2 Gjennomføring av førstehåndsomsetningen

2.1 Salgslagsstrukturen

Det har ikke skjedd endringer i salgslagsstrukturen i meldingsperioden. Det er i dag fem salgslag i hvitfisksektoren og ett i pelagisk sektor: Skagerakfisk, Rogaland Fiskesalgslag, Vest-Norges Fiskesalslag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag.

2.2 Aktuelle saker

2.2.1 Landings- og sluttseddel

Ved vedtakelsen av forskrift av 22. januar 2003 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk ble det innført krav til å utstede landingsopplysninger ved landing av fisk som samtidig ikke blir omsatt. Dette er aktuelt i forhold til omsetning via nøytrale fryselagre, ferskfiskauksjoner der fisken landes før den omsettes, mv.

Formålet med å kreve opplysninger ved landing av fisk, i tillegg til å kreve opplysninger ved førstehåndsomsetning, er å bidra til at myndighetene er oppdatert med ressursuttaket og således kan drive en mest mulig effektiv ressurskontroll. Den nye landings- og sluttseddelforskriften er utførlig omtalt i de forrige stortingsmeldingene, St. meld. nr. 8 (2001-2002) og St. meld. nr. 17 (2003-2004), og det vises til disse for det nærmere innholdet i forskriften.

Salgslagene og Fiskeridirektoratet har vært i dialog om salgslagenes utforming av nye landings- og sluttsedler, og alle salgslagene har nå fått godkjent sine nye sedler.

2.2.2 Utenlandske kjøperfartøy

Førstehåndsomsetningen av notfanget sei har over flere år bydd på utfordringer for fiskere, salgslag og landindustri. Kvotene har vært betydelige, deltakelsen i fisket stor og flåten er svært effektiv. Samtidig har norsk landindustri i perioder ikke klart å ta unna tilstrekkelige kvanta notfanget sei.

For å få fisket kvotene samt avviklet fisket på en hensiktsmessig måte, har salgslagene derfor måttet anvende alternativer i førstehåndsomsetningen. Et alternativ har vært å benytte utenlandske kjøperfartøyer på fiskefeltene.

I henhold til lov av 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeforbudsloven) § 5 første ledd, er det forbudt for den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger, å foreta tilvirking, pakking eller omlasting av fisk i territorialfarvannet. Dette innebærer at det i utgangspunktet ikke er tillatt å omlaste fisk til utenlandske kjøperfartøy i territorialfarvannet. Fiskeri- og kystdepartementet kan dispensere fra forbudet når hensynet til avsetningsforholdene tilsier det og hensynet til produksjonen ved foredlingsanleggene i land ikke taler i mot det, jf. fiskeforbudsloven § 5 tredje ledd. Departementet har etter årlige søknader fra Norges Råfisklag siden 2002 gitt salgslaget dispensasjon til å benytte russiske kjøperfartøy i førstehåndsomsetningen av notfanget sei i 2002, 2003, 2004 og 2005. Dispensasjonen er hvert år avgrenset til et nærmere angitt kvantum.

Departementet har satt som vilkår for de dispensasjoner som er gitt at notfanget sei først er tilbudt norske kjøpere, og at gjeldende minstepriser og øvrige norske bestemmelser overholdes. Videre forutsettes det at seien fraktes direkte til Russland og er beregnet for det russiske markedet. Vilkårene er satt for å sikre tilgangen til notfanget sei for norsk landindustri, og at det er et overskudd av sei norsk landindustri ikke har kapasitet til å kjøpe som blir omsatt til russiske kjøperfartøyer.

2.2.3 Transitt

Råfisklovens system innebærer at fangster som er landet i Norge ikke kan føres ut av landet, dersom fangstene ikke i første hånd er omsatt gjennom eller med godkjenning av et salgslag. Det foreligger med andre ord et transittforbud. Hvorvidt fisken er tilvirket eller ikke er uten betydning. Dersom fisken ikke er landet i Norge, men er importert fra et annet land, får transittforbudet derimot ikke anvendelse.

EU har helt siden EØS-forhandlingene tidlig på nittitallet uttrykt ønske om at EU-fartøyer må gis adgang til å transittere fisk gjennom Norge. Saken ble først løst ved EØS-utvidelsesavtalen hvor norske myndigheter aksepterte å tillate transitt av EU-fanget fisk. Dersom dette innfris vil EU på sin side iverksette en tilleggskvote for fryste pillede reker som kan eksporteres tollfritt til EU. Den eksisterende kvoten på 5 500 tonn vil bli utvidet til 8 000 tonn.

For ytterligere bakgrunnsinformasjon vises det til omtale av denne saken i St.meld. nr. 17 (2003-2004) Om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 2001 og 2002. Saken er fremdeles ikke løst. Utenriksministeren redegjorde for saken i Stortingets EØS-utvalg i september 2005. Det fremgikk blant annet at norske myndigheter hadde utformet nødvendig regelverk våren 2004, men at Europakommisjonen ba om at ikrafttredelsen ble utsatt til etter 1. mai 2004, fordi man ønsket mer tid til å gjennomgå bestemmelsene. Det er pr. dags dato to spørsmål som gjenstår å løse.

Det ene spørsmålet gjelder hvorvidt den fisken som skal transitteres skal veies i Norge ved landing. Norske myndigheter har lagt til grunn at slik veiing bør skje. Dette vil også være i overensstemmelse med det kontrollsamarbeidet og den enighet man ellers har med Kommisjonen på fiskeriområdet.

Det andre spørsmålet gjelder opprinnelsen på den fisken som kan transitteres. Kommisjonen mener at ikke bare fisk fanget av EU-fartøyer skalvære omfattet, men også fisk som er fanget av fartøyer fra tredjeland og som deretter er omlastet til et EU-fartøy. I praksis vil dette være russisk fanget fisk. En slik løsning er ikke i samsvar med de forutsetninger Norge gikk inn i forhandlingene med. Det vises til St. prp. nr. 3 (2003-2004) Om samtykke til ratifikasjon av EØS-utvidelsesavtalen, hvor det ble orientert om transittløsningen. Det fremgår av teksten at: «Det vil være viktig å sikre at det kun er fangster fra EU-fartøy fisket innenfor vedtatt reguleringsregime, som kan transitteres».

2.2.4 Langsiktige avtaler

Langsiktige avtaler som omsetningsform har vært diskutert i fiskerinæringen med jevne mellomrom siden Moxnesutvalgets første delinnstilling «Fiskeindustriens organisering og rammevilkår»» (NOU 1990: 24) ble avgitt. Langsiktige avtaler har således tidligere vært omtalt blant annet i flere av stortingsmeldingene om gjennomføringen av råfiskloven og fiskeeksportloven på 90-tallet, og i St. meld. nr. 51 (97-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring.

I Semerklæringen (2001) fra Bondevik II-regjeringen, ble det fastslått at råfiskloven skal ligge fast, samtidig som det skal legges til rette for bindende langsiktige leveringsavtaler mellom kjøper og selger.

Råfiskloven er ikke til hinder for at det inngås langsiktige avtaler mellom kjøper og selger. Det har vært og er imidlertid store variasjoner med hensyn til hvilke omsetningsformer som benyttes av de forskjellige salgslagene, og i hvilken grad inngåelse av langsiktige avtaler aksepteres.

Departementet har i perioden 2003-2005 i samarbeid med næringen drøftet hvordan det bedre kan legges til rette for slike avtaler. I hvitfisksektoren har det i noen salgslag lenge vært tillatt med avtaler av mer langsiktig karakter, mens i pelagisk sektor har auksjon vært den i hovedsak gjeldende omsetningsform. Imidlertid har det også i pelagisk sektor vært åpnet opp for langsiktige avtaler i noen fiskerier.

I forbindelse med arbeidet med St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling «Den blå åker», initierte departementet et toårig prøveprosjekt mellom salgslagene og landindustrien for å teste ut langsiktige avtaler. Formålet med prosjektet er å høste erfaringer for å vurdere hvordan rammene for langsiktige avtaler skal utformes i ulike sektorer av fiskerinæringen.

Som oppfølging av Stortingets behandling av stortingsmeldingen inviterte Fiskeri- og kystministeren næringen til et møte for å drøfte de nærmere rammene for prosjektet.

Fiskesalgslagene, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Norske Sjømatbedrifters landsforening (NSL) og Norges Fiskarlag ble således på et møte i juni 2005 enige om følgende rammer for prøveprosjektet:

• Avtalen skal inngås minimum 7 dager før første levering.

• Avtale mellom utenlandske fartøy og norske kjøpere skal inngås minimum 1 døgn før første levering.

• Avtalen skal ha minimum 2 måneders varighet.

• Prisen skal ligge fast i 2 måneder fra avtaleinngåelse.

Salgslagenes reguleringer går foran langsiktige avtaler i prøveprosjektet, mens salgslagenes dirigeringer skal praktiseres så vidt smidig at langsiktige avtaler i all hovedsak skal være uberørt av slike dirigeringer.

Prøveprosjektet er nå iverksatt, og det er lagt til rette for slike avtaler både i pelagisk sektor og i hvitfisksektoren.

Prosjektet vil bli evaluert i neste stortingsmelding om gjennomføringen av råfiskloven og fiskeeksportloven, som skal legges frem i 2007.

2.2.5 Meklingsinstans

I rapporten «Økt verdiskaping i fiskeindustrien» fra 2004, ble det foreslått å opprette en meklingsinstans som med bindende virkning fastsetter minstepriser, omsetningsordninger, salgs- og betalingsbetingelser og eventuelt andre forretningsmessige betingelser partene ikke blir enige om.

I rapporten begrunnes forslaget med den ulikevekt råfiskloven inneholder ettersom salgslagene ensidig kan fastsette minstepriser m.v. dersom salgslagene og industrien ikke blir enige om dette gjennom forhandlinger.

Fiskeri- og kystministeren oppfordret på Nor-Fishing i 2004 næringen til å etablere en meklingsinstans som en prøveordning. Målsettingen med en slik prøveordning, skulle være, innenfor råfisklovens system, å finne frem til mekanismer som kan gi bedre helhetsløsninger i forholdet mellom fiskerne og industrien når det gjelder uenighet ved fastsettelse av pris og oppgjørsregler.

Næringen ble i St.meld. nr. 19 (2004-2005) nok en gang oppfordret til å komme til enighet om et prøveprosjekt med en meklingsinstans.

Som oppfølging av Stortingets behandling av stortingsmeldingen inviterte Fiskeri- og kystministeren næringen til et møte for å drøfte de nærmere rammene for et slik prøveprosjekt.

Fiskesalgslagene, FHL, NSL og Norges Fiskarlag ble således på et møte i juni 2005 enige om rammene for et toårig prøveprosjekt med en meklingsinstans. De viktigste punktene i denne enigheten er:

• De første 12 månedene skal meklingsinstituttet konsentreres om prisfastsettelsen.

• I løpet av de første 12 månedene skal partene hver for seg og sammen definere nærmere hvilke andre forretningsmessige forhold man mener det kan være hensiktsmessig å bringe inn under meklingsinstituttet, med sikte på at disse forhold skal implementeres innen 1. september 2006.

• Partene skal arbeide videre for å finne en meklingsinstans og nærmere prosedyrer for meklingsinstituttet.

Partene har primo november 2005, enda ikke blitt enige om eller utpekt en meklingsinstans.

2.2.6 Utvidet omsetningsrett

Råfiskforskriften ble 18. februar 2003 endret slik at salgslagenes omsetningsrett ble utvidet til å gjelder flere arter, deriblant leppefiskartene. Utvidelsen medfører bedre kontroll med uttak og omsetning av flere arter, og sikrer at fiskerne får oppgjør for disse artene gjennom salgslagssystemet. Forskriftsendringen er omtalt i den forrige stortingsmeldingen, St. meld. nr. 17 (2003-2004), punkt 2.2.6, og det vises til denne.

2.2.7 Regulering og dirigering

2.2.7.1 Regulering

Når hensynet til avtaket krever det, eller for å oppnå en hensiktsmessig utnyttelse av fangstene, kan salgslagene innføre midlertidige forbud mot fangst eller påby innskrenkninger i fisket. Dette er fastslått i råfiskloven § 5. Bruken av slike reguleringer varierer mellom salgslagene avhengig av hvilke fiskerier lagene har ansvar for. Det vil i noen fiskerier erfaringsmessig være perioder hvor presset på avtaket blir så stort at reguleringer er nødvendig. Gjennom planlegging basert på tidligere års erfaringer sammenholdt med eventuelle avvikende forventninger for angjeldende sesong, kan salgslagene i ganske stor utstrekning forberede reguleringene i forkant av denne type fiskerier. I meldingsperioden er det ikke gjennomført reguleringer utover det som er normalt.

Norges Råfisklag har i 2003 anvendt reguleringer under vinterfisket etter torsk i Troms, Vesterålen og Lofoten og i seinotfisket. I 2004 anvendte Norges Råfisklag reguleringer i seinotfisket, samt i hysefisket i Troms og Finnmark.

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag anvendte stopp og reguleringer i fisket etter sei i 2003.

Vest-Norges Fiskesalslag har gjennomført tidvise stopp i fisket etter sei med garn, seinot og lange med garn i 2003 samt i fisket etter lange med garn i 2004.

Skagerakfisk regulerer rekefisket i sitt distrikt, som innebærer ukeskvoter på rå- og saltkokte reker.

Norges Sildesalgslag har i perioden gjennomført reguleringer i fisket etter NVG-sild og i fisket etter makrell til fersk anvendelse.

2.2.7.2 Dirigering

Salgslagene kan dirigere fangster til bestemte kjøpere og til bestemt anvendelse når dette anses nødvendig av hensyn til avtaket og gjennomføring av fisket. Dette er fastslått i råfiskloven § 6. Dette virkemiddelet har i meldingsperioden vært anvendt av Norges Råfisklag i seinotfisket.

2.2.8 Behov for endringer i regelverket

Fiskeri- og kystdepartementet har i en uttalelse til Skagerakfisk gjennomgått salgslagenes kompetanse til å kontrollere om råfisklovens bestemmelser er overholdt. Salgslagene har etter departementets oppfatning en plikt til å kontrollere at forretningsreglene, herunder minstepris, blir overholdt etter råfiskloven § 7. Salgslagene kan imidlertid ikke kreve regnskapsopplysninger mv. utlevert med hjemmel i råfiskloven, saltvannsfiskeloven eller salgslagenes forretningsregler.

Departementet mener derfor at regelverket må endres og vil sette i gang et slikt arbeid, med sikte på at salgslagene blir satt i stand til å kontrollere at også minsteprisbestemmelser mv. blir overholdt.