2 Utdrag av årsmeldingene for Norges Råfisklag 2003 og 2004

2.1 Styrets beretning for 2003

2.1.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er en salgsorganisasjon som i medhold av Råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre, organiserer førstehåndsomsetning av fisk. Laget ivaretar omsetning av torskefisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er fylkesfiskarlagene i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund, Norsk Sjømannsforbund og Norges Kystfiskarlag. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Svolvær og Kristiansund.

2.1.2 Formål

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom gode og stabile fiskepriser sikre fiskernes inntekter og bidra til en lønnsom verdiskapning i norsk fiskerinæring.

2.1.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2004 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.1.4 Nøkkeltall

Omsatt fangst 2003 i rund vekt: 523.000 tonn.

Omsetningsverdi 2003: 4.352 millioner kroner.

2.1.5 Styrets aktiviteter

Styret har i beretningsåret avholdt 8 møter, hvorav to var telefonmøter. Det ble behandlet 115 saker.

Styremøtene ble avviklet i:

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt 24 møter, herav 12 telefonmøter. AU behandlet til sammen 91 saker.

Styreturer

Lagets styre gjennomførte i beretningsåret gruppevise studieturer til henholdsvis Brussel/Edinburgh (EU), Frankrike/Spania (ferskfiskmarkedet) og Island/Færøyene (industristruktur, omsetnings- og auksjonssystemer). Det er utformet rapporter fra studieturene som er distribuert til eierorganisasjonene. Rapportene er behandlet av styret og det er iverksatt konkrete tiltak for å følge opp erfaringene og observasjonen fra studieturene.

2.1.6 Årets omsetning

2.1.6.1 Generelt

Omsetningen gjennom Norges Råfisklag ble i 2003 på 4,35 milliarder kroner. Dette er mer enn 1,4 milliarder kroner lavere enn i 2002, og var den laveste omsetningen på mange år. Nedgangen i omsetningen skyldtes lavere priser på råstoffet og nedgang i kvantumet landet av utenlandske fiskere. Nedgangen i råstoffprisene hadde sammenheng med valutaforholdene og generelt lavere priser på ferdigproduktene i viktige markeder.

Fiskerinæringen er særdeles eksportorientert, og er avhengig av stabile valutaforhold. Styret er kritisk til at myndighetene ventet for lenge med å iverksette nødvendige justeringer i pengepolitikken. En mer aktiv pengepolitikk på et tidligere stadium kunne ha spart fiskerinæringen for mange av de økonomiske problemene næringen har slitt med de siste par årene.

2.1.6.2 Salgsordninger i råstoffmarkedet

Norges Råfisklag tilbyr fiskerne flere ulike måter å selge fangstene på. Styret har valgt en strategi der fiskerne i størst mulig utstrekning stilles fritt til å velge den salgsform som den enkelte mener best passer sitt totale driftsopplegg. I enkelte fiskerier og i visse situasjoner kan imidlertid overordnede hensyn tilsi at fiskerne må pålegges å delta i felles salgsordninger.

I 2003 ble følgende salgsordninger praktisert:

• Frivillige direkteavtaler – kortsiktige og langsiktige – mellom fiskere og kjøpere. Rammebetingelsene for disse avtalene er lagets forretningsregler, omsetningsbestemmelser gjennom rundskriv og minsteprisene.

• Frivillig tilbud der laget formidler fangsten til den kjøper som gir de beste betingelsene.

• Frivillig ordning med auksjon av fangster mens disse er på kjøl.

• Frivillig ordning med auksjon av fangster landet og lagret på nøytrale fryselagre.

• Obligatorisk ordning med auksjon av fryste reker til pilling.

• Obligatorisk ordning med auksjon av kvalprodukter.

• Kontraktssalg

I tillegg ble det startet opp et arbeid med en prøveordning med auksjon fra nøytralt lager av fersk fisk fra kystflåten. Selve auksjonsordningen ble ikke utprøvd før i 2004.

På grunn av flåtestrukturen og strukturen på kjøpersiden er direkteavtaler mellom fisker og kjøper fremdeles den dominerende salgsformen. Styret legger imidlertid til rette for fortsatt å styrke tilbudet av aktive salgsordninger, der laget bidrar til at fiskerne får en bedre pris for råstoffet.

For fryst råstoff må råstoffmarkedet karakteriseres som globalt. Det er den som betaler mest som får hånd om de enkelte partier – enten vedkommende bedrift foretar produksjon i Norge eller i andre land. I 2003 fikk vi en utvikling der mer av den ferske fisken ble eksportert som råstoff til industrien i Europa. Denne utviklingen har sammenheng med nedgangen i antall filetanlegg, og fiskeindustriens behov for hurtig omløpshastighet på varelagret på grunn av dårlig likviditet.

2.1.6.3 Reguleringer av råstoffmarkedet

Råfiskloven gir laget rett til å regulere fisket og/eller dirigere fangster dersom avtaksforholdene er vanskelige, eller slike tiltak anses nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig avvikling av fisket. I 2003 ble disse hjemlene benyttet slik:

Under vinterfisket etter torsk i Troms, Vesterålen og Lofoten var mottakskapasiteten langt lavere enn kapasiteten på fangstsiden. Laget innførte derfor i en periode en regulering med ukekvoter pr. fartøy for å dempe tilførslene av råstoff. Kvotene var differensierte etter størrelsen på fartøyene. Reguleringen hadde god virkning på avsetningsforholdene, og laget fikk mange positive tilbakemeldinger både fra fiskerne, fiskeindustrien og fra myndighetene.

Under seinotfisket, som startet i april, var kjøpsinteressen langt lavere enn fangstkapasiteten til tross for at laget relativt raskt fikk på plass tilleggskapasitet i form av russiske oppkjøpsfartøy. Full fangstdirigering måtte derfor gjennomføres allerede fra midten av mai. Dirigeringsperioden varte til den nasjonale seinotkvoten var fisket opp i oktober. Å avvikle et seinotfiske med så stor ubalanse mellom fangstkapasitet og salgsmuligheter, stiller laget overfor store utfordringer. Styret er fornøyd med at lagets dirigeringsordning sammen med salgsprosessene gjorde at den nasjonale kvoten ble fisket opp.

2.1.6.4 Kvantums- og verdiutvikling

Kvantumsmessig ble 2003 totalt sett et svakere år enn 2002. Kvantumet landet av norske fiskere var omtrent det samme i 2003 som i 2002. Leveranser fra utenlandske fartøyer gikk imidlertid ned med 63.000 tonn – en nedgang på 37 prosent.

Lagets omsetning ble i 2003 vel 1,4 milliarder kroner lavere enn i 2002, som igjen var 0,5 milliarder kroner lavere enn i 2001. På to år er omsetningen redusert med nær på 2 milliarder kroner. Svikten på 1,4 milliarder kroner fra 2002 til 2003 fordeler seg med ca. en halvdel på norske landinger og en halvdel på utenlandske landinger. Reduksjonen i verdien på norske landinger skyldtes i hovedsak lavere førstehåndspriser på de fleste av produktene, mens reduksjonen for de utenlandske landingene var en kombinasjon av prisnedgang og kvantumsnedgang.

2.1.6.5 Prisutvikling

Minsteprissystemet er ryggraden i lagets salgssystem. Mange fiskere er helt avhengige av minsteprisene når de leverer i områder med liten eller ingen konkurranse mellom kjøperne. Samtidig er minsteprisene med på å skape langt mer stabile forhold i råstoffmarkedet enn tilfellet hadde vært uten et slikt instrument. Et stadig større kvantum fisk eksporteres ferskt. Prisene i ferskmarkedet varierer til dels svært mye. Dette kan i perioder være problemfylt i forhold til ønsket om gjennom minsteprisene over tid å skape stabile forhold.

Minsteprisene må reflektere markedet for de ulike produktene av hvert fiskeslag. For å ha et nødvendig og godt grunnlag for korrekt fastsettelse av minstepris, legger laget vekt på å ha god markedskompetanse. Ett fiskeslag gir som regel grunnlag for mange ulike produkter, som selges i forskjellige markedssegmenter med et visst spenn i markedsprisene. Når minsteprisene fastsettes for et fiskeslag, må det tas hensyn til at det skal være mulig å produsere innen alle hovedanvendelsene for dette fiskeslaget. Derfor vil normalsituasjonen være at det alltid vil finnes markeder og produkter som gir muligheter for å betale høyere priser enn den fastsatte minstepris. Merpriser i forhold til minsteprisene er derfor en normal del av systemet, og også en nødvendig del for å skape dynamikk i råstoffmarkedet.

Utvikling i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter:

Prisene er oppgitt i kroner pr. kg rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for landet vekt av småkvalkjøtt og biprodukter.

Tabellen viser gjennomsnittstall, og kan kun brukes som indikasjon på utviklingstrekk. Den tar ikke hensyn til forskyvninger mellom årene mellom de ulike fiskearter i kvantum, størrelser og kvaliteter.

De viktigste tendensene som kan trekkes ut av oversikten, er betydelig økte fiskepriser fram til og med 2001, med et klart fall i 2002 og videre i 2003. Gjennomsnittsprisen for fisk var i 2003 lavere enn 1998-nivået. For reker var situasjonen rimelig stabil i perioden 1997-2000, men med stor svikt til 2002. I 2003 stabiliserte rekeprisene seg litt over 2002-nivået. Taskekrabben har økt jevnt i pris hvert år. Biproduktene økte betydelig fram t.o.m. 2002, men fikk en kraftig prissvikt i 2003. Det siste skyldtes et generelt fall i markedet spesielt for rogn, samtidig som den lokale og regionale etterspørselen gikk ned på grunn av problemer i industrien.

2.1.6.6 Føringstilskudd over fiskeriavtalen

Inkludert ubrukte og overførte midler fra 2002, knapt 3,3 mill. kroner, hadde laget i underkant av 22,8 mill. kroner til disposisjon til føringstilskudd i 2003. Det ble i tillegg bevilget et beløp på 0,2 mill. kroner i forbindelse med et ekstraordinært behov til føring av notfanget sei. Videre ble det inntrukket en egenandel fra fiskere på vel 2,5 mill. kroner, hvorav vel 2,1 mill. fra seinotfiskerne og knappe 0,4 mill. fra fiskere av taskekrabbe. Totalt, inkludert midler fra fjoråret, ekstrabevilgning og egenandeler fra fiskere, utgjorde tilskuddsrammen i underkant av 25,5 mill. kroner for 2003. Av denne rammen gjensto det ved årsskiftet vel 0,6 mill. kroner, som ble søkt overført til 2004.

Styret vil påpeke at ordningene med tilskudd til føring/frakt av råstoff er svært viktige for å kunne opprettholde en differensiert flåte-, mottaks- og produksjonsstruktur langs kysten. Spesielt viktig er tilskudd til føring fra mottaksstasjoner til produksjonsanlegg av fisk, reker og taskekrabbe. De øvrige ordningene er imidlertid også viktige, blant annet ut fra ønsket om å tilrettelegge for produksjon i Norge, og for å unngå råstoffeksport i for stor grad.

2.1.6.7 Diverse spørsmål og ordninger

Satsing på ferske fiskeprodukter

Norske produkter møter stadig sterkere konkurranse i markedene. Fiskeråstoff selges i et globalt marked og produseres der det er mest kostnadseffektivt. Når norske produsenter skal konkurrere med produkter fra lavkostlandene, taper vi ofte i konkurransen fordi produksjonskostnadene er så høye her til lands. For å møte denne situasjonen er det viktig å produsere og selge produkter der vi har klare fortrinn i forhold til lavkostlandene. Ferske produkter er et slikt markedssegment, og etterspørselen etter ferske fiskeprodukter er økende.

Men skal vi kunne møte denne situasjonen, må vi kunne forsyne markedet med fersk fisk hele året. Det er et klart krav fra supermarkedskjedene og forbrukerne. I dag fanger vi mesteparten av torsken – den klart viktigste hvitfiskarten – i løpet av vinteren og våren. Det er naturlige årsaker til dette, men styret mener at vi bør finne fram til ordninger som gjør at en noe større del av torskekvoten leveres om høsten. Laget har derfor igangsatt flere prosjekter for å stimulere til levendefangst av torsk om vinteren/våren, slik at fisken kan lagres til senere på året når det er mangel på fersk torsk i markedet.

Et annet initiativ i denne sammenhengen er styrets vedtak høsten 2003 om at en endring av kvoteåret bør vurderes. Dersom kvoteåret startes om høsten, slik Island praktiserer, mener styret at vi vil få en utjevning av fangstinnsatsen. Styret ønsker en konstruktiv debatt om dette spørsmålet.

Markedsutvalg for sei

Med utgangspunkt i de lave seiprisene ba representantskapet i 2003 styret om å nedsette et utvalg som skulle utrede markedsmulighetene for sei og seiprodukter. Utvalget ble oppnevnt i styrets møte i august 2003, og består av styrets formann Robert Hansen, nestformann Hilmar Blikø, styremedlem Jan Andersen, Per Swensson og Tove Sleipnes fra Eksportutvalget for fisk. Magnar Pedersen er utvalgets sekretær. Under representantskapsmøtet 2004 vil det bli gitt en særskilt orientering om arbeidet.

Ens minstepris for hyse

For hyse ble det for noen år siden etablert en egen og høyere minstepris for snørefanget hyse. Representantskapet i 2003 ba styret foreta endringer slik at minsteprisene for hyse blir redskapsuavhengige. Styret behandlet representantskapets anmodning i sitt møte i august. Følgende vedtak ble fattet:

«Styret er på prinsipielt grunnlag enig med representantskapet at det er den objektive kvaliteten på fisken som skal danne grunnlag for prissetting, ikke hvilket redskap fisken er fanget med. Styret vil imidlertid vise til bakgrunnen for den spesielle minsteprisen som i dag eksisterer for snørefanget hyse. Styret er av den oppfatning at denne spesielle minsteprisen er med på å danne et mulig grunnlag for pris for all hyse av god kvalitet uavhengig av fangstredskap. Rundt 60 % av alle hysefangster tas med andre redskaper enn line/snøre. Lik minstepris uansett redskap vil innebære at minsteprisen vil bli liggende rundt nivået for hyse tatt med andre redskaper enn line/snøre. Fiskerne samlet sett vil dermed tape på å sløyfe den særskilte minsteprisen for snørefanget hyse. På denne bakgrunn ønsker styret å drøfte saken på ny under representantskapsmøtet i 2004 før anmodningen fra årets representantskapsmøte evt. tas til følge.»

Det legges fram en egen sak til representantskapet i 2004 om dette spørsmålet.

For øvrig viser styret til utfyllende detaljer for 2003 om pris, omsetning og marked i administrasjonens virksomhetsrapport bak i beretningen.

2.1.7 Økonomi

2.1.7.1 Resultat 2003

Resultatregnskapet for 2003 viser et overskudd etter skatt på 11,7 mill. kroner. Nedgangen i omsetningsverdien på 1,4 milliarder medførte en svikt i lagets avgiftsinntekter på 13 millioner kroner i forhold til 2002. Samlede avgiftsinntekter utgjorde 44 millioner kroner noe som er for lavt i forhold til lagets løpende driftsutgifter. Driftsresultatet viser et underskudd på vel 19 millioner kroner.

I løpet av 2003 ble det iverksatt flere tiltak for å redusere lagets driftsutgifter. Blant annet gjennom endring av lagets kontorstruktur og rasjonaliseringstiltak i lagets administrasjon. Effekten av endringene vil imidlertid ikke vises kostnadsmessig før utover i 2004. Styret vurderer lagets kostnadsutvikling kontinuerlig gjennom de oppsatte budsjetter og prioriteringer i forhold til lagets oppgaver og tjenester for fiskerne og næringen. Konsernets driftsresultat viser et overskudd på 12 mill. kroner.

Finansmarkedet utviklet seg positivt i 2003 noe som ga laget et godt finansielt resultat. Markedsverdien av lagets langsiktige plasseringer i aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer fikk en så sterk stigning at tidligere års nedskrivinger av verdier ble gjennom 2003 mer enn reversert. Lagets finansielle aktiviteter oppnådde i 2003 et positivt resultat på 37 mill. kroner. I finansresultat er inntatt positive resultatandeler på 0,6 mill. kroner fra datterselskaper og tilknyttede selskaper.

Lagets resultat før skatt viser et overskudd på 18 mill. kroner. Skattemessig resultat gir en skattekostnad på 6,3 mill. kroner.

Den totale omsetningen ble på 4.352 mill. kroner, noe som er 1.439 mill. kroner lavere enn i 2002. Satsene for lagsavgift har vært uendret gjennom hele beretningsåret, og satsene har stått uendret fra 1999.

I løpet av 2003 ble markedsrentene redusert med nærmere 4 prosent som følge av reduksjoner av styringsrenten til Norges Bank. Dette var positivt for markedsverdiene på lagets plasseringer i obligasjoner der kursene steg betydelig, og som dermed ga en regnskapsmessig gevinst. I tillegg utviklet aksjebørsene seg meget positivt slik at lagets portefølje i aksjemarkedet også ga et godt resultat. Verdien på lagets verdipapirer ble i 2003 oppjustert med nærmere 9,3 mill. kroner samtidig som det ble realisert kursgevinster for 6,2 mill. kroner.

Finansresultatet må imidlertid ses over tid. Det kan ikke forventes at finansmarkedet skal utvikle seg videre på tilsvarende nivå som i 2003. Svingningene kan bli store fra år til år.

Årsresultatet i 2003 viser et overskudd for laget på 11,7 mill. kroner etter skatt. Dette gir en positiv avkastning på egenkapitalen. Styret er tilfreds med at lagets økonomiske fundament er styrket gjennom 2003, men det er likevel nødvendig for laget over tid å innrette driftsresultatet i balanse.

Konsernets resultat viser et overskudd på 12 mill. kroner etter skatt.

2.1.7.2 Balansen pr. 31.12.2003

Lagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 493 mill. kroner hvorav 348 mill. er knyttet til omløpsmidlene. Kortsiktig gjeld var på 75 mill. kroner og lagets egenkapital etter disponering av årets resultat er øket til 411 mill. kroner. Arbeidskapitalen utgjorde ved årets slutt 273 mill. kroner og netto betalingsmidler var på 28 mill. kroner.

2.1.7.3 Kontantstrømanalysen

Kontantstrømsanalysen viser at betalingsmidlene er svekket med 64 mill. kroner. I hovedsak er svekkelsen knyttet til investeringer i egenkapital i datterselskapet Marinvest samt redusert netto innbetaling fra oppgjørsordningen gjennom laget. Dette fremgår i lagets kontantstrømanalyse som viser at laget har hatt netto utbetalinger gjennom operasjonelle aktiviteter på 35 mill. kroner mot netto innbetalt i 2002 på 16 mill. kroner.

2.1.7.4 Oppgjørsordningen

Lagets ordning for garanterte oppgjør for landet fangst er en svært viktig tjeneste for fiskerne. Oppgaven med å forestå oppgjør for landet fangst med rask og presis betaling har høy prioritet i lagets administrasjon, og det brukes store ressurser, kompetanse og avansert teknologi for å utføre denne oppgaven.

I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så medvirker oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne. Det er derfor svært viktig for ordningen at regelverket følges. Som et resultat av konkrete tilfeller der forskuddsadgangen ble misbrukt, og der både fiskerne og laget risikerte økonomiske tap, vedtok styret i 2003 å redusere forskuddsprosenten fra inntil 75 prosent til 25 prosent.

Oppgjørsordningen krever solid likviditet, spesielt i perioder med høy omsetning og store utestående hos fiskekjøperne. Det må til en hver tid være tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt, uavhengig av betalingstidspunkt fra fiskekjøper. Solid egenkapital og likviditet er en forutsetning for å kunne gjennomføre oppgjørsordningen, og framover er det viktig at lagets resultater og forvaltning bidrar til en slik soliditet.

2.1.7.5 Garantiordningen

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom lagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 11. Flere kjøpere fikk, som forventet, problemer med å stille tilstrekkelig garantier og likviditet til innkjøpene i 2003, og kjøperne hadde samlet sett en svekket økonomisk kapasitet. Etter lagets oppfatning medvirket dette til mindre bearbeiding av råstoffet, økt videresalg av ubearbeidede produkter, og mindre mulighet til å opparbeide lagerbeholdning for senere salg.

Dessverre lykkes det ikke å få på plass en ønsket statlig garantiordning for industrien i 2003. Imidlertid fikk SND (Innovasjon Norge) på slutten av 2003 innvilget en garantiramme til dette formål for bruk i 2004, og gjennom et samarbeid med salgslagene er det lagt opp en plan for hvordan garantirammene skal anvendes.

2.1.7.6 Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av lagets overskuddslikviditet fungerer etter forventningene. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan lagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene.

2.1.7.7 Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positivt resultatbidrag. Laget eier eiendommene Stortorget 2 og 1. etasje i Sjøgata 41/43 i sentrum av Tromsø og Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier lagets datterselskap Fiskernes Hus AS forretningsbygget Sjøgata 39 i Tromsø, samt at laget eier ca. 55 prosent av ANS Sjøgata 41/43 og 25 prosent av Samvirkegården AS i Tromsø.

2.1.7.8 Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at av overskuddet for 2003 på kr 11.702.395 overføres kr 11.621.023 til annen egenkapital og kr 81.372 tilføres fond for vurderingsforskjeller.

2.1.8 Datterselskaper

2.1.8.1 Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 2,5 mill. kroner. Selskapet eier forretningseiendommen Sjøgata 39 i Tromsø. Regnskapet for 2003 viser et overskudd på 754 tusen kroner etter skatt. Dette er en resultatforbedring fra 2002.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapets eiendom forvaltes av eksternt eiendomsselskap.

2.1.8.2 Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Selskapet ble i 2003 tilført av laget 30 mill. kroner i ny egenkapital hvorav 10 mill. i ny aksjekapital. Aksjekapitalen i selskapet er på 36 mill. kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 53 mill. kroner. Selskapets regnskap for 2003 viser et underskudd på 0,4 mill. kroner. I 2002 hadde selskapet et underskudd på 7 mill. kroner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Marinvest AS har inngått administrasjonsavtale med Norges Råfisklag. Jan Magne Flaat ble i 2003 tilsatt som daglig leder og Per Swensson ble engasjert for ett år i et markedsutviklingsprosjekt.

2.1.9 Organisasjonsmessige forhold

Som følge av redusert omsetningsverdi, og derved fallende avgiftsinntekter, har Råfisklagets driftsresultat vært negativt de siste årene. Lagets driftskostnader, som i stor grad er personellrelatert, utvikler seg i takt med den generelle prisutviklingen.

Som følge av dette, startet organisasjonen i beretningsåret en prosess for å redusere lagets driftskostnader. Med bakgrunn i at lagets driftskostnader i stor grad er personellrelatert, måtte denne prosessen også inkludere tiltak for å redusere antall årsverk i laget.

Følgende tiltak ble iverksatt for å redusere antall årsverk i organisasjonen:

Ingen ansettelser i stillinger som blir ledig ved naturlig avgang.

Reduksjon i antall fullt bemannede regionkontorer fra fem til tre. Trondheims-kontoret ble underlagt Kristiansund-kontoret og Vardø-kontoret ble underlagt Tromsø.

Refordeling av arbeidsoppgavene mellom kontorene for å oppnå en effektivisering og kvalitetsforbedring.

Samtidig iverksatte administrasjonen et prosjekt hvor alle ansatte kunne bidra med innspill om utviklings- og forbedringstiltak. Prosjektet ble gjennomført ved at alle ansatte ble delt inn i grupper som kom med forslag på hvordan Råfisklaget skulle organisere arbeidsfordelingen, og hvilke nye arbeidsoppgaver som burde prioriteres.

I tillegg ble det ført en løpende dialog med lagets fagorganisasjoner om de prosessene som skulle gjennomføres.

Av viktige endringer i oppgavefordelingen, ble all sluttseddelhåndtering flyttet til Svolvær, mens det meste av kjøperoppfølginga ble flyttet til Tromsø-kontoret.

Ved en konsekvent praksis med ikke å foreta nyansettelser i ledige stillinger, klarte bedriften i 2003 å redusere antall årsverk fra 73,8 til 68,5.

2.1.10 Arbeidsmiljø

Det har i beretningsåret vært et arbeidsuhell som har medført rapportering til arbeidstilsynet. Dette oppsto da en av lagets kontrollører fikk en ryggskade etter et tungt løft. Saken er fulgt opp med gjennomgang av våre rutiner for opplæring av personell som kan komme ut for denne typen skader.

Arbeidsmiljøet i organisasjonen, oppfattes som godt.

Sykefraværet var i 2003 på 4,4 prosent. Dette er en viss oppgang fra 2002 da sykefraværet var på 3,6 prosent. Beretningsårets sykefravær ligger omtrent på gjennomsnittet for perioden 1995 til 2003. Det laveste sykefraværet disse årene, var i 1997 da fraværet var på 3,1 prosent, mens det høyeste var i 2001 med 5,9 prosent. Organisasjonens sykefravær påvirkes i stor grad av hvorvidt vi har langtidssykemeldte.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av to representanter fra de ansatte og to representanter fra ledelsen. Det er valgt verneombud ved alle kontorsteder, og hovedverneombud med virke fra Tromsø-kontoret. I beretningsåret, har en av de ansattes representant overtatt ledervervet i AMU, mens en fra ledelsen fungerer som sekretær.

Ved utgangen av beretningsåret, var det totalt 73 hel- og deltidsansatte i laget. De ansatte utførte totalt 68,5 årsverk. Dette er en nedgang med 5,3 årsverk fra forrige årsskifte.

Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner, oppfattes som konstruktivt og godt.

Redegjørelse om likestilling

Det er en målsetting at Norges Råfisklag skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Det vektlegges i praktisert personalpolitikk at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn.

Av lagets 73 ansatte pr 31. desember 2003 var det 41 kvinner og 32 menn. Andelen kvinner i ledende stillinger var på ca 22 prosent. Gjennomsnittlig årslønn for menn var kr 369.098, mens den for kvinner var kr 269.673. Årsaken til at kvinnene har en gjennomsnittlig lavere lønn enn menn, har sammenheng med at det er færre kvinner i ledende stillinger. Arbeidstidsordninger, personaltilbud og lignende er det samme for kvinner som for menn.

Bedriften vil prioritere å øke andelen kvinner i ledende stillinger.

2.1.11 Ytre miljø

Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø ut over det som er normalt for kontorvirksomheter. Det ivaretas papirinnsamling ved alle lagets kontorer, noe som bidrar til en mer miljøriktig avfallshåndtering med gjenbruk av papiravfall.

I lagets kontorbygg i Tromsø og Svolvær, er det installert varmegjenvinningsanlegg som bidrar til å holde energiforbruket til oppvarming på et lavest mulig nivå.

Styret besluttet i 2003 å tiltre et dokument med felles miljømål for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Laget var med i arbeidsgruppen som sto for utarbeidelsen av målene. Offentliggjøringen fant sted høsten 2003 og organisasjonene i næringa, herunder Råfisklaget, er nå i en fase hvor organisasjonstilpassede mål og tiltak implementeres og settes ut i livet.

Dokumentene med miljømålene kan fås tilsendt ved å kontakte Norges Råfisklag, alternativt kan de hentes ut via www.rafisklaget.no, søkeord «miljømål».

2.1.12 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 15 i regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 15.

2.1.13 Iverksettelse av landingsforskrift 1. januar 2004

Forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk, fastsatt av Fiskeridepartementet 22. januar 2003, med endring 25. juli 2003, med ikrafttredelse 1. januar 2004, var et ledd i sentrale myndigheters behov for hjemmelsgrunnlag for ansvar ved registrering av alle typer landinger av fisk m.v. i Norge og for norske fartøyers landinger i utlandet. Forskriften stiller krav til at en rekke tilleggsopplysninger skal føres på sluttseddel/landingsseddel når fangst landes, noe som resulterte i at Norges Råfisklag måtte endre sine seddelformular for å imøtekomme kravene i forskriften. I og med at forskriften er landsomfattende, måtte tilpasningene gjøres felles for alle fiskesalgslag, noe Fiskeridirektoratet skulle følge opp. Dette arbeidet tok lang tid, og det var først i november 2003 at Norges Råfisklag kunne ta endelig stilling til om iverksettelse ville la seg gjøre innen fastsatt frist 1. januar 2004.

Endringene som følger av forskriften kan oppsummeres i følgende punkter:

1. Begrepet bryggeseddel faller bort, fisker skal fra 1. januar 2004 motta sluttseddel fra fiskekjøper ved hver leveranse.

2. Kjøper må fra 1. januar 2004 sende inn sluttsedlene til Norges Råfisklag fortløpende etter at seddel utstedes. Av praktiske årsaker er fristen av Norges Råfisklag satt til 24 timer etter mottak, eller til påfølgende virkedag når landing skjer like før helg/helligdag. Det er dermed ikke lenger anledning til å vente til slutten av uka med å sende inn sluttsedler.

3. Den gamle løsningen for elektronisk sluttseddel ble faset ut fra nevnte dato. Kjøperne måtte anskaffe ny løsning for elektronisk sluttseddel. Norges Råfisklag støttet kjøperne økonomisk ved anskaffelse av ny løsning.

Norges Råfisklag la vekt på å være fleksibel i innkjøringsfasen, slik at den nye forskriften skulle medføre minst mulig problemer for fiskerne og fiskeindustrien. Men likevel ble det nye regelverket møtt med stor grad av frustrasjon ute blant næringsaktørene. Laget har lagt ned mye arbeid for å få overgangen til å gå best mulig.

Fra 1. januar 2004 er det kun to typer seddelformular som vil være autorisert av Norges Råfisklag: Sluttseddel og landingsseddel. Bryggeseddelen og tidligere benyttede spesialsedler, så som brønnbåtseddel og kaisalgseddel, erkjennes ugyldig og erstattes med sluttseddel.

2.1.14 Utsikter 2004

Kvotene for torsk, sei og hyse har vist følgende utvikling de siste årene (tonn i rund vekt):

Den norske andelen av torskekvoten ble for 2004 økt med 30.000 tonn i forhold til de tre foregående år. 7.000 tonn av kvoten ble imidlertid satt av til forskningsformål, med det resultat at den kvoten som fordeles på hvert enkelt fartøy er på 218.000 tonn.

Seikvoten ble uendret, mens hysekvoten økte med hele 14.000 tonn. Ser vi på hele perioden 2000-2003, har både seikvoten og hysekvoten økt relativt mye. Kvoteøkingene for torsk er svært positivt for fiskerne og industrien, mens det rent markedsmessig er utfordringer knyttet til den fortsatte økingen av hysekvoten. Dette har sammenheng med at hysekvotene har økt jevnt de siste årene både i Norge og de fleste andre land i Nord-Atlanteren.

Markedssituasjonen og utsiktene for vintersesongen var ved inngangen til 2004 noe bedre for torskeprodukter, stabilt lavt for seiprodukter og ytterligere negativ for hyseprodukter. Prisdrøftelsene før jul 2003 førte til en øking i torskeprisene og en nedgang i hyseprisene. Utover januar bedret situasjonen seg ytterligere for torsk, bl.a. fordi valutasituasjonen bedret seg. Lagets arbeidsutvalg ba derfor om nye prisdrøftelser for torsk. Disse ble gjennomført ultimo januar, og førte til en ny øking i minsteprisene.

Utvikling i minstepriser, vinter 1998-2004 (kroner og prosent):

For fryste råreker til pilling er prisnivået på auksjonene noe høyere de første månedene i 2004 sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Dette har bl.a. sammenheng med en bedret konkurransesituasjon for industrien, men det store bildet er at rekemarkedet fortsatt er svært vanskelig pga. global overproduksjon.

Den noe mer positive situasjonen i markedene for torskeprodukter gjør at kjøpsvilligheten fra industrien er bedret. Det har i hele vinter blitt betalt en del merpriser utover minsteprisene. Dette understreker at situasjonen er bedret i forhold til 2003, da pris til fisker stort sett var lik minstepris. For hyse er imidlertid situasjonen motsatt. Her er markedsforholdene slik at mange kjøpere er motvillig til å inngå kjøpsavtaler med fiskerne.

Den generelle kjøpsinteressen og kjøpskapasiteten er fortsatt preget av dårlig likviditet hos mange kjøpere. Bankene har strammet til kredittene, og flere kjøpere har hatt og har problemer med å skaffe nok kapital til kjøp i sesongene. Laget har vært pådriver i arbeidet med å få til avtale med Innovasjon Norge for å få etablert en ny garantiordning for fiskeindustrien, finansiert av midler bevilget av Stortinget. Avtalen med Innovasjon Norge ble undertegnet ultimo februar, og styret håper dette vil bedre situasjonen. Blant annet kan ordningen motvirke tendensen til stadig sterkere grad av råstoffeksport fra Norge, og dermed sikre at produksjonen skjer i vårt område.

Pr. uke 13 hadde vi følgende omsetning sammenlignet med omsetningen til samme tid de to foregående årene:

Det er totalt sett et redusert kvantum fangst som er landet pr. uke 13 i 2004 sammenlignet med 2002 og 2003. Dette skyldes et betydelig redusert kvantum fra utenlandske fartøyer, en halvering i løpet av to år. Norske fartøyer har kompensert for dette og har stått for en økning i samme periode. Kvantumet torsk/skrei fra norske fartøyer er pr. uke 13 i 2004 mer enn 14.000 tonn høyere enn kvantumet til samme tid i 2002.

Verdien på fangstene pr. uke 13, for både norske og utenlandske fartøyer, ble redusert med hele 500 mill. kroner fra 2002 til 2003. Fiskerne opplevde et stort inntekstfall og måtte i 2003 ta en stor del av belastningen med vanskelige valutaforhold og markedsprisnedgang. Pr. uke 13 i 2004 er denne utviklingen snudd, med en total verdiøkning på 100 mill. kroner - 270 mill. kroner økning isolert for norske fiskere. Dette tilskrives i stor grad økte markedspriser.

2.2 Styrets beretning for 2004

2.2.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er en salgsorganisasjon som i medhold av Råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre, organiserer førstehåndsomsetning av torskefisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er Norges Fiskarlags fylkesfiskarlag i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund, Norsk Sjømannsforbund og Norges Kystfiskarlag. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Svolvær og Kristiansund.

2.2.2 Formål

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom gode og stabile fiskepriser sikre fiskernes inntekter og bidra til en lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring.

2.2.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2005 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.2.4 Nøkkeltall

Omsatt fangst 2004 i rund vekt: 531.000 tonn.

Omsetningsverdi 2004: 4.850 millioner kroner.

2.2.5 Styrets aktiviteter

Styret har i beretningsåret avholdt 5 ordinære styremøter og 1 telefonmøte. Det ble behandlet 80 saker.

Styremøtene ble avviklet i:

I forbindelse med møtet i Kristiansund var det også lagt opp til besøk hos en del lokale bedrifter blant annet Sigurd Folland AS, Tranvåg Averøy, Th. Lindaas AS, Hitramat AS, Veidholmen Fisk, Atlantic Dawn Seafood og Hopmark P/R. Det ble også gjennomført sammenkomster med representanter for kommunene i området.

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt 14 ordinære møter og 5 telefonmøter. Tre av de ordinære møtene strakk seg over 2 dager. AU behandlet til sammen 64 saker.

2.2.6 Årets omsetning

2.2.6.1 Generelt

Norges Råfisklags totalomsetning i 2004 ble på 4.850 mill. kroner. Dette er 500 mill. kroner mer enn i 2003. Bak dette tallet finner vi en verdiøkning på leveranser fra norske fiskere på 600 mill. kroner, mens de utenlandske landingene gikk ned med 100 mill. kroner. Økningen i omsetningen fra norske fiskere skyldtes i hovedsak høyere priser på råstoffet. Bedrede råstoffpriser hadde sammenheng med mer gunstige valutaforhold og en generell bedring i markedssituasjonen for flere produkter.

2.2.6.2 Salgsordninger i råstoffmarkedet

Norges Råfisklag tilbyr fiskerne flere ulike måter å selge fangstene på. Styret har valgt en strategi der fiskerne i størst mulig utstrekning stilles fritt til å velge den salgsform som den enkelte mener passer sitt totale driftsopplegg best. I enkelte fiskerier og i visse situasjoner kan imidlertid overordnede hensyn tilsi at fiskerne må pålegges å delta i felles salgsordninger.

I 2004 ble følgende salgsordninger praktisert:

• Frivillige direkteavtaler – kortsiktige og langsiktige – mellom fiskere og kjøpere. Rammebetingelsene for disse avtalene er lagets forretningsregler, omsetningsbestemmelser gjennom rundskriv og minsteprisene.

• Frivillig tilbud der laget formidler fangsten til den kjøper som gir de beste betingelsene.

• Frivillig ordning med auksjon av fangster mens disse er på kjøl.

• Frivillig ordning med auksjon av fangster landet og lagret på nøytrale fryselagre.

• Obligatorisk ordning med auksjon av fryste reker til pilling.

• Obligatorisk ordning med auksjon av kvalprodukter.

• Kontraktsalg.

Etter vedtak i representantskapsmøtet i mai 2004, ble det høsten 2004 startet et prosjekt med sikte på å utprøve auksjon av fersk fisk fra nøytrale mottaksanlegg. I tillegg skal det i prosjektet arbeides frem kontraktsmaler som kan benyttes av fiskere og kjøpere som ønsker faste leveranseavtaler. Høstperioden ble benyttet til planlegging av prosjektet, og selve utprøvingen startet i januar 2005.

På grunn av strukturen i næringen mener styret at direkteavtaler mellom fisker og kjøper fremdeles vil være den dominerende salgsformen. Det er imidlertid viktig at det finnes alternativer for de som ønsker å benytte seg av mer aktive salgsformer – både på fiskersiden og kjøpersiden. Den nødvendige dynamikken i råvaremarkedet oppnås når det finnes ulike tilbud der hver enkelt kan velge det som passer best inn i sitt eget driftsmønster. Styret vil derfor arbeide for at Norges Råfisklag skal kunne utvide spekteret av salgstjenester.

Det er i denne sammenheng viktig å understreke at det finnes tilfeller og områder der overordnede hensyn tilsier at obligatoriske salgsordninger bør praktiseres.

2.2.6.3 Reguleringer av råstoffmarkedet

Råfiskloven gir laget rett til å regulere fisket og/eller dirigere fangster dersom avtaksforholdene er vanskelige, eller når slike tiltak anses nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig avvikling av fisket. I 2004 ble disse hjemlene kun benyttet slik:

Under seinotfisket, som startet i april, var kjøpskapasiteten hos norsk industri betydelig lavere enn fangstkapasiteten. Laget fikk derfor på plass tilleggskapasitet i form av russiske oppkjøpsfartøy. Med den store ubalansen mellom fangstkapasiteten og mottakskapasiteten måtte fangstdirigering gjennomføres allerede ved starten av fisket. Dirigeringsperioden varte til i begynnelsen av oktober. Å avvikle et seinotfiske med så stor ubalanse mellom fangstkapasitet og salgsmuligheter, stiller laget overfor store utfordringer. Styret er fornøyd med at lagets dirigeringsordning sammen med salgsprosessene gjorde at den nasjonale notkvoten ble fisket opp.

Kvalomsetningen har vært problemfylt de siste årene. I et forsøk på å få til et bedre samsvar mellom fangst og produksjon på land, innførte laget en ordning der hvert enkelt fartøy måtte ha minst to leveranser i løpet av sesongen.

I Troms og Finnmark var det på våren god tilgjengelighet på hyse. Det var stor deltakelse i hysefisket og avtakssituasjonen var vanskelig. Salgslaget innførte derfor regulering med ukekvoter i en periode i mai, for flåten som driftet med konvensjonelle redskaper for levering i Troms og Finnmark.

2.2.6.4 Kvantums- og verdiutvikling

Kvantumsmessig ble 2004 totalt sett noe bedre enn 2003. Kvantumet levert av norske fiskere økte med knapt 4 prosent, mens kvantumet fra utenlandske fartøyer gikk ned med ca. 8 prosent.

Økningen i verdien for leveranser fra norske fiskere med 600 mill. kroner skyldtes i stor grad økt verdi av torskelandingene – mer enn 400 mill. kroner. Blåkveitelandingene hadde også en pen verdiøkning – ca. 65 mill. kroner.

Det er verd å peke på den store betydningen torsk har for lagets omsetning og dermed fiskernes inntekter. Av hele lagets omsetning utgjorde verdien av torsk hele 54 prosent. Seiomsetningen utgjør derimot bare 9 prosent av omsetningsverdien, selv om den rent kvantumsmessig er betydelig.

2.2.6.5 Prisutvikling

Selv om laget bygger opp flere aktive salgsordninger, er minsteprissystemet fortsatt ryggraden i salgssystemet. Mange fiskere er helt avhengige av minsteprisene når de leverer i områder med liten eller ingen konkurranse mellom kjøperne. Samtidig er minsteprisene med på å skape langt mer stabile forhold i råstoffmarkedet enn tilfellet hadde vært uten et slikt instrument.

Minsteprisene må reflektere markedet for de ulike produktene av hvert fiskeslag. For å ha et nødvendig og godt grunnlag for korrekt fastsettelse av minstepris, legger laget vekt på å ha god markedskompetanse. Ett fiskeslag gir som regel grunnlag for mange ulike produkter, som selges i forskjellige markedssegmenter med et visst spenn i markedsprisene. Når minsteprisene fastsettes for et fiskeslag, må det tas hensyn til at det skal være mulig å produsere innen alle hovedanvendelsene for dette fiskeslaget. Derfor vil normalsituasjonen være at det alltid vil finnes markeder og produkter som gir muligheter for å betale høyere priser enn den fastsatte minstepris. Merpriser i forhold til minsteprisene er derfor en normal del av systemet, og også en nødvendig del for å skape dynamikk i råstoffmarkedet.

Tabellen viser utviklingen i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter. Prisene er oppgitt pr. kilo rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter.

Utvikling i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter 1997-2004:

Prisene er oppgitt i kroner pr. kg rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for landet vekt av småkvalkjøtt og biprodukter.

Tabellen viser gjennomsnittstall og kan kun brukes som indikasjon på utviklingstrekk. Den tar ikke hensyn til forskyvninger mellom årene mellom de ulike fiskearter i kvantum, størrelser og kvaliteter.

De viktigste tendensene som kan trekkes ut av oversikten, er betydelig økte fiskepriser fram til og med 2001, med et klart fall i 2002 og 2003. I 2004 fikk man igjen en økning, men den faktiske prisen var fortsatt bare litt over 1998-nivået. Rekeprisene gikk betydelig ned fra 2000 til 2002. Fra 2003 til 2004 fikk man en økning på vel 20 prosent. Krabben (taskekrabben) har økt jevnt i pris hvert år, men gikk litt tilbake i 2004.

2.2.6.6 Føringstilskudd

Laget hadde 16,3 mill. kroner av statlige midler til disposisjon til føringstilskudd i 2004. Dette var en reduksjon med hele 6,7 mill. kroner i forhold til 2003. Den betydelige reduksjonen førte til at det måtte kuttes sterkt i tre hovedordninger:

Føring av fisk på grunn av manglende produksjonsmuligheter og for en best mulig utnyttelse av råstoffet (kryssføring) måtte kuttes, med unntak for hyse. I 2003 brukte laget 4,5 mill. kroner på denne ordningen.

Rammen for brønnbåtføring av levende sei måtte kuttes sterkt. I 2003 brukte laget 5,4 mill. kroner på denne ordningen (inkludert egenandeler fra fiskerne).

Ordningen med tilskudd til føring av fisk fra overskuddsområder til områder med produksjonskapasitet ble kuttet helt ut.

Opplegget for 2004 ble på grunn av nedgangen i midler konsentrert rundt føring fra mottaksstasjoner/-anlegg og andre ordninger knyttet til leveranser fra de minste kystfartøyene.

For å finansiere opplegget ble det også trukket inn egenandeler fra fiskerne på til sammen 0,9 mill. kroner. Laget disponerte dermed 17,2 mill. kroner til føringstilskudd i 2004. Ordningene og forbruket i 2004 var som følger:

På grunn av langt mindre fisk fra kystfartøyene på høsten 2004 i forhold til normalen, og fordi det omtrent ikke ble låssatt notfanget sei i 2004, fikk laget ca. 1,8 mill. kroner i restbevilgning. Dette beløpet er overført til 2005.

Styret vil påpeke at ordningene med tilskudd til føring/frakt av råstoff er svært viktige for å kunne opprettholde en differensiert flåte-, mottaks- og produksjonsstruktur langs kysten.

2.2.6.7 Diverse saker

Eventuelle nye vektklasser for fisk

Representantskapet ba under sitt møte i mai 2004 styret om å sette i gang et arbeid for vurdering av eventuelle nye vektklasser for fisk. Det ble forutsatt at arbeidet skulle gjennomføres sammen med blant annet Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) industri & eksport. Laget har tatt forholdet opp med FHL, men de ønsket ikke å gå videre med saken. Arbeidet er derfor ikke videreført.

Eventuell kredittordning for levendelagring av fisk

Det siste representantskapsmøtet pekte på de betydelige muligheter som ligger i å utvikle levendelagring og eventuelt oppfóring av fisk. Styret ble anmodet om å se på mulige kredittordninger for å tilrettelegge mulighetene for en slik utvikling.

I løpet av høsten 2004 ble en kredittordning utredet. Under forutsetning av medvirkning fra Innovasjon Norge har styret vedtatt å iverksette en prøveordning i 2005.

Planlegging av kvalfangsten 2005

Representantskapet ba, under henvisning til at kvotene på kval var forventet å ville økes, styret om å nedsette et utvalg for å vurdere omsetningen av kvalprodukter.

Norges Fiskarlag tok høsten 2004 et initiativ til et utvalg med samme formål som det representantskapet satte i sitt vedtak. Råfisklaget er representert i utvalget, og styret anser representantskapets intensjon med sitt vedtak å være ivaretatt gjennom denne representasjonen.

For øvrig viser styret til utfyllende detaljer om pris, omsetning og marked i 2004 i administrasjonens virksomhetsrapport bak i beretningen.

2.2.7 Økonomi

2.2.7.1 Resultat 2004

Resultatregnskapet for 2004 viser et overskudd etter skatt på 18 mill. kroner. Økningen i omsetningsverdien på 500 mill. ga en økning i lagets avgiftsinntekter på 5,7 mill. kroner i forhold til 2003. Samlede avgiftsinntekter utgjorde 50 mill.

Driftsresultatet viser et underskudd på nærmere 9 mill. kroner. Det er likevel en forbedring på 10 mill. i forhold til 2003.

De tiltakene som ble iverksatt i 2003 for å redusere lagets driftskostnader, ga den forventede virkning utover i 2004. Lagets lønns- og pensjonskostnader og andre driftskostnader er redusert reelt i forhold til 2003, og dersom det tas hensyn til pris- og lønnsveksten vil reduksjonen bli enda tydeligere. Styret vurderer lagets kostnadsutvikling kontinuerlig gjennom de oppsatte budsjetter og prioriteringer i forhold til lagets utfordringer for fiskerne og næringen.

Finansmarkedet utviklet seg positivt i 2004, noe som ga laget et godt finansielt resultat. I forhold til 2003 er resultatet svakere, men 2003 var et spesielt godt år i finansmarkedet. Inntektene av lagets investeringer i datterselskaper belaster finansresultatet med 1,7 mill., noe som skyldes underskudd i Marinvest AS. Markedsrentene fortsatte nedgangen i 2004. Dette, sammen med redusert morarentesats, bedre betalingsevne blant kjøperne samt mindre likvide midler innestående i bank, medførte en reduksjon av lagets renteinntekter. Netto realiserte kursgevinster på lagets kapitalforvalting utgjorde 15,6 mill., en økning på 9,5 mill. i forhold til 2003. Endringene på markedsverdien av verdipapirene ga en bokført gevinst på 2,6 mill. i 2004. I 2003 var tilsvarende resultat 9,3 mill. Det lavere resultatet i 2004 henger sammen med at det i 2003 var en kraftig kursoppgang på lagets obligasjonsportefølje som følge av synkende markedsrente, og at det i 2004 er foretatt nedskriving av verdien på markedsbasert aksjeportefølje. Lagets forvaltning av norske og utenlandske aksjer og obligasjoner oppnådde en avkastning på 8,6 prosent i 2004.

Lagets resultat før skatt viser et overskudd på 24,7 mill. kroner. Skattemessig resultat gir en skattekostnad på 6,4 mill. kroner.

Den totale omsetningen ble på 4.850 mill. kroner, noe som er ca. 500 mill. høyere enn i 2003. Satsene for lagsavgift har vært uendret gjennom hele beretningsåret, og satsene har stått uendret fra 1999.

Styret er tilfreds med at de kostnadsmessige tiltakene har bidratt til en vesentlig forbedring av driftsresultatet. Likevel er det viktig å sørge for at lagets kostnader holdes under kontroll og at laget innretter seg mot et driftsresultat i balanse for å bli mindre sårbar mot svingninger i finansmarkedet.

Årsresultatet i 2004 viser et overskudd for laget på 18,3 mill. etter skatt. Dette gir en positiv avkastning på egenkapitalen. Styret er tilfreds med at lagets økonomiske fundament er styrket gjennom 2004.

2.2.7.2 Balansen pr. 31.12.2004

Lagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 550 mill. hvorav 404 mill. er knyttet til omløpsmidlene. Kortsiktig gjeld var på 114 mill., og lagets egenkapital etter disponering av årets resultat er øket til 429 mill. Arbeidskapitalen utgjorde ved årets slutt 290 mill. Styret er tilfreds med kapitalsituasjonen. Solid egenkapital og styrket arbeidskapital er viktig for å sikre lagets handlingsevne, og for å opprettholde et høyt servicenivå på lagets tjenester til fiskerne.

2.2.7.3 Kontantstrømanalysen

Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er øket med 23 mill. Netto innbetalinger på operasjonelle aktiviteter er 31 mill. Beholdning av betalingsmidler var ved utgangen av året 52 mill. mot 28 mill. året før.

2.2.7.4 Oppgjørsordningen

Lagets ordning for garanterte oppgjør for levert fangst er en svært viktig tjeneste for fiskerne. Oppgaven med å forestå oppgjør for levert fangst med rask og presis betaling har høy prioritet i lagets administrasjon, og det brukes store ressurser, kompetanse og avansert teknologi for å utføre denne oppgaven.

I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så medvirker oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne. Det er derfor viktig for ordningen at regelverket følges.

Oppgjørsordningen krever solid likviditet, spesielt i perioder med høy omsetning og store utestående hos fiskekjøperne. Det må til en hver tid være tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt, uavhengig av betalingstidspunkt fra fiskekjøper. Solid egenkapital og likviditet er en forutsetning for å kunne gjennomføre oppgjørsordningen, og framover er det viktig at lagets resultater og forvaltning bidrar til en slik soliditet.

Innføringen av de nye landingsforskriftene fra 1. januar 2004 medførte en kraftig økning i transaksjonsmengden knyttet til faktura, avregning og bankbilag med kostnadsmessige konsekvenser for alle. Det er satt i gang arbeid med å få redusert mengden med papirer, og det tas sikte på å få dette brakt i orden i løpet av 2005.

2.2.7.5 Garantiordningen

Ved inngangen til 2004 var situasjonen problematisk, og som følge av bankenes innstramminger i kredittgivingen til fiskerinæringen, fikk flere kjøpere redusert garantibeløpene. Foran en sesong er dette en uheldig situasjon fordi det vil begrense industriens mulighet til å kjøpe fangster, til å bearbeide og til lagerhold i den viktigste perioden av året.

Gjennom samarbeid med Innovasjon Norge lyktes det å få etablert en statlig garantiordning som kom på plass og fikk effekt fra slutten av februar 2004. For Råfisklaget betydde dette en mulighet til å øke garantiene med til sammen 100 mill. kroner. Ordningen ble administrert av laget, og kjøperne fikk tildelt sin del av den ekstra garantirammen automatisk.

Den statlige garantirammen kom på plass i starten av toppsesongen, og ga den ønskede positive effekten for næringen. Ordningen bidro i stor grad til at mottakskapasiteten ble opprettholdt gjennom hele året. Dersom ordningen ikke var etablert, ville det vært sannsynlig at flere bedrifter måtte ha stanset kjøpet i perioder i den viktigste sesongen for både fisker og kjøper. Det er gjort avtale med Innovasjon Norge om å få videreført ordningen i 2005.

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom lagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 11. Den likvide situasjonen hos kjøperne forbedret seg merkbart gjennom 2004, og det oppstod ingen større tap på garantifondet i løpet av året.

2.2.7.6 Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av lagets overskuddslikviditet fungerer etter forventningene. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert langsiktig strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan lagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene.

Rapport fra kapitalforvaltningen legges fram for styret på hvert styremøte med oversikt over oppnådde resultater og fastsatte rammer. Hoveddelen av kapitalforvaltningen ivaretas av eksterne forvaltere i henhold til instruks. I 2004 vedtok styret en mindre justering av strategien med bakgrunn i markedsutsiktene fremover.

2.2.7.7 Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positivt bidrag til resultatet. Laget eier eiendommene Stortorget 2 og 1. etasje i Sjøgata 41/43 i sentrum av Tromsø og Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier lagets datterselskap Fiskernes Hus AS forretningsbygget Sjøgata 39 i Tromsø, samt at laget eier ca. 66 prosent av ANS Sjøgata 41/43 og 25 prosent av Samvirkegården AS i Tromsø.

2.2.7.8 Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at av overskuddet for 2004 på kr 18.281.818 overføres kr 18.237.248 til annen egenkapital og kr 44.570 tilføres fond for vurderingsforskjeller.

2.2.8 Datterselskaper

2.2.8.1 Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 2,5 mill. kroner. Selskapet eier forretningseiendommen Sjøgata 39 i Tromsø.

Regnskapet for 2004 viser et overskudd på 690 tusen kroner etter skatt. Dette er en resultatforbedring fra 2003.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapets eiendom forvaltes av eksternt forvaltningsselskap.

2.2.8.2 Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet er på 36 mill. kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 48 mill. Selskapets regnskap for 2004 viser et underskudd på 1,2 mill. kroner. I 2003 hadde selskapet et underskudd på 1,8 mill. kroner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har inngått administrasjonsavtale med Norges Råfisklag.

2.2.9 Organisasjonsmessige forhold

Arbeidet med å gjennomføre organisasjonsendringene som ble vedtatt i 2003, ble videreført i 2004. Endringene av arbeidsoppgaver i kombinasjon med innføringen av ny sluttseddelforskrift med daglige sluttsedler, førte til et betydelig merarbeid i sluttseddelhåndteringen gjennom vintersesongen. All sluttseddelbehandling forestås nå av lagets Svolvær-kontor, og omleggingen fungerer tilfredsstillende.

Gjennom en fortsatt streng praksis med å la ledige stillinger etter naturlig avgang stå ubesatt, har laget redusert antall årsverk fra 68,5 i 2003 til 65,2 ved slutten av 2004.

Som følge av vedtektsendringen om valgnemnda, har styret for første gang oppnevnt valgnemnd som skal ha funksjonstid fram til representantskapsmøtet i mai 2005. Dette er en ny ordning som skal gi valgnemnda bedre tid til sitt arbeid.

2.2.10 Arbeidsmiljø

Det har i beretningsåret ikke vært arbeidsuhell som har medført rapportering til arbeidstilsynet.

Arbeidsmiljøet i bedriften oppfattes som godt. I 2004 ble det i regi av bedriftshelsetjenesten gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i bedriften. Resultatet av undersøkelsen viser i store trekk et positivt bilde, men det er også områder for forbedringer som vil bli fulgt opp videre.

Sykefraværet i 2004 var på 2,6 prosent. Dette er en fin nedgang fra 4,4 prosent i 2003. Sykefraværet i 2004 er det laveste som er registrert de siste 10 årene. For hele 10-års perioden har det vært et gjennomsnittlig fravær på 4,48 prosent. Det høyeste sykefraværet ble registrert i 2001 med 5,9 prosent.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av to representanter fra de ansatte og to representanter fra ledelsen. Det er valgt verneombud ved alle kontorsteder, og hovedverneombud med virke fra Tromsø-kontoret. I beretningsåret har representant for de ansatte vært leder i AMU, mens representant fra ledelsen har fungert som sekretær. AMU har i beretningsåret behandlet innkomne saker, planlagt aktiviteter knyttet til bedriftshelsetjenesten og gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse.

Ved utgangen av beretningsåret var det 68 hel- og deltidsansatte i laget. Totalt ble det utført 65,2 årsverk. Dette er en nedgang fra 2003 på 3,3 årsverk. Siden 2002 er reduksjonen på 8,6 årsverk. Dette tilsvarer en reduksjon i antall årsverk på 11,6 prosent de siste to årene.

Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner oppfattes som konstruktivt og godt.

Redegjørelse om likestilling

Det er en målsetting at Norges Råfisklag skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. I den praktiserte personalpolitikken skal det legges vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn.

Av lagets 68 ansatte pr. 31. desember 2004 var det 37 kvinner og 31 menn. Andelen kvinner i stillinger med personellmessig eller faglig lederfunksjon var 22 prosent. Gjennomsnittlig årslønn for menn var kr 383.000, mens den for kvinner var kr 289.000. Årsaken til at gjennomsnittslønna for kvinner er lavere enn for menn, har sammenheng med at det er færre kvinner i ledende stillinger. Arbeidstidsordninger, personaltilbud og lignende er de samme for kvinner som for menn.

Bedriften vil prioritere å øke andelen kvinner i ledende stillinger.

2.2.11 Ytre miljø

Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø ut over det som er normalt for kontorvirksomheter. Det gjennomføres papirinnsamling ved lagets kontorsteder, noe som bidrar til en mest mulig miljøriktig håndtering av papiravfall.

I lagets kontorbygg i Tromsø og Svolvær, er det installert varmegjenvinningsanlegg som bidrar til å holde energiforbruket på et lavest mulig nivå.

2.2.12 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 15 i regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 15.

2.2.13 Utsikter 2005

Kvotene for torsk, sei og hyse har vist følgende utvikling de siste årene (tonn i rund vekt):

Rent markedsmessig er det økningen i seikvoten som kan få betydning. Seikvantumet i Nord-Atlanteren har økt sterkt de siste årene, og markedsproblemene for seiprodukter kan blant annet forklares ut fra denne store kvantumsøkningen. Uten at alternativer til de tradisjonelle markedene tas i bruk i større grad, kan vi få problemer med å få omsatt kvoten.

Markedssituasjonen og utsiktene for vintersesongen var ved inngangen til 2005 noe bedre for torskeprodukter, stabilt lavt for seiprodukter og en liten bedring for hyseprodukter. Minsteprisdrøftelsene før jul 2004 førte til en økning i torskeprisene og hyseprisene, mens seiprisene ble uendret.

Utvikling i minstepriser, vinter 1997-2005 (kroner og prosent):

I løpet av de første månedene av 2005 er det oppnådd til dels gode priser på torsk, mens hyse og sei i stor grad er solgt til priser like over minsteprisene. En positiv utvikling i markedet for klippfisk i Brasil gjorde imidlertid at det spesielt for stor sei har vært oppnådd priser til betydelig over minsteprisene i visse områder og i deler av vintersesongen.

Laget har satt i gang et prosjekt for utprøving av auksjon av fersk fisk fra nøytralt mottaksanlegg. Hittil er det tatt i mot fisk i Øksnes kommune, der laget har auksjonert fangstene ut til godkjente fiskekjøpere. En slik auksjonsform er ikke utprøvd før i Norge, og det har vært et krevende arbeid å få dette til. Ordningen vil bli evaluert fortløpende. Selve prosjektet er ment å vare til representantskapsmøtet i 2006, der representantskapet med grunnlag i erfaringene fra prosjektet vil bli bedt om å ta stilling til om dette er en salgsform som det skal satses videre på.

For fryste råreker til pilling er prisnivået på auksjonene lavere de første månedene i 2005 sammenlignet med prisene høsten 2004. Rekemarkedet er fortsatt svært vanskelig på grunn av global overproduksjon, og norske rekefiskere og rekeprodusenter blir presset av store kvanta billige reker fra blant annet Canada.

Pr. uke 13 hadde vi følgende omsetning, sammenlignet med til samme tid de foregående år (kvantum rund vekt):

Kvantumet pr. uke 13 i 2005 er noe lavere enn kvantumet i tilsvarende perioder i årene forut. Dette har i stor grad sammenheng med den tidlige påsken i 2005. Samtidig må det pekes på at det omtrent ikke har vært omsatt reker de første 3 månedene i år, mens det normalt sett selges noen tusen tonn på vinteren.

Oppnådde priser for fangst levert til og med uke 13 ligger for de fleste produktene over tilsvarende periode i fjor. På tross av lavere kvantum de første 3 månedene i 2005, har derfor verdien økt i forhold til samme periode i fjor. Styret er tilfreds med at den positive markedsutviklingen har gitt bedre priser på råstoffet, til beste for fiskerne og hele verdikjeden.