10 Tiltak for bærekraftig bruk og beskyttelse av økosystemene i Norskehavet
Ut fra en helhetsvurdering er miljøtilstanden i Norskehavet god. Det er likevel betydelige utfordringer i forvaltningen av Norskehavet, særlig knyttet til effekter av klimaendringer og forsuring av havet, overbeskatning av enkelte fiskebestander, risiko for akutt forurensning, nedgang i sjøfuglbestander og behovet for bevaring av korallområder. Regjeringen mener det er viktig i et langsiktig perspektiv å sikre at Norskehavets grunnleggende økosystem forblir rent, rikt og produktivt. Dette vil regjeringen gjøre på basis av denne helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanen.
Regjeringen vil i oppfølgingen av forvaltningsplanen legge til rette for at Norskehavet forvaltes gjennom bærekraftig bruk og bevaring i tråd med målene for havområdet i kapittel 2 og 9. Norskehavet skal videre forvaltes med utgangspunkt i nasjonale mål, føre-var-prinsippet og prinsippet om samlet belastning. Forvaltningen av Norskehavet skal være kunnskapsbasert.
10.1 Arealbasert forvaltning
I Norskehavet er det identifisert 11 særlig verdifulle og sårbare områder (jf. kapittel 3.3). Områdene er identifisert som særlig verdifulle med utgangspunkt i ulike miljøverdier, som igjen har ulik sårbarhet for menneskeskapte påvirkninger. Regjeringen peker på at det i de særlig verdifulle og sårbare områdene skal tas særlige hensyn i forvaltningen. Dette innebærer at det skal legges særlig vekt på kunnskapsoppbygging, konsekvensutredninger og vises varsomhet med aktivitet.
I regjeringens forslag til ny naturmangfoldlov innføres bestemmelser om utvalgte naturtyper. Hvilke naturtyper som skal utvelges, fastsettes gjennom forskrift gitt av Kongen. Bestemmelsene om utvalgte naturtyper skal bidra til at truete og sårbare naturtyper ivaretas gjennom bærekraftig bruk. Ordningen bygger på at myndighetene bruker sine eksisterende sektorlover, men slik at de utvalgte naturtypene vektlegges tyngre enn det som ellers ville være tilfelle, og på en bedre og mer samordnet måte.
10.1.1 Beskyttelse av korallrev og andre marine naturtyper
Oversikten over naturtyper på havbunnen i Norskehavet er fortsatt svært begrenset, og kunnskapen om hvor det finnes sårbare områder er liten. Dette medfører et særlig behov for anvendelse av føre-var-prinsippet i forvaltningen. Regjeringen vil, i tråd med målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, arbeide for bevaring av korallrev, korallskoger og andre sårbare naturtyper. Et forslag om særskilt beskyttelse av tre nye områder er nå ute på høring. Dette gjelder «Korallen» nordvest for Sørøya i Finnmark, Trænarevene i Lofoten og Breisunddjupet utenfor Ålesund, hvorav de to siste er innenfor forvaltningsplanområdet.
Etter planen skal Artsdatabanken i 2009 legge frem en nasjonal rødliste for truete og sårbare naturtyper. Dersom andre marine naturtyper i Norskehavet blir vurdert som truete eller sårbare på denne listen, skal behovet for særskilte tiltak vurderes også for disse.
Kartlegging av havbunnen gjennom MAREANO-programmet vil bidra til å øke kunnskapen om utbredelsen av naturtyper og gi grunnlag for en bedre beskyttelse av sårbare naturtyper. For tareskogen er en helhetlig forvaltning samt styrking av kunnskapsgrunnlaget om nedbeitingen av kråkeboller særlig viktig.
Regjeringen vil:
videreføre MAREANO-programmet.
kartfeste kjente korallforekomster i sjøkart slik at disse bedre kan beskyttes mot skadelig fiskerivirksomhet gjennom foreliggende regelverk.
for å unngå at bunnhabitater skades stille strenge krav til gjennomføring av bunnfiske og krav til rapportering fra slikt fiske.
styrke arbeidet med videreutvikling av redskaper som slepes langs bunnen slik at påvirkningen på bunnen blir minst mulig.
innføre restriksjoner for bruk av fiskeredskapene garn og line i alle korallområder som allerede er beskyttet mot redskap som slepes langs bunnen.
ferdigstille regional forskrift for tang og tare i Møre og Romsdal i løpet av 2009.
i 2010 legge frem en nasjonal handlingsplan for beskyttelse av korallrev og andre sårbare naturtyper på havbunnen.
at fiske med bunntrål i nye områder som ikke tidligere er trålt skal betraktes som forsøksfiske. Fisket skal utøves etter en restriktiv protokoll og med krav til rapportering av blant annet eventuelle bifangster av koraller, svamp og annet. Fiskeri- og kystmyndighetene skal systematisk gå gjennom rapporterte data og vurdere om fiske i områdene skal tillates å fortsette. Informasjon i forbindelse med prøvefiske skal gjøres tilgjengelig for miljøvernmyndighetene. Miljøvernmyndighetene vil også bli involvert i utviklingen av regelverket og ved jevnlige gjennomganger av innrapporterte data.
løpende vurdere særskilt beskyttelse av kartlagte korallrev i området mot skadelig fiskerivirksomhet.
ikke tillate boring i korallrev eller utslipp av borekaks i områder der den faglige vurderingen er at dette med stor sannsynlighet vil kunne skade korallrev.
i spesielle områder med forekomster av sårbar bunnfauna eller som er sentrale gyteområder for fisk som gyter på bunnen, stille krav om å benytte teknologi for å håndtere kaks og borevæske for å hindre nedslamming.
10.1.2 Marine verneområder og marine beskyttede områder
Norge har gjennom havmiljøkonvensjonen OSPAR og konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) sluttet seg til en målsetting om etablering av et internasjonalt nettverk av Marine Protected Areas (MPAs) innen henholdsvis 2010 og 2012. Dette skal skje ved opprettelse av et økologisk sammenhengende nasjonalt nettverk av godt forvaltede MPA-områder. Med hjemmel i fiskerilovgivningen har det vært iverksatt beskyttelsestiltak mot høsting innenfor angitte områder både i forbindelse med årlig fiske og fangst, så vel som mer varige områdebegrensninger. Områdene som skal beskyttes eller vernes gjennom nasjonal marin verneplan vil være et sentralt bidrag til nettverket av marine verneområder og marine beskyttede områder.
Prosessen for arbeidet med nasjonal marin verneplan er omtalt i kapittel 7.2.
Regjeringen vil:
igangsette formelt planprosessen for nasjonal marin verneplan i 2009. Det betyr at man nå starter en vurdering av de ulike forslagene, men det er ikke konkludert på hvilke områder som skal inngå. For arbeidet vil følgende legges til grunn:
eventuelle arealbegrensninger og overordnete restriksjoner for petroleumsvirksomhet utenfor 12 nautiske mil skal fastsettes i forvaltningsplanene for havområdene og ikke endres gjennom arbeidet med vern og beskyttelse av utvalgte områder,
utenfor 12 nautiske mil kan det gjennom arbeidet med beskyttelse av utvalgte områder brukes regelverk som legger begrensninger på bruk og tiltak, med unntak av petroleumsvirksomhet,
områder innenfor 12 nautiske mil vurderes vernet etter naturvernloven/ny naturmangfoldlov og/eller beskyttes gjennom relevant sektorlovgivning,
de 17 områdene som det vil kunngjøres oppstart for i første pulje er: Transekt Skagerrak, Framvaren, Jærkysten, Gaulosen, Rødberg, Skarnsundet, Tautraryggen, Borgenfjorden, Vistenfjorden, Nordfjorden i Rødøy, Saltstraumen, Karlsøyvær, Ytre Karlsøy, Kaldvågfjorden og Innhavet, Rossfjordstraumen, Rystraumen, Lopphavet. Dette innebærer ikke at regjeringen har forhåndskonkludert på at det skal opprettes verneområder i disse områdene.
10.1.3 Rammer for petroleumsaktivitet
Regjeringen peker på at det i store områder av Norskehavet er pågående og planlagt petroleumsaktivitet som skal foregå i sameksistens med fiskeriinteressene innenfor de overordnede miljøhensynene. Det er etablert et omfattende regelverk for å sikre dette. Petroleumsnæringen har vært pålagt krav og gjort omfattende tiltak for å ivareta hensynene til fiskeri og miljø, blant annet med hensyn til utslipp av produsert vann. I noen områder er det likevel behov for særlig beskyttelse av miljøverdiene.
Områdene som er identifisert som særlig verdifulle med utgangspunkt i ulike miljøverdier, har ulik sårbarhet for akutt oljeforurensning:
Mørebankene, Haltenbanken, Iverryggen, Sklinnabanken er viktige gyteområder spesielt for sild, mens Vestfjorden er et viktig gyteområde spesielt for nordøstarktisk torsk. Egg og larver av fisk har høy sårbarhet for oljeforurensning.
Langs hele den kystnære sonen inkludert Froan, langs Vestfjorden og på Jan Mayen er det store forekomster av sjøfugl og kystsel, som har høy sårbarhet for oljeeksponering, enten gjennom hele året, eller i spesielt sårbare livsstadier og perioder av året. Store sjøfuglforekomster kan også forekomme i områdene på bankområdene med sildegyting, og i de næringsrike områdene ved eggakanten.
Remman, Sularevet, Iverryggen og eggakanten er områder med særlige verdifulle bunnhabitater (koraller, taresamfunn, og antatt andre verdifulle bunnsamfunn), og disse områdene vurderes spesielt sårbare for fysisk påvirkning på havbunnen.
Ut fra en helhetsvurdering av de særlig sårbare og verdifulle områdene som er identifisert (jf. beskrivelsene over, samt kapittel 3), risikoen for akutt oljeforurensning og potensial for miljøkonsekvenser knyttet til eventuelle uhellshendelser, samt de samfunnsmessige gevinstene ved petroleumsaktivitet, har regjeringen valgt å etablere følgende rammer for petroleumsvirksomheten i Norskehavet:
Mørebankene
På Mørebankene vil det frem til oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014, ikke bli utlyst konsesjoner. Regjeringen vil da vurdere dette spørsmålet på nytt. Dette gjelder ikke de delene av Mørebankene som er omfattet av TFO.
Regjeringen vil styrke kunnskapen om konsekvenser av akutte oljeutslipp for fiskebestandene. Det er faglig uenighet om tapsomfang og hvilken betydning et tap av egg og larver i en årsklasse fisk vil kunne få for den videre rekrutteringen til bestandene. I lys av økt kunnskap vil regjeringen vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet på Møre på nytt.
Avgrensning av området – blokker/deler av blokker (deler av blokker er angitt i kursiv):
6304/ 12; 6305/ 12; 6306/ 7,8,9,10,11,12; 6307/ 7,8,10,11; 6204/ 2,3,4,5,6, 7,8,9, 11, 12; 6205/1,2,3,4,5,6, 7,8; 6206/1,2,3,4.
Haltenbanken, åpnet del
Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder (1. februar – 1. juni).
Ingen seismikk i gytevandrings-/gyteperioder (1. januar – 1. mai).
Benytte teknologi for å håndtere kaks og borevæske på sildegytefelt.
HMS-regelverkets risikotilnærming innebærer at det i sårbare områder vil stilles strengere krav til virksomheten for å unngå skade.
Avgrensning av området – deler av blokker:
6408/ 4,7.
Sklinnabanken, åpnet del
Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder (1. februar – 1. juni).
Ingen seismikk i gytevandrings-/gyteperioder (1. januar – 1. mai).
Benytte teknologi for å håndtere kaks og borevæske på sildegytefelt.
Særlig styrket oljevernberedskap, herunder kort responstid.
HMS-regelverkets risikotilnærming innebærer at det i sårbare områder vil stilles strengere krav til virksomheten for å unngå skade.
Avgrensning av området – deler av blokker :
6509/ 9,12og 6510/ 7,10.
Kystsonen, nordlig del
I de delene av de kystnære områdene som i dag ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, settes det ikke i gang en åpningsprosess nå. I forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i 2010 vil regjeringen også vurdere om det skal settes i gang en åpningsprosess, herunder konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i disse områdene.
Remman og kystsonen, sørlig del
Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteprioder og i hekke- og myteperioder (1. mars – 31. august).
Særlig styrket oljevernberedskap, herunder kort responstid.
HMS-regelverkets risikotilnærming innebærer at det i sårbare områder vil stilles strengere krav til virksomheten for å unngå skade.
Avgrensning av området – blokker/deler av blokker:
6307/ 2,3,4,5,6, 7,8,9; 6308/ 1,2,4; 6204/ 11, 12; 6205/ 7,10.
Innløpet til Vestfjorden, åpnet del
Det tildeles ikke blokker i dette området i 20. konsesjonsrunde. Ved en eventuell tildeling i senere runder vil følgende krav gjelde:
Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder (1. februar – 1. juni).
Ingen leteboring i oljeførende lag i hekke- og myteperioder (1. mars – 31. august).
Ingen seismikk i gytevandrings-/gyteperioder (1. januar – 1. mai).
Særlig styrket oljevernberedskap, herunder kort responstid.
HMS-regelverkets risikotilnærming innebærer at det i sårbare områder vil stilles strengere krav til virksomheten for å unngå skade.
Avgrensning av området – blokker:
6609/1, 2, 3 og 6610/1, 2, 3, 6611/1, 2.
Iverryggen
I de delene av Iverryggen som i dag er åpnet for petroleumsvirksomhet, vil det frem til oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014, ikke bli utlyst konsesjoner. Regjeringen vil da vurdere dette spørsmålet på nytt. Regjeringen vil i den vurderingen legge vekt på opparbeidet ny kunnskap om området.
Avgrensning av området – deler av blokker :
6509/ 10,11.
Froan/Sularevet
I de delene av Froan/Sularevet som i dag er åpnet for petroleumsvirksomhet, vil det frem til oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014, ikke bli utlyst nye konsesjoner. Dette gjelder ikke de delene av Froan/Sularevet som er omfattet av TFO. Regjeringen vil vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet i Froan/Sularevet på nytt i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014. Regjeringen vil i den vurderingen legge vekt på opparbeidet ny kunnskap om området.
Avgrensning av området – blokker/deler av blokker:
6408/ 7,10,11,12; 6409/10; 6307/ 2,3; 6308/ 1,2,3.
Eggakanten
Særlig oppfølging av generelt krav om at:
Nye utvinningstillatelser skal kartlegge mulige korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene, og sikre at disse ikke skades av aktiviteten. Det kan stilles særskilte krav for å unngå skade.
HMS-regelverkets risikotilnærming innebærer at det i sårbare områder vil stilles strengere krav til virksomheten for å unngå skade.
Jan Mayen/Vesterisen
Regjeringen går inn for å starte en åpningsprosess i havområdet på norsk side ved Jan Mayen med sikte på tildeling av konsesjoner. Første steg i denne prosessen er å kartlegge ressursgrunnlaget for petroleum og miljøverdiene i dette området nærmere, og å gjennomføre en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. Basert på resultatene fra konsekvensutredningen vil regjeringen ta stilling til aktivitetsrammene.
Frem til oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014, skal det imidlertid ikke foregå petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 30 km rundt Jan Mayen. Dette skal likevel ikke være til hinder for at Jan Mayen kan benyttes i forbindelse med petroleumsvirksomhet utenfor dette beltet. I forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen vil regjeringen vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet nær Jan Mayen på nytt. Regjeringen vil i den vurderingen legge vekt på opparbeidet ny kunnskap om området.
I dette området kan det også være andre mineralressurser enn petroleum. Gjennom denne forvaltningsplanen legges det ikke begrensinger på kartlegging og utvinning av disse.
Den arktiske front
Regjeringen går ikke inn for å åpne øvrige områder for petroleumsvirksomhet i Den arktiske front nå. Regjeringen vil vurdere dette spørsmålet på nytt i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014.
Øvrige områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet i Norskehavet
Det har også blitt foretatt en gjennomgang av miljø- og fiskerivilkår for de havområdene i Norskehavet som ikke er omfattet av punktene over. I disse områdene vil gjeldende miljø- og fiskerivilkår i utgangspunktet stå ved lag, inkludert de som er fastsatt i 20. konsesjonsrunde. For nye konsesjoner i disse områdene vil følgende miljø- og fiskerivilkår gjelde frem til revisjonen av forvaltningsplanen, senest i 2014:
Figur 10.1 Rammer for petroleumsvirksomheten (utlysning, leteboring og seismikk)
Kilde: Miljøverndepartementet
Innenfor 500 meters koten skal det ikke foregå seismiske undersøkelser i letefasen i perioden 1. januar – 1. april. Denne tidsbegrensningen gjelder ikke for borestedsundersøkelser.
Ingen leteboring i oljeførende lag i perioden 1. april – 15. juni i blokkene 6204/ 1,2,3,4,5,7, 8og 6304/ 12 innenfor 500 meter dybdekote; kvadranten 6305 innenfor 500 meter dybdekote, kvadrantene 6306, 6307, 6407/2,3,5,6,8,9,11,12; 6408/ 4,7; 6508, 6509, 6510, 6608/ 3,5,6,7,8,9, 10,11,12; 6609, 6610 og 6611.
Ingen leteboring i oljeførende lag i hekke- og myteperioder (1. april – 31. august) i blokkene 6204/ 7,8,10, 11;6306/6, 8,9;6307/1, 2,3,4,5,7.
Frem til revisjonen av forvaltningsplanen, senest i 2014, vil det i de enkelte konsesjonsrundene (herunder TFO-rundene) ikke bli stilt ytterligere miljø- og fiskerikrav for petroleumsvirksomhet i dette havområdet.
Myndighetene vil utvise fleksibilitet i utøvelsen av miljø- og fiskerivilkårene.
Basert på søknad vil de miljø- og fiskerivilkårene som skal gjelde for nye konsesjoner, også kunne gjøres gjeldende for eksisterende konsesjoner i disse havområdene.
Generelt om oppdatering
Forvaltningsplanen skal være rullerende og oppdateres jevnlig. Første oppdatering vil skje senest i 2014. Regjeringen vil da også foreta en ny vurdering av de arealbaserte rammene for petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Ut fra et samlet behov, vil det i god tid startes en prosess med sikte på å oppdatere hele planen i 2025 for perioden frem mot 2040.
10.1.4 Bunnkartlegging i petroleumsvirksomheten
Petroleumsindustrien samler allerede inn betydelige mengder data i forbindelse med blant annet undersøkelser av rørledningstraseer, plassering av havbunnsinstallasjoner og brønner og miljøkartlegging. Slike data bør i større grad være tilgjengelige for den offentlige forvaltningen. Innsamlede data bør kunne benyttes i MAREANO-programmet, samt stilles til disposisjon for Statens kartverk.
Regjeringen vil:
pålegge rettighetshaverne i nye utvinningstillatelser for petroleum å kartlegge mulige korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn og habitater som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle arealene, og å sikre at disse ikke skades av petroleumsaktiviteten. Vilkåret om kartlegging knyttes til den aktuelle delen av lisensområdet og tilstøtende influensområde. Det kan stilles særskilte krav til virksomheten for å unngå skade.
pålegge rettighetshaverne i nye utvinningstillatelser for petroleum å kartlegge og rapportere funn av skipsvrak og andre kulturminner som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle arealene og, i samarbeid med kulturminneforvaltningen, sikre at kulturminner ikke skades av petroleumsaktiviteten.
pålegge rettighetshaverne at innsamlede data om topografi og bunnfauna med videre også skal kunne benyttes i MAREANO-programmet, samt stilles til disposisjon for Statens kartverk.
10.1.5 Seismiske undersøkelser i petroleumsvirksomheten, sameksistens mellom fiskerier og petroleumsvirksomhet
Som ekstra sikkerhetstiltak for å unngå skade på fiskeressurser og for å begrense konflikter mellom fiskerinæring og oljeindustrien som oppdragsgiver for seismiske undersøkelser, er det innført reguleringer i form av hvor og når seismiske undersøkelser kan gjennomføres.
En arbeidsgruppe med representanter fra Fiskeridirektoratet og Oljedirektoratet ble opprettet i september 2007 for å foreta en gjennomgang av regel- og lovverket knyttet til seismiske undersøkelser. Hensikten var å vurdere konfliktproblematikken og å utarbeide forslag til konfliktreduserende tiltak. En annen arbeidsgruppe der også Fiskeri- og kystdepartementet og Olje- og energidepartementet deltok sammen med næringsinteressene vurderte gjeldende erstatningsregler. Arbeidsgruppene la frem sine sluttrapporter 1. april 2008, med forslag til tiltak blant annet innen følgende tema:
saksflyt – melding om seismisk datainnsamling, traséundersøkelse og andre grunnundersøkelser, høringsuttalelser
kunngjøringer
fiskerikyndige – rolle, organisering, kompetanse/opplæring, godkjenning, kontakt med myndigheter, rapportering, antall
arealkonflikter
sporing av seismiske fartøy
rasjonaliseringspotensial
Forslagene fra de to arbeidsgruppene er eller vil bli innarbeidet i regelverket og følges opp i den videre prosessen. Blant annet er det fra 1. januar 2009 innført tidsfrister for behandling av erstatningskrav og det er innført et nytt og forenklet elektronisk søknadsskjema for søknad om erstatning. Det er også opprettet en styringsgruppe bestående av Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens forurensningstilsyn med oppgave å få utredet betydningen av skremmeeffekt og andre skadevirkninger av seismiske lydbølger på fisk og marine pattedyr. Hensikten med utredningen er å komme frem til en anbefalt minsteavstand til fiskeriaktivitet, fiskeoppdrett og fangst. Styringsgruppen skal også vurdere behovet for endring av regelverket og eventuelt forslag til slik endring som følge av styringsgruppens konklusjoner vedrørende skremmeeffekt. Gruppen skal videre foreslå tiltak for å regulere testaktivitet utenom seismiske undersøkelser. Styringsgruppen fremla sin rapport 30. april 2009.
Regjeringen vil:
følge opp arbeidet med å tilrettelegge regel- og lovverket som regulerer seismisk aktivitet slik at konfliktpotensialet i forhold til fiskeriene reduseres i størst mulig grad.
bidra til at usikkerheten knyttet til skremmeeffekter og til mulige skadevirkninger på marint liv reduseres.
10.2 Forvaltning av arter
10.2.1 Bærekraftig høsting
Målsettingen i norsk fiskeriforvaltning er at alle fiskeriene skal være bærekraftig. Noen fiskebestander er imidlertid i mindre god forfatning. For slike bestander legges det opp spesielle forvaltningsstrategier for oppbygging av bestanden slik at et fremtidig bærekraftig fiske kan sikres. Det vil i noen tilfeller være nødvendig, spesielt av samfunnsmessige årsaker, å tillate et fiske som vil medføre en forlenget oppbyggingsperiode for den aktuelle fiskebestanden.
Fiskeriene påvirker de marine økosystemene. For å sikre en bærekraftig høsting av de levende marine ressursene, er det viktig med god kunnskap om de enkelte bestandene og deres innvirkning på andre ledd i næringskjedene. De viktigste fiskebestandene i Norskehavet deles med flere nasjoner og årlige fiskekvoter forhandles frem basert på rådgivning fra Det internasjonale råd for havforskning, ICES. Havressurslovens forvaltningsprinsipp skal legges til grunn for høsting av alle levende marine ressurser, og forvaltningsprinsippet pålegger myndighetene løpende vurderinger av hver enkelt bestand. Forvaltningsprinsippet vil kreve en økt forskningsinnsats for å kunne skaffe tilveie den nødvendige kunnskap.
Bærekraftig høsting forutsetter velfungerende økosystemer som igjen forutsetter biologisk mangfold. Bærekraftig høsting av de levende marine ressursene er viktig for regjeringens mål om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Det vil derfor være viktig å øke andelen av kommersielt utnyttede bestander som kartlegges, overvåkes og høstes i tråd med bærekraftige forvaltningsstrategier. Dette må gjenspeiles i arbeidet med å bidra til at ICES kan fastsette føre-var-grense for gytebestanden for alle bestander som høstes.
Mange faktorer påvirker beskatningen av fiskeressursene og regjeringen ser det som viktig at all påvirkning registreres og settes inn i en forvaltningsmessig sammenheng. Dette innebærer blant annet å videreføre arbeidet for å identifisere og redusere såkalt «spøkelsesfiske» med tapte fiskeredskaper som står i sjøen. Direkte fiske på truete fiskearter må stoppe og dette må også gjøres gjeldende i internasjonalt forvaltningssamarbeid. Regjeringen mener det er viktig å øke kunnskapen om marine arter som høstes og hvor det vitenskapelige grunnlaget for regulering er utilstrekkelig. Samtidig må det etableres reguleringer /føre var-forvaltningsregimer for marine arter som høstes, men hvor dette ikke er etablert per i dag.
Regjeringen vil:
videreutvikle den systematiske overvåkingen og oppfølgingen av de levende marine ressursene i tråd med havressursloven.
i tråd med målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, videreføre arbeidet med en økosystembasert forvaltning av de levende marine ressursene.
bidra internasjonalt til å sikre kunnskapsgrunnlaget om de enkelte fiskebestandene slik at den samlede høstingen av ressursene i Norskehavet blir bærekraftig.
øke kunnskap om marine arter som høstes.
10.2.2 Ulovlig, urapportert og uregulert fiske i Norskehavet (UUU fiske)
En god forvaltning av fiskebestandene er avhengig av mest mulig sikker kunnskap om hva som fiskes. Ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) utgjør en trussel mot en forsvarlig, bærekraftig forvaltning ved at det fører til uønsket økning av oppfisket kvantum.
Regjeringen vil:
kontinuerlig effektivisere norsk kontroll på havet, og kontroll ved landing og omsetning av fisk.
fortsette det gode samarbeidet med berørte kyststater for å legge til rette for bilaterale og regionale arrangement for kyststats- og havnestatskontroll som vanskeliggjør UUU-virksomhet.
fortsette arbeidet i FAO med å skape et legalt bindende internasjonalt regime for havnestatskontroll i fiskeriene.
arbeide i FN og i alle relevante regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner for økt tverrsektorielt samarbeid mot UUU-aktiviteter.
øke gjennomsiktighet og sporbarhet i verdikjeden til fisk og fiskeprodukter, i første omgang gjennom innføring av et system for fangstsertifisering, som fra 1. januar 2010 er en forutsetning for å kunne eksportere fisk og fiskeprodukter til EU.
10.2.3 Tiltak for beskyttelse av sjøfuglbestandene
Sjøfuglbestandene er en viktig del av naturmangfoldet og samtidig svært gode indikatorer for tilstand og utvikling i de marine økosystemene. De senere årene er det registrert betydelig nedgang i flere sjøfuglbestander. Det er viktig med god kartlegging og langsiktig overvåking av sjøfuglbestandene for å sikre kunnskap om sjøfuglbestandene og påvirkning på disse. Regjeringen vil, i tråd med målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, arbeide for bevaring av sjøfuglbestandene.
Regjeringen vil:
sørge for bedre kunnskap om sjøfugl gjennom overvåkings- og kartleggingsprogrammet SEAPOP.
videreføre SEAPOP-programmet for sjøfugl i alle norske havområder, langs hele norskekysten og på Svalbard.
sikre at ressursforvaltningen tar utgangspunkt i økosystembetraktninger, herunder behovet for tilgang på næring for sjøfugl.
prioritere arbeid med å finne årsakssammenheng i forbindelse med tilbakegang i sjøfuglbestandene i Vest-Norden.
videreføre arbeidet med handlingsplan for sjøfugl.
gjennomføre en vurdering/evaluering av erfaringer med rehabilitering av oljeskadet sjøfugl og vurdere behov for videre oppfølging av dette temaet i forhold til bestander og dyrevelferdshensyn.
På bakgrunn av den sterke nedgangen i sjøfuglbestandene i Norskehavet de siste årene har det vært viktig å bygge opp kunnskapen om de ulike påvirkningsfaktorene. I tillegg til langtransportert forurensning, klimaendringer, mangel på næring, oljesøl og menneskelig påvirking på land har det vært knyttet usikkerhet til omfanget av fiskerienes utilsiktede bifangst av sjøfugl.
Fra en referanseflåte bestående av garnsjarker som dekker hele kysten og en havgående referanseflåte registreres det daglig bifangst av sjøfugl. Dataene som er samlet inn og samles inn vil bli bearbeidet slik at de kan skaleres til beskrive det totale omfanget av bifangst.
Regjeringen vil:
på bakgrunn av kartleggingen vurdere behovet for ytterligere tiltak mot bifangst av sjøfugl i fiskeriene.
10.2.4 Fremmede organismer
Introduksjon og spredning av fremmede organismer er en trussel mot det marine naturmangfoldet. Fremmede organismer kan medføre alvorlige konsekvenser både økologisk og økonomisk. Ballastvannutskifting fra skip representerer en viktig kilde til slik introduksjon. Gjennom den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO er det vedtatt internasjonale regler for ballastvannutskifting. Norge har ratifisert konvensjonen og forslag til nasjonalt regelverk med utskiftingssoner har vært på høring (se kapittel 7).
Regjeringen vil:
fastsette forskrift om ballastvann sommeren 2009.
være en pådriver for at flere land ratifiserer ballastvannkonvensjonen, slik at den kan tre i kraft internasjonalt.
10.3 Tiltak for å redusere risiko og forurensning
10.3.1 Forebyggende sjøsikkerhetstiltak og beredskap mot akutt oljeforurensning
Sjøtransport er generelt en sikker og miljøvennlig transportform. Likevel innebærer den en miljørisiko, og konsekvensene av uønskede hendelser kan være alvorlige. Regjeringen legger derfor stor vekt på tiltak for å forebygge uønskede hendelser og redusere faren for akutt forurensning langs kysten. Sentrale virkemidler er vedlikehold, drift og utvikling av maritim infrastruktur og tjenester, likeledes krav til og tilsyn med konstruksjon og utrustning av skip, samt mannskapskvalifikasjoner. Særlige rutetiltak er også et viktig virkemiddel for å redusere risikoen for ulykker, herunder flytting av skipstrafikk lenger fra kysten. Oppdatert planverk med oversikt over mulige nødhavner og strandsettingsplasser kan også være avgjørende for håndteringen av uønskede hendelser langs kysten.
Det forventes en økning i trafikken i Norskehavet frem mot 2025 som resultat av økt trafikk fra Russland. Den forventede veksten medfører at risikoen for utslipp av olje vil øke i årene fremover dersom ikke risikoreduserende tiltak iverksettes. Miljørisikoen vil påvirkes av veksten i skipstrafikken, mengden og typen av petroleumsprodukter som fraktes, samt mengden og typen bunkersolje om bord i skipene. De kystnære områdene i Norskehavet har høy trafikktetthet, spesielt i området utenfor Stad hvor trafikkstrømmer møtes. Utslipp av olje i kystnære områder har potensielt korte drivtider til land, noe som innebærer stor sannsynlighet for at olje treffer kysten. Dette innebærer store beredskapsmessige utfordringer i forhold til å kunne respondere raskt nok og med tilstrekkelige ressurser til å forhindre konsekvenser for sårbare ressurser langs kysten. Beredskapen mot akutt forurensning i området må reflektere risikoen for akutte oljeutslipp.
Som ledd i styrkingen av forebyggende sjøsikkerhet og muligheten for å redusere konsekvensene av et akutt oljeutslipp gjennom den statlige oljevernberedskapen vil regjeringen:
vurdere, i samarbeid med andre land, å etablere et grenseoverskridende regionalt/internasjonalt samarbeid om utveksling av trafikkinformasjon (VTMIS). I første omgang vil dette omfatte utveksling av informasjon om trafikkbildet (AIS-data).
bidra aktivt i det internasjonale samarbeidet om utvikling og etablering av e-navigasjon.
videreføre oppfølging av Kystverkets statusrapport for oljevernmateriell i statlige depoter med tilrådd plan for utskiftning frem til 2010.
utarbeide en oppdatert oversikt over egnede nødhavner, i nært samarbeid med berørte parter, herunder kommunene.
styrke arbeidet med kurs, øvelser og trening av beredskapsmannskaper.
bidra til utvikling av teknologi for oljevernutstyr rettet inn mot særlige utfordringer i det aktuelle havområdet, for eksempel høye bølger.
Særlig om seilingsleder og andre trafikkregulerende tiltak
En stor del av trafikkstrømmen i Norskehavet går i dag kystnært, og eventuelle utslipp kan derfor ha alvorlige konsekvenser for verdifulle og sårbare områder langs kysten. Sannsynligheten for kollisjon eller grunnstøting, samt potensielt kort drivtid til land for fartøyer med fremdrifts- eller manøvreringsproblemer og for oljeutslipp gjør det utfordrende å håndtere slike hendelser beredskapsmessig. Området Møre/Stad peker seg spesielt ut (stor trafikktetthet, strandområder, sjøfugl, periodevis gyteprodukter av sild). Flytting av trafikken lengre ut vil innebære en betydelig reduksjon av risikoen for uønskede hendelser, gi bedre tid til respons ved eventuelle ulykker og redusere miljørisikoen for ressurser i de kystnære områdene. Det aktuelle havområdet er preget av stor og sammensatt næringsaktivitet, og etablering av nye seilingsleder eller andre trafikkregulerende tiltak vil måtte ta hensyn til dette. Regjeringen har igangsatt arbeid med vurdering av seilingsleder eller andre trafikkregulerende tiltak fra Røst og sørover langs Norskekysten. Etablering av trafikkreguleringstiltak utenfor territorialfarvannet, slik regjeringen har gjennomført med seilingsleden for strekningen Vardø-Røst, krever godkjenning av FNs sjøfartsorganisasjon, IMO.
Regjeringen vil:
videreføre arbeidet med å legge skipstrafikk lenger ut fra kysten, fra Røst og sørover, med sikte på høring av et forslag om risikoreduserende rutetiltak i løpet av 2009, som deretter fremmes for FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). Rutetiltakene skal gi det samme beskyttelsesnivået som seilingsledssystemet Vardø – Røst gir for denne kyststrekningen.
10.3.2 Andre tiltak for å redusere forurensning
Utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet
Det er begrensede og lokale konsekvenser for miljøet som følge av den regulære driften av petroleumsvirksomheten i Norskehavet i dag. Det er likevel fremdeles usikkerhet knyttet til mulige langtidsvirkninger av utslipp av forurensende stoffer i produsert vann. Disse utslippene er strengt regulert, jf. kapittel 5.3. Utslippene av produsert vann vil mer enn dobles i perioden frem mot 2014, deretter forventes en reduksjon til om lag halvparten av dagens nivå i 2025. Det er viktig å opprettholde strenge reguleringer for å sørge for at miljøkonsekvensene blir lave også i fremtiden.
Det er utarbeidet en rapport (desember 2008) av Statens forurensningstilsyn, Oljedirektoratet og Statens strålevern som vurderer kostnader og nytte for miljø og samfunn ved nullutslipp, jf. kapittel 5.3.
Regjeringen vil med bakgrunn i tilrådning fra Statens forurensningstilsyn, Oljedirektoratet og Statens strålevern:
inkludere radioaktivitet (TENORM) i nullutslippsmålet.
ikke innføre generelle krav til null utslipp av produsert vann og borekaks og borevæske.
for nye og gamle felt foreta samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvurderinger som omfatter helhetlige miljøvurderinger av tiltak for å hindre utslipp av produsert vann og/eller borekaks og borevæske
i spesielle områder med forekomster av sårbar bunnfauna eller som er sentrale gyteområder for fisk som gyter på bunnen, stille krav om at det benyttes teknologi for å håndtere kaks og borevæske for å hindre nedslamming.
Utslippskravene vil kunne bli oppdatert basert på ny kunnskap og teknologisk utvikling. I denne vurderingen vil også uttalelsene fra den pågående høringsrunden av rapporten inngå. Dersom det kommer frem kunnskap i høringsrunden som gir grunn til senere å revurdere utslippskravene, vil regjeringen komme tilbake til dette.
Sellafield
Akutte utslipp i forbindelse med ulykker kan potensielt gi betydelig økte tilførsler av radioaktive stoffer. De store lagrene av flytende, høyradioaktivt avfall i Sellafield er vurdert som en av de viktigste risikokildene. Det er tidligere gjort beregninger av hva et større utslipp til havet av slikt avfall fra Sellafield i verste fall vil kunne bety for Barentshavet. Denne studien, som også er relevant for Norskehavet, viser at et slikt utslipp kan medføre betydelig tilførsel via havstrømmer av Cs-137 og Sr-90 sammenlignet med dagens aktivitetskonsentrasjoner av disse stoffene. På grunn av manglende kunnskap om effekter av lavdosestråling i miljøet, er det imidlertid vanskelig å trekke konklusjoner om mulige effekter på miljøet. Det store potensialet for utslipp til vann og luft fra det flytende, høyradioaktive avfallet i Sellafield, og risikoen for at et eventuelt utslipp kan berøre norske sjø- og landområder, er bakgrunnen for at regjeringen legger stor vekt på å få stanset anleggene som er kilden til dette avfallet.
Regjeringen vil:
legge stor vekt på å få redusert risikoen for radioaktive utslipp fra Sellafield som kan berøre norske sjøområder.
10.4 Styrking av kunnskapsgrunnlaget – kartlegging, forskning og overvåking
Kunnskapen om mange av de viktigste komponentene i økosystemene i Norskehavet er god, men det mangler vesentlig kunnskap om enkelte komponenter og i særlig grad om den innbyrdes avhengigheten mellom komponentene og de kreftene som virker inn på dem.
Det er gjort få undersøkelser av bunnfaunaen i Norskehavet sett i forhold til havområdets størrelse og den store variasjonen av temperatur-, dybde- og bunnforhold. Det er behov for generell kartlegging av dybde, topografi, sedimentkvalitet, forurensning og naturmangfold i Norskehavet. Forskning og kartlegging må knyttes opp til den praktiske forvaltningen av havområdene.
Regjeringen vil:
ta initiativ til å styrke kunnskapen om økosystembasert forvaltning.
styrke kunnskapen om sammenhenger i de marine økosystemene.
styrke kunnskapen om havbunn og sjøfugl ved å videreføre kartleggingsprosjektet MAREANO for havbunn og kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP for sjøfugl.
styrke kunnskapen om forebygging av akutte hendelser som kan medføre forurensning.
styrke kunnskapen om samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske problemstillinger knyttet til havmiljøforvaltning.
10.4.1 Klima og havforsuring
Klimaendringer og forsuring av havet vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for økosystemene i Norskehavet. Imidlertid er sammenhengene så komplekse og kunnskapsnivået ennå så begrenset, at det er umulig å si med sikkerhet hva konsekvensene vil bli. Både kartlegging av nå-situasjonen, videreutvikling av nødvendig langvarig overvåking og en satsing på forskning i samarbeid med internasjonale forskningsprogram er nødvendig for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Fokuset bør både være på utviklingen i klimaendringene og forsuringen og hvordan dette sammen påvirker økosystemene og ressursgrunnlaget. Lange tidsserier fra overvåking og forskning er det viktigste grunnlaget for all klimaforskning.
Regjeringen vil:
sørge for å utvikle kunnskap om effekter av klimaendringer og havforsuring på de marine økosystemene, hver for seg og samlet, slik at forvaltningen av Norskehavet best mulig kan tilpasses de endringer som er under utvikling.
sørge for langvarig systematisk overvåking av utvikling i havforsuring og klimaendringer og effekt på sårbare fiskebestander og naturverdier inklusive korallrev og i Norskehavet og Barentshavet som del av overvåkingsprogrammene under forvaltningsplanene for havområdene.
sørge for at mulige tilpasningstiltak i forhold til aktuelle sektorer gjennomgås på egnet måte.
sørge for at betydning av klimaendringer og havforsuring for havmiljøet fokuseres tilstrekkelig i internasjonalt klima- og havmiljøsamarbeid.
10.4.2 Overvåking av miljøtilstanden i havområdet
Kapittel 2 og 9 fastsetter målene for forvaltningen av havområdet. En økosystembasert forvaltning av menneskelige aktiviteter i Norskehavet forutsetter at man løpende vurderer hvordan økosystemenes tilstand endrer seg i forhold til disse målene. Gjennom overvåking av den økologiske kvaliteten skal forvaltningen varsles om endringer som medfører behov for tiltak.
Regjeringen vil:
videreutvikle et samordnet overvåkingssystem for det marine økosystemet i Norskehavet.
styrke arbeidet med utvikling av representative indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser slik at overvåkingsprogrammene vil kunne avdekke endringer i økosystemet i forhold til målene for biologisk mangfold, forurensning og trygg sjømat.
10.4.3 Vindkraftverk til havs
I hovedsak forventes etablering og drift av offshore vindkraft å kunne medføre konsekvenser for naturressurser lokalt og på individnivå. Det er imidlertid en del usikkerhet knyttet til konsekvenser av offshore vindkraft, spesielt for sjøfugl. Usikkerheten er relatert til graden av kollisjonsrisiko for lokale og trekkende fugler, samt eventuelle barriereeffekter for disse. Det er også usikkerhet om effekten av vindkraftverk til havs på marint biologisk mangfold.
Regjeringen har mål om å øke utbyggingen av miljøvennlig vindkraft. Vindkraft til havs er teknologisk mer utfordrende enn på land. Internasjonalt er offshore vindkraft bygget på grunt vann, ned mot 45 meters dyp. En storskala havbasert vindkraftutbygging i Norge forutsetter utvikling av bunnfaste installasjoner for dypere vann og/eller flytende innretninger. Dette er foreløpig på utviklingsstadiet. Det er i dag til behandling konkrete planer om større bunnfaste vindkraftutbygginger i kystsonen utenfor Møre i umiddelbar nærhet og med delvis overlapp til forvaltningsplanområdet (Havsul I, som har fått konsesjon av NVE og Havsul II, som er avslått – begge er påklaget til Olje- og energidepartementet). Det er videre fremlagt et prosjekt med utbygging av flytende anlegg utenfor Stad, helt i sørlig grense for forvaltningsplanområdet. Sistnevnte er basert på uprøvd teknologi. Havbaserte vindkraftanlegg vil ha konsekvenser for annen bruk av arealene, blant annet for fiskerier og skipstrafikk. Videre kan anleggene inklusive kabler og ilandføringsopplegg ha konsekvenser for hav- og kystmiljøet.
For å legge til rette for utvikling av havbasert vindkraft, og samtidig sikre at dette skjer på en måte som er i minst mulig konflikt med andre brukerinteresser og med hensynet til de særlige verdifulle og sårbare områdene, arbeider Olje- og energidepartementet med en nasjonal strategi for offshore vindkraft. Som ett element i strategien har Olje- og energidepartementet sendt på høring et utkast til ny lov om fornybar energi utenfor grunnlinjen. Lovutkastet legger til grunn at myndighetene identifiserer områder hvor det kan søkes om etablering av vindkraftanlegg.
Regjeringen vil:
legge til rette for gjennomføring av en strategisk konsekvensutredning av aktuelle områder for offshore vindkraft med sikte på å avklare områder som kan åpnes for søknader om utbygging.
legge frem forslag til lovgrunnlag for fornybar energiproduksjon utenfor grunnlinjen i 2009.
i områder med særlige miljøverdier stille særlige krav til å vurdere påvirkning og konsekvenser, spesielt for bunnhabitater, gyteområder for sild og trekkruter for sjøfugl, ved planlegging av eventuell fremtidig virksomhet.
10.5 Organisering og oppfølging
Økt samordning av sektorene som har forvaltningsansvar og koordinering mellom de ulike etatene er en forutsetning for en helhetlig, økosystembasert forvaltning av Norskehavet. På departementsnivå blir arbeidet koordinert av Miljøverndepartementet som leder av en interdepartemental styringsgruppe.
10.5.1 Rådgivende grupper
For å styrke grunnlaget for forvaltningen i oppfølgingen av forvaltningsplanen for Norskehavet er det viktig å sikre god samordning på direktorats- og instituttnivå.
Regjeringen vil:
etablere en faggruppe for oppfølgingen av forvaltningsplanen for Norskehavet.
Gruppen skal hete Faglig forum for helhetlig forvaltning av Norskehavet, og skal ledes av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Gruppen skal sammensettes av offentlige institusjoner som har forvaltningsoppgaver i havområdene.
Regjeringen vil:
utvide mandatet for de rådgivende gruppene for overvåking og risiko i Barentshavet – Lofoten til også å omfatte Norskehavet og Nordsjøen.
Faglig forum for helhetlig forvaltning av Barentshavet – Lofoten videreføres under ledelse av Norsk polarinstitutt. Tilsvarende leder Statens forurensningstilsyn en faggruppe som forbereder det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan for Nordsjøen.
Regjeringen vil i tråd med dette:
utarbeide nærmere mandat for de rådgivende gruppene for Norskehavet og Barentshavet – Lofoten og Nordsjøen med konkrete frister for rapportering.
10.5.2 Integrering av berørte interesser
I oppfølgingen av helhetlig forvaltningsplan Barentshavet – Lofoten er det etablert en referansegruppe for arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet. Referansegruppen er åpen for deltakelse fra alle berørte interesser, herunder næringslivsinteresser, frivillige organisasjoner og samiske interesser. Møter i referansegruppen skal bidra til åpenhet i arbeidet med gjennomføringen av forvaltningsplanen og sikre berørte interesser anledning til å komme med innspill og synspunkter til myndighetene om oppfølgingen av forvaltningsplanen. Det holdes normalt årlige møter i referansegruppen. Rapportene fra de rådgivende gruppene er grunnlag for diskusjoner på de årlige møtene. Faglig forum refererer referansegruppens synspunkter til styringsgruppen.
Regjeringen vil:
utvide den eksisterende referansegruppen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten til også å omfatte Norskehavet og Nordsjøen. Gruppen skal gjennom møter med de ulike aktørene som følger opp forvaltningsplanene sikres anledning til å komme med synspunkter.
10.5.3 Kunnskapsformidling
Regjeringen vil:
samordne formidlingen av det faglige arbeidet og miljøinformasjonen knyttet til denne planen, blant annet gjennom nettstedet www.miljostatus.no.
styrke arbeidet med kunnskapsformidling gjennom alle aktørene som deltar i arbeidet med helhetlig havforvaltning, særlig gjennom Direktoratet for naturforvaltning, Norsk polarinstitutt, Statens forurensningstilsyn, Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
10.5.4 Styrking av internasjonalt samarbeid
Regjeringen vil:
gjennom arbeidet i OSPAR-kommisjonen og EU med helhetlig havforvaltning, formidle de norske erfaringene med denne forvaltningsplanen.
se forvaltningsplanen i sammenheng med EUs havstrategidirektiv.
bidra til å styrke samarbeidet om forvaltningstiltak i NEAFC, herunder fortsette arbeidet med vern av sårbare områder for fiskeriaktivitet.
arbeide for at kunnskap om økte CO2-nivåer i havet trekkes inn i de internasjonale klimaforhandlingene.
styrke formidlingen av kunnskap om akkumulering av helse- og miljøfarlige kjemikalier i de marine økosystemene i nordområdene innenfor de internasjonale forhandlingene om kjemikalier.
delta aktivt i det nordiske arbeidet med havmiljøforvaltning.
10.5.5 Oppdatering av planen
Forvaltningsplanen skal være rullerende og oppdateres jevnlig.
Regjeringen vil:
løpende vurdere behovet for oppfølging og oppdatering av denne forvaltningsplanen.
oppdatere planen første gang, senest i 2014. Regjeringen vil da også foreta en ny vurdering av de arealbaserte rammene for petroleumsvirksomheten i Norskehavet.
ut fra et samlet behov i god tid starte en prosess med sikte på å oppdatere hele planen i 2025 for perioden frem mot 2040.
på bakgrunn av statusrapporter fra de rådgivende gruppene vurdere behovet samlet for tiltak for å nå målene i planen.