5 Toll

5.1 Innledning

Ved innførsel av varer kan det påløpe tollavgifter. Det skal betales toll i henhold til tolltariffens satser, med mindre tollfrihet følger av de innledende bestemmelsene i tolltariffen eller av administrative vedtak som er gitt med hjemmel i Stortingets vedtak. I tillegg til de ordinære tollsatsene angir tolltariffen også preferansetollsatser i henhold til inngåtte frihandelsavtaler. Preferansetollbehandling forutsetter at krav til varenes opprinnelse er oppfylt.

Tolltariffen og dens innledende bestemmelser er en del av Stortingets tollvedtak, og gjelder for ett år av gangen etter Grunnloven § 75 bokstav a. Selve vedtaket er i likhet med tidligere år utformet slik at bare endringene framgår. For øvrig gis gjeldende tariff med innledende bestemmelser forlenget gyldighet for kommende budsjettermin.

Vareinndelingen i tolltariffen er utformet i overensstemmelse med det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer (HS), som er en internasjonal konvensjon. I tillegg til vareinndelingene som følger av denne konvensjonen, er det også mer detaljerte vareinndelinger som er bestemt nasjonalt. Vareinndelingene på åttesifret nivå omtales som varenumre.

Den norske tolltariffen for 2003 er inndelt i 7165 varenumre, hvorav 5903 varenumre kan defineres som industrivarer (inkl. fisk og fiskevarer) og 1262 som landbruksvarer.

323 varenumre for industrivarer er fortsatt pålagt toll. I dag gjenstår det kun tollsatser på klær og enkelte ferdige tekstilvarer. De fleste av disse tollsatsene ligger mellom 10 pst. og den høyeste satsen på 14,8 pst.

Regjeringen ønsker å fjerne tollen på industrivarer. En fjerning av industritollen vil gi enklere rammebetingelser for næringslivet og frigjøre administrative ressurser både i bedriftene og i toll- og avgiftsetaten. Satsene har over tid fått en vilkårlig utforming og har utilsiktede virkninger på verdiskapingen. Det er også uheldig at en stor andel av tollbelastningen legges på import fra utviklingslandene. I 2002 ble nærmere 1200 tollsatser fjernet. Fra 1995 til 2002 er det fjernet om lag 3150 tollsatser på industrivarer. I tillegg har tollsatsene blitt redusert som følge av WTO-avtalen. For 2004 foreslås det å redusere gjenværende industritollsatser i henhold til tollnedtrappingen som følger av WTO-avtalen. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 5.2.1.

Tollbeskyttelse på landbruksvarer er et sentralt virkemiddel for å sikre omsetning av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk landbruk, og utgjør den overveiende del av skjermingsstøtten, som ifølge OECDs foreløpige anslag for 2002 er på 9,4 mrd. kroner.

Tolltariffen inneholder imidlertid et stort antall tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget, og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende varer. I tillegg er de ofte svært lave og kan fremstå som vilkårlige. Regjeringen foreslår å fjerne om lag 40 slike tollsatser fra 1. januar 2004. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 5.2.2.

De ordinære tollsatsene på landbruksvarer er dels prosenttollsatser og dels spesifikke tollsatser i kroner pr. kg, liter eller stykk. Et hovedtrekk ved disse tollsatsene er at de er høye for landbruksvarer som produseres i Norge (ofte flere hundre prosent i forhold til importverdi), mens de generelt sett er lave for landbruksvarer som ikke produseres her i landet. 404 varenumre, det vil si nærmere en tredel av varenumrene i landbrukssektoren, er tollfrie. 759 varenumre er belagt med spesifikke tollsatser. Disse fordeler seg som vist i figur 5.1. Den høyeste satsen basert på vekt er 144,26 kroner pr. kg og gjelder for saltet, tørket eller røkt kjøtt av bl.a. sau og reinsdyr. 99 varenumre er belagt med verditollsatser. Disse fordeler seg som vist i figur 5.2. Den høyeste verditollsatsen er på 555 pst. og gjelder bl.a. for levende kyllinger av kalkuner. I landbrukssektoren gis det et stort antall administrative tollnedsettelser som innebærer at mange anvendte tollsatser i praksis er betydelig lavere enn de som fremkommer i den trykte tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative tollnedsettelsene vises det til avsnitt 5.6.1 og tabell 5.1.

Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet.

Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet.

Tollsatsene er begrenset oppad gjennom internasjonale avtaler. Norge har gjennom flere forhandlingsrunder i GATT forpliktet seg til å redusere tollsatsene. Tidligere var kun industrivarer omfattet av det multilaterale avtaleverket, men WTO-avtalen av 1994 innebar at også importvernet for landbruksvarer ble regulert gjennom dette avtaleverket. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under avsnitt 5.3.

I tillegg til de generelle tollnedtrappingene som følger av WTO-avtalen, har Norge ved EØS-avtalen og ved frihandelsavtaler med de sentral- og østeuropeiske landene, samt land som Tyrkia og Israel, forpliktet seg til ytterligere tollreduksjoner på gjensidig basis. For industrivarer er det i prinsippet innført tollfrihet ved import fra disse landene. Frihandelsavtalene er omtalt under avsnitt 5.4.1.

Overfor utviklingslandene er det etablert et generelt tollpreferansesystem, (Generalized System of Preferences, GSP), slik at import fra disse landene oppnår særlige lempninger i tollen. GSP-ordningen er nærmere omtalt under avsnitt 5.5.

Inntektene fra tollavgiftene går i likhet med inntektene fra særavgifter og merverdiavgift til statskassen. Tollinntektene betyr langt mindre for statens inntekter enn tidligere. Rundt 1900 utgjorde tollinntektene om lag 70 pst. av skatte- og avgiftsinntektene. I 2002 ga tollavgiftene 1650 mill. kroner i inntekter, og utgjorde 0,4 pst. av de statlige skatte- og avgiftsinntektene. Også inntektene fra auksjon av tollkvoter på en del landbruksvarer regnes som del av tollinntektene. Inntektene fra auksjon av disse kvotene var 22 mill. kroner i 2002. Forvaltningen av tollkvoter for landbruksvarer er nærmere omtalt under avsnittene 5.6.3 og 5.6.4.

5.2 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen

5.2.1 Tollnedtrapping i henhold til WTO-avtalen

Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på industrivarer fra 1. januar 2004. Nedtrappingen som skal gjennomføres pr. 1. januar 2004, er den siste av ti årlige tollreduksjoner fra 1995. Som følge av at norske myndigheter har fjernet en lang rekke tollsatser på industrivarer etter at WTO-avtalen ble inngått, gjenstår det tollreduksjoner i henhold til WTO-forpliktelsene bare for klær og enkelte andre ferdige tekstilprodukter. Tollsatsene i henhold til nedtrappingsplanen fremgår av vedlegg 2 c til St. prp. nr. 3 (1994-95) Om endringer i tolltariffen som følge av handelsforhandlingene i Uruguay-runden mv. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2004. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B.

5.2.2 Fjerning av toll på landbruksvarer og på dyrefôr av fisk

I Sem-erklæringen gikk Regjeringen inn for å vurdere avgifts- og tollsystemet med sikte på lettelser, forenklinger og opprydding. Regjeringen har fulgt opp dette, bl.a. ved at tollsatser på industrivarer og landbruksvarer er fjernet. Fra 1. januar 2003 ble om lag 130 tollsatser på landbruksvarer fjernet. Regjeringen ønsker å videreføre dette arbeidet i 2004.

Tolltariffen inneholder et stort antall tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget, og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende vare. I tillegg er de ofte svært lave og kan fremstå som vilkårlige. I mange tilfelle er det også gitt tollfritak hvis varene har opprinnelse i EU eller andre land vi har frihandelsavtaler med eller i utviklingsland. En avvikling av denne typen satser vil bidra til enklere rammebetingelser for næringslivet og til forenkling av regelverksforvaltningen for myndighetene. Næringslivets behov for å forholde seg til det kompliserte opprinnelsesregelverket i frihandelsavtalene og i GSP-ordningen reduseres. Også for eksportører og myndigheter i utviklingslandene representerer dette en forenkling ved at de for disse varene ikke lenger trenger å forholde seg til opprinnelsesregelverket i den norske GSP-ordningen.

Regjeringen foreslår å fjerne om lag 40 tollsatser fra 1. januar 2004. Dette omfatter også mel og pelleter av fisk til dyrefôr. Tiltaket anslås å gi et provenytap på 4 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført i 2004. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C, samt til vedlegg 3, som gir en detaljert oversikt over hvilke varer som omfattes av forslaget.

5.3 Multilaterale forhandlinger i WTO

WTOs fjerde ministerkonferanse i november 2001 i Doha i Qatar vedtok å sette i gang en bred forhandlingsrunde som skulle sluttføres senest 1. januar 2005. Forhandlingene omfatter landbruk, handel med tjenester, markedsadgang for industrivarer inkludert fisk og fiskeprodukter, regelverket for internasjonal handel på områdene antidumping, subsidier og frihandelsavtaler og tollunioner, handel og miljø, enkelte aspekter ved avtalen om immaterielle rettigheter, den såkalte TRIPS-avtalen, samt oppfølging av utviklingslandenes krav knyttet til eksisterende avtaleverk. I forhandlingene deltar WTOs 146 medlemmer og om lag 30 land som har søkt medlemskap i organisasjonen.

I Doha var det dessuten enighet om, under visse forutsetninger, å starte forhandlinger etter WTOs femte ministerkonferanse om de såkalte Singapore-temaene. Dette er spørsmål knyttet til forholdet mellom handel og investeringer, forholdet mellom handel og konkurransepolitikk, forenkling og harmonisering av toll- og andre handelsprosedyrer, samt åpenhet i offentlige innkjøp.

Forhandlingsrunden går under navnet «the Doha Development Agenda». Dette gjenspeiler at utviklingslandenes spesielle behov og problemer skal stå i fokus under forhandlingene, og at de fleste medlemmene i WTO er utviklingsland. Markedsadgang for varer og tjenester for utviklingslandene er særlig viktig. Her står landbruksvarer, tekstiler og klær sentralt. Regjeringen legger vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes, interesser må ivaretas i forhandlingene.

For Norge er forhandlingene om det forpliktende, multilaterale handelssystemet viktige og det beste virkemiddel mot vilkårlighet, diskriminering, proteksjonisme og den sterkestes rett. Nedbygging av handelshindre og stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen er av avgjørende betydning for å sikre økonomisk vekst og velstandsutvikling. Regjeringens avveininger og prioriteringer i de videre forhandlingene gjøres på bakgrunn av en samlet vurdering av våre offensive og defensive interesser. Helheten i systemet må vektlegges selv om Norge ikke får gjennomslag for alle synspunkter og krav. Regjeringen legger betydelig vekt på samarbeid og alliansebygging på ulike forhandlingsområder for å få størst mulig gjennomslag for norske interesser.

Norge har sterke offensive interesser innen en rekke områder som det nå forhandles om, herunder tjenestesektoren hvor sjøtransport, energirelaterte tjenester og telekommunikasjon står sentralt. Markedsadgang for industrivarer, inkludert fisk og fiskeprodukter, er et annet område hvor Norge har viktige offensive interesser. Dette gjelder særlig for fisk og annen sjømat, hvor tollsatsene i en del land fremdeles er høye. Ytterligere et område som er svært viktig for Norge, er antidumping. Dagens antidumpingregelverk misbrukes for å ramme import som kan utkonkurrere nasjonale produkter. Regjeringen arbeider derfor for at antidumpingregelverket skal gjøres mindre skjønnspreget.

Landbruk står svært sentralt i forhandlingene. Her har Norge defensive interesser. Fra norsk side legger man vekt på å ivareta ikke-handelsmessige hensyn som bosetting i distriktene, miljøgoder og matvareberedskap samt behovet for fortsatt fleksibilitet i nasjonal politikkutforming.

På WTOs femte ministerkonferanse i Cancun i Mexico i september 2003 skulle det foretas en midtveisgjennomgang av status i forhandlingene. Man lyktes ikke å bli enige om en ministererklæring som omfattet samtlige områder fra Doha-erklæringen. I stedet ble det vedtatt en slutterklæring om videreføring av arbeidet. Manglende enighet om igangsetting av forhandlinger for ett eller flere av Singapore-temaene var den utløsende faktor. På dette tidspunkt hadde man imidlertid heller ikke oppnådd enighet om alle de øvrige punktene i utkastet til ministererklæring. Regjeringen legger stor vekt på at Norge, også etter den manglende enighet i Cancun, skal bidra aktivt til at WTO kan videreføre sin sentrale rolle med å utvikle åpne, stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen.

5.4 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

5.4.1 Nye frihandelsavtaler

Regjeringen vektlegger den overordnede rollen WTO har i arbeidet med handelsliberalisering i multilateral sammenheng. De bilaterale frihandelsavtalene som forhandles gjennom EFTA, skal bidra til å bygge ned handelshindre, legge forholdene til rette for økt samhandel og dermed fremme samlet norsk verdiskaping. Avtalene kan i større grad skreddersys til norsk næringslivs behov, og forhandlingene gir raskere resultater enn de større multilaterale prosessene.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Singapore trådte i kraft 1. januar 2003. EFTA-landene har med dette inngått frihandelsavtaler med 19 land utenfor EU. Departementet foreslår at teksten i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 justeres i tråd med dette, jf. forslag til vedtak I bokstav A.

Regjeringen ga sin tilslutning til en frihandelsavtale mellom EFTA-landene og Chile 20. juni i år, og avtalen ble deretter underskrevet av partene den 26. juni. Avtalen omfatter handel med industrivarer, fisk og andre marine produkter, og inneholder i tillegg kapitler som skal liberalisere handel med tjenester, fremme investeringsstrømmer og regulere offentlige anskaffelser. EUs samarbeidsavtale med Chile var en viktig årsak til EFTAs forhandlinger med Chile. EFTA har tradisjonelt hatt som mål å opprettholde parallellitet med EUs avtaleverk for å sikre like konkurransevilkår mellom bedrifter fra EFTA-land og EU på tredjelands markeder. Frihandelsavtalen med Chile er ventet å tre i kraft 1. februar 2004.

EFTA innledet i løpet av 2003 forhandlinger med Sør-Afrika og Libanon. Det ligger både utviklingspolitiske og økonomiske begrunnelser bak Norges ønske om en frihandelsavtale med Sør-Afrika. Forhandlingene med Libanon er igangsatt ikke minst etter ønske fra de andre EFTA-partnerne. EFTA-landene håper å kunne avslutte forhandlingene med både Tunisia og Egypt innen våren 2004. Forhandlingene med Canada er i all hovedsak ferdige, men har stoppet opp i påvente av en tilfredsstillende løsning knyttet til skipsbygging. Det vises til forslag til vedtak II.

Fra norsk side ønsker en nå å fullføre de pågående forhandlingene, samt å prioritere nye avtalepartnere ut fra hensynet til norsk verdiskaping.

5.4.2 Forhandlinger med EU på landbruksområdet

EØS-avtalens artikkel 19

I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EF med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (melk, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på en gradvis liberalisering. Forhandlingene skal skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk, og videre reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis.

Norge og Kommisjonen kom 18. desember 2002 til enighet om en skisse til avtale for utvidet handel med landbruksvarer. Stortinget ga 19. juni 2003 sitt samtykke til inngåelse av avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 om utvidet handel med landbruksvarer med EU, jf. St.prp. nr 71 (2002 - 2003). Etter behandling i Stortinget og EUs organer er avtalen formelt vedtatt gjennom brevveksling. Avtalen trådte i kraft 1. juli 2003.

Gjennom avtalen har Norge etablert nye kvoter med redusert tollsats for EU for til sammen 19 landbruksprodukter. I tillegg har Norge gitt generelt tollfritak for i underkant av 60 varenumre og redusert tollsats for om lag 10 varenumre i tolltariffen for varer med opprinnelse i EU. Norge har også forpliktet seg til å redusere tollsatsene innenfor enkelte av minsteadgangskvotene i henhold til WTO-avtalen. Tollreduksjonene innenfor WTO-kvotene kommer også andre land til gode. De samlede tollreduksjonene som følge av avtalen anslås å gi et provenytap på 60 mill. kroner på årsbasis.

EU har etablert tollfrie kvoter med preferanse for Norge for til sammen 10 ulike landbruksprodukter. I tillegg har EU åpnet for generelt tollfritak for enkelte planter (7 varenumre i tolltariffen).

For kjøtt, ost, grønnsaker, frukt, bær og grønne planter innebærer avtalen etablering av nye tollkvoter inn til Norge. Det legges opp til at 12 av de 19 nye kvotene fordeles ved auksjon, 2 fordeles etter søknadstidspunkt, mens det er en særskilt fordelingsmekanisme for ostekvoten. Kvoten for frosne jordbær til konservesindustrien fordeles ut fra bedriftenes forbruk av tilsvarende norsk vare, og kvoten for eplejuice til konservesindustrien fordeles ut fra bedriftenes forbruk av tilsvarende vare (uavhengig av opprinnelse). Verdikvotene for grønne potteplanter og gress i ruller fordeles etter importtidspunkt.

I Utenrikskomiteens innstilling til Stortinget om samtykke til inngåelse av avtalen, Innst. S. nr. 286 (2002-2003), ble Regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjaldt gjennomføringen av artikkel 19-avtalen på frukt- og grøntområdet; særlig når det gjelder hensiktsmessigheten ved å bruke auksjon i fordelingen av tollkvotene. Det legges til grunn at merknaden gjelder kvoter for tørket potet, epler, friske jordbær og midlertidig konserverte kirsebær og moreller, ettersom det er kvotene for disse produktene på frukt- og grøntområdet som skal auksjoneres.

Norge har benyttet auksjon som fordelingsmekanisme for WTO-kvoter siden 1995, jf. St.prp. nr. 59 (1994-1995) om endringer i tollavgifter for landbruksvarer. Medregnet de nye artikkel-19 kvotene fordeles i dag 47 importkvoter ved auksjon.

Når tollkvotene innebærer at det er knapphet på et gode, eller når det er reelle muligheter for at slik knapphet oppstår, vurderes auksjon i utgangspunktet å være en hensiktsmessig fordelingsmetode. Når importørenes ønsker om import til redusert toll overstiger de etablerte tollkvotene, vurderes auksjon som en mer åpen og rettferdig fordelingsmetode enn for eksempel tildeling av importrettigheter basert på historisk import. Auksjon åpner for at nye aktører kan komme på markedet. Auksjon er også en fordelingsmetode som er enkel å administrere. Ved utforming av auksjonsmekanismen må det legges vekt på at den ikke virker begrensende på importen.

Markedsprisen på det importerte produktet vil i prinsippet ikke påvirkes av fordelingsmetode. Ved auksjon vil kvoterenten normalt tilfalle staten, mens kvoterenten vil tilfalle importørene ved fordeling basert på historisk import.

Ut fra en helhetsvurdering vil Regjeringen bruke auksjon som fordelingsmetode også for de nye artikkel 19-kvotene på tørket potet, epler, friske jordbær og midlertidig konserverte kirsebær og moreller.

EØS-avtalens Protokoll 3

Protokoll 3 til EØS-avtalen omfatter gjensidige tollpreferanser for bearbeidede landbruksvarer. Landbruksvarer under protokoll 3 er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll og eksportrestitusjon for å utjevne prisforskjeller på basis landbruksvarer som inngår i ferdigvarer. Protokollen ble iverksatt 1. januar 2002. Avtalen innebærer videre en gjensidig erklæring om videre gjennomgang av industrielementet i tollsatsene med sikte på eliminering, eventuelt med noen få unntak. Kommisjonen og Norge ble 20. desember 2002 enige om et utkast til avtale som følger opp denne erklæringen. Flere av medlemslandene har hatt motforestillinger til avtalen, og den er nå til vurdering i EUs organer.

5.4.3 Utvidelsen av EØS-avtalen

Avtalen om utvidelsen av EØS med ti nye land ble parafert 3. juli 2003 og forventes undertegnet høsten 2003. Den skal forelegges alle avtaleparter for ratifikasjon eller godkjennelse og skal etter planen tre i kraft samtidig med utvidelsen av EU, det vil si 1. mai 2004. EØS-utvidelsesavtalen inneholder bl.a. bilaterale avtaler om fisk og landbruk.

Nedenfor følger hovedelementene i avtalene om fisk og landbruk.

Markedsvilkårene for fisk og sjømat

Som erstatning for bortfallet av fri markedsadgang for sjømat til tiltredelseslandene når de blir EU-medlemmer, har Norge fått tollfrie kvoter inn i EU for frossen sild, makrell og reker. Innen 30. april 2009 skal nivået på kvotene gjennomgås på nytt.

Eksport av frosne sildefileter og sildelapper utover den tollfrie kvoten vil heretter ha den samme tollpreferansen ved at tollsatsen på fryste sildelapper reduseres fra 15 til 3 prosent fra 1. mai 2004. Sildelapper er det største enkeltproduktet som eksporteres til tiltredelseslandene.

Det er enighet om å undersøke mulighetene for harmonisering av de ulike opprinnelsesreglene for fisk i de gjeldende avtalene mellom Norge og EU innen 1. mai 2004. En slik harmonisering vil medføre forenkling av handelsbetingelsene og redusere de administrative byrdene for både norsk næringsliv og norske myndigheter.

Den foreliggende avtalen innebærer at dagens nivå på tollfri eksport av de viktigste produktene skal kunne videreføres og økes. Fordi EU er en tollunion, gjelder alle markedsadgangsforhold for EU som helhet, dvs. at tollsatser og tollkvoter vil gjelde til det samlede EU. Avtalen har form av en tilleggsprotokoll til Norges bilaterale frihandelsavtale med EF av 1973.

Handelen med landbruksvarer

Det ble enighet om at Norge fra 1. mai 2004 skal åpne følgende årlige tollfrie kvoter for import fra EU:

• 1400 tonn frosne jordbær

• 950 tonn frosne bringebær

• 100 tonn raigrasfrø

• 1300 tonn eplesaft

• 1000 tonn kattemat

Dette innebærer at eksisterende tollfrie kvoter for import fra nye medlemsland for frosne jordbær, frosne bringebær og eplesaft legges til som en del av EUs totale kvoter. For raigrasfrø og kattemat etableres nye tollfrie importkvoter til Norge.

Den bilaterale avtalen mellom Norge og EU om landbruksvarer har form av en brevveksling, i likhet med tidligere liknende avtaler på landbruksområdet.

Det vises til forslag til vedtak II tredje ledd.

5.4.4 Kontroll av fiskeeksport til EU

I medhold av EØS-avtalens bestemmelser anmodet EU-kommisjonen i september 2000 norske tollmyndigheter om å kontrollere opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører av hvitfisk (torsk, hyse og sei), i første omgang over en treårs periode (fase I). Den nærmere bakgrunnen er omtalt i statsbudsjettet for 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Norske tollmyndigheter har fullført kontrollen av de første 18 firmaene (fase I). Basert på risikoanalyser og resultatene fra fase I ble det i samråd med EU-kommisjonen besluttet å gjennomføre kontroll av ytterligere 19 firmaer (fase II). Kontrollens fase II er nesten ferdig, og det er startet en kontrollfase III. Medregnet leverandører til de nevnte 37 firmaene er nærmere 100 firmaer i fiskerinæringen kontrollert. Kontrollene i fase II og III omfatter også andre fiskeslag enn hvitfisk - bl.a. steinbit, blåkveite og reker. Resultatene så langt viser at de største feilene ble avdekket under fase I. Det er funnet langt færre feil hos de bedrifter som er kontrollert i fase II. De avsluttende kontrollene (fase III) antas å være ferdige innen utløpet av 2004.

Kontrollaksjonen startet med at danske tollmyndigheter i 1999 anmodet norske tollmyndigheter om å kontrollere om lag 160 opprinnelsesbevis utstedt av 3 norske fiskeeksportører. På grunnlag av resultatene fra kontrollen av disse opprinnelsesbevisene anmodet danske tollmyndigheter høsten 2000 om at EU-kommisjonen frafalt tollavgifter til EU i forbindelse med innførsel av hvitfisk fra 3 norske fiskeeksportører. EU-kommisjonen fant grunnlag for slik ettergivelse i beslutning av 31. juli 2003, jf. Rådets forordning (EØF) nr. 2913/92. EU-kommisjonen begrunnet sin avgjørelse med at importørene i EU hadde handlet i god tro, og at de ikke hadde grunn til å tvile på riktigheten av de mottatte opprinnelsesbevis. Det ble også rettet en viss kritikk mot norske myndigheters manglende oppfølging av firmaer som var gitt tillatelse til forenklede prosedyrer ved produksjon av opprinnelsesprodukter og utstedelse av opprinnelsesbevis.

Norske myndigheter har ikke vært involvert i EU-kommisjonens saksbehandling og har derfor ikke hatt anledning til å kommentere påstandene fra danske myndigheter eller EU-kommisjonens interne beslutning.

Kontrollaksjonens fase I utløste uenighet om forståelsen av deler av regelverket mellom fiskerinæringen og norske tollmyndigheter. Det ble derfor satt ned en arbeidsgruppe som skulle gå gjennom hvordan regelverket skal forstås og anvendes. Arbeidsgruppen klarte ikke å bli enig på alle områder, og rapporten er nå til vurdering i Finansdepartementet. Noen av spørsmålene vil antakelig også bli belyst i rettsapparatet ved at noen av eksportørene som har vært gjenstand for undersøkelse, har anlagt sak mot de norske tollmyndighetene.

Toll- og avgiftsdirektoratet er for øvrig i dialog med EU-kommisjonen med hensyn til kontrollresultater og mulige tiltak for å gjenoppbygge tilliten til opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører som eksporterer fisk til EU. Det er enighet med EU-kommisjonen om enkelte nødvendige tiltak og om presiseringer av enkelte vilkår for utstedelse av opprinnelsesbevis ved eksport. Forslag til presisering og innstramming av enkelte bestemmelser er sendt på høring. Dersom forslagene blir vedtatt, forutsettes tiltakene gjennomført i løpet av første halvdel av 2004.

5.4.5 Revisjon av opprinnelsesreglene i Europa

I Europa finnes det om lag 60 ulike frihandelsavtaler mellom til sammen 30 land. Frihandelsavtalene gir på visse vilkår avtalepartene rett til tollpreferanser, dvs. tollfrihet eller nedsatt toll ved innførsel av opprinnelsesprodukter til en annen avtalepart. Et av vilkårene er at de aktuelle produktene skal være fremstilt i samsvar med avtalens opprinnelsesregler. Opprinnelsesreglene er nedfelt i egne protokoller til de enkelte frihandelsavtalene.

I 1997 ble opprinnelsesreglene i avtalene harmonisert. Dette muliggjorde etableringen av det europeiske kumulasjonsområdet. Ved bruk av europeisk kumulasjon kan opprinnelsesprodukter fra ethvert av landene omfattet av det europeiske kumulasjonssystemet, benyttes fritt i produksjon av opprinnelsesprodukter som eksporteres til et eller flere avtaleland. For eksempel kan polsk fisk benyttes i norsk produksjon og eksporteres til EU med tollpreferanse.

EU-kommisjonen har tatt initiativ til å opprette en arbeidsgruppe for revisjon av opprinnelsesreglene i avtalene omfattet av det europeiske kumulasjonsområdet. Toll- og avgiftsdirektoratet deltar i denne arbeidsgruppen. Gruppen skal utarbeide forslag til forenkling av opprinnelsesreglene i de europeiske frihandelsavtalene. I tillegg er det etablert en arbeidsgruppe for å studere mulighetene av å etablere en frittstående konvensjon for opprinnelsesregler. Arbeidsgruppene skal avgi sine rapporter innen utgangen av 2004.

5.4.6 Utvidelse av det europeiske kumulasjonsområdet til middelhavslandene

Det europeiske kumulasjonsområdet legger forholdene til rette for økt tollfri samhandel i Europa, jf. omtalen under 5.4.5.

Med bakgrunn i «Barcelona-prosessen» iverksatt mellom EU og middelhavslandene, samt et ønske om deltakelse fra EFTA-landene, er det ført forhandlinger mellom EU, EFTA, De sentral- og østeuropeiske landene og middelhavslandene (Marokko, Algerie, Tunisia, Kypros, Malta, Egypt, Libanon, Jordan, Syria, Israel og Det palestinske området) om å utvide det europeiske kumulasjonssystemet til også å omfatte disse landene. Det er enighet om prinsippene i opprinnelsesreglene og nødvendige endringer som må foretas i opprinnelsesprotokollene i de ulike avtalene. Endringene forventes iverksatt land for land etter hvert som de har foretatt nødvendige endringer i sine frihandelsavtaler. Systemet iverksettes trolig for de første landene i løpet av 2004.

Det er også enighet mellom EU og EFTA-landene om at Færøyene, Makedonia og Kroatia skal søkes inkludert i det europeiske kumulasjonssystemet så snart som mulig.

Finansdepartementet har i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet ledd fullmakt fra Stortinget til å gjennomføre de nødvendige endringene i opprinnelsesreglene i frihandelsavtaler inngått mellom Norge og fremmed stat eller gruppe av stater.

5.4.7 Opprinnelsesforskriften

Finansdepartementet har i samråd med Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet utkast til forskrift om preferensielle opprinnelsesregler. Forskriften definerer vilkårene for om en vare har opprinnelse i et bestemt land og derved oppfyller vilkårene for å oppnå en gunstigere tollbehandling, slik dette er avtalt i den enkelte frihandelsavtale.

Formålet med forskriften er å gi bedre tilgjengelighet og oversikt over gjeldende rett på området i henhold til de frihandelsavtaler Norge har inngått med andre land.

Forskriften vil fungere som en fellesforskrift for de fleste frihandelsavtaler, med enkelte avvikende særlige bestemmelser. Forskriften vil omfatte alle regler av generell art knyttet til en innførsels- og utførselssituasjon, i tillegg til generelle prinsipper og regler om administrativt samarbeid mellom avtalepartene.

Forskriften er ikke ment å skulle endre gjeldende rett, men det anses likevel ønskelig å kodifisere regler av ikke-lovfestet karakter på bakgrunn av langvarig praksis.

Utkastet til ny forskrift har vært ute til alminnelig høring med frist 1. september 2003. Departementet vil vurdere høringsuttalelsene utover høsten, og tar sikte på at forskriften iverksettes i løpet av våren 2004.

5.5 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene (GSP)

Norge gir som mange industriland tollpreferanser til utviklingsland gjennom en GSP-ordning (Generalized System of Preferences). Ordningen er et tiltak for å bedre utviklingslandenes markedsadgang for sine produkter. Utformingen av GSP-preferansene varierer i de ulike industrilandenes systemer. Tollpreferansene under GSP-ordningen er ikke bundet i WTO, og kan trekkes tilbake eller endres. Det kreves ikke motytelser fra utviklingslandenes side i GSP-ordningen.

Gjennom Norges GSP-ordning nyter de minst utviklede land (MUL) godt av toll- og kvotefrihet ved import av alle varer til Norge. Øvrige u-land innvilges tollfrihet for industrivarer med enkelte unntak for visse tekstiler og klær. Det gis i tillegg tollfrihet eller nedsatt toll for de fleste landbruksvarer.

Som et supplement til de generelle tollreduksjonene som vil følge av den pågående forhandlingsrunden i WTO, vil det være i utviklingslandenes interesse at det fra norsk side foretas ytterligere forbedringer i GSP-ordningen.

5.6 Forvaltningen av tollregimet for landsbruksvarer

5.6.1 Administrative tollnedsettelser

De fleste administrative tollnedsettelsene gis av Statens landbruksforvaltning (SLF) med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5, jf. Kgl. res. 30. juni 1995 nr. 600, samt etter forskrifter vedtatt med hjemmel i denne. Et unntak er tollnedsettelser for landbruksvarer til såkalt teknisk bruk, som gis av Tollvesenet.

Generelle tollnedsettelser omfatter ett eller flere varenumre i tolltariffen i en avgrenset periode. De generelle tollnedsettelsene blir automatisk gjort gjeldende for alle som importerer innenfor perioden. Tollnivået avhenger bl.a. av prisnivå på importvare og norsk målpris iht. jordbruksavtalen eller prisnivå på norsk vare. Det blir informert om de generelle tollnedsettelsene på SLFs nettsted www.slf.dep.no. I 2002 ga SLF 410 generelle tollnedsettelser.

Tollnedsettelser til enkeltbedrifter eller personergis i form av individuelle tollnedsettelser eller gjennom tildeling av kvoteandeler. Slike tollnedsettelser er hjemlet i fem ulike forskrifter; forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer, forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer, forskrift om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien, forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av bearbeidede jordbruksvarer og forskrift om bearbeiding av ufortollede landbruksvarer (innenlands bearbeiding). Forskrift om auksjonering av GSP-kvoter for landbruksvarer opphørte pr. 1. juli 2003. Bestemmelsene inngår nå i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer.

Tollnedsettelsene gis for en angitt mengde av en bestemt vare, med gyldighet i en fastsatt periode. For de fleste typer tollnedsettelser varierer tollnivået etter produkttype. Tollnivået avhenger bl.a. av hvilket produkt det gis tollnedsettelse for, og det innenlandske prisnivået på dette. Innenfor kvoteordningene er tollsatsene faste. SLF innvilget 4860 tollnedsettelser til enkeltbedrifter eller personer i 2002.

I tabell 5.1 er det gitt en oversikt over antall generelle tollnedsettelser og tollnedsettelser gitt til enkeltbedrifter og personer, gruppert etter hjemmelsgrunnlag og ulike varetyper.

5.6.2 Fastsettelse av tollsatser for bearbeidede landbruksprodukter

For bearbeidede jordbruksvarer hvor det gjennom inngåtte frihandelsavtaler ikke er satt en spesifikk tollsats, verditollsats eller tollsats på grunnlag av standardresept, fastsetter SLF etter søknad nedsatt tollsats på grunnlag av råvareinnhold. Tollsatsen beregnes ut fra råvareinnholdet i den enkelte vare, og er basert på innmeldte råvaredeklarasjoner fra importører. I 2002 ble det fastsatt 6722 slike tollsatser overfor enkeltimportører. Tallet er ekstraordinært høyt i 2002 som følge av endringer i tolltariffen. Bakgrunnen er at flytting av varedeklarasjoner fra et varenummer til et annet fremkommer i statistikken som nye fastsatte tollsatser. Tollsatser for enkeltimportører har gyldighet utover det enkelte år, og det var registrert 25 410 slike tollfastsettelser i SLFs database ved utgangen av 2002.

5.6.3 Fordeling av tollkvoter

I tillegg til tollkvotene for korn og kraftfôr forvalter SLF om lag 70 tollkvoter for landbruksvarer. Kvotene spenner over mange ulike produktgrupper: Islandshester, ulike typer kjøtt og kjøttprodukter, ost, egg, ulike typer frukt, bær og grønnsaker, grønnsaksprodukter, frø, høy og honning. Kvotene er enten tollfrie eller med redusert tollsats i forhold til de ordinære tollsatsene. Kvotene er dels et resultat av WTO-avtalen, frihandelsavtaler med ulike land eller tollpreferanseordningen ovenfor u-land (GSP) og dels et resultat av nasjonale næringspolitiske hensyn. De fleste tollkvotene fordeles for ett år av gangen. Over halvparten fordeles ved auksjon. Totale auksjonsinntekter i 2002 var på 22 mill. kroner. Kvotene som gir størst inntekter, er kornkvotene fordi mengdene til fordeling er så store, og viltkvotene fordi dette er attraktive kvoter. Tollkvotene som ikke auksjoneres, fordeles enten ut fra historisk import, forbruk eller ut fra søknadstidspunkt. Det er stor variasjon i utnyttelsen av kvotene.

Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter tollkvoter for tollfri innførsel fra EU av blomstrende potteplanter, asalea, stiklinger, grønne planter og gress i ruller. De to sistnevnte ble iverksatt 1. juli 2003 som følge av implementering av artikkel 19- avtalen mellom Norge og EU. Tollkvotene fordeles fortløpende ved tolldeklarering. Utnyttelsesgraden er stort sett 100 pst.

5.6.4 Tollvernet for korn

Innføringen av ny markedsordning for korn fra 1. juli 2001 medførte at systemet med garantert pris ble erstattet med et målprissystem i kombinasjon med et system med tollkvoter. Det gis redusert toll innenfor kvotene, mens tollsatsene for øvrig settes til det nivå som følger av WTO-forpliktelsene. Det ble innført et kvotesystem for korn, oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr. For matmel, proteinråvarer og fett til kraftfôr ble det ikke gjort endringer i tollvernet som følge av innføring av ny markedsordning for korn.

Forvaltningen av tollvernet for korn, mel og kraftfôr består derfor både av administrering av tollkvoter (korn, oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr) og administrering av generelle tollnedsettelser (matmel, proteinråvarer og fett til kraftfôr).

Generelle tollsatser for matmel har vært satt ned til 1,96 kr/kg fra 1. juli 2003. Dette er en reduksjon på 0,32 kr/kg i forhold til tidligere. Dette har sammenheng med høyere prispåslag fra korn til mel enn i våre naboland og bakeindustriens behov for billigere innsatsvarer.

Tollkvotene skal supplere den norske avlingen og fastsettes slik at markedsbalanse kan oppnås. En markedsmessig balanse oppnås ved at forbruk av mat- og fôrkorn tilsvarer norsk produksjon og supplerende import av henholdsvis mat- og fôrkorn, og at omsetningen kan skje til de priser som er avtalt i jordbruksavtalen. Kvotenes størrelse fastsettes på bakgrunn av årlige prognoser for norsk produksjon og forbruk, samtidig som det tas hensyn til forventet tollfri import fra minst utviklede utviklingsland (MUL). Norske Felleskjøp har som markedsregulator ansvaret for løpende å utarbeide prognoser. Kvotene fordeles ved auksjon.

For perioden 1. august 2002 - 31. juli 2003 har SLF tildelt kvoter som fremstilt i tabell 5.2. Det er ikke tildelt kvoter for rapsfrø.

Importkvotene for korn til mat er redusert med 64 990 tonn i årets sesong sammenlignet med fjorårets sesong. Tilsvarende er kvotene for råvarer til kraftfôr økt med 91 400 tonn i årets sesong. Endringene skyldes variasjoner i norsk produksjon av henholdsvis matkorn og fôrkorn.

Import av korn, mel og kraftfôr fra MUL har vært toll- og kvotefri siden 1. juli 2002. Under den norske GSP-ordningen er det etablert en særskilt sikkerhetsmekanisme for denne importen.

SLF har mottatt flere søknader om innførselstillatelse i henhold til Forskrift om sikkerhetsmekanisme og overvåkingssystem for toll- og kvotefri import av korn, mel og kraftfôr fra minst utviklede land, men ingen har så langt kommet i gang med slik import.

5.7 Regelverksendringer

Utenlands bearbeiding av landbruksprodukter

Regelverket for tollbehandling av landbruksvarer under tolltariffens innledende bestemmelser (tib) § 17 nr. 2 (utenlands bearbeiding) er under vurdering, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette regelverket kan, slik det er utformet i dag, gi uønsket fordelaktig tollbehandling av norske landbruksvarer bearbeidet i utlandet for salg på det norske markedet.

Finansdepartementet har bedt Toll- og avgiftsdirektoratet foreslå nødvendige regelverksendringer innen 1. desember 2003.

Tollregelverksprosjektet

Regler om toll finnes i dag dels i tolloven, dels i Stortingets årlige plenarvedtak om toll og dels i forskrifter vedtatt med hjemmel i tolloven og plenarvedtaket. Det har lenge vært et behov for å se nærmere på strukturen i dette regelverket, og særlig på plasseringen av de materielle reglene om toll i Stortingets budsjettvedtak om toll.

Etter et forprosjekt i 1999 besluttet Finansdepartementet i 2001 å nedsette en prosjektgruppe med oppgave å utarbeide forslag til en revidert struktur i tollregelverket. Prosjektperioden ble fastsatt å være 1. desember 2001 til 30. juni 2003. Prosjektet har mottatt støtte fra Justisdepartementets forskriftsprosjekt og Nærings- og Handelsdepartementet som ledd i Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor.

Siktemålet med prosjektet er å utarbeide et høringsutkast til nye lovregler, på bakgrunn av en gjennomgang av hvordan det samlede regelverket bør fordeles på henholdsvis mer varig lovgivning (formell lov), ettårige budsjettvedtak (Stortingets plenarvedtak om toll) og forvaltningens forskrifter. Det har vært lagt til grunn at lovrevisjonen hovedsakelig skal ha teknisk karakter.

Prosjektgruppen avleverte sin sluttrapport i juli 2003, med et begrunnet utkast til lov om toll og vareførsel (til erstatning for tolloven av 1966), samt et utkast til plenarvedtak om toll. Rapporten er nå til behandling i departementet. Lovutkastet vil bli sendt på alminnelig høring.

5.8 Tekniske endringer i tolltariffen

I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjettåret 2003 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2004 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varens tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak III.