9 Kompensasjonsordninger

Skjønnsmidlene fordeles av fylkesmannen etter egne retningslinjer for å kompensere for bl.a. ekstraordinære utgifter og inntektsbortfall, og forhold av mer permanent karakter som ikke fanges opp av inntekts- og utgiftsutjevningen.

I prinsippet skal alle kommunene få full kompensasjon for ufrivillige kostnader knyttet til tjenesteproduksjon gjennom utgiftsutjevningen. Det er imidlertid ikke mulig gjennom faste kriterier å fange opp alle forhold som det burde vært tatt hensyn til. I tillegg kan det være spesielle forhold i kommunen i en avgrenset periode som gir høye utgifter. Dersom dette er tilfelle, og kommunen ikke får kompensasjon for slike særskilte og atypiske utgifter til rus og psykiatri gjennom departementets forslag til ny delkostnadsnøkkel for sosiale tjenester, bør fylkesmannen søke å ta hensyn til slike vansker i kommunen ved fordelingen av det ordinære skjønnet. I retningslinjene for skjønnstildelingen heter det blant annet at fylkesmannen bør «ta hensyn til utgiftskrevende forhold av betydning som kommunene selv ikke kan påvirke, og som ikke er fanget opp i inntektssystemet».

I kommuneproposisjonen for 2004 ble det foreslått at endringer for kommunene knyttet til ny kostnadsnøkkel for sosiale tjenester også skulle kompenseres gjennom skjønnet. Kommuner som i 2004 har skatteinntekter under 110 prosent av landsgjennomsnittet, og som tapte på de samlede endringene i inntektssystemet (endringene foreslått i 2002 (se kapittel 3), ny kostnadsnøkkel for sosiale tjenester og ny kostnadsnøkkel for miljø og landbruk)) skal få kompensert for tap utover kroner 200 per innbygger i 2004. Kompensasjonen vil bli sett i forhold til andre endringer i inntektssystemet, jf nærmere omtale under programkategori 13.70 i Kommunal og regionaldepartementets budsjettproposisjon for 2004.