2 Krisehåndtering i utvalgte land
2.1 Sverige
Sverige har ca. 9 millioner innbyggere.
Utenriksdepartementet har hovedansvaret for oppfølgningen av egne borgere i utlandet.
Alle departementene har et ansvar for å påse at krisehåndteringsevnen ivaretas på de ulike områdene, det vil si at den myndighet som har et ansvar i en normal situasjon også har ansvar for beredskapsplaner og håndtering av ekstraordinære hendelser. Forsvarsdepartementet har et særskilt tverrsektorielt ansvar for å beskytte den svenske befolkningen mot katastrofer og kriser på svensk territorium. Departementet har et overordnet oppfølgingsansvar for nasjonal, regional og lokal beredskap, brann, redning og sivilt forsvar.
Forsvarsdepartementet har delegert rådgivnings-, koordinerings- og kontrolloppgaver til to særskilte myndigheter: Krisberedskapsmyndigheten og Räddningsverket.
Kriseberedskapsmyndigheten (KBM) i Stockholm har ansvar og oppgaver knyttet til strategisk innretning av kriseberedskapen, analyser og utredninger, øvelser, IKT-sikkerhet og samordning av myndighetenes beredskapsforberedelser.
Statens räddningsverk (SRV) i Karlstad har blant annet ansvar og oppgaver knyttet til forebygging av skader og ulykker, brann- og redningstjeneste, tradisjonelle sivilforsvarstiltak som varsling og tilfluktsrom, atomulykkesberedskap, transport av farlig gods og beskyttelse mot alvorlige kjemikalieulykker. Räddningsverket har også ansvar for internasjonal kontakt opp mot EU, FN og NATO (partnerskap for fred) i sivilt beredskaps- og katastrofearbeid.
Räddningsverket samordnet arbeidet med etableringen av en støttegruppe i Thailand. Forsvarsministeren og Utenriksministeren gikk i fellesskap ut med et budskap om å styrke Räddningsverkets eksisterende beredskapsmodell for ulykkeshåndtering. Den 14. januar 2005 ga Forsvarsdepartementet i oppdrag til Räddningsverket å utrede oppbygging av innsats-team for raskt å håndtere kriser hvor mange svensker er berørt.
Et foreløpig forslag er utredet. Forslaget innebærer en utvidelse av allerede eksisterende beredskapsordning i regi av Räddningsverket og skal støtte opp om den beredskap som finnes i ulike myndighetsorganer.
Konseptet innebærer etablering av hurtigreagerende grupper som innen seks timer fra beslutning fattes kan sendes til et skadested. Det enkelte innsatsteam kan bestå av inntil 50 personer representert med ulike kompetanseområder og myndigheter
Kort tid etter at utredningen ble overlevert fikk Räddningsverket i oppdrag av Regjeringen å forberede en organisasjon for å gi støtte ved katastrofer i utlandet som berører mange svensker. Arbeidet er forutsatt gjort i samarbeid med andre berørte myndigheter og organisasjoner. Gjennom en slik beredskapsordning vil for eksempel Utenriksdepartementet/utenriksstasjonene kunne få hjelp til krisehåndtering, informasjon, redningsoperativ tilstedeværelse, etablering og drift av kommunikasjonssystemer mv.
I tillegg til forsterkning av det operative støttekonseptet, pågår det drøftinger om organiseringen av departementenes/regjeringens krisehåndteringssystem.
2.2 Danmark
Danmark har ca. 5,4 millioner innbyggere.
Det enkelte departement har ansvar innenfor sitt område for planlegging, opprettholdelse og videreføring av samfunnets funksjoner i tilfelle ulykker og katastrofer. Ansvaret kan delegeres for eksempel til underliggende direktorater. Det er først og fremst Forsvarsministeriet som koordinerer planlegging av sivilt beredskap, samt gjennomfører den del av planlegging som faller utenfor områdene til andre myndigheter. Forsvarsministeriet har delegert den daglige koordineringsfunksjonen til Beredskabsstyrelsen.
På nasjonalt nivå har Beredskabsstyrelsen blant annet som oppgave å oppdatere den nasjonale beredskapsplanen, samt planlegge, tilrettelegge og gjennomføre større nasjonale krisehåndteringsøvelser. I 2003 besluttet man å styrke koordineringen mellom myndighetene, både nasjonalt og i forhold til internasjonalt beredskapssamarbeid. Udenriksministeriet leder arbeidet med håndtering av kriser i utlandet som rammer danske borgere. Det er opprettet et krisestyringssenter (Crisis Management Center- CMC) i Udenriksministeriet som er testet under ulike NATO-øvelser. Representanter fra relevante departementer og andre organisasjoner deltar i møtene i krisestyringssenteret.
Under flodbølgekatastrofen etablerte Udenriksministeriet en gruppe som koordinerte hele den samlede danske innsats som følge av krisen, herunder innsamling av opplysninger, evakuering av danske statsborgere, utsendelse av ulike typer hjelpepersonell, osv. I gruppen deltok blant annet politi, helsevesen, reiseforsikringsselskaper, forsvaret og lufthavnsmyndigheter. Beredskapsbestyrelsen oppretter en sivil koordineringsfunksjon med sikte på å videreføre den koordineringsoppgaven styrelsen har i det daglige, og utenriksministeren oppretter en felles sekretariatsfunksjon. Her blir informasjon samlet og oppdatert, og situasjonsrapporter utarbeides til regjeringen.
Etter 11. september 2001 har det blitt etablert en Kriseberedskapsgruppe med representanter fra Utenriksministeriet, Justisministeriet, Forsvarsministeriet, Inderigs- og Sundhedsministeriet, Rikspolitiets politiavdeling, Politiets Etterretningstjeneste, Forsvarskommandoen, Forsvarets Etterretningstjeneste og Beredskapsstyrelsen. Andre kan innkalles etter behov. Gruppen har iverksatt analyser av beredskap med særlig fokus på terrorsituasjoner. Gruppen har til oppgave å gi råd og anbefalinger angående beredskapsmessige forhold ved alvorlige krisesituasjoner.
Det er planer om å etablere en internasjonal operativ stab med sikte på å sikre hurtig og effektiv hjelp til danske borgere ved katastrofer i utlandet.
2.3 Finland
Finland har ca. 5,2 millioner innbyggere.
Hovedprinsippet er at de samme myndighetene er ansvarlig for beredskapsforberedelser og krisehåndtering innenfor sine ansvarsområder. Private aktører har det samme ansvaret som det offentlige med å lage planer. I statsrådens forordning til redningsverket angis det konkret hvilke virksomheter og organisasjoner som er ansvarlig for å utarbeide spesifikke redningsplaner . Dette er blitt særlig relevant etter deregulering og privatisering av det finske kraftmarkedet. Finland har som visjon å bli det tryggeste landet i Europa innen 2015.
Regjeringen utfører tilsyn, kontroll og koordinerer beredskapsforberedelsene. Hvert departement har en beredskapssjef som har ansvaret for å ivareta beredskapsplanleggingen, lede kriseplanleggingen og opprettholde kriseberedskapen innen departementets virksomhetsområde. Vedkommende har også ansvaret for å sikre samarbeidet mellom departementene på dette området. Beredskapssjefene har jevnlige møter under ledelse av representanter fra Statsministerens kontor. Under flodbølgekatastrofen hadde beredskapssjefsgruppen det overordnede ansvar for arbeidet med krisen. Den møttes jevnlig under ledelse av statssekretær fra Statsministerens kontor.
Innenriksdepartementet har en særskilt stilling som beredskapsdepartement. Denne posisjonen kommer av ansvaret for det forebyggende arbeidet i redningstjenesten, og som koordinerende krisehåndteringsmyndighet på statlig nivå.
Av konkrete tiltak som i den siste tiden er iverksatt for å bedre de nasjonale beredskaps og krisehåndteringsmekanismene kan nevnes:
Brann- og redningsvesenet er omorganisert fra kommunale enheter til en regional struktur. Hvert fylke (Län) har nå sin egen redningsavdeling. I løpet av 2006 blir nødnummeret 112, felles for alle nødetatene, og organisert i et nettverk av 15 nødsentraler under Nødcentralsverket. I januar 2004 gikk de finske nødetatene, kommunale, regionale ledd og Forsvaret over til et felles nødnett, Virve (TETRA) som det første landet i verden.
Den finske forsvars- og sikkerhetsmeldingen av 2004 skisserer en stadig tettere og ikke minst pragmatisk tilnærming til samarbeidet mellom sivile og militære myndigheter i forbindelse med krisehåndtering.
Utenriksdepartementet har hovedansvaret for oppfølgningen av egne borgere ved kriser i utlandet. Det skal legges fram en granskningsrapport etter flodbølgekatastrofen høsten 2005. Utenriksdepartementet har imidlertid allerede iverksatt noen tilpasninger, herunder:
forbedring av inngående og utgående kommunikasjonskapasitet fra UDs krisestab
internettbaserte rapportskjema hvor blant annet savnede personer kan rapporteres og annen relevant informasjon registreres
etablering av team som kan reise ut på kort varsel for å bistå ambassaden i en krisesituasjon
2.4 Nederland
Nederland har i overkant av 16 millioner innbyggere.
Den store flomkatastrofen i 1953, der over 1800 mennesker omkom, står fortsatt sterkt i minne hos mange nederlendere. Forholdet til havet og det faktum at betydelige deler av landet ligger under havnivå står fortsatt i dag sentralt i den nederlandske beredskapsplanlegging. Prinsippene om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn i beredskapsarbeidet. Hvert departement har ansvar for beredskapsarbeid og krisehåndtering innen sine sektorer. Det er tilrettelagt for nødvendig infrastruktur i alle departement.
Innenriksdepartementet er gitt et overordnet koordineringsansvar for håndtering av kriser på nederlandsk territorium.
Det administrative og operasjonelle rammeverket i forbindelse med kriseplanlegging og krisehåndtering er fastsatt i lov om branntjenester og kriseloven for beskyttelse av befolkningen. Begge lovene trådte i kraft i 1985 og regulerer bl. a. hendelser som kan kreve koordinering fra forskjellige myndigheter på sentralt og regionalt nivå.
I 2004 ble den nasjonale krisehåndteringsplanen for perioden 2004 – 2007 utgitt. Dokumentet beskriver både de utfordringer det nederlandske samfunnet kan bli stilt overfor, samt organisatoriske og konseptuelle løsninger på kort- og mellom lang sikt. Dokumentet går langt i å beskrive nødvendigheten av en ytterligere tverrdepartemental styring for effektiv krisehåndtering.
I en krisesituasjon der flere enn et departement er involvert, vil man normalt beslutte å løfte koordineringsansvaret ut av fagdepartementet og over i Innenriksriksdepartementet. Beslutningen om å gjøre dette kan treffes av et fagdepartement eller av Innenriksdepartementet når dette oppfattes som nødvendig.
I Innenriksdepartementet er det siden sent på 1990-tallet etablert et nasjonalt koordineringssenter for krisehåndtering . Senteret er døgnbemannet og skal kunne sette den nødvendig stab i løpet av få timer. Senteret skal både kunne forestå bildeoppbygging og situasjonsforståelse, samt tilrettelegge for at politiske konsultasjoner skal finne sted og at beslutninger raskt og effektivt kan iverksettes. Det er videre etablert et senter for krisekommunikasjon og et kompetansesenter.
Det nederlandske Utenriksdepartementet har ansvaret for å bistå nederlendere ved kriser i utlandet og koordinerer innsatsen og involverer andre departementer og etater etter behov. Departementet har et eget kriseberedskapssenter som leder arbeidet. Dette senteret har bl.a. ansvaret for registrering av savnede.
2.5 Storbritannia
Storbritannia har ca. 60 millioner innbyggere.
Britene er i ferd med å innføre en ny lovgivning, The Civil Contingencies Act, som i langt større grad enn før gir rom for nasjonale tiltak ved en krise. Siste del av denne lovgivningen skal etter planen tre i kraft i løpet av 2006.
Cabinet Office har det overordnede ansvaret for beredskapsplanleggingen. Hovedtilnærmingen er likevel at all håndtering av sivile kriser skal skje på lavest mulig nivå.
Storbritannia prioriterer for tiden å bygge inn større grad av robusthet mot store katastrofer og sivile kriser, særlig for situasjoner hvor det er en risiko for spredning av masseødeleggelsesmidler. Arbeidet er bredt innrettet og involverer flere departementer. Det ledes av Civil Contingencies Secretariat (CCS) som er forankret i Cabinet Office. CCS har det operative ansvaret med all sivil beredskapsplanlegging i Storbritannia.
Hvis en krise eller katastrofe er så stor at nasjonale myndigheter må kobles inn, er det i Storbritannia en to-delt koordineringsmodell. Enten kan CCS påta seg koordineringen, eller så kan et lederdepartement (Lead Governmental Department) utpekes av sekretariatet. Krisens karakter og sektoransvaret vil være bestemmende for hvilket departement som pekes ut.
På regjeringsnivå kan det, ved behov, opprettes en interdepartemental gruppe – The Civil Contingencies Commitee. Gruppen ledes av Home Secretary, og er ment å assistere CCS/lederdepartementet ved større kriser/katastrofer.
For hendelser i utlandet har Foreign and Commonwealth Office utviklet en kriseorganisasjon, med et 24-timers bemannet krise- og beredskapssenter og flere utrykningsenheter (Rapid Deployment Teams) for raskt å kunne bistå ambassader ved behov. Det britiske utenriksdepartementet (FCO) fikk godt skussmål for håndtering av sine borgere under flodbølgekatastrofen og deres modell for krisehåndtering har lagt et vesentlig grunnlag for utviklingen av beredskapsstyrken i det norske Utenriksdepartementet etter flodbølgekatastrofen. Rapid Deployment Teams ble opprettet etter erfaringene britiske myndigheter fikk ved katastrofen på Bali, som rammet mange britiske turister.
2.6 Italia
Italia har ca. 57 millioner innbyggere.
Landet har erfaring fra mange ulike krisehendelser som dambrudd, jordskjelv, vulkanutbrudd, flom, skogbranner osv, samt fra krisesituasjoner i utlandet. Som de nordiske landene ble Italia også sterk berørt av flodbølgekatastrofen. I de senere år har arbeidet med kriseberedskap i forhold til terroranslag fått en stadig høyere prioritet.
Regjeringen har det overordnede politiske ansvaret for nasjonal krisehåndtering. Statsministerens kontor og Innenriksdepartementet har et særlig tverrsektorielt ansvar for å beskytte den italienske befolkningen mot katastrofer og kriser. Ansvaret innbefatter en gjensidig koordinering på strategisk/politisk nivå i forbindelse med katastrofer og kriser.
Regjeringen (Statsministers kontor og Innenriksdepartementet) har delegert kontroll og koordinering av beredskapsforberedelser til Direktoratet for sivil beskyttelse . Direktoratet er underlagt Innenriksdepartementet, men også administrativt knyttet til Statsministerens kontor. Direktoratet har som rolle å koordinere beredskapsaktiviteter på nasjonalt nivå, samt en overordnet myndighetsrolle i forhold til regionene, provinsene og kommunene.
Ved eksepsjonelle hendelser kan regjeringen erklære en tids- og områdebegrenset krisetilstand (State of Emergency). Hensikten er å dele ansvaret for håndteringen i regjeringskollegiet.
Den italienske tilnærmingen til krise- og beredskapsarbeid er meget bredt anlagt og fokuset er rettet på en sterk koordinering mellom de berørte beredskapsmyndigheter.
Hovedansvaret for håndtering av kriser i utlandet ligger i Utenriksdepartementet. I 1986 ble det opprettet en spesialenhet, Unità di Crisi , for dette formål. Enheten er oppsatt med moderne teknisk utstyr og har til enhver tid oppdatert oversikt over italienske borgere i utsatte områder i verden. De disponerer en egen beredskapsgruppe av politi/carabinieri, som kan settes inn på svært kort varsel. Enhetens budsjett er skjermet i forhold til resten av departementet, og den har en permanent stab på ca. 30 personer som er fulltidsengasjert med beredskapsoppgaver.
Hovedoppgaver for enheten er:
analyser i forhold til potensielle konfliktområder i utlandet
koordinering av de ulike beredskapsmyndigheters innsats i krisesituasjoner i utlandet
planlegge og iverksette tiltak for å beskytte italienske borgere utenfor landets grenser
håndtere en informasjonsdatabase for reisende
kontrollere at italienske bygninger i utlandet etterlever sikkerhetsbestemmelser
Enheten har vide fullmakter, blant annet til å rekvirere utstyr, personell og transportmidler (inkludert fly). I krisesituasjoner arbeider enheten fullt integrert med andre krisehåndteringsorganer, som det ovennevnte Direktoratet for sivil beskyttelse, militæret, politiet, etterretningstjenesten med flere. Den står i løpende kontakt med reiselivsbransjen.