3 Budsjettets inntekter

3.1 Innledning

Kapittel 3 inneholder en samlet oversikt over statsbudsjettets inntekter. Skatte- og avgiftsopplegget i budsjettforslaget blir nærmere omtalt i St. meld. nr. 1 (1999-2000) Nasjonalbudsjettet 2000, St. prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot. prp. nr. 1 (1999-2000) Skatteopplegget 2000. Lovendringer. De ulike fagproposisjonene inneholder en mer detaljert oversikt over departementenes inntekter.

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2000 er anslått til 616,4 mrd. kroner. Dette er en brutto budsjettstørrelse som inkluderer lånetransaksjoner og overføringene fra Statens petroleumsfond. Tilbakebetalinger på statens utlån og lån staten må oppta for å dekke finansieringsbehovet, representerer endringer i sammensetningen av statens netto formue. Slike endringer vil framgå av kapitalregnskapet. Statsbudsjettets inntekter, eksklusive lånetransaksjonene og overføring fra Statens petroleumsfond, er anslått til 547,5 mrd. kroner.

3.2 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Anslagene for skatter og avgifter for 2000 tar utgangspunkt i reviderte tall for 1999. Reviderte tall for 1999 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i 1999, samt på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2000. I tillegg er det tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg, jf. nærmere omtale nedenfor. Anslagene for skatteinntektene til staten er også påvirket av forslaget om å redusere de kommunale og fylkeskommunale skattørene som gir økt fellessskatt til staten. De kommunale skattørene for personlige skattytere foreslås redusert med 0,65 prosentenheter til 10,85 pst. og de fylkeskommunale skattørene for personlige skattytere foreslås redusert med 0,35 prosentenheter til 6,25 pst.

Samlet innebærer forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2000 en økning i påløpte skatter og avgifter med drøyt 2,9 mrd. kroner, medregnet endringer i barnetrygden. Innbetalte skatter og avgifter, medregnet endringer i barnetrygden, anslås å øke med drøyt 1,9 mrd. kroner som følge av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg. En slik økning i skatte- og avgiftsnivået er nødvendig for å gi rom for økte bevilgninger til prioriterte formål innenfor et forsvarlig budsjettopplegg. Innenfor skatte- og avgiftsopplegget for 2000 er det lagt vekt på miljø- og energihensyn, en god fordelingsprofil og forenklinger. Hovedtrekkene i forslaget er følgende:

• øvre aldergrense for barnetrygd heves fra 16 til 18 år og forsørgerfradraget i skatt fjernes

• søskengraderingen i barnetrygden reduseres

• det gis lettelser i minstefradraget og personfradragene (tidligere kalt klassefradrag)

• ligningsverdien for fast eiendom (ekskl skog) oppjusteres

• innslagspunktene i toppskatten økes mindre enn anslått lønnsvekst

• en del fradrag og beløpsgrenser holdes nominelt uendret

• soneinndelingen for arbeidsgiveravgift endres som følge av tilpasning til dom ved EFTA-domstolen

• forbruksavgiften på elektrisitet økes med 2,5 øre/kWh utover prisjustering og det innføres en grunnavgift på fyringsolje på 19 øre/liter

• det innføres en rekke nye og utvidede miljøavgifter, blant annet avgift på trykkimpregnert trevirke og svovelavgift på autodiesel

• det foretas en rekke forenklinger og strukturendringer i avgiftssystemet, bl.a. ved fjerning og reduksjon av særavgifter og tollsatser

• lettelser i CO-2 avgiften på sokkelen og gradvis avvikling av produksjonsavgiften

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 392,2 mrd. kroner i 2000, en økning på 15,0 mrd. kroner eller 4,0 pst. fra anslag på regnskap for 1999. Økningen inkluderer forutsatt lønns- og prisvekst fra 1999 til 2000, økte innbetalte skatter og avgifter som følge av skatte- og avgiftsopplegget, samt økt fellesskatt som følge av reduserte kommunale og fylkeskommunale skattører for personlige skattytere.

Skatter på inntekt og formue er anslått til 95,1 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2000, en økning på ca. 4,9 mrd. kroner eller 5,5 pst. fra anslag på regnskap for 1999.

Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2000 er samlet anslått til 117,5 mrd. kroner og anslås å øke med 3,1 pst. fra 1999.

Merverdi- og investeringsavgiften er anslått å innbringe 115,1 mrd. kroner i 2000, som tilsvarer en økning på 1,8 pst. fra året før.

Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter er samlet anslått til 64,6 mrd. kroner i 2000, som tilsvarer en økning på 7,7 pst. fra året før.

3.3 Statens forretningsdrift

Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltningsbedriftene føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler mv.) varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres på statsbudsjettet for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 2000 beløper seg til om lag 580 mill. kroner.

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved kontantoverskudd fra driften. Dette regnes som lån fra statskassen, selv om investeringene utgiftsføres brutto i henhold til kontantprinsippet. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal være lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-månedersperiode frem til 30. september året før budsjettåret. Lånet regnes for å være gitt for en 5-års periode, og må deretter eventuelt fornyes. Renten på statens kapital forventes å utgjøre om lag 141 mill. kroner i 2000.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avsetningen utgjør den delen av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere netto investeringer i bedriften. Avsetning til investeringsformål utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og må derfor også inntektsføres på statsbudsjettet for få samsvar med kontantprinsippet.

I tabell 3.2 nedenfor er inntektene på statsbudsjettet under forvaltningsbedriftene splittet opp. I tillegg inntektsføres i 2000 1 370 mill. kroner fra GIEKs gamle portefølje samt 5 mill. kroner fra GIEKs risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen.

Overskuddslikviditet under ordningen som følge av gjenvinning og premieinntekter utover 25 mill. kroner skal tilbakeføres statskassen, men dette prinsippet har ikke blitt fulgt opp. Det tilbakeførte beløpet tilsvarer overskuddslikviditet utover dette beløp.

Det blir i tillegg inntektsført 744 mill. kroner i forbindelse med salg av eiendom på Fornebu.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger i forvaltningsbedriftene. For samtlige bedrifter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Fra og med 1994 har renten på mellomværende med statskassen vært satt lik renten på statens foliokonto i Norges Bank, jf omtale i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-94) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1994.

Renten på statens kontantbeholdning justeres kvartalsvis. Fra og med tredje kvartal 1999 beregnes renten på en ny måte, jf omtale i St.prp. nr. 67 (1998-99). Renten vil i det nye systemet om lag tilsvare den gjennomsnittlige renten på Norges Banks aktiva. Dette medfører at utenlandske pengemarkedsrenter vil få en større vekt enn tidligere i fastsettelsen av renten på statens kontantbeholdning. Norske pengemarkedsrenter vil tilsvarende få mindre vekt.

Renten som settes for forvaltningsbedriftene, bør reflektere det norske rentenivået og ikke delvis være knyttet opp mot utenlandske renter. I lys av endringen i metode for fastsetting av renten på statens foliokonto i Norges Bank, legger Finansdepartementet derfor opp til at renten til forvaltningsbedriftene i stedet for foliorenten knyttes opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel med virkning fra 1. januar 2000. Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke. Omleggingen vil ha begrenset effekt for forvaltningsbedriftene.

3.4 Renteinntekter og utbytte

3.4.1 Renteinntekter

Statens renteinntekter ekskl renteinntekter fra kapitalinnskudd i statlig forretningsdrift og petroleumsvirksomhet består i hovedsak av renter fra statsbankene, renter av statens kontantbeholdning og renter av lån til statsforetak og statsaksjeselskaper. Renteinntektene fra statsbankene og kontantbeholdningen anslås til 11,5 mrd. kroner i 2000, det vil si en nedgang i forhold til anslag på regnskap for 1999 på 2,2 mrd. kroner.

Renteinntektene fra statsbankene (Husbanken, Landbruksbanken, Lånekassen for utdanning, SND, og Kommunalbanken) anslås til 9,1 mrd. kroner i 2000. Dette er en nedgang på 1,2 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap for 1999. Statens renteinntekter fra statsbankene er knyttet til rentene på statssertifikater og -obligasjoner.

3.4.2 Utbytte

Statens samlede inntekter fra utbytte, inkl. utbytte fra Statoil vil med foreliggende resultatanslag utgjøre omlag 5 704,4 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til vedtatt budsjett 1999 på 1 063,9  mill. kroner. Tabell 3.3 viser budsjetteringen av utbytte fra de enkelte selskapene. Det vises for øvrig til nærmere omtale av utbytteforslagene i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.

Finansdepartementet har nå til behandling søknaden om godkjenning av fusjon mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS. Ved en fusjon vil staten motta aksjer i DnB. Dersom fusjonen blir godkjent, legges det opp til å overføre disse nyervervede aksjene i DnB til Statens Bankinvesteringsfond. Regjeringen vil komme tilbake til de bevilgningsmessige konsekvensene av en slik overføring.

Staten mottar et kontantbeløp på 300 mill. kroner i forbindelse med fusjonen. Dette beløpet er inntektsført i statsbudsjettet for 2000 på kap. 5622 Aksjer i Postbanken AS, post 81 Utdeling ved fusjon mellom Postbanken og DnB. Dersom fusjonen ikke blir godkjent, vil det bli utbetalt ordinært utbytte fra Postbanken AS i tråd med gjeldende utbyttepolitikk for banken.

Omfanget av det statlige eierskapet i næringslivet stiller krav om retningslinjer for blant annet utbyttepolitikk og avkastningskrav. Regjeringen vil legge de prinsipper som omtales i det følgende til grunn for statens eieroppfølging på disse områdene.

Generelt

I St.meld. nr. 40 (1997-98) om eierskap i næringslivet omtales viktige faktorer for styring av statlige selskaper, herunder krav til avkastning og utbyttepolitikk. De statlige selskapene skal (så langt det er mulig) kunne drive sin virksomhet etter tilsvarende linjer som de private selskapene de konkurrerer med.

I meldingen varsles det at regjeringen arbeider med fastsetting av generelle prinsipper for krav til avkastning og utbyttepolitikk for statlige selskaper. Prinsippene skal bidra til å gi statlige selskaper stabile og forutsigbare rammevilkår. På bakgrunn av de generelle retningslinjene må det utformes en konkret politikk for det enkelte selskap m.h.t. krav til avkastning og betaling av utbytte.

Med statlige selskaper forstås i denne sammenheng selskaper som helt eller delvis er eid av staten, herunder ordinære aksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper. Eierinteresser forvaltet av fond holdes utenfor. Det kan gjøres helt eller delvis unntak for enkelte selskaper, dersom dette kan begrunnes særskilt.

Avkastningskrav

Staten har som eier investert store beløp i de statlige selskapene, i form av historisk innskutt kapital og tilbakeholdt overskudd. Denne kapitalen kunne staten alternativt brukt til andre formål. Kapitalen har derfor en kostnad, som tilsvarer kapitalens alternative verdi. Staten bør på denne bakgrunn stille krav til avkastning i de statlige selskapene.

Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Kravet bør stilles i forhold til selskapets avkastning etter skatt på egenkapitalen. Som hovedregel bør avkastningskravet konkretiseres gjennom en tallfesting, eventuelt ved et intervall. En praktisk tilnærming for beregning av avkastningskravet vil være å benytte den såkalte kapitalverdimodellen. Bruk av denne modellen må ta utgangspunkt i anslåtte/faktiske markedsverdier for selskapene.

Det er mange faktorer som må tas med i vurderingen av selskapets resultater. Utviklingen i statlige selskaper bør også vurderes i forhold til sammenlignbare selskaper. Verdivurderinger kan benyttes til mer enn å få et anslag på markedsverdien i selskapet. Eksempelvis er det viktig å få avdekket eksterne faktorer som påvirker lønnsomheten. Dette er av betydning ved vurdering av styrets og ledelsens innsats i selskapet.

Kravet til avkastning bør normalt ligge fast over en periode på 3-5 år før det revideres. Avkastningskravet bør imidlertid justeres før dette dersom det skjer vesentlige endringer i de faktorene som påvirker kravet.

Det er viktig å synliggjøre statens kostnad ved å ha verdier bundet i form av egenkapital for selskapet og for politiske beslutningstakere. Fagdepartementet bør derfor formidle eiers krav til avkastning til selskapet og regelmessig omtale dette i dokumenter til Stortinget.

For børsnoterte selskaper måles oppnådd avkastning ved hjelp av markedsverdier. For ikke-børsnoterte selskaper må oppnådd avkastning måles ved eksterne verdianslag som innhentes med jevne mellomrom. For alle selskaper beregnes i tillegg regnskapsmessig avkastning.

Dersom oppnådd avkastning ikke er tilfredsstillende bør departementet ta dette opp med styret slik at nødvendige tiltak blir gjennomført.

Utbyttepolitikk

Det utformes en konkret utbyttepolitikk for det enkelte selskap. Utbyttepolitikken bør ligge fast over en periode på 3-5 år. Vesentlige endringer i selskapets rammebetingelser kan imidlertid gi grunnlag for å endre utbyttepolitikken i perioden.

Utbyttet kan beregnes som en andel av selskapets årsoverskudd, en andel av selskapets egenkapital eller som en kombinasjon av disse modellene.

Utbyttenivået fastsettes etter en konkret vurdering av selskapets situasjon. Det bør bl.a. tas hensyn til selskapets lønnsomme investeringsmuligheter og til utbyttenivået i konkurrerende selskaper.

Utbyttenivået bør ikke kobles til et eventuelt mål for selskapets egenkapital. Dette utelukker ikke at staten som eier kan sette rammer for størrelsen på selskapets egenkapitalandel.

3.5 Petroleumsinntekter

Inntektene fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning, inkludert CO2-avgift, samt aksjeutbytte fra Statoil.

Driftsresultatet for SDØE er anslått til 44 400 mill. kroner for 2000. Dette er en økning på 11 700 mill. kroner i forhold til anslag på regnskap for 1999. Den viktigste årsaken til økningen er høyere forventet produksjon. Det legges til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 125 kroner pr. fat i 1999 og 2000.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter i beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller en ut den delen av driftsinntektene som dekker nedskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO2-avgift, er anslått til å bli 35 100 mill. kroner i 2000. Dette er 15 000 mill. kroner høyere enn anslag på regnskap for 1999.

Påløpte skatter og avgifter anslås å øke med 18 400 mill. kroner fra 1999 til 2000. Den sterke veksten skyldes først og fremst økt olje- og gassproduksjon. Økningen i betalte skatter er mindre enn økningen i påløpte skatter. Dette har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt som gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Inntektene fra avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten er anslått til 3 200 mill. kroner i 2000. For 1999 er anslaget på regnskap på 3 500 mill. kroner. Satsen for CO2-avgift på forbrenning av råolje og naturgass er i 1999 fastsatt til 89 øre. For 2000 foreslås avgiften redusert til 70 øre.

Aksjeutbytte fra Statoil er økt med 2 115 mrd. kroner i forhold til betalt utbytte i 1999. Anslaget er basert på en politikk der selskapet betaler et utbytte på 50 pst. av overskuddet etter skatt. Økningen kommer som følge av at det forventes et vesentlig høyere overskudd fra Statoil i regnskapsåret 1999 sammenliknet med foregående år. Utbyttet for regnskapsåret 1999 kommer til utbetaling i 2000.

3.5.1 Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabellen under viser hvordan netto kontantstrøm fremkommer. En nærmere omtale av inntektene og utgiftene til petroleumsvirksomheten er gitt i avsnitt 3.5 og 4.5.

3.5.2 Overføringer til og fra Statens petroleumsfond

Loven om Statens petroleumsfond slår fast at fondet skal underbygge de langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntektene. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet skal i sin helhet overføres til fondet fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800. Sammen med avkastningen på fondets kapital utgjør denne overføringen fondets inntekter. Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke opp det oljekorrigerte underskuddet overføres deretter fra fondet til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed netto avsatt midler i fondet dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Det er akkumulert kapital i fondet fra og med 1995. Anslagene på overføringer til og fra Statens petroleumsfond vil bli endret i løpet av budsjettåret henholdsvis basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2000. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed først endelig ut fra de regnskapsførte netto petroleumsinntekter.

3.6 Andre inntekter

Statsbudsjettets inntekter i 2000 fordeler seg på i alt 497 ulike inntektsposter. De fleste av disse inneholder mindre beløp. 83 prosent av inntektene (eksklusive overføring fra Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner) kommer fra 31 poster på 1 mrd. kroner eller mer. 386 poster inneholder bevilgninger på under 100 mill. kroner og 243 poster er på mindre enn 10 mill. kroner.

Inntektsbevilgninger som kommer inn under andre inntekter er salg av materiell, leieinntekter, oppdragsinntekter, salg av eiendommer, overføringer fra andre statsregnskap og inntekter under folketrygden, jf boks 1.1. Av større inntektsbevilgninger som er gruppert under andre inntekter, kan nevnes:

• Overføring fra Norges Bank

• Tilbakeføring av midler fra Statens banksikringsfond

• Spilleoverskudd Norsk Tipping AS

• Rettsgebyr

• Refusjon fra folketrygden for sykepenger for statsansatte

• Inntekter under folketrygden.

Andre inntekter inkluderer også bevilgningen for kap. 5309 ymse inntekter. Under post 29 foreslås det bevilget 50 mill. kroner som er det samme som i vedtatt budsjett 1999.

3.7 Lånetransaksjoner

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter. Tilbakebetalingene anslås å utgjøre 45,4 mrd. kroner i 2000.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås nå til 10,3 mrd. kroner i 2000.