Del 1
Innledning til programområde 16 Fiskeri- havbruks- og kystforvaltning

1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet – Norges framtid

Fiskeri- og kystdepartementets overordnede prioriteringer er:

• en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring

• en enklere hverdag for næringsutøverne

• styrket sjøsikkerhet.

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling.

Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien, som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Regjeringen har som mål over tid å holde den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

For å opprettholde vår velferd i en tid med globalisering og stadig økende internasjonal konkurranse, må det satses på områder der Norge har særlige forutsetninger for å lykkes. Et slikt område er marin sektor. Norge har muligheten til å bli en verdensledende kunnskapsnasjon på dette feltet. Det kan sikre og utvikle verdiskaping og sysselsetting i kystsamfunnene, så vel som i resten av økonomien. I tillegg til vekst i havbruksnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, ligger det store muligheter i bedre utnyttelse av biprodukter, bioteknologi og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering).

En lønnsom og bærekraftig fiskerinæring er en forutsetning for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Fiskeripolitikken skal derfor baseres på en bærekraftig fiskeriforvaltning, der hensynet til både fiskebestandene, miljøet for øvrig, næringsutøverne og samfunnet ivaretas.

Norge har en liten og åpen økonomi, og er derfor avhengig av å delta i det internasjonale varebyttet for å sikre velferden. Fiskeri- og havbruksnæringen er en av de største eksportnæringene. Næringen har naturgitte fortrinn gjennom tilgang på fiskeressurser, rent hav og tilgang på produktivt areal. For at fiskeri- og havbruksnæringen skal utvikles som en bærebjelke i norsk økonomi må det legges til rette for at næringen har en god konkurranseposisjon i det globale sjømatmarkedet. Dette krever gode rammevilkår bl.a. gjennom markedsadgang, innenlands kostnadsnivå, valutakurs, tilstrekkelig kapitaltilgang, en god ressursforvaltning og en høy og målrettet innsats på forskning og innovasjon. Det må også legges til rette for styrket lønnsomhet i hele verdikjeden. I tillegg må norske sjømatprodukter møte forbrukernes krav i alle markeder, bl.a. knyttet til kvalitet, mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd.

Regjeringens økonomiske politikk med en stram finanspolitikk har bidratt til en positiv utvikling for norsk fiskeri- og havbruksnæring det siste året. Norges Bank har siden desember 2002 satt ned styringsrenten med 5,25 prosentpoeng. Denne reduksjonen har medvirket til en 12 pst. nedgang i kronekursen fra januar 2003 til juni 2004. I dag opplever næringen stigende priser på sine produkter og dermed en forbedring i bedriftenes inntjening.

Fiskeri- og kystdepartementet skal stå for en moderne og effektiv forvaltning, med et sterkt fokus på sentrale forvaltningsoppgaver og brukernes behov. Lover og forskrifter skal forenkles. Unødig regelverk skal fjernes for å minske reguleringen av folks hverdag og redusere behovet for offentlig saksbehandling. Fiskeri- og kystforvaltningen skal være brukerorientert, serviceinnstilt og effektiv. Dette skal skje ved hjelp av regelverksforenkling, saksbehandlingsgarantier, brukerundersøkelser, delegering av beslutningsmyndighet og bruk av teknologi.

Visjonen Verdier fra havet – Norges framtid er retningsgivende for Fiskeri- og kystdepartementets arbeid. Et rent hav er en forutsetning for å bevare og utvikle det produksjons- og høstingspotensialet som er grunnlaget for fiskeri- og havbruksnæringen. Et overordnet mål for Fiskeri- og kystdepartementets virksomhet er å sikre rammebetingelser for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring og annet marint basert næringsliv, slik at disse næringene de nærmeste tiår kan realisere en verdiskaping mange ganger dagens. Visjonen og målet gjør det nødvendig å ha et langsiktig perspektiv på politikken for fiskeri- og kystforvaltning.

Planlegging og utvikling av havner og infrastruktur for sjøtransport skal legge til rette for økt verdiskaping gjennom en kostnadseffektiv transport for næringslivet. Dette skal skje gjennom utvikling av effektive havner og ved en optimal tilknytning til det landbaserte transportnettet. For at sjøtransporten skal kunne vinne fram som et effektivt og tidsmessig transporttilbud, vil Regjeringen styrke sjøtransportens konkurranseevne. Det er også avgjørende at sikkerheten ivaretas, og at det er god beredskap for å forebygge og begrense skadeeffektene ved akutt forurensning. Videre skal departementet legge til rette for økt verdiskaping i fiskerinæringen gjennom utbygging og vedlikehold av fiskerihavner.

1.1 Ressursforvaltning

Målet for ressursforvaltningen er å legge til rette for et uttak som sikrer et varig høyt utbytte av ressursene som grunnlag for marin næringsutvikling, samtidig som hensynet til det marine økosystemet ivaretas.

Fiskeri- og kystdepartementet legger vekt på å videreføre og utvikle bilaterale og multilaterale forvaltningsregimer. Særlig viktig i så måte er rammeavtalene om fiskerisamarbeid som Norge har inngått med EU, Russland og andre nordøstatlantiske kyststater. Innenfor disse avtalene blir det forhandlet fram årlige avtaler om kvoter og andre forvaltningstiltak. I tillegg til de bilaterale avtalene inngås det også multilaterale avtaler. 90 prosent av norsk fiske foregår på bestander vi deler med andre land. Norge er derfor avhengig av et velfungerende internasjonalt forvaltningssystem.

Regjeringen la våren 2004 fram en stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitkk, med anbefalinger om hvilke tiltak som må treffes for å få etablert en økosystembasert forvaltning av de store bestandene av hval og sel. Stortinget behandlet meldingen i mai, og departementet er nå i gang med å følge opp meldingen.

En effektiv ressurskontroll er nødvendig for å forebygge og avdekke ressurskriminalitet. Kontrollinnsatsen har økt, det er foretatt endringer i regelverket for å gjøre det mer brukervennlig, preventive straffereaksjoner og administrative reaksjoner er benyttet ved overtredelser av regelverket, og arbeidet med saker knyttet til fiskerikriminalitet har fått økt prioritet i politiet og påtalemyndigheten. Fiskeriforvaltningen har en god dialog med næringens organisasjoner om arbeidet med etikk og holdninger som et avgjørende ledd i arbeidet mot ulovligheter i næringen.

Ressurs- og miljørettet forskning og overvåking skal sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder. For eksempel utgjør innsatsen på dette området et sentralt grunnlag for den nasjonale og internasjonale rådgivningen om utnyttelsen av fiskebestandene, som blant annet blir utformet gjennom samarbeidet i Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). En sentral utfordring for ressursforskningen er å redusere feilmarginene i den vitenskapelige rådgivningen om status og utvikling av fiskebestandene.

For å kunne legge hensyn til økosystemene til grunn i forvaltningen av ressursene, er det nødvendig med kunnskap om økosystemenes virkemåte og hvordan bestander gjensidig påvirker hverandre. Økosystembasert forvaltning, der flerbestandsforvaltning og langsiktige fangststrategier er et steg på veien, og vil måtte utvikles i takt med økt kunnskap. Videre er det en utfordring å minimere effekter av fisket på miljøet, som uønsket bifangst, utkast og skader på bunnhabitater. Dette krever utvikling av mer selektive og skånsomme redskaper og fangstmetoder.

Fordeling av ressursgrunnlaget og reguleringene av fisket skal legge til rette for et langsiktig høyt og stabilt inntektsnivå. Stabilitet og forutsigbarhet i kvotefordelingen er en forutsetning for dette. Det er en særlig utfordring å sikre at alle grupper i fiskeflåten har tilgang til struktureringsordninger som kan bidra til å tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget og de økonomiske rammebetingelsene i næringen.

1.2 Havbruk

Norge har gode naturgitte forutsetninger for havbruk, og havbruksnæringen har et stort potensial for verdiskaping og sysselsetting. Dette gjelder både laks og ørret, skjell, nye marine arter, havbeite, fôrproduksjon og utvinning av produkter fra marin biomasse. Befolkningsvekst og begrensninger i ressursuttaket for tradisjonelle fiskerier tilsier en stadig økning i etterspørselen etter oppdrettsprodukter. Havbruk er en internasjonalt konkurranseutsatt næring. Det er derfor viktig å sikre rammebetingelser som bedrer den norske konkurransekraften.

Havbruk gir grunnlag for helårsdrift i deler av fiskeindustrien gjennom stabil råvaretilgang. Havbruksnæringen i Norge produserer mer enn dobbelt så mye sjømat som landbruket tilfører det norske markedet av kjøtt fra gris, sau, storfe og fjærkre.

Videreutvikling av norsk havbruk og realisering av verdiskapingspotensialet forutsetter målrettet satsing på forskning, innovasjon og produktivitetsfremmende tiltak, gode rammevilkår og tilgang på tilstrekkelig sjøareal. Forvaltningen av havbruksnæringen må være tilpasset kravene i de ulike markedene og krav til mattrygghet, miljø og fiskehelse. Havbruksforskningen skal bidra til å styrke eksisterende næringsvirksomhet, åpne for nye muligheter for næringsutvikling og sikre en bærekraftig forvaltning.

Rundt årsskiftet 2003/2004 ble det tildelt 50 nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. Departementet vil avvente ytterligere tildelinger av nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. Konsesjoner for marine arter tildeles etter søknad, og blir innvilget når søknaden tilfredsstiller nødvendige krav knyttet til driftsopplegg, fiskehelse og miljø. Det skal ikke tas vederlag ved tildeling av tillatelser til havbeite og oppdrettskonsesjoner til andre arter enn laks og ørret.

Veksten i etterspørsel i EU har flatet noe ut i 2003 og 2004. Prisene har vært lave i 2003 etter bortfall av minsteprisordningen, men har tatt seg opp igjen i 2004. Eksporten til markeder utenfor EU, spesielt Russland, har imidlertid hatt en positiv utvikling.

Næringen er blitt regulert med fôrkvoter også i 2004. Det er lagt opp til at fôrkvoteordningen vil opphøre ved utgangen av 2004. Om det blir videreført en særskilt regulering med sikte på markedstilpasning i 2005, vil bli sett i sammenheng med den pågående dialogen med Europakommisjonen om en mer langsiktig løsning for norsk lakseeksport til EU.

Departementet vil innføre et nytt system for avgrensning av konsesjoner for laks og ørret. Nåværende system basert på beregnet merdvolum blir erstattet av maksimal tillatt biomasse fisk i oppdrettsanleggene. Den nye avgrensningsformen, som vil være operativ fra 1. januar 2005, vil både ivareta hensynet til bærekraftig forvaltning av miljøet, herunder lokalitetenes bæreevne, og hensynet til fiskehelse og fiskevelferd, samt bidra til å forenkle regelverket for oppdrett.

Arbeidet med en ny akvakulturlov er godt i gang, og et høringsnotat vil være klart høsten 2004. Lovforslag fremmes for Stortinget våren 2005.

1.3 Nye marine næringer

Det er et viktig mål for Fiskeri- og kystdepartementet å legge til rette for utvikling av nye marine næringsgrener. Eksempler på dette er marin bioteknologi, nye oppdrettsarter og driftsformer som kombinerer fangst og kultivering, herunder havbeite.

Oppdrett av andre arter enn laks og ørret er i begynnerfasen, og har foreløpig begrenset omfang og lønnsomhet. Verdiskaping i oppdrettsnæringen kan imidlertid økes betraktelig dersom flere arter kan utvikles til kommersiell matproduksjon. På oppdrag fra departementet er det gjennomført en utredning om utviklingskostnader og markedsmuligheter for ulike marine oppdrettsarter. Utredningen peker på torsk, blåskjell, kveite, hummer, berggylte og kråkeboller som de mest aktuelle artene. Dette arbeidet gir et godt grunnlag for en planlagt og sekvensiell offentlig tilnærming til utvikling av nye oppdrettsarter.

Et interdepartementalt utvalg la i 2003 fram et forslag til en nasjonal strategiplan for kommersialisering av torskeoppdrett. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider sammen med virkemiddelapparatet for å gjennomføre planens ulike forslag, også med sikte på å klarlegge overføringsverdien til andre oppdrettsarter. Planmessig forskning og utvikling, tiltak for nyskaping og dannelse av nettverk er viktig for realisering av potensialet. Dette må skje i samarbeid med næringen og fylkeskommunene som regionale utviklingsaktører. Departementet arbeider for øvrig med samordning av lovverk, utprøving av mer effektive måter å klarere og drifte oppdrettslokaliteter for torsk og andre nye oppdrettsarter. Det er satt i gang et torskeavlsprogram i regi av Fiskeriforskning. Markedsretting og god sameksistens mellom verdikjedene for henholdsvis oppdrettet og villfanget torsk vil bli vektlagt i det videre arbeidet for næringsutvikling.

Det skal legges til rette for at villfanget fisk kan oppbevares eller fôres opp. Omfanget av slik virksomhet vil være avhengig av markedet og lønnsomheten for den enkelte aktør. Virksomheten krever et regelverk som sikrer forutsigbarhet og som tillater næringen å utvikle seg, samtidig som ressurskontroll gjøres mulig. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet skal utarbeide regelverk for levendelagring og oppfôring av villfisk. Regelverket skal ta vare på mattrygghet, kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd, samt den enkelte næringsutøvers interesser.

Våren 2004 ble det lyst ut 40 konsesjoner for havbeite med kamskjell og hummer. Tilretteleggingen for kommersiell havbeitevirksomhet videreføres, også gjennom systematisk forskning og kompetansebygging på feltet.

Det er forventet betydelig vekst i næringsaktivitet basert på bioteknologi, og en satsing på marin bioteknologi vil kunne gi betydelige lønnsomhetsgevinster for fiskeri og havbruk. En interdepartemental arbeidsgruppe har vurdert utfordringer i fasene fra forskning og utvikling av nye produkter fram til kommersiell produksjon av disse. For å utløse potensialet knyttet til marin bioteknologi er det behov for styrket forskningsinnsats og kompetanseheving i forsknings- og næringsmiljø, og det er viktig å legge til rette for kommersialisering av forskningsresultater. Viktige råstoff for bioteknologisk næringsvirksomhet er marine biprodukter og hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering).

Innovasjonsevnen i norsk marin leverandørindustri er stor, og sektoren har et betydelig potensial. Departementet vil bidra til å legge til rette for utvikling av utstyrs- og tjenesteproduksjonen rettet mot marin sektor, bl.a. ved styrking av nettverkene mellom leverandører og kjøpere, samordning av nasjonalt og internasjonalt rettede virkemidler og etablering av sertifiseringsordninger som kan fremme kvaliteten og renomeet til norskprodusert utstyr og tjenester.

1.4 Marked, omsetning og industri

Norge er i dag i stor grad eksportør av ubearbeidede fiskeprodukter. Norsk fiskerinæring møter kontinuerlig økt konkurranse i det internasjonale sjømatmarkedet. Bearbeiding av fisk blir i stadig større grad flyttet til lavkostnadsland som for eksempel Kina, og nye oppdrettstarter av fisk konkurrerer med norsk produksjon om å få innpass i det globale fiskemarkedet.

Fiskeri- og kystdepartementet har som mål å legge til rette for at en større andel av de tilgjengelige fiskeressursene blir bearbeidet ved norske bedrifter. Utvikling av ny teknologi, størst mulig foredlingsgrad og utnyttelse av biprodukter fra marint råstoff er viktig for å kunne opprettholde og øke verdiskapingen innen fiskeri- og havbruksnæringen. Det er også nødvendig med sterkere markedsorientering og vekt på produkt- og prosessutvikling Deler av fiskeindustrien satser nå på omlegging til mer høyt betalte produkter, bl.a. ved utvikling av produkter basert på ferskt råstoff.

Sem-erklæringen slår fast at det skal leggs til rette for langsiktige leveringsavtaler. Praksis i salgslagene er gjennomgått, og departementet vil drøfte spørsmålet i stortingsmeldingen om marin næringsutvikling som legges fram våren 2005. Her blir det også vurdert om lovendringer er nødvendig.

Hensynet til sysselsetting og bosetning langs kysten, herunder behovet for råstofftilførsel til mottaks- eller foredlingsanlegg på land, er hensyn av betydning for spørsmålet om dispensasjon fra aktivitetskravet. Departementet vil benytte dispensasjonsadgangen i deltakerloven aktivt før det eventuelt vurderes å fremme forslag om å gi industrien adgang til å eie fiskefartøy på lik linje med fiskerne.

Omlegging til en mer kunnskaps- og teknologibasert fiskeindustri krever langsiktige investeringer. Det er derfor nødvendig å sikre gode og stabile rammevilkår, ikke minst knyttet til markedsadgang. Norsk fiskeri- og havbruksnæring må ha like god adgang til eksportmarkedene som våre konkurrentland.

I 2003 eksporterte Norge fisk og fiskeprodukter for om lag 26,3 milliarder kroner, som er reduksjon på 2,4 milliarder i forhold til foregående år. Reduksjonen skyldes utelukkende nedgang i pris for enkelte fiskeslag. Volummessig var eksporten både i 2002 og 2003 om lag 2,1 mill. tonn. I tillegg ble det omsatt sjømat for om lag 4,5 milliarder kroner i innlandsmarkedet, noe som er en økning på om lag 300 mill. kroner fra året før.

EU er fortsatt det desidert viktigste eksportmarkedet for fisk og fiskeprodukter med en andel på over 50 pst. av norsk fiskeeksport. Viktige enkeltmarkeder utenom EU er Japan, Russland, Ukraina, Kina, USA og Canada.

Det er en prioritert oppgave og en betydelig utfordring for Fiskeri- og kystdepartementet å sikre forutsigbare rammebetingelser som skal ivareta oppfølgingen av hovedmarkedet EU. Europakommisjonen satte 6. mars 2004 i gang en undersøkelse med sikte på å innføre beskyttelsestiltak knyttet til import av oppdrettet laks. Kommisjonen vedtok 13. august 2004 å innføre midlertidige beskyttelsestiltak knyttet til import av oppdrettet laks i form av importkvoter og avgift på 17,8 pst. på overskytende eksport. Den endelige undersøkelsen skal fullføres innen 6. februar 2005. EU innførte 17. september 2003 en midlertidig anti-dumpingsavgift på 21,4 pst. på norsk eksport av stor regnbueørret til EU-markedet. En permanent avgift på 19,9 pst. ble innført 8. mars 2004.

Det er imidlertid også viktig å legge til rette for å utnytte det store vekstpotensialet i andre markeder enn EU.

I den pågående forhandlingsrunden i WTO (Verdens handelsorganisasjon) forhandles det bl.a. om markedsadgang for industriprodukter, herunder fisk og fiskeprodukter, og om dumping- og subsidieregelverket. Medlemskapsforhandlingene med Russland og Ukraina er langt på vei ferdige.

Andre viktige områder er inngåelse av nye EFTA-avtaler og arbeidet med å bedre handelsbetingelsene i markeder i Asia, Latin-Amerika og USA.

Arbeidet med sikte på avvikling av straffetollen på hel fersk laks til USA-markedet har høy prioritet, både hos myndighetene og i næringen.

1.5 Helse og velferd hos akvatiske organismer og trygghet og kvalitet ved sjømat

Fiskeri- og kystdepartementets mål er å realisere vekstpotensialet i fiskeri- og havbruksnæringen samtidig som sykdoms- og smittestoffsituasjonen hos akvatiske organismer skal være under kontroll. Økning i produksjonsvolum og antall arter, endringer i næringsstruktur og drift vil påvirke hvilke tiltak det offentlige og næringen selv skal sette i verk for å ha kontroll på sykdoms- og smittestoffsituasjonen.

Dyrevernloven omfatter også spørsmål knyttet til fiskevelferd. Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet samarbeider om å utarbeide forslag til ny dyrevernlov.

Det siste tiåret har mattrygghet fått en sentral plass i den politiske diskusjonen. At maten er trygg og blir opplevd som trygg er et hovedelement i regjeringens matpolitikk. Det offentlige engasjementet knyttet til mattrygghet i hele produksjonskjeden har derfor blitt styrket.

Samtidig har spørsmålet om sammenhengen mellom ernæring og helse fått sterkere fokus også for sjømat. Mattilsynet har bedt den nye vitenskapskomiteen for mattrygghet om å foreta en helhetsvurdering av inntaket av fisk i Norge. En slik helhetsvurdering innebærer at de positive ernæringsmessige aspektene ved å spise fisk vurderes i forhold til de negative aspektene knyttet til innhold av miljøgifter i fisk.

Norsk politikk knyttet til dette området blir i stor grad utformet i samsvar med internasjonal utvikling som kommer til uttrykk blant annet i EØS-avtalen og avtaler knyttet til WTO. Ikke-legitime handelshindringer og negativ omtale basert på sviktende faglig grunnlag kan bare imøtegås med solid vitenskapelig dokumentasjon. Norge må derfor være ledende internasjonalt innen forskning og risikovurderinger knyttet til sjømatområdet. Dette legger grunnlag for at vi blir hørt i de fora som fastsetter internasjonalt regelverk og standarder for sjømat. En rundebordskonferanse i Stavanger i juni 2004 har lagt grunnlaget for at forskningsinstitusjoner i lakseproduserende land utveksler informasjon og forskningsresultater relatert til akvakultur. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har ansvaret for å koordinere informasjonsutvekslingen.

Etter en rekke år med overgangsordninger, har Norge nå fullt ut tilpasset seg EU-regelverket på fiskesykdomsområdet gjennom EØS-avtalen. Beskyttelsesnivået mot sykdommer i norsk oppdrett er opprettholdt.

EU utvikler nå et oppdatert regelverk på fiskehelseområdet, og det arbeides aktivt for at det framtidige EØS-regelverket på fiskesykdomsområdet også skal ta høyde for norsk havbruksnærings behov.

For at norsk sjømat skal foretrekkes av forbrukere i alle markeder, må den oppleves som trygg og av riktig kvalitet, og den må være produsert på en måte som forbrukerne forstår og aksepterer. Norsk sjømat må oppfylle forbrukernes krav til hva som er etisk riktig produksjon. Åpenhet om mattrygghet, kvalitet og hvordan sjømaten er produsert vil derfor fortsatt være høyt prioritert.

Problemstillinger knyttet til fiskevelferd har økende fokus. Det vil bli lagt vekt på å utvikle rammebetingelser som tar hensyn til de særegne forhold som gjelder for fisk.

1.6 Kystforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets mål er en maritim infrastruktur som stryker sikkerheten innen sjøtransporten og legger til rette for at sjøtransporten kan øke sine markedsandeler.

En god infrastruktur for sjøtransport er viktig for konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting i næringslivet. I norsk samferdsel spiller sjøtransport en sentral rolle, og sjøtransporten er dominerende i godstransporten til og fra utlandet. Som ledd i regjeringens arbeid med en helhetlig transportpolitikk, vil Fiskeri- og kystdepartementet styrke sjøtransporten ved å legge til rette for at havnene utvikles til effektive knutepunkter med god tilknytning til det landbaserte transportnettet.

Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet har i samarbeid utarbeidet St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan (NTP) 2006-2015. Sjøtransporten skal videreutvikles som en attraktiv transportform for næringslivet. Det vil bli lagt særlig vekt på beredskap mot akutt forurensing, sikkerhet og framkommelighet. Det er et viktig transportpolitisk mål å bedre tilknytningen mellom transportformene der dette kan styrke samspillet og legge til rette for kombinerte/intermodale transporter. Kystverket utarbeider et handlingsprogram for oppfølging av Stortingets behandling av NTP 2006-2015.

Arbeidet med å revidere havne- og farvannsloven vil bli høyt prioritert i 2005.

Forskning og utvikling innen havner og infrastruktur for sjøtransport skal medvirke til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren og bidra til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser.

Fiskeri- og kystdepartementet har gjennomført en rekke tiltak for å styrke sjøsikkerheten. Dette gjelder blant annet utbygging av automatisk identifikasjonssystem for skip (AIS), oppdatering av oljeverndepoter, arbeidet med etablering av trafikksentral for Nord-Norge og etablering av slepebåtberedskap i Nord-Norge. Fiskeri- og kystdepartementet vil videreføre arbeidet med påbudte seilingsleder for skipstrafikk som representerer en miljørisiko. Videre vil departementet arbeide for at det etableres internasjonale regler om plikt til å forhåndsvarsle risikobetonte transporter. Samarbeidet med russiske myndigheter innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap vil bli videreutviklet.

Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med en gjennomgang av hele gebyrstrukturen under Kystverkets område. Gjennomgangen tar for seg flere spørsmål, herunder kostnadsorientering i gebyrsystemet.

Fiskeri- og kystdepartementet er ansvarlig for norsk navigasjonspolitikk, og koordinerer sivile navigasjonsspørsmål.

Effektive og trygge fiskerihavner er en viktig del av infrastrukturen for fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs store deler av kysten.

1.7 Bruk av hav og kystsone

Fiskeri- og kystdepartementets mål er å sikre tilgangen på tilstrekkelige sjøarealer for utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen, sikre framkommelighet og sikker sjøverts ferdsel langs kysten og sikre tilstrekkelige havneareal.

Planlegging i medhold av plan- og bygningsloven og arbeid med verneplaner i medhold av naturvernloven er prosesser som påvirker tilgangen på areal. Fiskeri- og kystforvaltningen vil derfor prioritere arbeidet med disse prosessene. Oppfølging av St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona er viktig for Fiskeri- og kystdepartementet.

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) varslet Regjeringen at det skal utarbeides forvaltningsplaner for norske havområder, i første omgang Barentshavet. Dette vil bli et viktig arbeidsområde for Fiskeri- og kystdepartementet framover.

1.8 Havmiljø

Fiskeri- og havbruksnæringen er basert på fornybare, men ikke ubegrensede ressurser. Et rent og produktivt økosystem er nødvendig for vedvarende høsting. Økosystemet påvirkes av naturlige forhold og menneskeskapt påvirkning gjennom forurensning og høsting. Overvåking av fysiske, kjemiske og biologiske parametere over lengre tid er viktig for å få innsikt i samvirket og dynamikken i det marine økosystemet. Dette vil også gi informasjon om hvilken rolle klimaet spiller, hvilke endringer som er naturlige og hvilke som kan tilskrives menneskelig aktivitet. Slik overvåking er nødvendig for å kunne iverksette tiltak der dette er påkrevd.

Gode miljømessige betingelser er en viktig forutsetning for fornying og vekst av havets levende ressurser. Det er en utfordring for myndighetene å hindre utslipp av miljøgifter som på kortere eller lengre sikt kan forringe havmiljøkvaliteten og føre til dårligere leve- og vekstbetingelser. Dette omfatter petroleumsvirksomhet, landbasert industri og skipstrafikk. Forekomst av radioaktive stoffer og miljøgifter i havet og i sjømat blir jevnlig målt for å kunne dokumentere tilstanden og sikre trygg sjømat. Siden norsk miljø påvirkes sterkt av kilder i andre europeiske land, krever dette aktivt internasjonalt samarbeid.

1.9 Forskning og innovasjon

En befolkning med høy kompetanse vil være et nasjonalt fortrinn i den globale konkurransen. Forskning og utvikling er derfor investering i framtida. Svært mange av bedriftene som etableres i årene som kommer vil være kunnskapsbaserte. Det er en utfordring å utvikle solide forsknings- og utviklingsmiljøer for å legge grunnlag for slike etableringer, og styrke kunnskapsoverføringen mellom forskningsmiljøene og næringslivet. Det er også viktig at undervisningssystemet bidrar til den nødvendige kompetanse og rekruttering av arbeidskraft til forvaltning, næring og forskningsinstitusjoner.

Satsingen på marin forskning og utvikling har som overordnet mål å utvikle kunnskap for å utløse verdiskapingspotensialet i fiskeri- og havbruksnæringen. Stortinget gikk gjennom behandlingen av St. meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille inn for en særskilt satsing på marin FoU som ett av fire tematiske områder med spesielt stort potensial for økt verdiskaping. Regjeringen har startet arbeidet med å utarbeide en ny forskningsmelding, og vil i denne meldingen komme tilbake til hvordan satsingsområdene skal følges opp videre.

Forskning og utvikling utgjør om lag 35 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjettramme. Fiskeri- og kystdepartementet har behov for breddekompetanse for å betjene forvaltningens og næringens behov på kort sikt, og spisskompetanse der Norge er internasjonalt ledende på sentrale områder for langsiktig verdiskaping og god ressursforvaltning. Den vitenskapelige og teknologiske utviklingen i samfunnet generelt og behovet for helhetstenking har økt kompleksiteten i de problemstillinger som fiskeri- og havbruksnæringen fokuserer på. For marin sektor er det også viktig at det blir satset på generiske kunnskapsplattformer som IKT, bioteknologi og nanoteknologi, som blir bærende for utviklingen både på kort og lang sikt.

For marin sektor, som har hovedtyngden av markedet utenlands, vil kunnskapsbaserte partnerskap kunne styrke næringens konkurranseposisjon. Forskningssamarbeidet i EU er et viktig virkemiddel i denne forbindelse. Regjeringen arbeider for å ivareta norske interesser i planleggingen av det 7. rammeprogrammet, blant annet ved å arbeide for at havforskning (Ocean) blir en del av programmet.

Det er satt ned en styringsgruppe som arbeider med å identifisere og realisere synergipotensialet mellom forskning i marin sektor og landbrukssektoren. I denne sammenhengen arbeides det med å vurdere ulike modeller for arbeidsdeling for å sikre en rasjonell utnyttelse av ressursene. Styringsgruppen vil legge fram sin innstilling i november 2004.

Undersøkelser viser at det genereres svært mye kunnskap i Norge, men at vår evne til å ta kunnskap i bruk og kommersialisere funn fra forskning er relativt svak i forhold til gjennomsnittet i EØS-området. For å legge til rette for innovasjon, arbeides det for økt samarbeid mellom bedriftsaktører, kunnskapsmiljø og myndigheter i marin sektor.

Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak for å styrke nyskapingen og innovasjonsevnen i Norge gjennom satsingen Innovasjon 2010. Dette arbeidet koordineres av Regjeringens Innovasjonsutvalg. Som et ledd i arbeidet med Innovasjon 2010 skal det iverksettes et prosjekt for å styrke innovasjonsevnen i marin sektor. Dette prosjektet vil bli gjennomført i et forpliktende offentlig privat partnerskap og skal iverksettes fra årsskiftet. Hvilke områder prosjektet skal omfatte skal bestemmes i tett dialog med næringsaktører og kompetansemiljøene.

I forbindelse med Stortingets behandling av Dok 8:131 (2002-2003) om helhetlig kystpolitikk og kystsamfunnenes utfordringer ble det gjort følgende vedtak:

Stortinget ber regjeringa leggje fram ei stortingsmelding om rammevilkåra for fiskeria og dei marine næringane si betydning og utviklingspotensiale når det gjeld auka verdiskaping og busetnad langs kysten.

Som en oppfølging av dette vedtaket har Fiskeri- og kystdepartementet startet arbeidet med en stortingsmelding om marin næringsutvikling. Meldingen legges fram våren 2005.

1.10 Kompetanse og rekruttering

Norge har et forskningsbasert undervisningssystem. Kompetent arbeidskraft og teknologi er noen av de viktigste kriteriene for verdiskaping. Tilgangen på tilstrekkelig kompetent arbeidskraft er en nøkkelfaktor for realisering av potensialet for marin verdiskaping. Norge rangerer i dag som ett av de land i verden som har høyest andel akademisk arbeidskraft per innbygger. Norge er imidlertid bak gjennomsnittet i EU og OECD når det gjelder tilgang på realfags- og teknologikandidater. Mangel på relevant arbeidskraft kan bli en betydelig hemsko for næringen og begrense utviklingen over i kunnskapsøkonomien. Forskningen bør også ha klare internasjonale dimensjoner. Det vil gjøre den mer relevant, ettersom næringen har hovedmarkedene i utlandet.

Fiskerinæringen påvirkes i stadig sterkere grad av konkurranse fra lavkostland. En rekke av næringens tradisjonelle produkter kan ikke lenger produseres regningssvarende i Norge. Økt introduksjon og anvendelse av teknologi vil gradvis gjøre næringen mindre arbeidsintensiv og mer kapitalintensiv. Bruk av teknologi vil være den mest effektive tilnærmingen i innsatsen for å redusere og helst fjerne kostnadsgapet mellom norsk produksjon og produksjon i land med vesentlig lavere lønnskostnader. En slik utvikling vil kreve ytterligere fokus på kompetanse i hele verdikjeden og i alle ledd i bedriftenes virksomhet.

Dette vil øke næringens etterspørsel etter faglært arbeidskraft og samtidig tilby godt utdannede arbeidstakere mer interessante og relevante arbeidsmuligheter. Regjeringens utdanningspolitikk er følgelig av vesentlig betydning for fiskeri- og havbruksnæringens muligheter til å realisere næringens verdiskapingspotensial. Det er et mål å tilby teknologisk og annen relevant utdannelse på mange nivå, herunder på høyskole og universitetsnivå.

1.11 Kystkultur

Det er et mål å medvirke til å bevare kulturverdier på land og sjø som er typiske for ulike tidsepoker, områder på kysten og drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringene. Slik kan en dokumentere næringen og kystkulturens utvikling og historie. På dette feltet er det viktig å finne en god balanse mellom konservering og aktiv nyttiggjøring og bruk av kystkulturobjekter. Det er et mål å samordne og utvikle strategier for Fiskeri- og kystdepartementets delansvar for kulturminner og kystmuseer.

1.12 Modernisering av offentlig sektor

For å oppnå en mer brukerorientert, serviceinnstilt og effektiv fiskeri- og kystforvaltning har departementet i moderniseringsarbeidet hatt et særlig fokus på organisatoriske tiltak, regelverksforenkling, delegering av myndighet og bruk av teknologi. Vi viser til rapporten ”Enklere hverdag. Modernisering og forenkling i fiskeri- og kystforvaltningen.” som er tilgjengelig påwww.fid.dep.no .

Fiskeridirektoratet har gjennomført en omorganisering av hele virksomheten både sentralt og regionalt. Ny organisasjonsstruktur sentralt ble iverksatt 1. mars 2003, og sjømatavdelingen med ansvar for kvalitetskontroll av sjømat ble overført til Mattilsynet fra 1. januar 2004. Ny regionstruktur med syv regioner ble etablert fra samme dato. Regjeringen har som mål å konkurranseutsette Kystverkets produksjonsenhet. Det arbeides derfor med å skille ut produksjonsenheten og etablere denne som et heleid statlig AS, jf. nærmere omtale om dette under kapittel 4.3.

Arbeidet med forenkling og harmonisering av regelverk er en kontinuerlig prosess med høy prioritet i Fiskeri- og kystdepartementet. Det er satt ned et utvalg for å utarbeide forslag til ny lovgivning for forvaltningen av ville levende marine organismer, havressursloven. Utvalgets innstilling skal leveres departementet i mars 2005. Det arbeides også med en ny akvakulturlov som skal ivareta lønnsomhet og konkurransekraft, miljø og fiskehelse, samt forholdet til andre brukerinteresser i kystsonen. Forslag til ny lov skal legges fram for Stortinget våren 2005. Det tas videre sikte på å sende forslag til revidert havne- og farvannslov på høring høsten 2004. Forskriftene skal gjennomgås med sikte på modernisering og forenkling.

En arbeidsgruppe har gjennomgått det tekniske regelverket for marint fiske. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 1. juli 2004 og foreslår bl.a. at 21 tekniske forskrifter samles til en forskrift og at regelverket forenkles, harmoniseres og oppdateres.

For å oppnå en mer effektiv forvaltning er en rekke myndighetsområder delegert fra departementet til underliggende etater og fra etatene sentralt til det regionale nivå. Gjennom overføring av beslutningsmyndighet til de som kjenner den enkelte brukers behov legges det til rette for at en mer individuell tilpasning av offentlige tjenester kan gjennomføres i praksis. Målet er også en tydeligere rolledeling mellom departementet og underliggende etater, og at ressurser i departementet frigjøres til å ivareta oppgaven som politisk sekretariat, regelverksutvikling og overordnede forvaltningsoppgaver.

Innenfor havbruksforvaltningen har det i hovedsak vært saker knyttet til matfiskoppdrett av laks og ørret som ikke har vært delegert til ytre etat. De senere år er det gjennomført full delegasjon også av slike saker.

Det er satt i gang et forsøksprosjekt med å samordne havbruksforvaltningen hvor vedtakskompetanse etter forurensingsloven, matloven og havne- og farvannsloven i kurante oppdrettsøknader er delegert til Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag (Trøndelagsmodellen). Prosjektet vil bli evaluert tidlig i 2005, og vil være med som et grunnlag for vurdering av eventuell samordnet saksbehandling fra 2006.

Arbeid med regelverksforenkling og harmonisering av regelverk er en kontinuerlig prosess med høy prioritet i Fiskeri- og kystdepartementet. Departementets mål er en betydelig forenkling og effektivisering av fiskeri- og kystforvaltningen.

Et enklere regelverk bidrar til en enklere hverdag for brukerne. Forskriftene bygges opp på en så lik måte som mulig og innholdet i forskriftene forenkles. Dette gjør det enklere for næringsutøverne å sette seg inn i regelverket.

Det er også gjennomført delegasjon av myndighet etter havne- og farvannsloven til Kystdirektoratet og Kystverkets distriktskontorer. I forbindelse med overføringen av det statlige ansvaret for oljevernberedskap til Fiskerdepartementet ble det delegert betydelig myndighet etter forurensingsloven og forskrifter i medhold av denne til Kystverket.

Det skal tilrettelegges for økt bruk av informasjonsteknologi for å sikre brukerne enklere og bedre kommunikasjon med forvaltningen. Også i fiskeri- og kystforvaltningen har dette høy prioritet. Det stilles store krav til rapportering og informasjonsutveksling innen departementets ansvarsområde.

Prosjektet Havbruksdata har medført at oppdrettere sender en rapport ett sted månedlig, noe som har redusert oppgavebyrden betydelig. Andre pågående prosjekt er fangstrapportering via satellitt, elektronisk kontroll med norsk vågehvalfangst og elektronisk bestilling av los. Det er et mål at mest mulig av rapporteringen fra de næringsdrivende skal gå via AltInn.

Fiskeri- og kystdepartementet vil videreføre moderniseringsarbeidet med full tyngde. I tillegg til det som er nevnt ovenfor, vil følgende tiltak bli iverksatt:

• ytterligere harmonisering av forskrifter på ressursforvaltningsområdet

• iverksetting av en forenklet, oppdatert og brukervennlig felles driftsforskrift for alle typer oppdrettsanlegg

• aktiv bruk av tilbakemeldinger når saksbehandlingstiden blir lenger enn vanlig. Forvaltningen gir en servicegaranti på tre måneder, som kun fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelendringer m.v.

1.13 Likestilling

Bedre kjønnsfordeling i styrer, råd og utvalg i fiskeri- og havbruksnæringen

Tilstandsvurdering – utfordringer

Kvinner deltar i liten grad i beslutningsprosesser innen fiskerisektoren, og andelen kvinner har i liten grad endret seg de siste ti årene. Kvinners deltakelse er også lav innenfor havbruksnæringen.

Det er viktig for fiskeri- og havbruksnæringen å arbeide bevisst for å få kvinner sterkere inn, slik at næringen får ta del i den kunnskapen og kompetansen kvinner har. Det trengs bedre forståelse for hvilke faktorer som spiller inn når kvinner ikke satser på en karriere i fiskeri- og havbruksnæringen, og næringen må satse bevisst på å fjerne barrierer for kvinners deltakelse.

Mål og strategier – tiltak

Kartlegging av kvinners deltakelse i fiskeriforvaltning og sentrale beslutningsprosesser i landene tilknyttet Arktisk råd

Arbeidsgruppen for bærekraftig utvikling under Arktisk Råd vedtok i april 2003 å sette i gang prosjektet "Women"s participation in decision-making processes in Arctic fisheries resource management”. Målet med prosjektet er å kartlegge kvinners deltakelse i fiskeriforvaltning og sentrale beslutningsprosesser i arktiske land. Dette grunnlagsmaterialet skal være et utgangspunkt for å utvikle verktøy for økt deltakelse og innflytelse for kvinner i fiskerinæringen.

Prosjektet er finansiert av Utenriksdepartementet og ledes av Kvinneuniversitetet i Nord i Steigen. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Norge, Sverige, Canada, Island, Færøyene og Grønland. Sluttrapporten fra prosjektet skal presenteres for ministermøtet i Arktisk råd i november 2004.

Dialog med næringens organisasjoner for å øke representasjonen av kvinner

Under årsmøtet i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening 31. mars 2004 utfordret Fiskeri- og kystministeren næringen til å arbeide mer aktivt med å rekruttere kvinner til styrer, råd og utvalg som næringen oppnevner representanter til.

Likestillingslovens krav til representasjon skal være oppfylt i alle utvalg, styrer og råd departementet oppnevner.

1.14 Fyrtårnprisen

Fyrtårnprisen er en ny institusjon. Den skal være en anledning for Fiskeri- og kystdepartementet til å framheve og synliggjøre personer, organisasjoner eller institusjoner som etter departementets mening gjør en innsats ut over det vanlige, eller ut over det en kan forvente, for å fremme Norge som kyst- og fiskerinasjon.

Årets prisvinner, den første i rekken, er valgt etter interne vurderinger i departementet. For framtiden er det meningen at alle interesserte skal kunne fremme forslag til verdige kandidater.

Kystvakten er tildelt Fyrtårnprisen for 2004. Kystvakten er en forutsetning for effektiv forvaltning av våre marine områder, og håndheving av så vel lover som nasjonale forpliktelser. Kystvakten representerer i mange sammenhenger nasjonens ansikt, i møte med aktører fra mange land. Inspektørene er høflige og vennlige, men samtidig tydelige, korrekte og faste. Kystvakten er på denne måten gode advokater for nasjonen.

Fiskeri- og kystdepartementet har også merket seg Kystvaktens vilje og evne til fleksibilitet og til å gå inn i nye eller andre oppgaver enn de en vanligvis forbinder med tjenesten. Dette gjelder bl.a. den aktive deltakelsen i oljevernberedskapen.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen har forbedret rammevilkårene for jnæringsvirksomhet og vil fortsette arbeidet med å redusere skatter og avgifter og iverksette tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien.

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2005 har en utgiftsramme på 2 660,87 mill. kroner og en inntektsramme på 878,462 mill. kroner under programområde 16. Budsjettforslaget viser en nominell økning på 110,2 mill. kroner eller 4,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2004. Inntektsrammen foreslås økt med 28,03 mill. kroner, eller 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

I tillegg foreslås det en utgiftsramme på 40,0 mill. kroner knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde under programområde 33, kap. 2540 post 70 tilskudd, som omfatter a-trygd for fiskere og fangstmenn.

De prioriterte områdene omtales i det følgende under de respektive programkategoriene.

2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon

Bevilgningen under programkategori 16.10 går til å dekke Fiskeri- og kystdepartementets driftsutgifter, tilskudd til kystkultur og medlemskontingent til internasjonale organisasjoner. Det foreslås en mindre realøkning på departementets driftsbudsjett for å styrke departementets utredningskapasitet knyttet bl.a. til oppfølgingen av stortingsmeldingen om oljevern og beredskap og stortingsmeldingen om marin næringsutvikling.

2.1.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en nominell økning under programkategori 16.10 på om lag 6,6 mill. kroner eller 8,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

2.2 Programkategori 16.20 Forskning og utvikling

Forbrukerne på alle markeder må være sikre på at norske sjømatprodukter er trygge og sunne. Det er et mål at Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) skal være ledende innen forskning og være rådgiver i forhold til sjømat og human ernæring samt problemstillinger knyttet til fremmedstoffer i sjømat. Bevilgningen til NIFES styrkes med 1 mill. kroner for å øke forskningsinnsatsen knyttet til bl.a. dioksinlignende PCB.

Oppdrett av torsk har stort potensial til å øke verdiskapingen i marin sektor. Fiskeri- og kystdepartementet vil sammen med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge videreføre satsingen på å etablere torsk som en ny betydelig oppdrettsart i Norge. Etableringen av en torskeavlstasjon på Kraknes utenfor Tromsø innebærer at et fullskala avlsprogram for torsk vil være på plass tidlig i 2005.

Et viktig virkemiddel for økt lønnsomhet og styrket konkurranseevne i norsk fiskeri- og havbruksnæring er utvikling av ny teknologi. Det settes derfor av midler innenfor Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd for å styrke satsingen på teknologiutvikling.

Fiskeri- og kystdepartementet forsterker satsingen på bioprospektering og marin bioteknologi. Departementet har de to siste årene finansiert etableringen av en marin biobank i Tromsø. Banken vil være etablert i løpet av 2005. Fiskeri- og kystdepartementet vil i 2005 bidra med midler til oppstart av driften av banken.

Tromsømiljøet er langt framme innenfor marin bioteknologi og marin bioprospektering. Fiskeri- og kystdepartementet setter av 2 mill. kroner på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak for å øke innsatsen knyttet til kommersialisering av marin bioteknologi.

Bevilgningen til programmet Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) videreføres med 5 mill. kroner i 2005.

Av realøkningen på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak settes det av 1 mill. kroner til styrking av den markedsrettede forskningen, med særlig fokus på innenlandsmarkedet.

For å kunne legge hensyn til økosystemene til grunn i forvaltningen av ressursene, er det nødvendig med kunnskap om økosystemenes virkemåte og hvordan bestander gjensidig påvirker hverandre. Havforskningsinstituttets nye organisasjonsstruktur legger til rette for større faglig fokus og kortere kommunikasjonslinjer i den økosystembaserte rådgivningen.

Framtidig utnyttelse av klappmyssressursen tilsier at et nytt akseptert bestandsestimat må foreligge. Som et grunnlag for et slikt estimat vil Havforskningsinstituttet gjennomføre en telling av klappmyss i 2005.

Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk at det skal arbeides for å endre modellen som brukes for å beregne kvoter til vågehvalfangst (RMP), slik at denne modellen på en riktigere måte gjenspeiler det biologiske grunnlaget for å fastsette kvoter for vågehvalfangst. Det øremerkes derfor midler til dette innenfor Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd.

2.2.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en nominell økning under programkategori 16.20 på om lag 36,4 mill. kroner eller 4,0 pst. i forhold til Saldert budsjett 2004.

2.3 Programkategori Fiskeri- og havbruksforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioriteringer under programkategori 16.30 er en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring og en enklere hverdag for brukerne. Innenfor en reelt videreført ramme for Fiskeridirektoratet har arbeidet med regelverksforenkling, brukerorientering og effektivisering av forvaltningen høy prioritet

Stortinget sluttet seg i juni 2004 til at Hovedavtalen for fiskeriene (Fiskeriavtalen) skal sies opp med virkning fra 1. januar 2005. Det foreslås å videreføre ordningene føringstilskudd, garantilott og selfangststøtte og tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskap. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner på kap. 1050 post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, som bl.a. skal finansiere disse ordningene.

Det foreslås å innføre en kontrollavgift som innkreves på grunnlag av førstehåndsomsetning av fisk. Det foreslås at kontrollavgiften settes til 0,1 pst. av førstehåndsverdien for fartøyer under 28 meter, og 0,25 pst. for fartøyer over 28 meter.

Det fremmes forslag om en ramme for strukturfondet for kapasitetstilpasning i fiskeflåten på 70 mill. kroner. Av dette finansieres 35 mill. kroner av strukturavgift (uforandret sats på 0,35 pst. av førstehåndsverdien), mens statlig medfinansiering utgjør 35 mill. kroner.

Det foreslås å øke gebyrene knyttet til havbruk med 5 mill. kroner.

2.3.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en nominell økning under programkategori 16.30 på om lag 9,1 mill. kroner eller 2,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioriteringer under programkategori 16.60 er å planlegge og utvikle en infrastruktur for sjøtransport som legger til rette for økt verdiskaping gjennom en kostnadseffektiv transport for næringslivet. Det er avgjørende at sikkerheten ivaretas, og at det er god beredskap for å forebygge og begrense skadeeffektene ved akutt forurensning. Arbeidet med regelverksforenkling, brukerorientering og effektivisering av forvaltningen har høy prioritet. Korrigert for tekniske endringer og endrede bevilgninger til slepebåtkostnader og trafikksentral Nord-Norge er budsjettrammen for Kystverket reelt videreført.

Det fremmes forslag om en bevilgning til trafikksentral Nord-Norge på 54,34 mill. kroner, i tråd med investeringsplanen.

Det foreslås å øke kystgebyret slik at brukerne dekker 34 pst. av kostnadene til fyr- og merketjenesten, mot tidligere 30 pst.

2.4.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 på om lag 58 mill. kroner eller 4,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

3 Oversiktstabeller

3.1 Bruk av stikkordet ”kan overføres”

Under Fiskeri- og kystdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

3.2 Årsverk under Fiskeri- og kystdepartementet

3.3 Aksjekapital og fond

NORUT Gruppen, som ble etablert i 1992, er et forskningskonsern for anvendt forskning og utvikling på bred faglig basis med utgangspunkt i forskningsmiljøene i Tromsø og Narvik. Fiskeri- og kystdepartementet er medeier i NORUT Gruppen med 11,6 pst. av aksjene, og NORUT Gruppen er igjen morselskapet til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning), med 51 pst. av aksjene. Fiskeri- og kystdepartementet eier de resterende 49 pst.

Fiskeriforskning i Tromsø driver forskning på marin bioteknologi, fiskeri- og havbruksteknologi, økonomi, marked, havbruk og marine ressurser. Fiskeriforskning mottar årlige tilskudd fra Fiskeri- og kystdepartementet. Vi viser til omtalen av Fiskeriforskning under programkategori 16.20 Forskning og utvikling. I 2002 ble det inngått avtale med Sildolje- og Sildemelsindustriens Forskningsinstitutt (SSF) om sammenslåing, slik at SSF nå er etablert som en egen avdeling av Fiskeriforskning i Bergen. Fiskeriforskning AS stiftet i 2003 sammen med stiftelsen Norconserv og Rogalandsforskning et felles aksjeselskap, hvor Fiskeriforskning har aksjemajoriteten på 51 pst.

Institutt for akvakulturforskning AS (Akvaforsk) har som formål å drive allmennyttig virksomhet innenfor akvakulturforskning. Fiskeri- og kystdepartementet har en aksjepost på 5 pst.

Havforskningsinstituttet, NIFES og Universitetet i Bergen står som eiere av Protevs AS. Selskapet tilbyr forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen er 1 mill. kroner, hvorav Havforskningsinstituttet og NIFES forvalter 33 pst. hver på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet.

4 Organisasjons- og strukturendringer under Fiskeri- og kystdepartementet

Omorganiseringer under Fiskeri- og kystdepartementets fagområder tar sikte på å legge til rette for sterkere målretting og effektivitet i oppgaveløsningen og sterkere brukerorientering.

4.1 Omorganisering av Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet har gjennomført en omorganisering av hele virksomheten både sentralt og regionalt. Ny organisasjonsstruktur sentralt ble iverksatt 1. mars 2003, og sjømatavdelingen med ansvar for kvalitetskontroll av sjømat ble overført til Mattilsynet fra 1. januar 2004. Ny regionstruktur med syv regioner ble etablert fra samme dato. Prosessen med reduksjon i antallet fiskerikontor fortsetter.

4.2 Omorganisering av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet har tidligere vært organisert i fire forskningssentre; senter for marine ressurser, senter for marint miljø, senter for havbruk og senter for kystsoneforskning.

Fra 1. januar 2004 er Havforskningsinstituttets organisert i 20 faglig baserte forskningsgrupper, administrasjons-, rederi- og forskningstekniske avdelinger og stasjoner. Forskningsgruppene har ansvar for å levere den faglige basis for en økosystembasert forvaltningsrådgiving. Ansvaret for å gi råd til forvaltningen er lagt til fire rådgivingsprogram:

• Rådgivningsprogram økosystem Barentshavet

• Rådgivningsprogram økosystemene Norskehavet og Nordsjøen

• Rådgivningsprogram økosystem kystsone

• Rådgivningsprogram havbruk og havbeite

Havforskningsinstituttet har en viktig rolle innen marin forvaltningsrådgiving og ressursforskning. Grunnlaget for gode forskningsresultater og økt verdiskaping ligger i solide faglige kunnskaper og gode forskningsfasiliteter. Havforskningsinstituttets nye organisasjonsstruktur gir større faglig fokus og kortere kommunikasjonslinjer, og den nye forskningstekniske avdelingen gjør tilgangen til tekniske tjenester lettere for alle brukere. Havforskningsinstituttet er først i verden med å innføre en organisatorisk tilnærming til prinsippet om økosystembasert rådgiving. Det har vært stor interesse for modellen både nasjonalt og internasjonalt.

4.3 Omdanning av Kystverket Produksjon til aksjeselskap

Som tidligere varslet arbeides det med sikte på å etablere Kystverket Produksjon som eget statsaksjeselskap. Det er fortsatt noen elementer som ikke er ferdig avklart. Det arbeides videre med saken.

4.4 Eksportutvalget for fisk

Statskonsult har på oppdrag fra departementet foretatt en evaluering av Eksportutvalget for fisk. Evalueringens hovedproblemstilling var å vurdere hensiktsmessigheten av Eksportutvalget for fisk (EFF) sin tilknytningsform til departementet, med særlig vekt på Fiskeri- og kystministerens konstitusjonelle ansvar.

I Statskonsults sluttrapport for arbeidet er hovedkonklusjonen at dagens rammebetingelser og styringspraksis ikke er tilfredsstillende i forhold til statsrådens ansvar slik det følger av dagens tilknytningsform. Statskonsult tilrår at ansvars- og styringsforholdet mellom Eksportutvalget for fisk og departementet klargjøres nærmere, med sikte på at det blir samsvar mellom tilgjengelige styringsverktøy og ansvaret som ligger hos statsråden.

Fiskeri- og kystdepartementet er enig i denne konklusjonen, og har i sitt videre arbeid lagt til grunn at det vil være mest hensiktsmessig å organisere EFF som et statlig aksjeselskap. I denne vurderingen er det lagt avgjørende vekt på behovet for å formalisere en avgrensning i departementets instruksjonsmyndighet i enkeltsaker og behovet for å gi EFF og dets styre selvstendig resultatansvar. Gjennom utforming av vedtekter for EFF som aksjeselskap vil de spesielle behov som gjør seg gjeldende i forhold til styring bli ivaretatt. EFF bør som aksjeselskap ikke lenger utføre forvaltningsoppgaver. De forvaltningsoppgavene EFF har ivaretatt vil bli gjennomgått med sikte på forenkling og modernisering. Gjenstående oppgaver bør overføres til Fiskeridirektoratet.

Spørsmålet om å integrere EFF i det nye selskapet Innovasjon Norge har vært reist, men er ikke ansett hensiktsmessig. Dette bygger på ulikhetene i oppgaver og finansieringsmodell. EFF finansieres i sin helhet av fiskeri- og havbruksnæringen, og er ikke en del av det offentlig finansierte virkemiddelapparatet. Samtidig er det naturlig å etablere et godt samarbeid mellom EFF og Innovasjon Norge blant annet for å sikre at profileringen av norsk sjømat blir samordnet med annen type profilering.

Departementets forslag har vært på høring. Det tas sikte på at EFF etableres som aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2005. Innen den tid vil Fiskeri- og kystdepartementet legge fram for Stortinget nødvendige forslag til endringer i lov av 27. april 1990 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer.

4.5 Omorganisering av matforvaltningen på departementsnivå

Ansvaret for helse og velferd hos akvatiske organismer (både oppdrett og villfisk) ble overført fra Landbruksdepartementet til Fiskeridepartementet fra 1. januar 2004. Dette ivaretar behovet for helkjedetankegang ved forvaltning av produksjon av sjømat. Det faglige ansvaret for dyrehelse og dyrevelferd er nå delt mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet ut fra om reguleringen er knyttet til produksjon på land eller i vann.

Som ledd i den store matreformen som ble gjennomført fra 1. januar 2004 erstattet den nye matloven 13 lover innen Helsedepartementets, Fiskeridepartementets og Landbruksdepartementets ansvarsområder. For Fiskeridepartementets vedkommende ble bl.a. fiskekvalitetsloven, fôrvareloven og fiskesykdomsloven erstattet av matloven.

Gjennom matforvaltningsreformen er det bl.a. vektlagt et tydeligere skille mellom risikovurdering og risikohåndtering knyttet til mattrygghet. Risikovurdering er vitenskapelig vurdering av størrelsen på en risiko, og utføres av uavhengige og uhildete organer. Dette kan være større risikovurderinger som skal utføres av den nye vitenskapskomiteen for mat som er etablert under Helsedepartementet, eller løpende risikovurdering som gjerne utføres av FoU-institusjoner som en del av forvaltningsstøtten. Risikohåndtering utøves av forvaltningen og innebærer en politisk beslutning som fastsetter hva som er akseptabelt beskyttelsesnivå, samt gjennomføring av ulike tiltak, for eksempel forskrifter og tilsyn, for å sikre at beskyttelsesnivået etterleves av næringsaktørene.

4.6 Felles mattilsyn for tilsyn med sjømat og landbruksbasert matproduksjon

Det nye felles mattilsynet for produksjon av sjømat og landbruksbasert matproduksjon ble etablert fra 1. januar 2004. Fra denne datoen ble Fiskeridirektoratets tilsyn med trygghet og kvalitet av sjømat overført til det nye Mattilsynet, slik at fiskehelse, fiskevelferd og trygghet og kvalitet ved sjømat nå forvaltes av én etat på direktoratsnivå.

Det er et utstrakt samarbeid mellom matdepartementene i regelverksutformingen etter matloven og i etatsstyringen av Mattilsynet. Landbruks- og matdepartementet har administrativt ansvar for Mattilsynet. Forvaltningsansvaret for fagområdene til Mattilsynet er delt mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helsedepartementet.

Mattilsynet har etablert kompetansesentra ved flere av regionkontorene. Nasjonalt kompetansesenter for sjømat ved Mattilsynets regionkontor i Bergen har fått nasjonale oppgaver knyttet til trygghet og kvalitet ved sjømat samt helse og velferd hos akvatiske organismer.

Ved overføring av sjømattilsynet fra Fiskeridirektoratet til Mattilsynet ville Fiskeridirektoratet få et synergitap ved at ressurskontroll ikke lenger kunne kombineres med tilsyn med trygghet og kvalitet ved sjømat. Dette ble kompensert ved at det ble overført færre årsverk fra Fiskeridirektoratet enn det reelle behovet. I samsvar med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2003) skal kostnadene ved omstillingen av Fiskeridirektoratet knyttet til overføring av oppgaver til Mattilsynet dekkes av den framtidige effektiviseringsgevinsten ved etableringen av Mattilsynet.

For finansiering av Mattilsynets oppgaver er det etablert en felles, samordnet avgifts- og gebyrmodell for landbruks- og fiskerisektoren. I tråd med prinsippet om brukerbetaling og forenkling av gebyr- og avgiftssystemet betales det for all matproduksjon underlagt Mattilsynets kontroll en andel av de reelle tilsynskostnadene, uavhengig av om det dreier seg om sjømat eller landbruksbasert matproduksjon.

På bakgrunn av at 95 pst. av all produksjon av sjømat går til eksport, og at det dermed er forskjellig konkurransesituasjon for de to sektorene, ligger brukerfinansieringen lavere for sjømatsektoren enn for landmatsektoren.

5 Sektorovergripende miljøpolitikk

Regjeringens miljøvernpolitikk tar sikte på å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling basert på en langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene. I henhold til St.meld. nr. 46 (1988-89) Om miljø og utvikling og St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling skal hensynet til en bærekraftig utvikling innarbeides i all samfunnsplanlegging og sektorpolitikk.

Departementet har utarbeidet handlingsplan for Grønn stat, og oppfølgingen har hittil dreid seg om informasjonstiltak til tilsatte, energisparing i samarbeid med byggets eier, mer bruk av videokonferanser og mer gjenbruk. I tildelingsbrevene er det stilt krav til underliggende etater om at miljøledelse skal innføres som en integrert del av deres styringssystem innen 2005, med rapportering høsten 2004.

Dette kapitlet presenterer Fiskeri- og kystdepartementets samlede arbeid med å integrere miljøvernpolitikken innenfor eget ansvarsområde. Presentasjonen er laget med utgangspunkt i departementets miljøhandlingsplan som ble vedtatt høsten 1999, og som presenterer hovedtrekkene i departementets miljøpolitikk. Handlingsplanen inneholder en gjennomgang av status og utfordringer, mål og tiltak innenfor Regjeringens åtte miljøvernpolitiske resultatområder.

Rapporteringen er lagt opp i forhold til ovennevnte resultatområder. I tillegg til det som rapporteres under dette avsnittet vises det til omtale av mål, resultater og prioriteringer under de respektive kapitlene i proposisjonen. Det er funnet hensiktsmessig ikke å rapportere i særlig grad om ressursforskning og forvaltning av fiskebestander i miljøomtalen, siden dette omfatter svært sentrale områder av departementets virksomhet og gis bred omtale andre steder i proposisjonen. Det vises spesielt til omtale under kapitlene 1020, 1023 og 1030.

5.1 Resultatområde "Vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder"

5.1.1 Fiske og fangst

Det er et mål å

• sikre at fiskeriene drives i tråd med prinsippene om bærekraftig utvikling og bærekraftig produksjon og forbruk, herunder implementere føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning.

5.1.2 Havbruk

Det er et mål å:

• redusere problemene forårsaket av lakselus

• treffe tiltak for reduksjon av antallet rømt oppdrettsfisk

• videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid.

5.1.2.1 Introduksjon av nye arter

Det er et mål å:

• bidra til å hindre uønsket/utilsiktet introduksjon av arter til vårt marine miljø

• forvalte allerede introduserte og etablerte arter (herunder kongekrabbe) slik at eventuelle negative økologiske virkninger blir minst mulig.

5.1.2.2 Vern og bruk av kyst- og havområder

Det er et mål å:

• ta hensyn til det rike mangfoldet av marine naturtyper og arter som finnes i norske sjøområder gjennom egne forvaltningstiltak og ved deltakelse i verneprosesser etter naturvernloven.

5.1.3 Resultatområde "Kulturminner og kulturmiljøer"

Det er et mål å:

• medvirke til å bevare kulturverdier på land og sjø som er typiske for ulike tidsepoker, områder på kysten og drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringen, for derigjennom bl.a. å kunne dokumentere næringens og kystkulturens utvikling og historie.

5.1.4 Resultatområde "Friluftsliv"

Det er et mål å:

• legge til rette for en hensiktsmessig utvikling av turist- og fritidsfiske

• arbeide for å bedre samspillet med friluftsinteresser gjennom økt satsing på kystsoneplanlegging.

5.1.5 Resultatområde "Overgjødsling og oljeforurensning (Havforurensning)"

Det er et mål å:

• minimalisere utslipp av organisk materiale fra fiskefartøy og fiskeindustri i områder hvor konsentrasjonen er så høy at det kan ha skadevirkninger

• stimulere til at denne type avfall, vann og annen avrenning får anvendelse

• legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider naturens tåleevne

• bidra til reduksjon av utslipp og annen ekstern forurensning, og unngå at forurensning fører til negative effekter på levende marine organismer.

5.1.6 Resultatområde "Helse- og miljøfarlige kjemikalier"

Det er et mål å:

• videreutvikle produksjonsformer for å sikre trygg og sunn sjømat fra havbruk

• begrense bruk av giftige stoffer, spesielt kobber, i oppdrettsnæringen

• sikre og dokumentere at norsk sjømat er sunn og trygg mat.

5.1.7 Resultatområde "Avfall og gjenvinning"

Det er et mål å:

• fremme totalutnyttelse av de marine ressursene ved å ta vare på og utnytte biproduktene.

5.1.8 Resultatområde "Klimaendringer, luftforurensning og støy"

Det er et mål å:

• bidra til at fiskeflåtens utslipp av NOx blir redusert i samsvar med internasjonale forpliktelser som Norge har tiltrådt

• bidra til å redusere luftforurensning forårsaket av fiskeindustrien

• bidra til å unngå unødig støy knyttet til havnevirksomhet

• framskaffe, forstå og utnytte kunnskaper om regionale og globale klimaendringer og den direkte og indirekte virkningen dette har for rekruttering, vekst og utbredelse hos fisk.

5.1.9 Resultatområde "Internasjonalt miljøsamarbeid"

Det er et mål å:

• medvirke til å etablere internasjonalt forpliktende ordninger som sikrer en forsvarlig forvaltning av levende marine ressurser

• ivareta fiskerinæringens interesser i det internasjonale miljøsamarbeidet.

• utvikle og anvende internasjonale avtaler innen akutt forurensing om gjensidig bistand og samarbeid slik at det gir optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

5.2 Oversikt over den samlede miljøpolitiske satsingen under Fiskeri- og kystdepartementet