4 Høring og høringsmøte
Justisministeren mottok rapporten fra evalueringsutvalget 20. april 2005. Rapporten ble 21. april 2005 sendt på høring til 23 aktuelle organisasjoner og aktører som er omtalt i rapporten, med frist for uttalelse innen 2. mai 2005. Den korte høringsfristen skyldes at det har vært ønskelig at Stortinget skal få anledning til å behandle stortingsmeldingen om oppfølging av rapporten fra evalueringsutvalget i løpet av vårsesjonen 2005. Spørsmålet om unntak fra de normale prosedyrene for alminnelige høring ble drøftet med de parlamentariske lederne på Stortinget før utvalget ble oppnevnt.
Regjeringen legger opp til at det vil være nær kontakt med berørte etater og organisasjoner om den videre utredning og praktiske gjennomføring av de tiltak som meldingen skisserer.
Høringsinstanser:
Apollo
Den norske kirke i utlandet – Sjømannskirken
Den norske lægeforening
Det Norske Misjonsselskap
Europeiske forsikring
Flyktninghjelpen
FORUT
Gjensidige Nor Forsikring
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Kirkens Nødhjelp
Leger uten grenser
My Travel Group
Nasjonal Støttegruppe etter Flodbølgekatastrofen
Norges Røde Kors
Norsk Folkehjelp
Norsk tamilsk helseorganisasjon
OrkidéEkspressen
Redd Barna
SAS Braathens
Star tour
Tamilsk ressurs- og veiledningssenter
UNICEF Norge
Vesta
I tillegg inviterte Justisdepartementet til et åpent høringsmøte 28. april 2005. På høringsmøtet møtte i alt 12 personer som representerte 8 organisasjoner.
Det er mottatt totalt syv skriftlige høringsuttalelser. Her gjengis hovedtrekkene i de innkomne høringsuttalelsene.
Berørte departementer har deltatt i utarbeidelsen av meldingen på vanlig måte. Så langt det har vært mulig har departementene også søkt å innhente uttalelser fra underliggende virksomheter til evalueringsutvalgets rapport. Uttalelser til utvalgets rapport fra blant annet underlagte virksomheter og de syv høringsuttalelsene fra organisasjonene følger som utrykt vedlegg til stortingsmeldingen.
Nasjonal Støttegruppe etter Flodbølgekatastrofen påpeker at de involverte har hatt ulike oppfatninger av hvordan norske myndigheter har håndtert flodbølgekatastrofen. Felles for alle er at de har sin egen sterke opplevelse av det som skjedde, og at det følgelig er krevende å gi en felles evaluering av situasjonen.
Støttegruppen uttaler at de er godt fornøyd med utvalgets arbeid, og de har hatt gode erfaringer med prosessen, og mener at utvalget har gjort en god jobb. Rapporten fremstår som en form for oppreisning da de rammede nå ser ut til å bli tatt på alvor i en langt større grad enn det som var tilfellet før rapporten forelå. De mangler som pårørende og berørte har påpekt i form av sviktende kommunikasjon/informasjon og ledelse er verifisert gjennom rapporten.
Støttegruppen mener at rapportens største begrensing er at den ikke dekker mer enn de to første ukene etter at katastrofen inntraff, da katastrofen på mange måter ikke var over for de involverte på dette tidspunktet. Spesielt etterlyses det at helsetjenestenes oppfølging må ses i et lengre perspektiv og at deres evaluering må tas med i en videre helhetsvurdering.
Det blir videre påpekt at dagens lovgivning rundt arv og arveavgift bør gjennomgås med bakgrunn i erfaringer for hvordan dette har gitt utslag hos familier som mister mange medlemmer på en brå og uventet måte.
Mange frivillige stilte sine ressurser og evner til rådighet de første kritiske døgnene. Støttegruppen føler at norske myndigheter ikke evnet å ta i bruk disse ressursene i tilfredsstillende grad.
Flere pårørende opplevde en holdning fra både ambassadens folk og helsepersonell som føltes umyndiggjørende og nedlatende. Det blir påpekt at enkeltmennesker ikke må fratas sin integritet selv om de har vært gjennom mye og eventuelt mistet noen. Det er viktig at hjelpepersonell respekterer den enkelte rammedes rett til å foreta sine egne valg i en krisesituasjon.
Støttegruppen påpeker at Nye Kripos gjorde en stor innsats i Thailand. Det var likevel mye frustrasjon angående informasjonshåndteringen i Norge når det gjaldt rutiner og tidsrammer for identifisering og hjemsendelse av omkomne. De pårørende har jevnt over god erfaring med opprettelsen av politikontakter, men det kunne virke uheldig og fremsto som et unødvendig ledd i de tilfeller hvor pårørende selv ved direkte kontakt med for eksempel Nye Kripos fikk bedre informasjon enn det som ble formidlet til politikontaktene.
Norges Røde Kors fremhever at utvalget har gjort en grundig jobb og synes å ha gitt en god fremstilling av hendelsesforløpet rundt den nasjonale håndteringen av tsunami-katastrofen. Norges Røde Kors har likevel ønsket å påpeke enkelte mangler i rapporten, samt kommentere rapportens strategiske anbefalinger.
Frivillige organisasjoner bør inkluderes i utestasjonenes beredskapsplanlegging der dette er naturlig. Flere frivillige organisasjoner tok kontakt med Utenriksdepartementet med ulike tilbud om assistanse under flodbølgekatastrofen, uten at dette i særlig grad ble benyttet. Kjennskap til frivillige organisasjoners ressurser og kunnskap om innhenting og bruk av disse ressursene er avgjørende dersom potensialet i samarbeidet mellom det offentlige og frivillige organisasjoner skal hentes ut.
Norges Røde Kors ønsker å presisere at frivillige organisasjoner er representert på alle nivåer i den norske redningstjenesten, og at en tilsvarende representasjon også bør vurderes for en krisehåndteringsorganisasjon. Dette vil sikre effektiv informasjonsflyt om oppgaver og ressurser mellom myndighetene og organisasjonene.
Norges Røde Kors opplevde imidlertid svært god samordning og fornuftig ansvarsdeling i kontakten med Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet om mottak på flyplasser, kriseomsorgsgrupper lokalt og opprettelsen av nasjonal støttegruppe for de pårørende.
Norges Røde Kors mener at de bør inngå i den operative krisehåndteringsenheten og delta i øvelser med denne, slik at det sikres en effektiv informasjonsflyt om oppgaver og ressurser.
Prinsippet om at den som har ansvar i en normalsituasjon også bør håndtere krisesituasjonen bør legges til grunn, uten at dette skal hindre at den instans med beste forutsetning for å gjøre oppgaven kan få delegert ansvar i en krise. Det er viktig at det i oppbyggingen av en fremtidig katastrofeberedskap skilles mellom strategisk og operativ ledelse. Samme enhet kan ikke samtidig drive detaljert operativ virksomhet og fortløpende analysere det større bildet.
Norges Røde Kors fremhever at det overordnede ansvar for statlig krisehåndtering bør og skal ligge hos Regjeringen.
Det Norske Misjonsselskap er tilfreds med at Regjeringen nedsatte et evalueringsutvalg etter tsunamien, og uttrykker respekt for at det politiske system tillater denne typen selvevaluering. Rapporten gir et riktig bilde av det bidraget som ble gitt til arbeidet etter katastrofen.
Det Norske Misjonsselskap ønsker å fremheve at det er viktig å bruke frivillige ressurser uansett hvilken organisasjonsmodell som velges. Sjømannskirken og Det Norske Misjonsselskap har utarbeidet en enkel samarbeidsavtale som vil regulere deres tiltak ved en eventuell framtidig katastrofe. Frivillige utgjorde i denne situasjonen en til dels uutnyttet ressurs, og dette har med kommandolinjer, struktur og intern kommunikasjon å gjøre.
Det blir påpekt at den strategisk ledelse bør ha en oversikt over hvilke norske organisasjoner som befinner seg hvor, og hvilke ressurser de besitter. Operativ ledelse bør ha åpne kanaler til disse, slik at de kan tas i bruk på kort tid. I en akutt krisesituasjon er det behov for at noen tar et lederansvar og ikke selv er operativ.
Både på utenriksstasjonsnivå og operativ ledelse bør det foreligge enkle planer for samarbeid med norske organisasjoner. Det påhviler norske utenriksstasjoner å kjenne til hvilke organisasjoner som er til stede, og hvilke ressurser de rår over.
På alle nivå bør det foreligge klare retningslinjer for oppfølging av involvert personell. Etter en katastrofe er det ikke bare ofre og deres pårørende som har behov for oppfølging. Det er også hjelpearbeidere, ambassadepersonell og andre frivillige.
Norsk Folkehjelp anser at rapporten som helhet, og dens format og struktur er meget ryddig og et verdifullt innspill for en ny giv i nasjonal organisering og håndtering av framtidige kriser internasjonalt.
Norsk Folkehjelp fremhever at dialog og samhandling med relevante ledd i Utenriksdepartementet fra deres side forløp uproblematisk og uten forsinkelser.
Den skissen som utvalget tegner av en framtidig krisehåndteringsorganisasjon fremstår som fornuftig. Den delen av skissen som omtaler den operative ledelse og operativ ledelses rolle, ansvar og oppgaver er langt på vei slik de store frivillige organisasjoner allerede organiserer seg og håndterer sine oppgaver i forhold til kriser.
Det pekes på behov for en større involvering av den kompetanse og erfaring som mange av de frivillige organisasjonene besitter. Dette gjelder både organisasjonenes evne til å bidra i analysefasen og i implementeringsfasen. Det bør også vurderes hvorvidt disse formelt skal ha en rolle i den endelige organisering og drift av det ledd som omtales i rapporten som «Operativ ledelse». Også den såkalte utrykningsenheten bør vurderes oppsatt med en formell involvering og inkludering av elementer og kapasiteter som man normalt finner i de store frivillige organisasjonene.
Det bør i større grad konsulteres med de frivillige organisasjoner om valg av utstyr og programvare for kommunikasjon og datainnsamling osv. som er i daglig bruk ute i felten.
Behovet for å etablere felles møteplasser, gjennomgå ulike scenarier og øve samhandling vil ha stor innvirkning på nasjonens evner til å møte ulike kriser i fremtiden. Klarhet i forhold til ledelse, ansvarsplassering og ansvarsområder for nasjonal innsats vil være utgangspunktet.
OrkidéEkspressen påpeker at rapporten omtaler charterflyselskapene, og ikke ruteflyselskaper som OrkidéEkspressen.
OrkidéEkspressen skriver at de aldri ble kontaktet av Utenriksdepartementet. De laget på eget initiativ lister over selskapets gjester i det berørte området.
Selskapet mener at Utenriksdepartementet burde pålagt pressen og TV å nyansere og informere mer om at nordmenn på ferie på andre destinasjoner hadde det bra. Thailand ble en «fellesnevner» for katastrofen, og ikke Phuket-området. Ettersom OrkidéEkspressen hadde ca. 1200 gjester i Thailand, ble det et enormt press på telefonen fra bekymrede pårørende. Dette vanskeliggjorde hjelpearbeidet overfor de som var direkte berørt.
OrkidéEkspressen påpeker at evalueringsutvalget ikke omtaler i rapporten om nordmenn i ambassadene i Singapore, Manilla, Peking og Hong Kong ble tilkalt for å hjelpe.
OrkidéEkspressen meldte inn hvem av sine gjester de hadde vært i kontakt med, og hvem som hadde det bra. Mer enn 30 personer som de hadde gitt beskjed om at var i god behold sto på savnetlisten.
Sjømannskirken finner rapporten utfyllende og god. Bildet som tegnes av hendelsesforløp og de respektive instansers involvering synes sakssvarende.
Sjømannskirken mener det haster med å få etablert et nasjonalt kriseberedskapsteam med forutsigbare rutiner for samarbeid med aktuelle aktører. Alle utenriksstasjoner må snarest pålegges å gå gjennom sine beredskapsrutiner. I disse rutinene må en forsikre seg om at aktuelle lokale samarbeidspartnere som Sjømannskirken blir tatt på alvor og regnet med fra første øyeblikk. Sjømannskirken viser til at de har gjort mange forsøk på å få til et samarbeid, uten at dette har lykkes. Et ytterligere tiltak for å sikre forutsigbar samhandling mellom den enkelte utenriksstasjon og Sjømannskirken kan være at Sjømannskirkens lokale daglige ledere får en formell tilknytning til den aktuelle utenriksstasjonen.
Sjømannskirken viser til de spesielle forutsetninger de har med et verdensomspennende nettverk av stasjoner og medarbeidere med relevant kompetanse og erfaring i forhold til kriser og ulykker som måtte ramme landsmenn ute.
I tillegg til uttalelser fra ovennevnte høringsinstanser har Justisdepartementet mottatt uttalelse fra Airline Management
Airline Management AS fremholder at den påpekte manglende beredskapsevne for evakuering av store grupper nordmenn fra utlandet ikke er vedtatt av Storting eller regjering. Det blir derfor feil ensidig å kritisere manglende beredskapsplaner når forutsetningen for en slik beredskap ikke er vedtatt. Når utvalget allikevel retter tunge skyts mot Utenriksdepartementet så mangler balansen i rapporten ved at det ikke tilsvarende fokuseres på evakueringsinnsatsen. Det vises i den forbindelse til at det tok 5 dager og 2 timer å få norske bårepasienter hjem.
Airline Management anbefaler videre organisatoriske endringer når det gjelder flytransportkapasitet.