Del 1
Innledende del

1 Innledning og sammendrag

1.1 Målene for regjeringens økonomiske politikk

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og langsiktig bærekraftig utvikling. For å nå disse målene fører regjeringen en økonomisk politikk for høy, bærekraftig og stabil vekst i norsk økonomi.

Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå hovedmålene i den økonomiske politikken. Regjeringen legger stor vekt på å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet, bl.a. ved å føre en økonomisk politikk som underbygger næringslivets konkurranseevne.

Regjeringen følger retningslinjene for budsjettpolitikken som Stortinget har sluttet seg til. De budsjettpolitiske retningslinjene sikter mot en langsiktig forsvarlig innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens petroleumsfond (handlingsregelen). Retningslinjene bygger på at budsjettpolitikken må være opprettholdbar over tid. Samtidig skal budsjettpolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det betyr at pengepolitikken har en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Over tid er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Det må derfor legges avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Skattereformen og et lavere skatte- og avgiftsnivå kan bidra til å øke arbeidsstyrken, styrke kapitaltilførselen til næringslivet og bedre utnyttelsen av våre samlede ressurser. Forskning og utvikling (FoU), utdanning og godt fungerende markeder er viktig for å sikre langsiktig vekst i økonomien. Moderniseringsarbeidet i offentlig sektor sikter mot et bedre og mer kostnadseffektivt tjenestetilbud.

Norsk økonomi går godt. Etter konjunkturomslaget i 2003 har veksten i fastlandsøkonomien vært sterk. Lave renter og markert økning i inntekt og formue har bidratt til at husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen. Etter hvert har også lønnsomheten i næringslivet bedret seg og fastlandsinvesteringene har tatt seg opp. Kraftig vekst i oljeinvesteringene og god utvikling i internasjonal økonomi har gitt ytterligere vekstimpulser mot fastlandsøkonomien og bidratt til at oppgangen i norsk økonomi gradvis er blitt bredere basert. Verdiskapingen øker raskt, og både bedriftsledere og husholdninger ser optimistisk på framtiden. Sysselsettingen er på god vei oppover, og det ventes at veksten vil fortsette neste år. Tallet på registrerte ledige avtar, samtidig som inflasjon og renter er på et lavt nivå.

1.2 Visjon og strategiske målsettinger for Kommunal- og regionaldepartementet

Vi skal legge til rette for en bedre hverdag for folk flest, uavhengig av bosted og etnisk, kulturell og sosial bakgrunn.

Kommunal- og regionaldepartementet har følgende strategiske målsettinger:

• effektiv og målrettet introduksjon for nyankomne innvandrere

• et inkluderende samfunn som gir alle like muligheter til deltakelse

• beskyttelse til flyktninger, samfunnstjenlig og styrt innvandring

• effektiv og brukerorientert utlendingsforvaltning

• styrke de nasjonale minoritetenes kultur, språk og identitet

• styrket samisk språk, kultur og samfunnsliv

• styrket lokal og regional vekstkraft

• videreutvikle et effektivt kommunalt tjenestetilbud, bygget på et aktivt lokaldemokrati og en betryggende rettssikkerhet

• alle skal bo trygt og godt

• effektiv og brukerorientert byggesaksbehandling

• sikre, miljøvennlige og universelt utformede bygg og uteområder

• departementet og tilknyttede virksomheter skal ha en effektiv ressursforvaltning og en god informasjonsforvaltning

• resultatene på de ulike politikkområdene skal synliggjøres i det offentlige rom

1.3 Oversikt over budsjettforslaget

1.3.1 Samlede utgifter under Kommunal- og regionaldepartementet

¹ Økonomisk oppgjør ved endringer i ansvaret for barnevern, familievern og rusomsorg

Figur 1.1 viser de samlede utgiftene, inklusive lånetransaksjoner, under Kommunal- og regionaldepartementet i budsjettforslaget for 2006 sammenlignet med saldert budsjett 2005. I figuren er bevilgningen i forbindelse med det økonomiske oppgjøret ved endringer i ansvaret for barnevern, familievern og rusomsorg i 2004 skilt ut som en særskilt gruppe. Det samme er overføringene (rammetilskuddet) til kommunesektoren gjennom inntektssystemet. Rammetilskuddet øker med om lag 1,6 mrd. kr fra 48 mrd. kr i saldert budsjett 2005 til 49,6 mrd. kr i forslaget for 2006. Størrelsen på rammetilskuddet må ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006, som er nærmere omtalt i kapittel 2.

Utgiftene ekskl. rammetilskudd går ned med om lag 2,8 mrd. kr fra 27,9 mrd. kr i saldert budsjett 2005 til 25,1 mrd. kr i forslaget for 2006. Nedgangen skyldes i hovedsak reduserte utgifter på området bolig, bomiljø og bygg. Bevilgningen til oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser er redusert som følge av at handlingsplanen for eldreomsorgen og opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet og det kun gjenstår utbetalinger på allerede gitte tilsagn. Husbankens låneramme videreføres uendret på 13,5 mrd. kr. Videre er bevilgningen til integreringstilskudd, norskopplæring for voksne innvandrere og statlige mottak lavere enn i saldert budsjett 2005, noe som i hovedsak skyldes nedgang i antall asylsøkere. Prognosen for 2006 er nå på 5 000 asylsøkere, mens det i saldert budsjett 2005 ble lagt til grunn 10 000 asylsøkere.

1.3.2 Utgifter fordelt på programkategorier

Figuren viser utgiftene på de ulike kategoriene utenom lånetransaksjonene og overføringer til kommuneforvaltningen gjennom inntektssystemet. Programkategorien 13.19 Integrering og mangfold er ny fra 2006. De fleste av postene under denne programkategorien var i 2004 og i 2005 plassert under programkategori 13.20 Beskyttelse og innvandring. For å kunne sammenligne bevilgningsforslaget blir derfor regnskapstallet for 2004 og bevilgningen i saldert budsjett 2005 rapportert under den nye programkategorien i denne proposisjonen. Også for poster som har skiftet postnummer er det rapportert regnskapstall for 2004 og bevilgning i saldert budsjett 2005 på den nye posten. Programkategori 13.20 har skiftet navn fra Innvandring til Beskyttelse og innvandring, og en del av postene er flyttet til programkategori 13.19. I 2005 var det videre en programkategori 13.80 Bolig og bomiljø og en programkategori 13.90 Bygningssaker. Disse er nå slått sammen i programkategorien 13.80 Bolig, bomiljø og bygg og det rapporteres samlet der.

Figur 1.2 viser utgiftene på de ulike kategoriene ekskl. lånetransaksjoner. Nedgangen på integrerings- og mangfoldsområdet skyldes i hovedsak en nedgang i antall asylsøkere som medfører lavere bevilgningsbehov spesielt på posten for integreringstilskudd, men også tilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere. På innvandringsområdet skyldes nedgangen at flere poster er flyttet til integrerings- og mangfoldsområdet samt at nedgangen i antall asylsøkere fører til lavere utgifter til statlige mottak. Bevilgningen til regional- og distriktspolitikk øker som følge av økt kompensasjon som følge av økt arbeidsgiveravgift. Handlingsplanen for eldreomsorgen og opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet, og dermed går bevilgningen til oppstartingstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser kraftig ned i 2006. Som følge av dette og lavere utgifter under rentekompensasjonsordninger på bakgrunn av lave rentesatser, er bevilgningen på bolig, bomiljøer og bygg redusert i forhold til 2005.

1.3.3 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

1.3.4 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

1.3.5 Overførbare bevilgninger

I henhold til bevilgningsreglementets § 7, kan stikkordet «kan overføres» tilføyes ved bygge-, anleggs- og materiellbevilgninger (postene 30–49) og ved andre bevilgninger der en finner slik bruk av stikkordet påkrevd for å oppnå best mulig resultat av vedkommende bevilgning.

I Kommunal- og regionaldepartementets budsjettforslag for 2006 foreslås det å knytte stikkordet «kan overføres» til følgende poster:

1.4 Om inndelingen i proposisjonen

Kommunal- og regionaldepartementet har i denne proposisjonen gjort enkelte omstruktureringer i forhold til tidligere års proposisjoner. Med omstruktureringen er det et ønske om å fokusere sterkere på mål og måloppnåelse. Det er formulert 8 resultatområder, som i hovedsak samsvarer med statsbudsjettets inndeling i programkategorier.

1.5 Budsjettforslaget oppsummert – prioriteringer og utfordringer

1.5.1 Resultatområde 1 Integrering og mangfold

Regjeringen la høsten 2004 fram St.meld. nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse – ansvar og frihet. Meldingen redegjør for de verdier og prinsipper som regjeringen legger til grunn for integrerings- og mangfoldspolitikken. Kommunal- og regionaldepartementet har fra og med 2005 skilt ut integrerings- og mangfoldspolitikken som et separat politikkområde, og Integrerings- og mangfoldsavdelingen er i drift. Regjeringen vil bidra til å skape et inkluderende samfunn som anerkjenner det økte mangfoldet i befolkningen. I dette inngår så vel tiltak overfor nyankomne innvandrere, et økt fokus på etterkommergenerasjonen og deres mulighet til å lykkes i samfunnet, og tiltak som gir en mer brukerorientert offentlig sektor.

For å få en styrket, mer koordinert og målrettet innsats når det gjelder integrering og mangfold, blir Utlendingsdirektoratet delt, og et nytt direktorat – Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) – opprettes fra og med januar 2006. IMDI skal være en sentral leverandør av faktagrunnlaget for utvikling av politikken på området. Regjeringen vil sørge for at IMDI i 2006 blir et kompetent direktorat og kompetansesenter for integrering og mangfold. IMDI skal være en pådriver for kommunenes og andre aktørers arbeid på dette området.

Regjeringen har fra 1. september 2005 innført en ordning med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å styrke innvandreres forutsetninger for å kunne delta aktivt i samfunnet. Rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil gjelde for alle nyankomne innvandrere som fra og med 1. september 2005 innvilges oppholds- eller arbeidstillatelse som gir grunnlag for bosettingstillatelse. For personer som ble innvilget opphold før denne dato, gjelder en overgangsordning på fem år basert på reglene for norskopplæring som gjelder fram til 1. september 2005. IMDI vil gi informasjon, råd og veiledning om introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap i samarbeid med VOX (nasjonalt senter for læring i arbeidslivet) for å bidra til kompetansehevning i kommunene. Introduksjonsloven skal følges nøye og videreut­vikles.

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) trer i kraft 1. januar 2006. Kommunal- og regionaldepartementet forvalter loven. Et mål med diskrimineringsloven er å fremme likestilling i et bredere og mer langsiktig perspektiv.

To viktige elementer i regjeringens innsats ift. mangfold er å styrke departementenes sektoransvar og å bidra i politikkutviklingen gjennom utvikling av klare mål for inkludering. For å oppnå dette, har Kommunal- og regionaldepartementet, i tett samarbeid med ansvarlige fagdepartementer, utviklet konkrete mål for inkludering av innvandrere på ulike politikkområder. Det rapporteres på disse målene i St.prp. nr. 1 for de ulike fagdepartementene. I tillegg legges det frem et vedlegg til St.prp. nr. 1 for Kommunal- og regionaldepartementet der rapporteringen på målene ses samlet. Rapporteringen gjøres for første gang i 2005.

Målsettingene og indikatorene har fokus på resultater, dvs. hvordan situasjonen er for ulike målgrupper på det enkelte politikkområde. Det blir dermed mulig å vurdere effekter av de virkemidler staten benytter. Målene skal videreutvikles og god rapportering sikres i 2006.

2006 blir det første hele undervisningsåret for den nye ordningen med obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap, som gjelder fra 1. september 2005. Gjennomføring av ordningen i kommunene etter lovgivers intensjon må sikres. Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere, samt videreføring og utvidelse av prosjektet «Ny sjanse» for innvandrere med lang botid som ikke er tilknyttet arbeidsmarkedet, er viktige virkemidler for å øke innvandreres deltakelse i arbeidslivet.

Det blir foreslått en bevilgning på 4 031,8 mill. kr til integrering og mangfold i 2006. På postene som er flyttet fra område 13.20 Integrering ble det bevilget 4 180,8 mill. kr i saldert budsjett 2005. Nedgangen skyldes i hovedsak en nedgang i antall asylsøkere som medfører lavere bevilgningsbehov spesielt på posten for integreringstilskudd, men også på posten for tilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere.

1.5.2 Resultatområde 2 Beskyttelse og innvandring

Regjeringen vil sørge for en samfunnstjenlig og styrt innvandring i samsvar med internasjonale forpliktelser og avtaler. Det skal legges til rette for rekruttering av etterspurt utenlandsk arbeidskraft, for kultur- og kunnskapsutveksling og for at de som bosetter seg i Norge, får gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnet. Flyktninger skal primært sikres beskyttelse nær konfliktområdene, men Norge skal ta imot sin del av dem som ikke kan sikres slik beskyttelse, og gi dem en trygg framtid her i landet.

Regjeringen har gjennomført en rekke endringer i utlendingslovgivningen med sikte på å forenkle saksbehandlingen og myke opp reglene når det gjelder arbeidstillatelse til faglærte og sesongarbeidere. Når EØS-tillatelsene holdes utenfor, ble det i 2004 gitt i underkant av 9000 nye arbeidstillatelser, over halvparten av disse var sesongarbeidstillatelser. I tillegg ble ca. 2400 arbeidstillatelser fornyet. Regjeringen legger til grunn at det fortsatt vil være behov for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet i årene fremover.

Regjeringens målrettede innsats for å redusere tilstrømmingen av asylsøkere uten beskyttelsesbehov har gitt resultater. De siste årene har det vært en kraftig nedgang i antall personer med grunnløse asylsøknader. I 2004 kom det 7900 asylsøkere til Norge, en nedgang på ca. 50 pst. i forhold til 2003, da det kom 15 600 asylsøkere. Nedgangen har fortsatt i 2005. Av sakene som ble behandlet i 2004, ble 60 pst. avslått eller henvist til andre land. 5 pst. ble innvilget asyl. I tillegg fikk 35 pst. opphold på humanitært grunnlag og pga. andre beskyttelsesbehov. Av sakene som ble behandlet i første halvår 2005, ble 56 pst. avslått eller henvist til andre land. 9 pst. ble innvilget asyl. I tillegg fikk 35 pst. opphold på humanitært grunnlag og pga. andre beskyttelsesbehov.

I budsjettet for 2005 la regjeringen inn midler til etablering av NORVIS, et nasjonalt system knyttet til det felles dataregisteret for alle visumutstedelser i EU/Schengen (VIS – Visa Information System). Norge må bidra med sin andel av felleskostnadene knyttet til VIS, dvs. en engangsavgift i 2006 og en årlig driftsavgift. Siden EU/Schengen har besluttet å fremskynde innføringen av biometriske kjennetegn i visum, må systemutviklingen når det gjelder innføringen av biometri i NORVIS tas i løpet av 2005 og 2006. Regjeringen har satt av ytterligere 14 mill. kr til NORVIS/VIS i 2006.

Regjeringen ønsker å satse på god brukerservice og målrettet kommunikasjon mot brukere, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Bedre service og kortere behandlingstid i alle utlendingssaker er en utfordring for forvaltningen. Både Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) er kritisert for lange saksbehandlingstider. For å bedre servicen og gi raskere svar har regjeringen derfor satt av 37 mill. kr til restansenedbygging i UDI og UNE. Regjeringen vil også prioritere utviklingen av elektroniske tjenester som skal forenkle saksbehandlingen både for brukerne og etatene. Utlendingsforvaltningens resultater skal synliggjøres i media og i samfunnet for øvrig. Alle deler av det utvidede informasjonsprogrammet for asylsøkere skal iverksettes.

Regjeringen vil i 2006 prioritere arbeidet med en odelstingsproposisjon med forslag til en helt ny utlendingslov på bakgrunn av NOU 2004: 20 Ny utlendingslov. Sentralt står blant annet forslaget om å etablere et regelverk som i større grad tydeliggjør hvem som får opphold som følge av Norges folkerettslige forpliktelser.

Regjeringen vil jobbe videre med tiltak for å hindre tilstrømming av asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse i Norge. I budsjettforslaget legges det til grunn at det vil komme ca. 5000 asylsøkere til Norge i 2006.

Det blir foreslått en bevilgning på 1 353,3 mill. kr i 2006, mot 5 894,4 mill. kr i 2005. Reduksjonen skyldes i hovedsak at integrerings- og mangfoldspolitikken fra 2006 er skilt ut som egen programkategori 13.19 Integrering og mangfold, og at bevilgningen bl.a. til integreringstilskudd og norskopplæring er flyttet dit. Videre blir bevilgningen til statlige mottak foreslått redusert som følge av at det nå legges til grunn 5000 asylsøkere, mot 10 000 i saldert budsjett 2005.

1.5.3 Resultatområde 3 De nasjonale minoritetene

Hovedutfordringene i 2006 blir å videreutvikle samarbeidet og dialogen med de nasjonale minoritetene med tanke på å styrke deres organisasjoner og å utforme og prioritere tiltak. Videre vil det være viktig å øke kunnskapen om de nasjonale minoritetene, både i forvaltningen og i befolkningen generelt. Helhet og god sammenheng i politikken overfor de nasjonale minoritetene forutsetter også en god samordning av dialogen mellom de ulike nivåene i forvaltningen og mellom forvaltningen og de nasjonale minoritetene.

Bevilgningen på området foreslås økt fra 4,85 mill. kr i saldert budsjett 2005 til 8,8 mill. kr i 2006, en økning på 81,4 pst. Av økningen utgjør 1,85 mill. kr økt avkastning av Romanifolkets fond. Videre foreslår regjeringen at det i 2006 settes av 2 mill. kr til en ny ordning til tiltak for rom (sigøynere) over kap. 526, post 72 Tiltak for rom. Midlene skal bl.a. benyttes til tiltak for å forbedre skolesituasjonen for rom, til å etablere et samlingssted for rom og stimulering til egenansvar i gruppen. Tiltakene vil måtte utvikles og gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune.

1.5.4 Resultatområde 4 Samene

Regjeringen har som mål å sikre en videre utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv i nært samarbeid med Sametinget og det sivile samiske samfunn. Den praktiske gjennomføringen av Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) vil være en av de viktigste hovedutfordringene i 2006. Videre vil det være viktig å få på plass retningslinjer for hvordan konsultasjonsprosedyrene, som Sametinget og regjeringen er blitt enige om, praktisk skal følges opp.

Regjeringen foreslår en bevilgning inklusiv låne­transaksjoner på 174,2 mill. kr til Samiske formål i 2006. Dette er en økning på 16,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2005. Regjeringen foreslår at bevilgningen til Sametinget settes til 155,35 mill. kr. Innenfor rammen er det lagt inn en økning på 3 mill. kr til investeringer i samiske bokbusser og 2 mill. kr til Samisk utviklingsfond. Bevilgningen på 7 mill. kr som er gitt Sametinget i 2004 og 2005 til styrking av tospråklighetsarbeidet i samiske kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk over kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd, er fra 2006 lagt inn i Sametingets ramme. Regjeringen foreslår at det bevilges 2,04 mill. kr til Kompetansesenter for urfolks rettigheter. Til videreføring av regjeringens satsing på samisk språk og informasjon settes det av 5,5 mill. kr, hvorav 1,6 mill. kr er en engangsbevilgning i 2006 til informasjonstiltak om finnmarksloven. Til de nyetablerte sentrene Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester og Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter foreslår regjeringen at det bevilges henholdsvis kr 880 000 og kr 760 000 i 2006. Til etablering av Finnmarkseiendommen foreslås det bevilget et etableringslån på inntil 5 mill. kr i 2006.

1.5.5 Resultatområde 5 Regional utvikling

I St.meld. nr. 25 (2004–2005) Om regionalpolitikken gjorde regjeringen rede for mål, rammebetingelser og strategier for regional- og distriktspolitikken. Regjeringen ønsker å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og utløse verdiskapingspotensialet i alle deler av landet. Bosettingsmålet for de neste tjue årene er en mer balansert utvikling, der alle landsdeler har vekst i folketallet.

Regionalpolitikken omfatter hele landet, både storbyer og bygder, og innsats på mange politikkområder er viktige for å nå målene. Distriktspolitikken er et særskilt viktig innsatsområde innenfor regionalpolitikken.

Regjeringens hovedstrategier for å nå målene for regionalpolitikken er:

• en økonomisk politikk som sørger for gode og stabile rammebetingelser for næringslivet, og for samfunnet ellers

• fremme innovasjon og nyetableringer og styrke regionale nærings- og kunnskapsmiljøer

• en bred innsats for å møte omstillingsutfordringer i områder med ensidig næringsstruktur og små arbeidsmarkeder

• en mer systematisk satsing på å utvikle attraktive mellomstore og små byregioner, sammen med en balansert vekst mellom storbyområdene

• regional differensiering og desentralisering på flere politikkområder

Regjeringen legger stor vekt på at det blir utviklet en politikk for ulike utfordringer i forskjellige deler av landet, både gjennom tilpasning av nasjonal politikk og gjennom desentralisering av ansvar og virkemidler til regionale og lokale aktører.

Regjeringen vil i 2006 særlig legge vekt på utviklings- og omstillingsarbeid og på tiltak som stimulerer til innovasjon og entreprenørskap. Regjeringen vil styrke innovasjonsarbeidet, blant annet gjennom igangsetting av nytt Norwegian Centres of Expertise-program (NCE), nytt næringshageprogram, forlenget inkubatorprogram, en egen høyskolesatsing innenfor FORNY og gjennom Innovasjonsløft Nord og Storbyprosjektet. Videre vil regjeringen fortsatt ha fokus på regioner med særlig behov for omstilling som følge av nedlegging av arbeidsplasser og fraflytting. For 2006 gjelder dette særlig i Finnmark og Sogn og Fjordane.

Regjeringen vil legge større vekt på å fremme en positiv utvikling i små og mellomstore byområder i alle deler av landet, og særlig i områder og landsdeler med liten vekst i folketall. Byområdene spiller en viktig rolle ved å være sentrum for tilbud av tjenester og kompetansemiljø for større omland. Regjeringen vil i større grad differensiere virkemidlene etter ulike typer av bo- og arbeidsmarkedsregioner, fra periferi til sentrum og videreutvikle strategier og virkemidler for små og mellomstore byer. Våren 2006 vil regjeringen legge fram en hovedstadsmelding.

Endringen i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift påvirker rammebetingelsene for mange bedrifter. Regjeringen vil sikre at kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgift i form av næringsrettede utviklingsmidler blir forvaltet på en tilfredsstillende måte. Endringer i transportstøtteordningen (utvidet geografisk nedslagsfelt og åpning for støtte fra begge ordninger) ligger i ESA til vurdering, og regjeringen vil gå i gang med å implementere endringene så snart ESA eventuelt gir sin aksept til endringene.

EU utarbeider nå nytt regionalstøtteregelverk for 2007 – 2013. Regjeringen arbeider for at dette i størst mulig grad skal ivareta norske interesser, og forbereder evt. gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift. Det er også viktig å avklare fremtidig geografisk virkeområde for investeringsstøtte og norsk deltakelse og finansiering av Interreg IV.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 2 750,2 mill. kr innenfor programkategori 13.50 for 2006. Dette er en økning på 433,6 mill. kr, dvs. ca. 19 pst., i forhold til saldert budsjett 2005.

Kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgift for 2006 er utregnet til 1 545 mill. kr og blir dekket over postene næringsrettede utviklingstiltak og transportstøtte. Deler av dette beløpet blir gitt som tilsagnsfullmakt. Bevilgningen for 2006 over postene for næringsrettede utviklingstiltak og transportstøtte utgjør kompensasjon dels for 2005 og dels for 2006.

Hoveddelen av bevilgningen over programkategorien, 2 160 mill. kr, dvs. 79 pst., blir foreslått forvaltet på regionalt nivå i tråd med regjeringens mål om desentralisering av virkemidlene.

1.5.6 Resultatområde 6 Kommunalt tjenestetilbud og lokaldemokrati

Statens styring av kommunesektoren må balanseres mellom hensynet til et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted, og kommunesektorens behov for å gi tjenester i tråd med innbyggernes ønsker og behov. Etterspørselen etter kommunale tjenester vil øke i årene framover, bl.a. som følge av demografiske endringer og stigende forventninger fra brukerne til det kommunale tjenestetilbudet. Begrensede økonomiske rammer og økende forventninger fra innbyggerne stiller nye krav til kommunene og fylkeskommunene. De siste årene har det blitt flere barn i grunnskolealder, flere unge med rett til videregående opplæring og flere eldre. Denne utviklingen innebærer utfordringer for den kommunale tjenesteytingen, som vil kreve fortsatt bedring av rammevilkår og omstillingsarbeid i kommunesektoren.

Det økonomiske opplegget for 2006 innebærer fortsatt realvekst i kommunesektorens inntekter. Innenfor veksten i de samlede inntektene ligger det bl.a. midler til å dekke utgifter knyttet til den demografiske utviklingen, barnehagesatsingen, opptrappingsplanen for psykiatri og utskifting av læremidler i grunnskolen. Det legges opp til en realvekst i de samlede inntektene på 2,9 mrd. kr i 2006. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at 1,9 mrd. kr kommer som frie inntekter. Av dette beløpet er 400 mill. kr kompensasjon for merutgifter til utskifting av læremidler i grunnskolen i forbindelse med Kunnskapsløftet.

Rammetilskuddet til kommunesektoren blir bevilget over programkategori 13.70. Størrelsen på rammetilskuddet må ses i sammenheng med det samlede kommuneopplegget og fordelingen av frie inntekter på skatteinntekter og rammetilskudd. For 2006 blir det foreslått å bevilge 49,6 mrd. kr i rammetilskudd til kommunesektoren, fordelt med 37,4 mrd. kr til kommunene og 12,2 mrd. kr til fylkeskommunene.

For en nærmere omtale av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006, viser vi til kapittel 2.

1.5.7 Resultatområde 7 Bolig, bomiljø og bygg

Hovedutfordringen i boligpolitikken blir også i 2006 å hjelpe personer som faller utenfor det ordinære boligmarkedet, samt å stimulere til at det blir tatt hensyn til universell utforming og miljø i bolig og bygg.

Regjeringen ønsker at boligsubsidiene skal være målrettet og nå dem som har mest behov for bistand. Bostøtten skal styrkes som et ledd i å følge opp regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Omlegging av boligsubsidiene fra boligtilskudd til bostøtte stilles i bero i 2006 for at aktørene skal få tid til å omstille seg til den nye subsidiebruken, og for at departementet skal få tid til å høste erfaringer med og evaluere endringen fra 2005.

Etter regjeringens syn må også boligtilskuddet innrettes mot de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen vil innenfor boligtilskuddsordningen prioritere tiltak for å gi bostedsløse et sted å bo, bosetting av flyktninger og hjelp til personer med nedsatt funksjonsevne og andre som ikke greier å etablere seg på boligmarkedet på egen hånd. Gjennomføringen av strategien «På vei til egen bolig» for å forebygge og hindre at mennesker blir bostedsløse blir sterkt prioritert. Husbankens kompetansetilskudd er også et viktig virkemiddel i denne sammenheng, og ordningen foreslås styrket som et ledd i oppfølgingen av tiltaksplanen mot fattigdom.

Regjeringen vil legge til rette for et velfungerende boligmarked og effektive byggeprosesser. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med å bremse veksten i byggekostnadene og øke produktiviteten i byggenæringen. Byggekostnadsprogrammet ble etablert i 2005 som en femårig fellessatsing mellom staten og byggenæringens organisasjoner. Det ble bevilget 16 mill. kr til programmet i 2005. Regjeringen foreslår å bidra med et tilsvarende beløp i 2006. Bygningslovutvalget la fram sin siste delinnstilling som setter søkelyset på effektiv lovgiving, helhetlig struktur og økt brukervennlighet i juni 2005 (NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II). Forslagene i innstillingen skal følges opp. Regjeringen legger også stor vekt på å få flere til å benytte seg av ByggSøk, systemet for nettbasert søknads- og byggesaksbehandling. Hovedtyngden av de nye borettslovene trådte i kraft 15. august 2005. Grunnboken utvides til også å bli et register for borettslagsboliger. Det tas sikte på at registeret er i drift fra 1. juli 2006.

Regjeringen har vektlagt at allmenn boligbygging bør være basert på gode tilgjengelighetsprinsipper. Dette vil bidra til å dempe behovet for ombygginger og tilpasninger i etterkant. Husbankens nye grunnlån ble lansert i juli 2005 og er en sammenslåing av oppføringslånet og utbedringslånet. Innføringen av grunnlånet legger til rette for regjeringens ambisjoner om universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse.

Regjeringen ønsker å utvikle og heve kompetansen om boligkvalitet, særlig miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygninger. Ved­like­hold og fornyelse av den eksisterende bygningsmassen er, sammen med energibruk i bolig- og byggsektoren, viktige miljøutfordringer. Miljøkvaliteter vektlegges også ved tildeling av Husbankens nye grunnlån. Kravene om person- og materiellsikkerhet skal overholdes i nye og eksisterende bygg.

Kompetansebygging og kunnskapsformidling er svært viktige virkemidler for å gjennomføre regjeringens bolig- og bygningspolitikk. Det skal satses på bruk av informasjon, rådgivning og gode eksempler for å øke kunnskapen blant, og samspillet mellom, aktørene på bolig- og byggmarkedet.

Inklusive lånetransaksjoner blir det foreslått en bevilgning på 16,6 mrd. kr i 2006 på programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Dette er en nedgang på om lag 2,7 mrd. kr, dvs. ca. 14 pst, i forhold til saldert budsjett 2005. Nedgangen kommer i hovedsak p.g.a. en reduksjon av oppstartingstilskuddet som følge av at handlingsplanen for eldreomsorgen er avsluttet samt et lavt rentenivå som fører til lavere utbetaling på rentekompensasjonsordninger. Lånerammen til Husbanken er foreslått satt til 13,5 mrd. kr.

1.5.7.1 Tiltaksplan mot fattigdom

Vedvarende lav inntekt og påfølgende levekårsproblemer er i stor grad knyttet til manglende eller liten tilknytning til arbeidslivet. Regjeringens hovedstrategi for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg gjennom eget arbeid. Samlet er det bevilget om lag 4,9 mrd. kr inkl. tiltak for de tyngste rusmisbrukerne. På Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde er det satt i gang flere tiltak under tiltaksplanen, og det foreslås ytterligere satsinger i 2006.

Kvalifiseringsprogrammet Ny sjanse styrkes med 10 mill. kr. Det ble i statsbudsjettet for 2005 bevilget 10 mill. kr til igangsetting av prosjekter med utprøving av introduksjonsprogrammet for langtidsledige, sosialhjelpsavhengige innvandrere med lang botid i landet, etter samme modell som introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Prosjektene er i hovedsak lokalisert i storbyene. Målgruppen omfattes ikke av introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Forsøkene trappes opp med 10 mill. kr i 2006, en fordobling fra 2005.

Det bevilges 2 mill. kr til utdanningstiltak for rom/sigøynere. Forslaget omfatter bl.a. norskopplæring for rom, et bedre førskoletilbud til gruppen, oppfølgingstiltak i tilknytning til skolesituasjonen, stryking av møteplassprosjekt og stimulering til egenansvar i sigøynermiljøet.

Arealkravet i bostøtten fjernes for personer med grunnstønad, hjelpestønad, sosialhjelp og lignende. Tiltaket er kostnadsberegnet til 35 mill. kr i 2006. Bakgrunnen er at lavinntektsgrupper som bor i mindre boliger også skal kunne få bostøtte.

Bevilgningen til informasjonstiltak og kompetanseoppbygging i bolig- og bygningssektoren styrkes med 9 mill. kr. Informasjon, kommunikasjon og kompetanseoppbygging er viktige virkemidler for å nå de boligpolitiske målene. Tiltaket innebærer en ytterligere satsing på bl.a. oppfølging av den nasjonale strategien «På vei til egen bolig» for å forhindre og bekjempe bostedsløshet.

1.5.8 Resultatområde 8 Fellesoppgaver og områdeovergripende virkemidler

Området omfatter utgiftene til drift av departementet, valgutgifter og aksjekapital i Kommunalbanken. Det blir foreslått en bevilgning på 213,5 mill. kr i 2006. Dette er en nedgang på 44,6 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2005. Nedgangen skyldes at det ikke er valg i 2006 og at det i 2005 ble bevilget midler til aksjekapital i Kommunalbanken AS.

I 2006 vil departementet ha særlig fokus på informasjon og synliggjøring av resultater på de ulike politikkområdene i det offentlige rom. Det er utformet kommunikasjonsmål på hvert resultatområde. Kommunikasjonsmålene er gjengitt under resultatområde 8 i del II. Nyankomne innvandrere skal gis informasjon om rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet. Det skal arbeides videre med informasjonstiltak for å hindre tilstrømming av asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse i Norge. Videre er det behov for å øke kunnskapen i samfunnet om innvandrere og deres etterkommere, om de nasjonale minoritetene og om samene. Det vil være et særlig informasjonsbehov i forbindelse med Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven), som departementet vil følge opp i samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkeskommune. På det regional- og distriktspolitiske området vil det for å nå målene være viktig å synliggjøre prioriteringene og resultater innenfor området og sikre en god dialog med målgrupper og virkemiddelaktører. Videre vil departementet ha fokus på å formidle gode eksempler på omstilling og effektivisering i kommunene og sørge for god informasjon om nye modeller for interkommunalt samarbeid når Stortinget eventuelt har vedtatt endringer i lovverket. Departementet vil stimulere til debatt i kommunene, etter fremleggelse av siste delutredning fra Lokaldemokratikommisjonen. Departementet vil sørge for at innholdet i Inntektssystemutvalgets utredning blir kjent og dermed legge grunnlag for debatt. Videre er kommunikasjon et viktig virkemiddel for å nå de vanskeligstilte på boligmarkedet. For å nå målsetningene om at flere boliger og bygg skal ta hensyn til miljø og være universelt utformet vil departementet arbeide for å skape holdningsendringer, øke bevissthet og kunnskap blant sentrale faggrupper involvert i byggeprosessen, kommuner og forbrukere.

1.6 Omtale av særlige tema

1.6.1 Fornying, organisasjons- og strukturendringer i offentlig sektor

1.6.1.1 Modernisering i kommunesektoren

Regjeringens mål er å gi kommunesektoren gode rammevilkår som kan styrke kommunene som tjenesteprodusenter, samfunnsutviklere og demokratisk arena. I tillegg til å bidra til gode rammevilkår og økt kommunalt handlingsrom, dreier departementets politikk for modernisering i kommunesektoren seg om å støtte kommunalt omstillings- og utviklingsarbeid. Kommunene må selv drive et aktivt moderniseringsarbeid for å kunne gi innbyggerne gode tjenester og samtidig være en sentral aktør i samfunnsutviklingen lokalt.

Regjeringen støtter opp om lokalt utviklingsarbeid gjennom flere tiltak og prosjekter. I 2003 satte Kommunal- og regionaldepartementet i gang Stifinnerprogrammet. Bakgrunnen for dette var at regjeringen så behov for et omstillingsprogram som ikke skulle være virkemiddelorientert, men der kommunene forpliktet seg til helhetlig omstilling. Regjeringen ønsket i tillegg å få økt innsikt i de utfordringer kommunale omstillingsprosesser representerer for kommunene. Stifinnerprogrammet har varighet ut 2006, og innebærer at departementet arbeider sammen med 8 kommuner som ble valgt ut etter søknad. I tillegg til de lokale prosjektplanene, har stifinnerkommunene felles fokus på serviceutvikling, kvalitetsutvikling og mer balanserte styringsmodeller. Stifinnerkommunene vil bl.a. være pilotkommuner for utvikling av servicestrategi/velferdsstrategi, et virkemiddel som gjør rede for kommunestyrets politikk på de viktigste tjenesteområdene. En midtveisevaluering av prosjektet forelå sommeren 2005.

Departementet vil følge opp arbeidet som er gjort innen balansert målstyring og resultatledelse med et nytt prosjekt med fokus på politikerrollen. Utviklingsarbeidet vil bli gjort i samarbeid med tre kommuner. Prosjektet vil bli avsluttet i 2007, og det vil bli utarbeidet en veileder om temaet.

Prosjektet kommunenettverk for fornyelse og effektivisering (effektiviseringsnettverkene) ble avsluttet som et samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og KS ved utgangen av 2004. Arbeidet med effektiviseringsnettverkene er integrert i KS´ ordinære drift fra 2005. Det vil bli samarbeidet videre med KS bl.a. i forhold til publisering av data på portalene bedrekommune.no og skoleporten.no, videre utvikling av kvalitetsindikatorer til KOSTRA, og videre utvikling av brukertilfredshetsundersøkelser.

Departementet har utarbeidet en rapport med oversikt over kommunale modeller for og erfaringer med kommunal stykkprisfinansiering av tjenester. I tillegg har departementet finansiert en veileder om kommunal stykkprisfinansiering basert på erfaringer fra Kristiansand. De kommuner som ønsker å kople stykkprisfinansiering med friere brukervalg av tjenester, vil i tillegg kunne benytte seg av departementets veileder om friere brukervalg. Departementet vil følge arbeidet med utvikling av friere brukervalg i enkeltkommuner.

Departementets nettsider om modernisering og konkurranse er, sammen med Moderniseringsdepartementets nettsider, viktige informasjonskanaler om utviklingsarbeidet i sektoren. Departementet vil videreføre arbeidet med veiledning og informasjon overfor kommunene gjennom veiledningsmateriell og portalpublisering.

Fylkesmannen vil fortsatt ha en viktig rolle i forhold til moderniseringsarbeidet i kommunene, jf. avsnitt 1.6.3.

1.6.1.2 Modernisering i bolig- og byggesektoren

Husbanken arbeider med modernisering av IKT. Dette arbeidet inkluderer prosjekter for modernisering av systemet for bostøtteberegningen, ny teknisk plattform, fullelektronisk kundedialog, utredning av internettløsning med mer. Ved modernisering av bostøttesystemet arbeides det spesielt med tilgjengeliggjøring av systemet for kommunene på internett.

ByggSøk er et prosjekt som gjør elektronisk plan- og byggesaksbehandling mulig og har nå 8000 brukere. Anslagsvis 10 pst. av byggesøknadene går gjennom ByggSøk, og de første kommunene er nå også i stand til å ta imot plansaker elektronisk. Statens bygningstekniske etat vil videreføre sitt arbeid med å øke bruken av ByggSøk blant kommuner og med oppdatering og videreutvikling av systemet.

Bygningslovutvalget avga sommeren 2005 sin sluttinnstilling, NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II. Utvalget har foretatt en total gjennomgang av bygningslovgivningen med sikte på effektivitet og forenkling. Utvalgets innstilling er sendt på høring, og arbeid med et nytt lovforslag er igangsatt.

1.6.1.3 Opprettelse av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (modernisering av integreringsarbeidet)

Regjeringen ønsker en styrket, mer målrettet og bedre samordnet innsats for å inkludere innvandrere i det norske samfunnet. Integrerings- og mangfolds­direktoratet (IMDI) opprettes 1. januar 2006 ved en deling av Utlendings­direktoratet (UDI) i to direktorater. IMDI vil ha ansvaret for arbeidet med integrering og mangfold, mens UDI skal ha ansvar for oppgaver knyttet til innvandringsregule­ring. Med et eget integrerings- og mangfoldsdirektorat vil arbeidet med integrering av nyankomne innvandrere og arbeidet med mangfold og deltakelse for alle gis høyere prioritet.

1.6.1.4 Endret ansvar for virksomhetsstyring på diskrimineringsområdet

Det vil fra 1.1.2006 bli opprettet et nytt Likestillings- og diskrimineringsombud som skal motvirke diskriminering på bakgrunn av kjønn og etnisitet. Det nye organet vil organisasjonsmessig være tilknyttet Barne- og familiedepartementet. Senter mot etnisk diskriminering vil bli nedlagt fra samme tidspunkt.

1.6.1.5 Innføring av saksbehandlingsfrister på innvandringsfeltet

Som ledd i regjeringens handlingsplan for modernisering skal det, som en prøveordning, innføres saksbehandlingsfrister for UDIs behandling av søknader om tillatelse til faglærte og ansatte i multinasjonale selskap/utenlandske statsselskap og for EØS-borgere omfattet av overgangsordningene. Oversittelse av fristene vil under visse forutsetninger innebære at tillatelsene innvilges. I tillegg skal det innføres en saksbehandlingsfrist for UDIs behandling av sesongarbeidstillatelser som vil innebære at behandlingsgebyret refunderes dersom fristen ikke overholdes.

1.6.1.6 Opprettelse av stornemnd

Det vil bli opprettet en stornemnd i Utlendingsnemnda (UNE) fra september 2005. Stornemnda erstatter det tidligere koordineringsutvalget. Stornemnda skal vurdere prinsipielle saker, utvalgte positive vedtak fra UDI og saker der det er tendenser til ulik praksis i UNE og UDI. Vedtak i stornemnda skal være retningsgivende for UNE og UDI. Stornemnda vil bli satt sammen av tre nemndledere og fire lekfolk.

1.6.1.7 Nye virksomheter på det samepolitiske området

Forslaget om å etablere et kompetansesenter for urfolks rettigheter ble lansert i St.meld. nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd i sentrum – handlingsplan for menneskerettigheter. Kompetansesenteret for urfolks rettigheter som ble etablert i 2002 har som siktemål å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolks rettigheter, jf. St.prp. nr. 1 (2003–2004). Senteret er lokalisert til Kautokeino. Styret for senteret er oppnevnt av Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet i fellesskap, etter forslag fra bl.a. Nordisk samisk institutt og Samisk Høgskole.

Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester etableres andre halvår 2005 i Kautokeino som et ledd i arbeidet knyttet til reintallstilpasningen i Vest-Finnmark. Senteret skal være et ressurssenter for reineiere som forlater næringen og søker alternative arbeidsplasser og inntekter. Senteret er etablert som et prosjekt under Kommunal- og regionaldepartementet med den målsetting å omdanne prosjektet til en hensiktsmessig selvfinansiert selskapsform innen utløpet av 2007. Virksomheten ved Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester ledes av en styringsgruppe etter mandat gitt av Kommunal- og regionaldepartementet. Styringsgruppen ble oppnevnt i juli 2005.

For å styrke det internasjonale samarbeidet om reindrift har regjeringen etablert et internasjonalt fag- og formidlingssenter i Kautokeino. Det er lagt vekt på at reindriftsfolk og deres organisasjoner har et nært forhold til senteret og at det skal drives i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk. Senterets styre ble oppnevnt i august 2005 og senteret ble offisielt åpnet 2. september 2005. Styresammensetningen gjenspeiler eksisterende grenseoverskridende reindriftssamarbeid.

Ansvaret for Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester og Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter ble fra 2005 overført fra Landbruks- og matdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet, jf St.prp. nr. 65 (2004–2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005. Det er gjort enkelte endringer i kapittel- og postfordelingen under programkategori 13.40 Samiske formål som følge av dette.

1.6.2 Om oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 460 (2003–2004) Endring av retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 23 (2003–2004) 14. juni 2004 ble følgende vedtak fattet:

«Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet, slik at tilskuddet ikke lenger skal avskrives, men innfris ved overdragelse til ny eier».

Som varslet i St.prp. nr. 65 (2004–2005) har Kommunal- og regionaldepartementet gjennomført høring i forbindelse med Stortingets vedtak om å endre retningslinjene for det individuelle boligtilskuddet slik at det ikke lenger skal avskrives, men innfris ved overdragelse av boligen til ny eier. Stortingets intensjon er å hindre at boligtilskuddet medvirker til formuesvekst for andre enn tilskuddsmottakeren mens han/hun bor i boligen. Tilskuddene skal derfor tilbakebetales ved eierskifte. På denne måten vil kommunene få tilbake midler som kan hjelpe andre vanskeligstilte inn i egen bolig. Alle som tilbakebetaler tilskudd skal kunne vurderes på nytt ved skifte av bolig. Boligtilskudd til tilpasning av boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne omfattes ikke av vedtaket, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004–2005).

I høringen la departementet fram forslag om å gjøre boligtilskudd til etablering om til et rente- og avdragsfritt lån med pant i boligen i tråd med ovennevnte føringer. Lånet skulle formidles via kommunene, og det skulle gis en tidsavgrensning på 30 år. Når lånet ble foreslått med en tidsavgrensing er det fordi realverdien av lån reduseres over år pga. inflasjon. Kostnadene ved å inndrive lån vil over tid nærme seg realverdien av lånet. Det ble videre foreslått at lånet ikke skulle avskrives, men tilbakebetales dersom låntaker flytter fra boligen, med visse unntak. Dersom lånevilkårene ble brutt, skulle lånet tilbakebetales til kommunen som kunne gjenutlåne midlene til nye husstander.

Alle høringsinstansene, bortsett fra en, var imot innføringen av et rente- og avdragsfritt lån, og de er for at tilskuddsordningen skulle opprettholdes. De fleste høringsinstansene understreker at boligtilskuddet ikke skal gi gevinst for andre enn mottaker selv, og de fleste har ingen innvendinger mot en tidsavgrensning på 30 år for ordningen. Det er også pekt på at Stortingets vedtak kan føre til at mottakere blir «stedsbundne» i deres nåværende boliger. Dette kan hindre at f.eks. personer med nedsatt funksjonsevne kan gjøre boligkarriere på linje med andre grupper, m.a.o. at ordningen kan bli en fattigdomsfelle. Med utgangspunkt i høringsuttalelsene foreslås det ingen endringer i retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet. Regjeringen ber derfor om at Stortinget samtykker i at anmodningsvedtak nr. 460 (2003–2004) ikke følges opp, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Vedtak nr. 176 (2004–2005) Videreføring av tilskudd til Human Rights Service som en fast ordning

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2004–2005) for Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2004 ble følgende vedtak fattet:

«Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskuddet til Human Rights Service som en fast ordning»

Regjeringen mener at det ikke bør tildeles driftsmidler til Human Rights Service. Human Rights Service bør konkurrere om midler til kunnskapsutvikling på lik linje med andre.

Vedtak nr. 513 (2004–2005) Konsultasjoner med kommunesektoren

I forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2006 den 16. juni 2005, jf. Innst. S. nr. 245 (2004–2005), fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor KS for å gjøre dagens konsultasjonsordning mer forpliktende slik at de totale ressursene innenfor offentlig sektor kan utnyttes bedre. Stortinget ber Regjeringen legge fram prinsippene for en slik ordning i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.»

I Norge har vi hatt konsultasjonslignende møter siden 1997, og fra 2000 en fast ordning med fire møter i året mellom regjeringen og KS. Møtene er plassert i forhold til regjeringens ­budsjettbehandling og kommuneproposisjonen. Målene for ordningen er bl.a. å skape en felles forståelse mellom staten og kommunesektoren om de oppgaver som kan realiseres innenfor en gitt inntektsramme, redusere statlig detaljstyring og gi mer effektiv ressursbruk og styrke lokaldemokratiet ved å øke den lokale friheten i oppgaveløsningen.

Det har vært en forutsetning at ordningen skulle utvikles over tid. Konsultasjonene har ikke tatt sikte på å avklare den økonomiske rammen for kommunesektoren, men hvilke oppgaver kommunesektoren kan løse innenfor den inntektsrammen regjeringen legger opp til. Det har vært en forutsetning at fortrolig budsjettmateriale ikke skal drøftes i konsultasjonene.

Utviklingen av dagens konsultasjonsordning har i hovedsak skjedd på sektornivå, ved at partene har utarbeidet samarbeidsavtaler på enkeltområder. Siden 2003 er det inngått samarbeids­avtaler mellom KS og staten på områdene kvalitetsheving i pleie- og omsorgstjenesten, kvalitetsutvikling i skolen, landbruksområdet, bosetting av flyktninger i kommunene, barnevern og tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

Regjeringen mener at det økonomiske opplegget for kommunesektoren må ses i sammenheng med det øvrige finanspolitiske opplegg. En konsultasjonsordning hvor kommuneopplegget behandles særskilt mellom regjeringen og KS, vil ha betydelige konsekvenser for budsjettprosedyrer, forholdet mellom KS og medlemmene, forholdet mellom regjeringen og Stortinget, håndtering av budsjettfortrolig informasjon, sanksjoner m.v. En eventuell omlegging ville derfor kreve ytterligere utredning. Regjeringen mener at de nye sektorvise samarbeidsavtalene som er inngått representerer en viktig utvikling av ordningen i retning av større forpliktelse. I tillegg til at det åpnes for samarbeidsavtaler på nye områder, er det nå viktig at begge parter følger opp avtalene. Staten må følge opp avtalene i form av mindre detaljstyring, og KS/kommunene i form av dokumentérbar måloppnåelse. Det vil også være viktig å påse at avtalene ikke skaper uklarheter i oppgavefordeling, kompetanse og arbeidsmåter.

Vedtak nr. 514 (2004–2005) Inntektsføring av oppspart avkastning for kommuner som solgte kraftaksjer før endringer i kommuneloven

I forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2006 den 16. juni 2005, jf. Innst. S. nr. 245 (2004–2005), fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med sikte på at kommuner som solgte kraftaksjer før endringen i kommuneloven 1. januar 2001, gis anledning til å inntektsføre oppspart avkastning i driften.»

Ved endringen som ble foretatt 22. september 2004 i forskrift av 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkes­kommuner § 3, ble det tatt inn følgende bestemmelse:

«Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. … Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt.»

Denne bestemmelsen er gjort gjeldende for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt fra og med 1. januar 1997. Det er således allerede slått fast i gjeldende regler for kommunenes og fylkeskommunenes regnskapsføring, at ved salg av kraftaksjer som er foretatt 1. januar 1997 og senere, skal en andel av salgsinntekten regnes som oppspart avkastning og inntektsføres i driften.

Fram til og med regnskapsåret 2000 la kommuneloven forbud mot at midler som innkommer ved salg av kapital kan benyttes til å dekke kommunens eller fylkeskommunens løpende utgifter. Ved endringen av kommuneloven i 2001 ble dette forbudet opphevet. Det ble samtidig lagt til grunn at den regnskapsmessige håndteringen av inntekter som ikke kommer igjen år for år (engangsinntekter), skulle følge god kommunal regnskapsskikk.

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk, som består av medlemmer fra Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, KS, Norges kommunerevisorforbund og Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnkreving, har vurdert hvordan størrelsen på oppspart avkastning ved aksjesalg skal beregnes og regnskapsføres. Foreningen har ved konsensus kommet til at aksjelovens regler om utbytte gir de best regnskapsfaglig baserte kriteriene for hva som kan regnes som oppspart avkastning. Dette innebærer at en kommune som selger sine kraftaksjer, vil kunne inntektsføre oppspart avkastning i driften med et beløp som tilsvarer det beløpet kommunen alternativt kunne ha inntektsført i driften dersom kommunen ikke solgte aksjene, men i stedet tok ut maksimalt utbytte fra selskapet. Reglene innebærer videre at kommuner og fylkeskommuner ikke vil kunne regnskapsføre som oppspart avkastning et høyere beløp enn hva kommunen lovlig kunne fått i utbytte fra selskapet i henhold til aksjelovens utbytteregler.

Hva som kan deles ut som utbytte vil variere mellom selskapene. Dette medfører at det beløpet som kan regnes som oppspart avkastning også vil variere for kommuner eller fylkeskommuner som selger aksjer. Departementets vurdering er at denne variasjonen er en naturlig følge av forskjeller i utbyttepolitikken som kommunene og fylkeskommunene har ført som eier av selskapene. I tilfeller der en stor andel av selskapets kapital er klassifisert som bunden kapital ut fra selskapsstrategiske hensyn, vil en tilsvarende mindre andel av selskapskapitalen være fri til å deles ut som utbytte og således kunne regnskapsføres som oppspart avkastning. Reglene gir ikke åpning for å inkludere mulig omgjøring av selskapets bundne egenkapital når omgjøring faktisk ikke er gjennomført, for å øke størrelsen på oppspart avkastning som kan inntektsføres i driften. En slik åpning vil etter departementets vurdering innebære at det som kan regnes som oppspart avkastning, ikke vil være i samsvar med de faktiske forhold som lå til grunn før aksjesalget. Departementets vurdering er at regnskapsføringen av inntekter fra aksjesalg, må ta hensyn til de eierskapsstrategiske valg som kommunene og fylkeskommunene har foretatt i de enkelte tilfellene, og dermed ta utgangspunkt i den faktiske utbyttemuligheten som forelå før aksjesalget.

Budsjett- og regnskapssystemet i kommunesektoren er basert på at løpende utgifter skal dekkes av løpende inntekter. Begrunnelsen for dette er å sikre kommunenes og fylkeskommunenes formue ved å hindre at salg av kapital blir benyttet til å dekke kommunenes og fylkeskommunenes løpende drift, og ivareta prinsippet om at den løpende aktivitet i kommunene og fylkeskommunene skal dekkes av de inntektene som kommer jevnlig fra år til år. Den langsiktige effekten av å bygge ned formuen for å finansiere tjenesteproduksjonen, vil alltid være et redusert tjenestetilbud når formuen er brukt opp. Det er derfor nødvendig med regnskapsregler som setter begrensninger på bruk av inntekter fra salg av kapital, noe som har betydning for hva som bør kunne regnes som oppspart avkastning. Inntekter fra aksjesalg som ikke regnes som oppspart avkastning, vil være bundet til kapitalformål. Disse inntektene kan således komme kommunenes og fylkeskommunenes innbyggere til gode gjennom investeringer i varige driftsmidler, eller gjennom nedbetaling av lånegjeld. På denne måten ivaretas langsiktige hensyn, ved at inntekter som er bygget opp over lang tid ikke forbrukes et enkelt år, men kommer innbyggerne til gode over flere år.

Departementet legger til grunn at reglene for regnskapsføring av oppspart avkastning må utformes av kommunesektorens eget organ for god kommunal regnskapsskikk. Dette vil sikre at regnskapsreglene på området er de best faglig funderte, basert på medlemmenes bredt sammensatte kompetanse fra både statlig og kommunal side i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Departementet viser til at spørsmålet om beregning av oppspart avkastning er grundig vurdert av foreningen, og at definisjonen av oppspart avkastning er basert på konsensus. Departementet legger videre til grunn at regelverket for regnskapsføring av oppspart avkastning må være enhetlig, slik at de samme reglene for beregning av oppspart avkastning gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner. Ut fra hensynet til god kommunal formuesforvaltning mener departementet således at det ikke er grunnlag for å foreta endringer i regnskapsreglene for inntektsføring av oppspart avkastning.

Vedtak nr. 518 (2004–2005) Refordeling av uttrekk og kompensasjon i ordningen med momskompensasjon

I forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2006 den 16. juni 2005, jf. Innst. S. nr. 245 (2004–2005), fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen ved salderingen av statsbudsjettet for 2005 påse at det skjer en eventuell refordeling av uttrekk og kompensasjon i ordningen med momskompensasjon.»

Departementet har gått gjennom tallene for alle kommuner og fylkeskommuner og sett på hvordan ordningen har slått ut for den enkelte kommune og fylkeskommune. Departementet har beregnet hva det kortsiktige uttrekket for den enkelte kommune/fylkeskommune ville ha vært dersom man hadde basert seg på den informasjonen for 2004 som nå er tilgjengelig. På bakgrunn av dette legges det opp til å justere overgangsordningen for kommuner og fylkeskommuner fra og med 2005. I tråd med de signaler som tidligere er gitt, vil endringene dette medfører begrense seg til forhold på driftssiden. Den delen av det kortsiktige uttrekket som kan henføres til kompensasjon fra investeringer, vil, på samme vis som i de opprinnelige beregningene, fordeles på den enkelte kommune og fylkeskommune ut fra nivået på driftsutgiftene.

I tillegg har det vært varslet at det ved vesentlige avvik i fordelingen av uttrekket på enkeltkommuner og -fylkeskommuner, skulle legges opp til å kompensere de kommuner og fylkeskommuner hvor trekket i rammetilskuddet var betydelig høyere enn mottatt kompensasjon i 2004. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2005 ga Stortinget tilslutning til at 100 mill. kr fordeles som engangskompensasjon til de kommunene og fylkeskommunene hvor dette ga størst utslag i 2004. Kommunene ble i brev av 5. september 2005 varslet om at det i nysalderingen av 2005-budsjettet legges opp til å øke denne engangskompensasjonen med ytterligere 300 mill. kr, slik at samlet kompensasjon blir 400 mill. kr. Bevilgningen kommer i tillegg til den anslåtte inntektsveksten for kommunesektoren i 2005. Kommuner og fylkeskommuner som mottok mindre refusjon i 2004 enn det som lå til grunn for den enkeltes uttrekk, vil da i all hovedsak få tapet kompensert. Kommuner som mottok et større beløp fra ordningen i 2004 enn det som lå til grunn for uttrekket, vil på sin side få beholde det overskytende. Samlet vil dermed kommunesektoren i 2004 ha tjent på innføringen av den generelle momskompensasjonsordningen.

1.6.3 Om oppgavene og rollene til fylkesmannen

Rollefordeling og oppgaver

Fylkesmannen utfører oppgaver på mange av fagområdene som ligger til departementet. Ved å føre tilsyn og behandle klager skal fylkesmannen medvirke til å sikre at det i kommunale vedtak blir tatt hensyn til rettssikkerheten til den enkelte innbygger. Fylkesmannen har ansvar for tverrsektoriell samordning av statlige styringssignal rettet mot kommunesektoren. Denne samordningen er viktig for å ta vare på og videreutvikle et levedyktig lokalt folkestyre innenfor rammen av nasjonale mål. Fylkesmannen har en viktig rolle som veileder og kontrollør overfor kommunene, særlig knyttet til den kommunale økonomien og ulike juridiske spørsmål. Departementet har delegert utøvelse av statlige myndighet overfor kommunene etter kommuneloven til fylkesmannen.

Det er en forutsetning at fylkesmannsembetet i kontakten med kommunene opptrer samordnet, slik at embetet fremstår som en samlet enhet. I tillegg innebærer samordningsansvaret at fylkesmannen medvirker til at tilbakemeldinger fra kommunene om statlig politikk blir formidlet videre til sentrale styresmakter. Dette er særlig viktig når nye statlige reformer igangsettes.

En viktig oppgave for embetene er å bidra til omstilling og modernisering i kommunene. Fra 2004 ga Kommunal- og regionaldepartementet fylkesmannen større frihet til å finansiere kommunale utviklingsprosjekt gjennom bruk av de ordinære skjønnsmidlene. I 2004 og 2005 ble embetene tilført ekstra ressurser fra Kommunal- og regionaldepartementet for å styrke embetenes arbeid med å støtte omstilling og modernisering i kommunene. Embetene skulle legge til rette for kommunenes omstillingsprosesser, blant annet gjennom informasjonsvirksomhet om ulike omstillingsløsninger. De ekstra ressursene var en styrking over to år, og videreføres således ikke i 2006. Arbeid med omstilling og effektivisering i kommunene vil fortsatt være en prioritert oppgave. To-års satsningen har gitt kapasitets- og kompetanseheving på dette området i embetene. Det er også dannet et nettverk mellom personene i embetene som arbeider spesielt med dette, bl.a. gjennom fem nettverkssamlinger i to-årsperioden. Departementet vil fortsatt legge til rette for erfaringsutveksling mellom embetene.

Fylkesmannen behandler klagesaker og enkelte saker i første instans med hjemmel i plan- og bygningsloven, boliglovgivningen og oreigningsloven. Sakene har stor betydning for byggevirksomheten i kommunene, herunder saksbehandlingstiden i regulerings- og byggesaker, og de angår enkeltmenneskers rettsstilling direkte. Fra 1. juli 2003 ble det innført tidsfrister for behandling av byggesaker. For fylkesmannen gjelder det en seks ukers frist for behandling av saker der førsteinstansvedtaket er gitt utsatt virkning på grunn av klagen.

Fylkesmannen har ansvar for å ivareta og formidle nasjonale mål for bygningspolitikken. Fylkesmannen skal bidra til å sikre at kommunal saksbehandling og vedtak tar hensyn til den enkeltes krav om informasjon, rettssikkerhet og likebehandling, og ellers er i overensstemmelse med god forvaltningsskikk. Fylkesmannen skal i 2006 prioritere å arbeide for en effektiv byggesaksprosess og å øke kvaliteten i byggverk med hensyn til estetikk, helse, miljø, tilgjengelighet, bruk og sikkerhet. Arbeidet skal være basert på prinsippene om universell utforming.

Fylkesmannen er en sentral aktør i gjennomføringen av den nasjonale strategien for forebygging og bekjempelse av bostedsløshet «På vei til egen bolig» (2005–2007). Gjennom veiledning, opplæring og samarbeid vil fylkesmannen være Husbankens nærmeste samarbeidspart for gjennomføring og forankring av strategien i kommunene.

Fylkesmannen skal fremme dialog og samarbeid mellom kommunene, særlig i byregionene, om lokalisering av og tilrettelegging for boligbygging. I regioner med vekst er god balanse mellom tilbudet av arbeidsplasser og boligtilbud viktig.

Fylkesmannen skal også i 2006 ha et særlig fokus på kommunene som er oppført i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Ingen kommuner skal få skjønnstilskudd på grunn av dårlig økonomi uten å ha lagt frem en forpliktende plan for omstilling og kostnadsreduksjon.

Fylkesmannen skal ha tilstrekkelig kompetanse for å kunne veilede om kommuneregnskapet og det arbeidet som skjer i regi av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Embetene har ansvar for å fordele det ordinære skjønnstilskuddet til kommunene, og dette innebærer at fylkesmennene kan medvirke økonomisk til omstilling og modernisering i kommunene. Fylkesmannen kan også gi økonomisk støtte til prosjekter som gjelder interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutning. I dialogen med den enkelte kommune vil fylkesmannen kunne peke på behov for omstilling og organisatorisk endring, og eventuelle endringer vil kunne drøftes dersom både kommunen og fylkesmannen har et ønske om det. Det er likevel kommunen som har ansvaret for å bestemme innholdet i og utformingen på den kommunale organiseringen.

Fylkesmannen har hittil tatt imot og behandlet meldinger om norsk statsborgerskap. Antall meldinger til fylkesmennene har vært lavt i forhold til antall søknader om norsk statsborgerskap som behandles av Utlendingsdirektoratet. I samsvar med forslag i Ot.prp. nr. 41 (2004–2005) Om lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) og Stortingets vedtak 8. juni 2005, skal ikke fylkesmennene lenger behandle meldinger om norsk statsborgerskap. Stortinget har også sluttet seg til forslaget om å innføre en seremoni for alle nye statsborgere, og fylkesmennene skal ha ansvaret for å gjennomføre en slik seremoni. Deltakelse i en slik seremoni vil være frivillig. Det tas sikte på at den nye statsborgerloven vil tre i kraft 1. september 2006.

Fylkesmannen forvalter tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Forvaltningsansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ble overført fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet fra 2004. Ansvaret for læreplaner og det pedagogiske innholdet ligger fortsatt i Utdannings- og forskningsdepartementet. Stortinget vedtok 12. juni 2003 lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Loven er obligatorisk for kommunene fra 1. september 2004. Ved Stortingets vedtak 2. desember 2004 ble introduksjonsloven endret ved innføring av rett og plikt til opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap for alle utlendinger som har fått oppholds- og arbeidstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Vedtak fattet med hjemmel i introduksjonsloven er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, med de presiseringene som følger av loven. Dette gjelder avgjørelser etter introduksjonsloven § 21 og omfatter avgjørelser både med henhold til deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak truffet etter introduksjonsloven, og kan prøve alle sider ved et vedtak som blir påklaget. Overprøving av det frie skjønnet kan likevel bare skje når dette skjønnet er åpenbart urimelig.

Fylkesmannen skal spille en viktig rolle i arbeidet med regional utvikling. Fylkesmannen skal samordne bidragene fra statlige myndigheter i det regionale partnerskapet. Viktige områder for samordningen er utvikling av næringsvirksomhet og tjenestetilbud av ulike slag, i tillegg til miljø- og naturforvaltning. Det er en sentral politisk målsetning å få ulike bidragsytere til å utforme felles strategier for regional utvikling sammen med andre aktører i det regionale partnerskapet. Fylkesmannen skal sørge for at statlige organer deltar aktivt i arbeidet med fylkesplanen og fireårig handlingsprogram.

Fylkesmannen fører tilsyn med at borgerne får den behandling de har rett til av kommunene. Tilsynsutvalget leverte sin utredning, NOU 2004:17 Statlig tilsyn med kommunesektoren, til kommunal- og regionalministeren i september 2004.

Utvalget mener dagens fragmenterte system for statlig tilsyn med kommunesektoren er uforutsigbart og uensartet med uklare rammer for tilsynet. Utvalget peker på at tilsynsbegrepet er uklart og dette gir uheldige effekter for demokrati, rettssikkerhet og effektivitet. Utvalget mener at tilsyn bør spesifiseres og avgrenses som kontroll av om kommunens virksomhet er i tråd med lover og forskrifter («lovlighetstilsyn»). Kommunal- og regionaldepartementet arbeider nå med oppfølging av utvalgets utredning.

Arbeid fylkesmennene har gjort for Kommunal- og regionaldepartementet i 2004

Fylkesmannsembetene rapporterer årlig om saksbehandling utført på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet på utvalgte områder. Departementet vil her presentere resultatene fra rapporteringen for 2004 på følgende områder:

• behandling av kommunale budsjettvedtak

• godkjenning av kommunale låneopptak

• godkjenning av kommunale garantier

• lovlighetskontroll

• behandling av klagesaker i byggesaksdelen i plan- og bygningsloven

• behandling av klagesaker etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

Departementet vil i denne sammenhengen også presentere enkelte tall for tilsvarende rapportering fra 2001 til 2003.

Rapportering fra fylkesmennenes behandling av kommunebudsjetter

Fylkesmannen hadde fram til og med 2000 ansvar for automatisk å kontrollere kommunenes budsjetter, både de materielle og formelle sidene. I 2001 ble kontrollen gjort betinget i henhold til forhold som angitt i kommuneloven. Dette førte til en markant reduksjon av antallet budsjetter fylkesmannen skal kontrollere. Også fylkesmannens behandling av kommunale låneopptak ble gjort betinget fra og med 2001. Kommunene kan bare stille garanti for bestemte formål i følge kommuneloven § 51. Det er blant annet ikke adgang til å stille garanti for andres forpliktelser knyttet til næringsvirksomhet. Fylkesmannen skal fortsatt kontrollere alle garantivedtak, herunder påse at formålet er lovlig, at kommunene vil ha økonomisk bæreevne til å påta seg forpliktelsen og at det ikke er begått formelle feil.

Godkjenning av låneopptak

Godkjenning av garantier

Lovlighetskontroll

Kommuneloven § 59 nr. 1 gir minst tre kommunestyremedlemmer anledning til å kreve at fylkesmannen kontrollerer lovligheten av avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller av administrasjonen. Fylkesmannen kan også selv ta initiativ til lovlighetskontroll, jf kommuneloven § 59 nr. 5.

Behandling av klagesaker i byggesaker etter plan- og bygningsloven

I 2004 behandlet fylkesmennene i underkant av 3 500 klagesaker etter byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Dette er omtrent samme antall som i 2003. Antall klager som ble gitt medhold var ca. 20 pst., som er noe lavere enn i 2003. Det er ikke mange klagesaker knyttet til oreigningsloven og boliglovene.

Moderniseringsdepartementet har iverksatt en tiltaksplan for raskere behandling hos fylkesmennene av klagesaker etter byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. På kort sikt er kravet at ingen av fylkesmannsembetene skal ha lengre gjennomsnittlig behandlingstid enn 3 måneder for klager etter sosialtjenesteloven og plan- og bygningsloven (pr. 30.4.2005). På litt lengre sikt er målet at behandlingstiden for klagesaker ikke skal overstige 3 måneder. Videre er det fra 1.7.2003 satt en frist på seks uker ved behandling av klagesaker med utsatt iverksetting.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i de ulike fylkesmannsembetene varierer mye, fra 2 til 9 måneder. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle embetene i 2004, var som i 2003, i overkant av 4 måneder. Tallet på antall saker varierer også mye mellom embetene, fra 30 saker i ett embete til 641 i ett annet. Som tidligere år viser rapporteringen ikke noen sammenheng mellom tallet på saker og den tid som medgår til å behandle en sak.

Behandling av klagesaker etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

Fylkesmannen har forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen til norskopplæring for voksne innvandrere og for å behandle klagesaker etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Av de embetene som har rapportert, har to embeter til sammen behandlet 7 klagesaker på introduksjonsordningen.

1.6.4 Oppfølging av likestillingslovens bestemmelse om redegjørelsesplikt

Likestillingslovens §1a inneholder et krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter til å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling. Redegjørelsen skal innarbeides i årsbudsjettet. Vi viser til eget vedlegg.

1.6.5 Kjønns- og likestillingsperspektivet

Det er et mål for regjeringen å integrere kjønnsperspektivet på politikkområdene, ved å synliggjøre virkningene for kvinner og menn som aktører og brukere, som målgrupper for tiltak og som mottakere av tjenester, overføringer og støtteordninger. I budsjettforslaget er dette nærmere omtalt under del II og resultatområdene (1, 2, 3, 7 og 8).

Resultatområde 1 Integrering og mangfold

Likestillingsperspektivet er en integrert del av politikken for integrering og mangfold, og skal komme til uttrykk ved utforming av regelverk, tiltak og prosjekter. I utviklingen av innvandrerrelatert statistikk, legges det vekt på å få fram relevante data for begge kjønn for å kunne dokumentere situasjonen og gi grunnlag for utforming av tiltak. Dette gjelder også for den store levekårsundersøkelsen som er igangsatt.

I prosjekter innen forskning og utvikling skal kjønnsperspektivet ivaretas, og i mange pågående forskningsprosjekter er denne dimensjonen et sentralt aspekt ved arbeidet. I Ny sjanse-prosjektene for langtidsledige innvandrere som mottar sosialhjelp, blir søknader som vektlegger kvinners situasjon prioritert.

Deltakelse i introduksjonsprogram for nyankomne bidrar til å sikre personer av begge kjønn egen inntekt. Innføring av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal sikre at alle innvandrere får denne opplæringen. Begge disse reformene er av særlig betydning for kvinner med innvandrerbakgrunn, som gjennom deltakelse vil få styrket muligheten til å foreta selvstendige og uavhengige valg. Kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene er dessuten et sentralt tema i samfunnskunnskapsundervisningen for voksne innvandrere.

Som et tiltak i arbeidet mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, innfører regjeringen en ordning hvor nyankomne får informasjon om regelverket og strafferammene på feltet. Tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2005–2008) er viktig også i forhold til likestilling, jf. nærmere omtale under resultatområde 2.

Resultatområde 2 Beskyttelse og innvandring

Tiltak rettet mot innvandrere må ta hensyn til at kvinners og menns behov ofte er forskjellige. Tiltak for å bedre situasjonen for innvandrere generelt skal være like tilgjengelige og relevante for innvandrerkvinner som for innvandrermenn. Forfølgelse på grunn av kjønn og seksuell legning er ikke uttrykkelig nevnt som grunnlag for flyktningstatus og asyl, verken i flyktningkonvensjonen eller i norsk rett. Regjeringen legger imidlertid til grunn at slik forfølgelse kan gi grunnlag for asyl.

Utlendingslovutvalget leverte NOU 2004:20 Ny utlendingslov i oktober 2004. Utvalget foreslår ikke å innføre særbestemmelser om beskyttelse for personer som risikerer vold i hjemmet, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller er ofre for menneskehandel. Etter utvalgets forslag skal spørsmålet om beskyttelse, på samme måte som under gjeldende lov, vurderes i henhold til de alminnelige beskyttelsesbestemmelsene. De presiserer at ved tolkningen av flyktningkonvensjonen er det nødvendig å ha et helhetlig kjønnsperspektiv. Utvalget understreker også at det er begrenset i hvilken utstrekning konkrete problemstillinger på feltet kan besvares tydelig gjennom lovgivning, og at det kan være god grunn til å utforme nærmere nasjonale retningslinjer for å styre praksis. Kommunal- og regionaldepartementet vil arbeide videre med lovforslaget og høringsinstansenes innspill.

Det blir gitt et differensiert tilbud tilpasset de beboerne som til enhver tid er i asylmottak i tråd med regjeringens målsetting. Dette skal blant annet sikre at det blir tatt hensyn til de ulike behovene som kvinner og menn kan ha.

Handel med kvinner og barn er en alvorlig form for organisert kriminalitet og medfører grove brudd på menneskerettighetene. Handlingsplan mot handel med kvinner og barn (2003–2005) hadde en samlet økonomisk ramme på ca. 100 mill. kroner og omfattet tiltak for å forebygge menneskehandel, beskytte og hjelpe ofrene og straffeforfølge bakmennene. I 2004 ble det gitt retningslinjer for en refleksjonsperiode for personer som har vært utsatt for menneskehandel. Dette innebærer at saken stilles i bero i minst 45 dager. Det er videre gitt retningslinjer for midlertidig oppholdstillatelse utover refleksjonsperioden. Regjeringen har styrket innsatsen mot menneskehandel ved å legge fram en ny handlingsplan, Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2005–2008), med 22 nye tiltak. Det skal bl.a. gis målrettet informasjon til mennesker som kommer til Norge gjennom ekteskap, og vilkårene for refleksjonsperioden og midlertidig opphold nevnt over skal klargjøres. Se mer om tiltakene i handlingsplanen og oppfølgingen av disse under resultatområde 2, arbeidsmål 2.4.

Norge signerte Europarådets nye konvensjon mot menneskehandel (Convenction on Action Against Trafficking in Human Beings) i mai 2005.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med oppfølging av tiltak for å beskytte dem som utsettes for vold og trakassering av utlendinger i Norge. Blant annet foreslås det enkelte grep i utlendingslovens bestemmelser om utvisning, iverksetting av vedtak og adgang til å søke fra riket. Forslaget innebærer bl.a. skjerpede regler for dem som utgjør en trussel mot andre personer.

Resultatområde 4 Samene

Kjønnssammensetningen i Sametinget er blitt stadig skjevere. Ved valget i 2001 ble kun syv kvinner valgt inn på Sametinget av i alt 39 sametingsrepresentanter. Imidlertid er flere tiltak satt i verk for å snu denne trenden, og resultatene etter sametingsvalget i høst viser at det nye Sametinget vil bestå av 22 kvinner av i alt 43 representanter.

Kommunal- og regionaldepartementet har i Forskrift om valg til Sametinget fastsatt at Sametinget kan stille krav til forslagsstillere av valglister om minst 40 pst. kjønnsfordeling på lister som stiller til sametingsvalg. Sametinget fastsatte at listeforslag til sametingsvalget 2005 som ikke tilfredsstilte krav om 40 pst. fordeling mellom kjønnene ikke skulle godkjennes.

Sametinget har, med finansiell støtte fra Kommunal- og regional­depar­tementet, gjen­nomført en informasjonskampanje hvor siktemålet har vært å få flere til å registrere seg i samemanntallet. Kvinner var en av de fremste målgrup­pene for denne kampanjen. Informasjonskampanjen har vist seg å være svært vellykket. Andelen kvinner i samemanntallet har økt betraktelig, samtidig som det har vært en betydelig økning i antall begjæringer om innføring i samemanntallet siden sametingsvalget i 2001. Per 31. mai var det registrert 12 475 personer i samemanntallet. Av disse var 6 717 menn (54 pst.) og 5 738 kvinner (46 pst.).

Resultatområde 6 Kommunalt tjenestetilbud og lokaldemokrati

Kommunal- og regionaldepartementet har som mål å øke velgernes kunnskap om valgordningen. Alle velgere skal få tilgjengelig og forståelig faktainformasjon om hvor, hvordan og når stemmegivningen foregår, slik at flest mulig benytter sin stemmerett. 

Departementet ga høsten 2004 Likestillingssenteret støtte til å drive informasjon om likestillingsarbeid rettet inn mot nominasjonsprosessen før stortings- og sametingsvalget i 2005.

Resultatområde 7 Bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen ser det som viktig å få bedre kunnskap om i hvilken grad kjønn spiller en rolle på boligmarkedet. Departementet og Husbanken er oppmerksom på problemstillingen i forhold til forskningsprosjekter som initieres i 2006. Så langt i 2005 har det ikke vært initiert prosjekter der kjønnsperspektivet er fremtredende, men enkelte av prosjektene inneholder data for kjønnsfordeling. Dette gjelder for en rapport om «Bruken av startlån i kommunene 2004» og et bostøtteprosjekt. I bostøtteprosjektet inngår kjønnsperspektivet implisitt ved at en ser på fordelingen på ulike husholdninger og enslige forsørgere, hvilke oftest er kvinner. Prosjekt bostedsløse omhandler til dels kjønn og bostedsløshet og tar opp noen tiltak som er spesielt for kvinner.

Det er fortsatt viktig å sette søkelyset på å øke kunnskapen på dette området. Det kan for eksempel tenkes forskning omkring krisesentra for kvinner relatert til botilbudet for disse kvinnene, samt evaluering av og behovet for kriseboliger.

Resultatområde 8 Fellesoppgaver og områdeovergripende virkemiddel

I Kommunal- og regionaldepartementets forskningsstrategi er det lagt vekt på at forsknings- og utredningsprosjekter som departementet finansierer skal synliggjøre resultater i forhold til kjønn der det er relevant.

Departementet vil som oppdragsgiver legge vekt på å spesifisere at kjønnsperspektivet skal være med i analysene, og ved oppstart av prosjekter kreve at dette bør innarbeides i prosjektbeskrivelsen i relevante forsknings- og utredningsoppdrag.

1.6.6 Oversikt over bemanningen

1.6.7 Innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift

Fra 2006 skal det innføres en ordning med nøytral merverdiavgift i statsforvaltningen, jf. omtale i Gul bok 2005. Som følge av dette er budsjettforslagene på postene 01–49 justert for forventet utbetaling av merverdiavgift i 2006. Merverdiavgift for statsforvaltningen blir budsjettert på kap. 1633 Nettoordning for statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter.

Tabellen under viser trekket på den enkelte post som følge av omleggingen.

1.6.8 Garantiansvar under Kommunal- og regionaldepartementet

1.6.8.1 Garantier under Kommunalbanken AS

Etter omdanningen av Norges Kommunalbank til aksjeselskap 1. november 1999, tar banken opp nye lån uten statsgaranti, mens statsgarantien blir opprettholdt for lån opptatt før omdanningen. Garantiansvaret reduseres gradvis etter hvert som eldre lån nedbetales. Ved utgangen av 2004 var garantiansvaret vel 10 mrd. kr, en nedgang på vel 1,7 mrd. kr fra utgangen av 2003.

Staten heftet også for det garantiansvaret Kommunalbanken AS hadde for kommunenes lån i andre finansinstitusjoner til finansiering av skolebygg. Ved omdanningen til aksjeselskap ble denne ordningen avviklet, men opprettholdt for eksisterende garantier. I løpet av 2004 er dette garantiansvaret i sin helhet bortfalt som følge av nedbetaling av lån.

1.6.8.2 Garantier knyttet til tidligere SIFBO-lån

Husbanken overtok i 1992 forvaltningen av utleieboliger, inngåtte lån og garantier fra det tidligere Selskapet for innvandrer- og flyktningeboliger (SIFBO). Det samlede garantiansvaret var på 78 mill. kr da Husbanken overtok. Utleieboligene er solgt, og inngåtte lån og garantier skal forvaltes inntil innfrielse. Garantiansvaret ble redusert med om lag kr 121 000 i 2004, og var ved inngangen til 2005 på om lag kr 50 000.

2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006

2.1 Hovedpunkter i det økonomiske opplegget for 2006

I Sem-erklæringen forpliktet regjeringen seg til å styrke kommuneøkonomien og sørge for realvekst i kommunesektorens inntektsrammer. I perioden 2002–2005 har realveksten i kommunesektorens samlede inntekter vært 1,8 pst. i gjennomsnitt per år, mens realveksten i de frie inntektene har vært 1,0 pst. i gjennomsnitt per år.

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2,9 mrd. kr i 2006, eller drøyt 1¼ pst. Veksten er regnet fra det inntektsnivået i 2005 som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2005.

Av veksten i de samlede inntektene er 1,9 mrd. kr frie inntekter, fordelt med 1 350 mill. kr på kommunene og 550 mill. kr på fylkeskommunene. Innenfor veksten i frie inntekter til kommunene er 400 mill. kr kompensasjon for merutgifter til utskifting av læremidler i forbindelse med reformen i grunnopplæringen (Kunnskapsløftet).

Øremerkede tilskudd til barnehager øker reelt med om lag 1,1 mrd. kr og til psykiatri med 400 mill. kr. I tråd med forutsetningene reduseres de øremerkede tilskuddene til sykehjemsplasser og omsorgsboliger reelt med om lag 1,1 mrd. kr i 2006.

Kommunesektoren disponerer en stor del av de samlede ressursene i samfunnet. Etterspørselen etter kommunale tjenester vil øke i årene framover, bl.a. som følge av demografiske endringer og stigende forventninger fra brukerne til det kommunale tjenestetilbudet. Begrensede økonomiske rammer og økende forventninger fra innbyggerne stiller nye krav til kommunene og fylkeskommunene. De må bl.a. organisere driften på en kostnadseffektiv og framtidsrettet måte, tilpasse aktivitetsnivået til gjeldende økonomiske rammer, og vri tjenesteproduksjonen i tråd med demografiske endringer.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å samordne den statlige styringen av virksomheten i kommunene og fylkeskommunene. Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for tjenestetilbud i barnehager, grunnskolen, pleie- og omsorgssektoren, helsesektoren, videregående opplæring, samferdselssektoren og teknisk sektor (bl.a. knyttet til vei, vann, avløp og renovasjon). Kommuner og fylkeskommuner har også et viktig ansvar innenfor kultur- og miljøsektoren. Den kommunale og fylkeskommunale virksomheten blir finansiert gjennom skatteinntekter, ramme­tilskudd og øremerkede tilskudd fra staten og bruker­betaling. Nærmere omtale av statlige mål knyttet til de enkelte tjenesteområdene som kommunesektoren har ansvar for, er gitt i budsjettproposisjonene fra fagdepartementene.

2.2 Kommunesektorens inntekter i 2005

2.2.1 Vekst i samlede og frie inntekter

I revidert nasjonalbudsjett 2005 ble den reelle inntektsveksten for kommunesektoren anslått til drøyt 4 mrd. kr fra 2004 til 2005, eller knapt 2 pst. De frie inntektene ble anslått å øke med knapt 1¾ mrd. kr, eller vel 1 pst.

Stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett medførte samlet sett ikke endringer i inntektsanslagene. Det ble vedtatt endringer i personbeskatningen (økning i pendlerfradrag og særfradrag for alder) som isolert sett bidro til en reduksjon i kommunesektorens skatteinntekter med 180 mill. kr. Reduksjonen i skatteinntekter ble kompensert ved tilsvarende økning i rammetilskuddene.

Det foreligger nå informasjon om den løpende skatteinngangen i de siste månedene som trekker i retning av høyere vekst i kommunesektorens skatteinntekter i 2005 enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2005. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2005 er oppjustert med vel 0,9 mrd. kr sammenliknet med det som fulgte av stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Oppjusteringen er fordelt med om lag 760 mill. kr på kommunene og om lag 175 mill. kr på fylkeskommunene.

Ny regnskapsinformasjon om bevilgningen til ressurskrevende brukere viser et økt bevilgningsbehov for inneværende år på 270 mill. kr. Utgifter til disse brukerne måtte kommunene inntil 2004 i sin helhet dekke av de frie inntektene, mens staten nå dekker deler av utgiftene.

Økningen i skatteanslaget og økt bevilgningsbehov til ressurskrevende brukere innebærer at kommunesektorens samlede inntekter i 2005 blir om lag 1,2 mrd. kr høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett 2005. Etter dette forventes det en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5¼ mrd. kr i 2005, tilsvarende 2½ pst. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke reelt med i overkant av 2½ mrd. kr i 2005, eller 1¾ pst.

Ved nysalderingen av 2005-budsjettet legges det opp til en tilleggsbevilgning på 300 mill. kr knyttet til etteroppgjøret for momskompensasjonsordningen. Bevilgningen kommer i tillegg til den anslåtte inntektsveksten for kommunesektoren i 2005. Etteroppgjøret for momskompensasjonsordningen er nærmere omtalt i pkt. 2.2.2.

2.2.2 Momskompensasjonsordningen

Da ordningen om generell momskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner ble innført 1. januar 2004, var det under forutsetning av at den ikke skulle endre de økonomiske rammene verken for kommunesektoren, private kompensasjonsberettigede eller staten, men finansieres av kommunesektoren selv.

Det ble anslått at det etter den nye ordningen kunne kreves kompensert 9,3 mrd. kr i merverdiavgift i 2004, mens momskompensasjonen innenfor den tidligere, begrensede ordningen utgjorde om lag 1,6 mrd. kr. Momskompensasjonen ville dermed øke med netto 7,7 mrd. kr. Av dette ble i underkant av 7,4 mrd. kr trukket som en engangsreduksjon i kommunesektorens frie inntekter. Trekket i de frie inntektene omfattet kommuner, fylkeskommuner, kommunale og fylkeskommunale foretak og sammenslutninger, samt kirkelig fellesråd og privat drevne virksomheter innenfor sosialtjenesten. At trekket var litt mindre enn forventet økning i kompensasjonsbeløp, må ses i sammenheng med at momskompensasjonen knyttet til bl.a. investeringer i barnehagesektoren ble finansiert separat.

Ettersom det knyttet seg betydelig usikkerhet til beregningene, skulle Kommunal- og regionaldepartementet vurdere omfanget av uttrekket på nytt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2005, da de endelige tallene for refundert moms forelå. Tallene fra Skattedirektoratet viste at samlede krav i 2004 stemte overens med beregningsgrunnlaget. Forutsetningen om at reformen ikke skulle være en belastning for kommunesektoren som helhet, må dermed sies å være oppfylt.

Det har i tillegg vært et siktemål at ordningen ved gjennomføringstidspunktet ikke skulle gi store omfordelinger mellom kommunene og fylkeskommunene. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2006 vedtok Stortinget følgende anmodning til regjeringen:

«Stortinget ber Regjeringen ved salderingen av statsbudsjettet for 2005 påse at det skjer en eventuell refordeling av uttrekk og kompensasjon i ordningen med momskompensasjon.»

Departementet har gått gjennom tallene for alle kommuner og fylkeskommuner og sett på hvordan ordningen har slått ut for den enkelte kommune og fylkeskommune. Departementet har beregnet hva det kortsiktige uttrekket for den enkelte kommune/fylkeskommune ville ha vært dersom man hadde basert seg på den informasjonen for 2004 som nå er tilgjengelig. På bakgrunn av dette legges det opp til å justere overgangsordningen for kommuner og fylkeskommuner fra og med 2005. I tråd med de signaler som tidligere er gitt, vil endringene dette medfører begrense seg til forhold på driftssiden. Den delen av det kortsiktige uttrekket som kan henføres til kompensasjon fra investeringer, vil, på samme vis som i de opprinnelige beregningene, fordeles på den enkelte kommune og fylkeskommune ut fra nivået på driftsutgiftene.

I tillegg har det vært varslet at det ved vesentlige avvik i fordelingen av uttrekket på enkeltkommuner og -fylkeskommuner, skulle legges opp til å kompensere de kommuner og fylkeskommuner hvor trekket i rammetilskuddet var betydelig høyere enn mottatt kompensasjon i 2004. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2005 ga Stortinget tilslutning til at 100 mill. kr fordeles som engangskompensasjon til de kommunene og fylkeskommunene hvor dette ga størst utslag i 2004. Kommunene ble i brev av 5. september 2005 varslet om at det i nysalderingen av 2005-budsjettet legges opp til å øke denne engangskompensasjonen med ytterligere 300 mill. kr, slik at samlet kompensasjon blir 400 mill. kr. Bevilgningen kommer i tillegg til den anslåtte inntektsveksten for kommunesektoren i 2005, jf. pkt. 2.2.1. Kommuner og fylkeskommuner som mottok mindre refusjon i 2004 enn det som lå til grunn for den enkeltes uttrekk, vil da i all hovedsak få tapet kompensert. Kommuner som mottok et større beløp fra ordningen i 2004 enn det som lå til grunn for uttrekket, vil på sin side få beholde det overskytende. Samlet vil dermed kommunesektoren i 2004 ha tjent på innføringen av den generelle momskompensasjonsordningen.

2.3 Kommunesektorens inntekter i 2006

I kommuneproposisjonen 2006 ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 2 og 3 mrd. kr i 2006. Videre ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter i 2006 på mellom 1,3 og 2,3 mrd. kr. Det ble videre varslet at veksten i de samlede inntektene skulle omfatte midler til barnehagesektoren og opptrappingsplanen for psykisk helse, og at deler av vekstintervallet for frie inntekter skulle være kompensasjon for merutgifter til nye læremidler i grunnskolen i forbindelse med Kunnskapsløftet.

Regjeringen legger nå opp til en realvekst i de samlede inntekten i 2006 på 2,9 mrd. kr, eller drøyt 1¼ pst. Veksten er regnet fra det inntektsnivået i 2005 som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2005.

Av veksten i de samlede inntektene er 1,9 mrd. kr frie inntekter. Innenfor veksten i de frie inntektene er 400 mill. kr kompensasjon til kommunene for merutgifter til utskifting av læremidler i forbindelse med reformen i grunnopplæringen (Kunnskapsløftet). Øremerkede tilskudd til barnehager øker med om lag 1,1 mrd. kr og øremerkede tilskudd til psykiatri med 400 mill. kr.

Regnet fra anslag på regnskap for 2005 blir veksten i de samlede inntektene i 2006 knapt 1,7 mrd. kr, og i de frie inntektene i underkant av 1 mrd. kr. Det er da tatt hensyn til at inntektsanslaget for 2005 er oppjustert med 1,2 mrd. kr etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, hvorav drøyt 0,9 mrd. kr er knyttet til oppjusterte skatteinntekter.

I tabell 2.1 er inntektsveksten for kommunesektoren i 2006 dekomponert.

Frie inntekter er nærmere omtalt i pkt. 2.4.

Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i øremerkede overføringer til kommunesektoren på 800 mill. kr. Øremerkede tilskudd til barnehager øker reelt med om lag 1,1 mrd. kr. Dette omfatter midler til 7 600 nye plasser i 2006. Det er også lagt inn midler til å dekke helårseffekten av nye plasser i 2005. For nærmere omtale av barnehager, se pkt. 2.6 og Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.

Oppfølging av opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer en reell økning i bevilgningene til kommunene på 400 mill. kr. For nærmere omtale av opptrappingsplanen, se pkt. 2.8 og Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Tilskudd til ressurskrevende bruker øker reelt med om lag 240 mill. kr. Det er foreslått at statens refusjonsandel for kommunenes utgifter over innslagspunktet reduseres fra 80 til 70 pst. For nærmere omtale av tilskudd til ressurskrevende brukere, se pkt. 2.9 og Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.

Som tidligere forutsatt skjer det nå en gradvis avvikling av det øremerkede oppstartingstilskuddet innenfor handlingsplanen for eldreomsorg. Tilskuddet reduseres reelt med om lag 1,1 mrd. kr. Årsaken er at mesteparten av oppstartingstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger er utbetalt. I 2006 vil utbetalte tilskudd reelt bli om lag 1,1 mrd. kr lavere enn i 2005. Dette betyr at den samlede inntektsveksten i 2006 er om lag 1,1 mrd. kr høyere enn den foreslåtte veksten på 2,9 mrd. kr, når en ser bort fra avviklingen av oppstartingstilskuddet.

Investeringsrammen for opprusting av skolebygg foreslås økt med 2 mrd. kr i 2006. Dette innebærer at i alt 12 mrd. kr av den totale investeringsrammen på 15 mrd. kr for perioden 2002–2009 er faset inn. Ordningen innebærer at staten dekker renteutgifter for investeringer i skolebygg innenfor lånerammen. Det vises til nærmere omtale under kap. 582, post 60.

Investeringsrammen for opprusting av kirkebygg foreslås økt med 0,5 mrd. kr i 2006. Som for tilsvarende ordning for skolebygg dekker staten renteutgifter for investeringer i kirkebygg innenfor lånerammen. Det vises til nærmere omtale under kap. 582, post 61.

Gebyrinntektene anslås å øke reelt med om lag 200 mill. kr, bl.a. som følge av at flere barnehageplasser i 2006 vil gi økte gebyrinntekter til kommunene.

2.4 Kommunesektorens frie inntekter

Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 69 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Disse inntektene kan kommunesektoren disponere fritt innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk.

Regjeringen legger opp til reell vekst i de frie inntektene i 2006 på 1,9 mrd. kr, eller 1,2 pst. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter for 2005 i revidert nasjonalbudsjett 2005. Når veksten i frie inntekter regnes fra anslag på regnskap 2005, blir veksten i underkant av 1 mrd. kr. Det er da tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2005 er økt med vel 0,9 mrd. kr etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2005 (jf. pkt. 2.2.1)

Veksten i frie inntekter på 1,9 mrd. kr blir fordelt med 1 350 mill. kr på kommunene og 550 mill. kr på fylkeskommunene. Av de frie inntektene til kommunene er 400 mill. kr kompensasjon for merutgifter til utskifting av læremidler i grunnskolen.

Fordelingen av inntektsveksten gir en relativt sterkere vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene. Begrunnelsen for fordelingen er den sterke økningen i elevtallet i videregående opplæring. Dette er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen 2006.

Tabell 2.2 viser de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene i 2005 og 2006. I tabellen er inntektsnivået for 2005 anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer, engangsbevilgninger og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Anslag på regnskap innebærer at nivået på kommunesektorens skatteinntekter i 2005 er vel 0,9 mrd. kr høyere enn det som ble lagt til grunn etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer at inntektsveksten fra 2005 til 2006 blir lavere når den regnes fra anslag på regnskap 2005, enn når veksten regnes fra inntektsnivået som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2005.

Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer m.v., er å gjøre tallene for 2005 sammenliknbare med tallene for 2006. For flere detaljer om de forhold det er korrigert for ved beregning av inntektsvekst fra 2005 til 2006, vises det til tabell 3.42 under programkategori 13.70 med tilhørende omtale.

For 2006 er anslåtte skatteinntekter bl.a. basert på regjeringens forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører er fremmet i St.prp. nr. 1 (2005–2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Størrelsen på skattørene må ses i sammenheng med skattereglene, skattegrunnlagene og målsettingen om at skatteinntektene (inkl. selskapsskatt) skal utgjøre 50 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Det foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere økes fra 13,2 til 13,6 pst., mens den fylkeskommunale skattøren holdes uendret på 3 pst. Skattøren for selskaper holdes uendret i 2006 på 4,25 pst. Denne gjelder for skatteinntekter som skal tilbakeføres kommunene i 2008.

Rammetilskuddene er basert på regjeringens bevilgningsforslag på kap. 571 og 572.

Tabell 2.2 viser en nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter i 2006 på 3,4 pst., regnet fra anslag på regnskap 2005. Med anslått prisvekst for kommunesektoren på 2,8 pst. i 2006, tilsvarer dette en realvekst på 0,6 pst.

2.5 Samlede inntekter og de enkelte inntektsartene

Tabell 2.3 viser utviklingen i de samlede inntektene og de enkelte inntektsartene fra 2005 til 2006 i nominelle priser.

De samlede inntektene øker med 3,6 pst. fra 2005 til 2006. Med anslått lønns- og prisvekst i kommunesektoren på 2,8 pst. i 2006, tilsvarer dette en realvekst på ¾ pst. eller knapt 1,7 mrd. kr. Veksten er her regnet på grunnlag av anslag på regnskap for 2005.

Skatteinntektene anslås å øke med 5,8 pst., mens rammetilskuddene utenom selskapsskatt reduseres med 0,9 pst. De frie inntektene (summen av skatteinntekter og rammetilskudd) øker nominelt med 3,4 pst. Dette svarer til en realvekst i de frie inntektene på om lag 0,6 pst. Veksten i skatteinntekter sammenliknet med rammetilskudd har bl.a sammenheng med at skatteandelen øker fra 49 pst. i 2005 til 50 pst. i 2006.

Øremerkede tilskudd øker med 4,9 pst. Dette svarer til en realvekst på 2,1 pst. Den forholdsvis lave veksten sammenliknet med tidligere år har sammenheng med utfasing av oppstartingstilskuddet innenfor handlingsplanen for eldreomsorg. De viktigste øremerkede satsingene er knyttet til barnehager og opptrappingsplanen for psykisk helse.

Gebyrinntekter anslås å øke med 3,4 pst. Dette svarer til en realvekst på 0,6 pst.

2.6 Barnehager

Regjeringens viktigste mål på barnehageområdet er barnehageplass til alle som ønsker det. Regjeringen antar at kapasitetsveksten i sektoren i 2006 vil være tilstrekkelig til at full behovsdekning ved trinn 1 i maksimalprisen kan nås i løpet av året.

I budsjettet for 2006 er det lagt inn midler til en kapasitetsvekst i barnehagesektoren tilsvarende 7 600 heltidsplasser for barn under tre år. Barne- og familiedepartementet legger til grunn at 6 400 barn står på venteliste ved inngangen til 2006. Det er flere grunner til at det legges budsjettmessig til rette for en høyere kapasitetsvekst enn det beregnede antallet barn på venteliste skulle tilsi. For det første er det stor usikkerhet knyttet til i hvilken grad etterspørselen etter heltidsplasser vil øke også i 2006. Selv om Barne- og familiedepartementet antar at overgangen fra deltid til heltid vil bli lavere enn i foregående år, er det sannsynlig at denne effekten til en viss grad vil gjøre seg gjeldende også i 2006. For det andre er det stor usikkerhet knyttet til hvor mange barn som vil stå på venteliste ved inngangen til 2006. Antakelsen om at 6 400 barn vil stå uten barnehageplass, er basert på ventelistetallene som Barne- og familiedepartementet innhentet per 20. september 2004, samt antallet barn som fikk plass i barnehage fra september og ut året. I tillegg er måltallet på 9 000 barn lagt til grunn for hvor mange barn som vil komme inn i barnehage i 2005. Prognoser for utbygging i 2005 som Barne- og familiedepartementet innehentet i vår, kan tyde på at dette måltallet er noe lavt. Barne- og familiedepartementet innhenter nye ventelistetall fra kommunene høsten 2005. På grunn av store endringer i ventelistetallene gjennom året, må disse tallene innhentes etter at hovedopptaket er avsluttet. Det har derfor ikke vært mulig å framskaffe nye sikre ventelistetall før framleggelsen av statsbudsjettet for 2006.

Kommunenes regnskapstall for 2004 viser at kommunenes egenfinansiering av barnehagesektoren (netto driftsutgifter) nominelt er redusert med 3,3 pst. fra 2003 til 2004. Denne utviklingen tyder etter regjeringens vurdering på at statens finansiering har vært mer enn tilstrekkelig til å fullfinansiere de kostnadene ved nye plasser som ikke dekkes av foreldrebetalingen.

I forslaget til statsbudsjett for 2006 videreføres det statlige driftstilskuddet og investeringstilskuddet. Maksimalsatsene for investeringstilskuddet videreføres på samme nominelle nivå som i 2005. Satsene for driftstilskuddet er ikke fullt ut pris­justert. Det foreslås å prisjustere maksimalsatsen for foreldrebetaling fra 2750 kr til 2830 kr per måned.

Ordningen med skjønnsmidler til barnehager foreslås videreført. Regjeringen har ikke funnet rom for å prioritere midler til videre innfasing av likeverdig behandling av offentlige og private barnehager i 2006-budsjettet, eller prioritert innføring av maksimalpris trinn 2 i 2006. Regjeringen vil legge til rette for utbygging av plasser slik at full behovsdekning nås.

I forbindelse med behandlingen av barnehageloven ba Stortinget regjeringen om å komme tilbake i egnet form med en plan for kompetanseheving innenfor barnehagesektoren (Innst. O. nr. 117 (2004–2005)). Barne- og familiedepartementet vil utarbeide en plan for kompetanseheving med det formål å ruste opp og stimulere alle nivåer i sektoren til å møte de utfordringer i struktur og innhold som barnehagereformen, ny barnehagelov og rammeplan for barnehagen medfører. Kap. 856, post 21 er foreslått styrket med 50 mill. kr til dette formålet. Styrkingen er finansiert bl.a. ved at prisjusteringen av kap. 856, post 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage er omdisponert til dette formålet. Forslaget innebærer en nominell videreføring av kap. 856, post 62.

2.7 Gjennomføring av reformen i grunnopplæringen – Kunnskapsløftet

Målet med reformen er å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, bl.a. ved å sette tydeligere kompetansemål for fagene. Reformen omfatter nye læreplaner, ny fag- og timefordeling, ny struktur i videregående opplæring, kompetanseutvikling for lærere og videreutvikling av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Reformen stiller store krav til at skoleeiere og skoler utnytter den lokale handlefriheten, de nasjonale virkemidlene og tilgjengelig kunnskap om tilstanden i grunnopplæringen, slik at kvaliteten på opplæringen heves og elevenes læringsutbytte styrkes.

Kunnskapsløftet innebærer at 1.–9. trinn i grunnskolen og videregående trinn 1 skal ta i bruk nye læreplaner og ny fag- og timefordeling fra høsten 2006. Reformen blir innført høsten 2007 på 10. trinn i grunnskolen og videregående trinn 2, og fra høsten 2008 også på videregående trinn 3. Læreplanene for grunnskolen, de gjennomgående læreplanene for hele grunnopplæringen og læreplanene for videregående trinn 1 i studieforberedende program og yrkesforberedende program er fastsatt, og det samme er fag- og timefordeling for hele grunnopplæringen. Arbeidet med resten av læreplanene for videregående opplæring er i gang. 205 grunnskoler i 83 kommuner over hele landet har søkt om og fått tillatelse til å starte opp med deler av reformen allerede fra skolestart 2005. Dette gjelder særlig det andre fremmedspråket på ungdomstrinnet, men også andre fag. De nye læreplanene er forenklet i forhold til dagens planer. Imidlertid har skolene i dag praksis for å utvikle egne årsplaner basert på læreplanenes mål. Selve arbeidet med å utforme nye årsplaner vil erstatte tilsvarende arbeid med gammel plan. De reformrelaterte kompetansemidlene som skoleeier får, vil gjøre skolene i stand til å bli kjent med innholdet i nye planer.

Regjeringen vil i 2006 bevilge om lag 1,6 mrd. kr til gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Av dette vil om lag 960 mill. kr bli bevilget til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, jf. kap. 226 i Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettproposisjon. Om lag 600 mill. kr av bevilgningen over dette kapitlet skal gå til kompetanseutvikling. Dette gir rom for oppfølging av Strategi for kompetanseutvikling 2005–2008 og andre høyt priorterte tiltak som allerede er satt i gang i tråd med intensjonene i reformen. Av bevilgningen til kompetanseutvikling vil 375 mill. kr gå direkte til skoleeier. Om lag 80 mill. kr skal gå til ferdigstilling av nye læreplaner.

Innføring av nye læreplaner i alle fag krever en raskere utskifting av læremidlene enn normalt. Regjeringen foreslår derfor 400 mill. kr til kommunene som kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler i grunnskolen i 2006. Midlene gis innenfor veksten i de frie inntektene.

De totale kostnadene for kommunene ved utskifting av læremidler er beregnet til om lag 1,9 mrd. kr. Forlegger- og trykkeribransjen har signalisert at den ikke vil klare å få ferdigstilt nye læremidler av høy kvalitet på alle trinn til skolestart høsten 2006. I beregningen av kompensasjonen til kommunene for 2006 er det tatt hensyn til dette, samt at kommunene har ordinære årlige utgifter til utskifting av læremidler på om lag 240 mill. kr.

I 2006 er det videre lagt inn om lag 190 mill. kr i rammeoverføringene til kommunene til å dekke helårsvirkningen av utvidet timetall i grunnskolen med 4 uketimer fra høsten 2005.

2.8 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Det gjenstår flere utfordringer i kommunesektoren som må løses for at de overordnede mål i opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008) kan innfris. I de gjenværende år av planen blir det viktig å styrke tjenestenes faglige innhold ytterligere, bidra til gode boligløsninger for den enkelte og styrke tilbudet til barn og unge. Regjeringens særlige satsing på tiltak i de fire største byene på 50 mill. kr, som ble satt i gang i 2005, videreføres i 2006. I tillegg foreslås bevilgningen til kommunene over opptrappingsplanen økt med til sammen 400 mill. kr til kompetansetiltak og økt driftsramme. Midlene bevilges over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, kap. 743, post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene. Det vises til omtale av kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse i St.prp. nr. 1 (2005–2006) Helse- og omsorgsdepartementet.

2.9 Ressurskrevende brukere

Tilskudd til ressurskrevende brukere bevilges over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett (kap. 761, post 64). Formålet med bevilgningen er å sikre at brukere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparat, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Med ressurskrevende bruker menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen.

Nåværende ordning er utformet slik at staten refunderer deler av kommunens utgifter over et gitt nivå (innslagspunktet). Ut over innslagspunktet, som er 725 000 kr per bruker i 2005, får kommunene kompensert 80 pst. av de totale utgiftene på landsbasis. Med bakgrunn i regnskapstall for 2004 har kommunene rapportert lønnsutgifter knyttet til den enkelte bruker, ut over innslagspunktet, på i overkant av 2,3 mrd. kr. Statens tilskudd for 2005 beløper seg til 1,85 mrd. kr. For 2005 mottar 339 kommuner tilskudd til totalt 3 766 brukere.

Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2006 fattet Stortinget følgende vedtak (anmodningsvedtak nr. 522):

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at finansieringsordningen for ressurskrevende brukere endres slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen.»

Ordningen er slik at staten dekker 80 pst. av kommunenes utgifter på landsbasis. Denne modellen er beskrevet som modell 2 i kommuneproposisjonen for 2004. I praksis medfører dette at kommuner med høye utgifter i forhold til innbyggertallet kommer bedre ut enn kommuner med lavere utgifter i forhold til innbyggertallet. Dersom ordningen endres slik at kommunens utgifter dekkes uavhengig av innbyggertall, vil det skje en betydelig omfordeling av midler mellom kommunene. Kommuner med store utgifter i forhold til innbyggertallet, vil ved en slik modell komme vesentlig dårligere ut. Regjeringen er bedt om å evaluere ordningen med ressurskrevende brukere fortløpende. En evaluering av ordningen vil bli sluttført innen utgangen av 2005. Det foreslås derfor ikke endringer i modellen for tildeling av tilskudd før evalueringsrapporten foreligger.

Bevilgningen over kap. 761, post 64 har i 2004 og 2005 økt med henholdsvis 305 og 268 mill. kr. For å dempe utgiftsveksten foreslår Helse- og omsorgsdepartementet for 2006 at statens dekningsgrad reduseres fra 80 pst. til 70 pst. for utgifter over innslagspunktet. Dette vil innebære at den enkelte kommune må dekke en større del av utgiftene til ressurskrevende brukere. Videre foreslås det at innslagspunktet prisjusteres fra 725 000 kr til 745 000 kr.

2.10 Kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift

I forbindelse med avviklingen av differensiert arbeidsgiveravgift er det forutsatt at kommunene skal kompenseres fullt ut for merutgifter knyttet til økte lønnskostnader og økte tilskudd til privat sektor. For 2004 og 2005 er kommunene kompensert for økt arbeidsgiveravgift gjennom skjønnstilskuddet og ved bagatellmessig støtte på inntil 270 000 kr per kommune per år.

Regjeringen er kjent med at kommunene i avgiftssone 3 og 4 ikke har fått full bagatellmessig støtte for årene 2004 og 2005. Det legges derfor opp til at kommunene kompenseres for manglende bagatellmessig støtte på i alt 38,9 mill. kr i 2004 og 2005 i forbindelse med nysalderingen av 2005-budsjettet. Forutsatt Stortingets samtykke, vil dette medføre at kommunene kompenseres fullt ut for avviklingen av differensiert arbeidsgiveravgift, i tråd med forutsetningene fra regjering og Storting.

Satsene for arbeidsgiveravgiften trappes ytterligere opp i 2006. I tråd med forutsetningene gis det full kompensasjon for kommunenes merutgifter gjennom skjønnstilskuddet og bagatellmessig støtte.