3 Utenriksdepartementets saksbehandling

Norske bedrifter produserer i meget begrenset grad komplette våpensystemer (kategori A-materiell). Eksempel på slikt norskprodusert materiell er missiler og ammunisjon. Hoveddelen av eksporten er annet militært materiell (kategori B-materiell), bl.a. sambandsutstyr og annet elektronisk utstyr. Norge har et strengt regelverk ved eksport av forsvarsmateriell med utgangspunkt i Regjeringens erklæring og Stortingets vedtak av 11. mars 1959, og Utenriksdepartementes retningslinjer. På dette grunnlag foretar Utenriksdepartementet en grundig behandling av hver enkelt søknad om utførselstillatelse. En avgjørelse om å utferdige utførselstillatelse for våpen og ammunisjon baseres bl.a. på en nøye vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forholdene i det aktuelle området. Utenriksdepartementets vurdering omfatter en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekten for grunnleggende menneskerettigheter. Materiellets karakter, om det dreier seg om våpen og ammunisjon eller annet utstyr, blir også tatt med i den samlede vurdering og legges til grunn for det endelige vedtak.Ved vurdering av tekniske sider og bruksområde for produkter, teknologi eller tjenester kan om nødvendig Forsvarets forskningsinstitutt konsulteres. Dersom søknaden om eksport berører viktige forsvarsspørsmål eller materiell-samarbeid med andre land, skal uttalelse innhentes fra Forsvarsdepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet skal konsulteres når en søknad berører viktige norske næringsinteresser.

De land som har kjøpt forsvarsmateriell fra Norge vil fremgå av de årlige stortingsmeldingene om eksport av forsvarsmateriell fra Norge. Dette innebærer imidlertid ingen plikt til å innvilge nye utførselslisenser til disse landene. Den politiske vurderingen i hvert enkelt tilfelle er avgjørende for om utførselstillatelse skal gis på det aktuelle tidspunktet.

Dokumentasjonskrav

Utenriksdepartementets saksbehandling skal sikre at det foreligger tilfredsstillende dokumentasjon før utførselstillatelse kan innvilges. Kravet til dokumentasjon vil være avhengig av mottaker og karakteren på det aktuelle materiellet.

Dokumentasjon kan være:

• Sluttbrukererklæring der mottaker erklærer at vedkommende er endelig bruker/mottaker av materiellet, opplyser hvor det skal installeres og brukes, samt at materiellet ikke skal videreselges uten etter norske myndigheters samtykke. I visse tilfeller kan det kreves at sluttbrukererklæringen skal være myndighets-bekreftet.

• Faktura, kjøpekontrakt, eller ordrebekreftelse.

• Kundeerklæring som bekrefter at materiellet i sin helhet skal benyttes i importørens egen produksjon, at det ikke vil bli videreeksportert separat og at det vil inngå i det ferdige produktet uten at dette fremstår som norsk.

• Importsertifikat utstedt av myndighetene, der importøren erklærer at eventuell re-eksport skal skje i samsvar med importlandets eksportkontrollregler.

Som hovedregel kreves dokumentasjon som godtgjør sluttbrukeren, for eksempel sluttbrukererklæring med re-eksportklausul. Når det gjelder eksport til nærstående land som NATOs medlemsland, de nordiske land og noen andre land, kan annen dokumentasjon på sluttbrukeren enn formell sluttbrukererklæring godtas.

Det er en vesentlig del av Utenriksdepartementets saksbehandling å vurdere om sluttbrukerdokumentasjon er tilstrekkelige for å godtgjøre sluttbrukere av norsk forsvarsmateriell. For å sikre mest mulig like rammevilkår, er det behov for internasjonal samordning. Fra norsk side støtter man arbeidet med å samordne sluttbrukerkontrollen på internasjonal basis.

Oppfølgingsleveranser

Fordi forsvarsmateriell ofte har betydelig levetid, vil det gjennom lang tid være nødvendig å vedlikeholde, reparere og levere reservedeler ved slitasje av utstyret. Det kan f.eks være mekaniske eller elektroniske deler som er utsatt for slitasje. Fremtidig vedlikehold og levering av reservedeler er enkelte ganger en del av kontraktsomfanget. Oppfølgingsleveranser er normalt ikke noe problem for praktiseringen av retningslinjene. Hensynet til norske leverandørers troverdighet som handelspartnere har medført at norske myndigheter i visse tilfeller har funnet å kunne gi tillatelse til oppfølgingsleveranser, selv om det ikke har vært aktuelt å gi tillatelse til salg av nytt forsvarsmateriell til vedkommende land. Oppfølgingsleveranser til Tyrkia har vært gjenstand for slik særskilt vurdering. Leveransene som har funnet sted til Tyrkia i 1998 beløp seg til 565.000 kroner og gjelder reservedeler til sjømålsmissiler som Norge leverte til landet på 1970-tallet. Det er dessuten i 1998 fortatt reparasjoner av slikt tyrkisk utstyr i Norge for 662.000 kroner. Det er ikke innvilget lisens for salg av nytt militært materiell til Tyrkia i 1998.

Kontrollrutiner. Samarbeid med andre institusjoner

Regelverket skal sikre en forsvarlig kontroll med eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer, herunder teknologi og tjenester. Gjennomføringen av en effektiv eksportkontroll er avhengig av nært samarbeid med andre institusjoner, først og fremst Tollvesenet, Politiets overvåkingstjeneste (POT) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Dette samarbeidet er i de siste årene blitt styrket. Det er etablert en kontaktgruppe hvor representanter fra Utenriksdepartementet, Tollvesenet, Politiets overvåkingstjeneste, Forsvarets overkommando og Forsvarets forskningsinstitutt møtes regelmessig for bl.a. å diskutere og planlegge kontrollvirksomheten. Som ansvarlig myndighet legger Utenriksdepartementet stor vekt på å holde nær kontakt med de instanser som medvirker i eksportkontrollarbeidet. Deltakelse i det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet bidrar dessuten til styrking av norsk eksportkontroll.

Tollvesenet tar selv initiativ til kontroller på tollstedene, og i tillegg kan Utenriksdepartementet anmode om kontroll i spesielle tilfeller. Slik anmodning om kontroll kan gjelde verifikasjon av utførselsdokumenter, fraktdokumenter eller fysisk kontroll av varene. Eksperter fra FFI bistår ved behov Tollvesenet ved gjennomføring av fysisk kontroll. I 1998 anmodet departementet om slik kontroll ved flere tilfeller.

Utenriksdepartementet utførte i samarbeid med Tollvesenet uanmeldte kontroller ved flere anledninger i 1998. Enkelte større forsvarsbedrifter ble også gjenstand for dokument- og regnskapskontroll av Tollvesenets revisorer. Det ble ikke avdekket vesentlige uregelmessigheter eller brudd på eksportkontrollreglene i forbindelse med noen av disse kontrollene.

POT tok i 1998 initiativ til et prosjekt om forebyggende tiltak rettet mot mulig spredning av masseødeleggelsesvåpen. I denne forbindelse vil berørte instanser foreta en vurdering av trusselbildet i forhold til innsatsen på eksportkontrollområdet, og utarbeide tiltak rettet mot nye kontrollutfordringer, som for eksempel bruk av elektroniske media for overføring av sensitiv teknologi.

Utenriksdepartementet legger stor vekt på god kontakt med og informasjonsvirksomhet overfor relevante eksportører. Det holdes årlige seminarer om eksportkontroll, foruten møter med eksportører etter behov. Departementet publiserer regelmessig informasjon om eksportkontroll og ikke-spredningsspørsmål.