6 Økonomiske konsekvenser

De tiltak som skisseres i de foregående kapitler, vil nødvendigvis ha ressursmessige konsekvenser.

De totale utgifter til vårt internasjonale engasjement er imidlertid vanskelige å isolere og spesifisere. Dette skyldes at hjemmeaktiviteten knyttet til uteoperasjonene er så vidt tett integrert i Forsvarets helhetlige virksomhet og struktur, mens uteaktiviteten av natur er uregelmessig og uforutsigbar. Det vil derfor i dette kapittelet kun oppgis anslag over forutsigbare og isolerbare utgifter. Den konkrete budsjettering av utgiftene vil Forsvarsdepartementet komme tilbake til i forbindelse med de årlige budsjettproposisjoner.

Regjeringen ønsker samtidig å understreke at uteaktiviteten åpenbart også har en «inntektsside» - generelt i form av økt sikkerhet, mer spesifikt i form av trenings- og øvingsutbytte - oftest i samvirke med allierte og andre partnere. Endelig kommer, som kanskje det vesentligste moment, at den anbefalte Forsvarets innsatsstyrke i sin helhet vil inngå også i den nasjonale forsvarsstruktur og de nasjonale krigsoppsettingsplaner, med den synergieffekt dette innebærer.

Avslutningsvis i dette kapittelet skisseres regjeringens forståelse av prinsippet om tilleggsbevilgning av vår deltagelse i internasjonale militære operasjoner, som ble slått fast i St meld nr 22 (1997-98) jfr Innst S nr 245 (1997-98).

6.1 Investeringer, drift og vedlikehold

Som for Forsvarets virksomhet for øvrig kan kostnadene forbundet med vårt internasjonale militære engasjement deles opp i utgifter til investeringer og til drift. Det understrekes at nedenstående er overslag over utgifter.

6.1.1 Materiellanskaffelser

De investeringer som må gjøres i forbindelse med opprettelsen av Forsvarets innsatsstyrke, er i hovedsak knyttet til opprettelsen av Hærens bidrag. Disse vil ligge på omkring 115 millioner kroner for reaksjonsstyrken og 270 millioner kroner for forsterkningsstyrken.

En del av disse investeringene, i pansrede personellkjøretøyer og boligcontainere, vil måtte foretas før reaksjonsstyrken, som et første skritt, vil kunne være operativ. Regjeringen anbefaler derfor at disse anskaffelsene foretas i 2001, senest i 2002. De øvrige investeringer vil kunne foretas over et noe lengre tidsrom.

Utover Hærens bidrag må det investeres i klimaanlegg til våre minesveipere, noe som innebærer ekstra utgifter på omkring 15 millioner kroner, samt i utrustning for Marinejegerkommandoen (MJK) på omkring 10 millioner kroner. Det legges opp til at denne investeringen foretas så snart det er praktisk mulig, senest i 2001. I tillegg kommer utgifter forbundet med Luftforsvarets NASAMS-avdeling på omkring 110 millioner kroner, samt eventuelle materiellutgifter som vil kunne påløpe i sammenheng med forsterkninger av Luftforsvarets avdelinger, men som det i dag knytter seg betydelig usikkerhet til. Disse utgiftene vil måtte påløpe over et lengre tidsrom, for NASAMS-avdelingen senest i 2003.

6.1.2 Driftsutgifter

Operasjoner

De totale utgifter i denne sammenheng er naturlig nok umulig å forutsi, i og med at de er avhengige av omfanget av og karakteren til de til enhver tid aktuelle engasjementer. Utgiftene for vår SFOR-kontingent i 1998 (omkring 800 personell) var på i underkant av 800 millioner kroner, mens utgiftene for vårt UNIFIL-bidrag samme år (omkring 650 personell) var på i overkant av 400 millioner kroner.

Utgifter forbundet med FN-operasjoner er i utgangspunktet noe lavere enn de som er forbundet med NATO-operasjoner, i hovedsak som en følge av at FN refunderer deler av deltagernasjonenes utgifter.

Opprettholdelse av innsatsstyrkene

Dersom innsatsstyrken opprettes som anbefalt, anslås de totale årlige kostnader for å sikre det nødvendige kontraktsgrunnlag å være som følger ut fra gjeldende satser:

Det bør påpekes at det ovenstående er grove overslag. De skisserte utgifter vil innebære en økning på i overkant av 100 millioner kroner per år i forhold til de faktiske utgifter på 1998-budsjettet. Da var imidlertid ikke Telemark bataljon fullt oppsatt.

I tillegg til dette kommer den anbefalte bonus for tre måneder for de førstegangstjenende som sier seg villige til å delta i det nye rekrutterings- og styrkegenereringssystemet. Størrelsen på denne bonusen må fastsettes ved forhandlinger.

Norges deltagelse i NATOs operasjoner mot Den føderale republikken Jugoslavia har indikert at det for Luftforsvarets del for enkelte personellgrupper vil være nødvendig med hyppigere rotasjoner enn de normale seks måneder. Dette vil i så fall innebære et behov for å ha et større antall personell fra Luftforsvaret på kontrakt, hvilket vil føre til høyere utgifter enn de som er anslått over.

Utgiftene til beredskapsgodtgjøring for felleselementene er ikke endelig avklart, men vil ved normal beredskap vanligvis ligge på mellom 30 000 og 40 000 kroner per person per år. Disse enhetene inneholder et begrenset antall personell, og utgiftene forbundet med beredskapsgodtgjøring vil bli deretter.

Det vil påløpe merutgifter som følge av øvrig ordinær drift hjemme av den samlede anbefalte innsatsstyrken, men det knytter seg av grunner som er nevnt tidligere, betydelig usikkerhet til størrelsen på dette beløpet. Med utgangspunkt i at deler av innsatsstyrken vil søkes opprettet innen medio 2001, vil mindre deler av disse utgiftene kunne påløpe fra og med dette budsjettåret.

Konsekvenser for øvrig virksomhet

Regjeringen har i St meld nr 23 (1998-99) presentert planrammer for Forsvarets investeringsprofil frem til og med 2006 med utgangspunkt i bestemte forutsetninger for utviklingen av forsvarsbudsjettets basisramme. Disse er basert på at forsvarsplanleggingen i henhold til St meld nr 22 (1997-98) skulle innrettes mot reell nullvekst i de to første årene av fireårsperioden 1999-2002 og mot en halv prosent reell vekst i de neste to årene. Videre har regjeringen lagt til grunn at det kreves tilsvarende vekst for at politikken i nevnte langtidsmelding skal kunne videreføres over en tiårsperiode. St meld nr 23 (1998-99) legger opp til at basisrammen i perioden 2001-2006 skal tillegges seks milliarder kroner til fregattanskaffelsen som planlegges. Dette opplegget fikk støtte gjennom Stortingets behandling av meldingen, jfr Innst S nr 140 (1998-99).

De økte utgiftene som følger av etableringen av den anbefalte Forsvarets innsatsstyrke, betyr at det for perioden 2001-2006 vil måtte foretas relativt betydelige omdisponeringer innenfor den totale planramme som er presentert i St meld nr 23 (1998-99). På grunn av presset på driftssiden antas en slik omdisponering fortrinnsvis å måtte foretas fra investeringssiden. Siden hovedtyngden av de økte utgifter til internasjonale operasjoner vil påløpe fra og med relativt sent i inneværende langtidsperiode, og i hovedsak etter 2002, anser imidlertid regjeringen at det er tilstrekkelig tid til å foreta en nødvendig gjennomgang av både investerings- og driftsbudsjettet for å finne rom for de økte utgifter. Omdisponeringen innebærer en vridning av planlagt ressursforbruk i forhold til tidligere planer, men er ikke i seg selv så omfattende at hovedkursen for Forsvarets fremtidige utvikling, slik den er beskrevet i St meld nr 22 (1997-98), endres.

6.2 Finansiering

I Innst S nr 245 (1997-98) gav Stortinget sin tilslutning til prinsippet om at deltagelse i internasjonale militære operasjoner skal tilleggsbevilges utenfor den ordinære forsvarsrammen. Grunnlaget for at regjeringen anbefalte dette prinsippet er at disse utgiftene er vanskelige å forutse, og dermed også vanskelige å planlegge for. Prinsippet innebærer med andre ord at de utgifter som er knyttet til å opprettholde en struktur for deltagelse i internasjonale militære operasjoner - som jo er forutsigbare - dekkes innenfor forsvarsrammen, mens utgifter knyttet til spesifikke forberedelser for og driften av de konkrete operasjoner, dekkes utenfor denne.

Ovennevnte tilsier at følgende utgifter dekkes innenfor rammen: de initielle materiellinvesteringer for å opprette innsatsstyrken, godtgjøringsutgiftene knyttet til opprettholdelsen av innsatsstyrken samt øvrig drift hjemme.

Følgende utgifter må i henhold til dette dekkes utenfor forsvarsrammen, som operasjonsrelaterte merutgifter: innsettingsutgifter (inklusive merutgifter «hjemme», for eksempel for å fylle vakanser), lønnsutgifter under operasjoner, øvrig drift og vedlikehold under operasjoner, gjeninvesteringer som må foretas i løpet av en konkret operasjon som følge av den slitasje og de tap denne operasjonen medfører, samt utgifter i forbindelse med avvikling av operasjonen. Hvor store disse utgiftene vil bli, vil nødvendigvis avhenge av de typer operasjoner og det samlede nivå på vårt uteengasjement regjering og storting til enhver tid ønsker å igangsette og opprettholde.

6.3 Del-konklusjon

De initielle materiellinvesteringer forbundet med å opprette den anbefalte innsatsstyrken, beløper seg til anslagsvis i overkant av 500 millioner kroner, hvorav omkring 140 millioner kroner planlegges gjennomført i 2001, senest i 2002. Årlige driftsutgifter for å sikre kontraktsgrunnlaget for hovedkomponentene i styrken, vil ligge på i underkant av 150 millioner kroner, men kan bli noe høyere.

Regjeringen legger opp til at utgiftene forbundet med å etablere Forsvarets nye beredskapsstruktur for internasjonale militære operasjoner dekkes innenfor forsvarsrammen. Utenfor rammen kommer altså utgiftene forbundet med igangsettelse, opprettholdelse og avslutning av konkrete operasjoner.