6 Prioritet i telenettene

Kapasiteten i telenettene er dimensjonert med mindre sambandsressurser tilgjengelig enn det som må til for at alle skal kunne benytte disse samtidig. En slik samtidig bruk er normalt heller ikke nødvendig ut fra et bruksmønster som fordeler seg over hele døgnet. Ved alvorlige hendelser, som større ulykker i et område, er det derimot sannsynlig at behovet for bruk av tjenestenettene vil øke sterkt i visse perioder. Dette kan medføre at ikke alle som ønsker det får tilgang til å bruke telenettene. Et felles behov for de prioriterte brukerne i Totalforsvaret, herunder nødetatene, er å bli sikret fremkommelighet i telenettene også i situasjoner der nettene blir overbelastet og ikke kan håndtere trafikkavvikling. For å sikre prioriterte brukere i Totalforsvaret tilgang til nettene også i kritiske situasjoner der mange ønsker å benytte telefon, må det implementeres spesielle prioriteringsmekanismer i telenettene.

6.1 Ordningen med viktig prioritert telefon (VPT)

Prioritet i telenettet er tidligere ivaretatt gjennom en ordning kalt viktig prioritert telefon (VPT). Ordningen er nå nedlagt med virkning fra årsskiftet 2000/2001. VPT-ordningen fungerte slik at dersom nettet befant seg i (eller det var fare for) en overbelastning, så kunne man manuelt fra en driftsterminal kutte summetonen til alle abonnenter bortsett fra de som hadde prioritet (dvs. VPT-abonnentene). Ordningen omfattet kun Telenors fastnett-abonnenter, og ved iverksettelse av ordningen kunne kun Telenor-abonnenter med prioritet initiere samtaler, mens alle andre abonnenter fremdeles kunne motta samtaler. Abonnenter tilknyttet andre operatørers nett hadde fortsatt mulighet til å ringe etter at VPT var iverksatt, så sant det var kapasitet i nettene og kundene ikke hadde fast forvalg (kunder med fast forvalg mistet summetonen på lik linje med Telenors abonnenter uten VPT).

Alternativt kunne også mobilnettene benyttes såfremt det var kapasitet i nettene. Ved iverksettelse av VPT ville derfor trolig alle Telenor-kunder som ikke var VPT-abonnenter samt abonnenter med fast forvalg i stedet forsøke å benytte mobiltelefonen. Et sannsynlig scenario kunne dermed vært at kapasiteten i mobilnettene ble sprengt og forårsaket sperr i nettene. Iverksettelse av VPT kunne med andre ord fått store konsekvenser dersom mobilnettene ble overbelastet.

Som nevnt ovenfor omfattet VPT-ordningen kun Telenors fastnett-abonnenter, og var således ikke tilpasset dagens telemarkedet med mange tilbydere av telefontjeneste samt økende bruk av mobiltelefon. Under Åsta-ulykken i januar 2000 ble mobilnettene overbelastet. Dette var et tilfelle der det virkelig hadde vært behov for å benytte en prioritetsfunksjon i nettene, men VPT kunne ikke benyttes her i og med at den omfattet kun fastnett-abonnenter. VPT kunne derimot bidratt til å forverre situasjonen ytterligere ved at trykket på mobilnettene kunne blitt enda større. Dette illustrerer at den gamle VPT-ordningen ikke var anvendelig i de situasjonene der det i dag er størst behov for prioritet. Det er også et åpent spørsmål om VPT-ordningen etter gammel modell kunne blitt anvendt i tilfelle krig. Med tanke på dagens sikkerhetspolitiske situasjonen anbefalte Samferdselsdepartementet Justisdepartementet å legge ned VPT-ordningen f.o.m. 1. januar 2001. Justisdepartementet fulgte anbefalingen. I denne forbindelse kan det nevnes at de svenske telemyndighetene har gjort det samme ved at det gamle VPT-konseptet Telia hadde er lagt ned.

6.2 Ny prioritetsordning i telenettene

Ettersom prioriterte brukere i Totalforsvaret også i fremtiden vil ha behov for prioritet i telenettene, tilsier nedleggelsen av VPT-ordningen at man starter arbeidet med innføring av en ny prioritetsordning som skal gjelde både for fast- og mobiltelefoni og for alle teleoperatørene. Dette er i samsvar med TIFKOM-prosjektet som, på bakgrunn av svakhetene til den gamle ordningen, foreslo at VPT burde erstattes av en ny og bedre prioritetsordning for å sikre viktige brukere i Totalforsvaret prioritet under krise, beredskap og krig.

Det bør etableres en prioritetsordning som fungerer slik at alle abonnenter har et elektronisk «flagg» som indikerer prioritet. I en slik løsning vil nettet dynamisk og løpende overvåke trafikkbelastningen, og dersom en øvre grense blir nådd, vil kun de med prioritet bli gitt anledning til å ringe. Fordelen med en slik løsning fremfor VPT er bl.a. at den virker kontinuerlig uten at det må iverksettes noen manuelle tiltak før tjenesten er aktiv. Dette kalles derfor en sanntidsprioritetsordning.

Totalforsvarets råd for sikring av tele- og informasjonssystemer (TRSTI) har sluttet seg til en anbefaling om innføring av prioritert tjenesteaksess. I tillegg har Forsvarets forskningsinstitutt i BAS2-prosjektet foreslått at det bør innføres en ny sanntidsprioritetsordning i telenettene i Norge. Også alle de seks europeiske landene TIFKOM-prosjektet besøkte har innført et system for prioritet i telenettene.

6.2.1 Prioritet i fastnett

Teknisk sett er det mulig å gi brukere prioritet, og i regi av TRSTI har det pågått et arbeid for å kartlegge nærmere mulighetene for å implementere en slik tjeneste i de norske telenettene. Under TRSTIs arbeid er det kommet frem at det i det faste nettet er lagt et grunnlag for innføring av prioritert tjenesteaksess ved at alle abonnenter nå er tilknyttet digitale sentraler. Telenor har tidligere spesifisert og fått levert nødvendig funksjonalitet for såkalt «sambandsreservering» og «prioritert trafikk» i begge sentraltypene for å innføre et nytt prioritetssystem. Funksjonen er ikke testet og aktivert. Denne funksjonaliteten innebærer at en viss kapasitet i alle sambandsbunter reserveres for prioriterte brukere og at sentralene har mekanismer som beskytter mot overbelastning. Spesifikasjonene ble utarbeidet etter anbefalinger fra Totalforsvarets sambandsnemd (TRSTIs forløper, jf. kapittel 5.3.1) og vil i hovedsak tilfredsstille anbefalingene i BAS2- og TIFKOM-prosjektet. Prioriterte brukere i Totalforsvaret kan få tilgang til prioritet i fastnett, enten ved å ringe fra et telefonnummer som på forhånd er gitt prioritet, eller ved å taste en bestemt PIN-kode som vil gi prioritet i nettene fra et hvilket som helst telefonnummer. I tillegg bør det også være mulig å få aksess i fastnett via andre nett, f.eks. dedikerte nødnett, og samtidig opprettholde den prioriteten som dette nettet gir brukeren.

Som nevnt er denne prioritetsfunksjonen i fastnett imidlertid ikke tatt i bruk, og for å kunne iverksette denne funksjonen har Telenor opplyst at prioritert tjenesteaksess også må koordineres med øvrige tilbydere av offentlig telefontjeneste i Norge, dvs. at det både i samtrafikkgrensesnittet i signaleringssytem nr. 7 og i kommersielle samtrafikkavtaler må innarbeides en slik tjeneste hos alle operatørene. Tidsplanen for iverksetting av tjenesten må imidlertid tilpasses øvrig oppgradering av sentralene, og normalt tar det derfor 18 måneder fra beslutning om innføring til funksjonaliteten kan tas i bruk. Høsten 2002 er antydet som et mulig tidspunkt for implementering, forutsatt at det tidlig i 2001 tas en beslutning om innføring av prioritert tjenesteaksess.

Kostnadene ved å innføre ordningen er svært usikre fordi man ikke har testet og aktivert programvaren. Telenor har antydet at det for hvert av sentralsystemene (S12 og AXE) vil koste ca. 10 mill. kr å innføre prioritert tjenesteaksess. Disse kostnadene vil dekke bl.a. prosjektgjennomføring, test, eventuell tilpasning av funksjonen, implementering, driftsopplæring etc., og gjelder så fremt det er tilstrekkelig kapasitet i sentralene. Dersom også kapasiteten i sentralene må økes, kan kostnaden for innføring av prioritert tjenesteaksess komme opp mot 100 mill. kr for det ene sentralsystemet. I tillegg er det anslått at det vil koste ca. 6 mill. kr å oppdatere de administrative systemene som skal håndtere prioritert tjenesteaksess.

6.2.2 Prioritet i mobilnettene

Av kommersielle grunner ønsker verken Telenor eller NetCom å innføre et system for prioritert tjenesteaksess i GSM-nettene. Innvendingene er bl.a. frykt for at ikke-prioriterte brukere skal oppfatte en slik ordning som redusert tjenestekvalitet og at ordningen kan virke konkurransevridende. Samferdselsdepartementet er av den oppfatning at så lenge prioritetsordningen kun benyttes i krisesituasjoner og i forbindelse med ulykker vil kommersielle brukere ha forståelse for den type sambandsreservering. Skulle det derimot vise seg at prioriterte brukere i Totalforsvaret benytter seg av prioritetsfunksjonen også i det daglige, vil dette åpenbart kunne oppfattes som redusert tjenestekvalitet for andre kunder. Som en del av ordningen må det derfor utarbeides klare retningslinjer for når den kan benyttes, samt at det må være mulig å iverksette sanksjoner ved misbruk av ordningen. Samferdselsdepartementet har for øvrig vanskelig for å se hvordan en prioritetsordning som implementeres av alle mobiloperatørene vil virke konkurransevridende.

Det er allerede spesifisert en prioritetsfunksjon i GSM-standarden, men teknisk sett er full implementering problematisk fordi ikke alle utstyrsleverandørene som benyttes kan tilby denne funksjonaliteten per i dag. Dette skaper problemer med hensyn til å innføre tjenesten. Både Telenor og NetCom har imidlertid opplyst at det likevel er teknisk mulig å implementere en løsning med noe redusert funksjonalitet i forhold til standarden.

En slik løsning innebærer at brukerne inndeles i ulike prioritetsklasser og at prioriterte brukere kan utstyres med egne SIM-kort eller en PIN-kode som tastes for å få tilgang til prioritet i mobilnettene. Når det er flere som ønsker å bruke mobilnettene enn det er kapasitet til vil prioriterte brukere få tilgang til ledige talekanaler på nærmeste basestasjon så snart det blir ledig kapasitet. Den reduserte funksjonaliteten innebærer med andre ord at en prioritert bruker vil få prioritet til å initiere en samtale på nærmeste basestasjon, men ikke prioritet for samtalen videre i nettene. Den skisserte løsningen muliggjør dermed ikke ende-til-ende prioritet for samtaler fra mobiltelefon.

Mobiloperatørene har uttalt at innføring av en redusert funksjonalitet for prioritert tjenesteaksess i mobilnettene muligens må kombineres med en økning av kapasiteten i radionettet. Grunnen til dette er at den reduserte løsningen ikke gir mulighet for at prioriterte samtaler kan bryte allerede pågående samtaler. Dermed kan prioriterte brukere i Totalforsvaret risikere å ikke få tilgang til mobilnettene i krisesituasjoner selv om de er med i prioritetsordningen. Post- og teletilsynet har uttalt at man i dag ikke kan se behov for økt kapasitet i radionettet.

Telenor og NetCom har på forespørsel fra Samferdselsdepartementet antydet at det vil koste ca. 10 mill. kr å oppgradere hvert av mobilnettene for innføring av en redusert funksjonalitet for prioritert tjenesteaksess, og at årlige driftskostnader vil komme på anslagsvis 2 mill. kr. Eventuell utbygging av reservekapasitet på basestasjonene kommer i tillegg. Telenor har antydet at kostnader for å utvide med radioressurser reservert for prioriterte brukere vil beløpe seg til ca. 250 mill. kr.

6.2.2.1 Øyeblikkelig prioritet til nødnumre

En annen nyttig funksjonalitet som kan tenkes innført sammen med prioritert tjenesteaksess i mobilnettene er øyeblikkelig prioritet til nødnumre. Dette innebærer at dersom man fra mobiltelefon forsøker å nå et nødnummer samtidig som all kapasiteten i nettet er i bruk, vil allerede pågående samtaler bli brutt for at samtalen til et nødnummer skal komme gjennom. En slik funksjonalitet kalles «instantan prioritet», og Samferdselsdepartementet mener funksjonaliteten bør søkes implementert som en del av prioritert tjenesteaksess i mobilnettene. Det er foreløpig ikke beregnet hva det vil koste å implementere instantan prioritet.

6.2.2.2 Nasjonal roaming i mobilnettene

Nasjonal roaming innebærer at en mobiloperatør med eget nett får anledning til å bruke nettet til en annen nasjonal mobiloperatør for sine kunder. Dette er først og fremst aktuelt i områder der vedkommende ikke selv har dekning. Slik kan mobiloperatører oppnå en større dekningsgrad enn det de kan oppnå ved egen utbygging.

Ved bygging av eget mobilnett basert på f.eks. DCS 1800 eller UMTS, vil det av frekvenstekniske årsaker antakelig ikke være økonomisk forsvarlig å bygge ut nettet til samme dekningsgrad som f.eks. et GSM 900 nett. Nasjonal roaming vil for samfunnet som helhet kunne bidra til at det ikke bygges mobilnett med større dekning enn det som er samfunnsmessig forsvarlig, og legge til rette for en mer miljøvennlig utbygging. Nasjonal roaming vil også kunne bidra til mer effektiv konkurranse.

I Norge er mobiloperatører med sterk markedsstilling pålagt å gi DCS 1800-operatører uten slik markedsstilling tilgang via nasjonal roaming. Kunden vil i slike tilfeller ikke ha noe abonnementsforhold til den mobiloperatøren som leverer nasjonal roaming, men vil i stedet bli belastet for bruken av dette nettet via den ordinære regningen fra DCS 1800-operatøren.

For å sikre at prioriterte brukere i Totalforsvaret til enhver tid kan nås i de områder hvor det er mobildekning, mener Samferdselsdepartementet det bør innføres nasjonal roaming i GSM-nettene for prioriterte brukere i Totalforsvaret. På denne måten kan disse brukerne ha kundeforhold til kun én av de tilgjengelige mobiloperatørene, samtidig som de har maksimal mobilkommunikasjonsdekning. Nasjonal roaming muliggjør også at prioriterte brukere i Totalforsvaret kan motta prioriterte samtaler over et større geografisk område. Nasjonal roaming er ikke implementert i GSM-nettene i dag fordi telemyndigheten har hatt et ønske om å fremme konkurransen mellom mobiloperatørene. For å opprettholde denne målsettingen skal nasjonal roaming kun benyttes i krisesituasjoner. Nasjonal roaming for prioriterte brukere i Totalforsvaret kan raskt settes i drift i krisesituasjoner, og vil bidra til økt beredskap. Det er heller ikke behov for store investeringer i nettet for å gjøre nasjonal roaming tilgjengelig for prioriterte brukere i Totalforsvaret.

Ifølge mobiloperatørene Telenor og NetCom kan nasjonal roaming etableres i dagens GSM-nett uten spesielle tekniske vanskeligheter. Prioriterte brukere utstyres med egne SIM-kort og innføring av systemet må innarbeides i samtrafikkavtalene mellom mobiloperatørene. Administrasjon og retningslinjer for en slik ordning må beskrives nærmere, og dette vil være en naturlig oppgave for Post- og teletilsynet.

6.2.2.3 Alternativ til prioritert tjenesteaksess i mobilnettene

Ettersom mobiloperatørene av kommersielle grunner ikke ønsker å innføre prioritert tjenesteaksess, er det foreslått at det alternativt kan anskaffes mobile basestasjoner som i en krisesituasjon kan etableres relativt raskt for å øke kapasiteten i et område. NetCom har etablert slike løsninger på ett døgns varsel. En kontinuerlig landsdekkende beredskap vil være avhengig av antallet slike enheter og geografisk utplassering. Samferdselsdepartementet er av den oppfatning at det i de situasjoner det vil være størst behov for prioritet i nettene, f.eks. ved større ulykker, ikke vil være tilstrekkelig at reservekapasitet kan etableres på ett døgns varsel. Departementet finner derfor ikke en slik løsning tilrådelig. Den internasjonale teleunions anbefaling om innføring av prioritetsmekanismer som skal virke på tvers av landgrensene kan for øvrig ikke oppfylles ved en slik løsning, jf. kapittel 6.3.

6.3 Prioritet på tvers av landegrensene - International Emergency Preference Scheme (IEPS)

Det er ikke bare under nasjonale kriser det er behov for prioritetsmekanismer i telenettene. Kriser kan involvere flere nasjoner, og i slike situasjoner vil beslutningstakere i flere land ha behov for å kommunisere med hverandre. Selv om det enkelte land har implementert prioritetsfunksjoner nasjonalt betyr ikke det at ordningen vil virke internasjonalt også. For at man skal være sikker på at disse beslutningstakerne når frem til sine kolleger i andre land, er det viktig at prioritetsfunksjonene i det enkelte land også vil gjelde på tvers av landegrensene. I NATO har man sett behovet for en slik prioriteringsmekanisme, og for NATO er dette spesielt viktig ved håndtering av sikkerhetspolitiske kriser og krig der flere nasjoner er involvert. På denne bakgrunn har NATOs sivile kommunikasjonskomité CCPC utarbeidet forslag til hvordan en internasjonal prioritetsordning kan fungere. CCPCs forslag ble oversendt til den internasjonale teleunionen (ITU) som i mars 2000 ga en anbefaling om prioritert tjenesteaksess over landegrensene.

ITU-rekommendasjonen E.106, «Description of an International Emergency Preference Scheme» (IEPS), gjelder både faste nett og mobiltelefonsystemer. Formålet med rekommendasjonen er å beskrive et system som sikrer prioriterte brukere tilgang til internasjonale telefonforbindelser ved internasjonale krisesituasjoner. Systemet skal fungere selv om det ikke er nasjonal krise der brukeren oppholder seg. Det er viktig å merke seg at ITU-rekommendasjonen spesielt nevner at internasjonale og nasjonale ordninger for å sikre prioritet bør kunne operere uavhengig av hverandre, men samtidig må de være kompatible. En prioritert bruker av en nasjonal ordning trenger ikke være IEPS-bruker, mens en IEPS-bruker sannsynligvis trenger begge ordninger implementert. ITU-rekommendasjonen er svært generell og kan betraktes som en anbefaling til nasjonale myndigheter og nettoperatører om å inngå avtaler på tvers av landegrensene for å støtte formidling av prioriterte samtaler. Det legges opp til at det må inngås bilaterale avtaler mellom myndigheter og teleoperatører for å sikre IEPS-brukere tilgang til teletjenester på tvers av landegrensene.

ITU-rekommendasjonen åpner for ulike former for aksess til IEPS. Aksess kan f.eks. skje fra forhåndsbestemte abonnentlinjer tilsvarende opplegget rundt VPT-ordningen, fra brukere med spesiell prioritet, f.eks. ved bruk av PIN-kode, eller aksess fra dedikerte nødnett. IEPS kan derfor ses på som en anbefaling om kompatibilitet mellom ulike systemer og er ikke en detaljert spesifikasjon av et nytt prioritetssystem.

Det sentrale i IEPS-anbefalingen er at samtaler fra prioriterte brukere må «markeres» med prioritet i telefonsentralen. Denne prioritetsmarkeringen må følge samtalen fra ende-til-ende, dvs. fra abonnent A til abonnent B gjennom alle nett, også når samtalen rutes fra et land til et annet.

6.3.1 Nasjonale konsekvenser

IEPS-anbefalingen kan benyttes som et grunnlag for å sikre prioritet for samtaler som transporteres over forskjellige telenett nasjonalt. Det var bl.a. et problem med den gamle VPT-ordningen at den kun var et tilbud til Telenors kunder, og at prioriteringen opphørte dersom man valgte å flytte abonnementet på telefontjenester til en av de andre teleoperatørene. Som nevnt i avsnitt 6.2.2 kan det bli vanskelig å innføre prioritert tjenesteaksess i mobilnettene ettersom den prioritetsfunksjonen som er spesifisert i GSM-standarden ikke støttes av alle utstyrsleverandørene. I utgangspunktet er det derfor bare mulig å innføre en løsning med noe redusert funksjonalitet, og som kun gir prioritet på radiogrensesnittet, dvs. at den prioriterte brukeren vil få prioritet til å initiere en samtale på nærmeste basestasjon, men ikke prioritet videre i nettene. Denne løsningen muliggjør med andre ord ikke ende-til-ende prioritet for samtaler fra mobiltelefon, og er således ikke i samsvar med IEPS-anbefalingen.

I arbeidet med å innføre en ny ordning for prioritert tjenesteaksess må det tas hensyn til de anbefalinger som gis i ITU-rekommendasjonen, slik at det nye systemet blir kompatibelt med IEPS. Bl.a. bør Post- og teletilsynet påse at Telenor innarbeider prioritert tjenesteaksess i samtrafikkavtalene med andre nettoperatører og tjenesteleverandører, slik at øvrige aktører som tilbyr offentlig telefontjeneste blir integrert i et nytt prioritetssystem. Den prioritetsordningen som kan innføres i mobilnettene muliggjør ikke ende-til-ende-prioritet slik IEPS anbefaler. Dersom det satses på den reduserte løsningen, vil det bety at det uansett må investeres i ny funksjonalitet når IEPS innføres. Den prioritetsfunksjon som allerede er spesifisert i GSM-standarden muliggjør imidlertid ende-til-ende-prioritet, men kan, som nevnt ovenfor, ikke innføres per i dag fordi én av utstyrsleverandørene ikke tilbyr denne funksjonaliteten. Post- og teletilsynet bør sammen mobiloperatørene ta initiativ overfor denne leverandøren for å søke å få levert prioritet i henhold til GSM-standarden.

Dersom dette ikke lar seg gjøre kan det i første omgang bli aktuelt å innføre en todelt prioritetsfunksjon for GSM, ved at den gjeldende GSM-standarden innføres der det er mulig, mens det i de delene av nettene som har utstyr fra den ene leverandøren innføres en redusert prioritetsfunksjon. Den reduserte løsningen kan som nevnt ikke bryte samtaler og det kan dermed ta lengre tid å få initiert en prioritert samtale, men bortsett fra dette vil ikke brukerne merke at det er to ulike prioritetsmekanismer implementert i nettene. Samferdselsdepartementet mener dette er en bedre løsning enn å implementere en redusert funksjon i hele mobilnettet.

Når det gjelder prioritetsordninger i telenettene, bør det bemerkes at det i dag er sterkt fokus på prioritet for talekommunikasjon. I tiden fremover vil imidlertid behovet for prioritet av datakommunikasjon øke. Dette vil medføre at det også kan være behov for muligheten til å prioritere innen datakommunikasjon slik at viktig informasjon får høyere prioritet enn f.eks. spill. Dette er en problemstilling Post- og teletilsynet vil måtte arbeide videre med, også fordi ITU-rekommendasjonen om IEPS omhandler prioritet for datakommunikasjon.

6.4 Administrative rutiner

Felles for ovennevnte prioritetsordninger, og uavhengig av valg av teknisk løsning, er den administrative siden knyttet til prioritert tjenesteaksess. Før tjenesten kan fungere tilfredsstillende og oppfylle den hensikt den er tiltenkt må alle forhold rundt det administrative være på plass. Her er det mange erfaringer fra den gamle VPT-ordning som vil være nyttige i utformingen av det administrative rammeverk også for en ny prioritetsordning. TIFKOM-prosjektet har anbefalt at den administrative siden, dvs. vedlikehold av informasjon om hvem som anses som prioritere brukere, og videreformidling av denne informasjonen til operatørene bør koordineres av Direktoratet for sivilt beredskap (DSB), mens Post- og teletilsynet bør ha som ansvar å veilede brukere. DSB er allerede bedt om, som en forberedelse til innføring av en eventuell ny prioritetsordning, å utarbeide forslag til klare retningslinjer og rutiner for utvelgelse av personer som bør ha prioritet, samt effektive rutiner for innmelding av endringer og kontinuerlig oppdatering av abonnentlistene. I denne forbindelse vil det også bli fremskaffet en komplett oversikt over de personer som tidligere hadde VPT-abonnement. DSB startet dette arbeidet like over nyttår 2001.

6.5 Samferdselsdepartementets vurderinger og konklusjoner

Samferdselsdepartementet vil arbeide for at det blir implementert en funksjon for prioritert tjenesteaksess både i faste nett og mobilnettene, for å sikre at forhåndsdefinerte viktige abonnenter får prioritet i situasjoner der nettene eller deler av nettene er overbelastet. En ny prioritetsordning vil bli implementert basert på krav utarbeidet av Post- og teletilsynet. Krav til en ny prioritetsordning som skal gjelde for alle tilbydere av offentlig telefontjeneste både i faste nett og mobilnettene vil bl.a. være:

• Det må være en sanntidsprioritetsordning.

• Øyeblikkelig prioritet til nødnumre fra mobiltelefoner inkluderes, dvs. en oppringing til et nødnummer kan avbryte allerede pågående samtaler.

• Nasjonal roaming i GSM-nettene innføres for prioriterte brukere i Totalforsvaret.

• Prioritetsordningen tilpasses ITUs IEPS-anbefaling. Det betyr at den reduserte løsningen for prioritet i mobilnettene ikke kan innføres. Post- og teletilsynet bør sammen med mobiloperatørene ta initiativ overfor denne leverandøren for å søke å få levert prioritet i henhold til GSM-standarden. Dersom dette ikke lar seg gjøre kan det i første omgang bli aktuelt å innføre en todelt prioritetsfunksjon for GSM, ved at den gjeldende GSM-standarden innføres der det er mulig, mens det i de øvrige delene av nettene innføres en redusert prioritetsfunksjon.

• Telenor innarbeider prioritert tjenesteaksess i samtrafikkavtalene med andre nettoperatører og tjenesteleverandører, slik at øvrige aktører som tilbyr offentlig telefontjeneste blir integrert i et nytt prioritetssystem.

• Post- og teletilsynet tar initiativ overfor de operatørene som skal bygge ut tredje generasjons mobilnett (UMTS) slik at det i disse nettene på et tidlig tidspunkt kan legges til rette for implementering av en prioritetsordning som muliggjør ende-til-ende-prioritet i henhold til IEPS-anbefalingene.

Når det gjelder prioritetsordninger i telenettene, er det i dag sterkt fokus på prioritet for talekommunikasjon. I tiden fremover vil imidlertid behovet for prioritet av datakommunikasjon øke slik at viktig informasjon får høyere prioritet enn f.eks. spill. Dette er en problemstilling Post- og teletilsynet vil måtte arbeide videre med.