Den europeiske union, og om Unionen så ønsker, fortsatt å innrømme Unionen tilgang til operativ kapasitet og til å utarbeide og gjennomføre vedtak og aksjoner for Unionen som har forsvarsmessige implikasjoner. På grunnlag av ordningene for utvidet samarbeid mellom Den europeiske union og VEU i henhold til protokollen til artikkel 17 i Traktat om Den europeiske union, som er implementert siden møtet i Bremen, ga ministrene uttrykk for at de var villige til å gi organer underlagt Rådet for Den europeiske union direkte tilgang, etter behov, til den ekspertise organisasjonens operative strukturer besitter, herunder VEUs sekretariat, Militærstaben, Satellittsenteret og Institutt for sikkerhetsstudier.

   I den anledning, for det tilfelle at Den europeiske union skulle gi uttrykk for slikt behov, ble de enige om å:

   1. tillate at alle VEUs arbeider og analyser, særlig fra Militærstaben, oversendes Den høye representant for Den felles sikkerhets- og utenrikspolitikken (CSFP) og andre hensiktsmessige organer underlagt Rådet for Den europeiske union, idet det tas hensyn til aktuelle sikkerhetsordninger,

   2. gi anmodninger om oppdrag fra vedkommende organer underlagt Rådet for Den europeiske union rettet til Satellittsenteret samme prioritet som anmodninger fra VEUs ministerråd,

   3. sikre at publikasjoner utgitt av Institutt for sikkerhetsstudier systematisk sendes til Den høye representant for Den felles sikkerhets- og utenrikspolitikken (CSFP) og andre hensiktsmessige organer underlagt Rådet for Den europeiske union,

   4. tillate fortsatt kryssdeltakelse og felles møter og møter i EU/VEUs felles ad hoc-gruppe der det er hensiktsmessig, ifølge fastlagte prosedyrer.

3. Ministrene merket seg med tilfredshet at alliansen på nytt har bekreftet sin sterke besluttsomhet med hensyn til å videreføre prosessen med å styrke den europeiske pilar i henhold til Brussel-erklæringen fra 1994 og prinsippene omforent i Berlin i 1996. De verdsatte framskrittene som var oppnådd når det gjaldt implementeringen av vedtakene fra Berlin og tok til etterretning at nøkkelelementene i disse er i ferd med å komme på plass. De understreket betydningen av alliansens strategiske konsept.

   Ministrene satte pris på at alliansen bifalt den nye given i arbeidet for å styrke den felles europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikken som omhandlet i punkt 8, 9 og 10 i Kommunikeet fra toppmøtet i Washington, og at den opplyste at den var rede til å fastsette og vedta nødvendige ordninger for å skaffe Den europeiske union rask tilgang til NATOs felles ressurser og kapasitet.

4. Ministrene drøftet Europas sikkerhet og forsvar i detalj. I denne sammenheng ga de uttrykk for at de satte pris på arbeidet med de uformelle overveielsene som ble besluttet igangsatt i Roma, og som fant sted på møter mellom sikkerhetspolitiske ledere i utenriks- og forsvarsministerier som hadde lagt for dagen en felles vilje til å:

   1. styrke ressurser og kapasitet som er tilgjengelig i forbindelse med krisehåndteringsoperasjoner,

   2. forberede arven etter VEU og innlemmelsen av de VEU-funksjoner som Den europeiske union kommer til å betrakte som nødvendige for å oppfylle sine nye ansvarsområder innen krisehåndtering,

   3. utarbeide tilfredsstillende ordninger som vil tjene alle VEU-staters interesse. Ministrene vedtok at arbeidet med de uformelle overveielsene skulle videreføres på dette grunnlaget. I denne sammenheng utgjør VEU en ramme for dialog som fremmer den politisk/militære konsultasjonsprosessen og samarbeidet mellom europeere om bredere sikkerhets- og forsvarsspørsmål.

5. Ministrene bifalt resultatene av gjennomgangen av ressurser og kapasitet som kan stilles til rådighet for europeiske krisehåndteringsoperasjoner. De tok med tilfredshet til etterretning rapporten utarbeidet av formannskapet, og godkjente anbefalingene om å styrke europeisk kapasitet for krisehåndteringsoperasjoner. De ga Det faste råd i oppdrag å fortsette arbeidet med å styrke VEUs kollektive kapasitet innenfor rammen av sitt mandat.

6. Ministrene uttrykte sin tilfredshet med arbeidet i VEUs utvidede flernasjonale rådgivende politielement (MAPE), som ble igangsatt på anmodning fra Den europeiske union, og som bidrar til den pågående prosessen med sikte på stabilisering og demokratisk reform i Albania. Gjennomføringsplanen for det utvidede MAPE-oppdraget vil sette det bedre i stand til å etterkomme albanske myndigheters behov for å bygge opp en politistyrke etter europeisk standard.

7. Ministrene uttrykte sin tilfredshet med implementeringen av det generelle oppdraget om overvåking av sikkerheten i Kosovo som VEUs satellittsenter gjennomfører på anmodning fra Den europeiske union. De satte pris på den interesse internasjonale organisasjoner har lagt for dagen for Satellittsenterets geografiske informasjonssystem (GIS).

8. Ministrene uttrykte sin tilfredshet med gjennomføringen av VEUs mineryddingsbistandsoppdrag (WEUDAM) i Kroatia. Oppdraget ble gjennomført under Sveriges ledelse og på anmodning fra Den europeiske union.

9. Ministrene hadde lengre drøftelser om Kosovo og regionen. De bekreftet sitt sterke ønske om et demokratisk, multietnisk Kosovo og forventer at alle parter overholder FNs sikkerhetsråds resolusjon 1244 fullt ut. De ga på nytt uttrykk for nødvendigheten av en reell utvikling mot demokrati og respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende rettigheter i Den føderale republikken Jugoslavia. De uttrykte sin fulle støtte til implementeringen av Stabilitetspakten for Sørøst-Europa med sikte på varig fred, demokratisering, velstand, sikkerhet og stabilitet i regionen. De merket seg med tilfredshet at alle internasjonale organisasjoner samarbeidet i felten, og satte særlig pris på den innsats SFOR og KFOR har gjort for å gjenopprette stabilitet og oppnå fred i regionen. De bifalt innsatsen gjort av AFOR. De tok også med tilfredshet til etterretning opprettelsen av en flernasjonal fredsstyrke for Sørøst-Europa og den offisielle åpningen av dennes hovedkvarter i Plovdid i Bulgaria, som et viktig bidrag til prosessen med tillitsbygging og sikkerhet i regionen.

10. Når det gjelder VEUs operative utvikling har ministrene

    • satt søkelyset på betydningen av VEU/NATOs felles krisehåndteringsøvelse (CMX/CRISEX 2000) med sikte på å prøve ut og validere prosedyrene for krisehåndtering og konsultasjonsordninger mellom VEU og NATO i tilfelle av en VEU-ledet operasjon der NATO-ressurser og -kapasitet tas i bruk,

    • understreket betydningen av de tiltak som er truffet når det gjelder den nye organiseringen av Militærstaben for å forbedre stabens effektivitet og samhold. De tok angjeldende dokumenter til etterretning,

    • understreket betydningen av sivilt/militært samarbeid i forbindelse med krisehåndteringsoppdrag. De tok VEU-konseptet på dette området til etterretning,

    • tatt til etterretning VEUs konsept for medisinsk støtte.

11. Ministrene bifalt den senere tids initiativer fra medlemsstatene av Eurocorps, Eurofor og Euromarfor for å styrke de flernasjonale styrkenes krisehåndteringsevne. De støttet medlemsstatene i Eurocorps' ønske om å tilpasse Eurocorps, og særlig dets hovedkvarter, til den nye strategiske situasjonen, og i framtiden utvikle det til en europeisk styrke for innsetting på kort varsel. De bifalt også den vedtatte felleserklæringen om bruken av den spansk-italienske ambifiestyrken (SIAF) innenfor rammen av VEU.

12. Ministrene støttet anbefalingene i rapporten om eventuell deltakelse av VEU i utviklingen av et multilateralt europeisk program på satellittområdet.

13. Ministrene merket seg med interesse formannskapets rapport fra Militærkomiteens møte i Luxembourg 3.-4. november 1999. De satte særlig pris på at arbeidet med Militærstabens organisasjonsstruktur og virkemåte var fullført.

14. VEU-rådet (medlemmene av WEAG) vedtok konklusjonene framlagt av forsvarsministrene i WEAG.

15. Ministrene bifalt resultatene av OSSE-toppmøtet i Istanbul 18.-19. november 1999. De merket seg med tilfredshet avtalen om tilpasning av Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen), som fortsatt er en hjørnestein i Europas sikkerhet, samt tilpasningen av Wien-dokumentet 1994. Ministrene understreket nødvendigheten av at de deltakende statene overholder alle bestemmelser i disse dokumentene. Ministrene bifalt også godkjennelsen av Sikkerhetspakten for Europa, vedtatt i Istanbul, som gjenspeiler de endringer som har funnet sted i Europa i løpet av det siste tiåret. Sikkerhetspakten vil danne et solid grunnlag for OSSE når organisasjonen skal behandle framtidige utfordringer for fred og sikkerhet. I denne sammenheng bifalt ministrene også godkjennelsen av en «Plattform for kooperativ sikkerhet». Det bekrefter nok en gang betydningen av samarbeid mellom gjensidig forsterkende og komplementære organisasjoner.

16. Ministrene uttrykte sin dype bekymring over at det militære felttoget fortsetter i Nord-Kaukasus. De manet til størst mulig tilbakeholdenhet for å unngå uforholdsmessig og vilkårlig maktbruk. De oppfordret også Russlands regjering om å overholde sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitær rett for å unngå sivile tap. Ministrene understreket sterkt at det var nødvendig å prøve å komme fram til en forhandlingsløsning og la vekt på at dialogen mellom den russiske regjering og de valgte lederne i Nord-Kaukasus, herunder Tsjetsjenia, ville være et viktig skritt i retning av en politisk løsning. Ministrene understreket hvilken rolle OSSE burde spille i oppnåelsen av dette målet. De satte pris på OSSEs vilje til å bistå i en gjenopptakelse av den politiske dialogen og på at Den russiske føderasjon godkjente at en sittende formann besøker regionen. Ministrene minnet om sin holdning til Den russiske føderasjonens integritet. De fordømte på det sterkeste terrorisme i enhver form.

17. Ministrene understreket Russlands nøkkelrolle når det gjelder sikkerheten og stabiliteten i Europa og så fram til at VEUs forbindelser med Russland skulle utvikle seg ytterligere på grunnlag av en styrket politisk dialog og praktisk samarbeid.

18. Ministrene understreket nok en gang Ukrainas betydning som europeisk partner. De bifalt framskrittene som var oppnådd med hensyn til implementeringen av handlingsplanen. De ytret ønske om ytterligere styrking av den politiske dialogen og det praktiske samarbeidet mellom VEU og Ukraina.

19. Ministrene oppfordret Hviterussland, Russland og Ukraina til snarest å ratifisere Avtalen om åpne luftrom (Open Skies).

20. Ministrene uttrykte sin tilfredshet med hvordan VEUs Middelhavsdialog hadde utviklet seg. Dialogen bidrar til tillitsbygging og samarbeid i regionen og styrker annen internasjonal innsats, særlig EUs Barcelona-prosess og NATOs Middelhavsdialog.

21. Ministrene merket seg med glede den pågående dialogen mellom Kypros* og VEU, som utvikler seg i takt med forbindelsene mellom Kypros* og Den europeiske union, som Kypros* fører medlemskapsforhandlinger med.

22. Ministrene gjentok hvor viktig de mente det var at dialogen innenfor Transatlantisk forum ble videreført. De bifalt det franske formannskapets program.

23. Ministrene legger fortsatt stor vekt på VEUs parlamentarikerforsamlings bidrag til organisasjonens arbeid og de pågående overveielsene omkring Europas sikkerhet og forsvar.

24. Ministrene gledet seg over Portugals programerklæring for sitt kommende formannskap i VEU.***

Ministrene takket hr. Guido Lenzo for resultatene VEUs Institutt for sikkerhetsstudier hadde oppnådd under hans ledelse. De bifalt utnevnelsen av hans etterfølger, fr. Nicole Gnesotto, som Instituttets nye direktør.

***

Ministrene hyllet generalsekretæren, hr. José Cutileiro, og takket ham for hans uvurderlige bidrag til VEUs utvikling de siste årene. De uttrykte takknemlighet for alt det arbeidet han hadde nedlagt, og som var en avgjørende faktor i Organisasjonens utvikling.

***

Ministrene sluttet seg til Det faste råds vedtak om å utnevne hr. Javier Solana til stillingen som generalsekretær. De uttrykte sin overbevisning om at utnevnelsen av hr. Solana til denne stillingen vil bidra til å utvikle forbindelsene mellom VEU og Den europeiske union som forutsatt i Traktat om Den europeiske union og vedtakene Det europeiske råd gjorde på sitt møte i Køln.

*Tyrkia tar avstand fra denne henvisningen ved å forbeholde seg sin stilling i dette spørsmålet.

1.12 Sluttkommunike fra forsvarsministermøtet i Det nordatlantiske rådet, Brussel, 2.desember 1999

1. Det nordatlantiske råd møttes på forsvarsministernivå i Brussel 2. desember 1999.

2. Ettersom dette var vårt første formelle møte etter toppmøtet i Washington og operasjon Allied Force, dreide møtet seg særlig om å vurdere framgangen i den pågående tilpasningen av alliansen som stats- og regjeringssjefene påla oss i kommunikeet fra toppmøtet og i det nye strategiske konseptet, samt om å gjennomgå situasjonen på Balkan.

3. På bakgrunn av den politiske utvikling i regionen gjennomgikk vi status for NATOs vidtfavnende tilnærming og vedvarende forpliktelse til å fremme sikkerhet, stabilitet, demokrati og fredelig tvisteløsning på Balkan, herunder NATO-ledede operasjoner i Bosnia-Hercegovina og Kosovo, samt implementeringen av Initiativet for Sørøst-Europa. Som forsvarsministre er vi tilfredse med at NATOs militære myndigheter fortsatt følger situasjonen i hele regionen nøye.

4. Ved avslutningen av luftoperasjonen i forbindelse med Kosovo hadde de NATO-allierte og deres partnere realisert sine viktigste målsetninger. Den humanitære katastrofen er over, en internasjonal fredsstyrke (KFOR) er satt inn i henhold til planen, og det internasjonale samfunn har påtatt seg ansvaret for den sivile forvaltningen gjennom UNMIK. Nøkkelen til vår suksess har vært alliansens samhold. NATO har hele veien vært forent i sin besluttsomhet.

5. Det er gjort betydelige framskritt siden luftoperasjonen ble avsluttet. Vi er fast bestemt på å ta vår del av ansvaret for å oppfylle det internasjonale samfunns mål i henhold til FNs sikkerhetsråds resolusjon 1244.

6. Etnisk motivert vold må opphøre. Selv om sikkerhetssituasjonen i Kosovo er relativt stabil, er det stadig nødvendig å vie den full oppmerksomhet i en situasjon som fortsatt er spent og usikker. Vi vil ikke tåle at minoriteter trakasseres eller at det utvikles parallelle strukturer som utgjør en trussel mot UNMIK- eller KFOR-mål eller setter rettssikkerheten i fare. Vi merker oss med tilfredshet at anklageren ved FNs internasjonale straffedomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) har gitt uttrykk for at støtten fra KFOR verdsettes. KFOR-styrkene er nå fullt utplassert. Vi bekrefter at KFOR hele tiden er på vakt mot og har evne til å reagere på enhver ekstern trussel mot sikkerheten i Kosovo, og gir vår fulle tilslutning til KFORs mandat til å overvåke og ivareta sikkerheten ved indre og ytre grenser. KFOR vil også i fortsettelsen ivareta sikkerheten for alle innbyggere i Kosovo. Vi vil særlig trekke fram KFORs arbeid med å beskytte alle minoriteter, blant annet ved å opprettholde en effektiv militær tilstedeværelse i områder hvor serberne er i mindretall. Vi er glade for at demilitariseringen av UCK, Kosovos frigjøringshær, nå er fullført med hell, og bifaller KFORs innsats mot ulovlige våpen og trusler, uansett opprinnelse. Vi støtter KFORs bidrag til opprettelsen av Kosovos beskyttelseskorps som en multietnisk sivil organisasjon. Dette var et avgjørende skritt for å gi tidligere soldater håp om å bli integrert i det sivile liv etter demilitariseringen av UCK.

7. Vi konstaterer med glede at KFOR og UNMIK har hatt et utmerket samarbeid. Vi bekrefter på nytt vår fulle støtte til UNMIK i dets bestrebelser på å bygge opp en fullt fungerende sivil administrasjon i Kosovo. Vi vil i denne forbindelse trekke fram FNs generalsekretærs spesielle representant for hans enestående innsats. Det vil være avgjørende at UNMIK tildeles tilstrekkelige ressurser for å kunne utføre sitt oppdrag fullt ut.

8. Den solide praktiske og politiske støtte som nabolandene har ytt under hele luftoperasjonen, og som de fortsatt yter, har vært og er fortsatt avgjørende for at vi skal lykkes. Vi ga uttrykk for vår dype takknemlighet for denne støtten og bifaller særlig Albanias og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonias 1

   fortsatte støtte til KFOR. NATO vil fortsette å arbeide tett sammen med landene i regionen for å bygge langsiktig, bærekraftig stabilitet i regionen. I denne sammenheng merket vi oss at alliansen fortsatt arbeider for å utvikle Initiativet for Sørøst-Europa med sikte på å fremme regional sikkerhet og samarbeid i regionen, også gjennom ordninger som Partnerskap for fred, Det euroatlantiske partnerskapsråd og Det rådgivende forum. Initiativet for Sørøst-Europa bygger opp under og supplerer målsetningene i Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Gjennomføringen av aktiviteter under initiativet er allerede begynt, både i NATO-hovedkvarteret og i de berørte landene for å harmonisere bistandsprogrammene. Vi ser i så måte fram til at de berørte landene med de alliertes hjelp skal opprette en Samarbeidsgruppe for sikkerhetsbistand og til rask implementering av andre tiltak for å øke effektiviteten av slik bistand og fremme samarbeid og gjennomsiktighet i sikkerhetsspørsmål på regionalt plan. Vi bifaller de tanker som i den anledning er framsatt av landene i regionen, og de samarbeidsmekanismer de allerede har fått på plass, og oppmuntrer dem til å gjøre framskritt i aktivitetene, som den planlagte utvekslingen av representanter mellom nasjonale militære hovedkvarterer og ministerier. Vi påla Det faste råd å avgi rapport på vårt neste møte om framskrittene som er gjort innenfor alle disse områdene.

9. Vi bifalt framskrittene som er gjort i Bosnia-Hercegovina, herunder når det gjelder utbyggingen av sivile institusjoner, økningen i antall hjemvendte flyktninger, også til områder hvor de vil være i mindretall, framskrittene i gjenoppbyggingen av det sivile samfunn, reduksjonene i våpenarsenalene og utviklingen av rollen til Den faste komité for militære anliggender. Vi understreket SFORs rolle i denne prosessen, som har muliggjort en vesentlig omstrukturering av styrken, herunder en reduksjon med omkring en tredel av dagens styrke, noe som burde være fullført tidlig neste år. Vi har tro på at dette vil gi oss en mer fleksibel styrke som er fullt ut i stand til å ivareta sikkerheten og muliggjøre full gjennomføring av Dayton-avtalen. Vi ga vår tilslutning til SFORs tette samarbeidsforhold til Den høye representant og andre sivile organer i Bosnia-Hercegovina, og bifalt særlig SFORs vedvarende sterke støtte til arbeidet i FNs internasjonale straffedomstol for det tidligere Jugoslavia, herunder gjennom at den stadig lykkes i å ta i forvaring personer tiltalt for krigsforbrytelser. På samme tid er vi fullt klar over at det må gjøres mer, og vi forplikter oss til å sikre at framskrittene fortsetter, herunder gjennom ytterligere fengslinger, og prioriterer kampanjen mot korrupsjon, ytterligere tilbakeføring av flyktninger, ytterligere reduksjoner i våpenlagrene, styrkereduksjoner og kutt i forsvarsbudsjettene. Vi er glade for Den høye representants anstrengelser og gir vår fulle støtte til hans initiativ om gradvis å føre ansvaret for interne anliggender over til innbyggerne i Bosnia-Hercegovina. Vi støtter hans beslutning nylig om å fjerne en rekke tjenestemenn som har hindret gjennomføringen av Dayton-avtalen, fra sine stillinger.

10. Vi ser med bekymring på mangelen på framdrift i utviklingen av et demokratisk og fredelig FRJ som finner sin plass i det internasjonale samfunn, som fortsatt er vårt mål. Vi ser videre med bekymring på spenningen mellom Serbia og Montenegro og oppfordrer alle berørte parter til å avstå fra ethvert tiltak som kan virke destabiliserende.

11. Vi er takknemlige for det svært viktige bidraget NATOs partnere, herunder Russland og Ukraina, og andre nasjoner har gitt til anstrengelsene for å sikre fred og stabilitet på Balkan. Vi uttrykte vår dypfølte takknemlighet for den enestående ferdighet, mot og besluttsomhet som kvinner og menn fra alle land har lagt for dagen i utførelsen av sin tjeneste i SFOR og KFOR, samt under luftoperasjonen.

12. Vi er fast bestemt på å trekke på vår erfaring i Kosovo-konflikten for å stille bedre forberedt til eventuelle andre slike situasjoner i framtiden, og på å fortsette arbeidet med å bygge en mer effektiv allianse. Luftoperasjonen understreket hvor viktig det er å planlegge for et bredt spekter av eventualiteter samt behovet for besluttsomhet i ledelsen av operasjonene. Den demonstrerte behovet for å styrke de allierte militærstyrkenes kapasitet - og særlig gjelder dette de europeiske alliertes styrker - til å engasjere seg mer effektivt i de mest komplekse aspektene ved moderne fredsstøttende operasjoner, og til å øke sin beredskap og evne til å sette inn styrker på kort varsel.

13. Vi er fortsatt meget bekymret over situasjonen i Nord-Kaukasus. Samtidig som vi anerkjenner Russlands territorielle integritet og rett til å beskytte seg mot terrorisme, oppfordrer vi Russland til å være mest mulig tilbakeholden, få slutt på den uforholdsmessige og vilkårlige maktbruken som har påført den sivile befolkningen store lidelser, og iverksette tiltak for å oppnå en politisk løsning basert på erklæringene fra Istanbul og OSSEs rolle. Vi oppfordrer Russland til å legge til rette for at de som trenger det får humanitær hjelp, og til å samarbeide med de internasjonale organisasjonene. Endelig oppfordrer vi Russland til å sikre at konflikten ikke brer seg til andre stater, i lys av viktigheten av regional stabilitet og sikkerhet.

14. Initiativ for forbedret forsvarsevne (DCI) er et svar på de nye kravene som stilles til alliansens sikkerhetstilnærming slik de er beskrevet i det nye strategiske konseptet. Initiativet som ble godkjent i Washington vil sikre at alliansens styrker kan settes inn raskt, kan få leveranser og forsterkninger og understøttes over lengre perioder borte fra hjemmebasen, samtidig som de kan gjennomføre operasjoner mer effektivt, være bedre beskyttet og støttet ved effektive kommando- og kontrollordninger. Initiativet for forbedret forsvarsevne trekker på erfaringene fra alliansens operasjoner på Balkan og vil bidra til å øke interoperabiliteten mellom allierte styrker og eventuelt også mellom allierte styrker og partnerstyrker. Initiativet vil også styrke Europas forsvarsevne og NATOs europeiske pilar. Gjennomføringen av Initiativet for forbedret forsvarsevne forutsetter vedvarende innsats fra de alliertes side og fra NATO-organer for å fokusere innsatsen om vesentlige kapasitetsområder som er identifisert i initiativet, med sikte på å sikre et riktig forhold mellom styrkestrukturene for å imøtekomme forventede krav, å ha en kreativ tilnærming til det å fylle manglende kapasiteter, samt å sikre tilstrekkelige ressurser for å møte framtidens utfordringer. Implementeringen av DCI er først og fremst et nasjonalt ansvar. Imidlertid vil mye avhenge av kooperative og kollektive ordninger og mekanismer, herunder multinasjonal finansiering, samfinansiering og felles finansiering.

15. Vi har gjennomgått status for gjennomføringen av DCI. De innledende resultatene er oppmuntrende, både i NATO og i nasjonale programmer. Vi er glade for framdriften i implementeringen av Konseptet for et flernasjonalt felles logistikksenter, herunder bemanningen av MJLC-posisjonene og finpussingen av den nye operativdoktrinen. Vi tok også til etterretning det pågående arbeidet for å utvikle sentraliseringsmekanismer i forbindelse med flernasjonale formasjoner, som vil være tema på en første konferanse senere denne måneden, samt fortgangen i arbeidet med å utvikle en systemarkitektur for NATO-konsultasjoner, -kommando og -kontroll. Denne innledende framgangen må videreføres. Derfor besluttet vi at det måtte gjøres en kraftanstrengelse for å fullføre implementeringen av DCI, og ba om en fremdriftsrapport på vårt neste møte.

16. Arbeidet med å implementere Den europeiske sikkerhets- og forsvarsidentiteten (ESDI) innenfor alliansen fortsetter i samsvar med kommunikeet fra toppmøtet i Washington og det strategiske konseptet. Her har det funnet sted en innledende utveksling av synspunkter med hensyn til forholdet til Den europeiske union, praktiske ordninger til støtte for EU-ledede operasjoner og deltakelsesspørsmålet.

17. Vi gleder oss over samtlige europeiske alliertes beslutning om å treffe de nødvendige tiltak for å styrke Europas militære evne. Denne forbedringen vil styrke de alliertes evne til å yte bidrag til oppdrag i alliansens regi, men vil også bidra til å styrke kapasiteten for EU-ledede operasjoner. Vi følger nøye det pågående arbeidet i EU og imøteser initiativer fra EU i kjølvannet av toppmøtet i Helsingfors, særlig i forbindelse med utviklingen av forsvarsevne uten unødig duplisering, og forventer at disse initiativene og de som følger av NATOs DCI vil virke gjensidig forsterkende, i troen på at et sterkere Europa betyr en sterkere allianse. På dette grunnlag ser vi fram til å bygge et tett forhold mellom NATO og Den europeiske union.

18. I mellomtiden fortsetter alliansen å arbeide innenfor VEU for å ferdigstille og gjennomføre ordninger for å lette samarbeidet mellom de to organisasjonene i tilfelle eventuelle VEU-ledede militære operasjoner som gjør bruk av NATO-kapasiteter og -ressurser. Vi ser fram til å prøve disse ordningene i en krisehåndteringsøvelse mellom NATO og VEU som er planlagt til februar 2000. Vi setter pris på den informasjonen vi har mottatt om utfallet av VEUs gjennomgang av ressursene og kapasitetene innmeldt for Petersberg-oppdrag i henhold til VEU-ministrenes godkjenning på deres møte i Luxembourg.

19. Vi understreker risikoen som spredningen av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler utgjør for stabiliteten internasjonalt og regionalt. Det primære mål for alliansen og dens medlemmer er å hindre at spredning skjer, eller med diplomatiske midler å reversere spredning som måtte ha forekommet. Vi oppfordrer alle land til å tiltre og gjennomføre Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen, selve hjørnesteinen i ikke-spredningsregimet. Vi er fast besluttet på å få i stand en juridisk bindende protokoll med effektive verifikasjonstiltak for å sikre etterlevelse og fremme gjennomsiktighet i forbindelse med gjennomføringen av Konvensjonen om biologiske våpen, og understreker viktigheten av at alle land etterlever Konvensjonen om kjemiske våpen.

20. Alliansen gjør framskritt når det gjelder gjennomføringen av Initiativet om masseødeleggelsesvåpen (WMDI). Det nye Senteret for masseødeleggelsesvåpen vil bedre samordningen av alle WMD-relaterte aktiviteter ved NATO-hovedkvarteret, samt styrke ikke-spredningsdimensjonen i forbindelse med politiske konsultasjoner og forsvarsinnsats med sikte på å øke alliansens beredskap. Vi imøteser opprettelsen av WMD-senteret på vårparten år 2000. Betydelige framskritt er gjort med å fastsette oppgavene for WMD-senteret. Spesifikasjoner for en WMD-etterretnings- og -informasjonsdatabase vurderes konkret med sikte på bedret etterretningskvalitet og økt etterretningsmengde og informasjonsutveksling mellom de allierte. Endelig fortsetter vi forberedelsene til nye konsultasjoner med Russland om disse sakene i Det permanente fellesråd, og vi er glade for at NATO-Ukraina-kommisjonen har innledet drøftingene om spredning. Vi er fast bestemt på å øke vår kapasitet til å håndtere risikoene forbundet med spredning av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler på en hensiktsmessig og effektiv måte, idet de også utgjør en potensiell fare for de alliertes befolkning, territorier og styrker.

21. Det ble også arbeidet videre med andre aspekter ved NATOs interne tilpasning. Aktivering av den nye kommandostrukturens hovedkvarter startet 1. september. Den nye kommandostrukturen vil gi alliansen kapasitet til å lede og kontrollere hele alliansens militære oppgavespekter, blant annet ved bruk av mobile, kombinerte og felles hovedkvarter, spesielt CJTF-hovedkvarter. Gjennomføringen av konseptet for kombinerte, felles styrker er nå gått inn i sin siste fase. Dette vil bety et nytt krisehåndteringsverktøy som vil være viktig for alliansen i det kommende århundret. I tillegg forbereder NATOs militære myndigheter retningslinjer for implementeringen av det strategiske konseptet. Disse vil bli etterfulgt av en gjennomgang av styrkestrukturen som vil munne ut i en mer effektiv reaksjon på trusler og risikoer i framtiden. Samtidig oppdaterer NATOs militære myndigheter prosedyrer for operativ planlegging og tilpasser dem ut fra erfaringene fra den senere tids operasjoner og for å oppfylle operative behov generelt.

22. Vi bekrefter på nytt at NATO fortsatt står åpen for nye medlemmer i henhold til Atlanterhavspaktens artikkel 10. Alliansen forventer å sende ut flere invitasjoner i de kommende år til nasjoner som er villige og i stand til å påta seg ansvaret og forpliktelsene ved et medlemskap, og etter hvert som NATO vurderer at innlemmelse av disse nasjonene vil tjene alliansens generelle politiske og strategiske interesser og styrke europeisk sikkerhet og stabilitet generelt. Vi gleder oss over den betydelige interesse for og aktive deltakelse i Handlingsplanen for medlemskap (MAP) som søkerlandene har lagt for dagen, også når det gjelder dens forsvarsmessige og militære aspekter. De har lagt fram årlige nasjonale programmer som danner grunnlag for å bringe MAP-prosessen videre, eventuelt også ved vurdering og tilbakemelding fra alliansens side om framskritt i retning av å oppfylle de krav og forpliktelser som et medlemskap medfører. Forberedelsene til eventuelt framtidig opptak understøttes av Partnerskap for fred-aktiviteter. Skreddersydde individuelle partnerskapsprogrammer og partnerskapsmål for søkerland vil være av avgjørende betydning for å kunne øke de væpnede styrkenes effektivitet og interoperabilitet. På vårt neste ministermøte vil vi vurdere framskrittene det enkelte søkerland har gjort på det forsvarsmessige og militære området.

23. Vi var glade for at Irland har besluttet å tre inn i Partnerskap for fred-ordningen per 1. desember 1999. Dette er nok et bevis på den sentrale rollen PfP nå spiller for euroatlantisk sikkerhet og stabilitet.

24. Vi setter pris på framskrittene som er gjort når det gjelder implementeringen av et styrket og mer operativt partnerskap, som ble lansert på Washington-toppmøtet i den hensikt å forsterke den operative evnen til Partnerskap for fred. Vi imøteser godkjenningen i morgen av den første Ministerrettledningen innenfor Planleggings- og tilsynsprosessen i PfP (PARP) og oppsettingen av partnerskapsmål som et vesentlig skritt for å bringe partnernes og alliansens styrkeplanleggingsprosess nærmere hverandre og sikre forsterkede kapasiteter.

25. Vi er glade for de framskrittene som er gjort når det gjelder å involvere partnere som bidrar med tropper i konsultasjoner, planlegging, ledelse og politisk tilsyn med dagens operasjoner på Balkan, i samsvar med Det politisk-militære rammeverk (PMF) for NATO-ledede PfP-operasjoner. Vi godkjenner Konseptet for operative kapasiteter, som vil styrke PfPs operative evner og øke partnerstyrkenes kapasitet og interoperabilitet samt styrke alliansens generelle kapasitet til å sette sammen skreddersydde styrkepakker med sikte på å sette opp og understøtte fremtidige NATO-ledede PfP-operasjoner à la SFOR og KFOR. Konseptet for operative kapasiteter vil utvikle seg i tråd med den videre utvikling og gjennomføring av konseptet og på bakgrunn av nye utfordringer for flernasjonale operasjoner som involverer både allierte og partnere. Vi verdsetter de betydelige framskrittene som er gjort så langt i Programmet for styrket opplæring og utdanning, og ser fram til å motta det ferdige programmet på vårt neste møte på vårparten 2000. Vi har gitt Det faste råd i oppdrag å rapportere om utviklingen av disse viktige initiativene på vårt møte våren 2000.

26. Vi mener fortsatt at det er av stor betydning å ha et nært forhold til Russland, i samsvar med Grunnakten NATO-Russland. I tillegg til vår felles innsats i Bosnia-Hercegovina har det vært et utmerket samarbeid mellom NATO og de russiske styrkene i Kosovo, og vi har fortsatt konsultasjonene om Kosovo i Det permanente fellesråd. Vi beklager at Russland ennå ikke har vært villig til å gjenoppta hele spekteret av samarbeidsaktiviteter i henhold til Grunnakten. Vi oppfordrer Russland til å revurdere sin politikk på dette området og ser fram til å utvide samrådet og samarbeidet i framtiden, også innenfor rammen av EAPC og Partnerskap for fred.

27. Vårt spesielle partnerskap med Ukraina er av stor betydning for oss. Vi vil fortsatt yte Den felles arbeidsgruppen for forsvarsreform vår fulle støtte og tar til etterretning det verdifulle arbeidet NATOs forbindelseskontor og informasjons- og dokumentasjonssenter i Kiev har nedlagt. Vi imøteser møtet i NATO-Ukraina-kommisjonen i morgen.

28. Middelhavet er et område som er av særlig interesse for alliansen. Vi er glade for de framskrittene som er gjort for å styrke Middelhavsdialogen som et ledd i alliansens samarbeidstilnærming til sikkerhet. Vi er glade for at Arbeidsprogrammet for år 2000 vil omfatte et stort antall militære aktiviteter. Vi understreker også betydningen av skreddersydde forsvarsrelaterte aktiviteter, og i denne sammenheng betydningen av militære kontakter gjennom besøk til land innenfor Middelhavsdialogen. I den anledning pålegger vi Det faste råd å legge fram en fremdriftsrapport om disse spørsmålene på vårt neste møte.

29. Avtalen om tilpasning av avtalen om konvensjonelle styrker i Europa, som ble undertegnet på OSSE-toppmøtet i Istanbul 19. november, vil sikre at CFE-avtalen forblir en hjørnestein i europeisk sikkerhet og stabilitet. De allierte la fram omfattende forslag som dannet grunnlaget for forhandlingene, særlig om innføringen av et system for nasjonalt baserte styrketak og en forbedring av avtalens bestemmelser om stabilitet, gjennomsiktighet og forutsigbarhet. Den tilpassede avtalen vil medføre en forbedring av sikkerheten i hele Europa, ikke minst fordi den innfører en strengere struktur for nasjonale og territorielle tak samtidig som den gir tilstrekkelig fleksibilitet med hensyn til mobilitet i forbindelse med rutineøvelser og effektiv krisehåndtering, og derved sikrer NATOs evne til å oppfylle sitt ansvar. Vi er glade for at den tilpassede avtalen vil tillate at nye signatarstater tiltrer, og skjerpe avtalens krav hva angår vertsstatens samtykke til utplassering av utenlandske styrker.

30. Vi er glade for de viktige politiske forpliktelsene som ligger i CFE-sluttakten, særlig de bilaterale avtalene som er inngått mellom Russland og Georgia og Russland og Moldova, om tilbaketrekning av de russiske styrkene. Men det er avgjørende at CFE-avtalen forblir gyldig og troverdig. NATO-landene er bekymret på grunn av Russlands manglende overholdelse av «flanke»-takene i avtalens artikkel V. Vi tar til etterretning at Russland har forpliktet seg til å overholde alle avtalens bestemmelser og restriksjoner. Vi merker oss også Russlands forsikringer om at deres overskridelser av CFE-takene vil være av midlertidig karakter. I samsvar med CFE-avtalen og Wien-dokumentet forventer de NATO-allierte at Russland skal oppfylle sitt løfte om å overholde CFE-takene så snart som mulig, og i mellomtiden sørge for maksimal gjennomsiktighet når det gjelder styrker og våpen utplassert i Nord-Kaukasus. Den tilpassede avtalen kan bare tre i kraft dersom alle signatarstatene har overholdt avtalens styrketak. Det er på dette grunnlag vi kan arbeide for å sette den tilpassede avtalen i kraft. I påvente av at denne prosessen skal ferdigstilles, er det av avgjørende betydning at den foreliggende avtalen med tilhørende dokumenter gjennomføres.

31. Alliansen legger vekt på å opprettholde strategisk stabilitet. I så måte oppfordrer vi Russland til å ratifisere START II-avtalen snarest mulig. Dette vil berede veien for betydelige reduksjoner i kjernevåpenarsenalene og gjøre det mulig å innlede forhandlingene om START III med sikte på ytterligere vidtrekkende reduksjoner i beholdningene av kjernevåpen. Vi ønsker fremdeles framskyndet ikrafttredelse av Den fullstendige kjernefysiske prøvestansavtalen og oppfordrer alle land til å tiltre og gjennomføre avtalen så snart som mulig. Vi støtter en framskyndet inngåelse av en avtale om forbud mot produksjon av spaltbart materiale.

32. Vi bifalt ferdigstillelsen av NATOs gjennomgang av sin framtidige rolle på materiellområdet på mandat fra Konferansen for nasjonale materielldirektører (CNAD). Gjennomgangen beskriver nye ordninger for harmonisering av materiellrelaterte krav for å oppfylle alliansens forsvarsevnerelaterte behov, standardisering av materiell med sikte på bred interoperabilitet, samarbeid om materiellanskaffelser og en mer effektiv utnyttelse av forsknings- og teknologiressurser innen forsvarsområdet. Et resultat av gjennomgangen vil være en styrking av samordningen, spesielt gjennom NATOs komité for materiellsamordning, av materiellrelaterte saker mellom alle berørte NATO-organer og derved bidra direkte til gjennomføringen av Initiativet for forbedret forsvarsevne. En NATO-strategi for forskning og teknologi er utviklet for å rettlede alliansens arbeid på området. Både gjennomgangsdokumentet og strategidokumentet vil bidra til å opprettholde NATOs spesielle rolle på materiellområdet i årene som kommer. Vi bifaller utviklingen innen europeisk forsvarsindustri og dennes bidrag til forbedringen av Europas forsvarsevne. En levedyktig forsvarsindustri på begge sider av Atlanteren er vesentlig for at NATOs militære styrker skal fungere effektivt. I denne sammenheng bifaller vi det pågående forsvarsindustrisamarbeidet mellom USA og Europa, som vil bidra til økt interoperabilitet, stordriftsfordeler, konkurranse og nytenkning. Vi ser fram til en utvidelse av det transatlantiske samarbeidet innen forskning, utvikling og produksjon av forsvarsmateriell i likevektens og samarbeidets ånd som en vesentlig faktor for samholdet i alliansen.

33. Som et ledd i arbeidet for å øke effektiviteten ved det sivil-militære samarbeid, som i det strategiske konseptet omtales som vesentlig for alliansens operative kapasitet, er det foretatt en grunnleggende gjennomgang av sivil kriseplanlegging (CEP) innenfor NATO som nå nærmer seg ferdigstillelse. Gjennomgangen vil resultere i et nærmere samarbeid mellom det sivile og militære samfunn og muliggjøre mer effektiv utnyttelse av sivile ressurser i aktiviteter alliansen gjennomfører, f.eks. fredsbevarende operasjoner. Det viktige bidraget fra partnerne til fellesoperasjoner vil også dra nytte av resultatene av denne gjennomgangen i og med at de stadig oftere blir trukket inn i sivil-militære planleggingsaktiviteter. I denne sammenheng har partnernes økende engasjement i CEP-aktiviteter vist seg å være meget verdifull. CEP-aktivitetene omfatter nå ordninger for sivil støtte til det militære i tillegg til å være interoperable i en kriseoperasjon gjennom Det euroatlantiske koordinasjonssenter for katastrofehjelp.

34. NATOs fellesfinansiering er viktig som støtte til NATOs kommandostruktur i Bosnia-Hercegovina og Kosovo. Som et ledd i den fortsatte tilpasningen av de fellesfinansierte programmene til alliansens sikkerhetskrav i henhold til det nye strategiske konseptet, er det iverksatt skritt for å øke gjennomsiktigheten og fokusering på prosessen for fordeling av de fellesfinansierte ressursene. Vi bifaller de initiativene som er tatt for å fremme denne prosessen.

35. Terrorisme av enhver art utgjør en alvorlig trussel mot fred, sikkerhet og stabilitet som kan bringe statenes territoriale integritet i fare. Vi gjentar vår fordømmelse av terrorismen og at vi er fast bestemt på å bekjempe terrorismen i samsvar med våre internasjonale forpliktelser og nasjonale lovgivning. Terroristtrusselen mot utplasserte NATO-styrker og -anlegg gjør at man må vurdere og utvikle hensiktsmessige tiltak for å beskytte dem, samtidig som det tas fullt hensyn til vertsnasjonens ansvar.

1.13 Sluttkommunike fra utenriksministermøtet i Det nordatlantiske rådet, Brussel, 15.desember 1999

1. På vårt møte i dag oppsummerte vi NATOs viktigste resultater i 1999:

   • Vi har fremført NATOs visjon for det 21. århundret og godkjent et oppdatert strategisk konsept på toppmøtet i Washington, hvor vi også feiret alliansens 50-årsjubileum,

   • vi har tatt opp Den tsjekkiske republikk, Ungarn og Polen som nye medlemmer, og

   • vi har, særlig ved gjennomføringen av vår luftoperasjon og den påfølgende innsettingen av KFOR, bidratt vesentlig til det internasjonale samfunns mål om å skape grunnlag for varig fred og stabilitet i Kosovo.

Vi gjennomgikk de fremskritt som er gjort med gjennomføringen av vedtakene fra toppmøtet i Washington og traff tiltak for å tilpasse alliansen ytterligere til det nye sikkerhetsbildet. Vi bekreftet på nytt alliansens forpliktelse til å ivareta sine grunnleggende sikkerhetsoppgaver som fastsatt i det strategiske konseptet, og betydningen av vår individuelle og kollektive innsats for å nå vårt overordnede mål om å styrke sikkerheten og stabiliteten i det euroatlantiske området.

1. På bakgrunn av den politiske utviklingen på Balkan gjennomgikk vi status for NATOs vidtfavnende tilnærming og vedvarende forpliktelse til å fremme sikkerhet, stabilitet, fred og demokrati og en fredelig løsning på tvister i regionen, herunder gjennom NATO-ledede operasjoner i Bosnia-Hercegovina og Kosovo og implementeringen av NATOs Initiativ for Sørøst-Europa. Gjennom Det faste råd og NATOs militære myndigheter følger vi fortsatt situasjonen i hele regionen nøye.

2. Vi hyller de kvinner og menn som tjenestegjør på Balkan for deres profesjonalitet og engasjement for fred og stabilitet. Vi uttrykker vår dypeste medfølelse med familiene til dem som har mistet livet og med dem som har blitt skadet i fredens sak.

3. Luftoperasjonen i forbindelse med Kosovo, som synliggjorde samholdet og enheten i alliansen og dens besluttsomhet, forsterket det internasjonale samfunns diplomatiske innsats og oppnådde de NATO-allierte og deres partneres viktigste mål. Den humanitære katastrofen er over, omkring 850.000 flyktninger har vendt hjem, en NATO-ledet internasjonal fredsstyrke (KFOR) er satt inn med hell, og det internasjonale samfunn har påtatt seg ansvaret for den sivile administrasjonen gjennom De forente nasjoners oppdrag i Kosovo (UNMIK).

4. Vi er fast bestemt på å ta vår del av ansvaret for at det internasjonale samfunns mål skal bli nådd i henhold til FNs sikkerhetsråds resolusjon 1244. Vårt mål er et fredelig, multietnisk og demokratisk Kosovo hvor alle mennesker kan leve i sikkerhet og frihet og nyte de universelle menneskerettigheter på like fot, også ved å delta i demokratiske institusjoner.

   Vi tok til etterretning framskrittene som var gjort for å gjenopprette fred og stabilitet siden KFOR ble satt inn i Kosovo i samsvar med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1244, særlig med hensyn til reduksjonen av voldsbruk og gjenopprettelsen av sivile institusjoner. Vi takker UNMIK for det arbeidet den har utført og ser med glede på det utmerkede nivå av samordning og samarbeid som er etablert mellom KFOR og UNMIK. Nære sivil-militære forbindelser er avgjørende for om vi skal lykkes i å nå våre felles mål og bygge fred i regionen. I denne sammenheng har vi invitert FNs generalsekretærs spesielle representant, dr. Kouchner, til morgendagens møte i Det euroatlantiske partnerskapsråd.

5. Selv om det er gjort store framskritt, gjenstår mye arbeid, særlig når det gjelder fortsatt beskyttelse av alle etniske grupper og minoriteter. Vi fordømmer alle voldshandlinger og trusler, uansett opprinnelse. Vi understreker at KFOR er fast bestemt på å bekjempe etnisk motivert vold og handle raskt og besluttsomt mot alle gjerningsmenn, herunder ved å opprettholde en effektiv militær tilstedeværelse i områder hvor serberne er i mindretall. Vi berømmer sterkt KFORs engasjement for å bekjempe våpensmugling, ulovlig våpenbesittelse og utviklingen av parallelle strukturer som setter KFOR- eller UNMIK-mål eller rettssikkerheten i fare, for å overvåke og ivareta sikkerheten ved Kosovos indre og ytre grenser og samarbeide med UNMIK for å unngå kantonisering.

   Avvæpningen og oppløsningen av Kosovos frigjøringshær (UCK) under tilsyn av KFOR var viktig for å skape grunnlag for forsoning etter konflikten. Vi bifaller opprettelsen av en multietnisk, sivil beskyttelsesstyrke for Kosovo (KPC), et annet viktig skritt i oppbyggingen av et sivilt samfunn til fordel for alle etniske grupper. Tett kontroll med KPC av UNMIK og KFOR er avgjørende. Vi understreker KFORs faste beslutning om fortsatt å stå for den daglige operative ledelse og oppdragsfordeling under FNs spesielle representants myndighet.

   KFOR vil fortsatt ha et nært samarbeid med UNMIK og støtte dennes innsats for å få på plass en fullt fungerende administrasjon og demokratiske institusjoner, fremme rettssikkerheten og respekten for menneskerettighetene samt sikre at alle flyktninger og fordrevne personer trygt kan vende hjem. Det vil være avgjørende at UNMIK får tilstrekkelige midler og personell til å fullføre sitt oppdrag, særlig innen lokal administrasjon og sivilt internasjonalt politi. Vi vil også fortsette å gjøre vårt ytterste for å ivareta sikkerheten, og vi vil yte hensiktsmessig støtte til gjennomføringen av frie og rettferdige valg neste år, under OSSEs beskyttelse. Vi vil også fortsette å yte sterk støtte til arbeidet i FNs internasjonale straffedomstol for det tidligere Jugoslavia.

6. Vi oppfordrer lederne for de ulike gruppene i Kosovo, uansett etnisk bakgrunn, om å arbeide sammen og med det internasjonale samfunn i gjenoppbyggingen av Kosovo og opprettelsen av et demokratisk samfunn grunnlagt på rettssikkerhet, toleranse og respekt for menneskerettighetene. Vi henstiller særlig til lederne for den kosovo-albanske befolkningen om å gi avkall på vold og vise at de ønsker et tolerant, demokratisk, multietnisk Kosovo, og om å samarbeide med UNMIK og KFOR mot dem som maner til og utøver vold. I denne sammenheng bifaller vi UNMIKs opprettelse av en Felles midlertidig administrasjonsstruktur, og særlig dannelsen av et Midlertidig administrasjonsråd. At kosovo-albanerne takket ja til å delta i disse strukturene, var oppmuntrende og understreker hvor viktig det er å trekke inn representanter for alle befolkningsgrupper i Kosovo på et tidlig stadium, inkludert den serbiske befolkningen. Vi forventer at alle parter vil samarbeide fullt ut med FNs internasjonale straffedomstol for det tidligere Jugoslavia, også ved å legge forholdene til rette for at denne kan gjennomføre sin etterforskning. Det internasjonale samfunns fortsatte støtte vil avhenge av i hvilken grad disse kravene blir tilstrekkelig oppfylt.

7. Vår felles innsats i Kosovo viser verdien av konseptet om gjensidig forsterkende institusjoner, et konsept alliansen lenge har forfektet. I denne sammenheng har vår individuelle bilaterale innsats og EUs og andre internasjonale organers betydelige rolle vært avgjørende for den økonomiske gjenoppbyggingen av Kosovo. Vi takker også FNs høykommissær for flyktninger for å ha organisert hjelpearbeidet og bosettingen av de hjemvendte, FNs Minesenter for samordningen av mineryddingen, og OSSE for gjenoppbyggingen av institusjonene, menneskerettighetsarbeidet og opplæringen av Kosovos politi. Vi vil også gi uttrykk for at vi satte pris på den betydelige rolle mange frivillige organisasjoner har spilt.

8. Vi vil uttrykke vår dyptfølte takk for den solide praktiske og politiske støtten partnerlandene i regionen har gitt under luftoperasjonen og i tiden deretter. Denne støtten har vært og er fortsatt avgjørende for at vi skal lykkes. Særlig vil vi nok en gang gi uttrykk for hvor høyt vi setter Albanias og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonias 2 pågående innsats til støtte for KFOR.

   Vi er takknemlige for NATO-partnernes og andre nasjoners betydelige bidrag til arbeidet for fred og stabilitet på Balkan, som er det praktiske uttrykk for disse landenes engasjement for våre felles verdier.

9. Krisen i Kosovo har vist hvor levedyktig Dayton/Paris-avtalen er. Alliansens primære mål er fortsatt en fredelig framtid for Bosnia-Hercegovina som én demokratisk stat sammensatt av to multietniske områder, Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska. Det er oppmuntrende å se framdriften i gjennomføringen av Dayton-avtalen. Vi bifaller utnevnelsen av ambassadør Petritsch til Høy representant og støtter på det sterkeste hans energiske tilnærming til gjennomføringen av Dayton-avtalen. Vi tar særlig til etterretning framskrittene som er gjort med hensyn til:

   • utbyggingen av fungerende sivile institusjoner,

   • økningen i antall flyktninger som vender hjem, særlig til områder hvor de hjemvendte er i mindretall,

   • gjenoppbygging av det sivile samfunn,

   • reduksjoner i våpenarsenalene og

   • utviklingen av Den faste komité for militære anliggender.

Vi bifaller også framskrittene i de pågående forhandlingene om rustningskontroll og tillitsbygging innenfor rammen av Dayton-avtalen med sikte på å opprette en balanse i regionen i og rundt det tidligere Jugoslavia. Som grunnlag for videre framdrift i prosessen med å overføre det administrative ansvar til lokale myndigheter oppfordrer vi alle parter til fullt ut å vise sin forpliktelse til Dayton-prosessen og samarbeide med Den høye representant.

1. SFOR har bidratt til å sikre et mer stabil og tryggere situasjon i Bosnia-Hercegovina. Derfor har styrken kunnet iverksette omfattende omstruktureringstiltak. Tidlig neste år vil en mindre, mer fleksibel styrke være på plass som likevel vil være fullt i stand til å oppfylle sitt mandat. SFOR vil fortsatt bidra til å ivareta sikkerheten og yte målrettet, fokusert støtte til den sivile gjennomføringen. I denne sammenheng gir vi vår fulle tilslutning til SFORs nære samarbeid med Den høye representant og andre sivile organer i Bosnia-Hercegovina, og særlig SFORs støtte til FNs internasjonale straffedomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i dens arbeid med å bringe tiltalte krigsforbrytere for retten.

2. Til tross for disse oppmuntrende framskrittene gjenstår helt vesentlige utfordringer, for eksempel:

   • tilbakeføring av fordrevne personer til områder hvor de vil være i mindretall,

   • ytterligere reduksjoner i de væpnede styrker i begge enheter,

   • ytterligere framskritt innen humanitær minerydding,

   • forbedring av effektiviteten til alle felles institusjoner, særlig Nasjonalforsamlingen i Bosnia-Hercegovina, og av samarbeidet mellom de to enhetene,

   • overføring til ICTY av personer tiltalt for krigsforbrytelser,

   • bekjempelse av korrupsjon, organisert kriminalitet og illegale hemmelige tjenester,

   • reform av rettsvesen og politi, og

   • opprettelse av en riksgrensetjeneste.

Følgelig forventer vi av enhetene at de arbeider sammen og samordner sitt arbeid med presidentskapet og regjeringen og på alle andre nivåer. Vi setter pris på den samarbeidsånd som er lagt for dagen innenfor de felles institusjonene og mellom myndighetene i de to enhetene i forbindelse med forberedelsene til å holde toppmøtet om Stabilitetspakten. Vi oppfordrer presidentskapet til å overholde sine forpliktelser fra New York-erklæringen av 15. november og støtte arbeidet til Den faste komité for militære anliggender. Vi ber også om at alle parter samarbeider fullt med ICTY, blant annet ved å utlevere tiltalte personer som befinner seg på deres territorium. Det er bare mulig å få i stand varig fred på grunnlag av rettferdighet. Vi vil understreke at gjennomføringen av markedsorienterte økonomiske reformer her er av fundamental betydning.

Til sammen vil disse tiltakene forsterke virkningen av Den høye representants innsats for å gjøre Bosnia-Hercegovinas ledere og myndigheter til «eiere» av fredsprosessen og åpne veien for at landet kan integreres i de euroatlantiske institusjonene. Som medformann for Stabilitetspaktens bord for sikkerhetsspørsmål kan Bosnia-Hercegovina spille en viktig rolle i arbeidet for å fremme stabilitet i regionen.

1. Vi er fortsatt bekymret over det spente forholdet mellom Beograd og den demokratisk valgte regjeringen i Montenegro. Vi følger derfor nøye utviklingen her. Vi oppfordrer begge sider til å løse sine uoverensstemmelser på fredelig og pragmatisk vis og avstå fra ethvert tiltak som kan virke destabiliserende. Vi støtter målet om et fredelig og demokratisk FRJ som beskytter rettighetene til alle minoriteter, herunder minoritetene i Vojvodina og Sandjak. Dette vil kunne åpne døren for en eventuell aksept av FRJ blant nasjonene i den euroatlantiske familie.

2. De kommende parlaments- og presidentvalgene i Kroatia vil være avgjørende for landets framtid. Vi håper at hele den kroatiske ledelsen vil gripe sjansen til å bringe nytt liv til gjennomføringen av Dayton-avtalen og vise at de virkelig ønsker demokratiske valg og en korrekt konstitusjonell prosess. Det er en mulighet for at Kroatias neste regjering kan få et tettere forhold til de euroatlantiske institusjonene.

3. Vårt mål er fortsatt integrasjon av alle landene i Sørøst-Europa i det euroatlantiske fellesskap. Med sikte på dette bygger vi på alliansens allerede utstrakte samarbeid i regionen, noe NATO-ledelsen av SFOR- og KFOR-operasjonene er et bevis på. Initiativet for Sørøst-Europa, som vi lanserte på toppmøtet i Washington, er også et ledd i arbeidet for å nå dette målet, herunder ved bruk av PfP-verktøy, EAPC og Det rådgivende forum, som alle har sin rolle å spille i arbeidet med å sikre varig fred i regionen når konflikten er over. Vi har i dag mottatt en samordnet fremdriftsrapport om Initiativet for Sørøst-Europa, og vi merker oss med tilfredshet det store spekteret av aktiviteter som allerede er igangsatt av landene i regionen eller av de allierte for å harmonisere bistandsprogrammene for statene i regionen.

   NATOs Initiativ for Sørøst-Europa fremmer regional sikkerhet og samarbeid, bygger opp under og supplerer målsetningene i Stabilitetspakten for Sørøst-Europa, som ble vedtatt på ministermøtet i Køln i juni og støttet av stats- og regjeringssjefene på toppmøtet i Sarajevo i juli. NATO deltar fullt ut i arbeidet i det Regionale bordet og Arbeidsgruppene som er opprettet for å implementere Stabilitetspakten. Alliansen vil fortsatt bidra for å sikre at Stabilitetspakten gjennomføres, ved å stille til rådighet sine erfaringer og sin ekspertise i praktisk militært og forsvarsrelatert samarbeid og ved å sikre at våre bestrebelser supplerer og bidrar til paktens målsetninger.

   Vi bifaller de konstruktive bidrag som er kommet fra partnerne og andre nasjoner i Sørøst-Europa til stabiliseringen av regionen. Vi er glade for at Montenegro har engasjert seg i Stabilitetspakten og ser fram til den tiden da FRJ vil fylle sin rettmessige rolle i disse anstrengelsene.

   Vi pålegger Det faste råd energisk å videreføre de ulike tiltakene i henhold til Initiativet for Sørøst-Europa og alliansens bidrag til målsetningene i Stabilitetspakten, og å avgi rapport om framdriften på vårt neste møte.

4. I sitt strategiske konsept har NATO forpliktet seg til å bidra til effektiv konfliktforebygging. Vår felles innsats for å bygge fred og sikkerhet i Kosovo, støtte en fredelig framtid for Bosnia-Hercegovina og forsterke samarbeidet, herunder sikkerhetssamarbeidet, i Sørøst-Europa, er eksempler på alliansens bidrag, liksom initiativene nylig til å fremme regionalt samarbeid på det praktiske plan innenfor rammen av EAPC/PfP. Vi pålegger Det faste råd å vurdere virkemidler for å sikre at alliansens bidrag til det internasjonale samfunns innsats for å forebygge og dempe konflikter blir effektive og samstemte, og å legge fram eventuelle anbefalinger.

5. Vår erfaring i Kosovo har bekreftet at NATO må fortsette å tilpasse og forbedre sin forsvarsevne for å sikre at framtidige flernasjonale operasjoner innenfor hele alliansens oppgavespekter blir effektive. Implementeringen av Initiativet for forbedret forsvarsevne (DCI), som ble vedtatt i Washington, vil sikre at NATOs styrker har tilstrekkelig mobilitet og forflyttbarhet, kan understøttes og settes effektivt inn, har overlevelsesevne og er interoperable og samtidig har effektive kommando-, kontroll- og informasjonssystemer. DCI vil også øke interoperabiliteten mellom alliansens styrker og eventuelt også mellom allierte styrker og partnerstyrker. DCI er helt avgjørende for å forsterke europeisk forsvarsevne og NATOs europeiske pilar, slik at de europeiske allierte vil bli i stand til å gjennomføre EU-ledede operasjoner hvor ikke alliansen som helhet er engasjert. Det har vært oppmuntrende å se hvor nyttige de innledende resultatene av gjennomføringen av DCI har vært, og vi ser fram til ytterligere grunnleggende forbedringer av alliansens forsvarsevne. Selv om implementeringen av DCI først og fremst er et nasjonalt ansvar, vil det være avgjørende at man rår over tilstrekkelige ressurser, inkludert multinasjonal finansiering, samfinansiering og felles finansiering.

6. Utviklingen av en effektiv ESDI vil styrke alliansen, og gjennom alliansen vil vi stå beredt til å forfølge felles sikkerhetsmål der det er mulig. Vi har forpliktet oss til å styrke alliansens europeiske pilar. På grunnlag av eksisterende ordninger mellom NATO og VEU som avtalt i Berlin og bekreftet på vårt toppmøte i Washington, støtter vi utviklingen innenfor NATO av utskillbare men ikke atskilte NATO-ressurser som kan oppfylle europeiske behov og bidra til sikkerhet i alliansen. En slik utvikling vil også sikre et forsterket og mer balansert transatlantisk forhold.

7. Vi har satt i gang arbeidet med å utvikle Den europeiske sikkerhets- og forsvarsidentiteten (ESDI) innenfor alliansen som fastsatt i kommunikeet fra toppmøtet i Washington og det strategiske konseptet. I denne forbindelse har vi innledet drøftinger internt i alliansen om midler til å sikre utviklingen av effektive ordninger for gjensidige konsultasjoner, samarbeid og gjennomsiktighet basert på de mekanismer som eksisterer mellom NATO og VEU, deltakelse av europeiske allierte som ikke er EU-medlemmer, samt praktiske ordninger for sikker tilgang for EU til NATOs planleggingskapasitet og lett tilgang for EU til NATOs kollektive ressurser og kapasiteter i det enkelte tilfelle og etter konsensus, i henhold til det som ble fastsatt i Washington.

8. Alliansen vil fortsette sitt arbeid i henhold til dagsordenen fastsatt på toppmøtet i Washington. Dette vil skje fortløpende slik at det kan tas hensyn til utviklingen innenfor relevante ordninger i EU. I denne sammenheng tar vi til etterretning resultatene av Det europeiske råds møte i Helsingfors om styrkingen av en felles europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk og utarbeidelsen av prosedyrer for forholdet mellom EU og NATO, som vesentlig bidrar til prosessen med å styrke alliansen og dens europeiske pilar. Vi anerkjenner Den europeiske unions beslutning om å ha kapasitet til selvstendig handling slik at den kan ta avgjørelser og godkjenne militære aksjoner der ikke alliansen som helhet er engasjert. Vi merker oss at denne prosessen vil forhindre unødvendig dobbeltarbeid og ikke innebærer opprettelsen av en europeisk hær. I denne sammenheng:

   1. tar vi til etterretning Den europeiske unions beslutning om å fastsette et felles europeisk hovedmål og utvikle kollektive kapasitetsmål for å øke den europeiske militære evne. Bidraget fra europeiske allierte utenfor EU til denne prosessen er og vil fortsatt være viktig. Vi konstaterer med glede at samtlige europeiske allierte er fast besluttet på å iverksette de nødvendige tiltak for å styrke sin forsvarsevne. EUs hovedmål og kapasitetsmål og målsetningene som følger av NATOs DCI vil virke gjensidig forsterkende og benytte - med forbehold for de nødvendige vedtak - eksisterende forsvarsplanleggingsprosedyrer, herunder eventuelt prosedyrer innen NATO og Planleggings- og tilsynsprosessen i PfP. Vi tar samtidig til etterretning at EUs ministre i tillegg vil utvikle en konsultasjonsmetode og føre jevnlig tilsyn med framdriften,

   2. understreker vi nok en gang at vi er beredt til å fastsette og vedta, i samsvar med de beslutninger vi traff i Washington, de nødvendige ordninger for å gi Den europeiske union lett tilgang til utskillbare men ikke atskilte kollektive NATO-ressurser og -styrker i forbindelse med operasjoner hvor alliansen som helhet ikke er militært engasjert, samtidig som kravene til NATO-operasjoner og til sammenheng i kommandostrukturen overholdes,

   3. tar vi til etterretning EUs beslutning om i framtiden å etablere hensiktsmessige strukturer for å sikre nødvendig dialog, konsultasjoner og samarbeid med europeiske NATO-medlemmer som ikke er medlemmer av EU, i spørsmål som gjelder europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk og krisehåndtering. I denne sammenheng understreker vi, som vi gjorde på toppmøtet i Washington, viktigheten av å finne løsninger som er tilfredsstillende for alle allierte og av å involvere europeiske allierte utenfor EU i disse strukturene.

      Vi tar til etterretning at europeiske NATO-medlemmer utenfor EU kommer til å delta, om de så ønsker, i eventuelle operasjoner som innbefatter bruk av NATO-ressurser og -kapasiteter, og at de vil bli invitert, etter EUs beslutning, til å delta i andre EU-ledede operasjoner. Vi betrakter disse EU-vedtakene som viktige skritt for å nå målene fastsatt av våre stats- og regjeringssjefer på toppmøtet i Washington. Deltakelse av europeiske allierte som ikke er EU-medlemmer vil gjøre EU-ledede militære operasjoner mer effektive og bidra direkte til effektiviteten og livskraften til NATOs europeiske pilar,

   4. anerkjenner vi Den europeiske unions beslutning om å opprette faste politiske og militære strukturer og midlertidige organer, samt dens beslutning om å utvikle ordninger for fullt samråd, samarbeid og åpenhet mellom NATO og EU under det portugisiske formannskapet. Vi merker oss at denne oppgaven er prioritert, i likhet med alle de oppgaver som er betrodd det portugisiske formannskapet. Vi slutter opp om EUs ønske om å sikre hensiktsmessige prosedyrer for et tett og tillitsfullt forhold mellom de to organisasjonene. De uformelle kontaktene mellom NATOs generalsekretær og EUs høye representant for Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken er et prisverdig første skritt i så måte.

9. Vi gleder oss over at dr. Javier Solana deltar i våre drøftinger. Som generalsekretær for Den vesteuropeiske union er hans nærvær et symbol på de nære forbindelsene som har utviklet seg mellom NATO og VEU. Alliansen fortsetter sitt samarbeid med VEU for å ferdigstille og gjennomføre ordninger for å tilrettelegge samarbeidet mellom de to organisasjonene med sikte på eventuelle VEU-ledede militære operasjoner med bruk av NATO-ressurser og -kapasiteter. Vi ser fram til å prøve ut disse ordningene i en krisehåndteringsøvelse mellom NATO og VEU som er planlagt til februar 2000.

10. Vi pålegger Det faste råd å fortsette arbeidet etter retningslinjene fastlagt på toppmøtet i Washington idet det tar i betraktning utviklingen beskrevet over, og avgi rapport på vårt neste møte.

11. Alliansen bekrefter på nytt at den ønsker å holde døren åpen for nye medlemmer. I årene som kommer forventer alliansen å sende ut flere medlemskapsinvitasjoner til stater som ønsker og er i stand til å påta seg det ansvar og de forpliktelser som følger av et medlemskap, forutsatt at NATO anser at opptak av disse statene vil tjene alliansens generelle politiske og strategiske interesser og styrke Europas sikkerhet og stabilitet generelt. De tre nye medlemmene kommer ikke til å bli de siste.

    På toppmøtet i Washington godkjente stats- og regjeringssjefene en Handlingsplan for medlemskap (MAP) for å styrke NATOs engasjement for å bevare en åpen allianse. Vi har i dag mottatt en rapport om implementeringen av MAP fram til dags dato. Vi er glade for at MAP-prosessen nå er igangsatt på en effektiv måte og er blitt møtt med positiv respons fra ni søkerland. Søkerlandene har framlagt årlige nasjonale programmer som gir alliansen mulighet til å gi dem direkte råd, tilbakemeldinger og bistand i forberedelsene til et eventuelt framtidig medlemskap.

12. Vi oppmuntrer alle søkerland til å sette realistiske, prioriterte mål med angitte tidsfrister og til å bevilge nødvendige ressurser i den forbindelse. Vi står rede til å bistå søkerlandene i deres bestrebelser på å nå de målene de har satt. Med sikte på dette vil vi sammen med dem sette opp planleggingsmål på det forsvarsmessige og militære området samt skreddersydde individuelle partnerskapsprogrammer innenfor PfP. Rådet vil neste vår ha møter med hvert søkerland for å gjennomgå framdriften. Vi vil føre kontinuerlig tilsyn med utvidelsesprosessen, inkludert gjennomføringen av MAP. Vi forventer at den årlige samordnede fremdriftsrapporten om MAP-aktivitetene legges fram på vårt neste ministermøte.

13. Det euroatlantiske partnerskapsråd er fortsatt det viktigste forumet for regelmessige konsultasjoner i sikkerhets- og forsvarsrelaterte spørsmål mellom alliansen og dens partnere. Vi er glade for aktivitetsøkningen innenfor EAPC/PfP-rammen til fremme av praktisk samarbeid, herunder regionalt samarbeid, særlig i Sørøst-Europa, samt i Kaukasus og Sentral-Asia. EAPCs arbeid for styrket samarbeid til støtte for blant annet fredsbevaring, global humanitær minerydding og utfordringen som håndvåpen og lette våpen representerer, understreker dets rolle som en avgjørende og dynamisk institusjon i styrkingen av sikkerheten i det euroatlantiske området.

14. Vi er glade for framdriften i implementeringen av vedtakene fra toppmøtet i Washington med sikte på en ytterligere styrking av Partnerskap for fred og for å gjøre partnerskapet mer operativt. Vi bifaller godkjennelsen av den første Ministerveiledningen til Planleggings- og tilsynsprosessen i PfP (PARP) og utarbeidelsen av partnerskapsmål som vesentlige for tilnærmingen mellom partnernes og de alliertes styrkeplanleggingsprosesser. Vi er også glade for de framskrittene som er gjort når det gjelder å involvere partnere som bidrar med tropper i konsultasjoner, planlegging, ledelse og politisk tilsyn med dagens operasjoner på Balkan, i samsvar med Den politisk-militære ramme (PMF) for NATO-ledede PfP-operasjoner. Vi godkjenner konseptet for operative kapasiteter, som vil styrke PfPs operative evne og øke partnerstyrkenes kapasitet og interoperabilitet samt styrke alliansens generelle kapasitet til å sette sammen skreddersydde styrkepakker med sikte på å sette opp og understøtte fremtidige NATO-ledede PfP-operasjoner à la SFOR og KFOR. Dette konseptet skal utvikles videre. Vi setter pris på de klare framskrittene som er gjort så langt i Programmet for styrket opplæring og utdanning, og ser fram til å motta det ferdige programmet på vårt neste møte på vårparten 2000. Vi har gitt Det faste råd i oppdrag å rapportere om utviklingen for disse viktige initiativene på vårt møte våren 2000.

15. Vi ser med glede på at Irland nylig har undertegnet Rammedokumentet for PfP og imøteser et nært samarbeid med Irland innenfor PfP og EAPC.

16. Vi legger fortsatt vekt på konsultasjoner og praktisk samarbeid med Russland. Målet er fremdeles å etablere et sterkt, stabilt og varig partnerskap innenfor rammen av Grunnakten NATO-Russland.

17. Vi tar til etterretning framskrittene i den senere tids konsultasjoner innenfor Det permanente fellesråd NATO-Russland (PJC) om spørsmål knyttet til operasjonen i Kosovo. Vi merker oss med tilfredshet hvor verdifulle erfaringene med praktisk samarbeid mellom NATO-styrker og russiske styrker har vært, både i SFOR og KFOR.

18. Vi oppfordrer Russland til å gjenoppta hele spekteret av samarbeidsaktiviteter i henhold til Grunnakten og engasjere seg aktivt i EAPC og Partnerskap for fred. Samtidig vil vi understreke at den videre utvikling av vårt samarbeid avhenger av at Russland overholder internasjonale normer og forpliktelser.

19. Vi er dypt bekymret over situasjonen i Tsjetsjenia, over de stadige rapportene om sivile tap og over den vanskelige situasjonen for fordrevne personer. Vi fordømmer særlig russiske trusler mot ubevæpnede sivile, som i Grosnyj. Vi anerkjenner Russlands rett til å verne om sin territorielle integritet og beskytte sine borgere mot terrorisme og lovløshet. Vi fordømmer ethvert uttrykk for terrorisme, men mener at Russlands anstrengelser for en rent militær løsning på konflikten underminerer deres legitime målsetning. Vedvarende uforholdsmessig og vilkårlig maktbruk mot den sivile befolkningen er uforenlig med de forpliktelser Russland har påtatt seg innenfor OSSE og dets forpliktelser som medlem av De forente nasjoner og Europarådet. I denne sammenheng vil vi også minne om prinsippene nedfelt i Grunnakten NATO-Russland. Vi maner derfor Russland til størst mulig tilbakeholdenhet og til å avstå fra maktbruk mot sivilbefolkningen og ivareta deres menneskerettigheter, legge til rette for at de som trenger det får humanitær hjelp, samarbeide fullt ut med internasjonale hjelpeorganisasjoner og ivareta sikkerheten i den forbindelse. Vi vet hvor viktig det er å sikre regional stabilitet, respekt for territoriell integritet og nabostatenes suverenitet, og ser med stor bekymring på virkningen av krisen på hele den kaukasiske region og vil derfor understreke nødvendigheten av å unngå skritt som kan underminere sikkerheten i regionen ytterligere.

    Vi oppfordrer Russland til ikke å la noe middel være uprøvd for å komme fram til en politisk løsning på konflikten. Her er det avgjørende at Russlands regjering og tsjetsjenske representanter tar konkrete skritt for å gjenoppta dialogen. Vi oppfordrer også tsjetsjenske myndigheter til å fordømme terrorisme og iverksette tiltak mot terrorisme. Vi forventer at Russland overholder forpliktelsene inngått i Istanbul og gjør god bruk av at OSSEs formannskap i dag besøker regionen, for å få i stand en politisk prosess som kan bringe konflikten til opphør.

20. Vi bifaller fremdriften i det spesielle partnerskapet mellom NATO og Ukraina i samsvar med pakten undertegnet i Madrid i 1997. Vi er glade for at dette partnerskapet danner en ramme for samarbeidsinitiativer som f.eks. NATOs informasjons- og dokumentasjonssenter i Kiev, som engasjerer seg aktivt i forhold til ukrainske media, universiteter og idégrupper. Vi merker oss også at NATO har hatt et forbindelseskontor i Kiev siden april, noe som har vært viktig i tilretteleggingen av Ukrainas fulle deltakelse i Partnerskap for fred-programmet og generelt i styrkingen av samarbeidet mellom NATO og ukrainske myndigheter.

21. Vi vil fortsatt støtte Den felles arbeidsgruppe for forsvarsreform og står rede til å gi råd og eventuelt bistand i forbindelse med Ukrainas forsvarsreformer. På det økonomiske området bifaller vi oppstarten av et program for omskolering av pensjonerte offiserer. Samarbeidet utvikler seg også innen sivil kriseplanlegging, flygeledelse, materiellrelaterte partnerskapsaktiviteter, forsvarsrelatert forskning og teknologi samt vitenskap. Vi gjentar nok en gang at en snarlig ratifikasjon fra Ukrainas side av Avtalen om status for styrkene, vil fremme målene for vårt samarbeid.

22. Vi oppfordrer Ukraina til å bringe sine demokratiske og økonomiske reformer videre og bekrefter NATOs støtte til Ukrainas bestrebelser i så henseende. I denne sammenheng bifaller vi Ukrainas beslutning om å utnytte NATO-Ukraina-pakten fullt ut, og uttrykker vår takknemlighet for Ukrainas konkrete bidrag til fred og stabilitet på Balkan, særlig gjennom sin deltakelse i KFOR. Vi ser fram til dagens møte i NATO-Ukraina-kommisjonen på utenriksministernivå.

23. Middelhavsdialogen er en integrert del av alliansens kooperative tilnærming til sikkerhet ettersom sikkerheten i hele Europa er nært knyttet til sikkerheten og stabiliteten i Middelhavsområdet. Vi gleder oss over de framskritt som er gjort når det gjelder å styrke Middelhavsdialogen, som avtalt på toppmøtet i Washington. Den siste runden med politiske konsultasjoner med de seks landene i Middelhavsdialogen i oktober og november var en god anledning til å utveksle synspunkter om gjennomføringen og den framtidige utviklingen av dialogen, herunder Arbeidsprogrammet for år 2000. Vi erkjenner at våre partnere i Middelhavsregionen har interesse av at dialogen utvikles videre, inkludert gjennom styrket samarbeid på områder hvor NATO kan tilføre noe.

24. Vi anerkjenner den rollen de nylig utpekte kontaktpunktambassadene skal spille og oppmuntrer Samarbeidsgruppen for Middelhavsområdet til å fortsette sitt arbeid for en gradvis utvikling av dialogen. Besøk fra representanter for NATO har økt utsiktene til nærmere kontakt og samarbeid. Vi ville sette pris på og oppmuntrer allierte nasjoner og landene i Middelhavsdialogen til å arrangere begivenheter som Roma-konferansen i 1997 og Valencia-konferansen i 1999, som positive skritt for å styrke gjensidig forståelse på regionalt plan. Vi pålegger Det faste råd å avgi rapport på vårt neste møte om det politiske og praktiske samarbeidet innenfor dialogen som det ble enighet om i Washington.

25. Vi er glade for at OSSE har vedtatt Sikkerhetspakten for Europa, særlig med hensyn til den vekt pakten legger på tettere samarbeid mellom internasjonale organisasjoner. Vi er også glade for at Plattform for kooperativ sikkerhet ble vedtatt. Godkjennelsen av Wien-dokumentet 1999 om tillits- og sikkerhetsbyggende tiltak utgjør et viktig skritt henimot økt gjennomsiktighet i militære anliggender mellom stater som deltar i OSSE. Vi imøteser et enda mer dyptgående samarbeid mellom NATO og OSSE, særlig innen konfliktforebygging, fredsbevaring, krisehåndtering og gjenoppbygging etter konflikter.

26. Vi bekrefter på nytt at rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning fortsatt vil være vesentlig for oppnåelsen av NATOs sikkerhetsmål.

27. Avtalen om tilpasning av avtalen om konvensjonelle styrker i Europa, som ble undertegnet på OSSE-toppmøtet i Istanbul 19. november, vil sikre at CFE-avtalen forblir en hjørnestein i europeisk sikkerhet og stabilitet. De allierte la fram omfattende forslag som tjente som grunnlag for forhandlingene, særlig om innføringen av et system for nasjonalt baserte styrketak og en forbedring av avtalens bestemmelser om stabilitet, gjennomsiktighet og forutsigbarhet. Den tilpassede avtalen vil medføre en forbedring av sikkerheten i hele Europa, ikke minst fordi den innfører en strengere struktur for nasjonale og territorielle tak samtidig som den gir tilstrekkelig fleksibilitet for mobilitet i forbindelse med rutineøvelser og effektiv krisehåndtering, og derved sikrer NATOs evne til å overholde sine forpliktelser. Vi er glade for at den tilpassede avtalen vil tillate at nye signatarstater tiltrer og skjerper avtalens krav hva angår vertsstatens samtykke til utplassering av utenlandske styrker.

28. Vi er glade for de viktige politiske forpliktelsene som ligger i CFE-sluttakten, særlig de bilaterale avtalene som er inngått mellom Russland og Georgia og Russland og Moldova, om tilbaketrekning av de russiske styrkene. Men det er avgjørende at CFE-avtalen forblir gyldig og troverdig. NATO-landene er bekymret på grunn av Russlands manglende overholdelse av «flanke»-takene i avtalens artikkel V. Vi tar til etterretning at Russland har forpliktet seg til å overholde alle avtalens bestemmelser og restriksjoner. Vi merker oss også Russlands forsikringer om at deres overskridelser av CFE-takene vil være av midlertidig karakter. I samsvar med CFE-avtalen og Wien-dokumentet forventer de NATO-allierte at Russland skal oppfylle sitt løfte om å overholde CFE-takene så snart som mulig, og i mellomtiden sørge for maksimal gjennomsiktighet når det gjelder styrker og våpen utplassert i Nord-Kaukasus. Den tilpassede avtalen kan bare tre i kraft dersom alle signatarstatene har overholdt avtalens tak. Det er på dette grunnlag vi kan arbeide for å sette den tilpassede avtalen i kraft. I påvente av at denne prosessen skal fullføres, er det av avgjørende betydning at foreliggende avtale med tilhørende dokumenter fortsatt iverksettes.

29. Alliansen legger vekt på å opprettholde strategisk stabilitet. I så måte oppfordrer vi Russland til å ratifisere START II-avtalen snarest mulig. Dette vil berede veien for betydelige reduksjoner i kjernevåpenarsenalene og gjøre det mulig å innlede forhandlingene om START III med sikte på ytterligere vidtrekkende reduksjoner i beholdningene av kjernevåpen. Vi vil understreke hvor viktig det er at tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen (NPT) blir vellykket. I denne sammenheng vil vi nok en gang uttrykke vår fulle støtte til alle bestrebelser for universell tiltredelse, full gjennomføring og ytterligere skjerping av NPT som hjørnesteinen i det kjernefysiske ikke-spredningsregimet og et avgjørende grunnlag for fortsatt kjernefysisk nedrustning. Vi bekrefter på nytt at vi er fast bestemt på å fortsette arbeidet for kjernefysisk nedrustning.

    Vi ønsker fremdeles å framskynde ikrafttredelsen av en fullstendig kjernefysisk prøvestansavtale og oppfordrer alle land til å tiltre og gjennomføre avtalen så snart som mulig. Vi støtter en framskyndet inngåelse av en avtale om forbud mot produksjon av spaltbart materiale.

30. Vårt primære mål er fortsatt å forebygge spredning av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler. Vi skal forebygge spredning og med diplomatiske midler reversere spredning som måtte ha forekommet. Vi er klar over at spredning av kjernefysiske, biologiske og kjemiske (NBC) våpen og deres leveringsmidler, som utgjør en potensiell trussel mot de alliertes befolkning, territorium og styrker, fortsatt kan forekomme til tross for vårt forebyggende arbeid og kan utgjøre en direkte militær trussel mot disse befolkningene, territoriene og styrkene.

    Full gjennomføring og streng verifikasjon av internasjonale nedrustnings- og ikke-spredningsregimer er fortsatt av største betydning. Vi merker oss med tilfredshet at gjennomføringen av Konvensjonen om kjemiske våpen er i rute og bifaller framskrittene i forhandlingene i Genève om en juridisk bindende protokoll for å styrke Konvensjonen om biologiske våpen (BWC) ved å få på plass effektive verifikasjonstiltak for å skjerpe overholdelsen og fremme gjennomsiktighet. Vi oppfordrer til iverksettelse av ytterligere tiltak for å fullføre det arbeidet som gjenstår så snart som mulig før Den femte tilsynskonferansen for BWC i 2001.

31. Vi er glade for den framgang alliansen har hatt i gjennomføringen av Initiativet om masseødeleggelsesvåpen (WMDI). NATOs nye WMD-senter, som vi forventer vil være i drift på vårparten år 2000, vil utgjøre et effektivt tilleggsvirkemiddel for å håndtere både politiske og forsvarsrelaterte utfordringer som spredningen av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler medfører, og vil fremme aktive, regelmessige konsultasjoner og samarbeid internt i alliansen om dette viktige problemet. Det er gjort et betydelig arbeid med å opprette en styrket WMD-etterretningsdatabase og informasjonssentral for å oppnå bedret etterretningskvalitet og økt etterretningsmengde og informasjonsutveksling mellom de allierte til støtte for NATO-medlemmenes innsats i spredningsspørsmål. Vi støtter utdypende konsultasjoner om disse sakene med Russland i Det permanente fellesråd, og med Ukraina innenfor NATO-Ukraina-kommisjonen og andre partnere i EAPC, foruten med landene i Middelhavsdialogen.

32. På toppmøtet i Washington forpliktet våre ledere alliansen til å vurdere alternative tillits- og sikkerhetsbyggende tiltak, verifikasjon, ikke-spredning og rustningskontroll og nedrustning i lys av den generelle strategiske utvikling og den reduserte betydningen av kjernevåpen. Vi har vedtatt å sette denne prosessen i gang og har instruert Det faste råd om å gi Den øverste politiske komité, eventuelt forsterket med politiske og militære eksperter, i oppdrag å vurdere alliansens politiske alternativer for tillits- og sikkerhetsbyggende tiltak, verifikasjon, ikke-spredning og rustningskontroll og nedrustning, for å sikre en omfattende og integrert tilnærming til mandatet fra toppmøtet i Washington. De ansvarlige NATO-organer vil bidra til gjennomgangen. Vi har instruert Det faste råd om å legge fram en rapport for ministrene for vurdering i desember 2000. Vi tror at denne prosessen vil styrke de alliertes bidrag til tillits- og sikkerhetsbyggende tiltak, verifikasjon, ikke-spredning og rustningskontroll og nedrustning.

33. For å forsterke effektiviteten ved det sivil-militære samarbeid, som i det strategiske konseptet omtales som helt nødvendig for alliansens operative kapasitet, er det foretatt en grunnleggende gjennomgang av sivil kriseplanlegging (CEP) innenfor NATO som nå nærmer seg ferdigstillelse. Vi setter pris på de framskrittene som er gjort. Et nært samarbeid mellom det sivile og militære samfunn vil muliggjøre mer effektiv utnyttelse av sivile ressurser i aktiviteter som alliansen gjennomfører, f.eks. fredsbevarende operasjoner. Vi håper denne gjennomgangen blir raskt fullført. Vi vil videreføre og befeste det utmerkede samarbeidet med partnerne på dette området, herunder gjennom Det euroatlantiske koordineringssenter for katastrofehjelp, som spilte en viktig rolle for å avhjelpe den humanitære krisen i og rundt Kosovo, og som støtte til allierte nasjonale myndigheter etter naturkatastrofer som har funnet sted i den senere tid.

34. Terrorisme utgjør en alvorlig trussel mot fred, sikkerhet og stabilitet som kan bringe statenes territorielle integritet i fare. Vi gjentar vår fordømmelse av terrorismen og vår faste beslutning om å bekjempe terrorismen i samsvar med våre internasjonale forpliktelser og nasjonale lovgivning. Terroristtrusselen mot utplasserte NATO-styrker og -anlegg gjør at man må vurdere og utvikle hensiktsmessige tiltak for å beskytte dem, samtidig som det tas fullt hensyn til vertsnasjonens ansvar.

35. På toppmøtet i Washington traff våre ledere nødvendige tiltak for å sikre at alliansen forblir grunnsteinen i vårt kollektive forsvar og vil fortsette å spille en nøkkelrolle i utviklingen av en sikker og stabil fred i det euroatlantiske området. I dag, på terskelen til det 21. århundret, kan vi trygt si at NATO er rede til å møte de utfordringer framtiden måtte by på.