Oppfølging av Fiskeriministerens redegjørelse til Stortinget i 2001 om ulovligheter kontroll og tiltak i fiskerinæringen

En rekke tiltak ble presentert i Fiskeriministerens redegjørelse til Stortinget i 2001. Det vil i det følgende bli redegjort for status i forhold til hvert enkelt tiltak.

Omfanget av ulovligheter

I redegjørelsen for Stortinget i 2001 ble omfanget av ulovligheter av Fiskeridirektoratet anslått til å ligge et sted mellom 0 og 20 pst. av bokført fangst varierende fra fiskeri til fiskeri, og over tid. Det ligger i sakens natur at det er umulig å ha sikre fakta om disse størrelsene. Det avdekkes fortsatt regelbrudd av samme typer som før, det vil primært si knyttet til unnlatt føring av fangstdagbøker og spesielt sedler. Uregistrerte kvantum avdekkes i samme størrelsesorden som tidligere. Dette indikerer at omfanget av ulovligheter fortsatt synes å ligge innenfor samme område som ble presentert i 2001.

Statistikken representerer Kystvaktens kontroller i Norges Økonomiske Sone og Fiskerisonen ved Jan Mayen. Kystvaktens kontroller viser at antall anmeldelser og oppbringelser har variert mellom 1,9 – 2,9 pst. av antall kontroller. Andelen anmeldelser gikk ned i 2003.

Fiskeridirektoratets kontroller viser at den samlede reaksjonsprosenten regnet på bakgrunn av antall advarsler og anmeldelser sank fra 7,19 pst. i 2002 til 5,7 pst. i 2003. Samtidig sank andelen anmeldelser.

Samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene

Samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet og Kystvakten har siden 2001 blitt forsterket. Samarbeidet er utvidet betydelig i det daglige arbeidet knyttet til inspeksjoner/landingskontroller og ved oppfølgingen av saker. Dette gjelder enten saken avdekkes på sjøen eller ved landing. Flere av de siste tre års større saker er avdekket som følge av samarbeidet.

Arbeidet med å kartlegge russiske fartøyers aktivitet i Barentshavet gjennomføres også i et tett samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakten og russiske myndigheter. Her har russiske fartøyers omlasting av fangst hatt et særlig fokus i perioden som har gått.

Samarbeidet med de største salgslagene har siden 2001 blitt forbedret når det gjelder ressurskontroll. Tilgang til opplysninger er kraftig forbedret og det samarbeides konkret om daglige kontroller. Kontrollvirksomheten i Nordland, Troms og Finnmark samordnes gjennom Ressurskontrollgruppe Nord, der Fiskeridirektoratet, Kystvakten, Norges Sildesalgslag og Norges Råfisklag deltar.

De store salgslagene, Kystvakten og Fiskeridirektoratet har samarbeidet om å utvikle et system for strategisk og operasjonell risikovurdering som skal omfatte alle virksomhetene og deres samlede arbeid med ressurskontroll. Prosjektet er ferdigstilt og systemet er besluttet innført i Fiskeridirektoratet med delvis innfasing fra høsten 2004. En forutsetning for å oppnå effekt er at det satses ressurser på opplæring og innføring av nødvendig dataverktøy.

Fagsystemer

Fiskeridirektoratet har etablert en rekke registre og fagsystemer som ledd i sin forvaltningsvirksomhet. Flere er viktige som verktøy og datakilder i ressurskontrollarbeidet, og informasjonsbearbeiding og kommunikasjon mellom kontrollinstansene har blitt styrket.

Fartøyregisteret er nyutviklet i de senere år og inneholder moduler med opplysninger om det fysiske fartøy, dets eiere, konsesjons- og deltakerrettigheter, samt en modul som generer det enkelte fartøys kvoter for inneværende år. Registeret oppdateres løpende og er tilgjengelig på Fiskeridirektoratets hjemmeside.

Landings- og sluttseddelregisteret inneholder data fra samtlige salgslag over det enkelte fartøys landinger. Det er under tilrettelegging og utvikling en modul med automatisk kobling mot fartøyets kvoter. Løpende kvoteavregning for det enkelte fartøy skal etter planen kunne legges ut på Internett i 2005. Å legge disse opplysningene ut på Internett vil gi en betydelig indirekte kontrolleffekt.

Fiskermanntallet er tilgjengelig på Internett. Kjøperregisteret inneholder opplysninger om registrerte førstehåndskjøpere av fisk. Satellittsporingsregisteret inneholder sporingsdata om alle norske fartøy over 24 meter i alle farvann og utenlandske fartøy når de fisker i norske farvann.

Aktivitets- og fangstrapporteringsregisteret inneholder innmeldinger fra havet fra utenlandske og norske fartøyer. Meldingene kommer i dag per telefaks. Systemet blir tilrettelagt med adgang til elektronisk innrapportering fra og med 2005. Selve registeret vil dessuten bli konvertert til ny teknologisk plattform i løpet av 2005.

Det er etablert en analyseenhet på tre personer som blant annet har arbeidet med et prosjekt knyttet til risikovurdering.

Reaksjoner på avdekkede lovbrudd og endringer i sanksjonsbestemmelsene

Klare og entydige signaler i form av reaksjoner på avdekkede lovbrudd er et vesentlig virkemiddel enten reaksjonen er administrativ eller strafferettslig fastsatt. Siden fiskeriministerens redegjørelse i 2001 er administrative sanksjoner benyttet slik at to førstehåndskjøpere midlertidig ble fratatt kjøperregistreringen og fire fartøy fratatt ervervstillatelsen som følge av avdekkede lovbrudd.

I mange saker har Fiskeridirektoratet valgt å politianmelde forholdet i stedet for å benytte administrative sanksjoner. ØKOKRIM har vært involvert i en del større saker, hovedsakelig på etterforskningsstadiet. Denne medvirkningen har vært sentral for disse sakenes fremdrift og resultat. I de store fiskerisakene har påtalemyndigheten tatt i bruk straffeloven.

Det er innført strengere strafferammer i råfiskloven og saltvannsfiskeloven. Overtredelser kan nå straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder og med fengsel inntil 2 år dersom det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.

Landings- og sluttseddel

Det ble i januar 2003 innført opplysningsplikt ved landing av fisk. Fangstene skal nå registreres ved landing uavhengig av om de omsettes samtidig eller ikke. Landingssedlene kommer da som et supplement til dagens sluttseddel som skrives ut ved omsetning av fangsten. Gjennom å etablere et system med landingssedler får man informasjon om ressursuttaket på et tidligere tidspunkt og ordningen er et viktig bidrag i arbeidet med å sikre ressurskontrollen. Gjennom en raskere fangstavregning bedres kontrollen med avviklingen av fisket.

Det er lagt til rette for å sende alle data elektronisk og Fiskeridirektoratet arbeider med å utvikle fangstdatabasen med sikte på løpende fangstavregning. Data fra de nye sedlene skal danne grunnlaget for denne sammen med den allerede etablerte kvotedatabasen. Etter planen skal dette være på plass for fangståret 2005.

Utvidet adgang til kontroll

Fiskeridirektoratets kontrollhjemmel i saltvannsfiskelovenes § 45 er utvidet. Kontroll av utenlandske fangster som landes direkte i Norge er nå mulig. Det kan nå foretas kontroll av transportmidler ellers. Opplysninger kan også hentes hos aktører som ikke er i besittelse av selve fisken, men av dokumenter eller opplysninger om slik fisk. Dette har klart bedret kontrollmulighetene og kontroller er gjennomført. I forhold til transportmidler på land skjer slik kontroll i samarbeid med Tollvesenet og politiet.

Plikt for norske fartøyer til å seile via kontrollpunkt ved passering av 62°N er ikke innført. En rapporteringsplikt for norske fartøy ved passering av denne grensen har på samme måte som meldeplikt ved landing fra større fartøyer, vært delvis utredet. Arbeidet med begge deler er stilt i bero i påvente av resultatet av et pågående arbeid med harmonisering av rapporteringsforpliktelser og innføring av felles standarder for elektronisk rapportering med henholdsvis EU, Russland og NEAFC. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få tilstrekkelig prioritet og fremdrift i dette internasjonale harmoniserings- og standardiseringsarbeidet, og fra 2005 vil det derfor ensidig bli gitt adgang til elektronisk rapportering fra norske farvann.

Styrking av Fiskeridirektoratet

Et av de mest sentrale tiltakene som ble foreslått i 2001 var en styrking av Fiskeridirektoratet. Målsettingen var at direktoratet skulle bli i stand til å utøve kontroll på landsiden som hadde reell preventiv effekt.

På landsiden ble direktoratet tilført 18 stillinger. 14 av disse ble plassert som inspektører i ytre etat. Tre gikk med til etableringen av en analysegruppe. Her ble det tilsatt en statsautorisert revisor, en spesialkompetanse som har vist seg svært nyttig både i forhold til kompetanseutvikling og saksbehandling.

I 2002 ble det utført 18,6 årsverk mer i direktoratet til oppgaver innen ressurskontroll og kvalitetskontroll enn året før. De tilførte stillingene ble øremerket for å drive oppgaver relatert til ren ressurskontroll. Samtidig var det i perioden 2001-2003 et særlig påtrykk og behov for å prioritere og øke innsatsen på kvalitetsområdet, blant annet på grunn av implementering av EU-regelverk og forberedelser til etablering av Mattilsynet. Dette medførte en dreining i bruken av tidligere ansatte inspektører med kvalitetsbakgrunn, til fordel for arbeid med kvalitet.

Den totale økningen i kontrollinnsatsen fra 2001 til 2002 på 18,6 årsverk ble dermed i praksis fordelt med 9,4 årsverk til ressurskontroll og 9,2 årsverk til kvalitetskontroll. I 2003 og 2004 har Fiskeridirektoratet fått budsjettkutt, noe som har medført en reduksjon i antall årsverk og mindre ressursinnsats på alle virksomhetsområder. Ved overføring av oppgaver og personell til Mattilsynet ble det beregnet et synergitap på grunn av skille mellom kvalitetskontroll og ressurskontroll. Fiskeridirektoratet beholdt som følge av dette budsjettmidler som sammen med et fokus på ressurskontroll, medfører at innsatsen i 2004 antas å kunne ligge på om lag samme nivå som i 2002. Overføringen av arbeidsoppgaver til Mattilsynet vil imidlertid gi muligheter for å spisse kompetansen mot ressurskontroll.

Fiskeridirektoratet har endret sin sentrale organisering fra 1. mars 2003. Ansvaret for ressurskontrollen er lagt til Ressursavdelingen som dermed har det faglige ansvaret for ressurskontrollen i alle regioner. Endringen er så ny at erfaringene så langt er begrensede.

Fiskeridirektoratet disponerer fortsatt bare tre stillinger til inspeksjonsvirksomhet på sjøen.

Overvåkingstjenesten for fiskefelt sine innsamlede data overføres i sin helhet elektronisk til Havforskningsinstituttet. Dette gjelder også innsamlede data fra inspektører på sjøen.

Omfanget av kontroller

Registrerte statistikkopplysninger viser at det ikke har vært en særlig økning av kontrollnivået i forhold til antall landinger fra 2001 til 2003. I første halvår i 2004 er det kontrollert flere landinger fysisk enn tidligere, noe som er en målsetting. Etterfølgende kontroll i form av dokumentkontroll i bedrifter har ikke blitt gjennomført i ønsket omfang.

Fiskeridirektoratet har gjennom Overvåkningstjenesten for fiskefelt leid inn to hurtiggående fartøy på langsiktige kontrakter til bruk i ressurskontrollen. Dette er et viktig bidrag i ressurskontrollen som øker mobilitet og aksjonsradius.

Kystvaktens innsats

Kystvakten utfører et betydelig og viktig arbeid i forhold til ressurskontroll. Sentralt av de tiltakene som ble foreslått i 2001, var at Kystvaktens aktivitet skulle opprettholdes på 2001 nivå. Aktiviteten i dag er redusert. Antall fartøyer og antall patruljedøgn på de helikopterbærende fartøyene har blitt redusert.

Helikopter er ofte avgjørende for at Kystvakten skal kunne avdekke utkast mens det skjer. Bruk av helikopter er et svært verdifullt bidrag i den generelle ressurskontrollen i forhold til å øke mobilitet og rekkevidde. En fullt utnyttet seilingskapasitet er også av sentral betydning.

Styrking av samarbeidet mellom Kystvakten og Fiskeridirektoratet har bidratt til en bedre kontroll både på sjøen og ved landing av fangst. Kystvakten har i samarbeid med Overvåkingstjenesten hatt særlig fokus på småfiskområder. Det er i samarbeid med Fiskeridirektoratet siden 2002 foretatt en analyse av det russiske fiske i Barentshavet, som viser at det kan ha foregått et betydelig overfiske av de russiske kvotene.

Salgslagenes arbeid med ressurskontroll

Salgslagene har de senere årene i sterkere grad enn tidligere blitt involvert i kontrollarbeidet. Dette er særlig synliggjort gjennom den utvidede opplysningsplikten ved landing av fisk. Fire av seks salgslag har fått godkjent nye seddelformularer i tråd med dette.

I enkelte av salgslagene utføres det et omfattende arbeid med ressurskontroll som holder et høyt nivå, mens det i andre salgslag ikke er like tilfredsstillende. Det kan nevnes at Norges Råfisklag har opprettet en egen kontrollavdeling som organisatorisk har fått en svært selvstendig stilling. For de minste salgslagene er det kvotekontroll gjennom kontroll av dokumenter som utgjør hoveddelen av kontrollarbeidet, mens de største salgslagene også utfører omfattende fysiske kontroller ved landing, ofte i samarbeid med Fiskeridirektoratet.

Innføringen av strengere reguleringer i Nordsjøen gjør det nødvendig med en evaluering av lagenes roller på dette området.

Fiskeriministeren anmodet i 2001 salgslagene om å legge til rette for offentliggjøring av alle landinger. Offentliggjøring av landet fangst er ikke innført fullt ut i alle salgslagene selv om slik åpenhet klart vil virke preventivt. Departementet vil vurdere om salgslagene nå skal pålegges å legge til rette for offentliggjøring av alle landinger og om hjemmelsgrunnlag eventuelt må endres for å kunne gjøre dette.

Salgslagene inndrar hvert år til dels betydelige summer. Inndragning av verdi av ulovlige fangster kan foretas på ulike måter etter bestemmelser i saltvannsfiskeloven. Vedtak etter § 7 omfatter inndragning av verdi av fangst utover kvote mens § 11 gjelder inndragning av verdi i situasjoner der fangst på annen måte er tatt i strid med bestemmelsene i saltvannsfiskeloven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Vedtak etter § 7 fattes av salgslagene mens vedtak etter § 11 fattes av Fiskeridirektoratets regionkontorer. Det er store variasjoner mellom salgslagene mht hvor store beløp som inndras.

Storparten av de inndratte midler er gjort av Norges Sildesalgslag i medhold av § 7. Dette har først og fremst sammenheng med at ringnotfartøy på siste tur ikke alltid klarer å ta akkurat det gjenstående kvantum av kvoten og det vil derfor gjerne bli landet større kvanta enn det de enkelte fartøy har gjenstående på kvoten. Basert på dette har forvaltningen ikke fordelt hele den totale kvoten slik at denne ikke overfiskes. Det kvantum som salgslaget har inndratt verdien av, kan derfor sies å være en del av fiskernes kvote som skulle vært fordelt på flåtegruppen. Det er derfor ikke unaturlig at disse midlene blir tilbakeført til flåten gjennom prisutjevning eller pristilskudd og frakttilskudd i ettertid. Denne reguleringsordningen bidrar for øvrig til å redusere insentivet til dumping av fangst over kvote på siste tur og er et av mange tiltak for å motvirke utkast.

Vurdering av observatørordning

Fiskeridirektoratet har vurdert om det kan være formålstjenlig å supplere Kystvaktens og Fiskeridirektoratets innsats ved at det innføres en egen observatørordning på fiskefartøy. Samlede erfaringer tilsier at det vil være en mer formålstjenlig løsning å styrke eksisterende kontrollorganer enn å opprette nye.

Utvidet satellittsporing

Satellittsporing av fiskefartøy ble iverksatt for norske fartøy over 24 meter fra 1. juli 2000. Det er innført tilsvarende satellittsporing for utenlandske fartøyer som har adgang til å fiske i norske farvann og i fiskevernsonen ved Svalbard. Grensen for sporingspliktige fartøyer ble 9. juli senket til 18 meter for norske fartøyer i EU-sonen, samt for fartøyer fra EU i norske farvann. Fra 1. januar 2005 senkes denne grensen til 15 meter. Dette er en følge av at EU generelt har senket metergrensen for krav til sporing, noe som er fulgt opp i den nye satellittsporingsavtalen mellom Norge og EU som trådte i kraft 1. juli. Opplysningene benyttes i dag til kontrollformål i stor utstrekning og er sentrale i planlegging og gjennomføring av alle typer kontrolltiltak.

Regelverksforenkling

Arbeidet med regelverksforenkling og harmonisering av regelverk er en kontinuerlig prosess med høy prioritet i Departementet.

Regelverket på ressursforvaltningsområdet preges av at man i stor grad har årlige og separate reguleringsforskrifter for hvert fiskesalg. Disse forskriftene bygges nå opp på en så lik måte som mulig, slik at det blir enklere for næringen å kunne sette seg inn i regelverket som gjelder på alle områder.

Det er innført samlekvoter for hele kystflåten under 15 meter. Dette er en betydelig forenkling av reglene som blant annet innebærer at problemer knyttet til bifangst er betydelig redusert og at grunnlaget for kappfiske er fjernet. Det er innført fartøykvoter i fisket etter torsk for flåten mellom 15-28 meter som innebærer at fiskerne kan ta fisken hele året og gir bedre mulighet for tilpasning av egen drift samtidig som det sprer råstofftilgangen til landanleggene og markedet bedre gjennom året.

Det er innført nye regler om landings- og sluttsedler som gir grunnlag for en forbedret og raskere kvotekontroll.

Veiing og vanntrekk

Gjennom den bilaterale kvoteavtalen mellom Norge og EU for 2004 ble partene enige om å innføre obligatorisk veiing og maksimum 2 pst. vanntrekk for alle pelagiske landinger fra 1. februar 2004. Tiltaket har betydning både i form av like konkurransevilkår for utøverne, samt en forbedret kontroll med uttaket av makrell og sild. Norge og EU har i fellesskap utført inspeksjoner i prosessen med implementering av avtalen.

Utredninger

Departementet nedsatte i februar/mars 2004 en kommisjon som skulle bidra til å styrke regjeringens arbeid mot ulovlig utkast av fisk. Kommisjonen skulle vurdere hvordan kunnskapstilgangen om ulovlig utkast kan styrkes, evaluere dagens tiltak og gi en vurdering av hvilke tiltak som bør settes inn for å styrke innsatsen mot ulovlig utkast ytterligere. Kommisjonen anslår at det foregår et betydelig utkast av fisk og at dette innebærer sløsing med ressurser, undergraving av bestander og vanskeliggjøring av en rasjonell ressursforvaltning fra myndighetenes side.

Kommisjonen tilrår en betydelig økning av antallet inspektører på havet fra dagens 3 til minst 40 stillinger, tilsvarende foreslås en styrking av landingskontrollen med minimum 31 stillinger, samt 8 saksbehandlerstillinger regionalt og sentralt. Kommisjonen foreslår en innføring av en overvåkningstjeneste i Nordsjøen og at Kystvakten må tilføres midler. Det tilrås videre en endring av organiseringen av kontrollarbeidet i Fiskeridirektoratet, samt tekniske reguleringstiltak.

Departementet ga i april 2003 Fiskeridirektoratet i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra næringen og forvaltning for å vurdere tiltak som kan sikre en pålitelig ressurskontroll og dermed bidra til et godt renommé for fabrikktrålergruppen. Arbeidsgruppen oversendte i august 2003 sin rapport til Fiskeridepartementet. Det foreslås flere konkrete tiltak for å styrke ressurskontrollen for denne gruppen.

Det konkluderes i rapporten med at utformingen av regelverket om omregningsfaktorer ikke er presist nok på alle punkter og at det må utarbeides kontrollmetoder som fokuserer mer på kontroll av det ferdige produktet i forhold til standardbeskrivelser av dette. Det arbeides i Fiskeridirektoratet med å gjennomføre de foreslåtte tiltak.

Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet ble fremlagt i vår og gir en bred gjennomgang av tiltak mot økonomisk kriminalitet. Fiskeri- og havbruksnæringen er omtalt i et eget kapittel i planen og som de viktigste tiltakene nevnes effektiv kontroll samt samarbeid og informasjonsutveksling mellom kontrolletatene og politiet.

Tipstelefonen

Tipstelefonen for henvendelser om ulovligheter i fiskerinæringen ble etablert 1. januar 2001 og forvaltet av Fiskeridirektoratet i om lag 10 måneder. Det kom i denne perioden inn 140 tips. 15 av tipsene førte til kontroller med påfølgende reaksjoner. Ordningen ble så overført til ØKOKRIM, der den ble satt i drift i februar 2002. I perioden fra overføringen til ØKOKRIM og frem til juni 2004 er det mottatt 13 tips, fordelt på 11 i 2002, 1 i 2003 og 1 så langt i 2004. Ingen av disse tipsene har avdekket saker som har ført til reaksjoner.

Fiskeridirektoratet har mottatt 12 av disse tipsene fra ØKOKRIM siden februar 2002 1. Fiskeridirektoratet har på samme måte som ved tips til Fiskeridirektoratets telefon fulgt opp med formidling av tipsene til berørte regionkontor. I 7 av disse tipstilfellene er det gjennomført kontroll, mens ett tips er ansett uhensiktsmessig for videre oppfølgning.

Statistikken ovenfor viser at antall mottatte tips har sunket betydelig fra tipstelefonens etablering og frem til i dag. Da tipstelefonen ble opprettet, var oppmerksomheten rundt både problemstillinger knyttet til økonomisk kriminalitet i fiskerinæringen og rundt selve tipstelefonen betydelig. I løpet av de årene som har gått, har dette normalisert seg, og antall tips sunket. Det kan antas at både den særlige oppmerksomhet som var rettet mot dette området og et ”oppdemmet” informasjons-ønske fra publikum ga det høye tallet i startfasen, mens antall tips nå er kommet ned til et mer varig nivå.

Samtlige tips som kom inn til Fiskeridirektoratets tipstelefon er formidlet til de aktuelle regioner etter en nærmere vurdering av hvert enkelt tips. Tipsene er blitt fulgt opp i den løpende ressurskontrollen.

I saker der det har foreligget gode opplysninger som har gitt grunnlag for en rask inngripen, har kontrollen vært utført ved regionkontorene. Det er gjennomført kontroller med bakgrunn i tips uten at det er funnet noe straffbart under disse kontrollene. Andre tips er fulgt opp selv om de etter en videre behandling ikke har ført til en reaksjon fra kontrollmyndighetene sin side.

Av totalt 140 mottatte tips til Fiskeridirektoratets tipstelefon er 83 konkret fulgt opp ved regionkontorene i form av kontroller. De øvrige 57 tips kan ha blitt fulgt opp, uten at det er registrert ved regionkontorene, mens andre av grunner redegjort for over, kan være henlagt uten videre tiltak. Det medfører en betydelig ressursbruk i direktoratet å sjekke alle tips, ressurser som i dag med et lavere og jevnere tipsnivå nyttes i mer systematisk kontrollaktivitet.

ØKOKRIM sin vurdering er at denne type tips bør rutes til den aktuelle forvaltningsmyndighet ved dets kontrollorgan, med bakgrunn i den aktuelle kontrollmyndighets spesielle innsikt i saksforholdene. Det antas videre fra ØKOKRIM side at det er en langt høyere barriere for å kontakte politiet i Oslo, enn til den aktuelle kontrollmyndighet som på en bredere faglig måte kan skape en dialog med innringer.

Fiskeridirektoratets oppfatning er at tipstelefonen verken var eller er et ”være eller ikke være” for direktoratets virksomhet på kontrollområdet, men at tipstelefon kan være et nyttig hjelpemiddel. Videre har Fiskeridirektoratet ingen spesiell oppfatning om hvor tipstelefonen bør ligge. I samsvar med dette er tipsene fra ØKOKRIM sin tipstelefon fulgt opp på akkurat samme måte som tipsene til telefonen som var plassert i Fiskeridirektoratet.

Departementet mener at en tipstelefon kan være et nyttig hjelpemiddel for innsatsen på kontrollområdet. En slik telefon er imidlertid kun ett av flere virkemidler for å komme ulovligheter i næringen til livs. Departementet mener som tidligere at en slik ordning ikke må bidra til å stigmatisere en hel næring gjennom en særskilt tipstelefon for fiskerisaker. Departementet er derfor av den oppfatning at de beste grunner taler for at ordningen forblir i ØKOKRIM slik det er i dag. Det viktige er at de tips som kommer inn blir fulgt opp både konkret og generelt ved vurdering av hvordan kontrollen med næringen på dette området kan bli best mulig. Departementet mener i så henseende at tipstelefonen slik den er i dag fungerer etter intensjonen.

Departementet vil understreke at andre tiltak, som samarbeid mellom næringen og kontrolletatene, samarbeid mellom kontrolletatene og forenkling av regelverk er langt viktigere virkemidler enn tipstelefonen for et målrettet og effektivt kontrollarbeid for å forhindre og avdekke ulovligheter i næringen.

Slik departementet oppfatter det, innebærer dette ikke at antallet tips er avgjørende ved vurderingen av hva som er en hensiktsmessig plassering av telefonen, men at myndighetene blir gjort oppmerksom på antatt alvorlige forhold.

Oppsummering

Ressurskontrollen har samlet sett ikke oppnådd den forbedringen det ble lagt opp til i redegjørelsen for Stortinget i 2001. Innenfor de ressurserne Fiskeridirektoratet er blitt tilført, har en allikevel oppnådd gode resultater.

Som eksempler på viktige forbedringer i kontrollarbeidet kan særlig nevnes innføring av veieplikt og plikt til å utstede landingsseddel, innføring av en systematisert bruk av risikovurdering, et klart forbedret samarbeid mellom kontrollinstansene, innføringen av elektroniske registre og generell regelverksforenkling.

I forhold til den daglige ressurskontrollen har det langt tettere samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene så langt gitt en betydelig positiv effekt. Innføring av risikovurdering som arbeidsverktøy forventes å gi positiv effekt spesielt når det blir innført i alle samarbeidende organisasjoner. I tillegg er det viktig for den daglige ressurskontrollen at Overvåkingstjenesten for fiskefelt opprettholder aktiviteten på dagens nivå.

Tiltak som planlegges iverksatt

Det er viktig å styrke og effektivisere arbeidet med ressurskontroll ytterligere. Formålet er å redusere den samlede uregistrerte dødeligheten av fisk. Tiltakene som foreslås omfatter organiseringen av ressurskontrollen, økt kontrollinnsats, automatisk informasjonsinnsamling og tekniske reguleringstiltak. Tiltakene bygger blant annet på forslagene fra Utkastkommisjonen og arbeidsgruppen som vurderte behov for tiltak knyttet til fabrikktrålgruppen.

Organisering av arbeidet med ressurskontroll i Fiskeridirektoratet

Uavhengig av organiseringen av arbeidet med ressurskontroll i Fiskeridirektoratet, vil det være nødvendig å videreutvikle samarbeidet mellom regionene, og mellom regionene og direktoratet sentralt for å styrke ressurskontrollen.

Alle regioner i Fiskeridirektoratet har ansvar innen arbeidet med ressurskontroll. Fra 2004 er organiseringen av arbeidet med ressurskontroll endret ved at det er innført formalisert samarbeid mellom enkelte regioner. For å utnytte tilgjengelige ressurser og kompetanse på en god måte er det hensiktsmessig å videreutvikle samarbeidet på tvers av regiongrenser, for eksempel ved prosjektorganisering av ressurskontrollen.

Det vil bli igangsatt en prosjektorganisering av ressurskontrollen, der to regioner (Troms og Møre og Romsdal) får regionovergripende ansvar og myndighet for den operative delen. Gjennom denne organiseringen vil det dessuten være mulig å ta ut synergieffekter mellom Overvåkingstjenesten og det øvrige ressurskontrollarbeidet. Det vil også føre til en bedring i kompetanseflyten mellom regionene.

Prosjektorganisering og videreutvikling av samarbeidet mellom regionene vil gi fleksibilitet og dynamikk i arbeidet med ressurskontroll. Innføring av risikovurdering som verktøy i ressurskontrollarbeidet vil medvirke til bedre system for felles planlegging og gjennomføring av den samlede virksomheten slik at tilgjengelige ressurser kan utnyttes optimalt.

Fiskeridirektoratets sentrale organisering ble endret med virkning fra 1. mars 2003. Den nye organiseringen skal etter planen evalueres i første kvartal 2005. Målet er å gjennomføre en samlet evaluering der ressurskontrollen inngår som et element.

Utvikling av elektroniske fagsystemer

Datateknologien åpner muligheter for å videreutvikle ressurskontrollen. I forhold til ressurskontroll er det mulighetene til å kommunisere effektivt, innehente, systematisere og presentere informasjon og gjøre oppdatert informasjon tilgjengelig for inspektører mens kontroller pågår, som er det vesentlige.

En felles inspeksjonsdatabase for Fiskeridirektoratet og Kystvakten må tilrettelegges innen ressurskontrollen. En slik felles inspeksjonsdatabase vil være et bærende element i den fremtidige utviklingen av ressurskontrollen, herunder risikovurderinger og analysearbeid. Skisser til en slik database foreligger. Databasen vil legge til rette for kommunikasjon og systematisering av informasjon. Utviklingen må skje trinnvis. En slik database planlegges ferdigstilt i løpet av 2005.

Regelverksforenkling

Fiskeridirektoratet har gjennomgått det tekniske regelverket for utøvelsen av fisket som i dag omfatter 21 forskrifter. Dette er foreslått samlet i en forskrift der regelverket er forenklet, harmonisert og oppdatert. Tekniske bestemmelser som i dag står i de årlige reguleringsforskriftene, tas også inn i den nye forskriften. Forslaget er sendt på høring og departementet vil fastsette ny forskrift innen årets utløp.

Prosjekt salgslag

Fiskeridirektoratet har etablert et eget prosjekt rettet mot salgslagene. Formålet med arbeidet er å få en bedre oversikt over deres virksomhet for gjennom dette å skape en bedre og mer rasjonell samhandling mellom salgslagene og Fiskeridirektoratet innen ressurskontroll. Det tas sikte på at prosjektet ferdigstilles i løpet av 2005.

Inndratte midler

Departementet vil i 2005 foreta en gjennomgang av flere problemstillinger knyttet til bruken av inndratte midler. I lys av Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av fiskeressursene skal både hjemmelsgrunnlag, anvendelse av midlene og kontroll med salgslagenes anvendelse av inndratte midler gjennomgås. Bruken av inndratte midler er også et tema i prosjekt salgslag.

Risikovurdering

Med risikovurdering forstås en systematisk bruk av opplysninger fra ulike kilder i strategisk og operativt analysearbeid for å kunne planlegge og gjennomføre en best mulig og kostnadseffektiv ressurskontroll.

Fiskeridirektoratet har sammen med Kystvakten og salgslagene høsten 2003 og våren 2004 gjennomført et prosjekt for bruk av risikovurdering innen ressurskontroll. Fiskeridirektoratet skal implementere et slikt opplegg og risikovurdering vil bli aktivt brukt innen ressurskontroll i 2005. Høsten 2004 brukes til opplæring og innfasing av risikovurdering både sentralt og i regionene.

Tiltak som skal utredes

Utkastkommisjonen foreslår en rekke reguleringer og tiltak av teknisk karakter for å forhindre at det fanges fisk som det er økonomisk fristende å kaste ut. Departementet vil be Fiskeridirektoratet legge frem en helhetlig vurdering av hvilke tiltak og reguleringer som bør gjennomføres der blant annet vurdering av følgende punkter inngår:

Tekniske tiltak for innsamling av data som skal vurderes.

På land:

• krav til bruk av gradere (størrelsessortering og veiing).

På sjøen:

• oversikt over tilgjengelige opplysninger som finnes om bord i fartøyer og hvordan de kan benyttes i kontrollsammenheng

• plikt til å føre størrelsessammensetning i fangstdagbok

• nye krav til lasteromstegninger

• krav til stuingsoversikt.

Reguleringer/tiltak for å forhindre utkast som ble foreslått av Utkastkommisjonen skal utredes med tanke på å få frem konsekvenser og mulige løsninger knyttet til de enkelte forslagene.

Utredningen skal gjennomføres slik at forslag fra Fiskeridirektoratet legges frem for departementet i løpet av 2005.

Holdninger og etikk

Det generelle inntrykket er at det finnes stor vilje blant næringsutøverne til å følge regelverket. Likevel skjer ulovligheter i et for stort omfang. Dette er først og fremst den enkelte næringsaktørs ansvar og et spørsmål om den enkeltes holdninger og etikk. Det er likevel grunn til å fremheve at næringen selv også har et ansvar i forhold til dette. Ansvarlige holdninger må signaliseres tydelig fra næringsorganisasjonene til de enkelte yrkesutøvere og gjennom dette vise at næringen er i stand til å ta nødvendige grep i større grad enn det som er gjort til nå.

I forhold til holdninger og etikk må det legges vekt på at fiskerne er gitt eksklusive rettigheter til å høste av våre felles ressurser. Kontrollens positive side må vektlegges i forhold til at tiltak er nødvendige for å vise samfunnet at næringsorganisasjonene har rett dersom de sier at det ikke er behov for tiltak. En slik tilnærming vil også fordre en bedre dialog mellom myndighetene og organisasjonene. Departementet vil legge opp til mer åpenhet rundt kontrollvirksomheten og resultatene.

Oppsummering

Ressurskontroll er en ung disiplin både nasjonalt og internasjonalt. Behovet har økt og kontrollen har utviklet seg etter hvert som overkapasiteten i fangst- og industrileddet er blitt større. På landsiden påvirker næringens økonomiske situasjon til en viss grad kontrollbehovet. Konkurransevridene effekter er synlige som følge av forskjellige regelverk og ulik kontrollpraksis mellom landene innen pelagisk sektor samt hvitfisksektoren.

Lite tyder på at kontrollbehovet vil bli mindre i fremtiden. Arbeid knyttet til russiske fartøyers omlastingsaktivitet i Barentshavet har avdekket at ressurskontroll egentlig omfatter langt mer enn det en tradisjonelt har lagt i begrepet. Det samme har arbeidet knyttet til pelagisk sektor rundt Nordsjøen. Norge har totalt sett et godt forvaltningsregime og har så langt vært langt fremme også i forhold til ressurskontroll. Hvis en nå ikke øker innsatsen, vil Norge ikke lenger være ledende på dette området.

Det er viktig å legge til rette for at ressurskontrollen kan utvikle seg på en målrettet og systematisk måte for at den i fremtiden fortsatt skal være en sentral del av den totale fiskeriforvaltningen.