4 Toll

4.1 Innledning

Tollavgifter påløper ved innførsel av varer til Norge. Det skal betales toll i henhold til tolltariffens satser, med mindre tollfrihet følger av tolltariffens innledende bestemmelser eller av administrative vedtak som er gitt med hjemmel i Stortingets vedtak. Tollen beregnes av tollverdien eller etter varens vekt, volum eller pr. enhet. Reglene om tollverdi er fastsatt i henhold til internasjonale forpliktelser. I tolltariffen angis også preferansetollsatsene for de enkelte varegruppene etter hvilket land varene har opprinnelse i.

Vareinndelingen i tolltariffen er utformet i overensstemmelse med det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer (HS), som er en internasjonal konvensjon. I tillegg til vareinndelingene som følger av denne konvensjonen er det også mer detaljerte vareinndelinger som er bestemt nasjonalt. Vareinndelingene framstår som svært omfattende og detaljerte, og muligheten for forenklinger blir vurdert.

Inntektene fra tollavgiftene går i likhet med inntektene fra særavgifter og merverdiavgift til statskassen. Tolltariffen og dens innledende bestemmelser er en del av Stortingets tollvedtak, og gjelder for ett år av gangen etter Grunnloven § 75 a. Selve vedtaket er i likhet med tidligere år utformet slik at bare endringene framgår. For øvrig gis gjeldende tariff med innledende bestemmelser forlenget gyldighet for kommende budsjettermin.

Tollsatsene er begrenset oppad gjennom internasjonale avtaler. Norge har gjennom flere forhandlingsrunder i GATT forpliktet seg til å redusere tollsatsene. Tidligere var kun industrivarer omfattet av det multilaterale avtaleverket, men WTO-avtalen av 1994 innebar at også importvernet for landbruksvarer ble regulert gjennom dette avtaleverket. Omleggingen av importvernet fra importforbud til toll medførte at tollsatsene ble til dels svært høye. Statens landbruksforvaltning er imidlertid gitt fullmakter til å redusere tollsatsene gjennom året ved såkalte administrative tollnedsettelser. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under avsnitt 4.5.

I tillegg til de generelle tollnedtrappingene som følger av WTO-avtalen, har Norge ved EØS-avtalen og ved frihandelsavtaler med de sentral- og østeuropeiske landene, samt land som Tyrkia og Israel, forpliktet seg til ytterligere tollreduksjoner på gjensidig basis. For industrivarer er det i prinsippet innført tollfrihet ved import fra disse landene. Frihandelsavtalene er omtalt under avsnitt 4.6. Overfor utviklingslandene er det etablert et generelt tollpreferansesystem, ( Generalized System of Preferences, GSP), slik at import fra disse landene oppnår særlige lempninger i tollen. GSP-ordningen er nærmere omtalt under avsnitt 4.7.

Tollbeskyttelse på landbruksvarer er et sentralt virkemiddel for å få solgt norske landbruksvarer til priser som blir fastsatt i jordbruksavtalen. Ifølge foreløpige beregninger fra OECD utgjorde den norske skjermingsstøtten til landbruket 8,4 mrd. kroner i 2000.

De anvendte tollsatsene på industrivarer ligger i mange tilfeller under det nivået som er bundet i WTO. Norske myndigheter har de siste årene fjernet i underkant av 2 000 tollsatser på industrivarer, i tillegg til tollreduksjonene som følger av WTO-avtalen. Fortsatt består nesten 1 500 tollsatser på industrivarer. De fleste av disse satsene er nå kommet ned på et lavt nivå, og tollen betyr langt mindre for statens inntekter enn tidligere. Samtidig er det kompliserte tollavgiftsregelverket en administrativ belastning for næringsliv og myndigheter. Satsene har over tid fått en relativt vilkårlig utforming og har utilsiktede virkninger på verdiskapingen. Det er også uheldig at en stor andel av tollbelastningen legges på import fra utviklingslandene. Regjeringen varslet en gradvis avvikling av toll på industrivarer i Langtidsprogrammet 2002-2005. For 2002 foreslår Regjeringen betydelige forenklinger i tollregimet for industrivarer ved å fjerne tollsatsene for om lag 500 varenumre i tolltariffen allerede fra neste år. Nærmere omtale av dette er gitt i avsnitt 4.4.2.

4.2 Tollinntektene

4.2.1 Utviklingen i tollinntektene

Figur 4.1 viser utviklingen i tollavgiftsprovenyet fra 1992 til 2002. Som følge av omleggingen av importvernet for landbruksvarer i 1995, som bl.a. innebar at prisutjevningsavgifter ble omgjort til toll, økte tollinntektene kraftig fra 1994 til 1995. Med unntak av 1998 har tollinntektene falt siden 1995. Dette skyldes tollreduksjoner på industrivarer dels som følge av WTO-avtaler og dels som følge av at norske myndigheter på eget initiativ har redusert tollsatsene siden 1995. Tollavgiftene ga 2 015 mill. kroner i inntekter i 2000. Tollavgiftsinntektene forventes å falle til om lag 1 800 mill. kroner i 2001. Tollavgiftene antas å falle til i overkant av 1 750 mill. kroner i 2002, som følge av forslaget om tollreduksjoner på industrivarer og som følge av tollreduksjonene i henhold til WTO-avtalen. Anslagene for tollinntektene er imidlertid usikre, og avhenger bl.a. av faktorer som norske kornavlinger og prisutviklingen på korn internasjonalt. Omleggingen av tollvernet på korn fra 1. juli 2001 vil bidra til å redusere tollinntektene fra denne varegruppen.

Kilde: Finansdepartementet.

Også inntektene fra auksjon av tollkvoter på en del landbruksvarer regnes som del av tollinntektene. Inntektene fra auksjon av disse kvotene var 14 mill. kroner i 2000. Anslagene er 20 mill. kroner både for 2001 og 2002.

4.2.2 Fordeling av tollavgiftsinntektene etter land og varegrupper

Tabell 4.1 viser fordeling av tollavgiftsinntektene etter land og varegrupper som er viktige i tollinntektssammenheng. Importen fra utviklingsland sto for 43 pst. av samlede inntekter, mens importen fra EU gav 39 pst. av inntektene i 2000. Import fra Kina sto for 23 pst. av samlede tollinntekter.

Tollavgiftsinntektene fordelte seg med 55 pst. på industrivarer og 45 pst. på landbruksvarer i 2000.

4.3 Strukturen i de norske tollsatsene

Den norske tolltariffen for 2001 er inndelt i 6 989 varenumre, hvorav 5 781 varenumre kan defineres som industrivarer (inkl. fisk og fiskevarer) og 1 208 som landbruksvarer.

Selv etter de senere års arbeid med å bygge ned tollen for industrivarer, er i alt 1 451 varenumre, eller i overkant av 25 pst. av alle vareinndelingene for industrivarer, fortsatt pålagt toll. 150 varenumre har tollsatser på 15 pst. eller høyere. Høyeste sats er 17,7 pst. Det er særlig tekovarer som fortsatt har tollsatser over 15 pst. Tekovarer, samt visse kjemiske og farmasøytiske varer og visse jern- og stålvarer, har tollnedtrapping over 10 år fram til 1. januar 2004 i henhold til WTO-avtalen. Alle tollsatser på industrivarer vil da ligge under 15 pst.

De ordinære tollsatsene på landbruksvarer er dels utformet som prosentsatser og dels som spesifikke tollsatser i kroner pr. kg, liter eller stykk. Et hovedtrekk ved disse tollsatsene er at de er høye. Satsene er ofte flere hundre prosent i forhold til importverdi for den typen landbruksvarer som produseres i Norge, mens de generelt sett er lave for landbruksvarer som ikke produseres her i landet. I landbrukssektoren gis det et stort antall administrative tollnedsettelser. For en nærmere oversikt over disse vises det til avsnitt 4.8.1.

Tabell 4.2 viser gjennomsnittlig tollbelastning fordelt på viktige varegrupper og land i 2000. Den gjennomsnittlige tollsatsen på all import var 0,6 pst. Frihandelsavtalene og tollpreferanseordningen overfor utviklingslandene bidrar til den lave gjennomsnittlige tollbelastningen. Tollbelastningen er fortsatt høyest på importen fra utviklingsland, til tross for utvidelsen av vareomfanget i GSP-ordningen fra 1. januar 2000. Den gjennomsnittlige tollbelastningen på klær fra utviklingsland er 9,5 pst., ned fra 13,3 pst. i 1998.

4.4 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen

4.4.1 Tollnedtrapping i henhold til WTO-avtalen

Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på enkelte industrivarer fra 1. januar 2002. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 28 mill. kroner i 2002.

Tollsatsene i henhold til nedtrappingsplanen framgår av vedleggene 2B, 2C og 2D til St.prp. nr. 3 (1994-95) Om endringer i tolltariffen som følge av handelsforhandlingene i Uruguay-runden mv. For de fleste industriprodukter var nedtrappingen fullført pr. 1. januar 1999. For kjemi, tekstil-, jern- og stålprodukter i vedleggene 2B, 2C og 2D fortsetter nedtrappingen fram til 1. januar 2004. En del av disse produktene er allerede tollfrie eller har redusert tollsats i forhold til tollnedtrappingsplanen som følge av at særskilte tollreduksjoner er gjennomført de siste årene. Det vises til forslag til vedtak I bokstav D.

4.4.2 Fjerning av toll på industrivarer

Regjeringen varslet i Langtidsprogrammet 2002-2005 at den gradvis vil avvikle tollsatsene på industrivarer. En avvikling av industritollen vil bl.a. gi følgende fordeler:

• Lavere priser på varer til konsumentene og innsatsvarer til næringslivet, og økt realinntektsnivå for landet som helhet. Virkningene kommer delvis direkte gjennom lavere tollsatser, og delvis indirekte gjennom økt konkurranse.

• Enklere rammebetingelser for næringslivet. Dette stimulerer nyetableringer og er særlig til fordel for små- og mellomstore bedrifter.

• Frigjøring av administrative ressurser i bedriftene og i toll- og avgiftsetaten. Blant annet vil næringslivets behov for å forholde seg til det detaljerte opprinnelsesregelverket i frihandelsavtalene og i GSP-ordningen reduseres.

• Større troverdighet i WTO, som gir rom for en aktiv norsk deltakelse i markedsadgangsforhandlinger i en eventuell ny bred forhandlingsrunde. I slike forhandlinger vil fisk og fiskeprodukter gis spesiell oppmerksomhet.

• Bedring av utviklingslandenes markedsadgang i Norge, både ved at avgiftsbelastningen på utviklingslandenes varer blir lavere og ved at administrative prosedyrer knyttet til eksporten fra disse landene blir enklere.

For 2002 foreslår Regjeringen å redusere industritollen med 90 mill. kroner påløpt. For å oppnå størst mulig forenklingseffekt innenfor en slik provenyramme, foreslås i første rekke å fjerne tollsatser på varegrupper som genererer moderate tollinntekter. Det er også lagt vekt på å fjerne tollsatser på varer som benyttes som innsatsvarer i næringslivet. Forslaget omfatter et meget bredt spekter av varegrupper, som for eksempel maling og lakk, såper og vaskemidler, lim, fyrverkeri, diverse papirvarer, diverse glassvarer og keramiske varer, diverse metallvarer, verktøy og bestikk, ur og diverse maskiner, instrumenter og apparater. Samlet innebærer dette at om lag 500 tollsatser blir fjernet.

Forslaget vil bidra til et enklere og mer enhetlig avgiftssystem med jevnere avgiftsbelastning på sammenlignbare produkter. Dagens struktur på tollavgiftene er komplisert og uoversiktlig og gir mange vilkårlige utslag mht. tollbelastning, jf. boks 4.1.

Tollsatsene vil fortsatt bestå for en rekke varegrupper. Dette gjelder bl.a. parfyme, kosmetikk, plast, lærvarer, tekstiler, klær, fottøy, varer av aluminium, forskjellige varer av uedelt metall, kjeler, vekter, sykler, barnevogner, sengebunner og sengeutstyr, belysning, leketøy, spill og sportsartikler.

Forslaget anslås å medføre reduksjoner i industritollen tilsvarende om lag 80 mill. kroner på 2002-budsjettet.

På tross av at tekstilvarene generelt er holdt utenfor vareomfanget i dette forslaget, foreslås det at også tollsatsene på telt fjernes. Dette er i tråd med et forslag fra tekoindustriens bransjeforening (TBL Teko). TBL Teko begrunner forslaget sitt med at det er urimelig med tollbelastning på telt som for eksempel er laget av kinesisk tekstilstoff og sydd i Polen, når telt kan importeres tollfritt fra de fleste markedene i verden, forutsatt at syingen foregår i samme land som tekstilråstoffet kommer fra.

Det vises til forslag til vedtak I bokstav E, samt til vedlegg 3.4, som gir en detaljert oversikt over hvilke varegrupper som blir berørt.

4.5 Multilaterale forhandlinger i WTO

Etter WTOs ministerkonferanse i Seattle i 1999 har WTO arbeidet med tiltak for å skape tillit hos utviklingslandene, samt sikre økt åpenhet og innsyn. Hele bredden av spørsmål og krav som er reist av utviklingslandene i forhold til gjennomføring av Uruguay-runden er gjennomgått. Det har vært gjennomført omfattende konsultasjoner for å komme til enighet om konkrete tiltak som kan iverksettes nå, og hvilke spørsmål som vil kreve videre forhandlinger innenfor rammen av en ny bred forhandlingsrunde.

Det ble 1. januar 2000 innledet forhandlinger innen rammen av den innebygde dagsorden, dvs. forhandlingsområder som det skulle forhandles videre på i henhold til WTO-avtalen av 1994 (bl.a. landbruk og tjenester). I landbruksforhandlingene har Norge lagt fram forhandlingsforslag som legger vekt på betydningen av landbrukets rolle utover å produsere mat og utviklingslandenes behov for økt markedsadgang. I tjenesteforhandlingene har Norge lagt fram forhandlingsforslag med ønske om bedre markedsadgang på seks tjenesteområder: Skipsfart, energitjenester, teletjenester, finansielle tjenester, luftfart og forretnings-/yrkestjenester. Forslaget vektlegger respekt for nasjonale politiske målsettinger og miljøhensyn. Forhandlingene har i løpet av første halvår 2001 beveget seg over fra en innledende presentasjonsfase til en fase med substansdiskusjon av de enkelte lands forslag.

Parallelt pågår det utvidelsesforhandlinger med om lag 30 søkerland. Fra norsk side har særlig forhandlingene om Russlands og Kinas tiltredelse vært prioritert. Forhandlingene med Kina er nå avsluttet. Norge vil videre ta del i forhandlingene med blant annet Ukraina, Saudi-Arabia, Vietnam, Hviterussland, Makedonia, Nepal og Jugoslavia. Et siktemål vil være å bedre norsk markedsadgang i disse landene. Forhandlingene vil imidlertid ikke påvirke det norske tollregimet.

I forberedelsene til WTOs fjerde ministerkonferanse i Qatar i november 2001 arbeides det for å få til enighet om å lansere en ny bred forhandlingsrunde. Det er generell oppslutning om forhandlinger om markedsadgang, mens spesielt utviklingslandene er skeptiske til å innlemme nye områder som investeringer, konkurranse og miljø. Regjeringen følger opp Norges engasjement i WTO og støtter arbeidet for å lansere en ny bred forhandlingsrunde som, i tillegg til den innebygde dagsorden, omfatter spørsmål knyttet til bl.a. markedsadgang for industrivarer og fisk, endringer i eksisterende WTO-regelverk (for eksempel anti dumping-regelverket), miljø, konkurranse og investeringer. Fra norsk side legger man vekt på at en ny runde må ha et klart fokus på utviklingslandenes behov.

4.6 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene, samt tollsamarbeidsavtaler

4.6.1 Nye frihandelsavtaler

En avtale mellom EFTA-statene og Mexico ble forhandlet fram høsten 2000 og trådte i kraft 1. juli 2001. Departementet foreslår at teksten i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 justeres i tråd med dette, jf. forslag til vedtak I bokstav A.

Regjeringen ga sin tilslutning til frihandelsavtalene mellom EFTA-landene og henholdsvis Kroatia og Jordan 21. juni 2001. Avtalene omfatter med få unntak handel med alle industrivarer og foredlede landbruksvarer i tillegg til fisk og andre marine produkter. Formålet med frihandelsavtalene er å medvirke til økonomisk utvikling og politisk stabilitet i Kroatia og Jordan samt å bedre rammebetingelsene for norsk næringsliv i disse landene gjennom å bedre vilkårene for samhandelen. Frihandelsavtalene vil etter all sannsynlighet iverksettes 1. januar 2002. Når ratifikasjonen av ovennevnte avtaler er i orden har EFTA-landene inngått frihandelsavtaler med 18 land utenfor EU.

Forhandlinger om frihandelsavtaler pågår mellom EFTA-landene og Canada, Chile, Makedonia, Singapore, Kypros, Tunisia og Egypt. Forhandlingene med Canada er i all hovedsak ferdige. Det gjenstår imidlertid enkelte områder som må løses før avtalen med Canada kan undertegnes. Dette forventes å skje i løpet av høsten 2001. Avtalen kan i så fall tre i kraft i løpet av 2002. Det forventes likeledes at avtalene med Chile og Singapore vil bli ferdigforhandlet og satt i verk i løpet av 2002. Det er ventet at de øvrige forhandlingene vil ta noe lenger tid.

I tillegg til eksisterende forhandlinger forventes at forhandlinger vil bli igangsatt med Jugoslavia og muligens Sør-Afrika i løpet av 2002.

Det vises til forslag til vedtak II bokstav A.

4.6.2 Forhandlinger med EU om landbruksprodukter

Protokoll 3 til EØS-avtalen omfatter handel med bearbeidede landbruksvarer. Varene i protokollen er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll for å utjevne prisforskjeller på basis landbruksvarer som inngår i ferdigvaren.

Under EØS-forhandlingene ble protokoll 3 ikke sluttført, og kun deler av protokollen er iverksatt. Forhandlingene ble tatt opp igjen i januar 1999. EFTA/EØS-landene har nå kommet til enighet med EU-kommisjonen om en avtale som innebærer en viss utvidelse av vareomfanget og et generelt kutt i tollsatsene på 3 pst. i forhold til dagens handelsregime for bearbeidede landbruksvarer (protokoll 2 etter frihandelsavtalen fra 1973). For barnemat og supper/buljonger er tollreduksjonen større enn de generelle 3 pst. For Norges del er tollreduksjonene større også for margarin, syltetøy og müsli.

For deler av næringsmiddelindustrien vil de endrede rammevilkårene kunne medføre økt konkurranse på hjemmemarkedet. Samtidig vil også mulighetene på eksportmarkedet kunne forbedres for noen norske produkter.

Avtalepartene forplikter seg, med unntak for visse produkter, til å avvikle eventuell industribeskyttelse i tollsatsene innen 1. juli 2004. Forhandlingsløsningen er for tiden til intern behandling på EU-siden. Det tas sikte på at avtalen skal tre i kraft 1. januar 2002.

Departementet ber om fullmakt til å iverksette de tollmessige sidene av Protokoll 3 til EØS-avtalen. Det vises til forslag til vedtak II bokstav B.

4.6.3 Tollsamarbeidsavtaler

Toll- og avgiftsdirektoratet har på vegne av Regjeringen forhandlet fram en rekke avtaler med andre land om gjensidig administrativ bistand i tollsaker. For tiden pågår forhandlinger med Israel, Sør-Afrika og Ukraina. Behovet for tollsamarbeidsavtaler med andre land, bl.a. Romania og Frankrike, er under vurdering hos partene.

I tillegg til de bilaterale avtalene omhandler også protokoll 11 i EØS-avtalen og Annex I til EFTA-konvensjonen tilsvarende rammer for tollsamarbeid. Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og hhv. Kroatia og Tyrkia inneholder også et omforent integrert vedlegg om tilsvarende tollsamarbeid.

Avtalene er et viktig hjelpemiddel for å oppnå et effektivt tollsamarbeid mellom landene. De bidrar til å sikre oppkreving av toll og avgifter og til å motvirke overtredelser av regelverket om inn- og utførsel og transitt av varer. Avtalene letter også arbeidet med å undersøke og forfølge overtredelser av tollovgivningen. Innholdet i de ulike tollsamarbeidsavtalene avviker ikke vesentlig fra hverandre. Det er visse begrensninger i noen av avtalenes dekningsfelt på grunn av ulikheter i tollmyndighetenes myndighetsområde.

4.7 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene (GSP)

4.7.1 Innledning

GSP-ordningen gir tollpreferanser for import fra utviklingsland, dvs. at utviklingslandenes produkter nyter godt av lavere tollsatser ved eksport til industriland. Ordningen er et ensidig tiltak fra industrilandenes side for å bedre utviklingslandenes markedsadgang, og utformingen av GSP-preferansene varierer i de ulike industrilandenes systemer. Tollpreferansene under GSP-ordningen er ikke bundet i WTO, og kan trekkes tilbake eller endres. Gjennom den norske GSP-ordningen er det, med visse unntak, etablert tollfrihet for industrivarer og tollfrihet eller tollnedsettelser for de fleste landbruksvarer. Fra 1. juli 2002 vil de minst utviklede landene (MUL) ha toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter innenfor rammen av GSP-ordningen.

Landene/områdene som omfattes av GSP-ordningen, er de land og områder som til enhver tid er anerkjent som utviklingsland av norske myndigheter. Den føderale republikk Jugoslavia har nylig blitt gjeninnført på listen over ordinære utviklingsland. For at GSP-ordningen skal være virksom overfor import fra GSP-landene, er det visse administrative krav som settes til GSP-landenes myndigheter.

4.7.2 Toll- og kvotefri markedsadgang for import fra MUL

Regjeringen har besluttet å innføre toll- og kvotefri markedsadgang for import fra land som står på FN's offisielle MUL-liste. Ordningen vil, med unntak for korn, mel og kraftfór, gjelde fra 1. januar 2002. For korn, mel og kraftfór trer ordningen i kraft fra 1. juli 2002.

Vedtaket om nulltoll for MUL gir disse landene bedre rammebetingelser for eksport av storfekjøtt, korn, mel og kraftfór. Tiltaket må ses i sammenheng med bestrebelsene i WTO om å få etablert toll- og kvotefri markedsadgang for MUL i den rikere del av verden. Hovedmålsettingen er å bidra til å integrere utviklingslandene bedre i verdensøkonomien. For å oppnå dette er det også viktig at økt markedsadgang følges opp med faglig bistand og kompetansebygging.

Saken er nærmere omtalt i St. meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001.

4.7.3 Import fra GSP-land

Tabell 4.3 viser hvor stor del av den tollpliktige importen fra GSP-landene som kan få tollpreferanser, gitt at kravene til opprinnelse og dokumentasjon er oppfylt (tallkolonne 1). Videre viser den hvor mye av denne importen som importørene faktisk krever tollpreferanse for (tallkolonne 2). Forskjellen mellom disse to kolonnene reflekterer dels at ikke alle varene som importeres oppfyller kravene til opprinnelse i GSP-regelverket. For enkelte landbruksvarer kan administrative tollnedsettelser også gjøre det overflødig å kreve GSP-behandling. Tabellen indikerer også hvilken betydning GSP-ordningen har for importen fra utviklingslandene (tallkolonne 3).

I første halvår 2001 ble det krevd tollpreferanser gjennom GSP for kun 20 pst. av importen. Den viktigste årsaken til den lave andelen er at en stor andel av varene som importeres fra GSP-land er tollfrie i utgangspunktet. Som følge av endringene i unntakslisten for industrivarer fra 1. januar 2000, har andelen av tollpliktige klær som kan få GSP-behandling økt fra 14 pst. i første halvår 1999 til 59 pst. i første halvår 2001. Andelen av tollpliktige klær som det ble krevd GSP-behandling for, økte fra 11 pst. i første halvår 1999 til 49 pst. i første halvår 2001.

Figur 4.2 viser utviklingen i importen av landbruksvarer som det kreves tollpreferanse for, fra henholdsvis alle GSP-land og MUL.

Det var en markert økning i denne importen fra MUL fra 1994 til 1997, men importen flatet deretter ut for så å bli redusert i 2000. Importen av storfekjøtt fra MUL er en viktig del av denne importen. I første halvår 2001 ble det importert 1 350 tonn kjøtt fra MUL. Dette er 1000 tonn mer enn i tilsvarende periode i 2000. GSP-importen av landbruksvarer fra alle GSP-land (inkl. MUL), viste en relativt jevn økning fra 1994 til 1999. Økningen i GSP-importen i andre halvdel av 1990-tallet kan ses i sammenheng med omleggingen av importbetingelsene i 1995, både som følge av overgangen til et tollbasert importvern og endringer i GSP-systemet. I 2000 har det imidlertid vært en tilbakegang for denne importen, ikke bare fra MUL, men også fra øvrige GSP-land.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

4.8 Forvaltningen av tollregimet for landbruksvarer

4.8.1 Administrative tollnedsettelser

De fleste administrative tollnedsettelsene gis av Statens landbruksforvaltning med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5, jf. kgl.res. 30. juni 1995 nr. 600, samt etter forskrifter vedtatt med hjemmel i denne. Ett av unntakene er tollnedsettelser for landbruksvarer til såkalt teknisk bruk som gis av Tollvesenet. I tabell 4.4 er det gitt en oversikt over antall individuelle og generelle tollnedsettelser fordelt på produktgrupper.

Generelle tollnedsettelser omfatter et eller flere tollvarenumre i tolltariffen i en avgrenset periode. De generelle tollnedsettelsene blir automatisk gjort gjeldende for alle som importerer innenfor perioden. Tollnivået avhenger bl.a. av prisnivået på importert vare og norsk målpris iht. jordbruksavtalen eller prisnivå på norsk vare. Det blir informert om de generelle tollnedsettelsene gjennom meldinger fra Statens landbruksforvaltning om endringer i tollsats. Denne meldingen sendes alle som ønsker det, i tillegg til at de administrative tollnedsettelsene også er å finne på Tollvesenets internettsider. I 2000 ble det innrømmet 546 generelle tollnedsettelser.

Individuelle tollnedsettelsersom gis i medhold av forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer, gis til enkeltbedrifter eller personer for en angitt mengde av en bestemt vare, med gyldighet i en fastsatt periode, normalt fra en til tre måneder. Tollnivået avhenger bl.a. av hvilket produkt det gis tollnedsettelse for og det innenlandske prisnivået på dette. I 2000 ble det innvilget 2 778 individuelle tollnedsettelser innenfor forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarerog forskrift om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien(nedsettelser som ikke er knyttet til tollkvoter).

I henhold til forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer og ovennevnte forskrift for konservesindustrien ble det innvilget 1 179 individuelle tollnedsettelser knyttet til tollkvoter.

Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av bearbeidede jordbruksvareråpner for at det kan utstedes tollnedsettelser uten kvantitativ begrensning basert på råvaredeklarasjoner fra importørene ved import av bearbeidede jordbruksvarer (protokoll 2-varer). Antall tollnedsettelser innenfor det vareomfang som omfattes av protokoll 2 er i tabellen nedenfor definert som antall nyregistrerte varedeklarasjoner i perioden f.o.m. 1. januar 2000 t.o.m. 31. desember 2000. Dette omfatter varer som blir tollberegnet i henhold til det faktiske prosentvise innhold av jordbruksråvarer og varer som blir tollberegnet etter matrise (basert på råvareinnhold) og såkalte tilleggsråvarer. Pr. 31. desember 2000 var det registrert 22 073 råvaredeklarasjoner i Statens landbruksforvaltnings database.

Også i henhold til forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av bearbeidede jordbruksvarer, kap. III »Individuelle tollnedsettelser», utsteder Statens landbruksforvaltning tillatelser til nedsatt tollsats. Statens landbruksforvaltning utsteder også individuelle tollnedsettelser i henhold til forskrift om bearbeiding av ufortollede landbruksvarer (innenlands bearbeiding).

4.8.2 Fordeling av tollkvoter

De ulike tollkvotene er bundet i avtaler som WTO-avtalen, EØS-avtalen og i ulike frihandelsavtaler. For de fleste tollkvotene fordeles disse til importører for ett år av gangen og normalt høsten i forveien.

Tabell 4.5 viser utnyttelsen av tollkvotene som er fordelt ved henholdsvis auksjon (A), historisk import (H), søknadstidspunkt (S) og til foredlingsvirksomheter (V) i 1999 og 2000, samt størrelsen på tollkvoten i 2001.

Utnyttelsen av tollkvotene varierer fra så å si full utnyttelse på tollkvotene for ost, svine- og lammekjøtt, honning, epler og pærer til ingen import innenfor tollkvotene for kalkun og kål. Denne variasjonen skyldes etterspørsel etter den aktuelle varen i det norske markedet, norsk pris og importpris.

I tråd med Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedrørende rammeområde 9 Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, rammeområde 10 Fiskeridepartementet og rammeområde 11 Landbruksdepartementeter det etablert en ny ordning slik at deler av tollkvoten for viltkjøtt blir fordelt til mindre virksomheter som importerer viltkjøtt til egen bearbeiding og verdistigning. Kvoten for 2001 ble fordelt mellom 5 virksomheter.

Tollkvotene for blomster er opprettet som følge av bilateral avtale om enkelte landbruksvarer mellom EF og Norge som ble inngått i forbindelse med EØS-avtalen. Tollvesenet har ansvaret for fordelingen av disse. Det gis årlig tollfritak for blomster for en kvote på til sammen 20 mill. kroner. Innenfor denne rammen er det definert tre tollkvoter (blomstrende potteplanter, stiklinger u/rot og asalea på hhv. 8, 2 og 10 mill. kroner). Tildeling av tollkvote foretas ved tolldeklareringen, i den rekkefølge de mottas av Tollvesenet, på bakgrunn av elektronisk «søknad». I tilknytning til dette tollkvotesystemet foretas det årlig om lag 2000 ekspedisjoner. Omkring 150 aktører benytter seg årlig av tollkvotene. Samtlige tollkvoter har en utnyttelsesgrad på 100 pst.

4.8.3 Tollvernet for korn

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon, sluttet Stortinget seg til at den statlige kjøpeplikten på korn skulle avvikles og erstattes med en ny markedsordning basert på målpriser i jordbruksavtalen.

Den nye markedsordningen for korn ble gjort gjeldende fra 1. juli 2001 og innebar at en la importvernet for matkorn og råvarer til karbohydratkraftfôr om til et system med auksjon av tollkvoter til nedsatt tollsats.

Den nye ordningen er omtalt nærmere i St.prp. nr. 92 (2000-2001) Om jordbruksoppgjøret 2001 - endringer i statsbudsjettet for 2001 m.m.

4.8.4 Nye oppdelinger for enkelte varer i tolltariffen

Importører av levende planter i samplantinger og avskårne blomster i blandede buketter har i forståelse med landbruksmyndighetene gjennom en årrekke utviklet en praksis for å tariffere de nevnte varer separat i sine respektive varenummer for den enkelte sort. Denne praksis er imidlertid ikke i tråd med tolltariffens regelverk. Departementet vil foreslå at de relevante tekster i tolltariffen endres slik at den etablerte praksis kan fortsette innenfor regelverket. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.1, der det gis en oversikt over forslaget.

For å forenkle ekspedisjonsrutiner og praktiseringen av tollkvotene for kalkunrulade, foreslår departementet en egen oppdeling for nevnte produkt opprettet under tolltariffens posisjon 16.02. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.2, der det gis en oversikt over forslaget.

Ordlyden i tekstene til dagens oppdeling for tariffering av ustekt pizza og andre ustekte produkter til fremstilling av bakverk medfører usikkerhet om korrekt tariffering av varene. På denne bakgrunn foreslår departementet en endring av strukturen for deler av tolltariffens posisjon 19.01. Dette vil ikke medføre noen endring i tollbelastningen for berørte produkter.

I dag fører norske tollmyndigheter ustekt pizza under tolltariffens varenummer 19.01.9090. For produkter som hører under dette varenummeret blir tollen beregnet etter en matrise basert på produktets innhold av jordbruksråvarer. Denne ordning vil videreføres under foreslått varenummer 19.01.2097. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.3, der det gis en oversikt over forslaget.

4.9 Regelverksendringer

I tolltariffens innledende bestemmelser (tib.) § 14 nr. 10 er det tatt inn et vilkår om utenlandsk eierskap for å kunne oppnå midlertidig toll- og avgiftsfritak ved reparasjon/bearbeiding av varer. Departementet foreslår å unnta midlertidige innførsler knyttet til oljeindustrien på norsk sokkel fra kravet om utenlandsk eierskap.

Slik ordningen fungerer i dag, innebærer den både praktiske og økonomiske ulemper for de norske virksomhetene. Dagens ordning kan føre til at selskapene av prishensyn heller velger utenlandske verksteder til å utføre reparasjonsoppdragene. Det foreslås at denne konkurransevridningen i disfavør av norske selskap fjernes ved å endre § 14 nr. 10. Forslaget er i overensstemmelse med våre internasjonale forpliktelser etter Kyoto-konvensjonen. Departementet foreslår at bestemmelsen inntas som nytt fjerde ledd i tib. § 14 nr. 10. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.

I forbindelse med opphevingen av avgiftsfritaksordningen for Slottet er det også foreslått å oppheve tib. § 11 nr. 8, jf. forslag til vedtak I bokstav A. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 3.1.3.

Regelverket for tollbehandling av landbruksvarer under tib. § 17 nr. 2 bokstav b (utenlands bearbeiding) er under vurdering. Dette regelverket kan, slik det er utformet i dag, gi skjevheter i tollbehandlingen av landbruksvarer. Departementet vil komme tilbake til dette.

4.10 Tekniske endringer i tolltariffen

4.10.1 Internasjonal revisjon

Konvensjonen om Det harmoniserte system (HS) for beskrivelse og koding av varer inneholder en tollnomenklatur, heretter kalt HS-nomenklaturen. Konvensjonen er tiltrådt av Norge, jf. St.prp. nr. 66 (1986-87). Norsk tolltariff basert på HS-nomenklaturen ble tatt i bruk 1. januar 1988, jf. St.prp. nr. 100 (1986-87). Konvensjonen er tidligere endret i 1992, jf. St.prp. nr. 1 (1991-92), og i 1996, jf. St.prp. nr. 1 (1995-96).

Konvensjonen om HS-nomenklaturen er pr. 3. mai 2001 tiltrådt av 103 parter, herunder EU. Omlag 98 prosent av verdenshandelen tollbehandles i overensstemmelse med HS-nomenklaturen.

Som følge av den teknologiske utvikling, og utviklingen i internasjonal handel generelt, er det bestemt at HS-nomenklaturen omtrent hvert 5. år skal oppdateres. Ved årets revisjon har man lagt vekt på miljøhensyn og hensynet til sosiale forhold. Verdens tollorganisasjon (World Customs Organization) har vedtatt 373 endringer av nomenklaturen fordelt på 59 endringer for landbruksvarer, 121 for kjemiske produkter, 26 for papir, 29 for tekstiler, 18 for uedle metaller og varer derav, 37 for maskiner og 83 for andre varegrupper.

Gjennomføringen av HS-endringene medfører justeringer i den norske tolltariffen som dels er av redaksjonell karakter og dels er en følge av at en rekke varer blir overført til andre posisjoner i tolltariffen. Endringene er av teknisk karakter og får ingen betydning for tollinntektene. Til tross for endringenes tekniske karakter medfører disse omfattende justeringer i tariffen. Departementet har vurdert muligheten av å be Stortinget om fullmakt til å gjennomføre dem. Tidligere praksis ved gjennomføring av endringer som følge av revisjon av HS nomenklaturen taler imidlertid for at endringene legges frem for Stortinget. Av hensyn til proposisjonens omfang, blir endringene lagt frem i utrykt vedlegg.

Departementet foreslår at tolltariffens bestemmelser fra 1. januar 2002 blir endret i samsvar med utrykt vedlegg til denne proposisjonen. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C.

4.10.2 Øvrige tekniske endringer

I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2001 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2002 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varenes tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak III.