Skatteligningen for inntektsåret 1999

1. Tabellene 1.1-1.7 gir en oversikt over skatteligningen for 1999. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere. For personlige skattytere omfatter inntektsskatt til staten hovedsakelig toppskatt, men for visse grupper personlige skattytere, hovedsakelig personer som er bosatt i utlandet, beregnes ordinær inntektsskatt til staten.

Tabell 1.1 viser en oppstilling av skatteligningen samlet og fordelt på etterskuddspliktige og forskuddspliktige skattytere.I tabell 1.2 vises tall for skatteligningen samlet og fordelt fylkesvis for forskuddspliktige skattytere.

Utlignet formues- og inntektsskatt til kommune, fylke og stat og trygdeavgift til folketrygden utgjorde i alt 253,4 mrd. kroner i 1999 sammenlignet med 221,9 mrd. kroner i 1998.

Kommune- og fylkesskatten utgjorde 88,2 mrd. kroner, mens statsskatten og trygdeavgiften var henholdsvis 116,9 og 48,3 mrd. kroner. Fra 1998 til 1999 var det en samlet økning i utlignet skatt på 14,2 pst. Kommune- og fylkesskatten økte med 12,8 pst., statsskatten økte med 19 pst. Medlemsavgiften til folketrygden økte med 6,2 pst. fra året før.

Alminnelig inntekt ved kommune- og fylkesskatteligningen utgjorde i alt 597,1 mrd. kroner for forskuddspliktige skattytere. Dette var en økning på 6,1 pst. fra året før. Sammenlignet med 1998 økte utlignede skatter for forskuddspliktige med 11,1 mrd. kroner.

2. Tabell 1.3 viser gjennomsnittstall for innenby(gd)sboende personlige skattytere fordelt fylkesvis. Alminnelig inntekt pr. innbygger var 132 868 kroner i 1999. Sammenlignet med alminnelig inntekt pr. innbygger i 1998 var dette en økning på 5,3 pst. Oslo hadde høyest inntekt pr. innbygger med 175 590 kroner, mens inntekten var lavest i Nord-Trøndelag med 107 624 kroner.

Tabell 1.4 viser fordelingen av antall personlige skattytere etter størrelsen på nettoformuen og alminnelig inntekt. Denne statistikken omfatter nærmere 3,5 mill. personlige skattytere. Av de personlige skattyterne hadde 34,8 pst. alminnelig inntekt under 100 000 kroner, 36,2 pst. en inntekt mellom 100 000 og 200 000 kroner, 18,6 pst. en inntekt mellom 200 000 og 300 000 kroner, og 10,4 pst. hadde en inntekt på 300 000 kroner eller mer. En gruppering av de personlige skattytere etter formuestrinn viser at 69,6 pst. av skattyterne hadde en formue under 120 000 kroner, 13,4 pst. en formue mellom 120 000 og 300 000 kroner og 7,1 pst. en formue mellom 300 000 kroner og 500 000 kroner. Knapt 10 pst. av skattyterne ble lignet for en formue på 500 000 kroner eller mer.

3. Utlignet inntektsskatt fra etterskuddspliktige skattytereble tidligere fordelt mellom kommune, fylke og stat. Fra 1998 ble reglene om stedbunden beskatning fjernet og all inntektsskatt fra etterskuddspliktige skattytere med unntak av naturressursskatten blir nå utlignet til staten. Som tabell 1.1 viser utgjorde nettoinntekt ved statsskatteligningen for etterskuddspliktige 132,3 mrd. kroner i 1999. Utlignet skatt for etterskuddspliktige økte med 20,3 mrd. kroner ift. 1998.

Samlet utlignet skatt til staten, eksklusive selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven, utgjorde i alt 31,9 mrd. kroner i 1999. Av dette var 31,3 mrd. kroner fellesskatt og 187 mill. kroner formuesskatt. Skatt på grunnrenteinntekt var på 336 mill. kroner i 1999, mens tonnasjeskatten utgjorde 78 mill. kroner samme år.

Tallene for utlignet skatt til staten er etter godtgjørelsesfradrag i forbindelse med mottatt aksjeutbytte, og etter fradrag for naturressursskatt. Fradrag for godtgjørelse i fellesskatt utgjorde 4,9 mrd. kroner, mens fradrag for naturressursskatt utgjorde 854 mill. kroner.

Tabell 1.5 viser etterskuddspliktige skattytere etter samlet inntekt. Av en samlet inntekt (alminnelig inntekt og korreksjonsinntekt) på 132,3 mrd. kroner, var 89,4 pst. (118 mrd. kroner) opptjent av etterskuddspliktige skattytere med en samlet inntekt på 1 mill. kroner eller mer (19,8 pst. av skattyterne). Mottatt norsk og utenlandsk aksjeutbytte er fra inntektsåret 1993 inkludert i alminnelig inntekt.

Tabell 1.6 viser at 88,3 pst. av den utlignede skatten ved statsskatteligningen på 31,9 mrd. kroner er utlignet på aksjeselskaper mv., 3,8 pst. på kraftselskaper, 4,3 pst. på sparebanker, 0,7 pst. på rederier skattlagt etter Sktl. § 51A, 0,7 pst. på forbruksforeninger, innkjøps- og salgslag/samvirkelag, andelsmeierier og boligbyggelag, 1,1 pst. på utenlandske aksjeselskaper/forsikringsselskaper, 0,8 pst. på institusjoner/foreninger og pensjonsfond og 0,1 pst. på verdipapirfond og utenlandske styremedlemmer.

Tabell 1.7 viser at statsskatten fra oljevirksomheten for etterskuddspliktige skattytere beløp seg til 24,7 mrd. kroner. Beløpet utgjør 43,6 pst. av selskapsskatten til staten.

Selvangivelsesstatistikk for 1999

Tabell 1.8-1.11 viser gjennomsnittstall for personlige skattytere fra selvangivelsesstatistikken for 1999. Mens skatteligningen hovedsakelig redegjør for innbetalte skatter i 1999, viser selvangivelsesstatistikken tall for gjennomsnittlige inntekter, formue og fradrag for (bosatte) personer 17 år og eldre.

I tabell 1.8 er det gjengitt en del hovedtall for de sosioøkonomiske gruppene lønnstakere, trygdede og selvstendig næringsdrivende. Tabellen viser at lønnstakere utgjør den største gruppen med nesten 1,9 mill. personer. Trygdede utgjør nesten 970 000 personer, mens selvstendig næringsdrivende utgjør om lag 143 000 personer. Gjennomsnittlig bruttoinntektfor lønnstakere var 291 000 kroner i 1999. Trygdede hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på noe over 145 200 kroner, mens tilsvarende for selvstendig næringsdrivende var 375 900 kroner.

Trygdede og pensjonister får om lag 9,6 pst. av bruttoinntekten fra kapitalinntekter, dvs. renter, aksjeutbytte, aksjegevinst og inntekt av prosentlignet bolig. For lønnstakere og selvstendig næringsdrivende er andelen hhv. 6 pst. og 9,6 pst.

Tabell 1.8 viser også at samlet fradrag(inkl. særfradrag) som andel av bruttoinntekt er 31,7 pst. for trygdede, 23,8 pst. for lønnstakere og 20,8 pst. for selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende utgjør underskudd i næring og gjeldsrenter de største fradragspostene, mens det er minstefradrag og gjeldsrenter for lønnstakere. De største fradragene for trygdede er minstefradrag og særfradrag.

Trygdede betaler i gjennomsnitt 16 pst. av sin bruttoinntekt i skatt. For lønnstakere utgjør samlet utlignet skatt i gjennomsnitt 27,3 pst. av bruttoinntekten. Selvstendig næringsdrivende betaler i gjennomsnitt 29,7 pst. av bruttoinntekten i skatt.

Tabell 1.9 viser sammensetning av inntekter og fradrag og skattfor personer (bosatte 17 år og eldre) på ulike inntektsnivåer. Tabellen viser at for personer med en bruttoinntekt under 100 000 kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 38 pst., tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser om lag 53 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 0,4 pst. av bruttoinntekten. For personer med en bruttoinntekt over 1 mill. kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 29 pst., tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser om lag 1,6 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 41 pst. av bruttoinntekten i 1999.

Tabell 1.10 viser sammensetningen av inntekter og fradrag for personer fordelt etter størrelsen på nettoformue. Tabellen viser at personer med høy nettoformue i gjennomsnitt også har relativt høy bruttoinntekt. For personer med en nettoformue på over 1 mill. kroner utgjør i gjennomsnitt lønnsinntekter om lag 29 pst. av bruttoinntekten i 1999. Tilsvarende utgjør tjenestepensjoner mv. og trygdeytelser om lag 13 pst. og aksjeutbytte og gevinst om lag 29 pst. av bruttoinntekten.

Tabell 1.11 gjengir gjennomsnittlige inntekter, fradrag og skatt fordelt etter alder. Tabellen viser at den gjennomsnittlige bruttoinntekten øker med alderen opp til aldersgruppen 45 - 54 år, for så å falle for de neste aldersgruppene. Tabellen viser at for personer mellom 67 og 79 år utgjør tjenestepensjon og trygdeytelser i gjennomsnitt om lag 80 pst. av bruttoinntekten. For personer mellom 17 og 24 år og 67 år og eldre utgjør i gjennomsnitt renter av bankinnskudd den største andelen av kapitalinntektene. For personer mellom 25 og 66 år utgjør derimot aksjeutbytte i gjennomsnitt den største andelen.

Forts. tabell 1.2