Mål og strategier

Fiskeri- og kystdepartementets overordnede prioriteringer er:

• en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring

• en enklere hverdag for de næringsdrivende

• styrket sjøsikkerhet.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning. Dette innebærer blant annet forvaltning av det sentrale regelverket knyttet til fiske, oppdrett og utvikling av ny næringsvirksomhet basert på bioteknologisk utnytting av marine ressurser. Dessuten omfattes produksjon og omsetning av fisk og fiskevarer, herunder arbeidet med å sikre trygg sjømat og helse og velferd hos akvatiske organismer. Fiskeri- og kystdepartementet ivaretar Norges deltakelse i internasjonalt arbeid på området. Til kystforvaltning ligger ansvaret for å ivareta sjøtransport, framkommelighet og sikkerhet i farledene langs kysten og beredskap mot akutt forurensning. Departementet forvalter regelverket knyttet til havner og farvann, samt lostjenesten.

Departementet har de siste årene fått tilført nye oppgaver: Fra 1. januar 2003 fikk departementet ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensning, og fra 1. januar 2004 fikk departementet ansvaret for helse og velferd hos akvatiske organismer.

Fiskeri- og kystdepartementets kjerneaktiviteter er: Sekretariat for politisk ledelse, utøve forvaltning og drive etatsstyring.

Departementet har som overordnet mål for sin virksomhet å:

• sikre rammebetingelser for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksforvaltning og annen marint basert næringsliv, slik at disse næringene de nærmeste tiår kan realisere en verdiskaping mange ganger dagens

• styrke sjøtranportens konkurranseevne, øke sikkerheten og bedre framkommeligheten til sjøs.

Fiskeri- og kystdepartementet har følgende hovedmål:

• aktiv og samordnet ivaretakelse av Norges interesser som havnasjon i internasjonalt handels-, miljø- og ressurssamarbeid

• realisering av det langsiktige avkastningspotensialet fra fiskebestandene gjennom en ansvarlig ressursforvaltning, rasjonelle beskatningsstrategier og ansvar for det biologiske mangfoldet

• realisering av vekstpotensialet for havbruk og havbeite gjennom optimal, bærekraftig og miljøriktig utnyttelse av naturgitte fortrinn og tilgang til nødvendig sjøareal

• realisering av næringsmuligheter for utvikling av bioteknologisk og annen industri med basis i biprodukter og nye marine råstoffkilder

• markedsadgang for norske marine produkter som er minst like god som våre konkurrenters, samt godt tilrettelagte ordninger for omsetning og eksport av marine produkter

• at norsk sjømat oppleves som trygg og av riktig kvalitet i alle markeder, at sykdoms- og smittestoffsituasjonen hos akvatiske organismer skal være samfunnsmessig optimal og at kravene til dyrevern skal være oppfylt

• en fiskeflåte og en fiskeindustri som er kapasitetstilpasset et bærekraftig ressursuttak

• en fiskeri- og havbruksnæring som har dekket sitt behov for kompetanse og for rekruttering av arbeidskraft

• en sikker og effektiv sjøtrafikk og miljøsikre farleder. Havner og sjøtransport skal ha en viktig rolle i et helhetlig nasjonalt transportsystem og i en samlet samferdselspolitikk. Havner skal være effektive knutepunkter i transportkorridorer til og fra Norge

• en høy forskningsinnsats som bidrar til at Norge er i kunnskapsfronten på marin FoU, og gjennom dette utvikle en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende.

Som et ledd i arbeidet med å finne fram til en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgaver innenfor fiskeri- og kystforvaltningen, vil økt delegering av oppgaver til Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet fortsatt være viktige oppgaver for Fiskeri- og kystdepartementet. Modernisering og forenkling av lov- og forskriftsverket vil som tidligere stå sentralt som et grunnlag for kontinuerlig effektivisering av forvaltningsoppgavene. Saksbehandlingstiden i departementet og underliggende etater skal reduseres.

Fiskeri- og kystdepartementet skal ha en fleksibel og omstillingsorientert organisasjon, som samtidig har en profil som forholder seg til næringens behov for en tilretteleggende forvaltning.

Resultater 2003-2004

Vi viser til omtalen under de enkelte programkategoriene. Mange av resultatene som er omtalt der, er knyttet til virksomhet som departementet har tatt initiativ til og/eller tatt del i.

Tilskudd til kystkultur, jf. post 71

Fiskeri- og kystdepartementet legger stor vekt på at det både gjennom statlig aktivitet og lokal forankring blir iverksatt tiltak for å ta vare på kystkulturen. Arbeidet med utvikling av strategi for departementets arbeid med kystkultur og kulturminner er fortsatt under utvikling.

Tilskuddsordningen for å følge opp departementets arbeid med og delansvar for kystkultur ble opprettet i 2003. I 2004 var bevilgningen på posten 1,5 mill. kroner. Det er gitt tilskudd fra posten til bl.a. Fiskerimuseenes Nettverksråd, til oppstart av Lindesnes fyrmuseum, til prosjektet ”En kjede av fyr” i Rogaland, til videreføring av dokumentasjonsarbeidene i tilknytning til fyrbyggermuseet i Dalsfjord og til driftsmidler til fyrmuseumsnettverket. Det er gitt tilskudd til skriving av Nordnorsk oppdrettshistorie samt til utvikling av et kystkultursamarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Arbeidet med etablering av et etatsmuseum for Kystverket omtales nærmere under programkategori 16.60.

Budsjettforslag 2005

Innledning

De internasjonale organisasjonene Norge er medlem av er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Fiskeri- og kystdepartementet har som mål at Norge skal spille en aktiv rolle i utviklingen av internasjonal havrett og forvaltningen av de levende marine ressursene, i tråd med ønsket om å fremme norsk forvaltningspolitikk regionalt og globalt. Norsk fiskeriforvaltning må derfor opprettholde en sterk posisjon i disse organisasjonene.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgivning og forskning

Forvaltningen av fiskebestandene i det nordlige Atlanterhavet er basert på internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale avtaler og gjennom regionale fiskeriorganisasjoner. Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene råd om forvaltningen av fiskebestandene, herunder om beskatningen og andre reguleringer av fisket. Med utgangspunkt i denne rådgivningen drøftes årlige kvoter og reguleringstiltak for de ulike fiskebestandene med de aktuelle partene. Ny strategi for ICES ble vedtatt på årsmøtet i 2002. Departementet har deltatt i prosessen med sikte på at strategien utformes på en måte som norsk fiskeri- og havmiljøpolitikk er best mulig tjent med. ICES arbeider nå med tilpasninger slik at organisasjonen kan gi råd basert på en økosystemtilnærming.

Norge deltar aktivt i de to regionale fiskeriorganisasjonene i Nord-Atlanteren; Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen (NAFO) og Kommisjonen for fiske i Det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC). Dette gjelder blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmålet om kontroll og tvisteløsningsmekanismer.

NEAFC har økende betydning i forhold til regulering av bestandene i områdene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhavet. NEAFC-reguleringer har hittil omfattet fisket etter oseanisk uer i Irmingerhavet, hyse på Rockall-banken, NVG-sild og makrell på det åpne hav. Medlemmene i NEAFC arbeider nå med å få vedtatt forvaltningsregimer for kolmule og dyphavsarter. Norge vil fremme forslag i NEAFC om å forby bunntråling og lignende på nærmere identifiserte særlig sårbare områder. Det arbeides også med å lage en gjenoppbyggingsplan for hyse i Rockall. Det arbeides videre aktivt for å tilpasse organisasjonen til den siste utviklingen innen internasjonal havrett, blant annet FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs flaggavtale om fremme av fiskefartøyers overholdelse av internasjonale bevarings- og forvaltningstiltak på det åpne hav. NEAFC har blant annet vedtatt å etablere en liste over fartøy som driver ulovlig, uregulert og uregistrert fiske i NEAFC-området.

NEAFCs hovedkvarter må flytte ut av dagens lokaler i sentrale London og må derfor enten kjøpe eller leie nye egnede lokaler. I og med at kjøp eller leie sentralt i London medfører høye kostnader er det fra norsk side foreslått at organisasjonen kan flytte ut av London. Problemet er at det er nedfelt i konvensjonen at kommisjonen skal ligge i London. Norge har derfor fremmet et forslag som skal behandles på årsmøtet i november 2004, som går ut på å endre konvensjonsteksten slik at kommisjonen ikke er bundet til å ligge i London. Det kreves flertall for å få dette vedtatt, og forslaget kan derfor lett blokkeres. Det kommende årsmøtet må fatte en beslutning om NEAFCs framtidige lokalisering, og Norge vil være bundet av flertallets beslutning.

NAFO fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i området mellom Grønland, Canada og USA. NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverdfisk og hval. Det arbeides aktivt for å tilpasse organisasjonen til den siste utviklingen innen internasjonal havrett. På årsmøtet i september 2004 tas det sikte på å sluttføre arbeidet med å utarbeide et rammeverk for svartelisting av ikke-medlemmers fartøy som har deltatt i illegalt og uregulert fiske i NAFO-området. Det arbeides også med et tilsvarende rammeverk for medlemsstater. I 2001 ble det innført 100 pst. satellittovervåking og 100 pst. observatørdekning i fisket i NAFOs reguleringsområde. På grunn av høye kostnader er det satt i gang et pilotprosjekt som vil gi grunnlag for å vurdere om observatørdekningen kan reduseres i enkelte av fiskeriene i området.

Formålet til Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) er samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, herunder også de store bardehvalene. Det er etablert en arbeidsgruppe som skal bidra til å legge grunnlaget for økosystembasert forvaltning av levende marine ressurser. En viktig del av organisasjonens arbeid er å formidle informasjon om bærekraftig forvaltning av sjøpattedyr, både direkte fra sekretariatet og gjennom den støtte som gis til ulike prosjekter fra NAMMCOs fond. NAMMCOs vitenskapskomité arbeider blant annet med å utvikle modeller for å kunne beregne økonomiske aspekter ved interaksjon mellom sjøpattedyr og fiskeriene i Nord-Atlanteren.

Det er tegn som tyder på at makrellstørjen kan ta opp igjen sitt gamle beitevandringsmønster i norske farvann, og Norge deltar derfor i arbeidet i Kommisjonen for forvaltning av tunfisk i Atlanterhavet (ICCAT). Norge har deltatt som observatør siden 1998, og er fullt medlem fra og med 2004.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) ble etablert 20. april 2001. Norge ratifiserte konvensjonen 12. februar 2003. Organisasjonen skal ha ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i området, både vandrende og stasjonære bestander, og er den første regionale fiskeriorganisasjon som blir etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav. I tillegg til at Norge har fiskeriinteresser i Sørøst-Atlanteren, vil denne organisasjonen ha betydning for rettsutviklingen med hensyn til fiske på vandrende bestander.

Organisasjonen EUROFISH ble etablert i 2001 som arvtaker etter FAOs EASTFISH-prosjekt. Formålet er bistand til sentral- og østeuropeiske lands oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor. Oppgavene omfatter innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand i form av kurs, assistanse i forbindelse med planlegging og gjennomføring av messer m.m. EUROFISH gjennomfører en rekke utredninger, og utgir publikasjoner om fiskerisektoren i de aktuelle land i tillegg til å produsere et fagtidsskrift. I 2004 har Norge formannskapet i organisasjonen.

Havner, farleder, navigasjon og beredskap

Norge er medlem av fire internasjonale organisasjoner innen kystforvaltning, og er med i styrer og arbeidsgrupper av særlig interesse for Norge.

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) forestår utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleder og offshoreinstallasjoner.

Virksomheten i Den internasjonale havnevesenorganisasjonen (IAHP) er særlig rettet mot utvikling og effektivisering av havneorganisasjon, havneadministrasjon og sikkerhetsspørsmål i havnene.

Virksomheten til Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen (IALA) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av utstyr, systemer og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsrettledning.

Bonn-avtalen (The Bonn Agreement) er en internasjonal avtale mellom kyststatene rundt Nordsjøen og EU. Medlemmene er Belgia, Danmark, EU, Frankrike, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Sverige og Norge. Avtalen innebærer en forpliktelse om gjensidig assistanse og samarbeid mot forurensning, samt bruk av miljøovervåking for å oppdage og bekjempe forurensning og hindre miljølovbrudd.

Budsjettforslag 2005

Innledning

Kapitlet omfatter Havforskningsinstituttet med tilhørende forskningsstasjoner på Matre, Austevoll og Flødevigen og instituttets avdeling i Tromsø. Havforskningsinstituttets hovedlokalitet er i Bergen. Instituttet er administrativt underlagt Fiskeri- og kystdepartementet, men har eget styre. Havforskningsinstituttet er ett av verdens største og faglig sterkeste marine FoU-institutter, og nyter høy internasjonal anerkjennelse.

Havforskningsinstituttet eier og driver også forskningsfartøy, som er omtalt under kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene. I samarbeid med Universitetet i Bergen og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling deltar Havforskningsinstituttet i Bjerknes senter for klimaforskning som ble utnevnt som et senter for fremragende forskning av Norges forskningsråd i 2003.

Utbyggingen av forskningsstasjonen i Matre startet våren 2004. Når stasjonen står ferdig i 2006 vil norsk fiskeriforvaltning ha et moderne forskningsanlegg av høy internasjonal standard. Havforskningsinstituttet vil med denne utbyggingen få et unikt redskap i arbeidet med å gi forvaltningsråd av riktig kvalitet for å sikre en god og effektiv forvaltning.

I 2005 er utbygging av forskningsstasjonen i Matre og ny torskeavlsstasjon i Tromsø prioritert. Det har derfor vært nødvendig og stille videre planlagt oppgradering og utbygging av havbruksstasjonen i Austevoll og forsøksstasjonen i Flødevigen som er lagt i bero inntil videre.

Fra 1. januar 2004 er Havforskningsinstituttets organisert i 20 faglig baserte forskningsgrupper, administrasjons-, rederi- og forskningstekniske avdelinger og stasjoner. Forskningsgruppene har ansvar for å levere den faglige basis for en økosystembasert forvaltningsrådgiving. Ansvaret for å gi råd til forvaltningen er lagt til fire rådgivingsprogrammene – Barentshavet, Norskehavet/Nordsjøen, kystsone og havbruk/havbeite.

Økosystembaserte råd til forvaltningen innebærer en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk. Målsettingen er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet, jf. St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav. Slik defineres det også innenfor rammen av det internasjonale rammeverket Large Marine Ecosystem.

Sammenhengene i økosystemer er komplekse, og tilnærmingen til økosystembasert forvaltning kan gjøres tilsvarende kompleks. I forvaltningssammenheng må det imidlertid tas beslutninger basert på best tilgjengelig kunnskap. Havforskningsinstituttet har en sentral rolle som rådgiver for forvaltning av aktiviteter som påvirker havets økosystemer. Målsettingen med en økosystemtilnærming er å kunne gi bedre råd for bærekraftig høsting av levende marine ressurser. Rådgivningen skal baseres på dagens kunnskapsbeholdning og etablering av ny kunnskap om samspillet i økosystemene; mellom det fysiske miljø og de levende marine ressursene samt samspillet mellom organismene i den marine næringskjeden i et flerbestandsperspektiv.

I en enkel, operativ tilnærming til økosystembaserte råd for fiskeriforvaltningen vil følgende punkter være sentrale:

• Rent hav som grunnlag for sunne økosystemer og sunn produksjon av sjømat.

• Bedre vitenskapelig rådgivning for bærekraftig høsting av enkeltbestander, ved økt bruk av økosysteminformasjon (klima, flerbestandskunnskap m.m.) i bestandsberegninger og forventet bestandsutvikling.

• Reduserte økosystemeffekter av fiske ved å utvikle fiskemetoder som er mer selektive og miljøvennlige enn dagens.

I de fire rådgivningsprogrammene vil imidlertid økosystemtilnærmingen bli noe forskjellig. I programmet for Barentshavet vil økosystemtilnær-mingen i stor grad være ”ovenfra og ned” ved å fokusere på flerbestandsinteraksjoner mellom sjøpattedyr, torsk, sild og lodde. I Norskehavet og Nordsjøen vil økosystemtilnærmingen være til dels ”nedenfra og opp” ved å fokusere på hvordan havklima og tilgjengelig plankton påvirker populasjonsdynamikk og utbredelse til de store pelagiske bestandene av sild, makrell og kolmule. Økosystemtilnærmingen i kystsonen vil være å fokusere på naturtyper, ressurser og miljø i en bruk og vern sammenheng. I rådgivingsprogrammet for havbruk og havbeite fokuseres det på kunnskap for forvaltning, helse og velferd, trygg og god mat og nye marine oppdrettsarter.

Oppgaver

Havforskningsinstituttets primære oppgave er å drive forvaltningsrettet forskning, overvåking og rådgiving for Fiskeri- og kystdepartementet i tråd med departementets overordnede strategi. Instituttets virksomhet skal legge grunnlaget for en bærekraftig forvaltning for høsting av de marine ressursene og bevaring av det marine miljøet i havet og på kysten, og for en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Havforskningsinstituttet har en viktig rolle innen marin forvaltningsrådgiving og ressursforskning. Grunnlaget for gode forskningsresultater og økt verdiskaping ligger i solide faglige kunnskaper og gode forskningsfasiliteter. Havforskningsinstituttets nye organisasjonsstruktur gir større faglig fokus og kortere kommunikasjonslinjer, og den nye forskningstekniske avdelingen gjør tilgangen til tekniske tjenester lettere for alle brukere. Havforskningsinstituttet er først i verden med å innføre en organisatorisk tilnærming til kravet om økosystembasert rådgiving. Det har vært stor interesse for modellen både nasjonalt og internasjonalt.

I 2004 har Havforskningsinstituttet ledervervet i den oseanografiske komité i ICES (Det internasjonale råd for havforskning), samt i Nordisk arbeidsgruppe for fiskeriforsking under Nordisk ministerråd.

Instituttet deltar også i Det europeiske forskningsrådets Marine Board, i EFARO (European Fisheries and Aquaculture Research Organization) og en rekke andre europeiske og verdensomspennende organisasjoner. Instituttet har et utstrakt samarbeid og samarbeidsavtaler med en rekke forsknings- og forvaltningsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt.

Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) har Havforskningsinstituttet deltatt i arbeidet med å etablere en forvaltningsplan for Barentshavet siden 2002. Havforskningsinstituttet er gitt ansvar for ledelse av prosjektgruppen som skal koordinere arbeidet med utredninger under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde, det vil si fiskeri og skipstrafikk. Havforskningsinstituttet har også en sentral rolle når det gjelder marine ressurser og havmiljø i denne sammenhengen.

Havforskningsinstituttet gjør også en betydelig innsats i bistandsrettet samarbeid innen forskning og forvaltning, som i sin helhet er finansiert av NORAD. Programmets hovedmål er å utvikle effektive forskningsbaserte forvaltningssystemer og institusjoner i utviklingsland. Programmet omfatter instituttets aktivitet knyttet til fiskeriforskning i utviklingsland og driften av forskningsfartøyet "Dr. Fridtjof Nansen", jf. kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene.

Havforskningsinstituttet fikk i 2003 om lag 58 pst. av inntektene fra Fiskeridepartementet for å levere forskning og forvaltningsstøtte til departementene og underliggende etater. I tillegg kommer fangstinntekter gjennom kvotetildeling fra den norske forskningskvoten som i hovedsak går til leie av fiskefartøyer for forskning og overvåking. I underkant av 10 pst. av inntektene kom fra Norges forsk­ningsråd. Andelen av de totale inntekter direkte fra departementet økte med ett prosentpoeng. fra 2002, mens andelen fra Norges forskningsråd gikk litt ned. NORADs andel gikk ned fra 12 pst til 11 pst.

Tabell 6.2 gir en oversikt over de totale drifts- og fartøykostnadene ved Havforskningsinstituttet, slik de framkommer i instituttets virksomhetsplan for 2004. Som sammenligningsgrunnlag for budsjettallene vises regnskapstall for 2002 og 2003.

Presentasjonen av Havforskningsinstituttets virksomhet under følger instituttets nye organisasjonsstruktur.

Rådgivningsprogram økosystem Barentshavet

Mål

Havforskningsinstituttet skal gi økosystembasert rådgiving for forvaltning relatert til høsting av levende marine ressurser og annen menneskelig aktivitet i Barentshavet med følgende mål:

• rent hav

• benytte økosysteminformasjon, som bestandsinteraksjoner og klima i rådgivingen

• lavest mulig økosystemeffekter av fiske og annen menneskelig aktivitet.

Satsingsområder

For å bygge opp om disse målene har rådgivingsprogram Barentshavet fem faglige satsingsområder for rådgiving og tilhørende forvaltningsrettet FoU:

Råd for fiskeriforvaltning

Havforskningsinstituttet prioriterer innsamling av fiskeridata, bestandsmålinger fra akustiske tokt, tråltokt, egg-/larvetokt og kartlegging av utbredelse. Usikkerhet i de enkelte ledd og virkningen av denne usikkerheten på sluttresultatet skal kartlegges. Instituttet utvikler og evaluerer forvaltningsplaner som er mest mulig hensiktsmessige, forutsigbare og er robuste mot usikkerhet. I denne sammenhengen er samhandling med Den blandete norsk/russiske fiskerikommisjon viktig. Undersøkelsesseriene for aktuelle bestander skal vedlikeholdes på en konsistent, langsiktig og systematisk måte. Metodiske forbedringer skal vurderes, samtidig som kravet til sammenlignbarhet skal ivaretas.

Økosystemtilnærming i forvaltningsstrategier

Havforskningsinstituttet vil identifisere nøkkelpunkt i økosystemet som kan operasjonaliseres i forvaltningsstrategiene heller enn å bruke altomfattende modeller. Kunnskap om relasjoner mellom miljø og bestand skal inkorporeres i forvaltningsstrategiene. Det skal særlig satses på kartlegge følgende kvantitative relasjoner:

• Grønlandsselens beiting på fisk i Barentshavet

• betydningen av lodde for vekst og kondisjon hos torsk

• betydningen av reke for vekst og kondisjon hos torsk

• ungsildas innflytelse på loddas rekruttering.

Forvaltningsråd for økosystemet som helhet

Nøkkelkomponenter i økosystemet skal identifiseres og dataserier må vedlikeholdes og videreføres. Instituttet vil finne fram til målbare operative størrelser (indikatorer) som kan fortelle forvalterne om tilstanden i havet og i hvilken retning utviklingen går. Aktuelt her er arbeidet i forbindelse med Forvaltningsplan Barentshavet. Dette gjelder både teoretisk arbeid og ikke minst det praktiske opplegget slik at målingene kan gjøres på bakgrunn av utstyr og fartøyressurser og annet som er til rådighet.

Økosystemeffekter av fisket

Instituttet vil kartlegge effekter av fiske på økosystemet, utover den direkte effekten på bestandene som fiskes. Dette gjelder struktur, produktivitet og diversiteten i økosystemet. Videre vil instituttet utvikle/tilpasse energieffektiv, miljøvennlig og ressursvennlig fangstteknologi.

Analyser av store økosystemer for å fastlå effekt av ytre påvirkning (både naturlig og menneskeskapt)

Instituttet vil søke å sette sammen og analysere langtidsserier for store økosystemer for å vurdere eventuell skade ved forskjellig type menneskelig aktivitet og ved endrede økologiske parametere. I dette arbeidet vil det være naturlig å inkludere andre polare og subpolare områder for å få et bedre perspektiv.

Barentshavet må ses på som en helhet, og det må derfor tas hensyn til at området ligger innenfor jurisdiksjonen til to stater, Norge og Russland. For best mulig å bidra til en operasjonell forvaltning av hele Barentshavet, er en overordnet premiss for rådgivingsprogrammet at størstedelen av feltundersøkelsene og forskningen skal foregå i samhandling med russiske forskere. Dette koordineres ved at rådgivingsprogrammet arrangerer et årlig norsk-russisk forskermøte og dessuten felles symposier/møter av forskjellig karakter, samt videreutvikling av felles rapportering og publisering.

Rådgivningsprogram økosystemene Norskehavet og Nordsjøen

Mål

Gjennom tilstrekkelig overvåking og relevant forskning skal programmet frambringe kunnskapsgrunnlag for rådgiving til nasjonale og internasjonale forvaltningsmyndigheter om tilstanden til økosystemene og økosystemkomponentene i Norskehavet og Nordsjøen, og gi prognoser for bærekraftig høsting av fiskebestander og sjøpattedyr.

Satsingsområder

Programmet er utformet med en prioritert portefølje av prosjekter som blir gjennomført av forskningsgrupper og forskningstekniske grupper. Den faglige aktiviteten i programmet er strukturert etter følgende tema:

Økosystemtilstand

Gjennom overvåkning basert på observasjoner, fangststatistikk og modellresultater vil havklima (temperatur, saltholdighet, havstrømmer), biologisk produksjon (plante- og dyreplankton), fiskebestander (vandring, relasjoner i næringskjeden, bestandsstørrelse), sjøpattedyr (vandring, relasjoner i næringskjeden, bestandsstørrelse) og biologisk mangfold bli tallfestet. Det skal utarbeides prognoser for bestandsutvikling under aktuelle høstingsscenarier for viktige fiskeslag som bl.a. norsk vårgytende sild, nordsjøsild, makrell, kolmule, lange og brosme.

Menneskelig påvirkning

Programmet overvåker nivåer av forurensning som radionuklider som slippes ut fra reduksjonsanlegg, ikke nedbrytbare organiske miljøgifter og forhøyede nivåer av næringssalter. Det vil bli gitt råd om tekniske reguleringer for bedre arts- og størrelsesseleksjon i fiske, og habitattiltak som avgrensninger av fiske ved korallrev.

Forskning

Satsingsområdet omfatter forskningsprosjekt om økosystemenes oppbygging, virkemåte og variabilitet. Likeledes vil effekter av menneskelige inngrep i økosystemene som for eksempel utslipp av produsert vann fra oljeindustrien til havs bli studert. Programmet vil også fokusere på utvikling av bedre metoder for observasjoner og høsting, samt utvikling av modellsystemer som viser kvantitative sammenhenger og prognoser for utviklingen av marine økosystemer.

Programmet vil fremskaffe råd til forvaltningsmyndighetene gjennom tilstandsvurderinger og prognoser av økosystemkomponenter innenfor tema som miljø, viktige fiskebestander og sjøpattedyr. Programmet vil også bidra med råd om tekniske reguleringer, habitattiltak og i behandling av ulike utredninger og vurderinger.

Rådgivningsprogram økosystem kystsone

Mål

Havforskningsinstituttet skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for balansert og framtidsrettet bruk og vern av økosystemene i kystsonen.

Havforskningsinstituttet skal bidra i arbeidet med å utvikle en integrert kystsoneforvaltning. Instituttet skal også bidra til etablering av strategiske referanseområder med sikte på en helhetlig forståelse av de økologiske prosessene i kystsonen og for å dekke de krav EUs vannrammedirektiv stiller. Instituttet skal videreføre arbeidet med kartlegging av biologiske verdier i kystsonen, som bl.a. gyteområder, oppvekstområder, ulike naturtyper og biologisk mangfold. Det tas sikte på å videreføre arbeidet med det internettbaserte verktøyet "Veileder i marinøkologisk planlegging i kystsonen".

Satsingsområder

For å bygge opp om målet har rådgivingsprogrammet fire faglige satsingsområder:

Økosystemer i kystsonen

Instituttet vil fremskaffe kunnskap om oppbygging, virkemåte og variabilitet.

Metodeutvikling

Instituttet vil bidra til bedring av observasjons- og måleteknologi, modeller og høstingsredskaper.

Marint biologisk mangfold

Instituttet vil legge til rette for overvåking av strategiske referanseområder langs norskekysten, vurdere miljøsituasjonen og det biologiske mangfoldet.

Levende marine ressurser

Instituttet vil vurdere effekten av miljø og menneskelig aktivitet på levende ressurser i kystsonen, tålegrenser for disse og gi råd om uttak.

Rådgivningsprogram havbruk og havbeite

Mål

Havbruksforskningen skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre en framtidsrettet og konkurransedyktig norsk havbruksnæring, både når det gjelder oppdrett av laksefisk og marine arter.

Delmål for havbruksforskningen er å:

• utvikle kunnskap som sikrer at forvaltning og næring har et faglig grunnlag for en ansvarlig og bærekraftig utvikling av norsk havbruksnæring

• utvikle kunnskap som sikrer helse og velferd hos de organismene som oppdrettes. Det er et overordnet mål at organismer i oppdrett ikke skal lide eller utsettes for unødvendige stressbelastninger

• sørge for at norske havbruksprodukter er trygg og god mat. Dette forutsetter at det skaffes kunnskap som setter næringen i stand til å skreddersy produkter i henhold til forbrukernes ønsker, og at forskerne bidrar med nødvendig kompetanse til forvaltningen.

• framskaffe grunnleggende kunnskap som basis for utvikling av en bærekraftig og lønnsom produksjon av nye marine oppdrettsarter som torsk, hyse, kveite, kamskjell og blåskjell.

Havforskningsinstituttet vil spesielt fokusere på problemstillinger som utgjør en miljørisiko, og som på sikt vil begrense produksjonskapasiteten i norsk havbruk. Instituttet vil imidlertid også satse på å finne løsninger på biologiske og tekniske flaskehalser. Mangel på marint fett kan bli en flaskehals for norsk havbruksnæring, og det vil bli arbeidet med både alternative kilder og andre biologiske metoder for å løse denne utfordringen.

Videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget for norsk havbruksnæring er viktig for å kunne realisere det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger i denne næringen, samt i å sikre at produksjonen skjer innenfor akseptable rammer når det gjelder ressursbruk, dyrevelferd og miljøeffekter. Det ligger store utfordringer i å etablere grunnleggende biologisk kunnskap om miljøkrav i ulike stadier og ulike produksjonssystem, samt hvordan fiskens velferd kan ivaretas gjennom de krav som stilles til drifts- og produksjonsforhold. Her ligger det store muligheter ved å ta i bruk nye molekylære teknikker der en kan studere samspill mellom gener i regulering av komplekse biologiske prosesser, og hvordan ulike miljøfaktorer og produksjonssystemer virker inn på disse. Et sentralt mål er å forstå årsakene til og redusere omfanget av produksjonslidelser som observeres i intensivt oppdrett av laksefisk og torsk. Så langt ser det ut til at det er en rekke ulike faktorer som kan utløse produksjonslidelser og deformiteter, og bredt anlagt grunnleggende forskning må til for å forstå hvordan de ulike organer og vev vokser og utvikler seg normalt for å kunne forebygge slike problemer.

Resultatindikatorer

Publikasjoner

Havforskningsinstituttet skal også formidle forskningsresultater. Resultatindikatorer vil her være antall publikasjoner per forsker i tidsskrift med referee og antall sampublikasjoner med utenlandske forskere. I tillegg blir for eksempel utredninger og uttalelser ofte publisert i andre rapporter, foredrag og lignende, og det er naturlig å bruke antall utgivelser som en resultatindikator.

I 2003 ble det publisert 148 artikler i tidsskrift med referee av 165 forskere ved Havforskningsinstituttet. Om lag halvparten av disse artiklene er skrevet i samarbeid med forskerkolleger fra utenlandske institusjoner. Det ble publisert 123 rapporter i egen rapportserie og 102 i eksterne rapportserier. Antall foredrag og populærvitenskaplige artikler fra forskere ved Havforskningsinstituttet var i alt 325.

Doktorgrader

Det ble avlagt sju doktorgrader ved instituttet i 2003. Antall nye stipendiater, hvilke institusjoner de rekrutteres fra og i hvor stor grad de gjennomfører doktorgraden er resultatindikatorer. Antall doktorgradsstipendiater har steget jevnt de siste årene, ved utgangen av 2003 hadde Havforskningsinstituttet 27,5 stipendiatstillinger. I 2003 hadde 116 av 165 forskere ved Havforskningsinstituttet doktorgrad.

Metodeutvikling for forvaltning og næring

I Havforskningsinstituttets formål heter det at instituttet skal bidra til å utvikle en lønnsom næring. Et ledd i dette er å bidra til å utvikle metoder som både kan brukes direkte i næringen og som kan bidra til å bedre kvaliteten i rådgivingen. En resultatindikator på dette området er i hvilken grad næringen tar i bruk forskningsresultatene.

Eksempler på næringsrettede resultat

• Havforskningsinstituttet har i flere år deltatt i FoU for utvikling av en levendefisknæring i Norge, spesielt for torsk. Arbeidet synes nå å ha gitt resultater i form av etablert praksis med levendefisk for økt verdiskaping.

• Nye konsepter for bunntråling viser seg å gi positiv gevinst blant annet i torskefiske og ved forskningsfiske, samtidig som de gir reduserte uønskede effekter på økosystemet. Resultatene tas i bruk før prosjektet er avsluttet.

• Det er gjort betydelige framskritt i utviklingen av ny mengdemålings- og overvåkningsteknologi for dyreplankton.

Resultater 2003-2004

Rådgiving

• Havforskningsinstituttet har levert betydelige bidrag i utvikling av Forvaltningsplan Barentshavet, spesielt i utarbeidelsen av rapporten ”Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten-Barentshavet”.

• Basert på en betydelig ressurs- og miljøovervåking i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen samt omfattende bestandsberegninger, har Havforskningsinstituttet levert råd for høsting av de viktigste fiske- og sjøpattedyrressursene. Dette gjelder blant annet torsk, hyse, blåkveite, lodde, uer, reke, kongekrabbe, norsk vårgytende sild, kolmule, makrell, nordsjøsild og bunnfisk som sei, torsk og hyse i Nordsjøen, sel og hval. I alt gis det råd for mer enn 40 bestander.

• For å få vitenskapelig aksept for en rullerende treårig fangststrategi for norsk-arktisk torsk som Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen har vedtatt, er det utviklet og anvendt en simuleringsmodell for å teste om strategien gir en beskatning som tilfredsstiller kriterier for føre-var og bærekraft. Fangststrategien er blitt akseptert i ICES (Det internasjonale råd for havforskning).

• Lakselustellingene i Sognefjorden fra 2000 til 2003 sammenstilt med hydrografiske undersøkelser i området viser en klar sammenheng mellom lusenivå om våren og saltholdigheten i fjorden. Den klare nedgangen fra 2000 til 2003 indikerer også at arbeidet med å redusere lakselusnivået generelt i oppdrett ser ut til å ha en positiv effekt på forekomsten av lakseluslarver i fjordsystemet.

• Målinger av oppdrettsmiljøet i kommersiell lakseproduksjon har dokumentert store variasjoner i blant annet temperatur- og oksygenforhold som igjen har en sterk effekt på fiskens fysiologi og atferd.

• Det er vist at der er en sammenheng mellom klimavariabilitet, planktonproduksjonen og vekst hos norsk vårgytende sild i Norskehavet. Koblingen mellom klima og biologisk produksjon brukes nå til å gi en prognose for planktonproduksjonen og sildeveksten.

• Nye genetiske analyser viser en kompleks bestandsstruktur av torsk langs kysten, og det forekommer larvedrift av torsk fra Nordsjøen til Skagerraks kystområder.

• Den nasjonale forskningsplanen for kongekrabbe ble iverksatt andre halvår 2003.

• Havforskningsinstituttet har gitt faglige råd til forvaltningen når det gjelder introduserte arter, og har dekket arter av svevende og fastsittende planter, amerikansk hummer og kongekrabbe.

• Havforskningsinstituttet har vurdert ulike tiltak for å bygge opp tareskogen langs kysten, og har bl.a. samarbeidet med ”Porsangerfjorden som nasjonalt laboratorium for fjordøkologi” om utforming av mulige prosjekter.

Forskning og utvikling

• Det er i samarbeid med Meteorologisk institutt og Nansensenteret etablert et operativt varslingssystem for Skagerrak og Nordsjøen hvor temperatur, strøm og alger inngår.

• Gjennom prosjektet ”Nye marine fôrressurser” er det påvist store områder med tette svermer av krill og amfipoder i Norskehavet.

• Havforskningsinstituttet har utviklet en effektiv testvaksine mot lakselus. Det ser derfor ut til at det kan lages vaksine mot lakselus, noe som vil kunne fjerne ett av de største miljøproblemene i norsk lakseoppdrett.

• Det er ikke vist genetiske endringer i de store laksebestandene i Etneelva og Namsen som følge av rømt oppdrettslaks. Derimot ser det ut til at små stammer er mer utsatt.

• Det er gjennomført forsøk på å identifisere hvilke matfiskanlegg rømt fisk kommer fra. Med et utvalg laks levert til fire matfiskanlegg i Hardangerfjorden i sju smoltleveranser, lyktes det å identifisere sju av ti individer ved hjelp av elleve DNA-markører.

• Nye vaksinekonsepter for marin fiskeyngel er utviklet. Nodavirus, som er årsak til en alvorlig sykdom hos torsk og kveite, er hovedmodell i dette arbeidet.

• Studier av individuell atferd og vekst hos kveite viser at både atferd, fôrinntak og vekst påvirkes sterkt av miljøbetingelsene.

• Det er vist at mel fra dyreplankton gir vekst og fôromsetning tilsvarende høykvalitets fiskemel. Fett fra raudåte med høyt innhold av voks gir tilnærmet samme tilvekst som fiskeolje.

• Det er påvist en omvendt sammenheng mellom forekomstene av dyreplankton og lodde i Barentshavet

• Det er påvist et skifte i dietten for 1 og 2 år gammel torsk fra krepsdyr til lodde i Barentshavet.

• Det er utført vellykkede forsøk med teknologi for fangst og lagring av levende fisk. Dette har ført til lønnsom næringsutvikling langs norskekysten.

Formidling og kommunikasjon

• Boken "The Norwegian Sea Ecosystem" kom ut sommeren 2004. Den oppsummerer og presenterer kunnskapen som er generert gjennom forskningsprogrammet om Norskehavet som ble gjennomført i regi av Havforskningsinstituttet i perioden 1992-2002.

• Som et ledd i dialogen for å utvikle en felles forståelse for fiskeriforvaltning mellom forskere, fiskere og forvaltere ble Det 10. norsk-russiske symposiet holdt i Bergen i august 2003 under tittelen ”Management strategies for commercial marine species in northern ecosystems”. På symposiet var det deltakere fra Norge og Russland samt de øvrige land rundt Nordkalotten.

• Med utgangspunkt i rådgivingen for norsk-arktisk torsk har det vært mye kritikk av begrepsbruken i den vitenskapelige rådgivingen, f.eks. ”utenfor sikre biologiske grenser”. Instituttet har adressert dette problemet i Det internasjonale råd for havforskning (ICES), noe som har resultert i at ICES legger om til en mer nyansert og forståelig språkbruk i resursrådgivingen fra og med 2004.

En nærmere omtale av Havforskningsinstituttets aktiviteter og forskningsresultater er å finne på Havforskningsinstituttets nettsted, www.imr.no.

Prioriteringer for 2005

Tverrfaglige tiltak

Havforskningsinstituttet arbeider med å utvikle et webbasert identifiseringssystem for fisk og skalldyr basert på DNA-teknikk eller andre biokjemiske kriterier. Det forutsettes at Havforskningsinstituttet benytter tilgjengelig publisert materiale i dette arbeidet i tillegg til at instituttet selv utvikler systemer for kommersielt viktige bestander. Det tas sikte på å publisere metoder for torsk/kysttorsk, hyse, sei, hummer og amerikansk hummer.

Rådgivningsprogram økosystem Barentshavet

• Det internasjonale råd for havforskning anbefalte nullfangst på kysttorsk i 2005, og forutsetter at det lages en gjenoppbyggingsplan for kysttorskestammene før fisket kan gjenåpnes. Havforskningsinstituttet vil intensivere arbeidet med å etablere en operasjonell metode som kan anslå innblanding av kysttorsk i torskefiskerier nær kysten i nær sann tid. Instituttet vil videre fokusere forskningsinnsats på den økologiske kunnskapen som er nødvendig for å kunne implementere en gjenoppbyggingsplan for kysttorskestammene langs norskekysten.

• Forvaltningsrådgiving er Havforskningsinstituttets kjernevirksomhet, og det er store utfordringer, ikke minst i Barentshavet, når det gjelder denne virksomheten. Det skal tas ytterligere skritt i retning av å inkludere flerbestands- og økosystembetraktninger i rådgivingen.

• Den norsk-russiske fiskerikommisjonen har uttrykt ønske om å få utredet ambisjonsnivået for uttak av de viktigste fiskeriressursene i Barentshavet. En slik utredning må gjøres i et flerbestandsperspektiv.

• Havforskningsinstituttet har en sentral rolle i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.

• Både fra forvaltningen og fra opinionen stilles det krav om at et mer helhetlig perspektiv må legges til grunn for Havforskningsinstituttets ressursrådgiving. Det innebærer en styrking av kompetansen innenfor modellering, for både å kvalitetssikre og samordne dagens bestandsvurderingsmodeller og å videreutvikle disse til å omfatte flere komponenter i økosystemet. Det skal i første omgang tas utgangspunkt i de viktige kommersielle artene torsk, lodde og sild, hvor en allerede er kommet langt i å inkludere et flerbestandsperspektiv. Det arbeides med å inkludere sjøpattedyr i modellene.

• Havforskningsinstituttet vil utvikle kompetansen innenfor alternative måter å vurdere og gi råd om hele økosystemet på. Her står arbeidet med å finne og teste ut indikatorer på økosystemets helsetilstand sentralt.

• Innenfor forskning, overvåkning og modellering i Barentshavet er et avgjørende suksesskriterium hvor godt en greier å utvikle samarbeidet med havforskerne i Russland. Det vil derfor bli en prioritert oppgave for Havforskningsinstituttet å videreutvikle det gode samarbeidet instituttet allerede har med PINRO i Murmansk og andre institusjoner i Russland.

Rådgivningsprogram økosystemene Norskehavet og Nordsjøen

• Overvåking og bestandsvurdering av de store pelagiske bestandene som norsk vårgytende sild, kolmule, makrell og nordsjøsild samt bunnfiskbestandene i Nordsjøen og Norskehavet skal videreføres.

• Det er behov for bedre kunnskap om kolmulas biologi, utbredelse og rekruttering. Fra 1995 har rekrutteringen for denne bestanden økt kraftig, og gitt grunnlag for et stort fiske uten at bestanden har kollapset. Årsaken til den gode rekrutteringen og den store produksjonen i bestanden skal klarlegges. For å bedre presisjonen i rådgivningen bør det etableres en rekrutteringsindeks som viser størrelsen på nye årsklasser før de kommer inn i fisket.

• For 2005 vil overvåkingen av kolmule og sild i Norskehavet om våren/sommeren bli utvidet slik at mesteparten av utbredelsesområdet til disse bestandene blir dekket. Kyststatene til kolmulebestanden har, etter initiativ fra Norge, iverksatt et felles forskningsprogram for å kartlegge kolmulebestanden bedre.

• For norsk vårgytende sild må det utvikles et omforent bestandsberegningsverktøy. I arbeidsgruppen som behandler norsk vårgytende sild i ICES brukes nå to ulike metoder som viser forskjellige resultater, og dette skaper ekstra usikkerhet i bestandsrådgivningen.

• Forskning og overvåking av sel rettes inn mot å få en bedre forståelse av selens konsum. Dette er viktig for å kunne inkludere selens påvirkning på andre komponenter i økosystemet på en realistisk måte. Datagrunnlaget for mengdeestimering av hval med hovedvekt på vågehval skal holdes oppdatert.

• Framtidig utnyttelse av klappmyssressursen tilsier at et nytt, akseptert bestandsestimat må foreligge. Som et grunnlag for et slikt estimat vil Havforskningsinstituttet gjennomføre en telling av klappmyss i 2005.

• Innenfor en økosystemtilnærming i fiskeriforvaltningen vil integrering av miljødata i fiskebestandsprognoser bli videreført. Det skal gjøres en grunnleggende vurdering av om bestander og miljø overvåkes på rett måte for en framtidig ressurs- og miljøforvaltning. Modeller og verktøy for bestandsvurdering bør videreutvikles for å integrere et større spekter av data.

• Hav- og kystområdene blir kontinuerlig tilført miljøfremmede stoffer fra befolkning, industri og jordbruk. Havforskningsinstituttets skal videreføre overvåkningen av hvordan kjemisk forurensning påvirker havmiljøet og livsbetingelsene for levende marine ressurser. Solid dokumentasjon av renheten av norske kyst- og havområder er avgjørende for vurdering av kvaliteten på norsk sjømat. Innsatsen knyttet overvåkning av kjemisk forurensning vil i 2005 ha fokus på å kartlegge forurensningstilstanden i Nordsjøen.

• Offshore olje- og gassindustri medfører utslipp av olje og kjemikalier. Virkninger av akutte utslipp er nokså godt kjent, mens for eksempel langtidsvirkningene av operasjonelle utslipp av produsert vann er mindre godt kjent. Videre undersøkelser av langtidseffekter av stoffer i produsert vann og fra tilførte kjemikalier på fisk vil være en prioritert oppgave i de nærmeste årene.

• Det vil bli lagt mer vekt på å få en oversikt over sårbare arters utbredelse i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Bunndyr og bunnhabitater skal bli en mer integrert del av økosystemtilnærmingen og rådgivingen om dette.

• Med basis i kunnskaper om fiskeatferd og fangstteknologi skal det arbeides videre med å utvikle fiskeredskaper som gir grunnlag for en bærekraftig fiskerinæring der fisket utøves på en miljømessig forsvarlig måte. Det er viktig å fortsette arbeidet med å bedre redskapenes seleksjonsegenskaper for å redusere bifangst og utkast, og å videreutvikle fangstmetoder med tanke på redusert energiforbruk. Redskapenes påvirkning på miljøet skal dokumenteres.

Rådgivingsprogram økosystem kystsone

• Turist- og fritidsfisket er økende, og kan ha betydelig effekt på lokale bestander av bl.a. kysttorsk. Arbeidet med å få bedre oversikt over omfanget og effektene av dette fisket fortsetter.

• Hummer er en art som har betydd mye for lokale kystsamfunn. Havforskningsinstituttet vil følge opp Fiskeridirektoratets arbeid for å øke bestanden gjennom nye forvaltningstiltak.

• Havforskningsinstituttet vil gi høy prioritet til arbeidet med å kartlegge naturtyper og biologiske verdier i kystsonen, samt habitater for levende ressurser som høstes. Instituttet vil kombinere dette med å øke kunnskapen om kystressursers bestandsstruktur, dynamikk, økologiske betingelser og totale beskatning. Det er behov for å bedre kunnskapen om økosystemer i kystsonen, med vekt på deres oppbygging, virkemåte, variabilitet og tålegrense

• Overvåking av planktonalger langs kysten opprettholdes, og kunnskapen om forekomst prioriteres for å fylle kravene fra en voksende skjellnæring og fra EUs rammedirektiv for vann. Kompetanse på forekomst og økologi hos introduserte arter skal videreføres med spesiell vekt på økologiske effekter av kongekrabbe.

• I 2002 ble det utarbeidet en plan for overvåking av stortarehøsting og tareskogshabitat. Regulær overvåking av tareskogsområder og trålfelt mellom Rogaland og Sør-Trøndelag skal videreføres. I tillegg skal arbeidet med å øke kunnskapen om tareressursene langs kysten videreføres.

• Havforskningsinstituttet tar sikte på å øke innsatsen som omhandler innsamling av data fra fiskeflåten for fangst av taskekrabbe.

Rådgivingsprogram havbruk og havbeite

Havforskningsinstituttet har estimert at det minst kan produseres 10-20 millioner tonn fisk og skalldyr i norske havområder. Videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget for norsk havbruksnæring er viktig for å kunne realisere det store verdiskapingspotensialet som ligger i denne næringen, samt å sikre at produksjonen skjer innenfor akseptable rammer når det gjelder ressursbruk, dyrevelferd og miljøeffekter. Et viktig element vil være å etablere et overvåkingsprogram for miljøeffekter av havbruk slik at uønskede effekter vil bli registrert og målrettede tiltak kan iverksettes raskt og effektivt. Det er satt i gang planlegging av et slikt overvåkingsprogram.

Havforskningsinstituttet vil legge spesiell vekt på å etablere kunnskap som grunnlag for råd til forvaltningen innen følgende fagområder:

Lokalisering av oppdrettsanlegg

For å kunne utnytte kysten best mulig og kunne ta ut produksjonspotensialet effektivt vil lokal og regional bæreevne, plassering, størrelsesavgrensning, utforming og drift av havbruksanlegg bli viktige faktorer framover. Havforskningsinstituttet skal intensivere arbeidet med å utarbeide lokaliseringskriterier, kriterier for avgrensing av oppdrettsanlegg og miljøovervåking.

Effekter av og tiltak mot rømt laks

Kartlegging av mengde og vandring av rømt oppdrettslaks og regnbueørret i ulike soner skal videreføres, med fokus på å utvikle funksjonelle overvåkingsrutiner som grunnlag for forvaltningsråd.

Domestisering av marine oppdrettsarter

Arbeidet med å videreutvikle oppdrettssystemer og metoder for torsk, hyse, kveite og kamskjell skal fortsette. Havforskningsinstituttet skal oppskalere produksjonen av genetisk merket torsk.

Sykdom og spredning av sykdom i marine miljø

Det skal gjennomføres undersøkelser for å studere overføring av smittestoffer mellom ulike oppdrettsorganismer og mellom ville og oppdrettede bestander.

Utvikling av nye oppdrettsarter kan føre til økt fare for spredning av smittestoff via ulike arter av marine fisk og skjell. Havforskningsinstituttet skal fokusere på denne problemstillingen.

Det skal utvikles nye konsepter for sykdomsforebyggelse hos marin fisk basert på nye typer vaksiner og probiotika.

Lakselus

Arbeidet med utvikling av nye tiltak mot lakse- og torskelus, herunder både vaksiner og systematiske avlusningstiltak, skal videreføres. Studier av lakseluslarvenes spredningsøkologi skal gjennomføres for å bedre kunnskapsgrunnlaget for systematiske tiltak mot spredning av lakselus.

Driftsforhold og driftsavgrensninger i oppdrett

Grunnleggende kompetanse om fisks reproduksjon er en forutsetning for å kunne løse problem knyttet til genetiske interaksjoner mellom rømt og oppdrettet fisk, økt produktivitet i næringen og velferd og helse i oppdrett. Arbeid knyttet opp mot regulering av gytetidspunkt, sterilisering, kjønnsreversering og kvalitet på egg og sperm har høy prioritet.

Havbeite av skjell og hummer

Havforskningsinstituttet planlegger å utvide arbeidet med hummer i havbeite til å omfatte større deler av kysten.

Stort kamskjell har lenge vært en viktig art i oppdrett og har også vist seg å være velegnet i havbeite. Oppdrett av skjell og muslinger ser nå ut til å skyte fart, og Havforskningsinstituttet vil utvide kompetansen på området.

Velferd

Det er en rekke utfordringer i forhold til fiskevelferd i norsk sjømatproduksjon. Det er behov for sterkere fokus på dette området, blant annet for å følge opp St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd.

Bioproduksjon og gode havbruksprodukter

Grunnleggende forståelse av fôropptak, ernæringsbehov, miljøkrav og normalutvikling hos marine fiskelarver og skjell vil være avgjørende både for å skape en bærekraftig næring og for å sikre at etiske og velferdsmessige aspekter blir dekket.

Nye marine fôrråstoff og tiltak for å redusere behovet for marint fett

Havbruksnæringen kan oppleve mangel på viktige fôrressurser innen få år. Havforskningsinstituttet arbeider for å kartlegge og utnytte alternative marine fôrråstoffer til bruk i havbruksnæringen.

Budsjettforslag 2005

Innledning

Kapitlet omfatter driften av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy "G.O. Sars", "Johan Hjort" og ”G.M. Dannevig" samt instituttets rederiavdeling. Kapitlet omfatter også leie av fartøyene "Fangst" om lag 200 dager per år og ”Jan Mayen” 75 dager per år, i tillegg til bemanning og drift av "Dr. Fridtjof Nansen" som NORAD eier og finansierer, og bemanning og drift av "Håkon Mosby" og "Hans Brattström" som Universitetet i Bergen eier, men som brukes og finansieres av Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen i fellesskap.

Det nye forskningsfartøyet "G.O. Sars", som er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet, ble overtatt fra Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk AS 25. april 2003, mens den gamle "G.O. Sars" og "Michael Sars" ble solgt i desember 2003.

Det er inngått samarbeidsavtale mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet om felles bruk og drift av forskningsfartøy og annet vitenskapelig utstyr, samt lager for vitenskapelig utstyr.

Forskningsmessige brukerbehov skal være styrende for driften av forskningsfartøyene. Når det gjelder resultatkrav og prioriteringer knyttet til miljø- og ressurskartleggingen, vises det derfor også til nærmere omtale under kap. 1020.

Mål

Forskningsfartøyene skal være en plattform for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse, samt studier av de geologiske og biologiske forhold på havbunnen.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

• Virksomheten skal være med på å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt. Driften av fartøyene skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

• Forskningsfartøyene skal gi et veltilpasset tilbud for å kunne gjennomføre Havforskningsinstituttets og Universitetet i Bergens virksomhet på sjøen.

Resultater 2003-2004

Havforskningsinstituttet har en høy utnyttelsesgrad av fartøyene, med over 300 operative toktdøgn på hvert av de store fartøyene. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre rutiner og drift av fartøyene for å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv utnyttelse av kapasiteten.

For fartøyene som omfattes av kapitlet, er drift og bruk planlagt og samordnet gjennom årlige toktplaner­ og samarbeid med andre institusjoner for å gi en best mulig utnyttelse av forskningstiden på havet. Bruken av fartøyene samordnes gjennom årlig toktplanlegging. Forskere og medarbeidere fra andre institusjoner kan dermed delta på planlagte tokt.

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav ble det pekt på at de norske hav- og fiskeriforskningsfartøyene i dag administreres av en rekke forskjellige institusjoner. Det er potensial for en mer kostnadseffektiv drift ved en bedre samordning av fartøydriften. Som en oppfølging av meldingen har de berørte departementene satt i gang en utredning for å vurdere ulike modeller for samordnet rederidrift. Arbeidet forventes ferdigstilt våren 2005.

Prioriteringer for 2005

Samarbeidet med andre institusjoner vil bli prioritert for å få best mulig samfunnsmessig nytte av de norske forskningsfartøyene. Det tas sikte på å inngå driftsavtaler med relevante institutt.

Havforskningsinstituttet vil fortsatt ha sterkt fokus på sikkerhet om bord på sine fartøyer.

Fartøyenes vitenskapelige utrustning oppgraderes for at de skal kunne fungere som hensiktsmessige og effektive plattformer for forskningen.

Havforskningsinstituttet vil fortsatt ha et samarbeid med Universitetet i Tromsø om bruk av forskningsfartøyet "Jan Mayen” .

Budsjettforslag 2005

Innledning

Kapitlet omfatter Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), tilskudd til fiskeri- og havbruksforskning og forskning innenfor havne- og farvannsspørsmål i Norges forskningsråd, tilskudd til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning) og tilskudd til utviklingstiltak.

NIFES – Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (jf. postene 01 og 21)

NIFES er et forskningsinstitutt som primært har forvaltningsstøtteoppgaver. Instituttet ledes av en direktør som rapporterer til et styre oppnevnt av departementet.

Instituttets viktigste brukere og målgrupper er forvaltningen og fiskeri- og havbruksnæringen. Samarbeidet mellom NIFES og Fiskeridirektoratet om prøvetaking for Miljødatabasen skal fortsette, og datagrunnlaget skal stilles til rådighet både for forskningsformål og for Mattilsynet.

NIFES skal bidra til å realisere Fiskeri- og kystdepartementets mål gjennom å:

• drive forskning og utvikle analysemetoder innenfor hovedområdene trygg og sunn sjømat i hele produksjonskjeden fra fjord til bord. Dette omfatter forskning innen akvakulturernæring, sjømat i human ernæring, dokumentasjon og overvåking av fôr og sjømat.

• være en troverdig og nøytral kunnskaps- og premissleverandør både for myndigheter og næringsaktører og bidra til å nå overordnete mål knyttet til verdiskaping. Overfor myndighetene skal instituttet bidra med forskningsbasert forvaltningsstøtte, risikovurdering og rådgiving knyttet til risikohåndtering innen sine fagfelt.

• formidle forskningsresultater og bidra til risikokommunikasjon gjennom internasjonale tidskrifter på høyt faglig nivå, populærvitenskaplig nivå og gjennom undervisning.

Program for sjømat og helse

Mål

Forskningsaktiviteten under dette programmet har som mål å øke kunnskapen om organiske og uorganiske miljøgifter, tilsettingsstoffer, legemidler til oppdrettsorganismer, viktige mikroorganismer og parasitter i både dyrefôr og sjømat som har betydning for fôr- og mattrygghet, samt forskning knyttet til bruk av alternative fôrvarer. Forskningen dekker områdene analytisk kjemi, ernæringstoksikologi, ernæringsimmunologi, produksjonslidelser hos fisk, parasittologi og mikrobiologi.

Resultater 2003-2004

NIFES koordinerer et stort forskningsprosjekt knyttet til dokumentasjon av marine ingredienser for bruk innen human ernæring. Prosjektet er tverrfaglig og involverer flere sentrale forskningsinstitusjoner som Fiskeriforskning, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø og Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo. Det er tett dialog med næring og forvaltning, og det er brukt betydelige ressurser på forvaltningsstøtte og formidling av resultater. I tillegg gis det undervisning i ernæring for medisinere, odontologer og realister for Universitetet i Bergen.

Program for trygg sjømat

Mål

Målet med programmet er å framskaffe vitenskapelig dokumentert kunnskap om helsefremmende effekter knyttet til inntak av sjømat og marine produkter samt å styrke fokuset på de positive næringsstoffene i sjømat for dermed å bidra til en balansert helserisikovurdering og -kommunikasjon.

Resultater 2003-2004

EØS-regelverket for uønskede stoffer og tilsetningsstoffer i dyrefôr, inklusiv fiskefôr, ble nylig gjennomgått av EUs vitenskapskomité for dyreernæring (SCAN). EU har foreslått reviderte øvre grenseverdier for både kobber og sink i fôr, blant annet på bakgrunn av publiserte forskningsresultater fra NIFES. Fokus dreies nå mot utvikling av molekylærbiologiske markører for å framskaffe informasjon om gentoksisitet for komponenter i fôr til oppdrettsfisk og eventuell overføring av stoffer fra fôr til fisken. Nivået av arsen i sjømat er høyt, men foreligger i hovedsak i en ugiftig, organisk form. Effekten på arsen ved behandling og tilberedning av sjømat og hvordan arsen omsettes i kroppen på mennesker har blitt undersøkt i et prosjekt i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt. Forsøk har vist at organisk arsen skilles ut av kroppen etter få timer. NIFES bidro med kunnskap som førte til en heving av grenseverdien i EU for arsen i fiskefôr og marine fôrmidler.

Andre satsingsområder er forskning for å kartlegge kjemiske former av andre uønskede fremmedstoffer som utgjør et problem for mattryggheten (f.eks. dioksinlignende stoffer, uorganisk arsen og metylkvikksølv), som verktøy i utarbeidelse og reevaluering av grenseverdier for fremmedstoffer i sjømat. Andre prosjekter omfatter alternative metoder for å senke nivåer av dioksiner og andre fremmedstoffer i oppdrettsfisk ved å utvikle fôr med lavere konsentrasjoner av uønskede stoffer.

Programmet har hatt betydelig aktivitet innen zoonoseproblematikken, dvs. sykdommer som kan overføres fra dyr eller animalske produkter til mennesker.

Det utarbeides årsstatistikk over bruk av legemidler til oppdrettsorganismer på bakgrunn av kopier av alle resepter.

Program for akvakulturernæring

Mål

Programmet er å bidra til å styrke eksisterende næringsvirksomhet, åpne for nye muligheter for næringsutvikling og sikre en bærekraftig produksjon. Forskningen omfatter optimalisering av fôr til marine larver, stamfisk og yngel, fôr fra alternative råstoffkilder, både marint råstoff og planteråstoff og forskningsbasert rådgivning knyttet til regelverket for fiskefôr. Fokus er rettet mot uønskede stoffer, behov for essensielle næringsstoffer og tilsetningsstoffer og øvre grenseverdier for disse, samt forskning knyttet til bruk av alternative fôrråvarer.

Resultater 2003-2004

Programmet er med i et nettverksprosjekt i EU (FORM), som skal være bindeledd og formidler av nye forskningsresultater fra alle prosjekter fra EUs femte rammeprogram, som omhandler alternativer til fiskemel og fiskeolje i fôr til fisk, og der det vektlegges god dialog med næring og forvaltning i EU. Forskningen ved NIFES har vært en betydelig kunnskapsleverandør for bruk av vegetabilske oljekilder. Resultater har lagt grunnlag for å kunne bruke en blanding av vegetabilske oljer i fôret,. Bruken av dette fôret må imidlertid kombineres med at fisken før slakting fôres med et fôr som gjenoppretter fiskemuskelens ”helseriktige” fettsyreprofil. Resultatene er allerede implementert hos fôrindustrien.

Programmet er også ansvarlig for et strategisk program bevilget av Norges Forskningsråd som omhandler bruk av genmodifiserte råvarer (soya, maisgluten) i fôr til fisk. Instituttet har spesiell fokus på bruk av genmodifiserte vegetabilske proteinerstattere. Resultatene fra forskningen har bidratt til at Norge ansees å ha høy kompetanse på risikoevaluering ved bruk av GMO i fiskefôr.

Det forskes på hvordan overlevingsdyktige, normalutviklede larver av kveite og torsk kan produseres for å oppnå en forutsigbar og kostnadseffektiv marin fiskeproduksjon. I programmet er det fokusert på mulige årsaker til feilutvikling hos kveiteyngel oppdrettet ved intensiv metode knyttet til sammensetningen av fôret. Resultatene vil kunne implementeres direkte hos næringsaktørene.

Program for dokumentasjon og overvåking

Mål

Programmet skal overvåke og dokumentere fremmedstoffer i sjømat gjennom Miljødatabasen.

Resultater 2003-2004

Miljødatabasen ble etablert i 1994. Resultatene som er generert i perioden 1994 til 2001 ble publisert internasjonalt i 2004, og resultatene som er generert i hele perioden fra 1994 til 2003 ble lagt ut på hjemmesiden til NIFES (www.nifes.no) i juni 2004. Resultatene omfatter om lag 80 enkeltstoffer i 20 av de viktigste fiskeartene som eksporteres.

Nesten daglig mottar NIFES henvendelser fra forskjellige aktører i norsk fiskerinæring som har akutt behov for data om eventuelle fremmedstoffer i sjømatprodukter. Dokumentasjon fra databasen synes å ha vært avgjørende for å kunne eksportere enkelte sjømatprodukter til de enkelte markedene. Eksempler på slike henvendelser er

• blyinnholdet i sei i forbindelse med eksport til Tyrkia

• kadmiuminnhold i reker og makrell i forbindelse med eksport til Australia

• PCB og dioksiner i forbindelse med eksport av laks til EU.

Dokumentasjon fra Miljødatabasen er også viktig for å svare på forespørsler fra internasjonale matmyndigheter.

Risikovurdering og kommunikasjon

Med basis i forskning, dokumentasjon og risikovurderinger om trygghet ved å spise sjømat kunne NIFES i forbindelse med medieoppstyret omkring artikkelen i fagtidsskriftet Science om miljøgifter i laks, identifisere og kommunisere mangler ved modellen brukt for risikovurdering utført av det amerikanske forskerteamet. Denne modellen dannet hovedgrunnlaget for påstandene om helsefaren ved å spise laks, og påstandene resulterte i verdensomspennende medieinteresse. NIFES tilbakeviste påstandene omkring helsefaren.

Medieinteressen nasjonalt og internasjonalt knyttet til trygg sjømat er merkbart økende.

Resultatindikatorer

• Bruk av kompetanse i risikovurderinger for forvaltningen. Dette gjelder spesielt Vitenskapskomiteen for mattrygghet. NIFES har to medlemmer i Vitenskapskomiteens hovedkomité og 9 medlemmer i forskjellige faggrupper.

• Gjennomslag i rådgivning i internasjonale fora. NIFES har en viktig rolle som rådgiver for internasjonale organer som EFSA (European Food Safety Authority og den globale organisasjonen for matvarestandarder (Codex Alimentarius). En viktig resultatindikator er dermed i hvilken grad NIFES’ rådgivning blir tatt til følge i disse organisasjonene.

• Antall akkrediterte metoder som er viktig i arbeidet mot Mattilsynet og næringsaktørene i forbindelse med dokumentasjon av sunn og trygg sjømat nasjonalt og internasjonalt. I 2003 hadde instituttet 80 akkrediterte metoder. Disse har blitt revidert, og analyser som ikke er etterspurt av forvaltning og næring er sløyfet. I tillegg er 8 nye metoder akkreditert. Totalt er det nå 68 akkrediterte analysemetoder i bruk ved instituttet.

• Produksjon av hovedfag og doktorgrader for universitetet i Bergen. NIFES bidrar dermed til utdanning av kandidater for næring og forvaltning. I 2003 hadde instituttet 15 studenter, og 6 av disse avla eksamen. I 2002 var det 12 studenter, og 5 avla eksamen. Det var i 2003 i alt 21 doktorgradsstudenter ved instituttet. 4 disputerte i 2003, mens 3 hittil har disputert i 2004.

• Produksjon av lærlinger i laboratoriefaget. NIFES gir utdanning av lærlinger for næringsaktører og undervisnings- og forskningsinstitusjoner. Det ble uteksaminert 1 lærling i 2003, mot 2 i 2002.

• Innlegg på internasjonale vitenskapelige konferanser (foredrag og poster) synliggjør instituttet i det internasjonale vitenskapelige miljøet, og som dessuten er en viktig måte å formidle kunnskap på til andre forskningsmiljøer, næringsaktører og forvaltning. Forskerne ved NIFES har gitt 56 foredrag og postere i 2003, mot 36 i 2002.

• Publisering i norske medier og fagtidsskrift som innebærer formidling av kunnskap til norsk forvaltning, næring og forbrukere. Forskerne ved NIFES har skrevet 19 populærvitenskapelige artikler i 2003, mot 7 i 2002.

• Publisering av data i internasjonale tidsskrift (referee-journaler) er en internasjonal anerkjent resultatindikator for forskningsinstitutter og universiteter verden over og som grunnlag for at kunnskap brukes i vitenskapskomiteene nasjonalt og internasjonalt. Forskerne ved NIFES har skrevet 49 artikler i 2003, dvs. 1,4 artikler per vitenskapelig tilsatt. Tilsvarende tall for 2002 er 30 artikler totalt dvs. 1 artikkel per vitenskapelig tilsatt.

Instituttet har fortsatt ansvar som redaktørsete for den internasjonale journalen Aquaculture Nutrition. I 2003 økte det publiserte sideantallet til 432, mot 320 sider i 2002.

Prioriteringer for 2005

Det er et mål at NIFES skal være internasjonalt ledende innen forskning og forvaltningsstøtte mht. fremmedstoffer i sjømat og problemstillinger knyttet til sjømat og human ernæring. Forskningsresultater og annen kunnskap på disse områdene vil bli brukt nasjonalt av bl.a. Vitenskapskomiteen for mat og av Mattilsynet. Internasjonalt vil de spesielt bli brukt av European Food Safety Authority (EFSA), ulike ekspertgrupper under FNs matvareorganisasjon (FAO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) og den globale organisasjonen for matvarestandarder, Codex Alimentarius Commission.

Fiskeriforvaltningen skal ha høy kompetanse innenfor feltet sunn og trygg sjømat, og det er derfor viktig å styrke kompetanseoppbyggingen og forskningsinnsatsen innenfor disse områdene. Framover vil det bli viktig å kunne dokumentere vitenskapelig helsemessige gevinster som kan tilskrives inntak av fisk, og inntak av feit fisk som laks og ørret i særdeleshet. Det er behov for forskningsbasert kunnskap for å avveie negative mot positive effekter av å spise de forskjellige sjømatproduktene.

Som viktige verktøy for forskningen vil instituttets akkrediterte metoder bli vedlikeholdt og fornyet ved behov. Dette gjelder spesielt de metoder der instituttet har nasjonalt referanseansvar og metoder innen de prioriterte forskningsfeltene.

Det er et stort kompetansebehov i årene som kommer for å sikre at framtidig regelverk for blant annet organiske og uorganiske miljøgifter og mikroorganismer i både dyrefôr og matvarer i tillegg til regelverk for tilsetningsstoffer til både fôr og mat. Når nye områder kommer til som eksempel fôr til nye marine arter, er det viktig at en sunn og bærekraftig næringsutvikling ikke blir hindret av mangel på kunnskap.

Veterinærinstituttet og NIFES har et forsk­ningsfaglig samarbeid, men overlapper hverandre på relativt få områder innen rådgivningsfunksjonen. For å optimalisere ressursbruken knyttet til FoU-basert forvaltningsstøtte, skal NIFES ikke lenger levere slik støtte knyttet til mikrobiologi i relasjon til sjømattrygghet, men overlate dette til Veterinærinstituttet. Samtidig skal Veterinærinstituttet ikke lenger levere slik støtte knyttet til fremmedstoffer. Oppgaveendringen kan gjøres uten at det overføres midler mellom de to institusjonene.

For å styrke innsatsen på området er bevilgningen til NIFES økt reelt med 1 mill. kroner i 2005. Følgende prioriteringer er viktige for NIFES i 2005:

• Styrking av den forskningsbaserte analysekompetansen på fremmedstoffer i sjømat for eksempel dioksinlignende PCB.

• Videreutvikling av kjemisk verktøy for analyse av giftige/viktige kjemiske former av både organiske stoffer og metaller .

• Forskning knyttet til positive helseeffekter av næringskomponenter som er helt spesielle for sjømat.

• Forskning for å dokumentere sammenhengen mellom næringsstoffer og uønskede stoffer for å kunne gjennomføre risikonytteanalyse i helkjedeperspektiv (fra fôr, overførsel til fisk og til konsumenten).

• Utvikling av biomarkører (tidlige tegn) av helseforringende effekter av eksponering for uønskede stoffer og organismer i fôr og sjømat.

• Utvikling av alternative fôrråvarer for å møte utfordringen med framtidig mangel på marint fett, spesielt alternative oljekilder og genmodifiserte proteinråvarer.

• Fokusere på stamfisk og larveernæring slik at yngelproduksjon kan bli forutsigbar og kostnadseffektiv.

• Utvikle nye analysemetoder som akkrediteres til bruk for Miljødatabasen og Sjømatdatabasen. Valideringsarbeid for å dokumentere nivåer av polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og nye pesticider i fisk, fôr og fiskeolje.

• Styrke datagrunnlaget for Miljødatabasen ved å inkludere analyser av nye stoffer, repetere tidligere analyser av de forskjellige fiskeartene og dokumentere forskjellig næringsstoffer i sjømatprodukter.

Norges forskningsråd (jf. post 50) Mål

Norges forskningsråds satsing på marin FoU har som hovedmål å framskaffe kunnskap som en avgjørende forutsetning for å utløse potensialet for økt verdiskaping fra marine ressurser på en bærekraftig måte.

Fiskeri- og kystdepartementets midler til Norges forskningsråd skal bidra til:

• å utvikle kunnskap, teknologi og metoder som kan danne grunnlag for en bærekraftig utnyttelse av de biologiske ressursene i havet og en lønnsom næringsvirksomhet med basis i disse ressursene

• at den ressurs- og miljørettede forskningen sikrer et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder

• at havbruksforskningen styrker eksisterende næringsvirksomhet, åpner nye muligheter for næringsutvikling og sikrer en bærekraftig forvaltning

• at den markeds- og industrirettede forskningen styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling

• at forskning og utvikling innen havner og infrastruktur for sjøtransport medvirker til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren og bidrar til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser.

Fiskeri- og kystdepartementets strategiplan Verdier fra havet – Norges framtid er førende for Forskningsrådets prioriteringer.

En forutsetning for utløsning av verdiskapingspotensialet i marin sektor er en høy og målrettet innsats på forskning og utvikling. Kunnskap utgjør 80 pst. av Norges nasjonalformue. Målet er at Norge skal være i kunnskapsfronten innen marin FoU, og gjennom dette utvikle en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende. Kunnskapsbehovene i marin sektor spenner fra grunnleggende forskning til strategisk og anvendt forskning.

Mange av de forskningsmessige utfordringene som marin sektor står overfor involverer kunnkapsgenerering på tvers av flere departement. Det skal legges til rette for at Fiskeri- og kystdepartementets sektoransvar for så vel den grunnleggende, strategiske som brukerstyrte forskningen innenfor departementets ansvarsområde kan bli godt ivaretatt. Samhandling og forskning i skjæringsfeltet mellom programmer og virkemidler er også viktig. I tillegg er det nødvendig å etablere gode koblinger til områder som er sentrale for utvikling av marin sektor, men som budsjettmessig ikke sorterer under Fiskeri- og kystdepartementet. Dette gjelder særlig i forhold til både strategisk og brukerstyrt teknologiutvikling for dagens og morgendagens marine næringsliv.

Den aktiviteten Norges forskningsråd finansierer med midler fra Fiskeri- og kystdepartementet skal bidra til å supplere og støtte opp om aktiviteter som drives ved forskningsinstitutter innenfor departementets ansvarsområde. Midlene skal dessuten nyttes til å styrke den kystbaserte FoU-aktiviteten i tråd med Fiskeri- og kystdepartementets strategier.

Forskningsrådet igangsatte i 2003 et utredningsarbeid med henblikk på å vurdere programstrukturen og virkemiddelbruken fra og med 2006. Dette arbeidet vil pågå i 2004 og første del av 2005.

Det er lagt stor vekt på å utnytte midlene over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i synergi med andre offentlige og private midler. Midler fra departementet er brukt til å finansiere tolv forskningsprogrammer. Alle programmene hadde i tillegg finansiering fra andre departementer eller fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Også strategiske programmer rettet mot de marine næringer hadde medfinansiering fra andre departementer (Utdannings- og forskningsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet) og FHF.

Av rammen på 230,0 mill. kroner i 2003 ble om lag 38 mill. kroner eller vel 16 prosent bevilget til brukerstyrte prosjekter innenfor forskningsprogrammene, det vil si prosjekter i kontrakt med bedrifter og organisasjoner innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Denne bevilgningen utløste en bevilgning på ca. 75 mill. kroner fra andre kilder, hovedsakelig fra næringen selv, slik at totalt prosjektomfang for de brukerstyrte prosjektene var om lag 113 mill. kroner. Også Forskningsrådets bevilgninger til prosjekter i kontrakt med FoU-institusjonene – universiteter, høgskoler og institutter – utløser forskningsmidler fra andre kilder. Dette er vesentlig offentlige midler bevilget av flere departementer direkte til institusjonene, men også mindre beløp fra næringen.

Tabell 6.4 under viser hvordan bevilgningen er fordelt på departementets resultatområder.

En nærmere omtale av aktiviteten og forskningsresultatene i 2003 er gitt i Forskningsrådets årsrapport for 2003 som er å finne på Forskningsrådets nettside: www.forskningsradet.no.

Programmer

Marked

Mål

Programmet Marked og samfunn (2000-2005) har hovedansvar for næringsrettet markedsforskning, utviklingstrekk i markedene, internasjonal handel, markedsadgang, forbrukeratferd og handels- og miljøproblematikk. Det fokuseres også på bedriftenes produktivitet og tilpasning til endringer i markedsbetingelser og myndighetenes virkemiddelbruk i nærings- og handelspolitikken. Programmet satser på å styrke kompetansen innenfor markedsfagene. Det satses på markedsorientert utvikling av nye oppdrettsarter og globale problemstillinger knyttet til markeder og handelsregimer.

Resultater 2003-2004

Fortsatt kompetanseoppbygging innenfor fiskerirettet markedsforskning er prioritert. Det er lagt vekt på at kompetanseoppbyggingen skal skje ved de sentrale institusjonene i Bergen og i Tromsø. Egne driftsmidler er bevilget til Norges fiskerihøgskole og Norges Handelshøyskole for å tilrettelegge kurs- og undervisningsopplegg for doktorgradsstipendiatene innenfor markedsfagene. Markedsadgang, internasjonalisering, handels- og miljøproblematikk har vært sentrale satsingsområder. Markedsorientert og kostnadseffektiv produksjon, distribusjon og omsetning har stått i fokus. Det er arbeidet med ulike problemstillinger knyttet til effekter av avtaler og deres funksjon, risikoproblematikk, aktørstudier og handelspotensial i ulike markeder. Flere prosjekter er rettet mot ulike aspekter av en økt globalisering av handelen.

Det har vært bevilget midler til flere brukerstyrte prosjekter, blant annet to prosjekter i regi av Eksportutvalget for fisk.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Markedsanalyser av hvitfisk: Markedsstrukturen i markedene for hvitfisk er undersøkt. Prisdannelsen for torskeprodukter er nært knyttet sammen, med unntak for tørrfisk. Dette synes primært å henge sammen med at konkurransen om råstoffet høyt oppe i verdikjeden og nært førstehåndsomsetningen bestemmer hvem som får råstoffet. Analysen viser at det fremdeles ikke er tegn til at laks og torsk influerer prisfastsettelsen til hverandre.

Produkt-, teknologi og prosessutvikling

Mål

Programmet Næringsmidler (2000-2005) skal bidra til at forbrukeren tilbys trygg mat med riktig kvalitet, produsert og distribuert under konkurransedyktige betingelser med basis i en bærekraftig utvikling. Forskningen skal bidra til at norske forskningsmiljøer innehar nødvendig vitenskapelig kompetanse på internasjonalt nivå og til at myndighetenes og industriens forutsetning for å bidra til trygg mat på det norske markedet styrkes. Videre skal forskningen bidra til at matprodusentene framstår som markedsorienterte, konkurransedyktige, miljøvennlige og lønnsomme.

Programmet Bioteknologi (2000-2005) tar utgangspunkt i Forskningsrådets strategi for bioteknologi. Programmets mål er å oppnå høyt internasjonalt nivå i norsk bioteknologisk forskning, økt verdiskaping ved bruk av bioteknologi i primærnæringene og ved utnyttelse av marine ressurser, videreforedling og industriell anvendelse. Programmet skal også gi kunnskaper om konsekvenser for sikkerhet, miljø og samfunn ved bruk av genteknologi i matproduksjonen. Det er spesielt viktig å styrke og utvikle kompetansen innenfor området marin bioteknologi.

Resultater 2003-2004

Et større strategisk program er satt i gang med mål å styrke kunnskapsgrunnlaget for pre-rigor filetering av oppdrettslaks i Norge. Det har videre vært lagt vekt på forskning som vil bidra til å øke den industrielle foredlingsgraden gjennom økt utnyttelse av biprodukter, bifangst og avfall. Det er avsluttet et strategisk program som har gitt kunnskap om grunnleggende egenskaper og mekanismer i fiskemuskel som er med på å bestemme kvaliteten etter slakting. Resultatene herfra vil kunne bidra ved avlsarbeid, ved utvikling av optimalt fôr, ved forbedring av slakteprosessen og ved styring av produktkvalitet og betingelser for torsk i merd. Forskning på det marine polysakkaridet alginat har gitt nye alginat-gelkonsepter som nå tas i bruk i næringsmiddelindustrien blant annet innenfor produksjon av nye sjokoladeprodukter.

Forskning for trygg mat er en viktig del av denne satsingen. Forskning om sammenhengen mellom mat og helse er også et viktig tema. Det er videreført flere prosjekter med fokus på trygg sjømat, fremmedstoffer og mikroorganismer knyttet til det marine miljøet og produktene herfra. Flere prosjekter har hatt som målsetting å utvikle dokumenterte marine næringsmidler som kan være med på å forebygge sykdommer (functional food). Satsingen inkluderer også utvikling av nye typer laksefôr som kan føre til både sunnere laks og laks med forbedret helseeffekt. Forskning innenfor påvisning av virus i skjell og på algegifter i krabbe har dannet grunnlag for nasjonalt referanselaboratorium for påvisning av virus i skjell og et overvåkingsprogram av algegifter i krabbe. Norge er aktive i internasjonalt samarbeid innenfor forskning for trygg mat, og norske forskningsmiljøer og bedrifter har en sentral rolle i et stort EU-prosjekt (SEAFOODPLUS).

Eksempler på resultat fra forskningen:

• En ny innfrysningbedrift for pelagisk fisk: I et brukerstyrt prosjekt er det etablert et prototyp- og demonstrasjonsanlegg for å prøve ut ulike innfrysningsmetoder. Resultatene har vist at energiforbruket i lufttunneler er redusert med opptil 30 pst. Dette prosjektet har også ført til en ny plastemballasje for fisk som kan være mulig å patentere.

• Algegifter: Det er gjennomført forsøk som dokumenterer godt samsvar mellom kjemiske metoder og musetest for paralyserende toksiner. Dette førte til at bruk av kjemiske metoder nå er godkjent, noe som fører til redusert bruk av forsøksdyr. Det er også vist at krabber som beiter på giftige blåskjell kan akkumulere diarégivende toksiner på et nivå som representerer helsefare for mennesker i løpet av 2-3 uker.

Det marine fjord-, kyst- og havmiljø

Mål

Programmet Biologisk mangfold (1998-2007) skal bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig bruk av biologiske ressurser og bevaring av naturens egenart og mangfold. Siden andre programmer prioriterer økonomisk viktige arter prioriterer dette programmet ikke-økonomiske arter. Programmet vil likevel inkludere økonomiske arter i tverrfaglige økosystemstudier.

Programmet Forurensning; Kilder, spredning, virkninger og tiltak (2000-2005) skal frambringe kunnskap og styrke nasjonal kompetanse på området. Forskningen skal gi grunnlag for forvaltningens beslutninger om tiltak for å avbøte eksisterende og forebygge nye forurensingsproblemer. Forskningen skal bidra til oppfyllelse av lokale, nasjonale og internasjonale miljømål og støtte opp under norske interesser i internasjonale forhandlinger om begrensning av grenseoverskridende forurensninger.

Programmet Marine ressurser, miljø og forvaltning (2000-2005) har som mål å framskaffe ny viten om økosystemers struktur, prosesser, produksjon, variabilitet i tid og rom og effekter av menneskeskapt påvirkning. Det skal utvikles kunnskapsbasis og metodisk grunnlag for kommersiell høsting av marine ressurser innenfor en bærekraftig utvikling. Videre er det et mål å utvikle bioøkonomiske modeller for langsiktige forvaltningsstrategier samt kalibrerte målesystemer og modeller for å oppnå grunnleggende innsikt i Norges marine økosystemer og for å effektivisere marin ressurs- og miljøovervåking.

Klimaendringer og virkninger for Norge (NORKLIMA) (2004-2013) er et nytt stort program i Forskningsrådet. NORKLIMA skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og framtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. NORKLIMA skal sikre norsk klimaforskning på et høyt internasjonalt nivå. Virkninger av klimaendringer på primærnæringene vil være sentrale forskningstema innenfor programmet. Spesiell fokus blir lagt på konsekvenser for norsk fiskerinæring, -forvaltning og -politikk, samt behov for endringer i virkemiddelbruken i forhold til effekter av klimaendring.

EU-programmet Strålevern under EUs 6. rammeprogram har til hensikt å skaffe vitenskapelig kunnskap for objektivt å kunne vurdere effekter av radioaktiv stråling og utvikle metoder for å bedre beskyttelsen mot stråling. Innsatsen er rettet mot hvordan strålingen opptrer fra naturlige, medisinske og industrielle kilder, samt forståelse av helsemessige konsekvenser og behandling ved overeksponering.

Resultater 2003-2004

Arbeidet med å utvikle metoder og modeller som gir en mest mulig effektiv overvåking av de marine ressursene og miljøet og økt sikkerhet i bestandsvurderingene er videreført. Det er satt i gang nye prosjekter i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond for å sette søkelyset på usikkerheten rundt bestandsestimater. Det er særlig fokusert på behovet for mer kunnskap innenfor marin taksonomi. Det er også satt i gang nye prosjekter for kartlegging av marine ressurser. Ny teknologi for å overvåke marine bestander er utviklet i prosjekter som er under avslutning.

Det har vært gjennomført telletokt for vågehval. Resultatene fra første seksårsperiode er analysert og andre seksårsperiode er godt i gang.

Koordinering og kvalitetssikring av prosjekter innenfor forskningssamarbeidet med Grønland har vært ivaretatt. Forskning rettet mot miljømessige problemstillinger har stått sentralt, blant annet har det vært fokus på problemstillinger rundt nedbeiting av tareskogen.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Forbedrede varsler: I to prosjekter ved Meteorologisk institutt er det arbeidet med å forbedre de daglige varslene for vannstand, strøm, temperatur og saltholdighet i havet, og da spesielt ekstremstrømmene. Varslene brukes som underlagsmateriale for norsk oljevernberedskap, for Hovedredningssentralen og som underlag for varsling og overvåking av næringssalttilgang og for grenseoverskridende transport av havforurensning.

Fiske og fangst

Mål

Videre utvikling av fiskerisektoren setter økte krav til kunnskapsbasert næringsutvikling som også forutsetter økt forskning og utvikling. Programmet Fiskeriteknologi (2000-2005) har som hovedmål å bidra til at fiskeflåten med basis i et bredt kunnskapsgrunnlag og gjennom teknologisk FoU kan øke verdiskapingen og beskatte ressursene på en bærekraftig måte. Det er videre et mål å bidra til oppbygging av økt kompetanse og et bredt kunnskapsgrunnlag innenfor FoU i fangst- og flåteleddet slik at Norge kan være et foregangsland både i praktisk fiske og når det gjelder konkurransedyktige produkter og systemer fra norsk leverandørindustri.

Resultater 2003-2004

Det har vært arbeidet for å bidra til oppbygging av økt kompetanse og et bredt kunnskapsgrunnlag innenfor FoU i fangst- og flåteleddet slik at Norge kan være et foregangsland både i praktisk fiske og når det gjelder konkurransedyktige produkter og systemer fra norsk leverandørindustri. Et strategisk program om flåteforskning ved SINTEF Fiskeri og havbruk har videreutviklet en prototypversjon som kan gjøre levetidsanalyser på fartøynivå. Denne er tilknyttet en miljødatabase. Programvare for optimalt valg av komponenter for framdrift og energiforsyning der økonomiske og miljømessige kriterier benyttes, er under utvikling. Et strategisk program ved Havforskningsinstituttet har ved hjelp av en bestandsmodell simulert bestandseffektene ved endringer i seleksjonsmønsteret til et fiskeri. Ved å velge et bestemt beskatningsmønster kan en dra bedre nytte av fiskens vekstpotensial.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Effekter av sorteringsrist i fiskeriene: Etter at påbudet om å bruke sorteringsrist i fiskeriene ble innført 1. januar 1997, har det vært økende etterspørsel etter resultater som viser hvilken effekt bruk av sorteringsrist har på bestandene. Ved bruk av en alders- og lengdestrukturert bestandsmodell (Fleksibest) har forskere simulert effektene på bestanden av norsk arktisk torsk ved endringer i bestandsseleksjonen. Simuleringen viser at reduksjonen i fangst av ikke kjønnsmoden fisk fører til en nedgang i fangstene de to første årene, men deretter øker fangstene ved at den generelle økningen i bestandsbiomasse kompenserer for tapet av 3- og 4-åringer i fangstene. Relativt små justeringer av bestandsseleksjonen kan forbedre fiskemønsteret betraktelig, gjennom at en større andel av årsklassen til kjønnsmodning overlever og dermed rekrutterer til gytebestanden.

Havbruk

Mål

Videre utvikling av moderne havbruk setter økte krav til kunnskapsbasert næringsutvikling der forskning og utvikling vil være en vesentlig drivkraft. Et nytt stort program Havbruk – en næring i vekst (2004-2013)er utviklet ved bruk av foresightanalyser der næringen har vært en aktiv medspiller i gjennomføringen av prosessen. Dagens program Havbruk -– produksjon av akvatiske organismer danner hovedgrunnlaget for det nye programmet. Målet er å bidra til videre utvikling av laksenæringen og legge til rette for utvikling av nye arter og nye former for oppdrett samt sikre en bærekraftig produksjon. Et slikt koordinert havbruksprogram vil i tillegg til den aktivitet som i dag foregår innenfor havbruk, gi grunnlag for økt aktivitet innenfor miljørettet og teknologisk rettet havbruksforskning. Dette vil gi bedre samordning av forskningsoppgaver og bedre utnyttelse av ressursene.

Resultater 2003-2004

Havbruksforskningen innbefatter forskningsutfordringer knyttet til både laks og ørret, skjell, marine arter og havbeite. Det er satt i gang forskningsprosjekter blant annet knyttet til utnyttelse av krill og planteplankton til fôr. Forskningsinnsatsen rettet mot torsk er videreført, og Forskningsrådet har bevilget til sammen om lag 25 mill. kroner i 2003 til forskning om torsk. Deformasjoner på fisken er et økende problem i oppdrett. Det synes å være flere mulige årsaksforhold til misdannelser og flere forskergrupper arbeider med problemene. Et strategisk program ved NIFES, som ble startet opp i 2003, kan bidra med grunnleggende kunnskap knyttet til disse problemene. Innenfor avl og genetikk skjer det en betydelig utvikling innen metode både gjennom strategiske programmer og gjennom bevilgninger fra FUGE. Det er en betydelig utfordring å implementere nye teknikker og metoder i avlsarbeid.

Forskningsinnsatsen på fiskehelse har hatt særlig fokus på virussykdommer. Forskergrupper ved flere institusjoner har bidratt, og arbeidet har i første rekke vært fokusert på etableringen av gode diagnostiske verktøy. Det er bevilget midler til et strategisk program om virussykdommer ved Norges veterinærhøgskole.

For å redusere risikoen for rømming, arbeides det med metoder for å forbedrede anlegg og forankringssystemer, bedre driftssystemer og bruk av nye og mer tilpassede materialer.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Kampen mot lakselus: Avlsforsøk viser at det er stor genetisk variasjon i motstandsevnen mot lakselus og at det er mulig å øke motstandsevnen gjennom systematisk avlsarbeid. På sikt vil dette kunne redusere behovet for behandling mot lakselus, øke velferden til laksen og redusere smittepresset av lakselus. Andre forsøk over en periode på fire år, viser at det er mulig å lage en vaksine mot lakselus ved å benytte en strategi som spesifikt dreper eller fjerner lusa. Det er imidlertid ennå for tidlig å si om metoden kan brukes i kommersiell produksjon av en vaksine.

Havner og infrastruktur for sjøtransport

Mål

Aktiviteter med spesiell relevans for Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde innenfor programmene Maritim virksomhet og offshore-operasjoner (MAROFF) (2002-2009) og Tjenesteyting, handel og logistikk (PULS) (2002-2009) er nye transportkorridorer til kontinentet – over fra vei til sjø og bane; avanserte ruteplanleggingssystemer, nye systemkonsepter som styrker sjøtransporten og dens tilknytning til landtransportnettet, mer effektiv maritim og landbasert elektronisk infrastruktur og beslutningsstøtte for navigasjon, trafikkovervåking og kystsoneforvaltning. Innenfor MAROFF vil satsingen ”FRESHFISH” bli rettet mot havbruksanlegg for bruk i værutsatte områder og logistikkjede for fisk.

Programmet Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2002-2007) har som mål å frambringe kunnskap som kan gi bedre forståelse av transportrisiko og et bedre grunnlag for risikohåndtering innenfor transportsektoren. Viktige delmål er å bidra til konkretisering av nullvisjonen for transportrisiko i et videre samfunnsperspektiv og studere hvordan ulike måter å organisere risikohåndtering på kan påvirke transportsikkerheten. Programmet tar opp problemstillinger som er relevante for flere transportgrener.

Resultater 2003-2004

FoU-aktivitetene har vært knyttet til kystforvaltningens ansvarsområder innenfor trafikkovervåking og navigasjonssikkerhet, redusert miljøbelastning og flyt av gods og informasjon i intermodale transportsystemer, herunder sjøtransport. Det har særlig vært lagt vekt på effektiv utveksling av informasjon mellom de ulike ledd i transportkjeden og mellom brukerne og myndighetene.

Eksempel på resultat fra forskningen:

• Sjøtransport av sjømat: Resultater fra et prosjekt med deltakelse fra sjømatprodusenter, rederier, designere av skip og lasthåndteringsutstyr samt FoU-miljøer innenfor logistikk, teknologi og håndtering av fisk har beregnet en mulig kostnadsbesparelse på om lag 25 pst. i forhold til dagens lastebiltransport ved bruk av to skip i fast rute fra Midt-Norge og Vestlandet til kontinentet. Tidsmessig kan det oppnås en besparelse på om lag 15 pst.

Samfunnsforskning

Mål

Programmet Etikk, samfunn og bioteknologi (2002-2006) skal bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, utvikle forskningsbasert kunnskap på feltet samt styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi. Programmet samarbeider nært med FUGE om igangsetting av prosjekter.

Den næringspolitiske forskningen innenfor programmet Marked og samfunn (2000-2005) tar utgangspunkt i at næringsutvikling i tiden framover i økende grad må baseres på forbruker- og miljøperspektiver, økonomisk effektivitet og økonomiske insentiver, konkurranseforhold og internasjonale rammevilkår. For fiskeri- og havbruksnæringen er ressursforvaltning og kostnadseffektiv produksjon hovedutfordringene, i tillegg til kystsoneplanlegging og analyser av de samfunnsmessige konsekvensene av ulike forvaltningsregimer. I samfinansiering med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond gjennomføres en treårig satsing på kystsoneplanlegging og kystsoneforvaltning.

Resultater 2003-2004

Fiskeri- og kystdepartementets midler til samfunnsfaglig forskning går hovedsakelig til den fiskerirettede markedsforskningen. Det er satt i gang et prosjekt som skal se nærmere på regelverket for lakseoppdrett, et prosjekt om miljømerking og handelsregler for forvaltning av fiskebestander og et prosjekt som skal studere effektene på verdiskapingen av ulike reguleringsmodeller i torskefiskeriet. Det er også satt i gang flere nye prosjekter når det gjelder samfunnsfaglige problemstillinger knyttet til kystsoneforskning. Disse tar opp areal- og brukerkonflikter, men tar også sikte på utvikling av planmodeller for bærekraftig forvaltning og harmonisering av de institusjonelle prosessene. Eksempel på resultat fra forskningen:

• Responsible management of northwest Russian fisheries:Føre-var-tilnærming til fiskeriforvaltning innebærer i hovedsak at man avstår fra å utnytte en fiskeressurs dersom det er tvil om det konkrete fisket er bærekraftig. Boken ”Russian Fisheries Management” er resultat av et forskningsprosjekt om dette temaet. Her diskuteres bl.a. om den praktiske politikkutformingen har vært preget av kortsiktig tenking ved kvotefastsettelser.

Basisbevilgninger

Under dette virkemidlet inngår grunnbevilgninger til instituttene og strategiske programmer for kompetanseoppbygging og utvikling av forskningsmiljøene innenfor fiskeri- og havbrukssektoren.

Norges forskningsråd har basisbevilgningsansvar for Norconserv AS, Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning) og SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Disse instituttene mottar grunnbevilgning fra Fiskeri- og kystdepartementet kanalisert gjennom Forskningsrådet.

Norges forskningsråd tildeler strategiske programmer til institutter og forskningsmiljøer ved universiteter og vitenskapelige høgskoler innenfor marin sektor. Formålet er å skape forskningsmiljøer av høy kvalitet gjennom målrettet grunnleggende forskning, anvendt forskning og kompetanseoppbygging slik at de utvikles til et godt redskap for forskning, forvaltning og næringsliv innenfor sektoren. Programmene skal bidra til faglig styrking og spesialisering av sentrale forskningsmiljøer innenfor områder aktuelle for næringsutvikling. Forskerutdanning skal være et sentralt element i et strategisk program. De strategiske programmene kan brukes for å utvikle kompetanse innenfor prioriterte forskningsfelt og felt der det er behov for rekruttering, stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøer med sikte på styrket tverrfaglighet og bedre utnyttelse av spisskompetanse, til å etablere og videreutvikle faglige tyngdepunkt og til å finansiere større og strategisk viktige utstyrsinvesteringer.

Figuren nedenfor viser driftsresultatet for hvert av de tre instituttene i perioden 1999-2003. Figuren viser at alle instituttene har hatt negativt driftsresultat ett eller flere år i femårsperioden. I 2003 hadde Fiskeriforskning et lite underskudd, mens Norconserv og SINTEF Fiskeri og havbruk hadde driftsoverskudd.

Instituttenes driftsinntekter kommer fra ulike kilder, og det er betydelige forskjeller mellom instituttene. Figur 6.4 nedenfor viser fordelingen av driftsinntektene for instituttene i 2003. Figuren viser at Fiskeriforskning har den forholdsmessig største basisbevilgningen gjennom Forskningsrådet, og at instituttet samtidig er det eneste som får generelle midler direkte fra departementet. Norconserv har klart den største andelen oppdragsinntekter fra næringslivet, mens SINTEF Fiskeri og havbruk har den største andelen av inntekter fra utlandet og oppdragsinntekter fra Forskningsrådet.

Fiskeriforskning får i 2004 en samlet basisbevilgning fra Forskningsrådet på 38 mill. kroner, en økning på 1,1 mill. kroner i forhold til 2003. Grunnbevilgningen i 2004 er 23,8 mill. kroner, det samme som i 2003. I perioden 1999 til 2003 har basisbevilgningen økt fra 16 prosent til 28 prosent av de samlede driftsinntektene. Totalt antall årsverk ved instituttet har i perioden 1999-2003 økt fra 110 til 146, blant annet som følge av at SSF fra 2002 ble en del av Fiskeriforskning. Andelen forskere har i samme periode gått ned fra 56 prosent i 1999 til 50 prosent i 2003. Instituttet har hatt en økning i antall publikasjoner i tidsskrift med referee pr. forskerårsverk fra 0,49 i 1999 til 0,69 i 2003. Fiskeriforskning har i 2004 åtte strategiske programmer som en del av basisbevilgningen fra Forskningsrådet.

Norconserv får i 2004 en samlet basisbevilgning fra Forskningsrådet på 3,95 mill. kroner. Dette er kraftig økning fra 2003 da basisbevilgningen var på 2,1 mill. kroner. Årsaken til økningen er at instituttet ikke hadde noe strategisk program i 2003, og hele basisbevilgningen i 2003 var dermed grunnbevilgning. Et nytt strategisk program er imidlertid startet opp fra 2004 i samarbeid med Fiskeriforskning. Totalt antall årsverk ved instituttet har i perioden 1999-2003 gått ned fra 29 til 26. Andelen forskere har i samme periode økt noe fra 45 prosent i 1999 til 46 prosent i 2003.

SINTEF Fiskeri og havbruk får i 2004 en samlet basisbevilgning fra Forskningsrådet på 16,1 mill. kroner. Dette er en økning fra 2003 da basisbevilgningen var på 14,5 mill. kroner. I perioden 1999 til 2003 har basisbevilgningen økt fra 12 prosent til 17 prosent av de samlede driftsinntektene. Grunnbevilgningen var i 2003 på 3,2 mill. kroner, en økning med 0,5 mill. kroner fra 2002. Totalt antall årsverk ved instituttet har i perioden 1999-2003 økt betydelig fra 40 til 87. Andelen forskere har i samme periode gått ned fra 93 prosent i 1999 til 71 prosent i 2003. Instituttet har hatt en økning i antall publikasjoner i tidsskrift med referee pr. forskerårsverk fra 0,22 i 1999 til 0,37 i 2003. SINTEF Fiskeri og havbruk har i 2004 seks strategiske programmer som en del av basisbevilgningen fra Forskningsrådet.

Forskerrekruttering

Gjennom en prioritering av forskerrekrutteringen de siste årene er antallet forskerrekrutter som Forskningsrådet finansierer rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren nå økende. Rekrutteringen har i 2003 funnet sted innenfor rammene av forskningsprogrammene eller innenfor strategiske programmer. Det ble i 2003 finansiert i alt 143,3 årsverk doktorgradsstipend innenfor fiskeri- og havbrukssektoren (109,7 årsverk i 2002), herav 24,7 årsverk finansiert av midler fra Fondet for forskning og nyskaping. Kvinneandelen var 48 prosent. Det ble i 2003 finansiert 58,0 årsverk postdoktorstipend innenfor fiskeri- og havbrukssektoren (33,9 årsverk i 2002), herav 12,8 årsverk finansiert av midler fra Fondet for forskning og nyskaping. Kvinneandelen var på 36 prosent. Det ble avlagt 24 doktorgrader innenfor sektoren i 2003, herav 7 kvinner og 17 menn.

Fondet for forskning og nyskaping

Fondet for forskning og nyskaping skal særlig brukes til å styrke langsiktig grunnleggende forskning i kunnskapsallmenningen og innenfor de fire tematiske områdene; marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisin og helse og skjæringspunktet mellom energi og miljø. Ut over dette vektlegges kvalitetsfremmende tiltak og rekruttering. Fondet skal på denne måten bidra til å styrke nyskaping gjennom langsiktig og sektorovergripende forskning.

Fondsavkastningen for 2003 var for Forskningsrådet 528 mill. kroner. Av dette ble vel 123 mill. kroner eller 23 pst. bevilget til marin forskning. Innenfor ordningen Sentre for fremragende forskning har tre av sentrene (Aquaculture Protein Centre, Bjerknes Centre for Climate Research og Ships and Ocean Structures) en betydelig andel marin forskning. Dette gjelder også innenfor satsingen på funksjonell genomforskning (FUGE) og innenfor de store programmene HAVBRUK og NORKLIMA. Opprettelsen av store programmer er et viktig virkemiddel for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer, og en betydelig andel av programmene blir finansiert av fondsavkastningen. Andre marine satsinger i 2003 var innenfor næringsrettede kompetansefelt, bioinformatikk, bioprospektering, marine oppdrettsarter, overvåking og polar klimaforskning. Det ble også gitt støtte til SARS-senteret i Bergen.

Prioriteringer 2005

Virkemidlene som legges til grunn for Forskningsrådets satsing i 2005 med midler fra Fiskeri- og kystdepartementet er i hovedsak forskningsprogrammer og basisbevilgninger (strategiske programmer og grunnbevilgninger). Bevilgningen til Norges forskningsråd skal også dekke Norges andel av kostnadene for nasjonale eksperter knyttet til EUs fiskeridirektorat og EUs forskningsdirektorat. Den største budsjettmessige veksten i forskning de siste årene har kommet over Fondet for forskning og nyskaping. Samtidig er de forskningsmessige utfordringer og kunnskapsbehov i marin sektor langt større enn at de kan håndteres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Forskningsrådets bevilgninger over Fondet for forskning og nyskaping til marin forskning har derfor vært avgjørende bidrag til å få fram kunnskap av betydning for så vel forvaltning som næringsutvikling under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde. Fordi kunnskapsgenerering i sin karakter er langsiktig og binder midler over flere år, er de budsjettmessige frihetsgrader i Forskningsrådet begrenset. Fiskeri- og kystdepartementet vil innenfor de frihetsgrader som finnes legge vekt på en tett dialog med Forskningsrådet, slik at bevilgningene over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i størst mulig grad kan virke sammen med midler fra Fondet for forskning og nyskaping.

Et viktig virkemiddel for økt lønnsomhet og styrket konkurranseevne i norsk fiskeri- og havbruksnæring er utvikling av ny teknologi. Det settes derfor av midler innenfor departementets tilskudd til Forskningsrådet for å styrke satsingen på teknologiutvikling.

Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk at det skal arbeides for å endre modellen som brukes for å endre modellen som brukes for å beregne kvoter til vågehvalfangst (RMP), slik at denne modellen på en riktigere måte gjenspeiler det biologiske grunnlaget for å fastsette kvoter for vågehvalfangst. Det øremerkes derfor 1,2 mill. kroner til dette innenfor departementets tilskudd til Forskningsrådet i 2005..

Det er viktig å sikre en bred og god deltagelse fra alle relevante forskningsmiljøer i EUs rammeprogram for forsking. Evalueringen av norsk deltagelse i EUs 5. rammeprogram peker på at det er nødvendig å styrke finansieringen av instituttsektoren for å sikre god deltagelse fra denne sektoren. Forskningsrådet har igangsatt en ordning med delfinansiering av egenandelen når instituttene får tildelt prosjekt fra EU. Instituttene hører inn under sektoransvaret til flere departement. For 2005 foreslår Regjeringen en økning på til sammen 50 mill. kroner til delfinansiering av egenandelen ved EU-prosjekt i EUs 6. rammeprogram. Midlene bevilges over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet. I tillegg er det videreført midler fra 2004 til ordningen innenfor budsjettene til Utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Forskningsrådet forvalter midlene som en felles ordning. Det er øremerket 3,5 mill. kroner til ordningen innenfor Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Forskningsrådet i 2005.

Innledning

Kapitlet omfatter Fiskeridirektoratet med ytre etat. Fiskeridirektoratet er lokalisert i Bergen.

Den faglige virksomheten i Fiskeridirektoratet er delt inn i disse hovedområdene: Ressursforvaltning, havbruksforvaltning, konkurrerende bruk av hav og kystsone og (fram til 1. januar 2004) trygg sjømat av riktig kvalitet.

Informasjon om Fiskeridirektoratet finnes på etatens nettsider www.fiskeridir.no.

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å realisere Fiskeri- og kystdepartementets mål om å sikre en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring med fokus på økt verdiskaping, regelforenkling og service for brukerne.

Fiskeridirektoratets serviceerklæring

Fiskeridirektoratet skal ha fokus på kvalitetssikring i all saksbehandling, og skal tilstrebe en mest mulig riktig og lik behandling av alle saker. Alle skal ha mulighet til å legge fram sin sak.

Fiskeridirektoratet praktiserer meroffentlighet. De vil gi publikum innsyn i dokumenter så lenge det ikke finnes et reelt og saklig behov for å unnta dokumentene fra offentligheten.

Fiskeridirektoratet gir en saksbehandlingsgaranti for visse sakstyper. Garantien angir hvor lang tid det tar å treffe en endelig avgjørelse i en sak etter at direktoratet har mottatt en fullstendig søknad, inklusiv innbetaling av et eventuelt søknadsgebyr. I noen spesielle tilfeller kan en søknad ta lengre tid enn saksbehandlingsgarantien lover. Søker vil i så fall få melding om dette og når han eller hun kan forvente svar. Saksbehandlingsgarantien vil etter hvert utvides til å gjelde flere sakstyper. Alle saksbehandlingskøer skal avvikles innen 1. januar 2005. Forvaltningen gir en servicegaranti på tre måneder som bare skal kunne fravikes dersom forsinkelsen skyldes nødvendige innspill fra andre myndigheter, regelendringer eller lignende.

Organisering av arbeidet med ressurskontroll i Fiskeridirektoratet

Alle regioner i Fiskeridirektoratet har ansvar innen arbeidet med ressurskontroll. Etter sammenslåingen av Kontrollverket og Retteledningstjenesten i 1998 har de positive faglige og kostnadsmessige effektene ved at regionene har totalansvar blitt tydeligere. Samtidig tilsier variasjoner i fiskeriaktivitet geografisk og over tid et behov for fleksibilitet med hensyn til ressursbruk og en arbeidsmetodikk som fremmer likeverdig behandling av næringsutøverne. Fra 2004 er organiseringen av arbeidet med ressurskontroll derfor endret ved at det er innført formalisert samarbeid mellom enkelte regioner. For å utnytte tilgjengelige ressurser og kompetanse på en god måte er det hensiktsmessig å videreutvikle dette samarbeidet på tvers av regiongrenser.

Utkastkommisjonen peker særlig på behovet for å samordne ressurskontrollen i Fiskeridirektoratet. Det vil derfor bli igangsatt en prosjektorganisering av denne delen av arbeidet, der to regioner (Troms og Møre og Romsdal) får regionovergripende ansvar og myndighet for den operative delen av denne type kontroll. Alle aktuelle regioner vil delta i planleggingen gjennom bruk av verktøy for risikovurdering, og bidra med personellressurser i perioder. Prosjektorganisering innebærer ikke flytting av ansatte. De to regionene med regionovergripende ansvar skal ha både faglig og administrativt ansvar og myndighet for det personell som inngår i prosjektorganiseringens oppgaver. Gjennom denne organiseringen vil det dessuten være mulig å ta ut synergieffekter mellom Overvåkingstjenesten for fiskefelt og det øvrige ressurskontrollarbeidet. Det vil også føre til en bedring i kompetanseflyten mellom regionene.

Prosjektorganisering og videreutvikling av samarbeidet mellom regionene vil gi en fleksibilitet og dynamikk i arbeidet med ressurskontroll, samtidig som den enkelte region fortsatt har ansvar for oppgaver både innen kontroll og forvaltning, med de faglige og økonomiske gevinster det gir.

Informasjon om og kontroll av alt uttak av fisk og fangst er en grunnleggende forutsetning for å nå målsettingen om en bærekraftig fiskeriforvaltning med langsiktig lønnsomhet.

Ressursforvaltning

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å sikre en lønnsom og bærekraftig forvaltning av de marine ressursene.

Fiskeridirektoratet skal:

• bidra til å sikre best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring

• bidra til å ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid

• i samarbeid med næringen tilrettelegge for en best mulig biologisk og økonomisk utnyttelse av ressursene til disposisjon for norsk fiskerinæring

• bidra til å tilpasse kapasiteten i fiskeflåten til det ressursgrunnlaget som er tilgjengelig for norske fiskere

• sikre at ressursuttaket blir i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

• fremskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om deltakelse, fangst og lønnsomhet

• utvikle og forbedre administrative registre, og arbeide med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT

Resultater 2003-2004

Ressursforvaltning

For å bidra til å sikre et best mulig ressursgrunnlag for norsk fiskerinæring, har Fiskeridirektoratet bl.a.:

• gjennomført stenging og åpning av fiskefelt i samsvar med de tilrådinger som er gitt fra overvåkingstjenesten for fiskefelt. Det var i 2003 mindre behov enn tidligere for å stenge områder for fiske med torsketrål og snurrevad, mens det var en økning i stengte felt for fiske etter reker i Svalbardsonen. Aktiviteten var i 2003 på samme nivå som året før

• med godt resultat delegert myndighet til ytre etat på ressursforvaltningsområdet. Saksbehandlingstiden har gått betydelig ned for de fleste områdene

• delegert til Region Finnmark å behandle søknader i forbindelse med regulering av deltakelsen i fangst av kongekrabbe

• i samarbeid med næring og myndigheter lagt frem høringsforslag for sammenslåing av 21 forskrifter til 1 ny forskrift for teknisk regelverk

• inngått samarbeid med Christian Michelsen Research A/S for å utvikle metoder/rutiner som kan forebygge og gjenfinne tapte garn på en enkel og rasjonell måte

• i perioden foretatt garnopprydding på garnfeltene utenfor Finnmark, Troms, Nordland og Møre og Romsdal. Resultatet var opptak av flere hundre garn som anslagsvis har bidradd til et uregistrert uttak på flere tusen kg fisk av ulike arter. Spesielt ble det registrert mye blåkveite i garnene som ble tatt opp

• gjort forsøk med å redusere bifangst av kongekrabbe i garnfiske etter torsk, og med rist ved sildetråling i Vestfjorden og foretatt undersøkelser av bruk av fangstmåler i pelagisk fiske. Det er utviklet størrelseseffektive metoder for fiske etter kongekrabbe med teiner for å fremme et ressursvennlig fiske

• gjennomført kartlegging av arts- og størrelsessammensetning i autolinefisket i Barentshavet og fangst- og størrelsessammensetning i flytelinefisket etter hyse utenfor kysten av Øst-Finnmark

• utarbeidet rapporten ”Beskatningsstrategier for sjøpattedyrene” i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Beskatningsstrategien for 2004 er evaluert. Strategien legges til grunn for samarbeidet innenfor Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonens område

• utarbeidet endringsforslag til forvaltning av tang og tare

• som et ledd i gjenoppbyggingsplanen for torsk i Nordsjøen lukket torskefisket for konvensjonelle fartøy.

Samarbeid med andre land

For å ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid, har Fiskeridirektoratet spilt en aktiv rolle i perioden.

• Fiskeridirektoratet har ledet samarbeidet mellom Norge og EU om elektroniske rapporteringssystemer for fiskefartøy.

• Fiskeridirektoratet har ledet arbeidet med å etablere et felles kontroll- og håndhevelsesregime for Skagerrak. Retningslinjer for felles håndhevelse er fastlagt for 2004.

• Det har i perioden vært ført forhandlinger om regulering av henholdsvis kolmule, NVG-sild og makrell. For makrellens del ble det inngått avtale.

• Det er inngått en ettårig reguleringsavtale med Grønland og Island for lodde.

• Representanter for Fiskeridirektoratet har i NORAD-regi gitt vesentlig bidrag til etablering av ny fiskerilovgivning i Vietnam.

• Under kvoteforhandlingene mellom Norge og EU høsten 2003, ble partene enige om å innføre obligatorisk veiing samt maksimum 2 pst. vanntrekk fra vekten av alle pelagiske fangster f.o.m. 1. februar 2004. Fra norsk side har en senere måttet ta opp med EU at ikke alle medlemslandene følger vedtaket.

• Norge har tatt opp med Russland problemet med uregistrert ressursuttak i Barentshavet som følge av praksisen med omlasting.

• Fiskeridirektoratet har representert norske styresmakter i en rekke internasjonale miljøfora som biodiversitetskonvensjonen, OSPAR og prosesser i regi av FN.

Ressurskontroll

For å sikre at ressursuttaket er i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser, har Fiskeridirektoratet bl.a.:

• opprettholdt nivået på kontrollaktiviteten for lokale oppsyn og Kystoppsynet

• arbeidet med å gjøre ressurskontrollen mest mulig effektiv

• styrket samarbeidet med Kystvakten og Salgslagene, bl.a. utviklet en metodikk for risikovurdering

• utvidet samarbeidet med andre nasjonale kontrollorganer som Tollvesenet, Skatteetaten og Justervesenet, politi- og påtalemyndigheten.

Fiskeflåte og fiskermantall

Deltakerregisteret er utbedret for å kunne registrere nye typer deltakeradganger i lukkede fiskerier.

Ny drifts- og strukturordning for kystflåten ble etablert fra 1. januar 2004.

Fiskermanntallet er kontrollert mot Folkeregisteret, og registeret er gjort tilgjengelig på Internet.

Fiskeridirektoratet samarbeider med Folkeregisteret, Brønnøysundregistrene, Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet for å kvalitetssikre opplysninger i Merkeregisteret. Arbeidet med å fjerne inaktive fartøy fra registeret har hatt høy prioritet, og innføringen av avgift for å stå i registeret vil sannsynligvis føre til færre inaktive fartøy og et merkeregister av høyere kvalitet.

IKT

Det har vært økt satsing på effektiv bruk av Internett overfor Fiskeridirektoratets eksterne brukere. Direktoratets intranett blir også brukt aktivt.

Fiskeridirektoratet har deltatt aktivt i EUs IMPAST-prosjekt for uttesting av radarteknologi i ressursovervåkingen som supplement til satellittsporingen. Det gjenstår mye arbeid før radarteknologien kan være et fullgodt alternativ til tradisjonelle overvåkingsmetoder i nordområdene.

Som forberedelse for en eventuell utvidelse av sporingsplikten til fartøygrupper under 24 m, har direktoratet i samarbeid med Telenor gjort sporingsforsøk ved hjelp av digital VHF.

Fiskeridirektoratet har arbeidet med EU, Russland, NAFO og NEAFC for å oppnå internasjonal enighet om innføring av enkle og standardiserte elektroniske rapporteringsrutiner fra fartøyene basert på bruk av satellitteknologi.

Direktoratet har i perioden etablert regionale satellittsporingssentraler i Ålesund og Tromsø.

Det er utviklet nytt programsystem for registrering av fangst og aktivitet om bord i fiskefartøy med sikte på elektronisk videreformidling og automatisk oppdatering av Fiskeridirektoratets registre.

Delegasjon av myndighet til Fiskeridirektoratets ytre etat

Fiskeridirektoratet har i perioden delegert saksbehandling knyttet til førsteinstansbehandling av de nye drifts- og strukturordningene.

For å sikre likebehandling er det gjennomført opplæringstiltak, og det er etablert rutiner for avklaring av tvilstilfeller.

Prioriteringer 2005

Ressursforvaltning

Fiskeridirektoratet skal bl.a.:

• modernisere lov og forskriftsverk

• videreutvikle nasjonale reguleringer

• oppdatere deltakerregistre og kvoteregistre

• sørge for at merkeregisteret er troverdig og inneholder den aktive fiskeflåten. Virkningen ved innføring av årsavgift i 2004 skal evalueres

• fortsette overvåkingstjenesten. Felt med for stor innblanding av undermåls fisk og felt med for stor andel bifangst skal holdes stengt for fiske

• utvikle beskatningsstrategier for fisk og sjøpattedyr i et økosystemperspektiv, med Havforskningsinstituttet som en hovedaktør. Målet er å sikre optimalt langsiktig utbytte

• videreføre sitt arbeid i oppfølging av Gøteborgprotokollen under konvensjonen om langtransportert luftforurensning

• arbeide med å utvikle mer selektive redskaper

• påse at det tas tilstrekkelig miljøhensyn under forvaltningen av tang og tare og at fiskeriaktivitetene ikke volder skade på korallrev og bunnlokaliteter

• videreføre arbeidet med forvaltningsplan for tang og tare, inkludert fastsettelse av nye regionale forskrifter.

Ressurskontroll

Fiskeridirektoratet skal:

• prosjektorganisere ressurskontrollen for mer effektiv utnyttelse av regionkontorenes samlede kontrollressurser

• avregne salgslagenes fangstrapportering automatisk mot direktoratets kvoteregister

• gjennom planlagt bruk av tilgjengelige ressurser effektivisere ressurskontrollen

• samordne kontrollaktiviteten med Kystvakten og salgslagene

• gjøre rapporteringsregelverket så enkelt som mulig

• standardisere satellittbaserte rapporteringsrutiner

• vurdere bruk av fangstmåler i pelagisk fiske

• gjennom kontrollsamarbeidsgruppen med EU landene m.v. bidra til at veiing, kontroll og vanntrekk for pelagiske fangster harmoniseres.

Samarbeid med andre land

Fiskeridirektoratet skal:

• bidra til at det arbeides forpliktende i internasjonale organisasjoner, og at det inngås avtaler bilateralt og multilateralt. Dette er avgjørende for å kunne sikre en bærekraftig utvikling i våre viktigste bestander og for å sikre optimalt langtidsutbytte. Spesielt viktig er arbeidet i NAFO og NEAFC, og forvaltnings- og kontrollsamarbeidet med EU og Russland

• møte i relevante internasjonale organisasjoner der Norge er medlem

• bidra i de pågående internasjonale miljøprosesser i regi av OSPAR, FAO, CBD og CITES

• ha ansvar for NORAD-prosjekter i Afrika og Asia innen lovgivning og kunnskapsoverføring.

IKT

Fiskeridirektoratets plan for elektronisk fiskeriforvaltning spesifiserer direktoratets utfordringer og løsninger på IKT-området. Innenfor ressursforvaltningsområdet prioriteres følgende:

• implementering av administrativt system for avregning av kvoter skal sluttføres i 2005

• elektronisk kontroll med norsk vågehvalfangst: Utvidet bruk av ferdsskriver i hvalfangsten for å redusere behovet for inspektører

• gjennom aktiv bruk av Internet skal informasjonsflyten forbedres og data og statistikk gjøres mer tilgjengelig. Elektronisk skjemakommunikasjon skal erstatte den papirbaserte

• kvalitetssikring av data og systemer skal ha høy prioritet.

Havbruksforvaltning

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å sikre en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring.

Fiskeridirektoratet skal:

• ved næringsmessig regulering sikre at overordnede nasjonale og regionale mål og samfunnsinteresser blir ivaretatt. Næringen skal utvikles og drives uten å medføre fare for utbredelse av sykdom eller forurensning, og uten å komme i konflikt med det omkringliggende miljø, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av områder

• på basis av oppdrettsloven og dens forskrifter behandle konsesjonssøknader og konsesjonsrelaterte saker ut fra gitte målsettinger, og sikre ved kontroll at gjeldende regelverk overholdes

• bidra til å ivareta helse- og miljøaspektene i havbruksnæringen, fremme en balansert næringsutvikling og bidra til å utvikle gode forvaltningsverktøy

• om nødvendig bruke lovens sanksjonsmuligheter, herunder tvangsmulkt, for å sikre overholdelse av bestemmelsene

• fremskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om havbruksnæringen, bl. a. på vegne av Statistisk sentralbyrå

• utvikle og forbedre administrative registre, og arbeide med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT.

Resultater 2003- 2004 

Fiskeridirektoratet har arbeidet aktivt med modernisering og forenkling internt og overfor næringslivet. I løpet av perioden er bl.a. disse tiltakene iverksatt:

• Det er vedtatt en ny klareringsforskrift som gjør det enklere å klarere nye lokaliteter og flytte konsesjoner.

• Det er ansatt en egen forenklingsjeger, som er prosjektleder for avdelingens regelforenklingsprosjekt, og arbeider med skjemaforenkling og andre oppgaver knyttet til modernisering og forenkling. Regelverksforenklingen har bl.a. ført til ny klareringsforskrift som erstatter flytteforskriften og halvering av antall paragrafer i forslagene til ny driftsforskrift og tildelingsforskrift.

• Det er igangsatt et arbeid med ”intelligente” elektroniske skjema og redusert oppgavebyrde for næringslivet.

• Det legges vekt på sterkere brukerfokus enn tidligere. Elektronisk saksbehandling og rasjonell bruk av registre er viktige virkemidler i denne sammenheng.

• Pilotprosjektet ”Ny forvaltningsmodell i Trøndelag” har gitt redusert saksbehandlingstid, bedre samordning av offentlige ressurser og sterkere brukerfokus.

• Statistisk materiale for oppdrett og tradisjonelt fiske legges rutinemessig ut på Internett.

• Fôrkvoteordningen er basert på oppdretteres månedlige rapportering av fôrforbruk og biomassebeholdning. Det er etablert et system hvor oppdrettsbedriftene er gitt anledning til å rapportere inn sine produksjons- og lakselusdata elektronisk til Fiskeridirektoratets database.

Det ble lyst ut 60 lakse- og ørretkonsesjoner høsten 2003. Av dette var 50 nye konsesjoner og 10 konsesjoner i Finnmark som ikke fikk søkere i 2002-runden. Innen søknadsfrisen for den nye tildelingsrunden for lakse- og ørretkonsesjoner kom det inn til sammen 140 søknader. Det kom ingen søknader fra Finnmark og Skagerrak-regionen.

Fiskeridirektoratet har sterkt fokus på rømming og har de siste årene også vurdert virkemidler og reaksjonsmidler for å unngå dette. Fiskeridirektoratet skal arbeide med å revidere eksisterende rømmingsinstruks, og ny instruks forventes ferdigstilt i 2004.

Fiskeridirektoratet har gjort opplysninger om rømming av fisk fra oppdrettsanleggene tilgjengelig for allmennheten og legger fortløpende informasjon om dette ut på Fiskeridirektoratets hjemmeside på Internett. Om lag 400 000 laks og ørret rømte i 2003.

Fiskeridirektoratet gjennomfører ordinær kontroll og tilsyn av helse, miljø, drift og tekniske forhold. 30 pst. av matfiskanleggene for laks og ørret blir gjenstand for fysisk kontroll hvert år.

Prioriteringer 2005

Fiskeridirektoratet skal følge opp og videreutvikle arbeidet med å gjøre havbruksforvaltningen rasjonell, brukerorientert og effektiv i sin oppgaveløsning når det gjelder saksbehandling, rådgivning, kontroll og tilsyn. Dette innebærer bl.a.:

• oppfølging av serviceerklæringen, oppdatering av registre og elektronisk saksbehandling

• som et ledd i moderniserings- og forenklingsarbeidet tas det sikte på å forlenge prosjektet ”Ny forvaltningsmodell i Trøndelag” ut 2005

• havbruksforvaltningen skal gis et sterkere brukerfokus med basis i serviceerklæring, rasjonell bruk av registre og elektronisk saksbehandling

• havbruksregisteret skal videreutvikles som arbeidsredskap for flere formål

• oppdrettere skal fortsatt kunne rapportere elektronisk. Det er et mål at mest mulig av innrapporteringen skal gå gjennom AltInn.

Innenfor lov- og forskriftsarbeidet skal nye felles tildelingsforskrifter og driftsforskrifter for akvakulturvirksomhet sluttføres i 2004/2005, og tre i kraft i 2005. Det arbeides også med ny akvakulturlov

• Alvorlig rømming og havari skal følges opp. Målet er en halvering av rømmingstallene. Havbrukskontrollen prioriteres også i 2005.

Trygg sjømat av riktig kvalitet

Mål

Fram til 1. januar 2004, da tilsyn med trygghet og kvalitet ved sjømat ble overført til Mattilsynet, hadde Fiskeridirektoratet følgende målstruktur på området:

• sjømattilsynet skal bidra til å sikre at forbrukerne i inn- og utland har tillit til at norsk og importert sjømat er trygg og av riktig kvalitet

• produksjon, import, lagring og transport av sjømat skal foregå på en måte som sikrer at produktene er helsemessig trygge, inklusive grensekontrollen for å sikre at sjømat importert til EØS-området skal være trygg

• norsk sjømat skal ikke inneholde stoffer som kan medføre helsefare

• nytt regelverk skal være formålstjenlig, lett å bruke og foreligge til rett tid

• det offentlige tilsynet for sjømat skal være faglig sterkt, samordnet, effektivt og troverdig

• det skal samarbeides internasjonalt med andre lands kontrollmyndigheter for å oppnå tillit på myndighetsnivå og best mulig markedsadgang.

Resultater 2003-2004

Godkjenning av virksomheter etter kvalitetsforskriften var fram til opprettelsen av Mattilsynet 1. januar 2004 delt mellom Fiskeridirektoratet, Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) og de kommunale næringsmiddeltilsynene (KNT). Fiskeridirektoratet godkjente fartøy og virksomheter som eksporterte og virksomheter som mottok fisk fra fisker i første hånd. SNT hadde ansvar for godkjenning av virksomheter som omsatte fisk innenlands

Statistikk og inspeksjonsrapporter fra ESA viser at Norge har endret hygieneregelverket i tråd med EØS-avtalens bestemmelser på sjømatområdet. Det arbeides med å følge opp næringens etterlevelse av regelverket

Per 1. januar 2004 hadde 40 pst. av landanleggene og 29 pst. av fabrikkfartøyene fått såkalt oppgradert godkjenning.

Sommeren 2003 var 35 sjømatvirksomheter i fare for å miste godkjenningen pga. alvorlige bygningsmessige mangler. Per juni 2004 hadde godkjenningen blitt trukket tilbake for 13 av disse. Åtte av disse har imidlertid fått ny godkjenning etter bygningsmessige utbedringer, gjerne under nye eiere. Tre virksomheter har fått fortsette med begrenset produksjonsomfang.

Mattilsynet arbeider med å bringe forholdene i orden i de øvrige virksomhetene, både når det gjelder bygningsmessige forhold og mangel på egenkontrollsystem. Dette er nærmere beskrevet under ”Trygghet og kvalitet ved sjømat” under innledningen til denne programkategorien.

I løpet av første halvår av 2004 har Mattilsynet ansatt flere personer med kvalitetskompetanse fra Fiskeridirektoratet for å ta hånd om viktige tilsynsoppgaver med sjømat.

Fiskeridirektoratet inngikk i 2003 en avtale med Mattilsynet om bistandsplikt første halvår 2004. Bistanden har vært trappet ned i perioden i tråd med forventningene, men fortsatt må det forventes at det vil oppstå noe behov for bistand. Det er derfor inngått avtale også for annet halvår 2004. I tillegg har partene utformet en mer permanent samarbeidsavtale som bl.a. omhandler informasjonsutveksling både når det gjelder villfisk og havbruk.

Det vises for øvrig til Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon, programkategori 15.10, kap. 1115 Mattilsynet.

Konkurrerende bruk av hav og kystsone

Mål

Fiskeridirektoratet skal arbeide for en balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer med utviklingsmuligheter for fiskeri- og havbruksnæringen.

Fiskeridirektoratet skal:

• være premissleverandør for andres bruk av havet og kystsonen slik at de interesser direktoratet forvalter blir best mulig ivaretatt

• ivareta fiskeri- og havbruksnæringens interesser i petroleumsrelaterte utbygginger til havs

• delta i verneprosesser for å sikre fiskeri- og havbruksnæringens interesser

• gå aktivt inn i offentlig planlegging på alle nivå for å fremme fiskeri- og havbruksnæringens arealbehov, og sikre overordnede nasjonale mål for utnyttelse av de marine ressursene i kystsonen

• delta i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold

• ivareta samfunnets og fiskerinæringens behov for krisehåndtering i nære sjøområder

• ivareta fiskerinæringens interesser i fiskerihavneutbygginger

• fortsette arbeidet med geografiske informasjonssystem (GIS, Arealis) i fiskeriforvaltningen, herunder utveksling av elektroniske data, og ta i bruk kartverktøy i saksbehandlingen i større grad.

Resultater 2003-2004

Bruk og vern

Fiskeridirektoratet har deltatt i alle aktuelle prosesser innen kystsoneforvaltning, blant annet. :

• 32 egengodkjente kommuneplaner

• 2 fylkesplaner

• 7 konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven

• utvidelse av eksisterende og forslag om opprettelse av nye verneområder på Svalbard

• verneplan for kystregionen i Troms

• verneplan for Jærstrendene

• deltatt i rådgivende utvalg for marin verneplan som avga innstilling i juni 2004.

Fiskeridirektoratet deltar i samordningsgruppen for innføring av EUs rammedirektiv for vannforvaltning. Direktoratet har i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning ledet et prosjekt om nordisk kystsoneforvaltning og EUs rammedirektiv for vann.

Direktoratet deltar aktivt i arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet. Direktoratet var ansvarlig for utredningen av konsekvensene av fiskeriaktivitet i området Lofoten – Barentshavet. Utredningen ble sendt på høring juni 2004.

GIS

Fiskeridirektoratet har installert kartprogrammet ArcGIS, og det pågår nå arbeid med å tilrettelegge kartgrunnlaget og havbruksdatabasen for kartprogrammet. I tillegg lages det en sentral fiskeridatabase med kobling til kartsystemet for kaste- og låssettingsplasser, gytefelt, oppvekstområde, tang og tarefelt, reketrålfelt m.m. Fiskeridirektoratet samarbeider med Kystverket i arbeidet med innføring av GIS i forvaltningen.

Beredskap/havovervåking

Revidert varslings- og beredskapsplan for krisehåndteringer i kystsonen er distribuert til direktoratets samarbeidspartnere. Regionkontorene har utarbeidet regional varslings- og beredskapsplan etter den sentrale malen.

I løpet av perioden har direktoratet hatt beredskap knyttet til forlis og skipsuhell, oljeutslipp fra Draugenfeltet utenfor Trøndelag fiskedød pga. alger og manetinvasjoner. Det har i tillegg blitt gjennomført beredskapsøvelser i samarbeid med Statens strålevern og Kystverket.

Prioriteringer 2005

Fiskeridirektoratet har ansvar for å gå inn i all planlegging i offentlig regi i kystsonen, primært for å ivareta fiskeri- og havbruksnæringens behov for areal. Direktoratet skal prioritere arbeidet med verneplaner som berører sjø, herunder arbeidet med marin verneplan. Samtlige verneplaner skal behandles i direktoratet.

Fiskeridirektoratet skal videreføre arbeidet i forhold til forvaltning og petroleumsindustri for å ivareta fiskeriinteressene på en best mulig måte. Direktoratet skal være rådgiver i spørsmål om seismiske undersøkelser og ha ansvar for å godkjenne fiskerikyndig om bord på seismikkfartøy.

Fiskeridirektoratet skal benytte egnet plan- og kartverktøy i sitt arbeid. Geodata om fiskeri og havbruk skal gjøres tilgjengelig for eksterne brukere.

Direktoratet skal fortsette arbeidet med implementering av EU´s rammedirektiv for vann. Fiskeridirektoratet skal delta aktivt i karakteriserings- og overvåkingsprosessene.

Fiskeridirektoratet vil fortsatt ha en viktig rolle i utarbeidelse av forvaltningsplan Barentshavet.

Fiskeridirektoratet skal videre:

• gi fylkeskommunene faglige råd ved søknader om uttak av skjellsand.

• forestå en effektiv beredskap innen eget ansvarsområde og ivareta fiskeri- og havbruksnæringens behov for krisehåndtering.

• bidra til vern, bruk og formidling av kulturminner og kulturmiljøet.

Næringsutvikling

Departementet har i 2004 hatt en nær dialog med Fiskeridirektoratet og Innovasjon Norge om avklaring av de to instansenes roller og ansvar i forbindelse med virksomheten i de regionale partnerskapene. Departementet ser det som viktig at Fiskeridirektoratet bringer sin kompetanse om marin sektor inn i det regionale utviklingsarbeidet, samtidig som Innovasjon Norge har en sterkere og klarere rolle knyttet til bedriftsrettet næringsutvikling. Fiskeridirektoratet skal ikke engasjere seg i bedriftsrettet næringsutvikling.

Innovasjon Norge og Fiskeridirektoratet er enig om å justere og videreføre de eksisterende samarbeidsavtalene i henhold til dette, både på sentralt og regionalt nivå.

Budsjettforslag 2005

Tilskudd til støtte av fiskeriene m.m. (jf. Post 70)

Innledning

Gjennom Hovedavtalen for fiskeriene av 1964 innledet myndighetene og Norges Fiskarlag et nærmere samarbeid med sikte på tiltak som kunne øke lønnsomheten i fiskenæringen slik at fiskerne kunne oppnå en inntekt minst på linje med inntektene i andre yrker og slik at næringen etter hvert kunne gjøres uavhengig av statlige støttetiltak. Denne målsetningen er nå nådd. Ved behandlingen av Dok 8:67 (2003-2004) samtykket Stortinget i at Hovedavtalen for fiskerinæringen (Fiskeriavtalen) sies opp med virkning fra 1. januar 2005. Det foreslås imidlertid å videreføre ordningene garantilott, føringstilskudd og tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper. I tillegg foreslås det å opprettholde tilskudd til selfangstnæringen, som har vært finansiert over reservebeløpet på Fiskeriavtalen. Videreføring av disse ordningene dekkes innefor bevilgningen på kap. 1050 post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene.

Resultater 2003-2004

For 2003 ble det bevilget 70 mill. kroner på kap. 1040 post 70, etter at det hadde vært gjennomført forhandlinger mellom Norges Fiskarlag og staten i tråd med Hovedavtalen for fiskerinæringen. Det ble brudd i forhandlingene om støtte for 2004, og Stortinget vedtok en bevilgning på 50 mill. kroner tilsvarende statens siste tilbud i støtteforhandlingene.

Midler bevilget over kap. 1040 post 70 i 2004 er fordelt på fire hovedområder: Av bevilgningen på 50 mill. kroner går 25 mill. kroner til føringstilskudd, 11 mill. kroner til garantilott, 1 mill. kroner til opprydding av tapte redskaper og 13 mill. kroner til reservebeløp. I tillegg kommer overførte midler fra tidligere år, som er tilført reserven. En stor del av reservebeløpet går til støtte til norsk selnæring. Ordningen med tilskudd til lineegnesentraler ble ikke tilført midler i 2004. Ordningen ble erstattet med agnkvoter som skal sikre agn til rimelige priser til alle som driver linefiske.

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpassing i fiskeflåten (jf. Post 71)

Innledning

Strukturavgift og strukturfond for kondemnering av kystfiskefartøy under 15 meter ble iverksatt fra 1. juli 2003. De innkrevde midlene består av innkrevde avgiftsmidler og et statlig bidrag. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. I 2004 ble det bevilget 70 mill. kroner på kap. 1040 post 71 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten. Av dette var 35 mill. kroner finansiert ved strukturavgift, mens statlig medfinansiering var 35 mill. kroner. Fra 2005 er bevilgningen til strukturtiltak flyttet til kap. 1050 post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten.

Resultater 2003-2004

I 2003 ble det gitt tilbud om støtte til kondemnering av 146 fartøy under 15 meter med til sammen 77 mill. kroner. Av dette ble 50 tilsagn med et samlet beløp på vel 42 mill. kroner gitt med forbehold om Stortingets bevilgning. 88 tilbud ble akseptert og de første fartøyene ble kondemnert i desember 2003.

Ordningen gjelder kondemnering av fartøyer under 15 meter som har en eller flere deltakeradganger. Interessen for ordningen har vært størst i fartøygruppen under 10 meter. Denne gruppen har også hatt den høyeste akseptandelen. Med bakgrunn i erfaringene fra 2003, har Innovasjon Norge foretatt noen justeringer av tilbudene i den første runden i 2004. I første halvår 2004 ble det gitt tilbud til 103 fartøyeiere med et samlet beløp på ca 56 mill. kroner. 76 av fartøyeierne hadde akseptert tilbudet da fristen gikk ut, og dette anses som en relativt stor andel realiserte kondemneringsprosjekter. Tilslagene tilsvarer et samlet støttebeløp på vel 40 mill. kroner. Det er satt i gang en ny tilbudsrunde i høst, med søknadsfrist 10. oktober.

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres (jf. post 75)

Stortinget har sluttet seg til at Hovedavtalen for fiskenæringen av 1964 (Fiskeriavtalen) sies opp med virkning fra 1. januar 2005. Den samlede rammen for ordningene som ble finansiert over Fiskeriavtalen videreføres i 2005 ved at det foreslås en bevilgning på kap. 1050 post 75 på 50 mill. kroner.

I tråd med avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om revidert budsjett for 2004 vil ordningen med garantilott bli videreført i 2005.

Ordninger med tilskudd til føring av fisk fra områder med mottaksproblemer til mottak med ledig kapasitet vil også bli videreført. I tillegg til å være et distriktspolitisk virkemiddel, bidrar tilskuddet til å utnytte ressursene i flere områder.

Norsk selfangstnæring er fortsatt avhengig av tilskudd for å opprettholdes. I St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk går Regjeringen inn for å legge om støtten til selfangsten for å utvikle næringens lønnsomhet, slik at det legges større vekt på produktutvikling, videreforedling og markedsføring. En bedriftsøkonomisk lønnsom selnæring er en forutsetning for vedvarende økt høsting av sel.

Kontoret for fiskeforsøk og veiledningstjeneste i Fiskeridirektoratet har i hovedsak vært finansiert over fiskeriavtalen. En av kontorets prioriterte oppgaver har vært opprydning av tapt fiskeredskap. Et tapt garn kan fortsette å fiske i mange år dersom det ikke fjernes, såkalt spøkelsesfiske. Norge er blant verdens ledende nasjoner på dette, og har bidratt med sin kunnskap i internasjonale sammenhenger. Fiskeri- og kystdepartementet ønsker å videreføre dette arbeidet.

Det vil også bli satt av midler til diverse tiltak som hittil har vært finansiert over fiskeriavtalens reservebeløp.

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning i fiskeflåten (jf. post 76)

Bevilgningen på posten brukes til å redusere overkapasiteten i fartøygruppen under 15 meter gjennom kondemnering av fartøy med deltageradgang. Det fremmes forslag om å bevilge 70 mill. kroner på posten i 2005. Av dette er 35 mill. kroner finansiert ved strukturavgift, jf. kap. 4050 post 01, mens statlig medfinansiering er 35 mill. kroner.

DNA-register for vågehval (jf. post 78)

Bevilgningen på posten dekker kostnader i forbindelse med drift av DNA-register for vågehval, dvs. bearbeiding, lagring og analyse av prøver, kvalitetssikring og faglig rådgivning. I tillegg vil det påløpe utgifter knyttet til oppbygging og drift av databasen for DNA-registeret. Ansvaret for oppbygging og drift av DNA-registeret er lagt til Fiskeridirektoratet.

Mål

DNA-registeret skal sikre kontroll med eksport av vågehvalprodukter ved at det skal kunne avklare om hvalprodukter på markedet stammer fra lovlig norsk fangst eller om det kommer fra uregulert fangst.

Resultater 2003-2004

Registeret omfatter analyseresultater fra all fangst av vågehval fra og med 1997 til og med 2002. Prøvene fra fangstsesongen 2003 og 2004 vil bli analysert, og resultatene vil bli lagt inn i DNA-registeret etter at fangstsesongen er avsluttet.

Prioriteringer 2005

Prøvetaking og analyse av hval fortsetter i 2005 i forbindelse med forskning og kontroll av hvalfangsten.

Informasjon ressursforvaltning (jf. post 79)

Midlene på posten benyttes til å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, herunder sjøpattedyr.

Mål

Hovedmålet med posten er å fremme prinsippet om bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene, herunder sjøpattedyr. Forvaltning av sjøpattedyr må ses i sammenheng med den øvrige ressursforvaltningen, der en balansert utnyttelse av de ulike artene i økosystemet er et bærende prinsipp. Den langsiktige strategien er derfor å arbeide innenfor globale prosesser der vern og bærekraftig bruk er bærende prinsipper for forvaltning av naturressursene.

Resultater 2003-2004

Den allmenne kunnskapen om norsk ressursforvaltning er ofte preget av påstander fra verneorganisasjoner som ikke er basert på vitenskapelig grunnlag.

For å skape en motvekt til feilinformasjon, har departementet hatt et samarbeid med ulike organisasjoner for å fremme vårt syn på bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Departementet har også i 2003 og 2004 engasjert vitenskapelige rådgivere i forbindelse med informasjonsarbeidet. Det er i tillegg gitt støtte til enkelte internasjonale organisasjoner som arbeider for prinsippet om bærekraftig utnyttelse av ressursene.

Prioriteringer for 2005

Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er økende aktivitet der ulike fiskearter og særlig sjøpattedyr på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Denne utviklingen krever mottiltak. Oppfølgningen av St.meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk vil kunne fordre økt informasjonsaktivitet. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Det skal arbeides for å unngå boikottaksjoner og lovgivning rettet mot Norges forvaltning av marine ressurser. Samarbeidet med organisasjoner som deler Norges syn på en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser vil fortsatt stå sentralt i dette arbeidet.

Budsjettforslag for 2005

Innledning

Innovasjon Norge (IN) ble etablert 1. januar 2004 og omfatter bl.a. SND (Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond) og Norges Eksportråd, som begge ble avviklet ved årsskiftet. Innovasjon Norges sentrale mål er å bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet. IN er opprettet for å korrigere for svikt i kapital- og kompetansemarkedene.

Innovasjon Norges tre hovedsatsingsområder er innovasjon og kompetanseutvikling, bedrifters utviklings- og kommersialiseringsfase og internasjonalisering. Bedrifters kompetanse og innovasjonsevne blir en stadig viktigere konkurransefaktor i en globalisert økonomi. Utvikling og utnyttelse av kompetanse i den enkelte bedrift er derfor en forutsetning både for effektive produksjons- og forretningsprosesser, og i innovasjons- og omstillingsprosesser. Bedriftene skal stå i fokus, og virkemiddelapparatets tjenester skal være tilgjengelig gjennom en enhetlig brukerfront.

Departementet fastsetter overordnede fiskeripolitiske retningslinjer for virkemiddelbruken overfor fiskeri- og havbruksnæringen forvaltet av Innovasjon Norge, fylkeskommunene og kommunene. Disse retningslinjene ble sist revidert 11. juni 2003 og er fastsatt med hjemmel i Kgl. resolusjon av 20. desember 1996.

Innovasjon Norge spiller en sentral rolle for marin sektor. Med utgangspunkt i tildelingsbrev og de fiskeripolitiske retningslinjene forvalter Innovasjon Norge midler fra bl.a. Fiskeri- og kystdepartementet knyttet til utvikling og kommersialisering av produkter, prosesser og tjenester fra marin sektor. Gjennom sin virksomhet skal Innovasjon Norge bidra til å realisere nasjonale og regionale målsetninger for marin sektor. Innovasjon Norge skal arbeide for å styrke forutsetningene for økt lønnsomhet i de marine næringene og iverksette tiltak som direkte eller indirekte fremmer økt verdiskaping. Dette omfatter blant annet behandling av lån og/eller tilskudd til enkeltbedrifter og fartøy, samt rolle som koordinator i ulike nettverk med formål å fremme marin næringsutvikling.

Det er viktig å sikre at det tidligere virkemid-delapparatets omfattende kompetanse på det marine området blir innkorporert og videreutviklet i Innovasjon Norge, og at denne kompetansen utnyttes konstruktivt i et samspill med fylkeskommunen gjennom det regionale partnerskapet. Derfor vil det tidligere avtalefestede samarbeidet mellom SND og Fiskeridirektoratet bli videreført, både sentralt og lokalt.

Departementet har i 2004 hatt en nær dialog med Fiskeridirektoratet og Innovasjon Norge om avklaring av de to instansers roller og ansvar i forbindelse med virksomheten i de regionale partnerskapene. Departementet ser det som viktig at Fiskeridirektoratet bringer sin marine kompetanse inn i det regionale utviklingsarbeidet, samtidig som Innovasjon Norge har en sterkere og klarere rolle knyttet til bedriftsrettet næringsutvikling.

Innovasjon Norges samlede tilsagn innenfor marin sektor i 2003 var 935 millioner kroner, en økning på 43 millioner kroner i forhold til 2002.

I Stortingets behandling av revidert budsjett 2003 ble det vedtatt tilleggsbevilgninger rettet mot fiskerinæringen som ble kanalisert over den landsdekkende innovasjonsordningen på Nærings- og handelsdepartementets budsjett, jf Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Den ene ordningen gjelder 15 millioner kroner i tapsfond forvaltet av daværende SND som utløser tilskudd/lån ut fra prosjektets risikoprofil. Den andre ordningen utgjør 50 millioner kroner i tapsfond til en garantiordning for driftskreditt til fiskerinæringen.

I 2003 beløp SNDs samlede tap seg til over 600 millioner kroner, om lag 100 millioner mer enn året før. De to årene sett under ett viser at de vesentligste tapene skriver seg fra annet halvår 2002 og første halvår 2003. I marin sektor var tapene omfattende. Det har vært forholdsvis store tap knyttet til landbasert virksomhet, og både tap og mislighold har vært særlig store i Finnmark. Tapssituasjonen for flåten betegnes som moderat, men det har vært en markert vekst i mislighold. Innovasjon Norge forventer høyere tap enn i normale år også i 2004, men det forventes en klar forbedring sammenlignet med de to foregående årene

Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen (jf post 72)

Mål

Stimulere til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpassing i fiskerinæringen med sikte på økt markedsorientering, bedret lønnsomhet og økt verdiskaping i alle ledd av næringen.

Innledning

Årene 2002 og 2003 har vært en vanskelig periode for store deler av fiskerinæringen, særlig for fiskeforedlingsindustrien. I en slik situasjon er den fremste utfordringen for norsk fiskeforedlingsindustri å utvikle strategier og handlingsplaner som fører til at næringen igjen blir konkurransedyktig. Dette forutsetter fokus på kapasitets- og kapitalutnyttelse, innovasjon, nyskaping og omstilling, bl.a. ved utvikling av et produktspekter som tilfredsstiller markedets krav og som i større grad enn nå baseres på utnyttelse av ferskt råstoff.

I behandlingen av revidert statsbudsjett for 2003 (jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003)) vedtok Stortinget enkelte tiltak for å videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringen. Det ble bl.a. vedtatt å bevilge 30 millioner kroner til et program for nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen. Bevilgningene ble kanalisert over Fiskeridepartementets budsjett på kap. 2415 post 72, og programmet ble administrert av SND. Operative retningslinjer for den nye tilskudds- og låneordningen ble utarbeidet av SND og godkjent av Fiskeridepartementet.

Resultater 2003-2004

Midlene er benyttet til å finansiere utviklingsprosjekter, enten i regi av enkeltbedrifter, grupper av bedrifter eller utviklingsprosjekter som er gjennomført i regi av næringens organisasjoner. Noe midler er benyttet til finansiering av nasjonale prosjekter som tilrettelegging for økt selfangst og utvikling av en marin næringsstrategi i fellesskap mellom de ulike næringsaktørene.

Tilsagnene fra programmet er knyttet til 39 ulike prosjekter. Anslått innovasjonsandel er på 84 pst. Prosjekter fra enkeltbedrifter utgjør 14 mill kroner, prosjekter fra næringsorganisasjonene eller andre grupperinger utgjør 11 mill kroner og nasjonale prosjekt utgjør 5 mill kroner. Flere av prosjektene er samfinansiert med Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Marint innovasjonsprogram (jf post 75)

Mål

Hovedformålet med programmet er å styrke den marine næringens evne til å drive innovasjon gjennom kompetanseoppbygging, målrettede nettverk og løsning av konkrete utviklingsoppgaver.

Innledning

I 2003 ble det opprettet et nytt marint innovasjonsprogram. I strategien for programmet er etablering av nye arter i oppdrett identifisert som den viktigste oppgaven, med hovedvekt på torsk og blåskjell. For å lykkes med utviklingsarbeidet er det viktig å utvikle en god markedskunnskap og styrke markedsorienteringen.

Konjunktursituasjonen har bidratt til å svekke lønnsomheten i den marine næringen. Det er behov for styrket fokus på innovasjon og kompetanse i arbeidet med å øke verdiskapingen. Samtidig er tilgangen på privat risikokapital til nyskapingsprosjekter blitt knappere.

Strategisk samarbeid og felles målforståelse i virkemiddelapparatet er nødvendig for at det marine innovasjonsprogrammet skal virke etter hensikten. Innovasjon Norge har en løpende dialog med aktører i fiskerinæringen, Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Fiskeri- og havbruksnæringens framtidige konkurranseevne henger sammen med dens tilgang til kunnskap og kompetanse, og at aktørene i næringen evner å gjøre bruk av disse ressursene. Næringen må innovere kontinuerlig og være i forkant med ny kunnskap for å være konkurransedyktig i framtiden. Undersøkelser viser imidlertid at aktørene i næringen i hovedsak innoverer gjennom å ta i bruk ferdig utviklet teknologi med tilhørende kompetanse. Dette fører til at både finansiering av ny teknologi og kompetansen til å ta denne i bruk er viktige forutsetninger for økt verdiskaping. Det må også utvikles systemer for kompetansedeling slik at eksisterende kunnskap og teknologi kan nyttes i andre virksomheter og bransjer på en effektiv måte.

Resultater 2003-2004

I det marine innovasjonsprogrammet har Innovasjon Norge arbeidet med tiltak som kan bidra til å sikre utviklingsmulighetene til de marine næringene gjennom de regionale utviklingsplanene. Dette arbeidet foregår i et nært samvirke med Fiskeridirektoratet, jf. samarbeidsavtalen som er inngått mellom Fiskeridirektoratet og Innovasjon Norge. Det er videre brukt midler til å styrke fellestiltak innen oppdrett av torsk og skjell, tiltak for å øke utvikling av innenlandsmarkedet for fisk samt prosjekter innen bioteknologi, herunder et større dokumentasjonsprosjekt av marine ingredienser. Det er videre finansiert utviklingsprosjekter i regi av enkeltbedrifter innen fiskeflåten, foredlingsindustrien og havbruk.

Bevilgningen til programmet i 2003 var 20 mill. kroner. Det er gitt tilsagn til i alt 22 prosjekter. Basert på en isolert anvendelse av aktuelle kriterier er innovasjonsandelen 82 pst., reelt er den imidlertid på hele 100 pst.

Til arbeidet med de marine næringenes plass i regionale utviklingsplaner (RUP) ble det i 2003 avsatt 3 mill kroner, til ulike prosjekt innen oppdrett av nye arter ble det brukt om lag 8 mill kroner og om lag 9 mill kroner ble brukt på ulike innovasjons- og kompetanseutviklingsprosjekter. De fleste prosjektene er fellesprosjekter hvor enten næringsorganisasjoner eller grupper av bedrifter har ansvaret for gjennomføring og rapportering. Flere av prosjektene er samfinansiert med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Gjennom arbeidet med det marine innovasjonsprogrammet er det lagt til rette for økt forståelse hos næringsaktørene for et økt samarbeid i hele den marine verdikjeden. Det nære samarbeidet mellom Forskningsrådet, Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond og Innovasjon Norge er videreutviklet gjennom samfinansiering av flere fellesprosjekter, og det er inngått samarbeidsavtaler mellom disse institusjonene. En forsterket felles satsing på marin sektor vil kunne legge grunnlaget for en framtidig økt verdiskaping, samt styrke mulighetene for økt lønnsomhet hos de enkelte aktørene i sektoren.

Budsjettforslag 2005

Mål, status og utfordringer

Virksomhetsområdet Maritim infrastruktur

Maritim infrastruktur omfatter utbygging, drift og vedlikehold av fiskerihavner, farleder og navigasjonsinstallasjoner. Satsing på utbygging og utbedring av maritim infrastruktur skal bidra til bedre sikkerhet, framkommelighet og reduserte kostnader forbundet med sjøtransport, og slik legge til rette for næringslivet i distriktene. Slik satsning reduserer også faren for skipsulykker som kan få store miljømessige konsekvenser. Det kan være vanskelig å isolere effekten av Kystverkets innsats fra andre påvirkningsfaktorer. Andre etaters og næringslivets innsats, konjunktursvingninger, kunnskaper hos skipsførere, kvaliteten på skipene, klimatiske forhold med mer påvirker effektene. Vedlikehold av maritim infrastruktur i havner og i skipsleder er også bidrag til kulturvernet på kysten.

Som et ledd i Regjeringens strategi for bruk og vern av kystsonen, arbeides det med sikte på å avhende fyrstasjoner og fiskerihavner. Ved avhending av slike eiendommer kan det legges til rette for allmennhetens tilgang og aktiv bruk av eiendommene, samtidig som det skal legges til rette for at viktige kulturminner holdes i god stand.

Retningslinjer, vurderinger og prioriteringer som er trukket opp i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 og den årlige budsjettrammen danner grunnlaget for Kystverkets arbeid innenfor maritim infrastruktur.

Fiskerihavner - utbygging og vedlikehold

Kystverket planlegger og gjennomfører utdyping i innseilingen til og i fiskerihavner, molobygging for skjerming mot vind og bølger samt utbygging av grunnleggende infrastruktur i fiskerihavner.

Effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapingen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs kysten. Norge har en værhard kyst, og hensynet til sikkerhet krever et godt tilrettelagt havnemønster med nærhet til fiskefelt langs kysten. Fiskerinæringen har imidlertid gjennomgått strukturendringer, og bosettingen i distriktene har også endret seg. Det får konsekvenser for fiskerihavnestrukturen. Staten har i dag vedlikeholdsansvar for havner som ikke lenger har noen betydning for fiskerinæringen. Det er en målsetting å avhende havner som ikke lenger har noen slik betydning, blant annet for å spare staten for vedlikeholdskostnader.

Stortinget har samtykket i at ikke næringsaktive fiskerihavner skal avhendes. Noen av disse havnene har i dag annen virksomhet, men staten har fortsatt ansvaret for vedlikeholdet. Som følge av dette ble det fra og med budsjettet for 2003 gitt fullmakt til at inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner kan benyttes til å dekke salgsomkostninger, nødvendig rehabilitering av fiskerihavner før overdragelse til andre eiere samt vedlikehold av andre fiskerihavner.

Mål

• gjennomføre utbygging av fiskerihavner etter prioriteringene i Nasjonal transportplan i henhold til planlagt omfang, kvalitet, kostnad og ferdigtidspunkt

• utføre nødvendige reparasjoner og vedlikehold av moloer og andre installasjoner i fiskerihavner

• om mulig avhende fiskerihavner som ikke lenger benyttes, eller som utelukkende benyttes av fritidsflåten.

Resultatmål

• gjennomførte utbyggingsprosjekter i henhold til årlig disponeringsplan

• gjennomførte reparasjons- og vedlikeholdsarbeider i henhold til årlig plan.

Resultater 2003

I 2003 var tolv fiskerihavner under arbeid, og fem ble fullført i løpet av året. Fire bunnkjettingsanlegg ble tatt opp i løpet av 2003.

I 2004 utføres det arbeid i åtte fiskerihavner og fem anlegg planlegges fullført i år. Flere utdypingsprosjekter har medført behov for miljømudring. Forurensede sedimenter er fjernet fra utdypingsområdene og lagt i kontrollert deponi på land eller tildekket i sjøen. Alle havne- og farledstiltak som medfører mudring/utdyping og deponering av masser er utført i samsvar med mudrings- og deponeringstillatelse fra fylkesmennene.

Ingen fiskerihavner ble avhendet i 2003. Ett anlegg forsøkes avhendet i 2004.

Avvikling av Kystverkets ansvar for bunnkjettinger i Nordland, Troms og Finnmark er igangsatt for gjennomføring innen utgangen av 2005. Bunnkjettingsanleggene vil bli tatt opp, avhendet eller eventuelt ivaretatt av andre gjennom lokale avtaler. Kommuner, lokale fiskarlag og andre interesserte brukere av bunnkjettingsanlegg er kontaktet og gitt tilbud om overtagelse av anleggene. Opptaking av bunnkjettinger utføres innenfor rammene for vedlikehold.

I Nordland er det registrert 42 bunnkjettingsanlegg. 11 anlegg er avhendet til ny privat eier. Fire anlegg er tatt opp i løpet av 2003. Av totalt 69 anlegg i Troms og Finnmark vil ytterligere 17 anlegg bli overdratt til nye eiere og 11 anlegg fjernet i 2004. De resterende anleggene vil bli forsøkt avviklet innen utgangen av 2005.

I desember 2003, etter avslutning av havneutbyggingen, gjorde uvær store skader på moloen i Laukvik i Vågan. For å unngå gjennombrudd ble det umiddelbart foretatt en midlertidig reparasjon. Skaden overvåkes, og om nødvendig omprioriteres midler til utbedring. Det er utarbeidet et forprosjekt for permanent utbedring av moloen ved å anlegge skulder på utsiden av moloen. Kostnadsoverslaget er på ca. 40 mill. kroner.

Tilstandsbeskrivelse

Vedlikehold av fiskerihavner har de siste årene vært nedprioritert til fordel for ombygging og nyanlegg. I mange havneanlegg er moloer og dekningsverk tydelig utsatt for nedbryting og behovet for vedlikehold av anlegg er økende. De største skadene repareres, men omfattende tiltak for å vedlikeholde anleggene vil kreve vesentlige investeringer.

I Kystverkets handlingsprogram for 2002 – 2005 er det 16 navngitte havnetiltak til nær 600 mill. kroner som ikke vil være gjennomført ved periodens utløp. Noe av årsaken til dette er at gjennomførte havneanlegg i samme periode har stor kostnadsøkning fra opprinnelige kostnadsoverslag blant annet som følge av endrede miljøkrav ved fjerning av forurensede bunnsedimenter og ved sprenging under vann nær oppdrettsanlegg. I tillegg kommer at bevilgningene til formålet har vært lavere enn det som er lagt til grunn i handlingsprogrammet.

Prioriteringer 2005

I 2005 vil Kystverket prioritere ferdigstillelse av tre anlegg under arbeid.

Utenom ferdigstilling av større prosjekter arbeides det videre med avvikling/opptak av bunnkjettinger, prosjekter for avhending av fiskerihavner samt vedlikehold av moloer mv. For nærmere omtale av anleggene vises det til utrykt vedlegg.

Det legges opp til avhending av flere fyrstasjoner i 2005. Dette skal bidra til aktiv bruk av eiendommene. Det budsjetteres med om lag 10 mill. kroner i inntekter til staten fra salg av fyreiendommer i 2005.

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Kystverket forvalter tilskuddsordningen for utbygging av og infrastruktur i kommunale fiskerihavner som bevilges over kap. 1062 Kystverket, post 60 Tilskudd fiskerihavner. Ubyggingen må være i regi av kommunene, og det er kommunen som har ansvar for bruk og framtidig vedlikehold av anleggene. Midlene over kap. 1062 post 60 dekker en andel av de totale kostnadene for prosjektene.

Kystverket bidrar med faglig kompetanse og ressurser i planprosessene lokalt og regionalt. Kystdirektoratet utarbeider deretter et forslag basert på en helhetlig vurdering av bruken av midlene på området, og fremmer en samlet innstilling til departementet i tilknytning til de årlige budsjettprosessene. Fylkeskommunenes tilrådinger til prioriteringer tillegges stor vekt når det gis tilsagn om tilskudd.

Arbeidene med fiskerihavneanlegg som har fått tilskudd forutsettes startet opp innen ett år fra tilsagnet, hvis ikke bortfaller tilskuddet. Det stilles også krav til framdrift og fullføring for at tilsagnet ikke helt eller delvis skal falle bort.

Resultater 2003 - 2004

Det ble i 2003 gitt tilsagn om statlig tilskudd til 16 kommunale utbyggingsprosjekter, hvorav 8 av disse ble gitt innenfor tilsagnsfullmakten på 20 mill. kroner.

Som det framkommer i tabellen ble bare 7 av 38 planlagte anlegg ferdigstilt i 2003. Kystverket vil derfor stille strengere krav til kommunene om framdrift i prosjektene. Dette innebærer blant annet at Kystverket vil be om statusrapporten for prosjekter som ikke følger godkjent framdriftsplan. Hvis statusrapport ikke er tilfredsstillende, vil det bli sendt ut varsel om mulig tilbaketrekking av tilskuddet. I 2003 ble ett tilsagn om tilskudd trukket tilbake, og de frigjorte midlene ble fordelt til nye anlegg i 2004.

Det er i løpet av første kvartal 2004 sluttført åtte anlegg. Det forventes at det vil bli ferdigstilt flere anlegg i løpet av året, samt at noen tilskudd blir trukket tilbake pga at anleggsarbeidene ikke er startet opp innen de gitte frister.

Prioriteringer 2005

Det foreslås at tilsagnsfullmakten på posten videreføres på samme nivå som i 2004 (20 mill. kroner), jf. forslag til romertallsvedtak. For nærmere omtale av de enkelte prosjektene som vil bli videreført eller gitt tilsagn i 2005 vises det til utrykt vedlegg.

Farleder

Farledene utgjør en sentral del av transportinfrastrukturen, og er en forutsetning for fremme av sjøtransporten. Tilstrekkelig dybde, bredde og manøvreringsrom er nødvendig for tilfredsstillende framkommelighet og sikkerhet til sjøs.

Mål

• Tilpasse farledene i takt med behovene.

Resultater 2003 - 2004

I 2003 var det arbeid i seks farleder, og tre anlegg ble fullført i løpet av året.

Tilstandsbeskrivelse

Kystverket arbeider med de farledsprosjektene som ble identifisert og innarbeidet i virksomhetens handlingsprogram for perioden 2002-2005. Dette handlingsprogrammet bygger på behandlingen av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011. Parallelt arbeides det med å revidere standardene for de ulike typene av farleder med hensyn til fri seilingshøyde, seilingsdybde, bredde og kurvatur i forhold til nåværende og kommende trafikk i leden. På grunnlag av dette standardiseringsarbeidet vil det bli identifisert nye prosjekter for utbedring av deler av farledene slik at de møter kravene i standardene. Standardene vil bli samlet i en såkalt farledsnormal og utbedringsbehovene vil bli innarbeidet i Kystverkets handlingsprogram for planperioden 2006-2009.

Som en konsekvens av utviklingen mot større og mer dyptgående fartøyer er det et stort investeringsbehov i utdyping av farleder. På kort sikt er det anslått et utbedringsbehov av farleder på 300 – 400 mill. kroner. På lengre sikt er behovet vesentlig større. Dette gjelder i hovedsak modernisering og opprusting av eksisterende seilingsleder og innseilingen til fiskerihavner.

Prioriteringer 2005

Videreføring og/eller ferdigstilling av prosjekter prioriteres i 2005. For nærmere omtale vises det til utrykt vedlegg.

Navigasjonsinstallasjoner

Navigasjonsinstallasjonene er viktig for veiledning av sjøtrafikken i farledene og kystfarvannet slik at denne kan foregå på en sikker og effektiv måte og med begrenset risiko for skade på det marine miljøet. Tilrettelegging for trafikk i farledene langs kysten bidrar også til å skape grunnlag for distrikts- og næringsaktivitet.

Navigasjonsinstallasjonene omfatter en rekke innretninger for navigasjonsveiledning som fyr, lykter, lanterner, flomlys, faste merker, lysbøyer, staker og radarsvarere. Det er i alt om lag 20 000 installasjoner, hvorav om lag 4 700 aktivt sender ut lyssignal eller signal som vises på radar, mens de øvrige er passive i sin virkemåte. I tillegg kommer en del innretninger eid av havnevesen og private.

Det pågår en stadig utvikling innen fagområdet. Et eksempel på dette er bruk av lysdioder som lyskilde. Disse gir et større lysutbytte i forhold til energiforbruk og har lang levetid. Videre utvikles det systemer for drifts- og tilstandskontroll av installasjonene.

Navigasjon i farledene og kystfarvannet innebærer ved vanlig brukte metoder hyppig eller kontinuerlig bestemmelse av posisjon eller posisjonslinje relativt til navigasjonsinstallasjoner eller landkonturen. Til dette brukes instrumenter for optiske peilinger, radar, sjøkart med mer. I de siste årene har det også blitt en vanlig metode å bruke globale satellittnavigasjonssystemer i kombinasjon med elektroniske kart.

Det er påkrevd å vurdere behovet for hvilken type navigasjonsinstallasjoner som er mest hensiktsmessig ut fra det forhold at utviklingen går i retning av fartøy som er mer hurtiggående, stikker dypere og er generelt større, samtidig som det kommer nye elektroniske navigasjonshjelpemidler.

Mål

• utføre nyanlegg av navigasjonsinstallasjoner tilpasset hurtiggående fartøy

• legge til rette for effektiv fornyelse, drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, innføring av forvaltnings-, vedlikeholds- og driftssystem

• tilpasse tilbudet av navigasjonsinstallasjoner til endring av behov, både med hensyn til omfang og standard

• fortsette avbemanningen av fyrstasjonene

• søke å avhende og finne annen bruk av fyrstasjoner hvor bygningsmassen er ledig.

Resultatmål

• det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinstallasjoner eller mangelfull navigasjonsveiledning i oppmerkede leder langs kysten

• opprettholde tilgjengelighet i samsvar med krav

• gjennomførte nyanlegg i henhold til årlig plan

• gjennomført fornyelse, vedlikehold og drift i henhold til planer og rutiner

• avbemanne fyrstasjoner i henhold til plan for avbemanning.

Tilgjengelighet

Kravene for tilgjengelighet er i samsvar med anbefalinger gitt av den internasjonale organisasjonen for navigasjonshjelpemidler IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities). Tilgjengelighet beregnes for installasjoner som gir lyssignal eller signal som vises på radar. Foreløpig er det lagt til grunn at disse installasjonene er av kategori 1.

Resultater 2003 - 2004

Det er ikke registrert ulykker relatert til sviktende navigasjonshjelpemidler eller mangelfull navigasjonsveiledning i oppmerkede leder i 2003.

For 4 665 installasjoner ble det oppnådd en tilgjengelighet på 99,87 pst., noe som betyr at målet om tilgjengelighet er oppfylt. Det var i alt 604 slukninger med til sammen 2 217 slukkedøgn.

Sju fyr ble avbemannet i 2003; Lindesnes, Lista, Utsira, Slåtterøy, Ytterholmen, Litløy og Fugløykalven. Avbemanningen av fyr følger oppsatt plan.

Tilstandsbeskrivelse

Navigasjonsinstallasjonene er utsatt for slitasje og store påkjenninger, og krever regelmessig tilsyn og vedlikehold. Vedlikeholdet har enkelte steder vært mangelfullt slik at bygningsmessig standard på installasjonene ikke har blitt opprettholdt.

Bakgrunnen for dette er blant annet at det i perioden 1990-1995 gikk med betydelige ressurser til gjennomføring av moderniseringsprosjekter som elektrifisering av innretninger drevet med olje og gass og senere til nyanlegg av navigasjonsinstallasjoner som er sterkt etterspurt. Samtidig er driften av navigasjonsinstallasjonene prioritert for å opprettholde sikkerheten til sjøs.

Fra midten av 1990-tallet og fram til i dag har vedlikeholdsarbeidet blitt styrket. Nye vedlikeholdsmetoder som gir økt produktivitet er prøvd ut og tatt i bruk. Dette gjelder særlig for lykter/lanterner. Situasjonen angående vedlikehold for noen av fyrstasjonene er fortsatt vanskelig, og Kystverket forsøker å avbøte dette ved fortsatt avhending av stasjoner og utleie med forpliktelse om å vedlikeholde bygningsmassen.

I 2004 er det planlagt arbeid med nyanlegg i ulike prosjektområder fra Oslo til Nordland.

Det er planlagt å avbemanne ti fyr i 2004. Dette gjelder Oksøy, Torungen, Lyngør, Utvær, Ytterøyane, Sklinna, Halten, Nordøyane, Hebbingen og Helnes.

Kystgebyret ble fra 2004 utvidet til også å omfatte fartøy i innenriks fart. Det ble ikke lagt opp til at den totale inntekten skal øke, men at flere fartøy skal være med å betale gebyret som til og med 2004 har finansiert 30 pst. av kostnadene til fyr- og merketjenesten. Endringen er gjennomført som et resultat av at EFTAs overvåkingsorgan ESA reiste spørsmål om alminnelig kystgebyr var i overensstemmelse med EØS-avtalens bestemmelser om likebehandling, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Fiskeridepartementet.

Prioriteringer 2005

Navigasjonsinstallasjoner er utsatt for stadig slitasje og store påkjenninger med påfølgende behov for vedlikehold av eksisterende installasjoner. Vedlikehold vil derfor bli prioritert i 2005. Avbemanning av fyr vil fortsette.

Det foreslås at kystgebyret fra og med 2005 skal dekke 34 pst. av kostnadene til fyr- og merketjenesten, mot nåværende 30 pst. I 2005 vil dette innebære en reell inntektsøkning på 10 mill. kroner fra Kystgebyret.

Virksomhetsområdet Maritime tjenester

Maritime tjenester omfatter lostjenesten, trafikk overvåking, trafikkontroll, elektroniske navigasjonshjelpemidler (herunder AIS og DGPS) og meldingstjenester (bølge-, strøm-, og vindvarsling). Virksomhetsområdet skal bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann og beskyttelse av det marine miljøet.

Lostjenesten og driften av trafikksentralene (VTS) skal være selvfinansierende.

Lostjenesten

Mål

• bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann, ved å tilføre fartøyets mannskap nødvendig farvannskunnskap

• tilby lostjenester som er tilpasset transportmønsteret og kravene til sikkerhet

• arbeide for høy kvalitet gjennom opplæring, etterutdanning og trening av personell

• det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende eller mangelfull lostjeneste

• 97 pst. av losoppdragene som er etterspurt innenfor de fastlagte bestillingsfrister, skal ha en ventetid på under en time. Sikkerhetsmessige hensyn er imidlertid viktigere enn kravet om kort ventetid.

Resultatmål

• antall skipperbevis, losoppdrag, farledsbevis og dispensasjoner

• antall ulykker med skip hvor årsaken kan tilskrives enten losen om bord eller navigatør med farledsbevis eller det er gitt dispensasjon fra losplikten

• antall ganger ventetiden overstiger en time forutsatt at bestillingsfristen for los overholdes, i prosent av totale losoppdrag som er etterspurt innenfor fastlagte bestillingsfrister (skal være mindre eller lik 3 pst.)

Resultater 2003 - 2004

Det ble registrert tre uhell med los om bord i 2003. I to av tilfellene er det konkludert med at uhellet ikke kan tilskrives losen. I tillegg er det registrert 12 uhell med navigatør med farledsbevis (seiling uten los om bord). Over 97 pst. av de losoppdragene som har vært etterspurt innenfor den fastlagte bestillingsfristen har hatt ventetid på under en time.

Lostjenesten hadde i 2003 et økonomisk overskudd på om lag 18,5 mill. kroner. Det betyr at underskuddet fra 2001 nå er dekket inn. Årsaken til overskuddet i 2003 er en økning i den gebyrpliktige trafikken som har ført til netto økte merinntekter, samt effektiviseringstiltak innen lostjenesten. Økningen i trafikken kan delvis forklares med flere anløp av cruisefartøy.

Tilstandsbeskrivelse

Ved utgangen av 2003 var det ansatt 267 loser. Dette er fire færre enn året før. En nedgang i antall loser kombinert med en økning i antall losoppdrag har ført til økt bruk av overtid for å innfri resultatkravet om maksimal ventetid på å få los om bord. Det vil bli tatt inn nye losaspiranter i 2005.

Lostjenesten må i framtiden tilstrebe en riktig dimensjonering i forhold til antall losoppdrag for at gebyrene skal holdes på et lavest mulig nivå innenfor gitt servicenivå. Kystverket vil videreføre arbeidet med å vurdere kostnadsreduserende tiltak innen lostransport, losformidling, administrasjon og ved selve losingen.

Prioriteringer 2005

Det skal opprettholdes et forsvarlig nivå på los- tjenesten. Kostnadsnivået skal tilpasses den lospliktige trafikken, og holdes så lavt som mulig samtidig som kravene til sikker seilas og navigasjon langs kysten ivaretas.

For å sikre en nødvendig fornyelse av losfartøyene må utskifting av fartøyer gjenopptas. I den forbindelse fremmes det forslag om en bestillingsfullmakt på 20 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Trafikksentraler (VTS)

Det sentrale verktøyet for koordinering av trafikkovervåking og trafikkontroll er trafikksentralene. Trafikksentraltjenester (Vessel Traffic Services – VTS), skal bedre sikkerheten for sjøtrafikken. Tjenesten skal ha mulighet for å samvirke med trafikken og respondere på trafikksituasjoner som utvikler seg i området.

Tjenesten bygger på informasjon blant annet fra radar, AIS-kjeden, Ship Reporting System, kamera og meteorologiske stasjoner og andre datakilder.

I samsvar med internasjonale anbefalinger deles VTS-tjenestene inn i følgende kategorier:

• Informasjonstjenester

• Navigasjonsveiledning

• Trafikkregulering

• Beredskapsfunksjoner.

Mål

• Fremme effektivitet og sikkerhet i farleder og havner samt beskytte det marine miljø gjennom å tilby kvalitetsmessig gode og behovsmessig tilpassede VTS-tjenester.

• Bidra til å redusere omfang og konsekvens av inntrufne hendelser/ulykker gjennom samhandling med Kystverkets øvrige beredskapsorganisasjon.

• Ingen uhell eller ulykker skal kunne føres tilbake til feil eller svikt ved trafikksentralene.

Resultatmål

• Antall inngripelser fra trafikksentralene for å avklare trafikksituasjoner eller kurs og/eller hastighet på fartøy.

• Antall ulykker med skip i VTS-området.

• Antall ulykker med skip i VTS-området som skyldes enten svikt i VTS-tjenesten eller manglende håndhevelse av regelverk.

• Antall rapporterte avvik/brudd på gjeldende seilingsregler og lospliktbestemmelser.

Resultater 2003 - 2004

Fedje VTS har i tillegg organisert helikoptertransport for 1 252 losoppdrag. For 2003 er statistikkgrunnlaget basert på manuelle registreringer. Innen utgangen av 2004 planlegger Kystverket å etablere elektronisk registrering av aktiviteten. Det vil gi en mer presis og omfattende statistikk.

I 2003 var det sju ulykker og åtte nestenulykker innenfor trafikksentralenes virkeområde. Kystverket har i 2004 innført et HMS (helse, miljø og sikkerhet) regime for hele los- og trafikksentraltjenesten. Kystverket vil med utgangspunkt i dette arbeide med å bedre rapporterings- og evalu-eringsrutinene for ulykker og uønskede hendelser i VTS-områdene.

Driften av trafikksentralene finansieres ved at brukerne betaler sikkerhetsgebyr. Driftsregnskapet for trafikksentralene viste i 2003 et underskudd på i alt 9,6 mill. kroner, jf omtale i St.prp. nr. 63 (2003-2004) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004. Underskuddet fra 2003 vil bli dekket inn innenfor budsjettet for VTS over en treårsperiode.

Tilstandsbeskrivelse

Kystverket har følgende fire trafikksentraler i operativ drift; Horten, Brevik, Fedje og Kvitsøy. Det er planlagt driftsstart av en ny trafikksentral i Vardø i 2007. Arbeidet med å etablere Vardø trafikksentral startet i 2004, med en anslått kostnadsramme på 134 mill. kroner (2003-kroner), jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Fiskeridepartementet.

Prioriteringer 2005

Kostnadsnivået skal tilpasses og holdes så lavt som mulig, samtidig som kravene til sikker seilas og et forsvarlig nivå på trafikksentraltjenestene skal ivaretas.

Arbeidet med å etablere en trafikksentral i Vardø fortsetter, med sikte på operativ drift fra 2007 .

Elektroniske navigasjonshjelpemidler

Elektroniske navigasjonshjelpemidler omfatter DGPS (Differential Global Positioning System) og AIS (Automatic Identification System).

DGPS-tjenesten leverer korreksjonssignaler til det satellittbaserte GPS navigasjonsutstyret som brukes innen en rekke områder på skip, offshore og på land. Brukerne får større nøyaktighet på posisjonen og økt integritet (bedre signalkvalitet) på systemet. Systemet består av 12 DGPS basestasjoner som er plassert langs kysten.

Kystverket har ansvaret for etableringen av AIS (automatisk identifikasjonssystem) for overvåking av skip, spesielt med farlig og forurensende last, langs hele kysten.

AIS er primært et system til bruk fra skip til skip for kollisjonsavverging. Internasjonalt innføres det krav om at alle skip i løpet av perioden 2002-2008 skal være utrustet med slikt utstyr. IMO vedtok i desember 2002 at alle skip i internasjonal fart skal ha AIS-utstyr installert innen 31. desember 2004. AIS er også et hjelpemiddel for å identifisere og overvåke skip og dermed bedre sjøsikkerheten gjennom å kunne følge trafikken.

For at myndighetene skal kunne bruke systemet og ha oversikt over trafikken langs kysten, må kysten være dekket av AIS-basestasjoner. Disse må igjen knyttes opp i et nettverk. Systemet krever at så vel skip som trafikksentraler og andre anlegg har installert utstyr som muliggjør slik overvåking. Det vil da være mulig å overvåke områder hvor radardekningen ikke er fullstendig og f.eks. formidle trafikkbildet til skip som har et slikt system. Denne løsningen vil også dekke trafikken til og fra Russland i nordområdene når fartøyene har AIS ombord.

AIS-systemet vil være et svært godt hjelpemiddel for trafikkontroll og trafikkveiledning, enten alene eller supplert med informasjon innhentet ved hjelp av radar. Andre myndigheter med et relevant behov vil kunne innhente eller få tilsendt AIS-informasjon, noe som vil gi investeringen økt verdi i forhold til den primære anvendelsen i Kystverket.

Mål

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende elektroniske navigasjonshjelpemidler eller mangelfull navigasjonsveiledning i oppmerkede leder langs kysten.

• Andre etater med behov for AIS-informasjon skal få tilgang til denne.

Resultatmål

• 99,5 pst. tilgjengelighet for elektroniske navigasjonshjelpemidler (DGPS) i kystfarvann og innenskjærs farvann med liten risikograd.

• 99,8 pst. tilgjengelighet i kystfarvann og innenskjærs farvann med stor risikograd.

• Krav til oppetid for AIS-systemet når dette er i drift.

Dette er i samsvar med kravene som er fastsatt i overensstemmelse med anbefalinger gitt av den internasjonale organisasjonen for navigasjonshjelpemidler IALA.

Resultater 2003 - 2004

Det er ikke registrert uhell som kan føres tilbake til mangler eller svikt i elektroniske navigasjonshjelpemidler i 2003. Målene for tilgjengelighet er i hovedsak nådd, med unntak av problemer med enkelte stasjoner.

Det landbaserte AIS-systemet bygges ut i løpet av 2004, og vil bedre overvåkingen langs kysten.

Tilstandsbeskrivelse

DGPS-tjenesten ble satt i operativ drift i 2003, etter flere års prøvedrift. Tilbakemeldingene og erfaringene så langt er gode. Tilgjengelighetsgraden for noen av de tolv stasjonene har i 2003 vært lavere enn resultatkravet. Det er iverksatt tiltak på disse stasjonene for å øke tilgjengelighetsgraden.

Prioriteringer 2005

• Opprettholde kvaliteten på DGPS-tjenesten.

• Ferdigstille utbygging av AIS-systemet og sette systemet i drift.

Meldingstjenester

Meldingstjenester omfatter skipsrelatert informasjon om blant annet farlig eller forurensende last (HAZMAT), farledsvarsler (NAVCO), ismeldingstjenesten samt bølge- og strømvarsling.

Mål

• Det skal ikke forekomme uhell eller ulykker hvor årsaken kan tilskrives mangelfull meldingstjeneste på kysten om navigasjonsvarsler, farlig og forurensende last eller bølge- og strømvarsler.

Resultatmål

Ingen ulykker hvor årsaken er svikt i meldingstjenesten.

Resultater 2003 - 2004

Det er ikke registrert uhell eller ulykker som kan føres tilbake til mangelfulle meldingstjenester i farleder på kysten.

Tilstandsbeskrivelse

For at hurtigbåter og andre fartøyer skal kunne seile sikrere er det nødvendig med bølgevarsling med tilhørende bølgemåling og – beregning på en del utsatte åpne områder på kysten hvor det blant annet forekommer brytende bølger under bestemte forhold.

I forbindelse med evaluering etter hurtigbåtulykken ved Ryvarden i 1999 er det lagt frem en utredning, NOU 2000:31 Hurtigbåten MS Sleipners forlis 26. november 1999. Her er blant annet bølgevarsling omtalt i pkt. 12.9.2 som et tiltak for å øke sikkerheten. Her sies det:

”Alle hurtigbåter får tildelt en operasjonsbegrensning angitt i signifikant bølgehøyde. Det finnes i dag bare i liten grad bølgebøyer som presist kan angi hvor høye bølgene er, og navigatører må ellers basere seg på øyemål. Det kan være vanskelig å angi korrekt bølgehøyde, ikke minst når man befinner seg på et fartøy. Av denne grunn vil kommisjonen anbefale at det plasseres ut bølgevarslere på utsatte steder langs kysten med stor hurtigbåttrafikk”.

I løpet av 2004 skal det etableres bølge- og strømvarsling for strekningen Trondheim-Kristiansund. Fra før er det etablert bølge- og strømvarsling for Stad.

For å sikre utveksling av informasjon som skal rapporteres mellom alle kyststatene i EU/EØS er det utviklet et felles europeisk elektronisk informasjonssystem kalt ”Safe Sea Net”. Safe Sea Net drives som en del av Kystverkets VTS-tjeneste. Det tidligere HAZMAT-direktivet inngår i det nye systemet og dette ble harmonisert i 2004.

Prioritering 2005

EU-direktiv 2002/59 om etablering av et overvåkings- og informasjonssystem for maritim trafikk er et felles europeisk regelverk for å ivareta behovet for elektronisk informasjon om skipstrafikk på vei til eller i EU-farvann. Direktivet gjelder for alle fartøyer med bruttotonnasje på minst 300 og fartøy, uansett størrelse, som transporterer farlig eller forurensende last. Eier, agent eller fører av et skip er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger senest 24 timer før ankomst til eller avgang fra havn innen EØS-området. EU-direktivet er implementert i Norge bl.a. ved utvidelse av forskrift av 16. juni 1999 vedrørende melding om fartøyers transport av farlig eller forurensende last.

For å øke servicenivået og effektivisere denne meldingstjenesten er det nødvendig med en videreutvikling av de elektroniske meldingssystemene. Det er også nødvendig for å møte nye EU-standarder.

Virksomhetsområdet Transportplanlegging

Virksomhetsområdet omfatter overordnet planlegging for utbygging, drift og vedlikehold av maritim infrastruktur for økt sikkerhet og framkommelighet til sjøs. I trafikkplanleggingen skal det tas hensyn til mål for miljø, distrikts- og næringsutvikling. I tillegg omfatter området forvaltningsoppgaver i tilknytning til havner og farleder.

Mål

• å synliggjøre etatens bidrag og budsjettmessige virkninger i forhold til å nå de overordnede mål

• å synliggjøre sjøtrafikkens rolle i transportsystemet gjennom deltakelse i det tverretatlige arbeidet med Nasjonal Transportplan.

Resultatmål

• Oppfølging av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.

Resultater 2003 - 2004

Kystverket har bidratt som en av fire transportetater i arbeidet med Nasjonal transportplan. Etatenes arbeid har som formål å styrke det faglige beslutningsgrunnlaget til Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet.

I utredningsarbeidet fram mot Nasjonal transportplan 2006-2015 har havner og sjøtransport blitt særlig vektlagt, og det har vært en overordnet målsetting å vurdere tiltak for mer transport på sjø. Dette innbefatter tiltak for å sikre viktige havner som knutepunkt mellom land- og sjøtransport. I tillegg har sjøsikkerhet vært et prioritert område for etatens arbeid.

De oppgaver og utredninger som er gjennomført har hovedsakelig fokusert på å styrke det faglige beslutningsgrunnlaget innenfor temaene sikkerhet, miljø og framkommelighet. Det er satt i gang arbeid med å forbedre statistikkgrunnlaget for sjøtransport, utvikle bedre modellverktøy for person- og godstransporter, vurdere en havnestruktur som bidrar til god tilknytning mellom land og sjø samt andre fagutredninger som har fokus på næringslivets behov for transport.

Tilstandsbeskrivelse

Arbeidet med bidrag til Nasjonal transportplan har ytterligere bekreftet behovet for bedre trafikkstatistikk for sjøtrafikk og bedre metoder for nyttevurderinger av utbygging av maritim infrastruktur.

Prioriteringer 2005

Som en oppfølging av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 skal Kystverket utarbeide handlingsprogram for planperioden 2006-2015.

Fiskeri- og kystdepartementet legger vekt på at Kystverket fortsatt skal prioritere transportfaglig arbeid med spesiell vekt på statistikk, sjøsikkerhet, beredskap og modellutvikling.

Virksomhetsområdet Kystforvaltning

Kystverket er ansvarlig for myndighetsutøvelsen etter havne- og farvannsloven, losloven med underliggende forskrifter og deler av forurensningsloven. Hovedtyngden av saker etter havne- og farvannsloven består av behandling av søknader om tiltak i kystsonen. Kystverket deltar også i arbeidet med verneplaner i kystsonen. I dette arbeidet er det viktig å ivareta sjøtransportens behov for areal.

Mål

• God kvalitet i myndighetsutøvelsen og en effektiv saksbehandling.

• God kvalitet på forvaltningsvedtakene.

Resultatmål

• Andel saker der foreløpig svar/tilbakemelding er gitt innen tre uker, jf. Kystverkets serviceerklæring.

• Saksbehandlingstid for saker som er ferdigbehandlet i perioden.

• Antall omgjøringer etter klage på vedtak gjort ved førstegangs behandling.

• Antall innspill og innsigelser til arealplaner fra kommuner og hvor mange som blir tatt til følge.

• Antall innspill til andre planleggingsinstanser om marine knutepunkter og hvor mange som blir tatt til følge.

Resultater 2003 - 2004

Flere forskrifter er utarbeidet og arbeid med nye iverksatt, blant annet:

• forskrift om påbudte seilingsleder i territorialfarvannet

• forskrift om kystgebyr (revisjon av forskrift om alminnelig kystgebyr)

• forskrift om sikker lasting og lossing av bulkskip

• diverse forskrifter og forskriftsendringer vedrørende bruk av og orden i havner

• diverse forskrifter om fastsettelse av havne- distriktsgrenser.

Kystverket har forberedt innføringen av Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2002/6 om meldeformaliteter for skip som anløper eller forlater fellesskapets havner, og innføring av EU-direktiv 2002/59 om etablering av et overvåkings- og informasjonssystem for maritim trafikk (MIM).

Innføringen av ISPS-koden har lagt beslag på store ressurser for virksomhetsområdet Kystforvaltning. Dette er et komplisert og tidkrevende prosjekt.

Kystverket har bidratt i arbeidet med implementering av EUs rammedirektiv for vann.

Tilstandsbeskrivelse

På grunn av knappe ressurser har det vært nødvendig å nedprioritere arbeidet med Kystverkets handlingsprogram og kontakten mot og veiledningen av kommunene.

Prioriteringer 2005

Oppfølgingen av ISPS-arbeidet vil bli prioritert. Det vil også være en viktig oppgave å heve kompetansen innen myndighetsutøvelsen gjennom internopplæring og utarbeiding av standarder og vei- ledere.

Forvaltningsplanen for Barentshavet skal etter planen være ferdigstilt første halvår 2006. Kystverket vil bidra i dette arbeidet.

Kystverket skal delta i arbeidet med arealplaner og verneplaner som berører sjøområder. Implementering av EUs rammedirektiv for vann vil kreve oppfølging fra Kystverket også i 2005.

Det er også et mål at Kystverket engasjerer seg mer aktivt internasjonalt i regelverksarbeid som senere skal integreres i norsk rett på Kystverkets ansvarsområde.

Virksomhetsområdet Interne oppdrag

Interne oppdrag omfatter i tillegg til administrasjon de interne resultatenhetene Kystverket Rederi, Kystverket Produksjon (til og med 2004) og Kystverkets sentrallager.

Mål

• Effektivisere intern administrasjon ved å forenkle administrative rutiner og prosesser.

• Innføre elektronisk arkiv- og saksbehandlingssystem.

Resultatmål

• Reduserte kostnader til administrasjon.

Resultater 2003 - 2004

Arbeidet med å innføre et elektronisk system for saksbehandling og arkiv er startet opp. Det er innhentet anbud på levering av teknisk løsning. Arbeidet fortsetter i 2004 med valg av leverandør, kontraktsinngåelse og innføring av systemet. Full innføring av systemet vil først være gjennomført i 2005.

Oppstart av arbeidet med å innføre et system for elektronisk behandling av innkommende fakturaer er utsatt inntil videre. Årsaken er at avsatte midler måtte omdisponeres til andre og høyere prioriterte oppgaver.

Det arbeides målrettet med å gjennomføre tiltak som både skal effektivisere og øke kvaliteten. Effekten av dette arbeidet vil komme på sikt.

Tilstandsbeskrivelse

Kystverket har en desentralisert organisasjon som skal løse svært ulike og komplekse oppgaver. Det stiller store krav til å ha gode og effektive planleggings-, rapporterings- og styringssystemer.

Kystverket er også en virksomhet som krever personell med høy og spesialisert kompetanse på de ulike fagfeltene. Det er en utfordring å vedlikeholde og utvikle denne kompetansen i takt med den tekniske utviklingen som skjer på virksom- hetens område.

Samtidig som det ble besluttet å flytte Kystdirektoratet ut av Oslo, ble det også gjennomført en omorganisering av virksomheten hvor deler av oppgaveløsningen ble flyttet fra direktoratsnivået og ut på distriktskontornivå. Denne omorganiseringen evalueres i 2004. På grunnlag av de resultatene som framkommer av evalueringen kan det bli foretatt justeringer av organisasjonen.

Prioriteringer 2005

I 2005 vil følgende oppgaver bli prioritert:

• fullføre innføringen av et elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem

• forbedring av rapporterings- og styringssystemene med sikte på mindre ressursbruk

• tiltak for å heve kompetansenivået generelt, inkludert lederutvikling

• følge opp resultatene av evalueringen av Kystverkets organisasjon.

Virksomhetsområdet Statens beredskap mot akutt forurensing

Kystverket har ansvaret for drift og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning. Dette omfatter følgende oppgaver:

• drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning

• drift og utvikling av statens aksjonsorganisasjon mot akutt forurensning

• statens bistandsplikt ovenfor kommuner ved akutt forurensning

• tilsyn med aksjoner ledet av kommuner og andre

• internasjonalt beredskapsarbeid

• utrednings- og analysearbeid

• tiltak overfor skipsvrak som representerer en miljørisiko.

Mål

• akseptabel statlig beredskap i forhold til risiko for akutt forurensning.

Dette innebærer å arbeide for:

• å utvikle den statlige beredskapen i forhold til miljørisiko

• redusert risiko for miljøskade på grunn av oljeutslipp fra skip og vrak

• velfungerende nasjonal bekjempelse av akutt forurensning på sjø og land

• å utvikle og anvende internasjonale avtaler innen akutt forurensning om gjensidig bistand og samarbeid

• å finne og realisere mulige koordineringsgevinster mht lokalisering av lagre

• å bedre utnyttelsen og samordningen av private og statlige ressurser innenfor statlig beredskap mot akutt forurensning

• å videreutvikle slepebåtberedskapen, særlig i Nord-Norge.

Resultatmål

• effekten av gjennomførte aksjoner

• antall gjennomførte kurs, øvelser og orienteringer med egen beredskapsorganisasjon og eksterne samarbeidspartnere i forhold til årlig plan

• antall meldinger til beredskapsvakten

• antall innspill om endret risiko som innvirker på beredskapsanalysen

• fullføringsgrad av anbefalte tiltak

• antall deltakere/antall møter og øvelser avdelingen har deltatt i internasjonalt

• antall norske forslag som har bidratt til endringer av internasjonale avtaler innen akutt forurensning.

Resultater 2003 - 2004

I 2003 mottok Kystverkets beredskapstelefon 865 meldinger.

Følgende tiltak er gjennomført for å utvikle den statlige beredskapen i forhold til miljørisiko:

• Kystverket har gjennomført en analyse av beredskapsbehovet i nordområdene som følge av økt utskiping av petroleumsprodukter fra Russland.

• Analyse av slepekraftbehovet i den nordlige landsdelen ut fra den samme problemstillingen er avsluttet. Det er inngått avtale om leie av slepebåten ”Skandi Beta” i Nord-Norge og det er etablert et samarbeid med Forsvaret og Kystvakten om ytterligere slepebåtberedskap.

• I august 2003 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Fiskeridepartementet og Fiskebåtredernes forbund om et muilg samarbeid for å bedre slepebåtberedskapen i Nord-Norge. Det er utarbeidet et forprosjekt som nå er til vurdering i departementet.

• Den nordlige landsdelen er gitt prioritet i etableringen av mindre depoter geografisk plassert mellom de statlige hoveddepotene. Av ti planlagte mellomdepoter (unntatt Fedje) er fire etablert per 31. desember 2003. Det tas sikte på at de resterende seks mellomdepotene blir etablert i løpet av 2004.

• Det er inngått ny avtale om nødlosseberedskapstjeneste som er en videreføring av tidligere avtale. I tillegg er slepebåten ”Skandi Beta” oppsatt med nødlosseutstyr for å styrke beredskapen på dette området i Troms og Finnmark. Antallet nødlossedepot er økt fra tre til fire.

• Det er foretatt et utvidet utredningsarbeid om nødhavner og strandsettingsplasser langs norskekysten, samt helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og petroleumsvirksomhet i kystnære områder.

• I henhold til EU-direktiv 2002/59 er det også utarbeidet forslag til prosedyre for nødhavn og strandsetting. Hensikten med prosedyren er å sikre at de beslutninger som fattes og de handlinger som iverksettes av Kystverket i samarbeid med andre myndigheter for eventuelt å ta i bruk nødhavn eller strandsettingsplass, er best mulig tilpasset den gitte situasjonen.

Følgende tiltak er gjennomført for å redusere risiko for miljøskade grunnet oljeutslipp fra skip og vrak:

• Den 4. juli 2004 var Gudrun Gisladottir tømt for olje. Vraket holdes nå under oppsikt. Det er observert enkelte mindre utslipp av dieselolje. Slike utslipp er vanlige også etter at vraket er tømt for olje og medfører ikke negativ påvirkning på miljøet av betydning. Kun helt lokalt rundt vraket forventes det å kunne oppstå målbare endringer i vannkvaliteten.

• Etter Rocknes-ulykken har det vært gjennomført en oljevernaksjon og en etterfølgende strandrensing.

• Det er gjennomført undersøkelser av påstander om store kvikksølvmengder i ubåten U-864 som ble senket utenfor Fedje i 1945. Arbeidet med dette vraket fortsetter i 2004 med sikte på å finne ut hvor stor forurensningsfare ubåten representerer og hvordan en i tilfelle kan begrense risikoen for miljøskade.

• Det er gjennomført rutinemessig overvåkning av de skipsvrakene som representerer en forurensningsfare langs norskekysten.

• Informasjon om vrakene i Skagerrak og varslingsprosedyre for fiskere vil bli utarbeidet i 2004 i tråd med ny OSPAR 2-veileder. Statens forurensningstilsyn har foreslått tiltak i forhold til Skagerrak-vrakene som er til vurdering i Kystverket og disse tiltakene vil bli vurdert i sammenheng med OSPAR-veilederen.

Internasjonalt arbeid

Kystverket forvalter en rekke regionale og internasjonale avtaler om gjensidig bistand ved forurensning.

I etterkant av forliset av oljetankeren ”Prestige” utenfor spanskekysten har Kystverket bistått både spanske og franske myndigheter med utstyr og kompetanse.

Aksjonen knyttet til ”Prestige” har tilført norsk oljevern betydelig erfaring. Av de viktigste momentene kan nevnes bekreftelse av betydningen av å ta skadde skip inn i smult farvann, utfordringene ved langtidsoperasjoner av komplisert oljevernutstyr, omfanget av strandaksjonen og behovet for forberedelser av mottak av store mengder forurenset materiale og organiseringen av et stort antall frivillige mannskaper. Erfaringer fra aksjoner mot akutt forurensning i andre land har stor nytte i det arbeidet som gjøres i Norge. Norske myndigheter er derfor positive til å bistå i denne type aksjoner også i framtiden.

Kystverket har, etter anmodning fra FNs sjøfartsorganisasjon IMO, bistått pakistanske myndigheter etter grunnstøtingen av M/T ”Tasmin Spirit” utenfor havna i Karachi.

Det er iverksatt tiltak for å styrke den forebyggende og skadebegrensende beredskapen i nordområdene. Tre prosjekter er startet opp i 2003: Etablering av strandberedskapsplaner for Kolahalvøya og Arkhangelsk-området inklusive Kvitsjøen, opplæring i oljevernberedskap og forvitringsstudie av russiske oljetyper. I tillegg er det gjennomført rutinemessig øvelse og erfaringsutveksling med russiske samarbeidspartnere i Murmansk og Moskva.

Kystverket deltar i SFT-prosjektet ”Environment Management Project” som gjelder utarbeidelse av beredskapsplan og database for den sørlige delen av Vietnam for det statlige oljevernselskapet PetroVietnam. Prosjektet forventes å være avsluttet i 2005.

Satellittovervåking

Norsk Romsenter har etablert et eget nasjonalt program, SatHav, som skal stimulere til og koordinere en nasjonal innsats for å sikre offentlige brukere muligheten til å utnytte satellittdata for maritime tjenester på en kostnadseffektiv måte. Kystverket har deltatt aktivt i SatHav-prosjektet siden 2003. Første pilotprosjekt for oljedeteksjon ble gjennomført fra september til desember 2003. Evalueringen av pilotprosjektet viser at satellittovervåking kan være et godt supplement til den samlede overvåking av norske kyst- og havområder når det gjelder oljeforurensning. Satellittovervåking kombinert med flyovervåking gir også en mer effektiv totalovervåking. I forbindelse med SatHav-prosjektet i 2004 har Kystveretk fra juni og ut året intensivert bruk av satellittovervåking, og totalovervåkingen (fly og satellitt) dekker nå hele kysten samt Svalbard ukentlig. Innføring av AIS på skip og oppbygging av infrastruktur langs kysten for å motta AIS-data vil kunne bidra til en enda mer effektiv og målrettet bruk av satellittdata. I 2004 vil prosjektet prøve ut kombinasjon av AIS-data og satellittdata. I 2005 er målet å utvide dette til et totalsystem for operativ bruk ved kombinasjon av flyovervåking, satellittovervåking og AIS-data.

”Aksjon Rocknes”:

Mye av arbeidet innenfor virksomhetsområdet i 2004 er preget av forliset av MT ”Rocknes” i Vatlestraumen 19. januar 2004. Det ble satt i gang en statlig oljevernaksjon under ledelse av Kystverket. Beredskapspersonell fra de statlige oljeverndepotene Bergen, Fedje, Solund, Horten og Stavanger ble mobilisert. Sjøaksjonen pågikk i 11 dager med en betydelig innsats av personell og fartøyer. Arbeidet med å rense strandområdene under lokal ledelse av Bergen med bistand fra Kystverket ble avsluttet 1. juni 2004. Det har vært etablert en beredskapsordning for å dekke etterarbeidsfasen gjennom sommeren 2004. Beredskapen har bestått av en aksjonsorganisasjon med utgangspunkt i Bergen og omland havnevesen, som har fulgt opp henvendelser fra publikum og renset områder som tidligere ikke er blitt observert.

Evalueringen av oljevernaksjonen etter Rocknes-ulykken vil bli nærmere omtalt i den varslede stortingsmeldingen om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

”Gudrun Gisladottir”

Regjeringen besluttet den 28. mai 2004 at vraket av den islandske tråleren ”Gudrun Gisladottir” ikke skulle heves, men tømmes for olje. Den 4. juli 2004 var vraket tømt for olje. Kystverket holder i samarbeid med lokale myndigheter kontinuerlig oppsyn med vraket. Det er observert noen mindre utslipp av dieselolje. Slike utslipp er vanlig også etter at vrak er tømt, men vil avta med tiden. Mindre utslipp av dieselolje fordamper raskt og medfører ikke negativ påvirkning på miljøet av betydning. På bakgrunn av Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet inkludert folketrygden 2004, har Kystdirektoratet på oppdrag fra Fiskeridepartementet foretatt en ny vurdering av forhold knyttet til vraket.

Dersom vraket blir liggende er det etter Kystdirektoratets vurdering ikke noe som skulle tilsi at store deler av lasten vil komme ut samtidig. Det sannsynlige er derfor at lasten vil sive ut sakte over tid. På grunn av den store vannutskiftingen i området vil belastningen på havmiljøet etter Kystdirektoratets vurdering være akseptabel, og merkbare endringer i vannkvaliteten forventes da bare periodevis helt lokalt rundt vraket. Plastemballasje vil kunne flyte opp og drive i land. Dette vil kunne medføre en visuell forsøpling av strendene, men heller ikke dette forventes å få stort omfang ut i fra at prosessen vil skje gradvis over tid. Det er etablert et samarbeid med det lokale interkommunale utvalg mot akutt forurensning om opprydding.

En hevingsprosess vil etter Kystdirektoratets vurdering medføre at last kommer ut fra de skadede lasterommene. Selv om man skulle iverksette tiltak for å forhindre utlekking, eksempelvis ved hjelp av not i skadeområdet, vil en ikke kunne forhindre at oppløst fiskelast lekker ut. Større utslipp av fiskelasten vil kunne medføre luktproblemer og kortvarig redusert vannkvalitet lokalt. De negative miljøkonsekvensene totalt anses imidlertid som små.

Kystdirektoratet har anslått kostnader forbundet med en eventuell heving. Anslagene er basert på en løftemetode som benytter kran på overflaten. Kostnadene anslås på nåværende tidspunkt og på det foreliggende grunnlaget opp mot 40 mill. kroner.

På bakgrunn av den nye vurderingen anbefaler Kystdirektoratet fortsatt at vraket blir liggende, men at det holdes under oppsikt. Etter Kystdirektoratets vurdering vil ikke kostnadene ved å heve vraket stå i forhold til miljøgevinsten/nytteverdien av en slik operasjon. Departementet slutter seg til Kystdirektoratets faglige anbefaling.

Langs norskekysten finnes det 2 325 registerte skipsvrak. Fra lokalt og privat hold er det foreslått å benytte vraket av ”Gudrun Gisladottir” til å gjennomføre et forsøksprosjekt for kommersialisering av en metode basert på såkalt proaktive fiskehus. Dette innebærer i korte trekk å benytte vraket der det nå ligger som skjulested for fisk. I tillegg tenkes det å sette ut fisk i vraket og fôre denne. Prosjektet innebærer også bruk av teknologi som øker nedbrytningen av og begroingen på vraket. Det kan være behov for å gjøre noen endringer på vraket for å forbedre bl.a. vanngjennomstrømningen. Tiltak for overvåking og sikring av miljøet rundt vraket inngår også i prosjektskissen.

Fiskehuskonseptet brukes i andre land som Japan og Thailand, og har her i Norge vært vurdert bl.a. i forbindelse med gjenbruk av utrangerte oljeinstallasjoner. I forbindelse med vurderingen av mulig bruk av ”Brent Spar” som fiskehus ble området hvor vraket av ”Gudrun Gisladottir” ligger vurdert som mulig lokalitet.

For å bedre kunnskapen om lokale effekter på det marine økosystem som følge av skipsvrak har Havforskningsinstituttet foreslått at det etableres et prosjekt for kontinuerlig og detaljert overvåking av vraket av ”Gudrun Gisladottir” over tid (anslagsvis 5-10 år). I tillegg til selve kartleggingen av miljøvirkninger, er det foreslått at prosjektet skal utvikle teknologi for og kunnskap om denne type undervanns observatorium. Prosjektet er tenkt å benytte moderne teknologi for kontinuerlig overvåking av vraket av ”Gudrun Gisladottir” og miljøet rundt vraket. Det vil være behov for å utvikle sensor- og kommunikasjonsteknologi tilpasset langtidsobservasjon av selve vraket samt biotop, fauna og flora i tilknytning til vraket og referanselokaliteter. I tillegg til overvåking av vrakområdet er det i prosjektforslaget vist til at det er behov for å gjennomføre basisundersøkelse og oppfølgingsundersøkelse av sammenlignbar referanselokalitet med forskningsfartøy. Dette gjør at en kan skille normale trender i miljø- og ressursutviklingen fra de som er påvirket av vraket. Gjennom bruk av sanntids overvåking og publisering via Internett er det mulig å bruke prosjektet i f.eks. undervisningsøyemed. Ved å benytte en instrumentert automatisk overvåking gir prosjektet også mulighet for utvidede faglige og næringsrettede undersøkelser etter behov.

Fiskeri- og kystdepartementet har prosjektene til vurdering.

Tilstandsbeskrivelse

Utviklingen i oljerelaterte aktiviteter i Barentsregionen har ført til behov for styrket beredskap i regionen. Blant de forebyggende tiltak som er gjennomført er styrking av slepebåtberedskapen i Nord-Norge, utvidelse av territorialfarvannet til 12 nautiske mil, innføring av AIS (Automatisk skipsidentifikasjon) og innføring av seilingsleder i nord. Det er satt i gang arbeid med trafikksentral i Vardø, som skal være operativ fra 2007. Departementet har etablert et samarbeid med russiske myndigheter om skipstrafikken fra Nordvest-Russland som passerer norskekysten, og har styrket samarbeidet om oljevernberedskap.

Den 1.-9. september 2005 planlegges det avholdt en større rednings- og beredskapsøvelse for berørte land i Barentsregionen, kalt ”Barents Rescue 2005”. Denne øvelsen blir sett på som en oppfølging av ”Barents Rescue 2001” i Sverige. Øvelsen planlegges avholdt på Porsangermoen i Finnmark og blir den største sivil-militære øvelsen under sivil ledelse som noen gang er avholdt i Norge. Beredskap mot akutt forurensning vil være ett av øvelsesmomentene. Kystverket er med i planleggingen, og vil også være med i selve gjennomføringen av øvelsen.

Kystverket skal utvikle et felles beredskapsplanverk som skal beskrive ansvarsforholdene og det sett av tiltak som Kystverket iverksetter for å hindre eller redusere konsekvensene av uønskede hendelser.

Oljeverndepotene langs kysten er under oppbygging. Samtidig vil det være behov for å fornye deler av allerede anskaffet utstyr i årene som kommer.

Det er 2 325 registrerte vrak langs kysten. Hittil er det fokusert på forurensningsfaren fra olje, og det er gjennomført vrakundersøkelse av 36 vrak som kunne representere en forurensningsfare. Det er behov for å vurdere tiltak for å hindre forurensning også fra annen last i disse vrakene.

I Skagerrak er 15 av 36 kjente skip med giftgass funnet og undersøkt. Hovedkonklusjonen er at det er minst risiko for mennesker og miljø hvis skipsvrakene blir liggende i ro. Kystverket vil ta initiativ til å få etablert en bedre oversikt over vrakenes posisjon for senere undersøkelse. Vrak med giftgass vil bli varslet og merket spesielt i sjøkartene og i nautiske publikasjoner. Kystverket vil sørge for informasjon til risikogruppene og etablering av offentlige etaters rutiner ved personskade eller forurensning av kjemiske stridsmidler.

Kystverket har kartlagt og analysert risikoen for akutt kjemikalieforurensning fra skip i norske farvann. Hovedkonklusjonen er at risikoen er liten. I enkelte områder har imidlertid skipstransport av miljøfarlige kjemikalier økt, og i slike områder bør tiltak vurderes.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen stortingsmelding om sjøsikkerhet og oljevernberedskap innen utgangen av 2004. Stortingsmeldingen vil inneholde miljørisikovurderinger for hele kysten og presentere forslag til risikoreduserende tiltak.

Prioriteringer 2005

Innsatsen konsentreres om fire hovedområder:

• Oppbygging av nødvendig beredskap mot akutt forurensning i tråd med gjennomførte utredninger og analyser.

• Øke beredskapen som følge av rask endring i risikobildet (Barentsregionen).

• Fornying av utstyr for å holde den etablerte beredskapen på definert nivå.

• Videreføre den operative beredskapen (drift og kompetanseutvikling av beredskapsorganisasjonen).

Prioriteringer 2005

Kystverket har følgende hovedutfordringer:

• Hente ut synergieffekter etter integrering av Statens beredskap mot akutt forurensning i Kystverket.

• Iverksette tiltak i los- og trafikksentralvirksomhetene for å sikre kostnads- og inntektskontroll, slik at tjenesten tilfredsstiller kravet om å være selvfinansierende.

• Konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon.

• Videreutvikle Kystverket som en havneetat.

• Trafikkontroll og overvåking av skipsfarten, med spesiell vekt på Nord-Norge.

• Optimalt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner.

• Forenkle administrative rutiner og saksbehandlingsprosesser.

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 ble det lagt til grunn en statlig planramme for Kystverket på om lag 2,23 mrd. kroner for perioden 2002-2005. Budsjettforslaget for 2005 og saldert budsjett for perioden 2002-2004 gir samlet en statlig bevilgning på om lag 2,08 mrd. kroner. Dette tilsvarer en oppfølgingsprosent på om lag 93 pst.

NSSR - Redningsselskapet (jf. post 70)

Mål

Redningsselskapets primære formål er å redde liv og verdier på sjøen og å opprettholde og utføre rednings- og hjelpetjenester langs norskekysten og i tilgrensende havområder hvor det måtte oppstå behov for Redningsselskapets tjenester.

Redningsselskapet skal:

• ha redningsskøytene i kontinuerlig beredskap

• drive opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for sjøfarende.

Redningsselskapet er en viktig partner i sjøsikkerhetsarbeidet. Med sine fartøy og mannskaper langs hele kysten er NSSR en avgjørende redningsressurs. Departementet, Kystverket og NSSR vurderer områder hvor samarbeidet kan utvides, og vil videreutvikle dette. I 2004 deltok for eksempel Kystverket i Redningsselskapets forebyggende sjøsikkerhetsarbeid rettet direkte mot publikum. Det vil videre bli utviklet områder hvor NSSRs operative ressurser kan være en ressurs for Kystverket, slik at de samlede ressursene innen sjøsikkerhets- og beredskapsarbeidet brukes kostnadseffektivt.

Resultater 2003-2004

Redningsselskapet mottok i 2003 et statlig tilskudd på 56 mill. kroner, mens tilskuddet i 2004 er 57,5 mill. kroner. Et utdrag av Redningsselskapets redningsstatistikk for 2002, 2003 og pr. 30. august 2004 framgår av tabellen under.

28 redningsskøyter har vært i drift og bemanning i 24 timer i døgnet gjennom hele året i 2003, mens 3 fartøyer har vært i reserve. NSSR har også 12 operative sjøredningskorps hvor medlemmene har bemannet fartøyene.

Prioriteringer for 2005

Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket vil fortsette samarbeidet med NSSR, herunder foreta en gjennomgang av dagens samarbeid mellom frivillig og offentlig innsats. Ett av formålene vil være å vurdere selskapets rolle i den totale ressursbruken knyttet til ressurs- og kystforvaltningen.

Tilskuddet til NSSR skal dekke en andel av driftsutgiftene forbundet med søk- og redningsaksjoner, samt et gitt beredskapsnivå.

Budsjettforslag 2005

Innledning

Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringer knyttet til Loran-C systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for å samordne budsjettet for driften av Jan Mayen, mens Det norske meteorologiske institutt og Telenor Nett A/S refunderer Fiskeri- og kystdepartementet for sine deler av felleskostnadene. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) driver de norske Loran-C-stasjonene på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet.

Mål, utfordringer og status

Fiskeri- og kystdepartementet skal sørge for at det i norske farvann er tilgjengelig elektroniske navigasjonstjenester som bidrar til sikker navigasjon for skipsfarten.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det gitt en oppdatert redegjørelse for status i saken. Den tidligere konklusjonen om at Norge skal trekke seg ut av Loran-C-samarbeidet ble fastholdt. Stortinget tok dette til etterretning.

På bakgrunn av dette har Regjeringen sagt opp NELS-avtalen med virkning fra 1. januar 2006.

Resultater 2003-2004

De norske Loran-C-stasjonene Bø, Jan Mayen, Værlandet og Berlevåg har i hele perioden sendt ut signaler i samsvar med de operative kravene til NELS.

Prioriteringer 2005

Loran-C vil bli lagt ned med virkning fra 1. januar 2006. Driften vil fortsette som normalt fram til dette. Det vil fortsatt være mulig fram til sommeren 2005 å vurdere nasjonal drift av Loran-C-stasjonene dersom det skulle vise seg at EU velger Loran-C som et backup-system. Det er så langt ikke mottatt signaler som tyder på at Loran-C har utpekt seg som backup-system. Det vises til omtalen av Loran-C i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Fiskeridepartementet der det var en særskilt redegjørelse for saken.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det varslet at Regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet om norsk tilstedeværelse på Jan Mayen ved en avvikling av Loran-C.

Norge ved Fiskeridepartementet overtok ansvaret for finansieringen av Loran-C-stasjonen på Jan Mayen fra den amerikanske kystvakten ved årsskiftet 1994/95. I en rapport som ble lagt fram av en interdepartemental arbeidsgruppe våren 1994 ble framtidig bemanning og finansiering vurdert og anbefalt. I rapporten ble begrepet Samfunnet Jan Mayen innført. Begrepet omfatter all infrastruktur på øya og det personell som driver dette. Samfunnet Jan Mayen yter tjenester i tillegg til Loran-C også til Værvarslinga i Nord-Norge, Kystradioen og eventuelt andre som har virksomhet på øya. I praksis foregår driften ved at Fiskeri- og kystdepartementet kjøper tjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon, som også er tildelt driftsoppgaven av Loran-C-stasjonene på fastlandet.

Regjeringens vurdering er at norsk tilstedeværelse på Jan Mayen bør videreføres uansett bortfall av Loran-C/NELS-avtalen. Norsk tilstedeværelse på Jan Mayen har en egenverdi. Øya ligger sentralt i forhold til norske fiskeriaktiviteter i Norskehavet. Videre vil det fortsatt være behov for de andre tjenestene som utøves etter at Loran-C legges ned fra 1. januar 2006. Driften av den meteorologiske stasjonen bør fortsette, og den fjernstyrte kystradiostasjonen bør opprettholde sin drift. Vedlikehold på kystradiostasjonen foretas av personell på øya. Seismiske målestasjoner på øya inngår i overvåkingen av prøvesprengingsavtalen. Videre vil Jan Mayen spille en rolle ved å være stasjon for reservelager for drivstoff til fly og helikoptre. I forbindelse med etablering av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo er det reist spørsmål om det bør etableres en stasjon på Jan Mayen. Etableringen av en stasjon vil kunne være et bidrag til å sikre god dekning på de nordlige breddegrader. Dette spørsmålet er ikke avklart, og Fiskeri- og kystdepartementet vil følge denne saken videre.

Ved en avvikling av Loran-C ved utløpet av 2005 vil det være naturlig å vurdere behov for infrastruktur og bemanning av Samfunnet Jan Mayen til de aktivitetene som blir igjen på øya. Bygningsmassen er av eldre dato, og det er et generelt behov for modernisering og utskifting av utstyr på øya. Disse forholdene vil bli nærmere omtalt i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Budsjettforslag 2005