2 Budsjettets profil

2.1 Innledning

Statsbudsjettet for 2000 er som nevnt basert på et nøytralt finanspolitisk opplegg, målt ved utviklingen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. For å gi rom for økte bevilgninger til prioriterte formål innenfor et forsvarlig finanspolitisk opplegg har regjeringen funnet det nødvendig å øke skatte- og avgiftsnivået noe neste år. Skatte- og avgiftsopplegget bidrar til å øke påløpte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge med drøyt 2,9 mrd. kroner. Budsjettet styrkes ved at det tilbakeføres 1,4 mrd. kroner fra Garantiinstituttet for Eksportkreditt. Fra anslag på regnskap 1999 til 2000 er det en reell underliggende utgiftsvekst på 2 pst. Sammenlignet med vedtatt budsjett 1999 blir utgiftsveksten 3 pst. Regjeringen har valgt å prioritere følgende satsingsområder:

2.1.1 Internasjonal bistand

Til bistand som etter OECDs retningslinjer kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA) foreslås bevilget 10 860,5 mill. kroner, tilsvarende 0,89 pst. av anslaget for bruttonasjonalinntekten (BNI) for 2000. Dette er en nominell økning på 666,5 mill. kroner (6,5 pst.) i forhold til 1999. Økningen er starten på en gradvis opptrapping av utviklingshjelpen med sikte på at målet om 1 pst. av BNI nås i løpet av en seksårsperiode. Den årlige økningen av bistanden må tilpasses det samlede budsjettopplegget, utviklingen i BNI og den økonomiske situasjonen.

Regjeringen vil arbeide for en mer helhetlig og slagkraftig norsk sør-politikk, hvor bistandsvirksomheten mer effektivt kombineres med arbeidet for å bedre utviklingslandenes internasjonale rammevilkår på områdene gjeld, handel og miljø. Oppfølgingen av regjeringens gjeldsplan vil bli prioritert. I tillegg foreslår regjeringen å utvide det norske tollpreferansesystemets (GSP-ordningens) produktomfang innenfor en ramme på 216 mill. kroner, d.v.s. at tollbelastningen på import fra utviklingslandene reduseres med dette beløpet. Dette bidrar til økt handel og økte inntekter for utviklingslandene.

Regjeringen setter fattigdomsbekjempelse i sentrum for utviklingspolitikken. Fattigdoms­kriteriet skal legges til grunn for valg av samarbeidsland, sektorer, målgrupper og kanaler for bistanden. Utviklingshjelpen til de minst utviklede landene skal prioriteres.

Regjeringen vil intensivere arbeidet for at giverne skal koordinere bistanden bedre og øke innsatsen mot korrupsjon. Det legges vekt på at bistanden skal gis på mottakerlandenes premisser.

I samarbeidet med utviklingslandene vil regjeringen støtte prosesser og tiltak som bidrar til økonomisk og sosial utvikling, utbredelse av demokrati, respekt for menneskerettighetene, godt styresett og ansvarlig forvaltning av ressursene. Regjeringen prioriterer bistand til utdanning og helse høyest. En betydelig andel av bidragene som kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner vil gå til disse formål. Integreringen av kvinneperspektivet, likestilling og miljøhensyn i all bistandsvirksomhet vil være et viktig ledd i fattigdomsbekjempelsen. Aids-epidemien, barnearbeid og landminer er alvorlige hindre for utvikling i mange utviklingsland. Arbeidet på disse områdene vil få stor oppmerksomhet. Sterkere resultatoppfølging og evaluering vil bidra til systematisk læring, bedre resultater og større effektivitet.

2.1.2 Skolesatsing

Regjeringen foreslår å bevilge 225 mill. kroner til en ekstra satsing på skolen med særskilt vekt på å utvikle ungdomsskoletrinnet. Samlet skal det bevilges 900 mill. kroner over 4 år. I denne sammenheng foreslås det å styrke bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdanningen med 150 mill. kroner. Dette innebærer om lag en firedoblet statlig innsats i forhold til 1999. Midlene skal benyttes til lærerutdanningen, etterutdanning for lærere, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, og for å utvikle elektroniske læremidler. Regjeringen foreslår også å bevilge 50 mill. kroner som kan brukes til permisjonsordninger slik at lærerne får reell mulighet til å fordype seg i fag og områder der skolen trenger kompetanse, blant annet gjennom hospitering i arbeids- og næringsliv. I tillegg foreslår regjeringen at 25 mill. kroner benyttes til en satsing på forsøk for utvikling av lærerrollen. Lærerens rolle som den klare pedagogiske lederen i klasserommet skal styrkes samtidig som man samarbeider med andre yrkesgrupper. Satsingen skal bidra til å:

• fremme nyskapings- og utviklingsarbeid, mangfold og fleksibilitet.

• bedre tilpasse innhold, arbeids- og vurderingsformer til utviklingen i arbeids- og samfunnsliv.

• flytte mer av fokus fra sentrale til lokale arenaer.

• styrke samvirket mellom skole, arbeidsliv og samfunnet ellers.

I forbindelse med forslaget til skolesatsing vil regjeringen oppmuntre til å utnytte handlingsrommet for å drive utviklingsarbeid innenfor dagens regelverk og i tillegg drive forsøk utenfor regelverket. Ved å la initiativet til nytenking og nyskaping komme fra de som til arbeider med og innenfor skolen, vil man på nasjonalt nivå få innspill og erfaringer som kan nyttes til å videreutvikle den nasjonale skolepolitikken.

2.1.3 Kompetansereformen

Regjeringen vil satse videre på en bred oppfølging av kompetansereformen og foreslår å øke bevilgningene med 180 mill. kroner. Det er et mål for arbeidet med reformen å gi folk bedre muligheter i et arbeidsliv i stadig endring og med nye utfordringer. Regjeringen vil i arbeidet med kompetansereformen oppmuntre til samarbeid mellom offentlige og private utdanningsaktører av ulike typer og på ulike nivå og legge vekt på å ta i bruk flere læringsarenaer for voksne. Det foreslås bevilget 90 mill. kroner til å dekke bevilgningsbehov knyttet til regelendringer i Statens lånekasse for utdanning. Midlene anvendes til å tilrettelegge finansieringssystemet for voksne studenter. Avkortingsgrensen for inntekt heves til 5 000 kroner pr. måned og behovsprøvingen av forsørgertillegget mot ektefelle/samboers inntekt fjernes. Det foreslås å sette av 10 mill. kroner til videreføring og styrking av prosjektet «Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring». 10 mill. kroner foreslås bevilget for å kartlegge behovet for grunnskoleopplæring, bl.a. ved en begrenset igangsetting i et utvalg kommuner. Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til kompetanseutviklende samarbeidsprosjekter mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet. Dette er en del av oppfølgingen av bevilgningene på 400 mill. kroner over en 2-3 års periode som ble varslet i brev fra Statsministeren til partene i arbeidslivet 10.4.99. Kompetanseutviklingsprogrammene har som mål å stimulere til økt etter- og videreutdanning gjennom utviklingskontrakter og opplæringstilbud. I tillegg foreslås det avsatt 10 mill. kroner til utvikling av undervisningsmodeller tilpasset voksne, og 10 mill. kroner til å øke tilskuddene til studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjoner til de kursene som gir offentlig eksamen på videregående nivå eller fagprøver.

Regjeringen vil foreslå å innføre en rett til videregående opplæring for voksne som ønsker og som ikke har fullført en slik opplæring tidligere. En rett for voksne må imidlertid tilpasses voksnes behov. Samtidig må det tas hensyn til fylkeskommunenes mulighet til å oppfylle retten i perioder med økende søkning.

En indivituell rett til opplæring tilrettelagt for voksnes behov vil medføre forpliktelser av forskjellig omfang for fylkeskommunene. I den forbindelse vil regjeringen vurdere å endre omfangsforskriften og fordelingskriteriene i inntektssystemet slik at de tar hensyn til forskjeller mellom fylkeskommunene i behovet for videregående opplæring.

Regjeringen vil arbeide videre med utformingen av en rett til videregående opplæring for voksne og presentere saken for Stortinget i en odelstingsproposisjon tidlig neste år. Et utkast vil bli sendt på høring før jul. I forbindelse med dette lovarbeidet vil de økonomiske konsekvensene bli nærmere vurdert. Siktemålet er at rettigheten skal tre i kraft fra skoleåret 2000-2001, og at den skal gjelde for alle som er født før 1978.

2.1.4 Forskningsfondet

Regjeringen varslet i stortingsmeldingen Forsk-ning ved et tidsskille (St.meld. nr. 39 (1998-99)) at forskningsinnsatsen skal styrkes slik at Norge i løpet av den neste femårsperioden kommer på linje med gjennomsnittet i OECD-landene, målt som andel av BNP. Både offentlig og privat finansiering må øke betydelig om målet skal realiseres. Veksten i offentlige midler skal delvis komme gjennom økte ordinære bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet, og delvis gjennom avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping. Statsbudsjettet for år 2000 markerer det første steget mot dette målet, bl.a. ved at den første avkastningen fra fondet fordeles til forskningsformål. I årene fremover vil innpassingen av den varslede opptrappingen bli vurdert i de årlige statsbudsjettene. I denne sammenheng vil regjeringen vurdere forskningsfondets størrelse i lys av ambisjonene i St.meld. nr. 39 (1998-99), og tar sikte på å øke fondskapitalen med 1 mrd. kroner i løpet av 2000. Forskningsfondet skal bidra til å realisere overordnede forskningspolitiske prioriteringer og fremme nyskaping gjennom støtten til langsiktig og sektorovergripende forskning.

2.1.5 Distriktspolitisk satsing

Regjeringen forsterker den distriktspolitiske satsingen, bl.a. med sikte på å få fram kunnskapsbaserte, framtidsrettede virksomheter i distriktene.

2.1.6 Husbanken

Det er et mål for regjeringens bolig- og bygningspolitikk at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. For å stimulere til økt boligbygging foreslås derfor en økning i lånerammen for Husbanken med 2 000 mill. kroner til 11 000 mill. kroner i 2000. Økningen medfører at Husbanken kan øke sin innsats når det gjelder bygging av nøkterne boliger som har god kvalitet både funksjonelt og miljømessig. Videre vil de behovsprøvde låneordningene bli styrket.

2.1.7 Handlingsplan for eldreomsorg

Gjennomføring av Stortingets vedtatte handlingsplan for eldreomsorgen er et viktig satsingsområde for regjeringen. I løpet av perioden 1998-2001 legger handlingsplanen opp til en utbygging av 24 400 sykehjemsplasser/omsorgsboliger og en styrking av kommunenes pleie- og omsorgstjenester med over 12 000 nye årsverk. For å styrke tjenestetilbudet foreslås det at de øremerkede midlene til drift økes med ytterligere om lag 800 mill. kroner slik det ble varslet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2000. Rammene for tilsagn om tilskudd til investeringer i sykehjem og omsorgsboliger på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslås samtidig opprettholdt på et nivå tilsvarende 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kommunene er gitt anledning til å fullføre utbyggingen innen 2003, men oppfordres til å utarbeide konkrete planer for investeringer og søke Husbanken før planperioden utløper i 2001. Regjeringen vil følge opp dette innenfor det utbyggingsbehovet som ligger til grunn for den vedtatte handlingsplanen.

2.1.8 Tiltak for utjamning av inntekt og levekår

Regjeringen la i vårsesjonen fram Utjamningsmeldinga (St.meld. nr. 50 (1998-99) om fordeling av inntekt og levekår i Norge med hovedvekt på perioden 1986-97. Analysene i meldingen viser at det er blitt større inntektsforskjeller i Norge i denne perioden selv om flertallet har gode levekår og de fleste har hatt en positiv utvikling på de viktigste levekårsområder. Det er samtidig tendenser til at enkelte grupper i befolkningen med svak økonomi også har dårlige levekår på andre områder. Regjeringen vil møte denne utviklingen med målrettede tiltak for de svakest stilte gruppene i samfunnet. Regjeringen vil også arbeide for skatteregler som gir en bedre fordeling mellom de som har høye og de som har lave inntekter. Forbedringer for vanskeligstilte skal skje ved tiltak og tjenester som kan gi den enkelte bedre tilknytning til arbeidslivet og økt selvfølelse, ved en mer sosial boligpolitikk og et mer finmasket sosialt sikkerhetsnett for personer som ikke kan delta i arbeidslivet. For 2000 foreslås 60 mill. kroner til tiltak som igangsetting av forsøk med lønnssubsidiering av lengre varighet for personer med kroniske og variable helseproblem, opplæringstiltak som et ledd i handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje og iverksetting av forsøk med kommunalt ansvar for aktivisering av langtids sosialhjelpsmottakere med sikte på at de kommer i arbeid. Det er også en økning i bevilgningen til boligtilskudd for å avhjelpe boligsituasjonen for særlig vanskeligstilte. Blant tiltakene er mindre bruk av hospits, bedre samordning av hjelpetilbudet og styrking av individuell hjelp og botrening. Etter Stortingets behandling av meldingen vil regjeringen komme tilbake til ytterligere tiltak i de kommende budsjettproposisjoner.

2.1.9 Opptrappingsplaner for psykisk helse 1999 -2006

Psykisk helsevern var gjennom mange år et forsømt område. Derfor var det viktig for regjeringen å ta et krafttak for psykisk helse. Stortinget sluttet seg våren 1998 til en forpliktende opptrappingsplan over 8 år. Planen innebærer at det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Regjeringen følger opp psykiatrisatsingen i budsjettforslaget for 2000 ved at det settes av vel 400 mill. kroner mer til opptrappingsplan for psykisk helse sammenliknet med vedtatt budsjett for 1999. Den økte innsatsen foreslås fordelt med om lag 340 mill. kroner til kommunesektoren og 60 mill. kroner til ulike statlige tiltak, herunder arbeidsmarkedstiltak og utdannings- og forskningstiltak. I tråd med St.prp. nr. 63 (1997-98) er det lagt opp til en moderat innfasing av opptrappingsplanen i begynnelsen av planperioden.

2.1.10 Nasjonal kreftplan og utstyrsinvesteringer ved norske sykehus

Ved behandlingen av St.prp. nr. 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, jf. Innst. S. nr. 226 (1997-98) vedtok Stortinget en 5-årig plan for å bedre utstyrssituasjonen i norske sykehus. Planen skal gjennomføres i perioden 1998-2002 med en samlet bevilgningsramme på nær 3,0 mrd. kroner. Med fylkeskommunal medfinansiering blir det bevilget om lag 5,3 mrd. kroner til investeringer i medisinsk teknisk utstyr i løpet av planperioden. Kreftplanen har som hovedmål å redusere antall nye krefttilfeller, øke mulighetene for bedre helbredelse ved tidlig diagnose og øke behandlingskapasiteten, herunder lindrende behandling. Mammografiscreening er planlagt utvidet til et landsdekkende tilbud. Innen 2003 skal den nasjonale stråleterapikapasiteten bygges opp til et tilstrekkelig nivå på landsbasis. For 2000 foreslås bevilgningene til oppfølgingen av kreftplanen og utstyrsplanen økt med 650 mill. kroner.

2.1.11 Sykehusbehandling - innsatsstyrt finansiering

Hovedmålet med finansieringsordningen er å øke behandlingsaktiviteten ved landets somatiske sykehus. Det er lagt til grunn en vekst på vel 3 pst. i 1999 som videreføres i 2000. En forventet aktivitetsvekst på om lag 2 pst. i 2000 sammenlignet med 1999, gir et finansieringsbehov på kap. 730 post 60 på 11 045 mill. kroner. Bevilgningen i vedtatt budsjett for 1999 var på 10 300 mill. kroner.

2.1.12 Telemedisin

Regionsykehuset i Tromsø har gjennom flere år drevet et nasjonalt kompetansesenter innen telemedisin. Nytteverdien av telemedisin er vurdert som relativt stor på flere medisinske fagfelt. Det gir også store muligheter for å spre kunnskap og kompetanse innen helsetjenesten og gir innsparinger i form av reduserte reiseutgifter. De næringsmessige sider av telemedisin må videreutvikles i samarbeid med forskningsmiljøer og næringslivet. Det foreslås 29 mill. kroner til videreutvikling av telemedisin, hvorav 24 mill. kroner til nasjonalt kompetansesenter innen telemedisin, samt 5 mill. kroner til oppbygging av nettverk hvor primærhelsetjenesten trekkes inn.

2.1.13 Kontantstøtte og barnehager

Regjeringens familiepolitikk bygger på respekt for at den enkelte familie er nærmest til å avgjøre hvordan deres hverdagsliv skal innrettes. Regjeringen ønsker derfor en politikk som gir småbarnsfamilier:

• reell valgfrihet når det gjelder omsorgsløsninger.

• mer tid til omsorg for egne barn.

• mer likhet i de statlige overføringer til barneomsorg.

Kontantstøtten for ett og to-åringer er ett av hovedsatsingsområdene i regjeringens politikk. I budsjettforslaget følger regjeringen dette opp ved å øke satsen for full kontantstøtte til 3 000 kroner per måned. Nivået på kontantstøtteutbetalingene vil avhenge av småbarnsforeldres valg av omsorgsløsninger. Evaluering av ordningen vil bli gjennomført som forutsatt.

En forutsetning for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene er også at familier som ønsker det kan få en barnehageplass tilpasset familiens behov. Målet om full barnehagedekning står derfor fast. For å nå dette målet foreslår regjeringen at det innføres et stimuleringstilskudd med 10 000 kroner per ny heldagsplass. Det legges til grunn at det vil bli etablert 6 000 nye barnehageplasser i 2000, hvorav 4 000 til barn over 3 år.

2.1.14 Barnetrygd

For det store flertallet av barnefamiliene er barnetrygden den viktigste overføringsordningen. Regjeringen foreslår en utvidelse av barnetrygden fra 16 til 18 år. Bakgrunnen for utvidelsen er at de aller fleste barn går på skole og forsørges av sine foreldre også etter at de har fylt 16 år og at forsørgerplikten etter barneloven varer til barnet er 18 år. I denne sammenheng foreslås det at forsørgerfradraget i skatt oppheves, noe som gir grunnlag både for økte satser og utvidelse av barnetrygden fra 16 til 18 år. Regjeringen foreslår å videreføre en moderert søskengradering, ved at satsene mellom første og andre barn, og tredje og påfølgende barn utjevnes. Samlet innebærer dette at satsen økes fra 11 112 kroner per år i 1999 til 11 628 kroner per år for 1. og 2. barn og at satsen reduseres fra 13 092 kroner til 12 624 kroner for det 3. og påfølgende barn.

2.1.15 Fedrerettigheter

For å styrke fedrenes deltakelse i barneomsorgen, er det viktig å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk. Regjeringen foreslår derfor at det for fedre med barn født etter 1. juli 2000 innføres en selvstendig rett til fødselspenger for fedre. Det må foreligge et omsorgsbehov for at farens rett til fødselspenger skal bli utløst. Regjeringen forventer at tiltaket vil føre til at flere fedre enn i dag tar ut fødselspenger og at flere tar permisjon ut over fedrekvoten.

2.1.16 Samferdselsformål

Bevilgningene til samferdselsformål (utenom lånetransaksjoner) foreslås økt med 7,1 prosent i forhold til vedtatt budsjett 1999. Statens kjøp av posttjenester foreslås økt med 160 mill. kroner. Vegbudsjettet styrkes med om lag 380 mill. kroner. Innenfor vegbudsjettet går regjeringen inn for at det over en fireårsperiode bevilges 400 mill. kroner til å legge fast dekke på grusveger. I 2000 foreslås det bevilget 100 mill. kroner til dette formålet. Videre legges det opp til å bevilge 100 mill. kroner i 2000 til vegutbygging i distriktene som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift for enkelte næringer. Det foreslås også bevilget mer til rassikring. Statlige kjøp av flyrutetjenester foreslås økt med 31,1 prosent i forhold til 1999.

2.1.17 Miljøsatsing

Innsats for et bedre miljø og en bærekraftig utvikling krever at det på alle sektorer avsettes midler og ressurser for nødvendige tiltak og målrettet virkemiddelbruk. I løpet av høsten vil regjeringen legge fram en stortingsmelding om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Formålet er å presentere hovedpunktene i regjeringens miljøvernpolitikk på bakgrunn av utviklingen i miljøet.

Regjeringen trapper opp innsatsen for å hindre at kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø. For å sikre tilstrekkelig reduksjon i utslippene, styrker regjeringen kjemikalieforvaltningen, forskningen og innsatsen i arbeidet med kontroll og oppfølging av kjemikalieregelverket. Norge var blant de første landene som la fram en strategi for oppfølging av Kyotoprotokollen. Regjeringen har utvidet virkeområdet for CO2-avgiften og innført en sluttbehandlingsavgift for avfall. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser og vil komme nærmere tilbake med klimapolitiske virkemidler i 2000. Regjeringen vil fortsatt prioritere arbeidet med å vri skatte- og avgiftssystemet i mer miljøvennlig retning. Som et ledd i dette arbeidet foreslår regjeringen flere nye miljøavgifter i statsbudsjettet for år 2000. Regjeringen vil styrke arbeidet med istandsetting og vedlikehold av kulturminner og foreslår samtidig endringer i skattesystemet for å stimulere til økt privat verneinnsats. Arbeidet med å sikre allmennhetens tilgang til kyst- og strandsonen prioriteres. Regjeringen skal videreutvikle arbeidet med forankring av lokal Agenda 21, og legge til rette for at regional planlegging bedre skal kunne ivareta sentrale politiske utfordringer. Regjeringen øker innsatsen for å sikre forvaltning av de store rovdyrene gjennom midler til rovvilterstatninger, forebyggende tiltak og omstillingstiltak.

Regjeringen vil være en pådriver og spille en aktiv rolle i det internasjonale samarbeidet for miljø og bærekraftig utvikling. Bistanden på miljøområdet vil bli opprettholdt på et høyt nivå.

2.1.18 Energipolitisk satsing

Regjeringen har i St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikk varslet tiltak med sikte på en omlegging av energiproduksjonen og -forbruket. Som en oppfølging av meldingen foreslår regjeringen å øke avgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre pr. KWh utover prisjustering fra 1999 til 2000, med tilsvarende økning for fyringsolje. Hensikten er å begrense veksten i energiforbruket. De økte inntektene i 2000 anslås til 1475 mill. kroner. For å oppnå god fordelingsprofil, foreslås det at om lag av de økte inntektene benyttes til økt person- og minstefradrag i personbeskatningen.

Regjeringen foreslår videre at om lag 190 mill. kroner brukes til økt satsing på energirettede tiltak over Olje- og energidepartementets og Miljøverndepartementets budsjett.

Over Olje- og energidepartementets budsjett foreslås bevilgningene økt med om lag 170 mill. kroner. Bevilgningen til omlegging av energibruk og produksjon økes med 106,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. Økningen vil hovedsakelig bli benyttet til å styrke tiltak som har som formål å fremme mer effektiv bruk av energi og fremme økt produksjon og bruk av ny fornybar energi. Videre økes bevilgningene til NVE for å sette virksomheten bedre i stand til å håndtere prioriterte områder og følge opp de tiltak som er skissert i energimeldingen. Bevilgningene til forskning og teknologiutvikling over Olje- og energidepartementets budsjett foreslås økt med om lag 37 mill. kroner.

Klima- og energisatsingen over Miljøverndepartementets budsjett foreslås økt med om lag 30 mill. kroner. Midlene skal benyttes til økt satsing på klima- og polarforskning, utvikling av økobygg og tiltak for å redusere utslippene av klimagassen metan fra avfallsfyllinger, samt støtte til klima- og energiplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner som et ledd i lokal Agenda 21 i samarbeid med Olje- og energidepartementet.

2.1.19 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten

Det ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999 bevilget 100 mill. kroner til et program for prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Regjeringen foreslår en tilsvarende bevilgning i budsjettet for 2000.

Programmet er lagt opp som et samarbeidsprogram med en egen styringsgruppe med representanter fra leverandørindustrien, forskningsmiljøer og oljeselskapene. Det forutsettes at oljeindustrien selv skal stå for en vesentlig del av finansieringen. Midlene til programmet skal brukes til konkrete prosjektforslag innen forhåndsdefinerte nøkkelområder der teknologiutvikling er avgjørende for fremtidig aktivitet og lønnsomhet på norsk kontinentalsokkel. Programmet skal bidra til å få frem nye prosjekter som kan gi økt aktivitet ved at nye lønnsomme feltutbygginger igangsettes.

2.1.20 Justissektoren

Regjeringen foreslår å tilføre justissektoren om lag 250 mill. kroner gjennom å øke rettsgebyret og andre gebyrer og selge eiendommer. Midlene foreslås bl.a. brukt til budsjettmessig styrking av politiet, domstolene og kriminalomsorgen.

2.2 Utgifter under de ulike departementene

2.2.1 Utenriksdepartementet

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Til utenriksforvaltning foreslås bevilget 2 085 mill. kroner. Dette er en økning på 450 mill. kroner i forhold til 1999, som i hovedsak skyldes EFTAs låne- og til­skudds­ordning og innføring av husleieordning for statens utenlandseiendommer. Regjeringen vil legge stor vekt på NATO-samarbeidet og OSSE-samarbeidet, og vil føre en aktiv Europa-politikk gjennom samarbeidet innenfor de forskjellige europeiske organisasjonene. Videre vil regjeringen vektlegge samarbeidet innenfor FN, inklusive kandidaturet til Sikkerhetsrådet, arbeidet med nedrustning, menneskerettigheter, en bære­kraftig ressursforvaltning, styrking av det multilaterale handels­system, samt presse- og kulturtiltak.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Til internasjonal bistand foreslås bevilget 11 130,7 mill. kroner, fordelt med 10 860,5 mill. kroner til offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand) og 270,2 mill. kroner til bistand i ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak.

Offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand)

Det foreslås bevilget 10 860,5 mill. kroner, som utgjør 0,89 pst. av BNI-anslaget for 2000. Dette er en nominell økning på 666,5 mill. kroner (6,5 pst.) i forhold til 1999. Økningen er starten på en gradvis opptrapping av utviklingshjelpen med sikte på at målet om 1 pst. av BNI nås i løpet av en seksårsperiode. Den årlige økningen av bistanden må tilpasses det samlede budsjettopplegget, utviklingen i BNI og den økonomiske situasjonen.

Regjeringen vil arbeide for en helhetlig og slagkraftig norsk sør-politikk. Oppfølgingen av regjeringens gjeldsplan vil bli prioritert. Fattigdomsbekjempelse, helse, utdanning, økonomisk og sosial utvikling, demokrati og menneskerettigheter, samt bekjempelse av korrupsjon er sentrale innsatsområder.

Regjeringen vil fortsatt gi prioritet til bistand til Afrika, samtidig som Asia tilgodeses med mer midler.

Gjenoppbyggingen på Balkan og fortsatt humanitær bistand til området vil ha høy prioritet i år 2000. Regjeringen tar sikte på å gi et økonomisk bidrag i størrelsesorden 100 mill. US dollar eller nærmere 800 mill. kroner, inkludert omdisponert beløp fra bevilgningene til mottak av flyktninger i Norge, jf. St.prp. nr. 59, Innst. S.nr. 175 (1998-99).

Utviklingshjelpen er nærmere omtalt under pkt. 2.1.1 Internasjonal bistand.

Bistand til ikke ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak (programkat. 03.50)

Det foreslås bevilget 270,2 mill. kroner i 2000. I tillegg til bevilgningsforslaget foreslås tilsagnsfullmakten under Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa økt til 250 mill. kroner. De viktigste innsatsområdene vil være å styrke demokratiske styreformer gjennom tiltak for frie valg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter, samt tiltak for forbedring av miljøsituasjonen.

Regjeringen vektlegger videre tiltak som kan bidra til levedyktig næringsvirksomhet gjennom kompetansebygging og teknologioverføring, samt utvikle samarbeidet innenfor utdanning og forskning, helse- og sosialsektoren og på kulturområdet. Geografisk foreslås hovedtyngden av det prosjektrettede samarbeidet konsentrert om Nordvest-Russland og Baltikum.

2.2.2 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Regjeringens forslag til bevilgning til kirke-, utdannings- og forskningsformål utgjør 38 275,1 mill. kroner. Dette er en økning på 4,3 pst. i forhold til vedtatt budsjett for 1999.

Regjeringen foreslår 225 mill. kroner i en ekstra satsing på skolen, med særskilt vekt på å utvikle ungdomsskoletrinnet. I denne sammenheng foreslås det å styrke bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdanningen med 150 mill. kroner. Midlene skal benyttes til lærerutdanningen, etterutdanning for lærere, forskning-, forsøks- og utviklingsarbeid og til å utvikle elektroniske læremidler. 50 mill. kroner foreslås bevilget til permisjonsordninger slik at lærerne får reell mulighet til å fordype seg i fag og områder der skolen trenger kompetanse, bl.a. gjennom hospitering i arbeids- og næringsliv. Regjeringen foreslår videre at 25 mill. kroner benyttes til en satsing på forsøk for utvikling av lærerrollen. Læreren skal styrkes som den klare pedagogiske lederen i klasserommet, samtidig som man samarbeider med andre yrkesgrupper. Utover satsingen på 225 mill. kroner foreslås det også bevilget 14 mill. kroner til forsøk knyttet til fordeling av timeressursene i skolen.

Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner til etablering av to nye grunnkurs innenfor Media- og kommunikasjonsfag og Merkantile fag innenfor videregående opplæring fra høsten 2000. Bevilgningen til sikkerhetsopplæring for fiskere foreslås redusert og det innføres egenandeler.

I forbindelse med gjennomføringen av Kompetansereformen foreslår regjeringen å øke bevilgningene med 180 mill. kroner. Det foreslås 90 mill. kroner til å dekke bevilgningsbehov knyttet til regelendringer i Statens lånekasse for utdanning for å tilrettelegge finansieringssystemet for voksne studenter ved å heve avkortingsgrensen for inntekt til 5 000 kroner pr. måned og fjerne behovsprøvingen av forsørgertillegget mot ektefelle/samboers inntekt. Det foreslås å sette av 10 mill. kroner til videreføring og styrking av prosjektet «Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring». 10 mill. kroner foreslås bevilget for å kartlegge behovet for grunnskoleopplæring, bl.a. ved en begrenset igangsetting i et utvalg kommuner. Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til kompetanseutviklende samarbeidsprosjekter mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet. Dette er en del av oppfølgingen av de 400 mill. kronene over en 2-3 års periode som ble varslet i brev fra Statsministeren til partene i arbeidslivet 10.4.99.

I tillegg foreslås det avsatt 10 mill. kroner til utvikling av undervisningsmodeller tilpasset voksne, og 10 mill. kroner til å øke tilskuddene til studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene til fag som fører fram til eksamen på videregående nivå eller fagprøve.

Regjeringen vil foreslå å innføre en rett til voksne som ønsker å ta videregående opplæring og som ikke har fullført en slik opplæring tidligere. En rett for voksne må imidlertid tilpasses voksnes behov. Samtidig må det tas hensyn til fylkeskommunenes mulighet til å oppfylle retten i perioder med økende søkning.

En individuell rett til opplæring tilrettelagt for voksnes behov vil medføre forpliktelser av forskjellig omfang for fylkeskommunene. I den forbindelse vil regjeringen vurdere å endre omfangsforskriften og fordelingskriteriene i inntektssystemet slik at de tar hensyn til forskjeller mellom fylkeskommunene i behovet for videregående opplæring.

Regjeringen vil arbeide videre med utformingen av en rett til videregående opplæring for voksne og presentere saken for Stortinget i en Ot.prp. tidlig neste år. Et utkast vil bli sendt på høring før jul. I forbindelse med dette lovarbeidet vil de økonomiske konsekvensene bli nærmere vurdert. Siktmålet er at rettigheten skal tre i kraft fra skoleåret 2000-2001, og at den skal gjelde for alle som er født før 1978.

Budsjettforslaget innebærer en reduksjon på nær 1 750 studieplasser. Det har vært en nedgang i søkningen til høyere utdanning de siste årene. I budsjettforslaget er derfor studenttallene redusert med om lag 2 400 samlet ved universitetenes allmennfakulteter og ved statlige høyskoler. Ved private høyskoler er antallet studieplasser med tilskudd redusert med 70. Regjeringen har i forslaget til budsjett for år 2000 prioritert å opprette om lag 760 nye studieplasser for å videreføre studieplasser og økt opptak, i hovedsak innenfor IKT-utdanninger og helsefag. I tillegg er institusjonene pålagt å omdisponere om lag 300 studieplasser til utdanninger under oppbygging. For å gi tid til omstilling er det lagt til grunn at korresponderende budsjettreduksjoner ved inndragning av studieplasser gjennomføres slik at bevilgningen pr. student isolert sett øker. Det er videre prioritert å avsette 20 mill. kroner til særskilte omstillingstiltak.

De særskilte bevilgningene til forskning under kategori 7. 70 foreslås økt med om lag 16 pst. i forhold til 1999. Økningen skyldes i hovedsak avkastningen av det nyopprettede Fondet for forskning og nyskaping på 90 mill. kroner, samt økte kontingentutgifter til EUs rammeprogram for forskning. Økte bevilgninger vil således særlig tilgodese henholdsvis langsiktig, grunnforskning og internasjonalt forskningssamarbeid. Regjeringen vil i den løpende budsjettbehandlingen vurdere forskningsfondets størrelse i lys av ambisjonene i St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille, og tar sikte på å øke fondskapitalen med 1 mrd. kroner i løpet av 2000.

I forbindelse med utviklingen av et IT-senter på Fornebu vil regjeringen bidra til etablering både av et Senter for fremragende forskning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi på Fornebu, og til etablering av «Bedriftsuniversitetet», et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Norges-teknisk naturvitenskaplige universitet og Sintef om bedriftsrettet etter- og videreutdanning. Til sammen 45 mill. kroner er avsatt til dette på departementets budsjett.

Det foreslås en styrking av Statens lånekasse for utdanning knyttet til administrasjon av fastrenteordningen og tilbakebetalingssiden, og for å øke servicenivået og tilgjengeligheten for brukeren.

For Den norske kirke innebærer forslaget til driftsbevilgning til presteskapet en reell styrking med ca. 6 mill. kroner. Statstilskuddet til de kirkelige fellesrådene foreslås videreført med 110 mill. kroner. Statstilskuddet til Den norske sjømannsmisjon er ført opp med en økning på nær 30 pst. i forhold til 1999. Tilskuddet fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak er økt fra 20 mill. kroner i 1999 til 25 mill. kroner i 2000.

2.2.3 Kulturdepartementet

Bevilgningen til kulturformål foreslås økt med 131,2 mill. kroner tilsvarende 3,8 pst. i forhold til vedtatt budsjett 1999.

Bevilgningen til lokale og regionale kulturbygg foreslås styrket.

Driftstilskuddene til sentrale institusjoner og tiltak foreslås økt. Dette gjelder bl.a. Oslo-Filharmonien, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret, Maihaugen, Festspillene i Bergen, Nationaltheatret, Trøndelag Teater, Rogaland Teater og Henie Onstad Kunstsenter. Videre er prosjekttilskudd under Norsk Musikkråd og ensemblestøtteordningen under Norsk kulturråd foreslått økt. Fengselsbibliotektjenesten og Samisk spesialbibliotek er foreslått styrket. Forvaltningsansvaret for spesialbiblioteket vil fra og med 2000 overføres til Sametinget.

I forbindelse med tusenårsmarkeringen er det foreslått 68 mill. kroner til arrangørselskapet Tusenårsskiftet - Norge 2000 AS. Videre er det foreslått midler til byggeprosjektene Jugendstilsentret i Ålesund og Nes Verk, som vil være tusenårssteder i henholdsvis Møre og Romsdal og Aust-Agder. Det er videre lagt inn midler til rehabilitering av Den Norske Operas nåværende lokaler.

I forbindelse med distriktspolitiske tiltak er tilskuddsordningen for musikkfestivaler og tilskuddsordningen for museum foreslått utvidet. Det er videre foreslått en styrking av distriktsoperavirksomheten.

Det foreslås at støtten til filmproduksjon videreføres på et noe høyere nivå. Det foreslås videre at kringkastingsavgiften økes med 50 kroner til 1 640 kroner for å sikre NRK en forsvarlig økonomisk ramme, samt å dekke utgifter i forbindelse med innføring av digital teknologi.

2.2.4 Justis- og politidepartementet

Justisdepartementet har et samordningsansvar for den sivile beredskapen. Dette innebærer ansvar for å utarbeide overordnede retningslinjer, tilrettelegge rammebetingelser og treffe prinsipielle avgjørelser på beredskapssektoren. Departementet har ansvaret for beredskapsplanleggingen innen sine fagområder. Hovedmålet for den sivile beredskapen er å bidra til trygghet for at nødvendige forberedelser er gjort for at landet står rustet når ulykker, katastrofer eller krig truer.

For programområde 05 Sivilt beredskap foreslås en samlet bevilgning på 392,3 mill. kroner i 2000. Dette innebærer en økning på 6,3 % i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Den samlede bevilgningen fordeles på seks departementer med ansvar for beredskapsplanleggingen; Justisdepartementet, Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Justisdepartementets del av 05-området omfatter kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap og kap. 482 Politiberedskap. På Justisdepartementets budsjett foreslås det en bevilgning på 270,8 mill. kroner på disse kapitlene i 2000.

For programområde 06 Justissektoren foreslås en bevilgning på 10,5 mrd. kroner i 2000. Dette er en økning på 7,8 pst. i forhold til vedtatt budsjett for 1999.

Justisdepartementets hovedinnsatsområder i 2000 er:

1. Redusert kriminalitet

2. Trygghet og rettssikkerhet

3. Åpenhet og demokrati

4. Human asyl- og flyktningpolitikk

Budsjettforslaget innebærer en sterk satsing på justissektoren, med en prioritering av en raskere saksbehandling i hele straffesakskjeden, dvs. politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Dette innebærer økt koordinering mellom de instansene som håndterer straffesakene, og en gjennomgang av straffesakskjeden for å identifisere og fjerne eventuelle «flaskehalser».

Bekjempelse av vold vil fortsatt være et høyt prioritert område for å sikre individets og fellesskapets grunnleggende rett til trygghet.

Justisdepartementet vil fortsatt prioritere en mer human flyktning- og asylpolitikk, og vektlegge de humanitære sidene i praktiseringen av regelverket. Det er en selvfølge at asylsøkere garanteres samme rettssikkerhet som norske borgere.

For å nå de politiske målene for justissektoren er det nødvendig å gjennomføre organisatoriske endringer i departementet og justissektoren. Hensikten er å gjøre oppgaveløsningen mer oversiktlig og håndterlig, samt sikre at den utføres på et riktig nivå.

I 2000-budsjettet er det foreslått bevilgninger til opprettelse av Statens Lotteritilsyn og en klagenemnd for utlendingssaker. Det er vedtatt å etablere ny organisasjonsstruktur for kriminal-omsorgen. Dette innebærer et nytt regionalt nivå bestående av seks kriminalomsorgsregioner fra 1.1.2001. Regjeringen vil høsten 1999 fremme en odelstingsproposisjon om opprettelse av et politidirektorat. Departementet arbeider videre med de andre forslagene fra Politidistriktsutvalget og utredningene fra Domstolstrukturutvalget og Domstolskommisjonen.

2.2.5 Kommunal- og regionaldepartementet

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter i 2000 på om lag pst. eller om lag 1 100 mill. kroner. Dette er en noe lavere vekst enn det som ble varslet i kommuneøkonomiproposisjonen i mai. Bakgrunnen for dette er at kommunesektorens inntekter i 1999 nå anslås til å bli nesten 2 mrd. kroner høyere enn varslet i kommuneøkonomiproposisjonen. Som følge av oppjusteringen av inntektsnivået i 1999 vil kommunesektorens inntektsnivå i 2000 bli noe høyere enn tidligere anslått, selv om anslaget for vekst i kommunesektorens inntekter fra 1999 til 2000 isolert sett er nedjustert.

Som varslet i kommuneøkonomiproposisjonen vil regjeringen trappe opp innsatsen knyttet til de pågående handlingsplanene innen eldreomsorgen og helsesektoren. Inntektsveksten til kommunesektoren kommer derfor i all hovedsak som øremerkede bevilgninger til disse formålene.

Kommunesektorens skatteinntekter reduseres reelt med om lag 1,8 mrd. kroner i 2000. Bakgrunnen et at skatteinntektene for 1999 nå ser ut til å bli om lag 1,8 mrd. kroner høyere enn det som ble lagt til grunn i kommuneøkonomiproposisjonen. Denne merskatteveksten på 1,8 mrd. kroner videreføres ikke til 2000. Regjeringen legger opp til samme reelle nivå på skatteinntektene i 2000 som i 1999, med utgangspunkt i det anslaget på skatteinntekter for 1999 som ble lagt til grunn i kommuneøkonomiproposisjonen.

Gjennom inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner (programkategori 13.70) fordeles statlige rammetilskudd på i alt vel 51 mrd. kroner. Dette utgjør om lag 25 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Rammetilskuddene øker reelt med 122 mill. kroner fra 1999 til 2000. Veksten fordeles med 82 mill. kroner til kommunene og 40 mill. kroner til fylkeskommunene.

Bevilgningen på programkategori 13.20 Innvandring foreslås økt fra 2 042 mill. kroner i 1999 (vedtatt budsjett) til 2 813 mill. kroner i 2000, det vil si en økning på 37,8 pst. Økningen skyldes i hovedsak forslag til økning i bevilgningen til statlige mottak for asylsøkere som følge av veksten i antall asylsøkere som kommer til Norge og forslag til økt bevilgning til integreringstilskudd som følge av økt antall bosatte flyktninger.

Rask og god bosetting av flyktninger i kommunene er et viktig mål for regjeringen. For å bedre bosettingskommunenes rammebetingelser foreslår regjeringen å øke integreringstilskuddet fra kr 290 000 til kr 300 000 summert over de fem tilskuddsberettigede årene.

På området regional- og distriktspolitikk foreslås for 2000 en operasjonsramme på 1 829 mill. kroner og en bevilgningsramme på 1 933 mill. kroner ekskl. lånetransaksjoner (2 283 mill. kroner inkl. lånetransaksjoner). Operasjonsrammen for programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk er økt med 2,2 pst. fra 1999 til 2000. Bevilgningsrammen ekskl. lånetransaksjoner er økt med 1,7 pst. (7,8 pst. inkl. lånetransaksjoner). Det foreslås en låneramme for SNDs distriktsrettede låneordning i 2000 på 440 mill. kroner.

Det er tre innsatsområder som vil bli spesielt prioritert i 2000:

• satse på nye kunnskapsbaserte virksomheter for å få frem konkurransedyktige, framtidsrettede virksomheter i distriktene.

• videreutvikle en strategisk fokusering på ungdom og kvinner og til(bake)­flyttere.

• satse på den brede distriktspolitikken fordi en samlet og helhetlig offentlig innsats er viktig for utviklingen i distriktene.

Innenfor området bolig- og bygningspolitikk legger regjeringen til grunn at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Lånerammen for Husbanken økes med 2 mrd. kroner fra 9 mrd. kroner i 1999 til 11 mrd. kroner i 2000. Økningen medfører at Husbanken kan øke sin innsats til bygging av nøkterne boliger som har god kvalitet både funksjonelt og miljømessig. Videre vil de behovsprøvde låneordningene bli styrket.

Innsatsen rettet mot særlig vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder bostedsløse, skal styrkes i 2000. Regjeringen vil videre følge utviklingen nøye når det gjelder bygging av utleieboliger og vurdere bevilgningen og tilsagnsrammen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000.

2.2.6 Sosial- og helsedepartementet

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for 2000 er på 179 628 mill. kroner. Dette tilsvarer om lag 14,6 pst. av forventet bruttonasjonalprodukt for 2000. Folketrygdens utgifter utgjør om lag 85 pst. av budsjettforslaget.

Budsjettforslaget innebærer en vekst på om lag 6,7 pst. i løpende priser, eller om lag 11,3 mrd. kroner sammenliknet med vedtatt budsjett for 1999. Utgiftene til folketrygden øker med om lag 9 mrd. kroner. Om lag 3,5 mrd. kroner av denne veksten skyldes økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 1999. Av de største postene i trygdebudsjettet viser utgiftene til uførepensjon og sykepenger en økning korrigert for grunnbeløpsregulering og lønnsutvikling på henholdsvis om lag 1,7 mrd. kroner og 0,9 mrd. kroner.

Budsjettforslaget innebærer en prioritering av helsetjenester, eldreomsorg og tiltak for utjevning av levekår.

Et viktig satsingsområde for regjeringen er gjennomføring av tiltak som er foreslått i Utjamningsmeldinga (St. meld. nr. 50 (1998-99)) om fordeling av inntekt og levekår i Norge. Regjeringen foreslår i meldingen flere målrettede tiltak for de svakest stilte gruppene i samfunnet. For 2000 foreslås tiltak med en totalkostnad på 60 mill. kroner, herunder 20 mill. kroner under Sosial- og helsedepartementets budsjett.

Bevilgningen til innsatsstyrt finansiering av somatiske sykehus er foreslått omgjort til en overslagsbevilgning. Bevilgningsforslaget under posten er 745 mill. kroner høyere enn vedtatt budsjett i 1999. Sosial- og helsedepartementets budsjettsatsing innen den somatiske helsetjenesten i 2000 skjer i tillegg gjennom kreft- og utstyrsplanene.

Det foreslås 29 mill. kroner til videreutvikling av telemedisin, hvorav 24 mill. kroner til nasjonalt kompetansesenter innen telemedisin, samt 5 mill. kroner til oppbygging av nettverk hvor primærhelsetjenesten trekkes inn.

Psykiatriplanen gis en moderat innfasing bl.a. i lys av personellsituasjonen.

Minsteinntektsgrensen for for rett til sykepenger fra folketrygden ble hevet 1. januar 1999. Som varslet i St.prp. nr. 67 (1998-99) foreslås nedre inntektsgrense nedjustert. Ny nedre inntektsgrense foreslås til grunnbeløp med virkning fra 1. juli 2000.

Programområde 09 Sosiale formål omfatter hovedsakelig øremerkede tilskudd til omsorgstjenester til eldre og funksjonshemmede, tiltak for rusmiddelmisbrukere og kontantytelser som krigspensjon og AFP.

Regjeringen la i vårsesjonen fram Utjamningsmeldingen (St.meld. nr. 50 (1998-99)) om fordeling av inntekt og levekår i Norge. Analysene i meldingen viser at det er blitt noe større inntektsforskjeller de siste 10-12 årene, selv om flertallet har gode levekår og de fleste har hatt en positiv utvikling på de viktigste levekårsområdene. Det er samtidig tendenser til at enkelte grupper med svak økonomi også har dårlig levekår på andre områder. Regjeringen går i meldingen inn for å iverksette flere målrettede tiltak rettet mot de svakest stilte gruppene i samfunnet. Regjeringen vil også arbeide for skatteregler som gir en bedre fordeling mellom de som har høye og de som har lave inntekter. Forbedringer for vanskeligstilte skal skje ved tiltak og tjenester som kan gi den enkelte bedre tilknytning til arbeidslivet og økt selvfølelse, ved en mer sosial boligpolitikk og et mer finmasket sosialt sikkerhetsnett for personer som ikke kan delta i arbeidslivet. I 2000-budsjettet foreslås det 60 mill. kroner til oppfølging av meldingen. Etter Stortingets behandling av meldingen vil regjeringen komme tilbake til ytterligere tiltak i de kommende budsjettproposisjoner.

Gjennomføring av Stortingets vedtatte handlingsplan for eldreomsorgen er et viktig satsingsområde for regjeringen. I løpet av perioden 1998-2001 legger handlingsplanen opp til en utbygging av 24 400 sykehjemsplasser/omsorgsboliger og en styrking av kommunenes pleie- og omsorgstjenester med over 12 000 nye årsverk. For å styrke tjenestetilbudet foreslås det at de øremerkede midlene til drift økes med ytterligere om lag 800 mill. kroner, slik det ble varslet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2000. Rammene for tilsagn om tilskudd til investeringer i sykehjem og omsorgsboliger på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslås samtidig opprettholdt på et nivå tilsvarende 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Fortsatt er kommunene gitt anledning til å fullføre utbyggingen innen 2003.

Regjeringen foreslår styrking av budsjettet for 2000 med 33,4 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1999 til tiltak for rusmiddelmisbrukere, herunder metadonassistert rehablitering.

Bevilgningen til brukerstyrte personlige assistenter for funksjonshemmede er foreslått økt med 10 mill. kroner til 45 mill. kroner.

Programområde 10 Helsevern omfatter i hovedsak utgifter til statssykehusene og andre statlige institusjoner, ulike øremerkede tilskudd til fylkeskommunale sykehus samt andre tilskuddsordninger til helseformål, psykiatri og forebyggende arbeid.

Stortinget har vedtatt en 5-årig plan for å bedre utstyrssituasjonen i norske sykehus, jf. St. prp. nr. 61 (1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, og Innst. S. nr. 226 (1997-98). Planen skal gjennomføres i perioden 1998-2002 med en samlet bevilgningsramme på nær 3 mrd. kroner. Med fylkeskommunal medfinansiering legges det opp til investeringer i medisinsk teknisk utstyr på til sammen om lag 5,3 mrd. kroner i løpet av planperioden. For 2000 legges det i henhold til planen inn en økning på 500 mill. kroner.

I budsjettet for 2000 foreslås det en styrking på 150 mill. kroner til oppfølging av nasjonal kreftplan. Det legges i hovedsak opp til å styrke stråleterapitilbudet, men det bevilges også økte midler til forebyggingstiltak i regi av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og Statens tobakkskaderåd, og til utvidet mammografitilbud. Midlene skal også gå til tiltak for bedre tilbudet til uhelbredelige syke og døende mennesker (jf. NOU 1999:2 Livshjelp). Samlet styrkes bevilgningene til utstyr og tiltak mot kreft med 650 mill. kroner.

Regionsykehuset i Tromsø har gjennom flere år drevet et nasjonalt kompetansesenter innen telemedisin. Nytteverdien av telemedisin er vurdert som relativt stor på flere medisinske fagfelt. Det gir også store muligheter for å spre kunnskap og kompetanse innen helsetjenesten og gir innsparinger i form av reduserte reiseutgifter. Det foreslås 29 mill. kroner til videreutvikling av telemedisin, hvorav 24 mill. kroner til nasjonalt kompetansesenter innen telemedisin, samt 5 mill. kroner til oppbygging av nettverk hvor primærhelsetjenesten trekkes inn.

Et viktig satsingsområde for regjeringen er å styrke det psykiske helsevernet. Stortinget har vedtatt opptrappingsplanen for psykisk helse jf. behandling av St. prp. nr. 63 (1997-98). Planen innebærer at det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden 1999 – 2006, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998.

Regjeringen følger opp psykiatrisatsingen i budsjettforslaget for 2000 ved at det settes av vel 400 mill. kroner mer til opptrappingsplan for psykisk helse sammenliknet med vedtatt budsjett for 1999. I tråd med St.prp. nr. 63 (1997-98) er det lagt opp til en moderat innfasing av opptrappingsplanen i begynnelsen av planperioden. Satsingsmidlene foreslås fordelt med om lag 340 mill. kroner til kommunesektoren og 60 mill. kroner til ulike statlige tiltak, herunder styrking av bemanningen i helsestasjons og skolehelsetjenesten.

Fastlegeordningen skal være i full drift fra 1.1.2001. Fastlegereformen berører hele befolkningen, alle kommuner og allmennleger. I tråd med Stortingets forutsetninger er det etablert et samarbeidsorgan mellom Sosial- og helsedepartementet, Den norske lægeforening, Kommunenes Sentralforbund og Oslo kommune som har drøftet forarbeidet til reformen.

Stabilitet i primærlegetjenesten er en forutsetning for å kunne gi fastlegeordningen et reelt innhold. Det er derfor problematisk at flere kommuner har vanskeligheter med å rekruttere leger til faste stillinger. I 2000 foreslås avsatt 24 mill. kroner hovedsakelig til tidsavgrensede stimuleringstiltak for å bedre stabiliteten i primærlegetjenesten. Dette innebærer en økning på 4 mill. kroner i forhold til 1999. Høsten 2000 vil hele befolkningen få tilsendt tilbud om å velge fastlege. Rikstrygdeverkets arbeid vil kreve betydelige ressurser. Det foreslås en økning av bevilgningen til forberedelse av fastlegereformen på 82 mill. kroner, herunder 10 mill. kroner til kommunene som frie inntekter for å kunne planlegge reformen.

Programområde 29 Sosiale formål omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering mv., alders- og uførepensjoner og stønad til etterlatte og enslige forsørgere. I tillegg kommer ulike stønader i forbindelse med uførhet, funksjonshemming, og ved gravferd og utgifter til trygdeadministrasjonen.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg for å utrede årsakene til økningen i sykefraværet og nytilgangen til uførepensjon, kartlegge ordningenes sosialpolitiske rolle og samfunnsøkonomiske betydning, og foreslå tiltak som kan redusere sykefraværet og begrense uføretilgangen. Utvalget skal legge fram sin innstilling innen 1. juni neste år.

Regjeringen vil understreke betydningen av arbeidet med oppfølging av sykmeldte og arbeidsgivers ansvar med sykdomsforebyggende tiltak.

Ordningen med trygdeetatens kjøp av helsetjenester trappes videre opp i løpet av 2000. Ordningen styrkes med 10 mill. kroner (til 35 mill. kroner) i 2000. Aktiviteten har vært stor i 1999 og alle fylker er nå i gang.

Minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra trygden ble fra 1. januar 1999 hevet fra G til 1 G. Det foreslås nå å sette denne inntektsgrensen ned igjen til G fra 1. juli 2000. Budsjettvirkningen er beregnet til 55 mill. kroner i 2000.

Programområde 30 Helsevern omfatter bl.a. folketrygdens refusjoner til ulike helsetjenester (legehjelp, syketransport) og utgifter til legemidler på blå resept.

Det er også under folketrygdens ytelser på dette området en betydelig underliggende vekst. En reduksjon i apotekavansen vil bidra til å begrense veksten i folketrygdens utgifter til legemidler, ved å redusere prisen på legemidler og dermed refusjon fra folketrygden. Avansereduksjonen forutsettes å gi en innsparing for folketrygden på 45 mill.kroner. Det er også igangsatt en gjennomgang av syketransportordningen med sikte på å komme frem til utgiftsreduserende tiltak.

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag innebærer en betydelig styrking av det offentlige tjenestetilbudet innen helse- og omsorgssektoren. For å skaffe budsjettmessig rom for en slik satsing, har det vært nødvendig å foreta justering av enkelte egenandeler. Justeringene er om lag på linje med forventet lønnsutvikling fra 1999 til 2000, dvs. om lag 3 pst. Samlet budsjettvirkning er anslått til 150 mill. kroner. Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås økt med 3,5 pst. Maksimal egenandel for legemidler på blåresept foreslås økt fra 330 til 340 kroner. Egenandelstaket foreslås økt fra 1 320 kroner for 1999 til 1 370 kroner for 2000. Justeringene foreslås gjennomført fra januar 2000. Maksimal betaling for korttidsopphold på sykehjem mv. er foreslått hevet fra 100 kroner til 108 kroner for døgnopphold og fra 50 kroner til 54 kroner for dagopphold. Mulige merinntekter for kommunene av dette forslaget er beregnet til om lag 20 mill. kroner. Disse midlene trekkes ut av kommunenes rammetilskudd.

2.2.7 Barne- og familiedepartementet

Regjeringens forslag under Barne- og familiedepartementet omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger. For 2000 foreslås en bevilgning under disse to programområdene på i overkant av 30 mrd. kroner, hvorav 23 mrd. kroner under programområde 11 og 7 mrd. kroner under programområde 28. Totalt sett innebærer dette en økning av departementets budsjett i forhold til vedtatt budsjett for 1999 på 9,5 pst. Økningen skyldes i hovedsak økte utbetalinger til barnetrygd i tilknytning til bortfallet av forsørgerfradraget, samt økningen i kontantstøtte for småbarnsforeldre under programkategori 11.10.

I 2000 er hovedmålene å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, full likestilling mellom kvinner og menn og å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet.

Politikken legger til rette for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene bl.a. gjennom utbygging av barnehageplasser og kontantstøtteordningen. Økt fleksibilitet i arbeidslivet og selvstendig rett til fødselspenger for fedre bidrar sammen med dette til å sikre kvinner og menn muligheter til å delta på lik linje i samfunnslivet og til økt samvær med egne barn.

Kontantstøtten for ett- og to-åringer er ett av hovedsatsingsområdene i regjeringens politikk. Ordningen skal gi mer tid til omsorg for egne barn, større valgfrihet når det gjelder omsorgsløsninger og større likhet i statlige overføringer til småbarnsfamiliene. I budsjettforslaget følges dette opp ved å øke satsen for full kontantstøtte til 3 000 kroner per måned.

En forutsetning for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene er også at familier som ønsker det, kan få en barnehageplass tilpasset familiens behov. Målet om full barnehagedekning står derfor fast. Regjeringen følger opp målsettingen ved å innføre et stimuleringstilskudd på 10 000 kroner per nye heldagsplass. På denne bakgrunn er det budsjettert med en økning på 6 000 nye barnehageplasser i 2000, hvorav 4 000 til barn over 3 år. Regjeringen legger til grunn at det vil være nødvendig å etablere dette antallet nye barnehageplasser for å nå målet om full barnehagedekning for de største barna i 2000. For den yngste aldersgruppen viser det seg at kommunene trenger noe lengre tid til å nå målet om full barnehagedekning. Regjeringen tar sikte på at det etableres 2000 nye plasser for barn under 3 år i 2000.

For å styrke fedrenes deltagelse i barneomsorgen, er det viktig å gi fedrene rett til fødsel- og adopsjonspenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk. I fødselspengeordningen foreslås det innført selvstendig rett til fødselspenger for fedre med barn født etter 01.07.2000. Kostnaden i 2000 er basert på at far kan motta fødselspenger ut fra eget opptjeningsgrunnlag når moren arbeider minst 75 pst. stilling eller tar utdanning på heltid, slik at det foreligger et reelt omsorgsbehov.

For det store flertallet av barnefamiliene vil barnetrygden være den viktigste overføringsordningen. Regjeringen foreslår en utvidelse av barnetrygden fra 16 til 18 år. Bakgrunnen for utvidelsen er bl.a. at de aller fleste går på skole til de er 18 år. De bor fortsatt hjemme og kostnadene for foreldrene er vel så store for denne aldersgruppen som for yngre barn. I denne forbindelse foreslår regjeringen at forsørgerfradraget i skatt faller bort. Barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt er begge ordninger som skal bidra til å dekke merutgifter ved å forsørge barn. Endringen representerer således en forenkling. Regjeringen foreslår å videreføre en moderert søskengradering ved at satsene mellom første og andre barn og tredje og påfølgende barn utjevnes. Satsen for første og andre barn foreslås for 2000 satt til kroner 11 628 mens det for tredje og hvert ytterligere stønadsberettiget barn utbetales kroner 12 624.

Regjeringen ønsker å styrke det forebyggende arbeidet overfor utsatte barn og unge gjennom rask hjelp og egnede tiltak, bl.a. ved nye behandlingsformer i barn og ungdoms hjemmemiljø.

Vold og overgrep er et område som har fått økt politisk oppmerksomhet. Hjem og familie er også arena for vold og overgrep, og statsstøtten til drift av krise- og incestsentre er viktig i denne sammenheng.

Regjeringen er opptatt av det sterkt økende kommersielle presset barn og unge utsettes for. Derfor vil regjeringen prioritere tiltak som minsker dette presset og bevisstgjør barn og unge på dette feltet.

2.2.8 Nærings- og handelsdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet prioriterer virkemidler som legger grunnlaget for økt verdiskaping gjennom omstilling og nyskaping. Dette gjelder særlig innsats for å sikre kompetanse, kapitaltilgang og bedre rammevilkår for næringslivet og spesielt små og mellomstore bedrifter, som er den bedriftsgruppen som har det største vekstpotensialet framover.

Innenfor regjeringens budsjettopplegg for 2000 er det på Nærings- og handelsdepartementets programområde foreslått økte bevilgninger og omdisponeringer for å styrke tiltak og virkemidler som bidrar til å fremme nyskaping av næringsvirksomhet. Dette er i tråd med regjeringens sentrale næringspolitiske målsettinger. Viktige elementer i denne satsingen er videreføring og styrking av handlingsplan for små bedrifter, forskning og utviklingstiltak for å gjennomføre regjeringens opptrappingsplan for næringsrettet FoU og arbeid for å styrke norsk næringslivs konkurranseevne både på hjemme- og utemarkedet.

Handlingsplanen for små bedrifter følges opp gjennom økte bevilgninger og prosjekter under flere programkategorier. Det tas sikte på å gjennomføre regelverksendringer og andre tiltak for å lette innrapportering for bedriftene. Handlingsplanen samordnes med regjeringens prosjekt «Et enklere Norge».

Samlet er det satt av ca. 20 mill. kroner særskilt til tiltak under handlingsplanen under programkategori 17.00 Administrasjon. I tillegg er det foreslått 85 mill. kroner på Finansdepartementets budsjett til et større prosjekt for forenklet og samordnet elektronisk innrapportering av data fra næringslivet til Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene (SLN-prosjektet). Det er videre ført opp midler til oppfølgingstiltak i forbindelse med handlingsplanen bl.a. under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Norges forskningsråd (NFR).

Innenfor programkategorien for forskning og utvikling prioriteres økte bevilgninger til informasjons- og kommunikasjonsteknologi både gjennom NFR og ordningen med statlige FoU-kontrakter. Videre foreslås økt bevilgning til navigasjon og telekommunikasjon i Norsk Romsenter. Under spesielle IT-tiltak foreslås 20 mill. kroner til videreføring av ordningen med høyhastighetskommunikasjon, mens bevilgningene til Aksjon 2000 opphører. Videre foreslås 25 mill. kroner avsatt til eventuell statlig innskuddskapital i et Språkteknologisenter på Voss.

Det foreslås økte bevilgninger til eksportfremme gjennom Norges Eksportråd og tilknyttede ordninger, bl.a. ordningen med teknologiattachéer ved Eksportrådets integrerte handels- og teknologikontorer i utlandet. Videre foreslås sluttbevilgning (35 mill. kroner) til dekning av norsk deltakelse i EXPO 2000.

Tilskuddet til Norsk Turistråd (tidligere NORTRA) foreslås økt fra 82 til 93,5 mill. kroner, bl.a. for å finansiere IT-satsing (IT-portal).

Under SND foreslås økt bevilgning til utviklingstilskuddet for å styrke programmene for nyskaping og kompetanseutvikling. Ordningen med prosjektutviklingstilskudd videreføres med uendret ramme (25 mill. kroner). Den regionale såkornkapitalordningen foreslås videre utbygd i 2000 ved at det etableres et nytt såkornfond for indre Østland med et statlig kapitalinnskudd på 30 mill. kroner og et tapsfond på 7,5 mill. kroner. Det forutsettes at private investorer skyter inn tilsvarende midler. Videre utvides innvilgningsrammen for SNDs risikolåneordning fra 160 til 240 mill. kroner. Det tilhørende tapsfondet økes fra 40 til 60 mill. kroner. SNDs lavrisikoordning videreføres med en innvilgningsramme på 800 mill. kroner. Det er uendret nivå i forhold til 1999.

Sjøsikkerhets- og miljøarbeidet prioriteres innenfor Sjøfartsdirektoratet. Ordningen med tilskudd til sysselsetting av norske sjøfolk videreføres med uendret refusjonssats (12 pst.) og innretning, men utbetalingene under ordningen øker og bevilgningsbeløpet anslås til 330 mill. kroner for 2000.

Støtten for bygging av skip (verftsstøtten) foreslås videreført med samme støttesatser som for 1999 (9 og 4,5 pst.) Det foreslås en bevilgning på 687,5 mill. kroner for 2000. Bevilgningen for 1999 er 507,5 mill. kroner.

Under statsselskapene er det foreslått midler (66 mill. kroner) til videreføring av undersøkelsesstoll i Svea i regi av Store Norske Spitsbergen Kullkompani, jf. St.prp. nr. 67 for 1998-99. Videre er det ført opp 260 mill. kroner som statlig aksjekapital til et IT-senter på Fornebu.

På inntektssiden foreslås tilbakeført 1,37 mrd. kroner fra GIEKs gamle alminnelig ordning til statskassen. Det tilbakeførte beløpet tilsvarer overskuddslikviditet under ordningen som følge av gjenvinning og premieinntekter.

2.2.9 Fiskeridepartementet

Fiskeridepartementets budsjettforslag for 2000 har en utgiftsramme på 1 998,7 mill. kroner under programområde 16. I tråd med vanlig praksis er det ikke satt av midler til en eventuell fiskeriavtale for 2000 under programområde 16. I forhold til vedtatt budsjett for 1999 innebærer forslaget en nominell økning på utgiftssiden på 3,8 mill. kroner eller 0,2 pst. Dersom fiskeriavtalen for 1999 holdes utenfor er rammen 108,8 mill. kroner eller 5,5 pst. høyere enn vedtatt budsjett 1999.

Regjeringen vil i tråd med St.meld. nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring legge til rette for økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. Marin forskning er i St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille definert som ett av regjeringens satsingsområder. I budsjettet for 2000 styrkes marin forskning og utvikling, og da særlig bevilgningene under Havforskningsinstituttet. Forskning og utvikling økes nominelt med om lag 95 mill. kroner, dvs 16 pst. i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Av dette er det satt av 50 mill. kroner til første byggetrinn for et nytt havforskningsfartøy. Innsatsen innen bestandsberegning og modellering økes med 5,5 mill. kroner. Til sammen vil det bli satt av om lag 9 mill. kroner under Havforskningsinstituttet og Norges forskningsråd til en ekstra innsats på dette området. Det foreslås en økning på 3,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999 til ulike tiltak for utvikling av skjellnæringen. Fiskeridepartementets tilskudd til Fiskeriforskning i Tromsø foreslås økt med 3,2 mill. kroner til 19,2 mill. kroner. Videre foreslås det 7 mill. kroner til nytt sjøvannsinntak for Austevoll havbruksstasjon.

Innen fiskeri- og havbruksforvaltningen økes Fiskeridirektoratets driftsbudsjett for å dekke nye forvaltningsoppgaver, herunder veterinær grensekontroll. Kap. 1030 Fiskeridirektoratet økes nominelt med 11 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. Av dette øremerkes 2 mill. kroner til arbeid knyttet til problemet med lakselus og rømming fra oppdrettsanlegg.

På kystforvaltningsområdet økes kapitlet for havnetjenesten nominelt med 10 mill. kroner gjennom en styrking av investeringspostene for fiskerihavneanlegg.

2.2.10 Landbruksdepartementet

Landbruksdepartementet prioriterer virkemidler som sikrer at forbrukerne får trygge matvarer, og et levedyktig og framtidsrettet landbruk i hele landet. Budsjettforslaget innebærer en økning i forhold til 1999 på 728,2 mill. kroner før lånetransaksjoner, dvs. 5,1 pst. Økningen er i hovedsak en konsekvens av jordbruksavtalen 1999.

Landbruksdepartementet foreslår en økt bevilgning på 50 mill. kroner til 603 mill. kroner til tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer av god kvalitet. Dette skal skje gjennom en systematisk kvalitetskontroll i alle ledd i matkjeden. Kontroll med plantevernmidler, overvåkings- og kontrollprogrammer for planter, dyr og næringsmidler samt zoonosearbeidet vil ha spesiell prioritet. Det vil dessuten bli lagt vekt på å bygge opp et godt analyseapparat for å føre kontroll med produkter som inneholder genmodifiserte organismer.

Regjeringen ser det som en viktig målsetning å sikre hovedtrekkene i bosettings­mønsteret og mener at forbedringer i rammevilkårene for landbruket og gode sosiale ordninger er viktige virkemidler for å få til langsiktig rekruttering og likestilling i landbruket og utnytting av lokale ressurser. Dette er fulgt opp i budsjettforslaget.

Det er i jordbruksavtalen 1999 utformet en bred strategi for å styrke miljøinnsatsen i jordbruket. Denne strategien omfatter bl.a. innføring av et miljøprogram i landbruket. Landbruksdepartementet følger opp handlingsplanen for redusert bruk av plantevernmidler og foreslår å øke miljøavgiften tilsvarende 15 mill. kroner. Miljøsatsingen inngår i et samlet program der en foreslår å fjerne avgiften på kunstgjødsel.

En konkurransedyktig næringsmiddelindustri er viktig også for jordbruket. Det vil derfor bl.a. bli opprettet et produktutviklingssenter for næringsmiddelindustrien

Landbruksdepartementet vil følge opp Skogmeldinga med tiltak for å stimulere til investeringer og næringsutvikling i sektoren. Slike tiltak vil kunne gi særlig effekt i næringssvake områder. Det er satt av 20 mill. kroner til et 5-årig verdiskapningsprogram for bruk og foredling av trevirke. De samlede bevilgninger til skogbruksformål foreslås økt med 20 mill. kr.

Landbruksdepartementet vil prioritere arbeidet med samfunnsplanlegging og arealforvaltning, og et sterkt jordvern for å sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon.

Landbruksdepartementet vil prioritere forskning og utviklingstiltak. Forskningsinnsatsen vil bli rettet mot hovedområdene i langtidsplanen for landbruksforskning.

Landbruksdepartementet vil i et tillegg til St.prp. nr. 1 følge opp Stortingets vedtak om å legge deler av Statens Landbruksbank og Fylkesmannens landbruksavdeling til SND.

2.2.11 Samferdselsdepartementet

På utgiftssiden er budsjettforslaget for 2000 redusert med om lag 2,1 mrd. kroner eller 10,7 pst. sammenlignet med vedtatt budsjett 1999. Nedgangen skyldes at det i 1999 er bevilget store beløp som har sammenheng med utbyggingen av flyplassen på Gardermoen. I vedtatt budsjett 1999 inngår således lånebevilgninger til Oslo Lufthavn AS og NSB Gardermobanen AS, samt Luftfartsverkets innskudd av 2,3 mrd. kroner som ansvarlig lånekapital i Oslo Lufthavn AS. Sistnevnte beløp på 2,3 mrd. kroner har sammenheng med tidligere avtalt kompensasjon til Luftfartsverket i forbindelse med salg av Fornebu. Eksklusive lånetransaksjoner er det en økning i Samferdselsdepartementets utgiftsramme på 7,1 pst. i forhold til 1999.

Regjeringen vil legge vekt på bedre fremkommelighet for personer og gods. Innenfor foreslåtte budsjettrammer er vedlikehold av jernbane- og vegnettet prioritert. Det er også lagt vekt på rassikringstiltak og økt vegstandard i distriktene, samt tiltak som vil bidra til bedre miljø, trafikksikkerhet og styrke kollektivtransporten.

Under Luftfartsformål foreslås statlig kjøp av flyrutetjenester økt med 31,1 pst. til 355,3 mill. kroner. Dette bidrar til å styrke regjeringens generelle satsing på den regionale luftfarten. Det legges videre opp til en økning av Luftfartsverkets investeringer. Budsjettforslaget for luftfartsformål omfatter også Luftfartstilsynet, som skilles ut fra Luftfartsverket og opprettes som eget forvaltningsorgan fra 1.1.2000, samt Ha­varikommisjonen for sivil luftfart, som ble etablert som eget forvaltningsorgan fra 1.7.1999.

Budsjettforslaget for vegformål innebærer en økning både for drift og vedlikehold og for investeringer sammenlignet med vedtatt budsjett 1999. Det er lagt vekt på å opprettholde standarden på driften av vegnettet og ferjetilbudet, styrke arbeidet med trafikksikkerhet og holde et høyt nivå på vedlikeholdet av vegnettet. Regje­ringen går inn for at det over en periode på fire år skal bevilges 400 mill. kroner ekstra for å få lagt fast dekke på riksveger som i dag kun har grusdekke. Det er satt av 100 mill. kroner til formålet i 2000. Det foreslås 101,9 mill. kroner til ekstra rassikringstiltak i 2000. Regjeringen legger opp til at det over en 6-årsperiode skal bevilges nærmere 1 mrd. kroner til distriktene som kompensasjon for at enkelte næringer må betale økt arbeidsgiveravgift. Av dette foreslås 100 mill. kroner årlig bevilget til vegformål.

Budsjettforslaget for kategorien særskilte transporttiltak er økt med snaut 130 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. Økningen er en konsekvens av Stortingets vedtak ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 1999 vedrørende bevilgning til kompensasjon for autodieselavgift, samt foreslått reell økning av avgiftssatsen. Tilskuddet til Hurtigruten er budsjettert i henhold til den gjeldende avtalen med hurtigruteselskapene. Regjeringen vil legge til rette for at hurtigruteselskapene kan kontrahere to nye skip i løpet av 1999 til erstatning for de to eldste skipene i ruter. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere gjennomgang i et tillegg til St.prp. nr. 1.

En vesentlig del av økningen for jernbaneformål i forhold til vedtatt budsjett 1999, skyldes en parallell oppjustering av utgifts- og inntektskapitlet for bedre å ivareta hensynet til realistisk budsjettering. Innenfor Jernbaneverkets budsjett prioriteres det å fase inn den ekstra satsingen på krengetogtiltak som Stortinget gikk inn for i forbindelse med behandlingen av Norsk jernbaneplan 1998-2007. De første krengetogene skal i henhold til NSB BAs planer settes inn i rute på Sørlandsbanen høsten 1999. I løpet av 2000 vil NSB BA også sette inn krengetog på Dovre- og Bergensbanen. Statens kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA er holdt på et omtrent uendret nivå i forhold til vedtatt budsjett 1999.

Budsjettforslaget for statens kjøp av posttjenester er økt med 160 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. I budsjettforslaget er det ikke lagt til grunn portoøkning innenfor enerettsområdet, dvs. A-post inntil 350 gram. Postens styre vil i 2000 vurdere behovet for portoøk­ninger i løpet av året.

2.2.12 Miljøverndepartementet

Arbeidet med bærekraftig bruk og vern av det biologiske mangfoldet, tiltak for å begrense utslipp av klimagasser og miljø- og helsefarlige kjemikalier, samt arbeidet mot lokal forurensning og støy er spesielt viktig i et langsiktig perspektiv. Behovet for å heve ambisjonsnivået og øke innsatsen er størst på disse områdene. Dette krever et nært samarbeid med sektormyndigheter og internasjonalt samarbeid. Regjeringen vil møte miljøutfordringene ved å vedlikeholde de resultatene som allerede er oppnådd, og utvikle ny politikk ved å integrere miljøhensyn i den økonomiske politikken og sektorpolitikken. Regjeringen vil gjøre det mulig for hvert enkelt individ å leve miljøvennlig og som borger ta ansvar og sikre en mer miljøvennlig samfunnsutvikling.

I løpet av høsten skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om Regjeringens miljøprofil og rikets miljøtilstand. Formålet er å presentere hovedpunktene i regjeringens miljøvernpolitikk på bakgrunn av utviklingen i miljøet. Nøkkeltall om miljøtilstanden og kildene til miljøproblemene blir presentert. Sammenhengen mellom utviklingen i miljøet, faktorene som påvirker miljøet og viktige utviklingstrekk i samfunnet blir analysert og forventet utvikling beskrevet.

Regjeringen trapper opp innsatsen for å hindre at kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø. For å sikre tilstrekkelig reduksjon i utslippene, er det nødvendig å styrke kjemikalieforvaltningen og forskningen om tilførsler og effekter av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Regjeringen foreslår å øke innsatsen i arbeidet med kontroll og oppfølging av kjemikalieregelverket.

Regjeringen legger stor vekt på å følge opp de klimapolitiske målsettingene og Norges forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen. Norge var blant de første landene som la fram en strategi for oppfølging av protokollen. Bl.a. er CO2-avgiften utvidet og det er innført en sluttbehandlingsavgift for avfall. Norge har også vært en pådriver i det internasjonale arbeidet for å få på plass et godt regelverk for bruk av fleksible mekanismer, slik at reelle utslippsreduksjoner, innsyn, gode rapporteringsmekanismer og sanksjonsmuligheter sikres. For å følge opp de klimapolitiske målsettingene og Norges forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen, har regjeringen satt ned et utvalg som skal utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser. Utvalget avgir sin innstilling ved slutten av året. Regjeringen legger vekt på å komme tidlig i gang for å oppfylle Kyotoforpliktelsen.

I juni 1999 la regjeringen frem en tiltakspakke for å sikre allmennhetens tilgang til kyst- og strandsonen. Regjeringen følger opp dette arbeidet i år 2000. Neste år legger regjeringen frem en melding om friluftslivet. Store deler av den fredete bygningsmassen og middelalderruinene er i en kritisk forfatning. Det er et stort etterslep når det gjelder istandsetting og vedlikehold. I år 2000 settes det bl.a. i gang et prosjekt for å sette i stand stavkirkene og Bryggen i Bergen. Etter framlegg fra regjeringen, vedtok Stortinget i 1999 lovfestet rett til rovvilterstatninger. Viltforvaltningen vil bli videreutviklet, bl.a. ved å gjennomføre endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å profilere miljøvernpolitikkens verdigrunnlag ved overgangen til et nytt årtusen. På bakgrunn av at energibruk har stor betydning i forhold til bærekraftig utvikling, har egjeringen gitt signaler til fylkeskommunene og kommunene om behovet for å utarbeide lokale klimaplaner. Dette arbeidet må knyttes opp mot lokal Agenda 21 og koordineres med kommuneplanarbeidet og øvrige planleggingprosesser i energisektoren. Regjeringen styrker støtten til de frivillige organisasjonene.

Regjeringen øker innsatsen til energiøkonomisering. Dette gjelder bl.a. støtte til ØKObygg-programmet. Det planlegges gjennomføring av et større prosjekt som skal arbeide for økt utnyttelse og redusert deponering av våtorganisk avfall. Prosjektet vil på sikt gi reduksjoner i utslippene av metan fra avfallsfyllinger. Regjeringen øker samtidig innsatsen til klima- og polarforsking.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å vri skatte- og avgiftssystemet i mer miljøvennlig retning. Som et ledd i dette arbeidet foreslår regjeringen flere nye miljøavgifter i statsbudsjettet for år 2000.

Regjeringen arbeider med et lovforslag om ny miljøvernlov for Svalbard. Forslaget vil innebære en samlet regulering av alle miljøspørsmål på Svalbard og bygge opp under regjeringens høye miljømål for øygruppen.

2.2.13 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Programkategori 00.20 Slottsforvaltningen er i hovedsak knyttet til forvaltning, drift, investeringer, vedlikehold og ettersyn av Slottet, Bygdø Kongsgård og Oscarshall slott. Bevilgningsøkningen skyldes at prosjekteringen av og bygningsarbeidene i Kongeleiligheten er kommet så langt at ansvaret for innredning og ferdigstilling er besluttet overført fra Statsbygg til Slottsforvaltningen med virkning fra 1. september 1999.

Bevilgningsforslaget under Programområde 01 Fellesadministrasjon er om lag 12,0 mrd. kroner og representerer reduksjon på 2,6 pst. i forhold til vedtatt budsjett 1999. Økningen under konkurranse- og prispolitikken knytter seg til frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel. I statsbudsjettet for 1999 ble denne ordningen besluttet avviklet. Regjeringen foreslo samtidig en selvfinansierende ordning utenom statsbudsjettet. Stortinget avviste imidlertid forslaget om en selvfinansierende ordning, og vedtok at gjeldende ordning over statsbudsjettet skulle videreføres, jf. behandlingen av Innst. O. nr. 95 (1998-1999).

Bevilgningsforslaget knyttet til Statsbyggs virksomhet er på om lag 3,6 mrd. kroner, og innebærer en reduksjon på 23,8 pst. i forhold til bevilgningen for 1999. Denne reduksjonen skyldes i hovedsak engangsbevilgningen på 2,3 mrd. kroner til Luftfartsverket i 1999 i forbindelse med at Fornebu ble nedlagt som flyplass. Statsbyggs budsjett påvirkes videre bl.a. av den foreslåtte omorganiseringen av Statsbygg, etablering av Statens utleiebygg AS og forslag om innlemming av utenlandseiendommene i husleieordningen fra 2000. Etableringen av et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu innebærer økte investeringer og inntekter ved salg av eiendom i 2000. Utviklingen av Pilestredet Park etter at Rikshospitalet flytter medfører også økte investeringer og salgsinntekter.

Bevilgningen til Statens Pensjonskasse foreslås økt med 694,6 mill. kroner og kan tilskrives økning i grunnbeløpet i folketrygden og økningen i antall pensjonister. Økningen i lånetransaksjoner skyldes økt etterspørsel etter boliglån til statsansatte.

Programområde 19 Arbeidsmarked

For 2000 ventes det fortsatt god etterspørsel etter arbeidskraft i mange næringer, mens andre næringer vil kunne stå overfor svekkelse. I et slikt arbeidsmarked er det viktig å sikre god flyt av arbeidskraft. En viktig oppgave for arbeidsmarkedsetaten vil derfor være å fremskaffe informsjon bl.a. om ledige stillinger og gi formidling- og rekrutteringsbistand. Dette vil bli høyt prioritert i 2000.

De ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil i første rekke bli rettet inn mot kortvarig kvalifisering av de ledige, slik at disse raskest mulig kan gå inn i de ledige jobbene. Ungdom og langtidsledige vil bli prioritert ved inntak på tiltak. Budsjettforslaget under kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak tilsvarer et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 7 500 plasser i 2000. For 1999 har det vært planlagt med 7 000 plasser. Gjennomføringen så langt har vært noe høyere. Tiltaksnivået for 2. halvår 2000 vil bli vurdert nærmere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet.

Den sterke prioriteringen av tiltak for yrkeshemmede arbeidssøkere opprettholdes i 2000 med vekt på og økning i tiltak for personer med sammensatte problemer og stort bistandsbehov. Budsjettforslaget under kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede gir rom for om lag 20 100 plasser. I tillegg kan personer som mottar attføringsytelser delta i arbeidstrening og ordinær skolegang. Målet om at tre fjerdedeler av de yrkeshemmede skal være i tiltak videreføres. Det er videre satt av midler til et forsøk med langvarig lønnssubsidier overfor personer med variabel arbeidsevne i tråd med psykiatrisatsingen og Utjevningsmeldingen (St.meld. nr. 50 (1998-99)).

Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Dagpenger skal kompensere for bortfall av ordinær arbeidsinntekt på grunn av arbeidsledighet. Samtidig skal ordningen motivere til arbeid og tiltaksdeltakelse. Ordningen skal støtte opp under den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved å bidra til inntektssikring i en tidsbegrenset periode. Retten til dagpenger kan midlertidig falle bort ved vegring mot å ta imot tilbud om arbeid eller tiltak.

Ytelser til yrkesrettet attføring er delt opp i attføringspenger og attføringsstønad. Attføringspenger gir stønad til livsopphold til personer som fyller vilkårene for attføring etter folketrygdlovens kapittel 11. Det utbetales attføringspenger til yrkeshemmede under yrkesrettet attføring. Dette gjelder yrkeshemmede på tiltak, i ventetid før attføringstiltak kommer i gang og i ventetid mellom ulike tiltak. Ferdig attførte kan også etter nærmere regler motta attføringspenger. Attføringsstønad gir kompensasjon for utgifter som knytter seg til et godkjent attføringstiltak. I Ot. prp. nr. 48 (1998-99) har regjeringen foreslått nye beregningsregler for attføringsytelsene. Budsjettforslaget baserer seg imidlertid på gjeldende regelverk. Regjeringen legger nå opp til at regelverksendringene først vil tre i kraft fra 1. januar 2001.

Innenfor enkelte områder av økonomien, særlig i verftsindustrien og innen oljerelatert virksomhet vil en kunne oppleve en nedgang i sysselsettingen. Mange av de ledige fra denne industrien representerer imidlertid attraktiv arbeidskraft som kan gå direkte inn i ubesatte jobber i andre virksomheter. For andre vil bruk av korte yrkesrettede kurs lette overgangen til nye jobber. Arbeidsmarkedsetaten vil dessuten i et tett samarbeid med industrien vurdere bruk av opplæringstiltak som ledd i nødvendig omstilling i bedriftene.

Retningslinjer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden

Regjeringen foreslår følgende retningslinjer for årlig regulering av grunnbeløpet i folketrygden jf. utkast til romertallsvedtak:

«Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.

Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.

Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles.

Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentleg tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinare åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i LO/NHO-området og for offenlege tilsette og for gruppa lønnstakarar i alt baserast mellom anna på materiale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera.»

Det vises for øvrig til omtale i St.meld. nr. 1 (1999-2000) Nasjonalbudsjettet 2000.

2.2.14 Finans- og tolldepartementet

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Kongehuset, regjeringen, Statsministerens kontor, Stortinget, Forsvarets ombudsmannsnemnd, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Stortingets kontrollutvalg for etteretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste og Riksrevisjonen. Økningen på 58,5 mill. kroner, dvs. 6,8 pst., fra vedtatt budsjett 1999 skyldes i hovedsak lønns- og prisjusteringer og enkelte mindre anskaffelser og aktivitetsøkninger.

Programområde 23 Finansadministrasjon er økt med 390,7 mill. kroner, dvs. 7,3 pst. Ca. 1/3 av økningen relateres til et forslag om tilbakebetaling av skatt til kommuner og Norsk Hydro. Videre er det større avsetninger til store IT-prosjekter for forvaltningssystemer i skatteetaten og Statistisk sentralbyrå og økte IT-driftsavsetninger i skatteetaten og toll- og avgiftsetaten.

Prioriterte oppgaver i 2000 under Finansdepartementet vil omfatte:

• Et samarbeidsprosjekt om elektronisk innrapportering av data fra næringsdrivende og likningsbehandling gjennom System for likning av næringsdrivende (SLN-prosjektet).

• Annet utviklingsarbeid på IT-området i skatteforvaltningen, herunder bl.a. videre innføring av forhåndsutfylte selvangivelser, fortsatt utvikling av nytt skatteregnskap, modernisering av merverdiavgiftsforvaltningen og system for effektivisering av innenlandske særavgifter.

• Oppgradering av GAB-registeret (grunneiendom, adresser og bygninger) og utvidelse av adressebegrepet i GAB-registeret og Folkeregisteret i.f.m. Folke- og boligtellingen i år 2000.

• Arbeid med merverdiavgiftsreform, oppfølging av NOU 1999:7 Flatere skatt, endringer i boligbeskatningen og langtidsprogrammet.

Under programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. anslås utgiftene å bli redusert med 42,2 mrd. kroner fra vedtatt budsjett 1999. Reduksjonen skyldes i det vesentligste lavere avdrag på statsgjelden. Sammensetningen av denne medfører at det er betydelige variasjoner i de årlige avdragene.

2.2.15 Forsvarsdepartementet

Over Forsvarsdepartementets budsjett foreslås bevilget 25,5 mrd. kroner. Den nominelle økningen på 4,5 pst. skyldes internasjonale fredsoperasjoner. Når disse midler holdes utenfor, er det en reell reduksjon på 0,54 pst. 50 mill. kroner er øremerket til Forvarets innsats ifm gjennomføring av Schengen-avtalen.

Styrende for hovedprioriteringene i 2000-budsjettet er i hovedsak de retningslinjer og hovedmål for Forsvarets virksomhet og framtidige utvikling som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av St meld nr 22 (1997-98) for perioden 1999-2002. Statsbudsjettet for 2000 må bidra til at veksten i samlet etterspørsel etter varer og tjenester ikke blir for sterk. Det har derfor vært nødvendig for regjeringen å begrense den reelle utgiftsveksten. Forsvaret har også tatt sin del av denne utfordringen og tilpasset seg de justerte rammevilkår. Korrigert for lønns- og priskompensasjon betyr budsjettforslaget en reell reduksjon av Forsvarsdepartementets budsjett på 130,5 mill. kroner ift 1999. Som følge av dette og presset på driften er det vanskelig å nå investeringsrammen som St.meld. nr. 23 (1998-99) legger opp til for 2000. Budsjettforslaget innebærer at en samlet sett for årene 1999 og 2000 ligger ca 180 mill. kroner under det nivået som en full oppfyllelse av langtidsmeldingens ressursforutsetninger ville innebære.

Det er avsatt 7 619 mill. kroner til investeringer. Innpassingen av store og viktige materiellprosjekt, som fregatter og kampfly, preger Forsvarets prioriteringer for å få investeringsbudsjettet i balanse. Planlagte aktiviteter i 1999 er skjøvet i tid, noe som igjen har medført økt press på budsjettet for 2000. Investeringer i nasjonalfinansierte bygg og anlegg på de steder der omorganiseringstiltak med fremtidige driftsinnsparinger krever nybygg, er prioritert.

Det er avsatt 17 052 mill. kroner på driftsbudsjettet. Regjeringen vil legge økt vekt på først å stabilisere og deretter redusere dagens driftsutgifter på alle nivå. En rekke driftsbesparende tiltak vil være nødvendig, så som utnyttelse av dagens adgang til redusert tjeneste/førtids­dimittering av vernepliktige (inntil h.h.v. 4 og 6 uker), økt utnyttelse av 6 måneders tjeneste innenfor dagens etablerte tjenestemønster og inntil 5 ukers senere innkalling av en kontingent i Hæren.

I likhet med 1999 vil Kystvaktens oppgaver til havs bli prioritert. For Indre kystvakt foreslår regjeringen å videreføre det ressursnivået Stortinget tidligere har sluttet seg til, men en mindre reduksjon av aktiviteten blir nødvendig. Virksomheten til Forsvarets redningshelikoptertjeneste videreføres innenfor eksisterende organisasjon.

Personell, trening og øving vil prioriteres uten at den nødvendige modernisering av Forsvaret blir skadelidende. Øvings- og treningsaktiviteten i Norge vil i 2000 holdes på omtrent samme nivå som tidligere år. Presset på driftsbudsjettet betyr at materiell som planlegges beholdt på sikt blir prioritert ift drift og vedlikehold.

Regjeringen har avsatt 860 mill. kroner til Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner i 2000. Regjeringen tar sikte på å opprettholde et mindre engasjement i Bosnia SFOR i tillegg til dagens FN-operasjoner (observatører). Forsvarets største bidrag vil være i.f.m. den NATO-ledede internasjonale fredsstyrken i Kosovo, KFOR. Forsvarets bidrag til KFOR vil i en initiell fase bestå av en forsterket mekanisert infanteribataljon på i overkant av 1200 personer. Det er usikkerhet knyttet til kostnadene pga oppdragets karakter og videre omfang. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om eventuelle ytterligere bevilgninger ifm Revidert nasjonalbudsjett 2000.

2.2.16 Olje- og energidepartementet

Utgiftene til Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten budsjetteres til om lag 20,3 mrd. kroner, en reduksjon på 5,2 mrd. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. SDØEs andel av investeringene på sokkelen er redusert og forventes å bli 19,7 mrd. kroner for 2000. Statens andel av fjerningsutgiftene er anslått til 110 mill. kroner.

Budsjettforslaget for 2000 følger opp de tiltak regjeringen har varslet i energimeldingen, jf. St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikk. Det foreslås en energipolitisk satsing hvor avgiften på elektrisk kraft økes med 2,5 øre/kWh. Av de økte inntektene foreslås det at om lag 170 mill. kroner brukes til økt satsing på energirettede tiltak over Olje- og energidepartementets budsjett. Det vises til omtalen under pkt. 2.1.18 Energipolitisk satsing.

Det foreslås totalt bevilget 634 mill. kroner under energi- og vassdragsforvaltning, en økning på i overkant av 136 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. Det foreslås bevilget totalt 355 mill. kroner til tiltak som har som formål å fremme mer effektiv bruk av energi og fremme økt produksjon og bruk av ny fornybar energi. Dette er en økning på 106,5 mill. kroner – om lag 43 pst. i forhold til vedtatt budsjett 1999. Det foreslås også en ny tilskuddsordning som har til hensikt å redusere overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder av landet med høye overføringskostnader. Videre er driftsbevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat styrket for å sette virksomheten bedre i stand til å håndtere prioriterte områder og følge opp de tiltak som er skissert i energimeldingen.

Det foreslås bevilget i overkant av 211 mill. kroner til forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett, en økning på om lag 37 mill. kroner – om lag 21 pst. i forhold til vedtatt budsjettet for 1999. Økningen er både en oppfølging av St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikk, og satsing på forskning i skjæringsfeltet energi og miljø som er beskrevet i St.meld. nr. 39 Forskning ved et tidsskille. Under 18.70 Petroleumsvirksomheten foreslås det bevilget 100 mill. kroner til et program for prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten (DEMO 2000). Programmet skal bidra til å få frem nye prosjekter som kan gi økt aktivitet ved at nye lønnsomme feltutbygginger igangsettes.

Under petroleumsforvaltning foreslås det totalt bevilget 282 mill. kroner, en reduksjon på om lag 22 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at siste del av tilskuddet til Norsk Oljemuseum ble bevilget i 1999.

Det foreslås bevilget om lag 119 mill. kroner til administrasjon. Økningen har først og fremst sammenheng med at bevilgning til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten samles under egen post hvor det foreslås bevilget 5 mill. kroner.

2.2.17 Ymse utgifter

Under programområde 26 Ymse utgifter foreslås bevilget 5,6 mrd. kroner. Bevilgningen er i sin helhet ført under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost for tilleggsbevilgninger og overskridelser, bl.a. til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner i folketrygden, jordbruksavtalen og uforutsette utgifter.

2.3 Utviklingstrekk og prioriteringer på statsbudsjettet i årene 1994-99

Endringer i nivået på og sammensetningen av statsbudsjettets utgifter må både sees i sammenheng med den aktuelle situasjonen i norsk økonomi og mer langsiktige utviklingstrekk og samfunnsmessige forhold.

Figur 2.1 viser statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst og veksten i BNP for Fastlands-Norge i årene 1994 til 1999. Som det går fram av figuren var utgiftsveksten i årene 1994-98 lavere enn veksten i BNP i Fastlands-Norge. En viktig årsak er at veksten i privat sektor har vært sterk i denne perioden. Den lave veksten i statens utgifter har motvirket press i den innenlandske økonomien. Veksten i bruttonasjonalproduktet forventes å bli moderat fra 1998 til 1999. Den reelle underliggende utgiftsveksten vil derfor bli høyere enn veksten i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge i inneværende år.

2.3.1 Utviklingen på utvalgte politikkområder

I dette avsnittet vurderes utviklingen i statsbudsjettets utgifter i perioden 1993-99. Budsjettet for år 2000 er beskrevet i de foregående avsnitt i dette kapitlet.

Figur 2.2 viser samlet realvekst fra 1993 til 1999 i den statlige ressursinnsatsen på utvalgte politikkområder, mens figur 2.3 viser de samme områdenes beløpsmessige betydning i 1999. Figur 2.2 viser at det har vært til dels kraftig vekst på enkelte områder siden 1993. Sterkest har veksten vært innenfor helsevern, pensjoner, energi, justissektoren og kirke-, utdannings- og forskningsområdet. I tillegg har det vært en sterk vekst innenfor kulturområdet når utgifter i 1993 til Olympiske vinterleker 1994 holdes utenfor. Når fellesadministrasjonen viser så sterk vekst etter 1993 kan dette i stor grad forklares med bygging av nytt rikshospital, der Statsbygg er byggherre. Den markerte veksten i disse prioriterte områdene i løpet av perioden 1993-99 har vært mulig gjennom blant annet omdisponeringer på budsjettet innenfor totalt sett forholdsvis stramme budsjettopplegg. De største reduksjonene er på områdene militært forsvar, miljøpolitikk, næringstøtte, arbeidsmarked og samferdsel.

Større reduksjoner på enkelte områder har sammenheng med avslutningen av større tiltak bl.a. tidsbegrensede prosjekter. Nedgangen i forsvarsutgifter fra 1997 til 1999 forklares dels av utgifter på 0,7 mrd. kroner i 1997 til relokalisering av Forsvarets anlegg på Gardermoen. Nedgangen i utgifter til miljøtiltak fra 1997 til 1999 må bl.a. sees på bakgrunn av en midlertidig økning i vrakpanten i 1996, som dels ble utgiftsført i 1997.

Den store variasjonen i utgifter til flyktninger og innvandrere skyldes at tilstrømmingen har variert over tid. Nedgangen i utgifter til arbeidsmarkedstiltak og dagpenger skyldes at arbeidsledigheten har gått ned.

Utviklingen innen de enkelte områdene er omtalt nærmere nedenfor.

Tabell 2.1 inneholder tallgrunnlaget for figurene 2.2 og 2.3. Tallmaterialet i tabell 2.1 gir også gjennomsnittlig realvekst for periodene 1993 - 97 og 1997 - 1999. Et viktig utgiftsområde som det ikke har vært mulig å fordele på politiske områder, er rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Dette medfører at enkelte større satsinger ikke framkommer i tabellen. Det gjelder blant annet grunnskolereformen, som i hovedsak finansieres ved at kommunene tilføres ekstra midler gjennom rammetilskuddet.

Fellesadministrasjon består i stor grad av utgifter under Administrasjondepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet. Underliggende etater som Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og NORADs driftsutgifter er da inkludert. Bevilgningen til Statsbygg utgjør vel 25 pst. av bevilgningene under dette formålet. Hovedforklaringen på den sterke økningen under Statsbygg fra 1993 til 1997 er byggingen av nytt Rikshospital.

Overføringer til utlandet går reelt ned med gjennomsnittlig om lag 3 pst. pr. år fra 1997 til 1999. Nedgangen gjelder blant annet reduserte bevilgninger til Øst-Europa. I tillegg har utgiftene til flyktninger i Norge som finansieres innenfor bistandsrammen, økt. Flyktningeutgiftene er inkludert i området innvandring, arbeidsmiljø og distriktsutbygging.

Forsvarsutgifter og utgifter i forbindelse med sivilt beredskap reduseres reelt med om lag 3 pst. pr. år fra 1997 til 1999. Denne reduksjonen skyldes bl. a. ekstraordinære utgifter i 1997 i forbindelse med relokalisering av anleggene på Gardermoen.

Utgiftene til kulturformål er kraftig redusert siden 1993. Dette har imidlertid sammenheng med at det i 1993 ble utgiftsført 1,9 mrd. kroner i forbindelse med De olympiske vinterlekene på Lillehammer i februar 1994. Utenom bevilgningene i forbindelse med De olympiske vinterlekene har det gjennomsnittlig vært en økning på 3 pst. pr. år i perioden 1993 - 1999.

Pensjoner og andre stønader viser en spesielt sterk vekst fra 1997 til 1999. Dette må blant annet ses på bakgrunn av økte bevilgninger til omsorgstjenester for eldre. I tillegg ble satsen for særtillegget økt våren 1998 i forbindelse med trygdeoppgjøret slik at minstepensjonen for enslige ble økt med 1000 kroner pr. måned. Det har i tillegg skjedd en sterk vekst i utbetalte syke- og uførestønader i de senere år.

Utgifter til helsevern øker gjennomsnittlig med 14 pst. pr. år fra 1997 til 1999. Veksten skyldes i stor grad økte bevilgninger i forbindelse med innføring av innsatsstyrt finansiering av sykehus. En har her ikke tatt hensyn til at en stor del av bevilgningen til innsatsstyrt finansiering i 1998 ble motsvart av reduserte rammetilskudd til fylkeskommunene. Utgifter til helsevern utenom bevilgninger til innsatsstyrtfinansiering øker gjennomsnittlig med 4 pst. pr. år i hele perioden bl.a. som følge av økte refusjoner for poliklinisk behandling og økte utgifter til dekning av medisiner på blå resept mv.

Familie- og forbrukerpolitikk har i perioden 1993 -97 vært preget av økt satsing på barnehager. Realverdien av barnetrygden har blitt noe redusert gjennom denne perioden. I tillegg ble det i 1993 brukt 494 mill. kroner på et utviklingsprogram for barnevernet som fra og med 1994 er innarbeidet i rammetilskuddene til kommune-forvaltningen. Når det samlede området viser en reell nedgang fra 1993 til 1997 må dette imidlertid i stor grad tilskrives at merverdiavgiftskompensasjonen for matvarer er avviklet og at pristilskuddet til regulering av forbrukerprisene er sterkt redusert. Dette området øker fra 1997 til 1999, i stor grad på grunn av økte botiltak og innføring av kontantstøtte. Økte botiltak er en følge av økt tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, som er en del av omsorgsreformen for eldre.

Utgiftene til miljøvern og regional planlegging har blitt redusert fra 1993 til 1999. Dette kan i stor grad tilskrives reduserte tilskudd til kommunale avløpstiltak. Når reduksjonen blir på gjennomsnittlig hele 9 pst. fra 1997 til 1999 må dette imidlertid også ses på bakgrunn av ekstraordinært høye regnskapsførte utgifter til vrakpant på biler i 1997. Dette er en følge av at satsen for vrakpant ble økt ekstraordinært i 1996. I tillegg til høyere utbetalinger pr.bil, ble det også vraket vesentlig flere biler enn normalt. En del av utbetalt pant for biler som ble vraket i 1996 ble imidlertid først regnskapsført i statsregnskapet for 1997.

Bevilgningen til innvandring, arbeidsmiljø og distriktsutbygging vil variere som følge av at tilgangen av asylsøkere og flyktninger varierer. I perioden 1993 - 97 gikk antall asylsøkere ned. Tilgangen av flyktninger i 1998 og i første halvår 1999 har imidlertid økt, spesielt på bakgrunn av krisen i Kosovo.

Når næringstøtten reduseres gjennomsnittlig med 4 pst. pr. år fra 1997 til 1999, må dette dels sees i sammenheng med en større bevilgning i 1997 for å avskrive aksjekapitalen til Kongsberg Våpenfabrikk AS.

Bakgrunnen for at bevilgningene til olje- og energiformål øker fra 1993 til 1999 er i hovedsak økte utgifter til refusjon av dokumentavgift i forbindelse med omorganisering av kraftverk.

Et bedret arbeidsmarked har gjort det mulig å redusere omfanget av arbeidsmarkedstiltak i hele perioden. I tillegg gir lavere ledighet automatisk reduserte utgifter til dagpenger for arbeidsledige.

Samferdselbevilgningene reduseres reelt med om lag 6 pst. pr. år fra 1997 til 1999. Bakgrunnen for denne sterke nedgangen er bl.a. reduserte investeringer i flyplassanlegg og reduserte tilskudd til omstrukturering av Posten Norge AB. Investeringene i ny hovedflyplass på Gardermoen og ny jernbaneforbindelse til flyplassen skjer i regi av egne aksjeselskaper og er dermed ikke inkludert i denne oversikten.