5 Statsbankene

Statsbankenes utlånsvirksomhet har enten vært styrt av innvilgningsrammer (rammer for nye innvilgninger av lån til låntakerne) eller av ramme for bankenes netto utlånsvekst (rammer for hvor mye bankens utestående lånemasse kan øke med i løpet av budsjettåret). Husbanken, Landbruksbanken og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (grunnfinansieringsordningen, lavrisikoordningen og risikolåneordningene) styres i 1999 av innvilgningsrammer, mens Kommunalbanken styres av en ramme for netto utlånsvekst. Til forskjell fra de øvrige statsbankene har ikke Lånekassen for utdanning noen eksplisitt ramme knyttet til utlånene. Nye innvilgninger av lån i Lånekassen for utdanning følger av bl.a. studenttall, kostnadsnorm og stipendandel.

I år 2000 foreslås det innvilgningsrammer for Husbanken, Landbruksbanken og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Det legges til grunn at innvilgningsrammen for Landbruksbanken videreføres selv om banken avvikles som egen institusjon, jf Innst. S. nr. 89 (1998-99). Det foreslås ingen ramme for netto utlånsvekst for Kommunalbanken, siden banken omdannes til aksjeselskap i 1999, jf Ot.prp. nr. 44 (1998-99) og Innst O nr 76 (1998-99).

Alle statsbankene finansierer sine utlån ved å låne fra staten i 2000. Bevilgningene til statsbankene er ført under kapitler på de respektive fagdepartementenes budsjetter. Det vises til bevilgningsforslag i proposisjonene til Kommunal- og regionaldepartementet, Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

5.1 Statsbankenes utlånsrammer

For 2000 legges det til grunn en total ramme for statsbankene på 20 466 mill. kroner. Tabell 5.1 nedenfor viser faktiske innvilgninger av lån i 1998, rammene for 1999 og forslag til rammer for 2000 for de statsbanker med utlånsramme i 2000.

Lånekassens anslag på innvilgninger av nye lån i år 2000 er på 6 786 mill. kroner. Anslaget er noe høyere enn anslaget for 1999 og faktiske innvilgninger i 1998.

For Husbanken legges det til grunn en total innvilgningsramme på 11 000 mill. kroner, som er 2 000 mill. kroner høyere enn rammen for inneværende år. Fra 1998 er Husbankens ramme økt med 3 mrd kroner, eller 38 pst. Økningen medfører at Husbanken kan øke sin innsats når det gjelder bygging av nøkterne boliger som har god kvalitet både funksjonelt og miljømessig. Videre vil de behovsprøvde låneordningene bli styrket. Det legges til grunn en total innvilgningsramme på 400 mill. kroner for Landbruksbanken, som innebærer en nominell videreføring av rammen for 1999.

Regjeringen legger til grunn at SND får en innvilgningsramme på 800 mill. kroner til grunnfinansieringslån knyttet til fiskeriformål og 800 mill. kroner til lavrisikolån i 2000. Dette innebærer en videreføring av rammene fra inneværende år. Innvilgningsrammene for SNDs risikolåneordning fastsettes ved bevilgning til tapsfond. Tapsfondprosenten angir tapsfondets størrelse som andel av innvilgningsrammene, og gir uttrykk for hvilket risikonivå SND i gjennomsnitt skal legge til grunn. Tapsprosenten foreslås satt til 25 pst. i år 2000, som innebærer en videreføring av tapsprosenten fra 1999. Regjeringen foreslår en bevilgning på 110 mill. kroner til tapsfond for den distriktsrettede risikolåneordningen, og en tapsfondsbevilgning på 60 mill. kroner for den landsdekkende risikolåneordningen. Dette gir en innvilgningsramme på 440 mill. kroner for den distriktsrettede ordningen og på 240 mill. kroner for den landsdekkende ordningen i 2000.

5.2 Fastrentesystemet i Husbanken

I forbindelse med innføring av nytt utlånssystem i Husbanken fra og med 1996 stod det følgende i St.prp. nr. 16 (1995-96) Om endringar i Husbankens rente- og avdragvilkår:

«Den foreslåtte omleggjinga er relativt omfattande og ein kan ikkje sjå bort frå at det kan vere føremålstenleg å gjere visse tekniske justeringar etter kvart som ein haustar erfaringar med det nye systemet. KAD får fullmakt til å justere retningslinjene undervegs med omsyn til val av kva statspapir ein skal knytte husbankrenta til, val av kva for en observasjonsperiode som skal nyttast for statspapirrenta og val av tidspunkt for justering av rentene.»

Husbankens faste rente med 5-års bindingstid er i dagens system knyttet opp mot rentenivået for femårige statsobligasjoner tillagt en margin på 0,5 prosentpoeng. Renten for nye fastrentelån justeres hvert halvår, 1. juli og 1. januar. Selve observasjonsperioden er på seks måneder. Etter at observasjonsperioden er avsluttet, går det tre måneder før renteperioden begynner. Renten for 2. halvår 1999 er således basert på gjennomsnittet av obligasjonsrentene fra 30. september 1998 til 1. april 1999.

Regjeringen arbeider nå med en justering av systemet til et fastrentesystem der fastrenten endres hver måned, observasjonsperioden settes til en måned, og iverksettingsperioden settes til to måneder (tiden fra observasjonsperioden til renteperioden). Det tas sikte på at nytt system settes i drift fra 1.1.2000.

Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Kommunal- og regionaldepartementet.

5.3 Statens Landbruksbank

Stortinget har vedtatt at Statens Landbruksbank skal avvikles som egen virksomhet. Forvaltningen av lån til landbruksformål som i dag ligger i Landbruksbanken, vil bli overført til SND fra 1.1.2000.

Regjeringen arbeider med å forberede overføringen og vil i et tillegg til St prp nr 1 (1999-2000) fremme de budsjettmessige, administrative og personalmessige konsekvenser knyttet til overføringen.