7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Samfunnet

Departementet forutsetter at staten ikke dekker kostnader forbundet med en utbygging av et jordbundet nett for digitalt fjernsyn.

Det eksisterer en viss risiko for at en satsing på digitalt jordbundet fjernsyn vil vise seg å bli en teknologifelle. Alternative digitale distribusjonsformer som er mer kostnadseffektive vil muligens kunne komme på markedet de neste 10-15 årene. Videre vet man i dag lite om publikums interesse for tilbudet. Det er avgjørende at nettet anses som attraktivt nok som distribusjonskanal for programforetakene og som et alternativ til eksisterende tilbud fra forbrukerens side. De neste måneders erfaringer fra Sverige og, i mindre grad, Storbritannia vil kunne være verdifulle i så måte. Publikums interesse for tilbudet vil også ha betydning for hvor lenge det vil være nødvendig å opprettholde et parallelt analogt og digitalt tilbud med de ekstra distribusjonskostnader det vil medføre. En sen avvikling av analogt fjernsyn vil også ha betydning for hvor tidlig ytterligere frekvensressurser kan frigjøres til digitale fjernsynskanaler.

Departementet legger dessuten til grunn at programforetak som ønsker å sende i et digitalt nett selv bærer sine distribusjonskostnader. NRK bør likevel sikres økonomisk grunnlag for å kunne finansiere sine økte distribusjonskostnader i et digitalt jordbundet nett.

7.2 Forbrukeren

Selv om prisene vil variere som følge av ulike former for subsidiering, vil husholdninger som ønsker å gå over til digitale tilbud få noenlunde sammenlignbare utgifter til mottakerutstyr, uavhengig av hvilken digital distribusjonskanal som velges. Vi viser her til drøftingen i kapittel 3.2.

NRK må sikres mulighet til å delta i utviklingen av et digitalt jordbundet tilbud. Dersom NRK skal få anledning til å disponere en multiplekser alene, vil distribusjonskostnadene i snitt utgjøre i gjennomsnitt ca. 100 mill kroner i de 10 ½ årene utbygging foregår og 164 mill kroner årlig når utbyggingen er ferdig. Eventuelle økninger av kringkastingsavgiften som følge av NRKs satsing på digitalt fjernsyn vil måtte fastsettes på vanlig måte av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.

7.3 Programforetak m.v.

Forutsatt at NRK tildeles kapasitet tilsvarende en multiplekser alene, vil distribusjonskostnadene for digitalt fjernsyn ligge i størrelsesorden 164 mill kroner per år når utbygging er gjennomført. Distribusjonskostnadene vil i gjennomsnitt bli noe lavere (ca. 100 mill kroner) i de 10 ½ årene utbyggingen pågår. Det bør dessuten nevnes at analog distribusjon av NRKs to analoge kanaler årlig koster 169 mill kroner i dag. Distribusjon av de to nåværende kanalene NRK1 og NRK2 i et digitalt jordbundet nett vil til sammenligning koste anslagsvis 80-90 millioner kroner. Disse kostnadene vil også måtte dekkes i den perioden analoge og digitale sendinger sendes parallelt.

NRKs kostnader til utvikling av nye programtjenester og innkjøp av nødvendig utstyr til produksjon av digitale tjenester forutsettes dekket av NRKs ordinære inntekter.

Det forutsettes at kringkastingsselskap som finansieres av reklame og betalingstjenester selv må dekke utgifter forbundet med distribusjon, utstyr og programkostnader. Distribusjonskostnader vil henge sammen med ønsket utbyggingstakt og dekningsgrad og antas derfor å ikke ville overstige det nivå som er oppgitt for en multiplekser ovenfor. Fordelingen av distribusjonskostnadene på de ulike programforetakene som deler multiplekseren vil avhenge av hvilken kapasitet det enkelte programforetak blir tildelt som følge av konsesjonsrunden. Kostnader forbundet med utvikling og produksjon av program vil avhenge av om foretaket primært satser på parallell digital utsendelse av det analoge produktet, eller om man i tillegg planlegger nye og ambisiøse tilbud.

Kringkastingsselskap og andre virksomheter må endre frekvens for de sendere og omformere som berøres av den frekvenskoordinering som er nødvendig for å legge til rette for to sendernett for digitalt jordbundet fjernsyn. Departementet har fått opplyst at ca. 140 sendere og omformere vil bli berørt av den nødvendige tilpasningen av analoge nett. Utbyggeren av det digitale nettet vil dekke utgifter forbundet med den tekniske endringen av frekvenser. De samlede kostnader vil trolig ikke overstige 30 mill. kroner. Disse kostnadene er tatt med i beregningsgrunnlaget som blant annet ligger til grunn for anslaget for NRKs distribusjonskostnader.

Innføring av formidlingsplikt for digitale sendinger i kabelnett vil legge beslag på kapasitet i disse nettene. Kapasiteten i kabelnettet representerer en økonomisk verdi for netteieren. Hva en formidlingsplikt samlet vil representere i verdi for bransjen vil avhenge av en rekke faktorer, bl.a. formidlingspliktens rekkevidde, individuelle netts standard (dvs. om nettet er klargjort for digitale sendinger), antall abonnenter i det enkelte nett, hvorvidt netteier ville formidlet de aktuelle kanalene uavhengig av formidlingsplikten osv. Følgelig er det i dag svært vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene av formidlingsplikten for kabeleierne.