Strategisk målsetting

Regjeringen ønsker å skape et inkluderende samfunn som gir alle, uansett bakgrunn, like muligheter til deltakelse. På Kommunal- og regionaldepartementets område inkluderer dette tiltak overfor nyankomne innvandrere så disse raskt kan delta i arbeids- og samfunnsliv, et økt fokus på etterkommere – barn av innvandrere – og deres mulighet til å delta i samfunnet, samt tiltak som gir en mer brukerorientert offentlig sektor, som kan tilpasse seg økende mangfold i samfunnet.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for iverksettelse av integrerings- og mangfoldspolitikken, introduksjonsloven, diskrimineringsloven og statsborgerloven. Departementet skal sørge for at utformet politikk på området blir iverksatt gjennom de utøvende organer, og at gjeldende lovverk blir fulgt. Departementet har videre et ansvar for å sikre sammenheng mellom migrasjonspolitikken, jf. resultatområde 2, og integrerings- og mangfoldspolitikken.

Departementet skal videre medvirke til at mangfoldspolitikken, som flere departementer har sin del av ansvaret for, blir ivaretatt og er godt samordnet. Viktige oppgaver hører inn under ansvarsområdene til andre departementer, for eksempel de som gjelder helse, utdanning, barnehager, arbeid og trygd.

For å kunne nå målene for integrerings- og mangfoldspolitikken, må ansvarsfordelingen mellom ulike deler av forvaltningen være formålstjenlig. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), som opprettes 1. januar 2006, skal iverksette integrerings- og mangfoldspolitikken på Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde. Direktoratet skal gi faglige råd i forbindelse med utviklingen av tiltak og regelverk. Videre skal IMDI bistå ansvarlige sektormyndigheter med råd og veiledning innenfor sitt fagområde.

Likestillings- og diskrimineringsombudet blir opprettet 1. januar 2006 ved at Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering (SMED) slås sammen til ett håndhevingsapparat. Ombudet skal ha ansvar for lovhåndheving, være en pådriver, gi veiledning og ha en kompetansefunksjon. Det blir også opprettet en Likestillings- og diskrimineringsnemnd som skal behandle enkeltklager om diskriminering. Barne- og familiedepartementet får det administrative ansvaret for de nye virksomhetene. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal ha en tilsynsfunksjon etter diskrimineringsloven, likestillingsloven, bestemmelsen om likebehandling i arbeidsmiljøloven og forbudene mot diskriminering i boliglovgivningen.

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) er et rådgivende organ som kan drøfte alle prinsipielle sider ved norsk flyktning-, innvandrings-, integrerings- og mangfoldspolitikk. I tillegg er det et forum for kontakt og dialog mellom innvandrere og myndighetene. Nytt utvalg vil bli oppnevnt for perioden 2006–2009.

Utfordringer

I oppfølgingen av den strategiske målsettingen i integrerings- og mangfoldsarbeidet, jf. over, legger regjeringen vekt på disse tiltakene i 2006:

• tiltak rettet mot innvandrere med lang botid i Norge som ikke er tilknyttet arbeidsmarkedet (Ny sjanse)

• språkkartlegging og språkstimulering av førskolebarn

• styrking av integrerings- og mangfoldsarbeidet gjennom hensiktsmessig organisering av forvaltningen på statlig nivå

• oppfølging av introduksjonsordningen og styrking av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for å sikre at nyankomne innvandrere kan delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet

• innføring av ny statsborgerlov og ny diskrimineringslov

En aktiv integreringspolitikk vil sikre at innvandrere av begge kjønn får de samme mulighetene til å delta i samfunns- og arbeidslivet som andre deler av befolkningen. Det er viktig å øke takten i bosettingen i kommunene. Introduksjonsordningen skal følges nøye og videreutvikles, og den nye ordningen med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal implementeres i kommunene. Norskkunnskaper er en forutsetning for at innvandrere skal kunne delta i samfunnet på en likeverdig måte. Gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap er et vilkår for bosettingstillatelse og for norsk statsborgerskap for personer som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse etter 1. september 2005. Språkkartlegging av førskolebarn er viktig for å sikre bedre norskkunnskaper ved skolestart.

Offentlige tjenester skal gi likeverdige tilbud til alle brukere, uansett bakgrunn. Et likeverdig tilbud forutsetter valgfrihet, særlig når befolkningen er mer sammensatt og mangfoldig. Dialogvirksomhet og innsats mot rasisme og diskriminering skal fortsette. Regjeringen vil bygge opp under fellesskap og samhold rundt sentrale verdier, og samtidig gi rom for stor variasjon når det gjelder levesett. Regjeringen la fram sitt syn på dette i Stortingsmelding nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse – ansvar og frihet, som ble behandlet i Stortinget i mai 2005.

Resultatområdet er planlagt finansiert med totalt 4 032 mill. kr. Finansieringen blir dekket under programområde 13.19 Integrering og mangfold, jf. omtalen under kap. 510 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, kap. 511 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere og kap. 512 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene.

Målstruktur

Arbeidsmål 1.1 Rask og god bosetting av flyktninger som får opphold i Norge

Strategier og tiltak

Det er en målsetting at alle flyktninger som får opphold i Norge skal være bosatt innen seks måneder etter vedtak om opphold. Enslige mindreårige skal være bosatt innen tre måneder etter vedtak om opphold. I bosettingsarbeidet legges det vekt på mulighet for utdanning, kvalifisering og arbeid, at flyktninger skal kunne bo nær familie og venner, samt at det lokalt må være mulig å bygge opp grupper av mennesker fra samme område. Gjennom informasjon og tilrettelegging skal mottakene spille en aktiv rolle i bosettingsprosessen. Prioriterte grupper i bosettingsarbeidet vil være enslige mindreårige og personer som har ventet lenge i mottak. Bosetting vil være en av hovedoppgavene til IMDI.

Kommunesektoren har pekt på behovet for tiltak for å skaffe boliger slik at bosettingen i sentrale områder kan økes. Departementet vil videreføre arbeidet med veiledning til kommunene, slik at de kan benytte boligmassen sin bedre. Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger er i 2005 utvidet til åtte medlemmer, slik at Husbanken er med som representant for staten, og kommunesiden har fått en representant til. Utvalget vil framover legge større vekt på tiltak som kan gi bedre måloppnåelse i bosettingsarbeidet.

Interkommunalt samarbeid om bosetting og integrering av flyktninger er mange steder nødvendig for å kunne gjennomføre introduksjonsprogram og norskundervisning for voksne innvandrere på en god måte.

Statskonsult gjennomfører høsten 2005 og våren 2006 en evaluering av bosettingsordningen som ble innført fra 2002. På bakgrunn av denne, vil departementet vurdere behovet for endringer i arbeidet med bosetting av flyktninger.

Regjeringen innfører supplerende stønad for personer over 67 år med kort botid i Norge. Ordningen skal gjelde fra 2006, og vil lette bosetting av flyktninger i kommunene. Det vises til omtale av dette i Arbeids- og sosialdepartementets stortingsproposisjon.

Regjeringen fortsetter sitt arbeid med et helhetlig tilbud til enslige mindreårige, både i mottaks- og bosettingsfasen. Det er laget et alderstilpasset tilbud i mottak, saksbehandling av disse asylsakene skal prioriteres og de som får opphold skal bosettes raskt. Det arbeides med kompetanseutvikling og erfaringsspredning av kommunenes arbeid med enslige mindreårige. Enslige mindreårige som bosettes hos slekt skal få bedre oppfølging. Det arbeides med å legge forholdene bedre til rette for de som ønsker å vende tilbake til hjemlandet og gjenforenes med sine foresatte.

Tilskuddet for bosetting av funksjonshemmede vil bli lagt om, og beløpsgrensen ved bosetting av personer med omfattende funksjonshemminger vil bli økt til inntil 700 000 kr per år. Dette vil forenkle ordningen og gjøre den mer målrettet, slik at personer med funksjonshemminger kan bosettes raskere.

Rapport og status

Per 1.7 hadde kommunene bosatt 1 990 flyktninger i 2005. Av de totalt 906 personene som ble bosatt direkte fra mottak, ble 57 pst. bosatt innen seks måneder etter vedtak om opphold. Første halvår 2005 er det registrert bosatt 73 enslige mindreårige som har utløst særskilt tilskudd for enslige mindreårige. Av disse ble 18 pst. bosatt innen tre måneder etter vedtak om opphold. Personer som er bosatt fra mottak, har i gjennomsnitt ventet syv måneder på plass i en kommune etter vedtak om opphold.

Pr. 1.5.2005 var det registrert 161 enslige mindreårige i avdelinger for enslige mindreårige i mottak. Fram til 1.5. var det i løpet av 2005 bosatt 20 enslige mindreårige uten følgepersoner fra mottak. Det er tilstrekkelig med bosettingsplasser for enslige mindreårige, men bosettingen tar fortsatt lang tid. Dette skyldes blant annet at kommunene trenger lang tid på utredning og planlegging av botilbud.

UDI laget i 2004 en håndbok om erfaringer og fremgangsmåter for når det er aktuelt å vurdere om enslige mindreårige bør bosettes hos slektninger i Norge. Dette var ett av 26 prosjekter og utviklingstiltak i 2003 og 2004 for å kvalitetssikre mottakenes og kommunenes arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Hensikten har vært å øke kompetansen i alle ledd hos de som arbeider med enslige mindreårige, og å sikre et best mulig individuelt tilpasset omsorgstilbud. Et hovedresultat av tiltakene er en generell bevisstgjøring av at enslige mindreårige er en sårbar gruppe med svært ulike behov. Innsatsen har blant annet vist at det er behov for en klargjøring av barnevernets ansvar, noe som blant annet er presisert gjennom rundskriv fra Barne- og familiedepartementet. Tiltakene har ført til justeringer og forbedringer i tilbudet til enslige mindreårige.

Regjeringen har i 2005 fulgt opp tiltakene som ble foreslått i revidert nasjonalbudsjett for 2004, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004). Det har skjedd en omfordeling og differensiering av integreringstilskuddet, slik at kommunen mottar et større tilskudd det første året for bosetting av voksne enn for bosetting av barn, jf. omtale under kap. 511, post 60. Videre legger UDI til rette for at kommunene skal fatte flerårige og fleksible vedtak om bosetting, noe som vil gi bedre grunnlag for langsiktig planlegging både i direktoratet og kommunene. Langsiktig planlegging er viktig for å kunne beholde og utvikle den flyktningfaglige kompetansen i kommunene.

I 2005 er det forventet at kommunene vil bosette om lag 4 500 personer. Behovet for plasser i kommunene i 2006 ser fra gjeldende prognose ut til å bli om lag 3 800. Behovet vil være avhengig av hvor mange som blir bosatt i 2005 og hvor mange asylsøkere som får opphold framover. Tallet inkluderer personer som blir bosatt fra mottak og overføringsflyktninger. I tillegg antas det å komme om lag 200 som familiegjenforente til bosatte flyktninger.

Behovet for plasser i kommunene er større enn tilbudet, særlig i østlandsområdet. Det er dessuten vanskelig å finne plasser til en del av dem som venter, ettersom mange kommuner stiller vilkår om hvem de vil ta imot.

Arbeidsmål 1.2 Overgang til arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker at innvandrere skal få innpass i yrkes- og samfunnslivet så raskt som mulig. Nyankomne innvandrere har ofte behov for kvalifisering, inkludert opplæring i norsk og samfunnskunnskap, for å fylle gapet mellom deres medbrakte kvalifikasjoner og arbeidsgiveres etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft, slik at de kan få innpass på arbeidsmarkedet. Dette forutsetter at utdannings- og arbeidsmarkedsmyndighetene tilrettelegger for differensierte og individtilpassede kvalifiseringstilbud for både kvinner og menn. Introduksjonsordningen gir et slikt differensiert kvalifiseringstilbud for å nå målet om rask overgang til arbeid eller videre utdanning for nyankomne innvandrere. Ordningen innebærer også et tett og systematisk samarbeid mellom kommunen og Aetat lokalt. Regjeringen har sørget for at det stilles krav om deltakelse for å få utbetalt støtte. Regjeringen mener deltakelse i introduksjonsprogram vil fremme likestilling mellom kjønnene, da rett til introduksjonsstønad er knyttet til deltakelse i introduksjonsprogrammet for den enkelte.

I samarbeid med Nasjonalt introduksjonsutvalg, der representanter for ulike instanser som har ansvar for å gjennomføre introduksjonsordningen møter, vil IMDI gi informasjon, råd og veiledning om ordningen med sikte på å heve kompetansen i kommunene. En viktig del av IMDIs arbeid vil bestå i å formidle gode eksempler på ulike modeller for gjennomføring av introduksjonsordningen. Det vil bli lagt vekt på å videreutvikle og dokumentere effekter av introduksjonsordningen. I løpet av 2006 skal det kartlegges om alle kommunene har igangsatt ordningen slik loven krever.

Ordningen med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap trådte i kraft 1. september 2005. Regjeringen har også innført krav til gjennomført norskopplæring for både bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap. Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) er opprettet for systematisk registrering av deltakelse i introduksjonsordningen og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Regjeringen la høsten 2002 fram en egen tiltaksplan mot fattigdom. Hovedstrategien for å bekjempe fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Prioriterte målgrupper for satsingen er blant annet langtids sosialhjelpsmottakere og innvandrere. Midler er bevilget til målrettede arbeidsmarkedstiltak, og i dette inngår nye tiltaksplasser, hvorav 25 pst. særskilt til innvandrere.

Som en del av tiltaksplanen mot fattigdom, prøves det ut et kvalifiseringsprogram, Ny sjanse, for langtidsledige innvandrere etter samme modell som introduksjonsordningen, jf. omtale under kap. 511, post 62. Det er i 2005 bevilget 10 mill. kr som er fordelt etter søknad til 7 av kommunene med høyest antall innvandrere. I Oslo deltar seks bydeler i forsøket. I tillegg til økt sysselsetting ventes det at tiltaket vil ha andre positive effekter, for eksempel bedre helse, redusert kriminalitet og bedre oppvekstvilkår for barn og unge. Regjeringen understreker viktigheten av arbeid for den enkelte og viderefører derfor kvalifiseringsprogrammet for langtidsledige innvandrere, og foreslår en fordobling av beløpet. 1 mill. kr skal brukes til en incentivordning for å premiere tilfeller der deltakere i Ny sjanse fortsatt er i arbeid etter en tid.

Regjeringen er opptatt av å fremme verdiskapning i samfunnet, og mener at gründervirksomhet blant innvandrere i Norge er et viktig bidrag i denne sammenheng. Departementet har derfor satt i gang forsøk med etablerervirksomhet for innvandrere, jf. kap. 511, post 21. Formålet er å vinne kunnskap om hvordan en best kan legge til rette for at særlig ikke-vestlige innvandrere, menn og kvinner, kan etablere sin egen bedrift.

Rapport og status

Fra 1. september 2004 gjelder lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Ordningen er obligatorisk for alle kommuner, og for alle i lovens personkrets som er bosatt etter 1. september 2003.

UDI la i februar 2005 fram en statusrapport om kommunenes iverksetting av introduksjonsordningen. Denne rapporten viser at 41 pst. av kommunene innførte ordningen før den ble obligatorisk 1. september 2004. Rapporten viser også at 40 pst. av kommunene velger å tilby introduksjonsprogram også til flere enn de med rett til deltakelse. IMDI vil fra 2006 være ansvarlig for oppfølging av kommunenes gjennomføring av introduksjonsordningen.

Departementet har fått evaluert samarbeidet mellom kommunene og Aetat i forbindelse med introduksjonsordningen i en rapport som forelå i mai 2005. Rapporten viser at samarbeidet lokalt mange steder er godt, men at det er potensial for forbedringer.

Den største utfordringen for kommunene er fortsatt å gjennomføre et individuelt tilpasset introduksjonsprogram på full tid som holder høy kvalitet. Mange kommuner ser også behov for kompetanseheving hos de ansatte og behov for faglige nettverk. I tillegg trekkes tydelige resultatmål forankret i den kommunale ledelsen fram som en forutsetning for kvalitetssikring av arbeidet.

Arbeidsmål 1.3 Sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til voksne innvandrere

Strategier og tiltak

Målet med opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er at voksne innvandrere i løpet av de første fem årene de bor i landet, skal lære tilstrekkelig norsk til å fungere i samfunnet, jf. omtalen under kap. 511, post 61. Gode evner i språk og grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet er også en forutsetning for å kunne skaffe seg arbeid og utdanning.

For å sikre en god gjennomføring av den nye ordningen med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i kommunene, er god og målrettet veiledning og informasjon viktig. IMDI vil rette sitt informasjonsarbeid både mot kommunene og mot enkeltpersoner i målgruppen for ordningen. Tiltak knyttet til gjennomføring og faglig utvikling vil skje i samarbeid med utdanningsmyndighetene. En viktig oppgave for IMDI i 2006 blir å sikre gode rutiner for oppfølging av kommunene i forbindelse med bruk av Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). NIR vil bli et viktig instrument for å dokumentere praktiseringen av ordningen. Registeret bidrar til å sikre den enkelte deltakers rettigheter gjennom en enhetlig registrering av det tilbud han eller hun mottar, samtidig som det blir en hjelp i kommunenes arbeid med introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Rapport og status

Per 1. oktober 2004 tilbød ca. 350 norske kommuner norskopplæring til voksne innvandrere, og ca. 25 700 personer deltok i slik opplæring.

Tidligere evalueringer har vist at norskopplæringen har vært preget av mye fravær, frafall og avbrutte kurs, noe som påvirker læringsutbyttet. Mange har sluttet før de har nådd et tilfredsstillende språklig nivå, og manglende progresjon har gjort norskopplæringen dyr og lite resultatorientert.

Stortinget vedtok høsten 2004 regjeringens forslag til endringer i introduksjonsloven som gir innvandrere rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. Ot.prp. nr. 50 (2003–2004). Innvandrere som får oppholds- eller arbeidstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse etter 1. september 2005, har rett og/eller plikt til å delta i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. De som omfattes av rett til opplæring i 300 timer kan få inntil 2700 timer opplæring i tillegg hvis de har behov for det for å nå et tilfredsstillende språklig ferdighetsnivå. Gjennom innføringen av individuell rett og/eller plikt til opplæring, sikrer man at innvandrere, både kvinner og menn, som skal bo i Norge får grunnleggende ferdigheter i norsk og kunnskap om det norske samfunnet.

Manglende fleksibilitet i tilskuddsordningen antas å være en av årsakene til at norskopplæringen ikke har hatt ønskelig progresjon og effektivitet. Regjeringen har derfor iverksatt ny tilskuddsordning fra 1. september 2005.

Med den nye tilskuddsordningen vil kommunene motta et særtilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, jf. kap. 511 post 61. For dem som omfattes av rett og plikt til opplæring, vil kommunene få tilskudd per capita. Kommunene vil i tillegg få et tilskudd for hver deltaker som får et tilfredsstillende resultat på den avsluttende norskprøven. Kommuner med få deltakere og som ikke kan ivareta deltakernes behov innenfor rammen av statstilskuddet og gjennom interkommunalt samarbeid, kan søke om skjønnstilskudd. For deltakere som ikke omfattes av rett og plikt til opplæring, vil kommunene få utbetalt tilskudd etter den ordningen som gjaldt skoleåret 2004–2005 i en overgangsperiode på fem år regnet fra 1. september 2005. For deltakere som har en plikt til opplæring men ikke rett til å motta denne gratis, kan kommunen fastsette en pris per deltaker som tilsvarer kommunens utgifter.

Arbeidsmål 2.1 Arbeide for oppslutning om grunnleggende rettigheter, plikter og verdier

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker å sikre bred oppslutning rundt grunnleggende rettigheter og plikter. Respekt for individets frihet og menneskerettigheter inngår i regjeringens verdigrunnlag. Alle innbyggere må sette seg inn i grunnleggende regler for norsk demokrati, samfunnsliv og politikk. Regjeringen vil bidra til å gjøre individet i stand til å ivareta sine rettigheter og plikter, og verne om alles rett til å foreta selvstendige valg innenfor rammen av norsk lov og internasjonale menneskerettigheter.

Gjennom rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil nyankomne innvandrere få innsikt i samfunnslivet i Norge. Tema i samfunnskunnskapsopplæringen vil blant annet være familieliv, likestilling og arbeidsliv. Regjeringen vil etablere særskilte moduler for opplæringen i samfunnskunnskap rettet mot religiøse ledere i løpet av 2006, siden denne gruppen innvandrere har viktige roller som veiledere i sine trossamfunn.

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v. som trer i kraft 1. januar 2006, er et viktig bidrag for å styrke arbeidet mot rasisme og diskriminering. Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2002–2006) skal videreføres.

Ny lov om statsborgerskap trer i kraft i 2006. Innføring av seremoni ved overgang til norsk statsborgerskap skal bidra til bevisstgjøring om at statsborgerskapet er en formalisering av samfunnskontrakten som finnes mellom borger og samfunn, og som forutsetter at partene er enige om de grunnleggende verdier som statsborgerskapet hviler på. Ordningen med seremoni skal være frivillig og gjennomføres av fylkesmennene én til to ganger per år. Deltakere i seremoni skal avlegge troskapsløfte.

Rapport og status

Rasisme og diskriminering er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Personer med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering på flere områder, og regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å bekjempe rasisme og diskriminering, jf. arbeidsmål 2.2.

Fra 2004 er det opprettet et kompetanseteam mot tvangsekteskap som et samarbeid mellom Utlendingsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, politiet og Røde Kors. Teamet yter bistand i saker hvor det er fare for tvangsekteskap. Videre er Kommunal- og regionaldepartementet ansvarlig for flere tiltak i innsatsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, blant annet informasjon til nyankomne om at tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er forbudt og signering av egenerklæringsskjema om at denne informasjonen er mottatt og forstått.

Regjeringen har også satt i gang et prosjekt i samarbeid med Faith Regen UK for bevisstgjøring og opplæring av muslimske ledere, slik at de skal kunne ivareta sin rolle som rådgivere og veiledere på en god måte i det norske samfunnet.

Arbeidsmål 2.2 Aktiv innsats mot diskriminering og rasisme

Strategier og tiltak

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) ble vedtatt våren 2005, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004–2005). Loven trer i kraft 1. januar 2006, og Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for forvaltningen av loven.

Den nye loven blir fulgt opp av et nytt håndhevingsapparat, et Likestillings- og diskrimineringsombud og en Likestillings- og diskrimineringsnemnd. Barne- og familiedepartementet har det administrative ansvaret for apparatet. Likestillings- og diskrimineringsombudet blir opprettet 1. januar 2006 ved at Senter mot etnisk diskriminering (SMED), Likestillingsombudet og Likestillingssenteret blir slått sammen til et organ. Ombudet skal ha ansvar for lovhåndheving, drive pådriverarbeid, gi veiledning og ha en kompetansefunksjon. Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal behandle enkeltklager om diskriminering. Det nye apparatet skal ha tilsyn med diskrimineringsloven, likestillingsloven, bestemmelsen om likebehandling i arbeidsmiljøloven og forbudene mot diskriminering i boliglovgivningen. 

Regjeringen ønsker at mange aktører bidrar i arbeidet mot rasisme og diskriminering. Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Departementet bidrar med støtte til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet som arbeider mot rasisme og diskriminering (se omtale under kap. 511, post 71).

Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2002–2006) skal videreføres.

Norge vil delta i EUs handlingsprogram mot diskriminering.

Norge vil også delta i Europarådets kampanje for mangfold og deltakelse, som starter i 2006.

Rapport og status

Studier både i Norge og andre land viser at innvandrere opplever diskriminering på flere områder, særlig på arbeidsmarkedet. Forskning viser at norsk utdanning eller gode norskkunnskaper ikke alltid er tilstrekkelig for å få ansettelse. Ikke-vestlige innvandrere med høy utdanning er oftere arbeidsledige eller de får ikke jobber de er kvalifisert for når de konkurrerer med personer med norsk bakgrunn og tilsvarende utdanning.

En aktiv og effektiv innsats mot diskriminering og rasisme krever et kontinuerlig og langsiktig arbeid. En statusrapport høsten 2005 om oppfølgingen av tiltakene i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002–2006) viser at de fleste tiltakene er gjennomført eller igangsatt.

Norge deltar i EUs handlingsprogram mot diskriminering (2001–2006) fra 1. januar 2004. Sosial- og helsedirektoratet gjennomfører i 2005 EU-prosjektet National awareness-raising to combat discrimination med midler fra programmet. Prosjektet har som målsetting å øke bevisstheten omkring og bekjempe diskriminering. Som et ledd i dette, ble det høsten 2005 gjennomført en nasjonal konferanse for å spre kunnskap om diskriminering og hvordan diskriminering kan bekjempes. Det vil også bli utarbeidet en rapport med oppsummering av kunnskap om dagens situasjon når det gjelder diskriminering i Norge på flere diskrimineringsgrunnlag.

Arbeidsmål 2.3 Sikre at offentlige tjenester tar hensyn til brukernes bakgrunn når det gjelder språk, kultur og religion/livssyn

Strategier og tiltak

Regjeringen vil styrke fagdepartementenes sektoransvar. Arbeidet med dette er i gang i Kommunal- og regionaldepartementet jf. arbeidsmål 3.1. IMDI vil videreføre utviklingsprogrammet Minoritetsperspektiv i offentlig tjenesteyting (MOT) (se også rapportering om dette punktet under kap. 511, post 21) og fortsette arbeidet med å sikre kunnskap om brukertilpasning av velferdstjenester i kommunene, gjennom veiledning og rådgiving om gode modeller og praktiske tilnærmingsmåter.

Departementet vil utarbeide en veileder til utredningsinstruksen om hvordan kravene i instruksen bedre kan etterleves når det gjelder etniske minoriteter. Formålet med en slik veileder er å gi råd om hvordan denne typen konsekvenser kan identifiseres og beskrives for å få et bedre beslutningsgrunnlag for offentlige tiltak. Departementet vil følge opp veilederen med informasjonstiltak overfor andre departementer.

For å sikre likeverdige tjenester til en mangfoldig befolkning, er det viktig med valgfrihet. Departementet vil derfor igangsette et prosjekt for å undersøke hvordan valgfrihet bidrar til at eldre innvandrere får like gode omsorgstjenester som etnisk norske.

Rapport og status

Stortingsmelding nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse – ansvar og frihet, tar utgangspunkt i at befolkningen i Norge er mer sammensatt enn tidligere med hensyn til religion, livsstil, verdiorientering og kulturelle skikker og tradisjoner. Stortingsmeldingen drøfter prinsipper for hvordan samfunnet skal møte det nye mangfoldet. Dette innebærer blant annet at offentlige tjenester og institusjoner i størst mulig grad skal være tilpasset innbyggernes behov. Brukerretting står sentralt i regjeringens arbeid med å modernisere offentlig forvaltning. Dersom rutiner eller organisering ikke fanger opp eller tar hensyn til at brukerne er forskjellige, kan det føre til at enkeltgrupper i befolkningen får systematisk dårligere tilbud og utbytte av tjenestene. Dette kan utgjøre en form for indirekte diskriminering.

UDI har i flere år drevet utviklingsprogrammet MOT for å fremskaffe kunnskap om hvordan det offentlige kan øke sin kompetanse i å yte likeverdige tjenester til alle. Arbeidet med å samle de verktøy, metoder og modeller som prosjektene fra MOT-programmet har utviklet, vil bli startet høsten 2005.

Arbeidsmål 2.4 Styrket dialog med frivillige organisasjoner og religiøse miljøer

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker å ta i bruk innvandreres egne ressurser og erfaringer, og satser på å involvere organisasjoner som organiserer innvandrerbefolkningen og deres etterkommere i større grad. Departementet vil ha økt fokus på kontakt og dialog med ulike innvandrergruppers religiøse miljøer, gjennom møter og nettverksbygging. Innen utgangen av 2005 vil det bli oppnevnt nytt Kontaktutvalg mellom innvandrere og myndighetene (KIM) for perioden 2006– 2009. Tilskuddsordningen til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet ble evaluert i 2005, og målsettingen og kriteriene for tilskuddsordningen er noe endret.

Rapport og status

Innvandrere er stort sett mindre representert i politikk og organisasjonsliv enn deres andel av befolkningen skulle tilsi. Imidlertid varierer grad av deltakelse fra område til område og mellom ulike typer organisasjoner. I bystyrene i Oslo og i Drammen er for eksempel andelen representanter med innvandrerbakgrunn omtrent lik andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det er en utfordring å bidra til at etniske minoriteter benytter muligheten til å påvirke samfunnsutviklingen og egen livssituasjon gjennom ulike kanaler.

For å styrke dialogen mellom ulike miljøer og myndighetene, hadde Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 dialog med ulike religiøse minoritetsgrupper og med somaliske organisasjoner og enkeltpersoner. I 2004 ble det gjennomført en kommunikasjonsprosess som rettet søkelyset mot etterkommere og deres egen beskrivelse av hvordan det er å vokse opp i Norge i dag. Prosessen, som ble avsluttet i 2005, ble kalt ZINO og ble ledet av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. I tillegg til å skape møteplasser og dialog, har ZINO resultert i kortfilmer og et magasin. ZINO vil bli videreført i 2006 gjennom opplæring for ungdom med innvandrerbakgrunn i organisasjonsarbeid og organisasjonsbygging. Opplæringen vil ha som formål å øke deltakelsen til ungdom med innvandrerbakgrunn i lokalmiljøene. Departementet har også hatt jevnlige møter med landsdekkende organisasjoner for personer med innvandrerbakgrunn.

Arbeidsmål 2.5 Økt bruk av kvalifisert tolk for å styrke rettssikkerheten og bidra til et likeverdig tjenestetilbud

Strategier og tiltak

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å heve kompetansen hos tolker. Det er en målsetting å gjøre grunnutdanning i tolking til et permanent tilbud, og i 2006 videreføres prosjektet med grunnutdanning i tolking. Videre fortsetter arbeidet med å kvalitetssikre rekrutteringen av tolker til offentlig sektor og å øke offentlige etaters bevissthet rundt riktig bruk av tolk. Om lag 250 nye tolker får utdanning i 2005, og Universitetet i Oslo vil øke tallet på statsautoriserte tolker gjennom autorisasjonsprøven. Tospråklig testing av andre tolker som tar oppdrag i forvaltningen, vil bli gjennomført av IMDI inntil videre.

Rapport og status

Regjeringens store satsning på utdanningstilbud til tolker de siste årene har også bidratt til en kvalitetsheving av tolkene. Om lag 500 personer vil ha gjennomført grunnutdanning i tolking gjennom UDIs prosjekt innen utgangen av 2005. Til sammenligning har 254 personer fått kompetansegivende grunnutdanning (semesteremne) i tolking fra 1980 til 2003.

Bruk av tolk og/eller oversatt informasjonsmateriale er ofte en forutsetning for å kunne yte likeverdige tjenester til alle. I henhold til forvaltningsloven har forvaltningsorganene veilednings- og informasjonsplikt. Dersom en person ikke får tilstrekkelig veiledning og informasjon i sin kontakt med det offentlige, oppfylles ikke lovens krav. Det nærmere omfang av veilednings- og informasjonsplikten vil bero på et konkret skjønn hvor sakens viktighet må avveies mot hensynet til forvaltningsorganets kapasitet. Selv om regjeringen styrker norskopplæringen for nyankomne innvandrere, vil det alltid være noen som ikke kan tilstrekkelig norsk til å benytte seg av de offentlige tjenestene uten språklig tilrettelegging. Sektormyndighetene og kommunene har et selvstendig ansvar når det gjelder bruk av tolke- og oversettertjenester innenfor sine ansvarsområder.

For å sikre at det i størst mulig grad vil bli brukt tolker med gode kvalifikasjoner, har UDI opprettet et nasjonalt tolkeregister for kvalitetssikrede tolker. Tolkeregisteret har vært virksomt fra september 2005. Registeret vil være et incitament for tolkene til å dokumentere og forbedre egne kvalifikasjoner.

Tolkeautorisasjonsordningen er omtalt under kap. 511, post 72.

Arbeidsmål 3.1 Bidra til en helhetlig politikk for integrering og mangfold gjennom samordning og samvirke innen ulike sektorer

Strategier og tiltak

Med opprettelsen av et Integrerings- og mangfoldsdirektorat (IMDI) styrkes arbeidet og innsatsen for å inkludere innvandrere og etterkommere i samfunnet.

Regjeringen har utviklet målbare og konkrete mål for hva de ulike fagdepartementene skal oppnå innenfor eget ansvarsområde overfor innvandrerbefolkningen. Utviklingen og oppfølgingen av målformuleringene skal både styrke Kommunal- og regionaldepartementets pådriverrolle og fagdepartementenes rolle som sektoransvarlig. Fagdepartementene skal rapportere på status og måloppnåelse i sine respektive budsjetter. Sammen med Kommunal- og regionaldepartementets St.prp. nr. 1 følger et vedlegg med regjeringens mål for mangfoldspolitikken, og det rapporteres samlet på måloppnåelse. Vedlegget tydeliggjør departementets koordineringsansvar for feltet, samtidig som sektoransvaret synliggjøres og forankres. På Kommunal- og regionaldepartementets felt er det utviklet mål for norskopplæring for voksne innvandrere, valgdeltakelse og bolig.

Regjeringen har som mål at ingen barn starter på skolen uten tilstrekkelige norskkunnskaper. Regjeringens strategiplan Likeverdig utdanning i praksis! har som ett mål å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Regjeringen vil derfor starte en forsøksordning med systematisk språkkartlegging på helsestasjonene av alle fireåringer i 13 kommuner. Tiltaket skal medvirke til at barn med dårlige norskkunnskaper og/eller svak språkutvikling kan fanges opp tidlig slik at de får bedre forutsetninger for å følge undervisningen på skolen og delta i sosiale aktiviteter på linje med andre barn.

Rapport og status

Sektoransvar innebærer at den enkelte fagmyndighet har ansvar for tjenestetilbudet til alle grupper av befolkningen. Fagmyndigheter på ulike sektorer og forvaltningsnivåer har samme ansvar for personer med innvandrerbakgrunn som for den øvrige befolkningen. Dette prinsippet ligger, og skal fortsatt ligge, til grunn for organiseringen av offentlige tjenester.

Ved at ulike forvaltningsorganer har ansvar for utvikling og tilpasning av tiltak og politikk rettet mot personer med innvandrerbakgrunn på sine områder, risikerer man at politikkutvikling og tiltak for denne gruppen ikke sees i sammenheng og målrettes i tilstrekkelig grad. Mangelen på konkrete målsettinger for sektormyndighetenes arbeid overfor innvandrerbefolkningen er en viktig årsak til at integrerings- og mangfoldsarbeidet tidligere ikke har vært drevet effektivt nok.

Arbeidsmål 3.2 Systematisk kunnskapsinnhenting som grunnlag for politikkutvikling, mål- og resultatstyring

Strategier og tiltak

Aktiv bruk av forskning, utredninger og forsøk som departementet finansierer, jf. kap. 511, post 21 Spesielle driftsutgifter – kunnskapsutvikling migrasjon, integrering og mangfold, er viktig for å ha et godt kunnskapsgrunnlag når politikken skal utformes. Også i 2006 vil departementet legge vekt på evaluering og utviklingsarbeid. Introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere vil bli løpende videreutviklet på grunnlag av dokumentasjon om effekter og utviklingsarbeid som er gjort på området. Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), som har opplysninger om alle som omfattes av introduksjonsordningen, er et sentralt virkemiddel for å kunne følge situasjonen. Analyser på grunnlag av dette registeret vil først kunne gjøres etter at registeret har virket ett år.

Samarbeidet med Statistisk sentralbyrå (SSB) om statistikk som gjelder innvandring og innvandrerbefolkningen videreføres, jf. kap. 500, post 21. Gjennomføring av en ny levekårsundersøkelse om levekårene for innvandrerbefolkningen, både for innvandrerne selv og deres etterkommere, kommer til å stå sentralt i årene fremover. Innenfor rammen av statistikkloven og personvernhensyn vil koblinger med data fra Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF) gi grunnlag for oversiktsanalyser av de ulike former for innvandring, herunder familiegjenforening, familiedannelse og arbeidsinnvandring. Prosjektet «Innvandreres vei inn i det norske samfunnet» (Monitor) tar sikte på å gi en bedre helhetlig forståelse av innvandreres vei inn i det norske samfunnet ved å følge utviklingen over tid. Med dette ønsker regjeringen å sørge for sammenliknbarhet over tid slik at endringer i indikatorverdiene ikke bare er et resultat av at gruppens sammensetning endrer seg. De første resultater er ventet i 2006. De vil bli fulgt opp med flere resultater framover, med utvidelse av tidsperspektiv og antall emneområder.

I St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, som Stortinget behandlet i juni 2005, er migrasjon og integrering løftet fram som en av fire sentrale samfunnsutfordringer, særlig knyttet til forskning for fornyelse av offentlig sektor. Et nytt program, Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) 2005–2010, startet høsten 2005, jf. kap. 500 post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd.

IMDI skal være kompetansesenter og pådriver for kommuners og andre aktørers arbeid med integrering og inkludering, og være en viktig premissleverandør for departementet. Direktoratet skal oppsummere og videreføre arbeidet med introduksjonsordningen, tolketjenester, minoritetsperspektiv i offentlig tjenesteyting, inkludering av minoritetsungdom og enslige mindreårige og kvalifisering for sosialhjelpsavhengige innvandrere med lang botid. Direktoratet skal utvikle metoder for gjennomføring av mangfoldspolitikken.

Rapport og status

Kunnskapsinnhenting gjennom forskning, evaluering, utredning, statistikk, utviklingsarbeid, oversiktsdokumentasjon og deskriptive analyser er viktig for å drive god mål- og resultatstyring. Status for kunnskapsgrunnlaget for integrerings- og mangfoldspolitikken ble lagt fram i St.meld. nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse – ansvar og frihet. Grunnlagsdata om migrasjon, levekår og integrering som produseres av Statistisk sentralbyrå utgjør en plattform for videre analyse og politikkutforming. På integrerings- og mangfoldsområdet har regjeringen sørget for omfattende utviklingsarbeid når det gjelder introduksjonsordningen, utvikling av tolketjenester, minoritetsperspektiv i offentlig tjenesteyting, mottak og integrering av enslige mindreårige, metodeutvikling for språkkartlegging av minoritetsbarn og kvalifisering for sosialhjelpsavhengige innvandrere med lang botid.

Arbeidsmål 3.3 Målrettet informasjon om integrerings- og mangfoldspolitikken gjennom kommunikasjon tilpasset ulike brukergruppers behov

Strategier og tiltak

Nyankomne innvandrere som får arbeids- eller oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse skal gis informasjon om rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet, og det skal gis særskilt informasjon om forbudet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det vil være særlig viktig å nå familiegjenforente som ikke omfattes av introduksjonsordningen.

For å sikre god gjennomføring av ordningen med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vil regjeringen prioritere informasjon om ordningen. Ett av regjeringens satsingsområder i 2006 vil være koordinering av den informasjonen som gis nyankomne innvandrere, for å sikre helhetlig og sammenhengende informasjon i forhold til rettigheter, muligheter og plikter mv.

Regjeringen understreker at tilbydere av de offentlige tjenestene skal gi god informasjon og kommunisere godt med brukerne, for å sikre at disse tjenestene tar hensyn til brukernes bakgrunn når det gjelder språk, kultur og religion/livssyn, jf. arbeidsmål 2.3. Regjeringen vil derfor forsterke satsingen på økt minoritetsperspektiv i offentlig tjenesteyting i 2006.

I 2006 vil det videre bli satset på å gjøre kjent for samfunnet betydningen av at målene for integrerings- og mangfoldspolitikken blir nådd, for å sikre at innvandrere og deres etterkommere får innpass og kan delta på ulike arenaer i det norske samfunnet. Dette skal gjøres gjennom informasjon til og kommunikasjon med brukere, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig, samt gjennom proaktivitet i media. IMDI vil ha en viktig rolle i å formidle hva som gjøres på integrerings- og mangfoldsfeltet.

Rapport og status

De siste par årene er informasjonen som gis nyankomne innvandrere utvidet i omfang, særlig gjennom at nye målgrupper gis informasjon. I 2003 ble det innført et informasjonsopplegg for overføringsflyktninger. Informasjonen gis av International Organisation for Migration til overføringsflyktninger før ankomst til landet. I 2005 utarbeidet UDI en ny rammeplan for informasjon til beboere i mottak, som også inneholder informasjon til beboere med oppholdstillatelse. Fra 1. september 2005 er det innført en ordning med obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Strategisk målsetting

Beskyttelse til flyktninger og samfunnstjenlig, styrt innvandring er regjeringens strategiske målsettinger på resultatområdet Beskyttelse og innvandring. I tillegg er det et viktig mål for regjeringen at utlendingsforvaltningen er effektiv og brukerorientert. Det er en forutsetning for å nå regjeringens øvrige strategiske mål.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Resultatområdet omfatter utforming og iverksetting av innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikken. Sentrale virkemidler er regelverk, i hovedsak utlendingslovgivningen, og bevilgninger til driften av utlendingsforvaltningen og til mottak for asylsøkere.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for politikken på området, mens Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) er sentrale utøvende organ. UDI skal sette i verk politikken på departementets ansvarsområde og gi faglige bidrag til utviklingen av tiltak og regelverk. UNE er et frittstående forvaltningsorgan som behandler klager på UDIs vedtak etter utlendingsloven. I tillegg har politiet og utenrikstjenesten ansvar for praktiseringen av deler av regelverket. For å oppnå målene på området er det nødvendig med nært samarbeid med flere andre departementer og offentlige etater. Viktige tiltak på feltet hører inn under ansvarsområdet til andre departementer, for eksempel tiltak som gjelder helse, utdanning, barnehage, arbeid og kriminalitet.

Utfordringer

Internasjonal migrasjon, både tvungen og frivillig, innebærer betydelige utfordringer for verdenssamfunnet, for regionale samarbeidsorganer og for den enkelte stat. Norge deltar i et omfattende internasjonalt samarbeid på migrasjonsområdet, i første rekke innen Norden, i forhold til EU (herunder Schengen- og Dublin-samarbeidet) og i forhold til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Resultatområdet er planlagt finansiert med totalt 1 353,3 mill. kr. Finansieringen blir dekket under programområde 13.20 Beskyttelse og innvandring, jf. omtalen under kap. 520 Utlendingsdirektoratet og kap. 524 Utlendingsnemnda.

Tallene i tabellen er – med unntak av tallet på overføringsflyktninger – prognoser, ikke måltall. Prognoser som gjelder asylsøkere og innvandring, er usikre. Antallet asylsøkere virker inn på de andre forutsetningene, både under resultatområde 2 og på andre departementers ansvarsområder.

Målstruktur

Hovedmål 1 Beskyttelse til flyktninger

I tråd med folkeretten gir Norge beskyttelse til flyktninger og andre som av flyktningliknende grunner står i fare for å miste livet eller bli utsatt for umenneskelig behandling. Det omfatter også personer som er forfulgt på grunn av kjønn eller seksuell legning. Oftest vil vi kunne hjelpe flere flyktninger dersom de kan få beskyttelse nær konfliktområdene, men i noen tilfeller er det behov for vern i Norge. Det gjelder både overføringsflyktninger, som blir valgt ut i samarbeid med UNHCR, og en del asylsøkere som kommer til landet.

Arbeidsmål 1.1 Varige løsninger for flyktninger i hjemlandet, i regionen eller i Norge

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker å legge til rette for varige løsninger for flyktninger i hjemlandet, i regionen eller i Norge. Regjeringen foreslår at kvoten for overføringsflyktninger for 2006 videreføres på samme nivå som i 2005, dvs. med 1000 plasser, jf. kap. 511, post 60 og kap. 520, post 75. Midler som svarer til mottak av inntil 65 overføringsflyktninger kan avsettes til alternativ bruk når dette styrker arbeidet med å gi flyktninger beskyttelse og varig løsning. I 2005 ble f.eks. noen midler anvendt til å gi norske overføringsflyktninger innføring i norske forhold før ankomst og til informasjon til det norske samfunnet om overføringsflyktningers bakgrunn. Det er også aktuelt å støtte UNHCRs gjenbosettingsarbeid ved å øke saksbehandlingskapasitet sentralt og regionalt, og å støtte arbeidet med å tilrettelegge gjenbosetting i nye land både i Europa, Afrika og Latin-Amerika.

Ved uttak av overføringsflyktninger skal det, som tidligere, tas utgangspunkt i flyktningbakgrunnen og behovet for beskyttelse til den enkelte, behovet for å bli gjenbosatt i et nytt land og utsiktene til å kunne delta og greie seg selv i det norske samfunnet. Det vil være tett dialog med UNHCR om hvem Norge bør prioritere for gjenbosetting. Utsatte kvinner er blant dem som vil bli tatt ut, og det skal tas særlig hensyn i saker som inkluderer barn.

Overføring av flyktninger til land som Norge er en dyr form for flyktningarbeid. Både UNHCR og landene som tar imot overføringsflyktninger, ønsker et tett samarbeid for å sikre at overføringene også kan få positive ringvirkninger for andre flyktninger. Det er oppnådd enighet om et multilateralt rammeverk for strategisk bruk av gjenbosettingsordningen. Dette kan bl.a. annet bety at gjenbosetting inngår i en bredt anlagt plan for å løse situasjonen til en større flyktninggruppe, f.eks. ved å gjenbosette en del av flyktningene og dermed muliggjøre lokal integrering av resten. Norge vil i 2005/2006 lede et samarbeidsforum mellom UNHCR og gjenbosettingslandene. Det vil også bli etablert et systematisk samarbeid mellom UDI og IMDI for å sikre rask og god bosetting av overføringsflyktninger.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for et program for tilbakevending som inneholder både individuell støtte og prosjektmidler, jf. omtale i kap. 520, post 72 Retur og tilbakevending for flyktninger. Regjeringen vil videreføre denne støtteordningen. Flere land som det de siste årene er kommet mange flyktninger fra, har fått eller kan få en utvikling som tilsier at flere kan vende tilbake. Dette gjelder f. eks. Irak, Afghanistan og Somalia. Dette tilsier en satsing på prosjekter overfor flyktninger fra disse landene.

Regjeringen ønsker å legge større vekt på prosjekter i hjemlandet. Det åpnes for i større grad å kunne gi tilskudd til prosjekter i hjemlandet for på den måten å legge bedre til rette for tilbakevending. Det kan gjelde prosjekter som gir et tilbud til flyktningene i den første tiden etter ankomst, og prosjekter som hjelper de tilbakevendte med å komme i gang med inntektsgivende virksomhet. Behov for hjelp til å reetablere seg i hjemlandet gjelder også personer som reiser hjem etter å ha fått avslag på søknad om asyl i Norge. Regjeringen åpner derfor for at også disse skal kunne nyte godt av slike prosjekter og at det for enkelte grupper i avgrensede tidsrom kan utbetales individuell returstøtte. Departementet vil arbeide videre med å utrede alternative modeller for tilbakevendingsstøtte.

I lys av utfordringene som internasjonal migrasjon innebærer for Norge, som for verdenssamfunnet for øvrig, er det ønskelig med en bred gjennomgang av flyktning- og innvandringspolitikken i de neste årene. Endringer i politikk i naboland, inkludert EU-landene, har en direkte virkning på tilstrømming og handlingsrom for norsk flyktning- og innvandringspolitikk. EUs arbeid med oppfølging av Amsterdamtraktaten vil påvirke rammene rundt norske politiske beslutninger på en rekke områder.

Rapport og status

De siste årene har innsatsen for å finne varige løsninger for mennesker på flukt ført til at tallet på flyktninger i verden nå er det laveste siden 1981. Ifølge tall fra UNHCR er det i 2004 samlet under ti millioner flyktninger. At tallene blir lavere skyldes først og fremst at ca. 4,5 millioner flyktninger etter 2002 har vendt tilbake til sine hjemland. Samtidig har antallet internt fordrevne økt med 43 pst. fra 2003 til 2004. Dette skyldes hovedsakelig situasjonen i Colombia og Sudan.

Norge samarbeider med UNHCR om å ta imot flyktninger som er utrygge i det landet de først er kommet til. Norge gjenbosetter også flyktninger som verken kan vende tilbake til hjemlandet eller bli fullt ut integrert der de er. I 2004 var den norske kvoten for overføringsflyktninger på 750 plasser. De fleste flyktningene var fra Myanmar, Liberia, Iran, Kongo og Sudan. Et mindre antall flyktninger innenfor den norske kvoten tas ut i samarbeid med Norsk P.E.N. (fribyordningen), de internasjonale straffedomstolene (vitnebeskyttelse) og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner.

På bakgrunn av reduserte asylsøkertall og en noe bedre bosettingssituasjon ble kvoten for 2005 økt til 1000 plasser. Stortinget besluttet i 2005 (jf. Ot.prp. nr. 83 2004–2005) at lengeværende vietnamesere på Filippinene med nær familie i Norge skulle få opphold i Norge som overføringsflyktninger. Disse inngår som del av kvoten for overføringsflyktninger i 2005.

De siste årene er det få flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag som har vendt tilbake til hjemlandet med støtte fra tilbakevendingsprogrammet; 55 i 2003 og 77 i 2004.

Arbeidsmål 1.2 Differensiert behandling av asylsøknader innenfor rammen av internasjonale konvensjoner

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker å sørge for en differensiert behandling av asylsøkere innenfor rammen av internasjonale konvensjoner. Regjeringen vil derfor opprettholde og videreføre både 48-timersprosedyren for antatt grunnløse saker og de nylig innførte differensierte saksbehandlingsprosedyrer. Lang saksbehandlingstid oppfattes som en belastning for søkerne og er kostnadskrevende i form av lengre oppholdstid i mottak. Det er imidlertid viktig at de tiltak som er satt i gang for en raskere saksbehandling, ikke går på bekostning av asylsøkernes rettssikkerhet og muligheten til å få den beskyttelse de har krav på etter norsk lov og internasjonale konvensjoner.

Basert på erfaringene fra prosjektet med oppsporing av foreldre til enslig mindreårige asylsøkere skal det utvikles en metode for systematisk og effektiv oppsporing av omsorgspersoner til mindreårige asylsøkere som kan danne grunnlag for en varig ordning for UDIs arbeid med dette.

Rapport og status

I 2004 søkte nærmere 7900 personer om asyl i Norge. Dette er nesten en halvering fra året før. Nedgangen fortsetter i 2005. I løpet av første halvår 2005 har det kommet under 2400 søkere. Søkerne kommer fra omtrent like mange land som i 2004. Dersom denne trenden fortsetter vil det komme omlag 5000 asylsøkere i 2005. I 2004 og 2005 har det kommet flest asylsøkere fra Irak, Serbia-Montenegro, Afghanistan, Somalia, Russland (tsjetsjenere) og Iran.

Tilstrømmingen av asylsøkere til industrialiserte land er redusert. Nedgangen i antallet asylsøkere har imidlertid vært større i Norge enn i andre land. Samlet sett kom de største gruppene asylsøkere til disse landene fra Russland (flertallet tsjetsjenere), Serbia-Montenegro (i hovedsak fra Kosovo), Kina, Tyrkia, Irak og India.

Regjeringen har ryddet opp på hele asyl- og innvandringsfeltet. Det var det stort behov for. Tiltak som regjeringen har satt i gang for å redusere antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov har derfor bidratt til den markante nedgangen i tilstrømmingen. Innføringen av 48-timersprosedyren for grunnløse søknader og større grad av differensiert saksbehandling for øvrige saker har hatt betydning. Også innstramninger i familiegjenforeningsreglene, innføring av aldersundersøkelse av asylsøkere som hevder de er under 18 år, og redusert pengestøtte og bortfall av botilbud i mottak til asylsøkere som har fått avslag, har bidratt til at Norge ikke framstår som like attraktivt. I tillegg har regjeringen bl.a. gjennomført informasjonstiltak i utlandet og innført rask retur for asylsøkere med avslag.

Samtidig som antallet asylsøkere går ned, har andelen personer som får asyl, beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag gått opp. I 2004 ble 41 pst. gitt tillatelse på grunnlag av en asylsøknad, mot 29 pst. i 2003. Av realitetsbehandlede saker i første halvår 2005 ble 44 pst. gitt en tillatelse. De største gruppene som fikk opphold, var tsjetsjenere, somaliere, irakere og afghanere. At innvilgelsesandelen stiger mens antallet søkere faller, er en konsekvens av at regjeringen har lykkes i å begrense tilstrømningen av personer uten beskyttelsesbehov.

Andelen asylsøkere som i medhold av Dublin-forordningen ble henvist til å søke asyl i andre land økte fra 20 pst. i 2003 til 26 pst. i 2004. Totalt ble om lag 3250 asylsøkere henvist til å søke asyl i et annet europeisk land i 2004. Bakgrunnen for økningen i antall søkere som ble henvist til andre land antas å være innføringen av fingeravtrykksregisteret Eurodac. Registeret innebærer at man i løpet av få minutter kan angi hvorvidt en asylsøker i Norge tidligere har hatt opphold i et annet land som er part i Dublin-forordningen. 20 pst. av asylsøkerne var registrert i andre Dublin-land, flest i Sverige, Tyskland og Italia. I løpet av første halvår 2005 mottok Norge for første gang flere Dublin-saker fra utlandet enn vi sendte til andre land. Dette skyldes blant annet at mange asylsøkere med endelig avslag mister tilbudet om å bo i mottak, jf. arbeidsmål 1.3. En svært liten andel av disse sakene fører til gjenåpning og dermed ytterligere realitetsbehandling i UDI. I 2005 undertegnet Norge en protokoll med EU med sikte på anvendelse av Dublin- og Eurodac-regelverket i forholdet mellom Norge, Island og Danmark. Protokollen innebærer at Dublin-samarbeidet nå utvides til også å omfatte Danmark.

1. januar 2004 ble 48-timersprosedyre for antatt grunnløse saker satt i verk. Antallet slike søknader har etter dette sunket, fra om lag 1000 i 2003 til under 200 i 2004. Per første halvår 2005, ble det fattet 47 vedtak etter 48-timersprosedyren. Den største gruppen i 2004 kom fra Ukraina, mens det fram til 1. juli 2005 kom flest fra Kroatia og Bulgaria.

Første halvår 2005 ble det innført tidlig gjennomgang av asylsaker med differensiering av saksbehandlingen. Det innebærer at asylsaker fra land man har god kunnskap om, og der det sjelden er behov for ytterligere informasjon eller verifisering, skal avgjøres av UDI innen tre uker etter politiets registrering. For de øvrige asylsakene skal vedtak fattes av UDI innen sju uker etter registrering med mindre det er behov for å innhente ytterligere informasjon.

1. januar 2005 ble det opprettet en uavhengig enhet for innhenting av landinformasjon (Landinfo). Enheten skal yte bistand både til UDI, UNE og Kommunal- og regionaldepartementet når det gjelder forholdene i de land søkere kommer fra. Den informasjonen som Landinfo besitter og formidler til etatene skal sikre at asylvedtakene fattes på korrekt grunnlag ut fra de faktiske forhold i aktuelle land.

Søknader fra enslige mindreårige asylsøkere blir prioritert i alle deler av forvaltningen. Som et ledd i saksbehandlingen ble det i 2004 gjennomført nærmere 500 aldersundersøkelser i asylsaker hvor søkeren hadde oppgitt å være mindreårig, og hvor man hadde mistanke om at søkeren var over 18 år. En del av dem som ble testet i 2004 ankom i 2003. Fire av fem undersøkte ble antatt å være 18 år eller eldre. Totalt ankom det 424 personer som oppga å være enslige mindreårige i 2004, en halvering av antallet fra 2003, og det laveste antallet de siste 4 årene. I løpet av første halvår 2005 var tallet 133. Nedgangen har sammenheng med både den generelle nedgangen i antallet asylsøkere samt innføringen av aldersundersøkelser. Søknadene fra enslige mindreårige asylsøkere behandles etter egen prosedyre.

UDI har inngått en avtale med International Social Service (ISS) om utviklingsprosjektet «Oppsporing av omsorgspersoner og retur til hjemlandet av enslige mindreårige asylsøkere» . Hensikten er å etablere kontakt med foreldrene/omsorgspersonene til de enslige mindreårige og gjenforene barnet med disse.

1. januar 2005 ble det innført en ny advokatordning for asylsøkere. Ordningen innebærer at asylsøkere ikke lenger har rett til advokatbistand i første instans, men at den informasjon og veiledning asylsøkeren har behov for i denne fasen ivaretas ved samtaler med og veiledning fra NOAS, samt at UDI har fått ansvar for å sikre at all relevant informasjon som søkeren ønsker å komme med i etterkant av intervjuet blir sendt inn til UDI. Den nye ordningen innebærer videre at man har økt antallet timer advokatbistand som asylsøkeren har rett til i klageomgangen fra tre til fem timer. I tillegg er det opprettet regionale advokatlister, som skal sikre en større nærhet mellom søkerne og deres advokater. Enslige mindreårige asylsøkere og søkere som behandles etter 48-timers prosedyre, får advokat i første instans, slik som tidligere.

Arbeidsmål 1.3 Differensiert, forsvarlig og nøkternt tilbud til asylsøkere i mottak

Strategier og tiltak

Regjeringen vil sørge for et differensiert, forsvarlig og nøkternt tilbud til asylsøkere i mottak. Det gis i dag tilbud om plass i asylmottak til alle asylsøkere og til personer som har fått oppholdstillatelse og som venter på bosetting i en kommune. Personer som har fått endelig avslag, mister tilbudet fra utreisefristen som utlendingsmyndighetene har fastsatt. Hensikten med ikke å gi botilbud til personer med endelig avslag på asylsøknaden, er å styrke respekten for asylinstituttet og underbygge plikten til å forlate landet. Enslige mindreårige, barnefamilier, personer som søker om retur til hjemlandet, og som samarbeider om å skaffe til veie reisedokumenter, og personer med særskilte behov (graviditet, sykdom) får imidlertid bo i mottak også etter endelig avslag og fram til de kan reise ut av landet. Plikten til å forlate landet består like fullt også for disse gruppene.

Regjeringen har lagt fram Ot.prp. nr. 112 (2004–2005) Om lov om endringer i utlendingsloven (innkvartering ved søknad om asyl mv.) med forslag til hvordan innkvartering ved søknad om asyl skal reguleres. Det foreslås bl.a. å lovfeste at personer som søker asyl skal gis et tilbud om innkvartering. Videre foreslås det å gi hjemmel for nærmere regulering av innkvarteringsordningen i forskrift, å avskjære klageadgangen ved vedtak om bortfall av botilbud i mottak, og å lovfeste et særlig tvangsgrunnlag for utkastelse fra mottak. Det foreslås også at ansatte i mottak skal fremlegge politiattest, samt yrkesforbud i mottak for personer som har begått seksuelle overgrep mot barn og unge. Regjeringen vil foreslå nye forskrifter om tildeling og bortfall av plass i mottak basert på behandlingen av denne proposisjonen.

Kommunenes praktisering av nødhjelp til personer som mister botilbudet i mottak har vist seg å by på større utfordringer enn forutsatt. Regjeringen har derfor besluttet at det i løpet av 2005 skal opprettes et statlig utreisesenter for personer som omfattes av bortfallsordningen. Med utreisesenteret vil staten gi et tilbud til personer uten lovlig opphold i Norge inntil de kan sendes ut av landet.

Arbeidet med å få opprette et utreisesenter har vært vanskelig. Regjeringen har på denne bakgrunn fremmet St.prp. nr. 80 (2004–2005) Om endringer i statsbudsjettet 2005 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde (utreisesenter), jf. omtale under kap. 520, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, utreisesenter.

Målgruppen for utreisesenteret er personer med endelig avslag på asylsøknaden som mister botilbudet i mottak. Enslige mindreårige asylsøkere, barnefamilier, personer som samarbeider om retur til hjemlandet og andre særskilte grupper, for eksempel personer med alvorlige sykdommer, skal fortsatt kunne bo i ordinære mottak inntil avreise. 

En strukturert hverdag for asylsøkere i mottak kan bidra til å unngå og dempe konflikter. Derfor vil regjeringen videreføre ordningen med aktivitetsmidler til mottakene. Mottakene står fritt i valg av aktiviteter.

En rekke forebyggende og oppfølgende tiltak som gjelder psykisk helse for asylsøkere i mottak skal videreføres. Det gjelder eksempelvis de forsterkede mottakene, årlige konferanser for ansatte i mottak, kartlegging og oppfølging av asylsøkere som vurderes som farlige m.m. Det er utarbeidet rapporteringsrutiner mellom mottak, politi og utlendingsmyndighetene. Det skal videre legges vekt på at alle mottakene skal iverksette tiltak som sikrer kvinner trygge forhold. Tiltak spesielt rettet mot barn vil også bli fulgt opp i 2006, jf. forslag til tiltak for å bedre barns psykiske helse fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe.

For enslige mindreårige fortsetter UDI arbeidet med kvalitetsforbedringer av tilbudet i mottak. Tilsyn av den enkelte mindreåriges omsorgssituasjon og ivaretakelse av rettssikkerheten er sentralt i denne sammenheng, og en modell for individuelle tilsyn skal utvikles. UDI har i 2005 bevilget midler til et pilotprosjekt om individuelle tilsyn av enslige mindreårige i mottak. Prosjektet skal utføres av fylkesmannen i Hordaland, med bistand fra fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det skal danne grunnlag for en fremtidig modell for tilsyn av enslige mindreårige. Prosjektet forventes avsluttet i februar 2006. Regjeringen mener det er hensiktsmessig å høste erfaringer i et pilotprosjekt om hvordan slike tilsyn kan gjennomføres og å foreta nødvendige avklaringer før det eventuelt besluttes at ansvaret for å føre individuelle tilsyn med enslige mindreårige asylsøkere i mottak skal overføres fylkesmannen.

Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak (nr. 451) og utrede nærmere behovet for en styrking av mottakstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og en avklaring av rollefordelingen mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet. Det er nødvendig å vurdere ulike alternative løsninger, herunder de juridiske, økonomiske og praktiske konsekvensene. En slik utredning vil måtte ta noe tid, og regjeringen har derfor tatt sikte på å gi Stortinget en tilbakemelding i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2007.

Mottakssystemet omtales også under kap. 520, post 21.

Rapport og status

Ordningen med bortfall av botilbud i mottak er evaluert. 1 Evalueringsrapporten viser at ordningen så langt ikke har bidratt til å øke antallet frivillige returer. Det kan ha sammenheng med at det på tidspunktet for fremleggelse av rapporten var ingen som i praksis hadde mistet botilbudet. Når namsmyndighetene gjennomfører fravikelsesforretning i flere saker, kan det bidra til at flere samarbeider om frivillig retur. Ordningen kan videre ha hatt en signaleffekt i forhold til nye søkere, og den har bidratt til å synliggjøre de lengeværende i mottak. En av hensiktene med ordningen var å gjøre det mindre attraktivt å oppholde seg illegalt i Norge, slik vil det å reise fra Norge etter endelig negativt vedtak fremstå som et mer aktuelt alternativ. Regjeringen legger vekt på at det skal lønne seg å samarbeide med myndighetene om retur. Derfor får de som søker retur med International Organization for Migration (IOM) bo i mottak frem til hjemreise kan skje. Ca. 840 personer hadde per 30.6.2005 fått forhåndsvarsel og/eller vedtak om bortfall av botilbud fra UDI.

Per 30.6.2005 var det 91 ordinære mottak og 7 transittmottak i drift. Som følge av at det nå kommer færre nye asylsøkere, reduseres antall mottak og plasser, inkludert for enslige mindreårige. På samme tidspunkt bodde totalt ca. 10 300 personer i mottak, en markert nedgang siden 30.6.2004 da det var 142 mottak med totalt ca. 14 300 beboere. Mens det i mange kommuner tidligere har vært motstand mot å opprette mottak, møter UDI nå motstand mot nedleggelser av mottak. Dette er i tråd med erfaringene fra tidligere nedbyggingsperioder.

Av beboerne i mottak per 30.6.2005 var 64 pst. menn og 36 pst. kvinner. I mottak med utvidet omsorgstilbud var det 99 enslige mindreårige. 36 pst. av disse var under 16 år. Mottakene gir høy prioritet til kvinner og barn gjennom kvinnegrupper og egne fellesrom for kvinner. Videre er det igangsatt tiltak for å hindre at kvinner blir utsatt for uønsket oppmerksomhet fra menn. Det er også etablert rutiner for å håndtere voldsbruk og overgrep rettet mot kvinner. Kvinner er sikret medbestemmelse gjennom deltakelse i beboerråd.

Tre av fire mottak har erfaring med beboere som er truende og/eller som har brukt vold. Det er store utfordringer knyttet til beboere med psykiske problemer og/eller med truende eller voldelig atferd. I flere tilfeller har ikke disse beboerne fått et godt nok tilbud innenfor det psykiske helsevernet, mens politiet ikke har hatt hjemmel for å fengsle dem. Andre har vist voldelig atferd uten at det kan knyttes til psykiske problemer. For å opprettholde sikkerheten på mottakene der disse personene bor, har det vært nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak i form av vakthold, tilrettelagte boligløsninger o.l. Regjeringen har derfor etablert 80 forsterkede mottaksplasser fordelt på fire mottak. Plassene er fordelt på fire regioner. De skal kunne håndtere personer med særskilte behov, f.eks. som følge av psykiske lidelser, atferdsproblemer eller lignende. Disse mottaksplassene er i mottaksavdelinger med ekstra faglige ressurser. De forsterkede avdelingene er døgnbemannet og har en hensiktsmessig lokalisering med tanke på det psykiske helsevernet og andre relevante hjelpeinstanser.

Mottakene forbereder også beboerne på bosetting og bidrar aktivt til bosetting, spesielt i sitt eget nærområde.

Regjeringen har iverksatt et differensiert mottakssystem, og har sørget for en ekstern analyse av om mottaksstruktur og oppgaveløsning i dagens mottak kan gjøres mer kostnadseffektiv. 2 Intern omorganisering av UDIs arbeid med mottaksdrift og strukturelle endringer i mottaksdriften som f.eks. at forsterkede mottaksplasser er opprettet i allerede eksisterende mottak, er i samsvar med forslag i rapporten. For å redusere kostnader vil UDI andelsmessig øke antall mottak i østlandsområdet.

Hovedmål 2 Samfunnstjenlig og styrt innvandring

Regulering av innvandring gjennom regelverk og praksis skal være i samsvar med internasjonale forpliktelser og avtaler, for eksempel retten til familieliv. Samtidig skal det legges til rette for rekruttering av etterspurt utenlandsk arbeidskraft, for kultur- og kunnskapsutveksling og for at de som bosetter seg får gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnet. Innvandring har mange positive effekter på samfunnet. Arbeidsinnvandring tilfører ny kompetanse, bidrar til et konkurransedyktig næringsliv og dekker arbeidskraftsbehov i visse sektorer. Familieinnvandring bidrar til større kontakt mellom land, og er en konsekvens av en stadig mer globalisert verden hvor giftemål og partnerskap inngås på tvers av landegrenser. Styringsmulighetene i forhold til deler av innvandringen er begrenset av avtaler om fri personbevegelse innen Norden og EØS.

Arbeidsmål 2.1 Fri personbevegelse innenfor rammen av internasjonale avtaler (Nordisk overenskomst om et felles arbeidsmarked og EØS-avtalen)

Strategier og tiltak

Ved utvidelsen av EØS-området 1. mai 2004 besluttet regjeringen å ha overgangsregler for arbeidstakere fra nye EØS-land frem til mai 2006. Regjeringen vil vurdere om disse overgangsreglene skal videreføres utover 1. mai 2006. Vurderingen vil ta hensyn til omfanget av innvandringen til Norge, virkninger for arbeidsmarkedet, i arbeidslivet og for velferdsordningene. Andre lands erfaringer og deres planer om videreføring eller avvikling av overgangsregler og EUs syn på spørsmålet er også relevant å trekke inn. Arbeidslivets parter vil bli rådspurt i denne prosessen jf. også St.meld. nr. 1 (2005–2006) Nasjonalbudsjettet.

I dag deltar arbeidstakere fra de nye EØS-landene aktivt i arbeidslivet, men i mindre grad i samfunnet for øvrig. Dette vil kunne endre seg dersom de bosetter seg fast i Norge og får familien hit. Fra et integreringspolitisk ståsted er det viktig å ha kunnskap om disse arbeidstakerne fortsatt vil ha en midlertidig og begrenset tilknytning til Norge, eller om de i større grad vil bosette seg her sammen med sine familier.

Rapport og status

Innenfor rammene av avtalene om det felles nordiske arbeidsmarkedet og EØS-avtalen er det langt på vei fri personbevegelse mellom Norge og de fleste europeiske land. For borgere av nordiske land er det ingen krav om oppholds- eller arbeidstillatelse mens det innen EØS-området er krav om tillatelse for dem som skal oppholde seg her utover tre måneder. Myndighetene har derfor ikke full oversikt over all migrasjon innenfor Norden og det øvrige EØS-området. Hovedinntrykket er imidlertid at denne migrasjonen i hovedsak er til fordel for berørte individer og land.

Avtalen om utvidelse av EU og EØS med ti land fra 1. mai 2004 åpnet for fri bevegelse av arbeidskraft mellom land med betydelig ulikhet i levekår, lønns- og arbeidsforhold. I likhet med daværende EØS-land, bortsett fra Irland og Sverige, har Norge benyttet seg av utvidelsesavtalens adgang til å sette de ordinære EØS-reglene for fri bevegelighet for arbeidstakere til side, og ha overgangsregler for arbeidstakere fra de åtte nye medlemslandene fra Sentral- og Øst-Europa. For personer fra disse landene kreves det som hovedregel fulltidsarbeid og vanlige norske lønns- og arbeidsforhold for å få arbeidstillatelse. Siktemålet med disse reglene har vært å sikre arbeidstakerne en inntekt som det er mulig å leve av i Norge og å motvirke sosial dumping. Utlendingsloven er dessuten endret slik at Arbeidstilsynet fører tilsyn med at vilkårene for arbeids- og oppholdstillatelse følges av arbeidsgivere. De første undersøkelsene i byggebransjen viser at arbeidsvilkårene i hovedsak er i samsvar med vilkårene for EØS-tillatelsen i norskeide virksomheter, men at det er stor forskjell i lønnsnivå. Virkningene av tiltak mot sosial dumping er nærmere omtalt i St.meld. nr. 1 (2005–2006) Nasjonalbudsjettet.

I 2004 ble det innvilget vel 25 000 førstegangstillatelser til arbeidstakere fra de nye EØS-landene, (nærmere 90 pst. til personer fra Polen og Litauen). I første halvår 2005 ble det innvilget om lag 9000 førstegangstillatelser og om lag 7500 fornyelser til borgere fra de nye EØS-medlemslandene.

Norge har siden 1. mai 2004 innvilget i underkant av halvparten av alle tillatelsene for mer enn tre måneder som er gitt til arbeidstakere fra de nye EØS-landene i de nordiske landene.

Tidligere har arbeidstakere fra de nye EØS-landene i all hoved­sak kommet med tillatelse til sesongarbeid i inntil tre måneder i landbruket. I tillegg ble det gitt noen tillatelser til faglærte. Det er grunn til å anta at det også i 2004 var mest sesongarbeid, siden to tredjedeler av EØS-tillatelsene ble gitt med en varighet på inntil tre måneder. Flere enn i tidligere år fikk lengre tillatelser, og langt flere har funnet arbeid i bygg- og anleggsnæringen. Denne tendensen ser ut til å være forsterket i 2005. Siden overgangsreglene ikke gjelder for selvstendige næringsdrivende, tjenesteyting og utstasjonerte arbeidstakere på oppdrag i Norge, er det ingen fullstendig oversikt over omfanget av arbeidsforhold som varer kortere enn tre måneder.

En undersøkelse om bruk av velferdsordninger viser at innvandrerne som har kommet etter 1. mai 2004 fra de nye EØS-landene i svært liten grad har benyttet seg av norske velferdsordninger samme år. 3 I underkant av 10 pst. har mottatt en eller annen form for stønad. Dette er færre enn blant andre grupper nyankomne innvandrere, også fra øvrige EØS-land. På lengre sikt vil bruken av en del velferdsordninger sannsynligvis øke. Vilkårene oppfylles for flere når oppholdstiden øker og flere får kjennskap til hvilke rettigheter de og familiemedlemmer har.

Så langt har overgangsreglene gitt norsk næringsliv økt tilgang på etterspurt arbeidskraft. Det har bidratt til å dempe en kostnadsvekst som ellers forventes i en periode med høyt aktivitetsnivå i økonomien. De kan dessuten ha bidratt til at flere velger å komme til Norge for å arbeide siden de er sikret gode lønns- og arbeidsvilkår. Det kan også ha medført at noen som tidligere arbeidet ulovlig, etter utvidelsen har søkt om og blitt innvilget en EØS-tillatelse.

Fordi overgangsreglene ikke omfatter tjenesteyting, har regjeringen iverksatt flere tiltak på arbeidslivsområdet for å motvirke sosial dumping, bl.a. plikt for UDI til å anmelde en arbeidsgiver som ansetter en utlending som ikke har nødvendig tillatelse etter utlendingsloven, samt en rekke andre tiltak under andre departementers ansvarsområde.

Arbeidsmål 2.2 Fleksibelt regelverk som legger til rette for behovsstyrt arbeidsinnvandring

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker å legge til rette for en samfunnstjenlig, styrt innvandring. I den forbindelse legges det vekt på å se behovet for utenlandsk arbeidskraft i sammenheng med den økonomiske utviklingen og andre sider ved samfunnsutviklingen. Det legges til grunn at det fortsatt vil være behov for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet i årene fremover. Det vil likevel være hensiktsmessig å vurdere virkningene av EØS-utvidelsen før det tas stilling til om det er aktuelt å også legge til rette for rekruttering av ufaglært arbeidskraft.

Utviklingen internasjonalt blir viktigere i årene som kommer, ikke minst hva arbeidstakere legger vekt på når de velger hvilket land de vil arbeide i. Regjeringen vil arbeide for raskere saksbehandling og smidigere saksbehandlingsprosedyrer, i tillegg til økt samarbeid med arbeidsgivere for å rekruttere faglært arbeidskraft fra utlandet. Regjeringen mener utlendingsforskriften bør endres slik at det ved behandling av arbeidstillatelse for spesialister kan legges større vekt på arbeidsgivers vurdering av om søkerens kompetanse er nødvendig for virksomheten. Dersom det viser seg å være nødvendig, kan regelverket bli endret for ytterligere å legge til rette for rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS. I den forbindelse vil man også måtte ta hensyn til planene om ytterligere utvidelse av EU/EØS, første gang trolig i 2007 med Romania og Bulgaria.

Regjeringen vil arbeide for at migrasjonsspørsmål og utviklingsspørsmål i større grad blir sett i sammenheng. Migranter kan være viktige bidragsytere til utvikling og fattigdomsbekjempelse, blant annet gjennom pengeoverføringer og kompetanseoverføring. Regjeringen vil derfor arbeide med tiltak som legger til rette for at migranter bidrar til utvikling i hjemlandet, blant annet som en oppfølging av anbefalingene i sluttrapporten fra GCIM, FNs globale migrasjonskommisjon.

Rapport og status

Regjeringen har i hele perioden arbeidet systematisk for å liberalisere og forenkle regelverket for arbeidsinnvandring og sørge for en mer fleksibel praktisering av regelverket. Blant annet har arbeidsgivere fått adgang til å fremme søknad om arbeidstillatelse på vegne av arbeidstakeren og muligheten for sesongarbeidstillatelse er utvidet fra tre til seks måneder. Hensikten har vært å sikre Norge tilgang til etterspurt arbeidskraft på en rekke områder. Det gjelder i første rekke faglært arbeidskraft, men også i noen grad ufaglærte. Arbeidslivets parter har vært konsultert og har langt på vei sagt seg fornøyd med de endringene som er gjennomført.

Tilretteleggingen for økt arbeidsinnvandring har vært supplert av flere tiltak med sikte på bedre å kunne dra nytte av ressursene til innvandrere som allerede befinner seg i Norge på annet grunnlag, jf. bl.a. omtale av tiltak under resultatområde 1, Integrering og mangfold.

I 2004 ble det i tillegg til EØS-tillatelsene gitt i underkant av 9000 nye arbeidstillatelser. I tillegg ble omtrent 2400 arbeidstillatelser fornyet, når EØS-tillatelsene holdes utenfor. Sesongarbeidstillatelser utgjorde over halvparten av arbeidstillatelsene. I alt ble det gitt nærmere 4900 sesongarbeidstillatelser, en nedgang på 13 000 sammenlignet med 2003. Nedgangen skyldes i hovedsak at etter 1. mai 2004 kunne de fleste av dem som tidligere fikk sesongarbeidstillatelse, få tillatelse etter overgangsordningene for de nye EØS-landene. 69 pst. av sesongarbeidstillatelsene gikk likevel til borgere av de nye EØS-landene, hovedsakelig fra Polen og Litauen, selv om disse også kunne fått tillatelse etter EØS-regelverket.

Fram til 2003 var det en jevn økning i antall tillatelser til faglærte, mens det de siste to årene har vært en nedgang. Sammenlignet med 2003 ble det i 2004 gitt nærmere 400 færre tillatelser, en nedgang på 34 pst. Dette kan delvis skyldes en synkende interesse for å arbeide i Norge blant arbeidstakere med fagutdanning, blant annet fordi det er økende konkurranse fra andre land om slik arbeidskraft, men det har også her vært et skifte til EØS-tillatelser etter utvidelsen. I løpet av første halvår 2005 har det imidlertid vært en økning på 25 pst. i antallet tillatelser til faglærte, sammenliknet med tall fra første halvår 2004, noe som kan tyde på en ny trend i migrasjonsbildet. Mens de fleste av tillatelsene i 2004 gikk til borgere fra USA (13 pst.) og Polen (12 pst.), er det borgere fra USA (17 pst.) og Russland (13 pst.) som utgjør de største gruppene i første halvår av 2005. Ordningen med arbeidssøkervisum er en positiv og god ordning som gjør det enklere å legge forholdene til rette for personer som ønsker å arbeide i Norge. Likevel er ordningen lite brukt.

De siste årene har det i flere internasjonale fora vært fokus på migrasjonsspørsmål. Bakgrunnen er at mennesker i økende grad ønsker å arbeide i kortere eller lengre tid i andre land. Vi ser også en trend med økende familieetablering på tvers av landegrensene, som igjen medfører bredere kontakt og besøksvirksomhet mellom land. FN satte i 2004 ned en egen kommisjon, den globale kommisjonen for internasjonal migrasjon (GCIM), for å vurdere en rekke av utfordringene på dette området. Rapporten fra kommisjonen legges fram i oktober 2005. I FNs tusenårsmål ligger det også føringer på at alle land skal se ulike politikkområder i sammenheng med utviklingspolitikken. Det gjelder også for migrasjonsspørsmål.

Arbeidsmål 2.3 Regulert familieinnvandring som balanserer hensynet til integrering og familieetablering over landegrenser

Strategier og tiltak

Regjeringen vil legge til rette for familieinnvandring som tar hensyn til både økt familieetablering på tvers av landegrenser, utfordringer når det gjelder integrering og styrt innvandring. Regjeringen vil vurdere effekten av tiltakene som er gjennomført i forhold til familieinnvandring. Det vil være særlig viktig å følge utviklingen gjennom statistisk materiale, kontakt med brukergrupper og innvandrermiljøer og forsknings- og utredningsprosjekter. Det vil også være sentralt å følge utviklingen fra et integreringsperspektiv, jf. resultatområde 1, Integrering og mangfold.

Regjeringen vil evaluere ordningen med å innføre krav til underhold i familiesaker der en av ektefellene/samboerne er under 23 år. Resultatet er viktig for å kunne vurdere om dette har vært et nyttig virkemiddel i arbeidet for å hindre tvangsekteskap. Regjeringen vil også forbedre datagrunnlaget for å utføre analyser av familieinnvandring.

Regjeringen vil videre prioritere oppfølgingen av enkelte forslag vedrørende familieinnvandring som ble foreslått i Utlendingslovutvalgets innstilling (NOU 2004:20 Ny utlendingslov). Dette gjelder blant annet tiltak for å beskytte mot mishandling og utnyttelse i saker om familieetablering, og enkelte av tiltakene som har til hensikt å motvirke tvangsekteskap, jf. Ot.prp. nr. 109 (2004–2005) Om lov om endringer i utlendingsloven. De øvrige forslagene på familieinnvandringsfeltet, som blant annet går ut på å etablere et skille mellom familiegjenforening og familieetablering, og forslag om økt lovregulering og oppmyking av enkelte bestemmelser, vil bli fulgt opp i forbindelse med forslaget til ny utlendingslov. Denne skal etter planen legges fram for Stortinget innen utgangen av 2006.

Rapport og status

Familietilknytning var i 2004 den viktigste årsaken til permanent innvandring til Norge. I 2004 ble det gitt 12 800 tillatelser til personer som søkte om familieinnvandring, mot 10 500 i 2003. 57 pst. av tillatelsene ble gitt til ektefeller, samboere eller partnere, mens 40 pst. ble gitt til barn. Tre pst. ble gitt til andre familiemedlemmer. Familieinnvandringen er relativt stabil, og tall fra første halvår 2005 viser at omtrent 6200 personer har fått tillatelse til familieinnvandring. De fem nasjonalitetsgruppene som det ble gitt flest tillatelser til i 2004 og 2005, var i all hovedsak de samme som tidligere år: Somalia, Thailand, Irak, Tyskland og Russland. 40 pst. av familieinnvandringen er knyttet til norske eller nordiske borgere.

Regelverket for familieinnvandring bygger på menneskerettslige og humanitære forpliktelser vedrørende retten til familieliv. Samtidig skal integreringspolitiske målsettinger og ønsket om en samfunnstjenlig og styrt innvandring ivaretas. Regjeringen har på bakgrunn av slike hensyn ønsket at det i større grad enn tidligere skal stilles krav til underhold ved familieinnvandring. Hovedregelen er at utlendinger som kommer til Norge ved familieinnvandring skal kunne forsørge seg selv eller bli forsørget av familien. Regjeringen har derfor foreslått at kravet til underhold også skal gjelde når det søkes om opphold på grunnlag av tilknytning til norsk eller nordisk borger eller utlending med bosettingstillatelse. Videre er det foreslått at beløpsgrensen på underholdskravet oppjusteres. Det er imidlertid foreslått unntak fra kravet om underhold der barn under 15 år søker om gjenforening med foreldre i Norge og der foreldre fyller de øvrige vilkår for gjenforening med barn i Norge. Endringsforslaget skal også bidra til bekjempelse av tvangsekteskap og proforma ekteskap/partnerskap. Bak tiltakene ligger en antakelse om at personer som er i arbeid og er selvforsørget, i større grad enn andre vil kunne motstå press fra familien om å gifte seg, og i mindre grad være mottakelig for tilbud eller press om proforma ekteskap.

Utlendingsdirektoratet evaluerte endringen i utlendingsforskriften som ble gjort i 2003, da det ble gjeninnført krav til underhold ved familiegjenforening når herboende har søkt asyl og fått oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Evalueringen viser at antallet familieinnvandringssøknader ikke har gått vesentlig ned, men funnene kan tyde på at det har vært en reduksjon for nasjonalitetsgrupper der en høy andel av de herboende har opphold på humanitært grunnlag.

Regjeringen har også foreslått at det stilles vilkår om sykeforsikring i tilfeller hvor foreldre med særlig tilknytning til riket gis oppholdstillatelse for inntil ni måneder når formålet er å besøke familien. Kravet om sykeforsikring gjelder tilsvarende ved besøksvisum. Endringen er foreslått for å sikre at utgifter til sykebehandling for utlendinger som er på besøk hos familien dekkes av utlendingen eller familien og ikke av det offentlige.

Arbeidsmål 2.4 Innvandringskontroll og målrettede tiltak mot ulovlig innvandring

Strategier og tiltak

Regjeringen vil arbeide for en effektiv innvandringskontroll og målrettede tiltak mot ulovlig innvandring. Innenfor Schengen-samarbeidet vil regjeringen legge vekt på arbeidet med å forbedre dokumentsikkerhet og personkontroll, samt å styrke samarbeidet knyttet til kontroll og overvåkning av de felles ytre grenser. Som en følge av Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet må EUs regler på disse områdene tas inn i norsk lov. Behovet for nasjonal lovregulering knyttet til denne utviklingen vil vurderes fortløpende og innenfor de frister som er vedtatt.

Regjeringen vil sørge for Norges gjennomføring av den foreslåtte grenseforordningen innenfor Schengen-samarbeidet, deltakelse i det europeiske grensebyrået og eventuell fremtidig deltakelse i yttergrensefondet.

Videre vil regjeringen prioritere arbeidet med å videreutvikle dataverktøy for visumsamarbeid og grensekontroll (Visuminformasjonssystemet VIS og Schengen Informasjonssystemet SIS) og bruk av biometriske data som tiltak mot ulovlig innvandring og terrorisme. Norge skal også utvikle et nasjonalt system, NORVIS, som skal tilpasses VIS. I henhold til beslutningen om å innføre biometriske kjennetegn i oppholdsdokumenter, vil det også være nødvendig å innføre egne oppholdskort basert på Schengens standardformat for personer med oppholdstillatelse i Norge i løpet av de nærmeste to årene.

Regjeringen vil fortsette arbeidet for å beskytte dem som utsettes for vold og trakassering. Bl.a. vil det bli foreslått å begrense retten til utsatt iverksetting av utvisningsvedtak dersom utlendingen utgjør en trussel mot noen i Norge eller er ilagt straff for voldshandlinger. I tillegg skal det i vurderingen om utvisning vil være et uforholdsmessig tiltak, legges vekt på om utlendingen utgjør en trussel eller er ilagt straff for grove voldshandlinger. Videre ønsker regjeringen å foreslå å begrense adgangen til å søke om arbeids- og oppholdstillatelse fra riket for utlending som er over 18 år som er siktet for straffbare forhold, eller i løpet av de siste tre årene er ilagt straff eller særreaksjon for et straffbart forhold. Lovforslagene er planlagt fremmet for Stortinget innen utgangen av 2005.

Kampen mot menneskehandel krever langsiktig innsats. Regjeringen viderefører arbeidet mot menneskehandel gjennom handlingsplanen mot menneskehandel (2005–2008). Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for flere tiltak i den nye handlingsplanen. Disse tiltakene innebærer bl.a. at det skal gis målrettet informasjon til personer som kommer til Norge gjennom ekteskap, en gjennomgang av dagens praksis med visumsøknader og garantiordninger, klargjøring av vilkårene for refleksjonsperiode og midlertidig opphold og utvikling av kunnskap om og forståelse for menneskehandel bl.a. gjennom kompetanseheving i asylmottak.

Rapport og status

Bekjempelse av ulovlig innvandring, menneskesmugling/menneskehandel og terrortrusselen er blant de viktigste felles utfordringer innenfor Schengen-samarbeidet. Opphevelsen av grensekontrollen på de indre grenser har medført at det er enklere å bevege seg over landegrensene både for dem med og dem uten oppholdstillatelse i et Schengen-land. Av dem som oppholder seg ulovlig i Norge, er det imidlertid mange som er kommet på lovlig vis, for eksempel med visum. Det er derfor vanskelig å gi et anslag for hvor mange mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge eller på Schengen-territoriet. I tillegg er det et problem at et økende antall personer som oppholder seg på Schengen-territoriet har uklar identitet. I 2004 hadde kun 6 pst. av dem som søkte asyl gyldige reisedokumenter når de meldte seg for norsk politi.

Innenfor Schengen-samarbeidet har det vært særlig viktig å arbeide med dokumentsikkerhet og bedre kontroll av de personer som reiser inn eller ut av, eller befinner seg på, Schengen-territoriet. Det arbeides bl.a. med å utvikle nye sikkerhetstiltak som effektivt skal koble visumsøknader og inn- og utreiseprosedyrer på yttergrensene. Det skal opprettes et Visuminformasjonssystem (VIS), der biometiske data på visumsøker skal lagres i den sentrale VIS-basen. Det skal også opptas biometiske data som lagres i oppholdsdokumentene. Dette vil gi en bedre oversikt over identiteten til de som reiser inn på lovlig vis, og det vil være lettere å identifisere de som oppholder seg ulovlig. En styrking av kontrolltiltakene innebærer bedre sikkerhetstiltak som kan muliggjøre en mer liberal praksis på andre områder, for eksempel muligheten til å få besøksvisum for slekt og venner. Dette vil igjen styrke kontakten mellom land både kulturelt og økonomisk.

I 2005 ble det gjennomført en omfattende revidering av regelverket og retningslinjene for grensekontroll i Schengen-samarbeidet, og en ny forordning om personbevegelser over grensene ble foreslått. Videre har man i 2005 arbeidet med å styrke det praktiske grensekontrollsamarbeidet. Et europeisk grensekontrollbyrå ble etablert i Warszawa i mai 2005. Byrået har som hovedoppgave å koordinere medlemslandenes operative arbeid knyttet til kontroll og overvåkning av de felles ytre grenser. I tillegg har EU-kommisjonen foreslått å opprette et særskilt fond for yttergrensekontroll. Fondet opprettes på bakgrunn av behovet for solidaritet og en rettferdig økonomisk byrdefordeling mellom Schengen-landene. Eventuell norsk deltakelse kan medføre budsjettmessige konsekvenser.

Både utenriksstasjonene og UDI behandler søknader om visum. UDI avgjør søknader om visum i tilfeller hvor utenriksstasjonen har avslått søknaden og vedtaket blir påklaget, eller i tilfeller hvor utenriksstasjonen ikke har myndighet til å fatte vedtak eller er i tvil om vedtaket. De norske utenriksstasjonene fattet 82 000 vedtak om visum i 2004. 91 pst. av disse søknadene ble innvilget. Nærmere 30 000 visa ble innvilget ved utenriksstasjonene i Russland. Av de resterende 8000 visumsøknadene som ble behandlet i UDI i 2004, ble 40 pst. innvilget.

Regjeringen er opptatt av å bekjempe menneskesmugling og menneskehandel og å ivareta og beskytte ofre for menneskehandel. Regjeringen har derfor utarbeidet en handlingsplan mot handel med kvinner og barn (2003–2005) som er videreført i handlingsplanen mot menneskehandel (2005–2008). Bestemmelsene om straff i utlendingsloven er skjerpet for å ramme dem som hjelper utlendingen til ulovlig innreise. Som en oppfølging av Handlingsplanen mot handel med kvinner og barn ble det innført en refleksjonsperiode for offer for menneskehandel. Ordningen innebærer utsettelse av utvisnings- eller bortvisningsvedtak, slik at offeret kan få tid til å områ seg og vurdere anmeldelse. Om lag ti ofre for menneskehandel har fått opphold på humanitært grunnlag/asyl som følge av forfølgelsesfare i hjemlandet. Ingen hadde per 30.6.2005 benyttet refleksjonsperioden. I forbindelse med oppfølging av ny handlingsplan mot menneskehandel vil regjeringen se nærmere på denne ordningen.

I 2004 ble 1260 personer utvist fra Norge. 490 personer som følge av brudd på straffeloven og 770 personer etter grove/gjentatte brudd på utlendingsloven. Dette er en økning fra 2003, da totalt vel 1 100 personer ble utvist. Regjeringen innførte strengere utvisningsregler med virkning fra høsten 2004. Endringen sikrer bl.a. at en utlending som er dømt for handlinger knyttet til vold og trakassering kan utvises i større grad enn tidligere. Samtidig ble det iverksatt hurtigprosedyrer for utvisning på grunn av grov vold og vold i nære relasjoner.

Arbeidsmål 2.5 Retur av personer uten lovlig opphold

Strategier og tiltak

Regjeringen vil arbeide for retur av personer uten lovlig opphold i Norge. Som ledd i dette vil regjeringen fortsatt arbeide aktivt overfor flere land for å inngå tilbaketakelsesavtaler, både på eget initiativ og i tilknytning til at EU inngår avtaler med ulike land. I EUs tilbaketakelsesavtaler er det tatt med at landet oppfordres til å inngå likelydende avtale med Island og Norge (som deltakere i Schengen-samarbeidet). Regjeringen ønsker å benytte denne åpningen til å inngå forpliktende avtaler etter hvert som EU inngår avtaler med ulike land.

Personer som har endelig avslag på asylsøknaden skal returnere til hjemlandet. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å tilrettelegge for at asylsøkere med avslag på søknaden returnerer frivillig, mens Justisdepartementet ved Politiets utlendingsenhet har ansvaret for gjennomføringen av returer. Regjeringen arbeider for å innføre et eget norsk reisedokument/ passérbrev som kan brukes ved retur, bl.a. der det vil by på store praktiske vanskeligheter å skaffe reisedokumenter fra hjemlandet. Dette vil lette returarbeidet. Regjeringen vil også vurdere hvorvidt det kan gis bedre informasjon om muligheten til å returnere med International Organization for Migration (IOM), særlig overfor personer fra land som norske myndigheter ikke tvangsreturnerer til.

Regjeringen vil opprette et utreisesenter for innkvartering av tidligere asylsøkere inntil de returnerer til hjemlandet jf. arbeidsmål 1.3.

Rapport og status

Personer som har fått endelig avslag på søknaden om asyl plikter å forlate landet. For å sikre en verdig hjemreise, får alle med endelig avslag på asylsøknaden tilbud om frivillig hjemreise gjennom et samarbeid utlendingsmyndighetene har med IOM. Staten, ved IOM, dekker reiseutgifter til hjemlandet, tilstår reisepenger og bistår bl.a. med informasjon og rådgivning og hjelp til å skaffe reisedokumenter og assistanse under selve reisen. Det er også iverksatt aktive informasjonskampanjer i mottak, blant annet i regi av Flyktninghjelpen.

I løpet av 2004 var det vel 1 000 personer som returnerte frivillig med hjelp av IOM, mens tilsvarende tall for 2003 var i overkant av 1400 personer. Erfaring viser imidlertid at mange ikke reiser frivillig. Når utreisefristen er oversittet, og personen således oppholder seg ulovlig i landet, er det politiets oppgave å uttransportere vedkommende med tvang. I 2004 ble nærmere 5000 personer uttransportert av politiet.

For å sikre raskere og mer effektive returer av personer uten lovlig opphold i landet, har regjeringen de siste årene arbeidet med å inngå tilbaketakelsesavtaler. Alle land har plikt til å ta tilbake egne borgere. Avtalene klargjør hvilke rutiner som skal følges, hvilke dokumenter som må foreligge og hvilke institusjoner som er ansvarlige ved retur. I 2004 og 2005 er det undertegnet avtaler med Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Moldova, Slovakia og Sveits. I tillegg ble det ført forhandlinger med Serbia-Montenegro. Innledende samtaler er også holdt med flere land, herunder Etiopia.

Hovedmål 3 Effektiv og brukerorientert utlendingsforvaltning

For å nå målene for innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikken, må utlendingsforvaltningen være effektiv og brukerorientert. Regelverket må være oppdatert og enkelt å praktisere. En effektiv forvaltning som behandler saker raskt og korrekt, ivaretar rettssikkerheten, gir søker og publikum god service og skaper forståelse for politikken. Organisering og ansvarsdeling mellom ulike deler av forvaltningen må være formålstjenlig og kunne endres når det er nødvendig.

Arbeidsmål 3.1 Oppdatert utlendingsregelverk i forhold til forpliktelser og utfordringer

Strategier og tiltak

Regjeringen vil sørge for et oppdatert utlendingsregelverk som er i tråd med internasjonale forpliktelser og nasjonale utfordringer. Regjeringen vil i 2006 prioritere arbeidet med en odelstingsproposisjon med forslag til en helt ny utlendingslov på bakgrunn av NOU 2004:20 Ny utlendingslov.

Det vil også bli lagt vekt på å gjennomføre rettsakter i norsk lovgivning som følger av våre forpliktelser som deltaker i Schengen-samarbeidet. Andre tiltak som gjelder regelverk, er omtalt under de respektive arbeidsmålene.

Rapport og status

Regjeringen fremmet i 2004 Ot.prp. nr. 31 (2004–2005) Om styringsforholdet på utlendingsfeltet. Endringene i utlendingsloven ble vedtatt av Stortinget i april 2005. Lovendringene innebærer at departementet gis anledning til å instruere UDI om lovtolking og skjønnsutøvelse. Videre har departementet fått anledning til å bringe UDIs positive vedtak inn for UNE for overprøving, samt bringe UNEs positive vedtak inn for domstolene. Lovendringene med tilhørende forskriftsbestemmelser trådte i kraft i september 2005. Regjeringen har som en oppfølging og konsekvens av endringene i styringsforholdet, etablert rutiner for innhenting av informasjon om praksis, bruk av instrukser og overprøving av vedtak.

Videre ble det inntatt en ny bestemmelse i utlendingsloven om omgjøring av UNEs vedtak. UNEs adgang til å omgjøre gyldige, negative nemndvedtak til gunst for utlendingen, innskrenkes. Omgjøring vil bare kunne finne sted dersom det foreligger behov for beskyttelse, særlige sterke menneskelige hensyn eller dersom omgjøring er nødvendig som følge av internasjonale forpliktelser.

NOU 2004:20 Ny utlendingslov ble lagt fram høsten 2004. Innstillingen inneholder bl.a. forslag om langt mer omfattende lovregulering av sentrale prinsipper, harmonisering av norsk rett med den internasjonale regelutviklingen, forenkling av regelverket og forslag om tiltak rettet mot ulike hovedutfordringer på innvandringsfeltet. Forslagene i NOUen ble sendt på høring i desember 2004 med frist 1. juli 2005. Hovedinnholdet i utvalgets forslag har fått bred støtte i høringsrunden. Departementet har likevel mottatt omfattende innspill knyttet til enkelthetene i innstillingen.

I tillegg har regjeringen arbeidet med en rekke andre regelverksendringer knyttet til både nasjonale utfordringer og internasjonale forpliktelser. Disse er omtalt under de enkelte arbeidsmålene.

Arbeidsmål 3.2 Effektiv behandling av utlendingssaker

Strategier og tiltak

Regjeringen legger vekt på at UDI og UNE skal ha en høy produksjon og produktivitet som gjør det mulig å nedarbeide restanser ytterligere. Regjeringen vil derfor øke rammene til UDI og UNE for 2006, slik at nedarbeiding av gamle saker kan prioriteres. Antallet gamle saker i UNE har økt i 2005. Hvis saksbehandlingstiden i UNE ikke reduseres, blir gevinsten, ved at UDI fatter vedtak raskere, borte fordi den totale tiden asylsøkerne oppholder seg i statlige mottak ikke blir kortere. Det er en forutsetning at antallet innkomne saker ikke blir høyere enn forventet. Samtidig er det viktig at arbeidet med sikte på å redusere saksbehandlingstidene fortsetter, så langt dette er mulig innenfor rammene av tildelte ressurser, omfang og sammensetning av saker og kravene til grundig saksbehandling som ivaretar kravene til rettssikkerhet. Det gjør det nødvendig med en løpende vurdering av mulighetene for effektivisering og for løpende tilpasning av organisasjonen til oppgavene.

Rapport og status

Både UDI og UNE behandlet et stort antall utlendingssaker i løpet av 2004 og 2005, og det har vært fokus på å redusere saksbehandlingstiden på de fleste saksområder.

I UDI ble restansene i oppholdssaker redusert med 9 000 fra ca. 21 500 saker ved begynnelsen av 2004 til 12 500 saker ved slutten av året. Kravet i tildelingsbrevet var satt til 11 000 behandlede oppholdssaker. Til tross for at målet ikke ble nådd, er situasjonen betydelig forbedret. Totalt kom det inn 56 000 nye oppholdssaker, mens omkring 65 000 ble behandlet. Per 30. juni 2005 var det innkommet omkring 31 200 oppholdssaker og klager. Det ble i samme periode behandlet om lag 30 900 saker og klager. Behandlingen av arbeidssaker, EØS-saker og familieinnvandringssaker har vært særlig prioritert, noe som har gitt seg utslag i en betydelig forbedring av saksbehandlingstiden for disse sakene i 2005.

Som en følge av et lavere antall asylsøkere de siste årene, har produksjonen av asylvedtak i 2004 og første halvdel av 2005 vært betydelig høyere enn de løpende ankomstene. Dette innebærer at restansene har blitt redusert, noe som har vært en viktig forberedelse til innføring av ny differensiert saksbehandling i asylsaker (jf. arbeidsmål 1.2). I løpet av 2004 reduserte UDI restansene i asylsaker med om lag 4500, fra 9000 saker ved begynnelsen av 2004 til 4500 saker ved slutten av året. UDI behandlet 12 500 asylsaker i 2004. Dette var 1500 færre saker enn kravet på 14 000, men det kom bare inn ca. 8000 nye asylsaker samme år. I løpet av første halvår 2005 ble restansene ytterligere bygget ned til 2550 saker. Det har imidlertid skjedd endringer i saksporteføljen i forhold til 2004. I første halvår 2005 var 78 pst. av asylvedtakene realitetsbehandlede saker, sammenliknet med 67 pst. i samme periode i 2004. Et annet viktig forhold er at man fortsatt har like mange land å forholde seg til, noe som krever ressurser i forhold til landkunnskap.

UNE behandlet 16 000 saker i 2004, 500 flere enn produksjonskravet. 11 300 av de behandlede sakene var asylsaker. UNE fikk imidlertid inn 16 500 saker dette året, og restansene økte derfor til 8000 saker ved utgangen av 2004.

Konsekvensene av den betydelige nedgangen i antallet nye asylsøkere de siste årene slår ut om lag ett år senere for UNE enn for UDI. Færre ankomster har derfor ikke påvirket saksbehandlingstiden i UNE. UNE har i løpet av første halvår 2005 sett store endringer i profilen på innkomne og behandlede saker. UNE mottar bl.a. færre enkle asylsaker som kan behandles i sekretariatet, mens antall klagesaker for øvrig kun har hatt en marginal nedgang. Antallet gamle saker har også økt, nærmere 3800 saker er mer enn seks måneder gamle, og flere enn 1300 av disse er mer enn et år gamle. Mange av de eldste sakene er fra Afghanistan, Irak, Somalia og Eritrea, og dette er i stor grad tidkrevende og vanskelige saker. Generelt er det også flere saker fra land hvor det er vanskelig å returnere asylsøkere med avslag.

Arbeidsmål 3.3 Åpen utlendingsforvaltning og målrettet kommunikasjon

Strategier og tiltak

Innvandringsfeltet har mange brukere og målgrupper – alt fra personer som søker om oppholdstillatelse, nyankomne innvandere, arbeidsgivere som søker utenlandsk arbeidskraft, sektormyndigheter og befolkningen for øvrig. Behovet for informasjon er stort. Derfor er det viktig at utlendingsforvaltningen har en helhetlig og målrettet kommunikasjon med sine brukere. Regjeringen vil arbeide for en åpnere utlendingsforvaltning og målrettet kommunikasjon med brukere og andre aktører på feltet. Regjeringen har i tildelingsbrevene til etatene for 2005 understreket at de skal legge vekt på modernisering, effektivisering og forenkling i tråd med regjeringens moderniseringspolitikk. Brukerne skal få likeverdige tjenester av god kvalitet.

UDI og UNE skal i sin behandling av alle saker ha fokus på saksbehandlingstid og god brukerservice. Satsingsområder er å sette i verk servicehandlingsplaner som er laget på bakgrunn av servicestrategien og å utvikle elektroniske tjenester til brukere for å oppfylle regjeringens mål om en enklere elektronisk hverdag.

UDI og UNE skal fortsatt satse på helhetlig og målrettet kommunikasjon mot brukere, samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Synliggjøring av resultater i media og å sette i verk alle deler av det utvidede informasjonsprogrammet for asylsøkere er satsingsområder for UDI.

I løpet av 2005 vil departementets kommunikasjonsstrategi bli revidert. Satsingen på feltet skal videreføres gjennom konkrete informasjonsplaner på prioriterte satsningsområder.

Rapport og status

I 2004 ble det utarbeidet en ny kommunikasjonsstrategi som vektlegger at informasjonsarbeidet skal rette seg mot målgruppenes behov og bidra til at sammenhengene mellom de ulike tiltakene i innvandringspolitikken blir klarere.

Kommunal- og regionaldepartementet utgir i samarbeid med UDI et elektronisk nyhetsbrev som dekker både innvandrings-, og integreringsfeltet. Nyhetsbrevet har over 5000 abonnenter. Både i 2004 og i første halvår 2005 var dette nyhetsbrevet og temasidene om innvandring mv. blant de mest besøkte av departementets nettsider.

I 2004 utarbeidet UDI en servicestrategi med tilhørende handlingsplaner. Hovedmål for satsingen var å bedre servicen overfor brukerne bl.a. ved å styrke tilliten til UDI, øke tilgjengeligheten gjennom bedre utnyttelse av interne ressurser og gi riktig informasjon om saksbehandlingstid m.m. I løpet av første halvår 2005 er det gjennomført flere undersøkelser som viser noe forbedring på flere punkter, f.eks. andelen som venter lenger enn forespeilet saksbehandlingstid. Fortsatt er det for mange som synes det er vanskelig å nå fram til saksbehandler, og noen er misfornøyde med direktoratets opplysningstjeneste.

UDI har satt i verk flere tiltak for å møte disse utfordringene. Bl.a. er det opprettet en egen servicetelefon og e-postadresse for henvendelse fra publikum, åpningstiden for UDIs opplysningstjeneste er utvidet, og UDIs serviceerklæring er oversatt til engelsk og offentliggjort på UDIs nettsider. UDI har også igangsatt et arbeid med nye servicemål, og det arrangeres servicekurs for ansatte.

Bruk av tolk og/eller oversatt informasjonsmateriale er ofte en forutsetning for å kunne yte likeverdige tjenester til alle. Regjeringens store satsing på utdanningstilbud til tolker de siste årene har ført til en kvalitetssikring av tolkene, noe som også har bidratt til bedre brukerservice i utlendingsforvaltningen. UDI benytter seg av tolker i stort omfang i forbindelse med intervju av asylsøkere. For å sikre at det i størst mulig grad vil bli brukt tolker med gode kvalifikasjoner, har UDI opprettet et nasjonalt tolkeregister for kvalitetssikrede tolker. Om lag 500 personer vil ha gjennomført grunnutdanning i tolking gjennom UDIs prosjekt innen utgangen av 2005.

I 2005 utarbeidet UDI en ny rammeplan for informasjonstiltak til beboere i asylmottak. Formålet med planen er å se hele informasjonsløpet under ett, med tanke på å oppnå mer kontinuitet og forutsigbarhet i informasjonen til beboerne. Informasjonsprogrammet skal rettes mot rettigheter, muligheter og plikter i tilknytning til asylprosessen og livet i asylmottaket. Programmet vil bl.a. inneholde tilstrekkelig informasjon om konsekvenser av vedtak i asylsaken, med spesielt fokus på forberedelse til bosetting eller rutiner for retur. I 2005 blir det utarbeidet informasjonsmateriale i form av kortfattede tekster, filmer, undervisningsplansjer og hefter som vil bli tatt i bruk i 2006.

Departementet har også satt i gang en ekstern kartlegging og evaluering av informasjonen som gis til asylsøkere i første fase av søknadsprosessen, med sikte på å forbedre informasjonsarbeidet overfor asylsøkere.

UNE har mindre direkte kontakt med brukerne, og informasjonsvirksomheten er i større grad rettet mot advokatene. I en evaluering av UNE i 2003 ble det bl.a. pekt på manglende partsoffentlighet. Det har derfor vært arbeidet med å søke løsninger for bedre partsinnsyn, særlig vedrørende landinformasjon, gjennom å se på hele saksløpet under ett, dvs. fra søknad er levert UDI og til eventuell klage over UDIs avslag er behandlet i UNE. En felles gjennomgang fra UDI og UNE har resultert i en rekke forslag til bedre innsyn, herunder både partsinnsyn og større offentlighet generelt. UNE har også innført automatiske meldinger i klagesaker med opplysninger om forventet saksbehandlingstid.

Arbeidsmål 3.4 Systematisk kunnskapsutvikling som grunnlag for politikkutvikling og styring

Strategier og tiltak

Aktiv bruk av forskning, utredninger og evalueringer som departementet finansierer, jf. kap. 511, post 21 Spesielle driftsutgifter – kunnskapsutvikling om migrasjon, integrering og mangfold – er viktig for utforming av politikken og for styring av virksomheten på området. Departementet legger vekt på å framskaffe komparativ og tverrfaglig kunnskap om arbeidsmigrasjon og familieinnvandring og om de samfunnsmessige virkningene av innvandringen.

Samarbeidet med Statistisk Sentralbyrå (SSB) om statistikk som gjelder innvandring og innvandrerbefolkningen videreføres, jf. kap. 500, post 21. Koblinger mellom befolkningsstatistikken og data fra Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF) vil gi grunnlag for bedre oversikt over de ulike formene for innvandring, i første rekke arbeidsmigrasjon og familieinnvandring.

Det er også behov for evaluering av enkelte regelverksendringer, parallelt med arbeidet med ny utlendingslovgivning. Slike evalueringer bør kobles sammen med et bredere prosjekt om sammenhengen mellom regelverks- og samfunnsendring. Videre er ulovlig innvandring og opphold et aktuelt forskningstema.

Rapport og status

FoU-prosjekter som ble gjennomført i 2004–2005, er omtalt under de relevante arbeidsmålene og under kap. 511, post 21. Flere av prosjektene omhandlet ulike sider ved mottakssystemet for asylsøkere. I tillegg ble prosjektet «Arbeidsorganisering i utlendingsforvaltningen og datakvalitet i DUF» ferdigstilt i 2005. Prosjektet så bl.a. på hvordan man gjennom organiseringen av arbeidet kan sikre gode data som grunnlag for statistikk på utlendingsfeltet. Rapporten pekte på behovet for en bedre samhandling mellom aktørene i utlendingsforvaltningen og en tydeliggjøring av UDIs rolle.

Det har vært begrenset forskning om hvordan internasjonale migrasjonsprosesser berører Norge, og om mulighetene for å styre innvandringen. Det mangler kunnskap om sider ved arbeids- og familieinnvandringen og om sosiale og økonomiske virkninger av migrasjon for det norske samfunnet. I det juridiske fagmiljøet har utlendingsrettslige problemstillinger i liten grad blitt viet oppmerksomhet. Dessuten har myndighetene begrenset erfaring med å evaluere samfunnsmessige virkninger av endringer i utlendingslovgivningen.

Prioriteringer og forutsetninger i budsjettet for 2006

Målene under Kommunal- og regionaldepartementets resultatområde 2 Beskyttelse og innvandring finansieres under programkategori 13.20 Beskyttelse og innvandring.

De største utgiftspostene under programkategori 13.20 Innvandring er knyttet til drift av mottak for asylsøkere (kap. 520, post 21) og til drift av Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda (kap. 520, post 1 og kap. 524, post 1 og 21). Bevilgningsbehovet på feltet er i stor grad avhengig av antallet personer som søker asyl og forskjellige tillatelser til opphold og arbeid i Norge. Prognosen for 2005 tilsier at det vil komme omlag 5000 asylsøkere til Norge, og at UDI for øvrig vil få om lag 64 000 søknader etter utlendingsloven og statsborgerloven. Vurdering av omfanget av asylsøkeran­komster for 2006 er vanskelig. I løpet av de senere år har ankomstene en rekke ganger økt sterkt som følge av hendelser internasjonalt som det ikke har vært mulig å forutse. Dette har skapt betydelige utfordringer mht. administrasjon av mottakssystemet og på asylsaksbehandlingssiden. Det er i bevilgningsforslaget lagt til grunn at det vil komme ca. 5000 asylsøkere og ca. 60 000 andre søknader om opphold og statsborgerskap i 2006.

Regjeringen ønsker god brukerservice i alle offentlige virksomheter. Bedre service og kortere behandlingstid i alle utlendingssaker er en utfordring. Både UDI og UNE er kritisert for lange saksbehandlingstider. Som en følge av dette, og som en følge av at etatene vil kunne bli mer effektive i sin saksbehandling dersom restansene er færre, har regjeringen satt av til sammen 37 mill. kr til restansenedbygging i UDI og UNE.

I budsjettet for 2005 la regjeringen inn midler til etablering av NORVIS, et nasjonalt system knyttet til det felles dataregisteret for alle visumutstedelser i EU/Schengen (VIS – Visa Information System). Norge må bidra med sin andel av felleskostnadene knyttet til VIS, dvs. en engangsavgift i 2006 og en årlig driftsavgift. Siden EU/Schengen har besluttet å fremskynde innføringen av biometriske kjennetegn i visum, må systemutviklingen når det gjelder innføringen av biometri i NORVIS tas i løpet av 2005 og 2006. Regjeringen har satt av ytterligere 14 mill. kr til NORVIS/VIS i 2006.

Strategisk målsetting

Nasjonale minoriteter er etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknyting til landet de bor i. Jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende) og skogfinner blir regnet som nasjonale minoriteter i Norge.

Regjeringen vil legge til rette for at de nasjonale minoritetene skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur.

Regjeringen vil også bidra til å skape de forutsetninger som er nødven­dige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter har anledning til effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem, jf. hovedmål 1. Regjeringens politikk overfor nasjonale minoriteter har sin forankring i de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene, som for eksempel FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvar for statlig politikk som berører de nasjonale minoritetene i Norge. Prinsippet om departementenes sektoransvar gjelder likevel på alle fagområder. Samordningsutvalget for nasjonale minoriteter og Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og myndighetene er viktige aktører i arbeidet med å utforme og prioritere tiltak som vedrører de nasjonale minoritetene.

Kommunal- og regionaldepartementets innsats på området blir finansiert over programkategori 13.21 Nasjonale minoriteter, kap. 526 Nasjonale minoriteter.

Utfordringer

Hovedutfordringene i 2006 blir å videreutvikle samarbeidet og dialogen med de nasjonale minoritetene med tanke på å styrke deres organisasjoner og å utforme og prioritere tiltak, jf. arbeidsmål 1.1. Videre vil det være viktig å øke kunnskapen om de nasjonale minoritetene, både i forvaltningen og i befolkningen generelt, jf. arbeidsmål 2.1. Helhet og god sammenheng i politikken overfor de nasjonale minoritetene forutsetter også en god samordning av dialogen mellom de ulike nivåene i forvaltningen og mellom forvaltningen og de nasjonale minoritetene, jf. arbeidsmål 1.4.

Målstruktur

Hovedmål 1. Sikre personer som tilhører nasjonale minoriteter effektiv deltakelse i saker som særlig berører dem

Gjennom ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har norske myndigheter forpliktet seg til å legge forholdene til rette, slik at personer som tilhører de nasjonale minoritetene skal kunne sikres aktiv deltakelse i alle deler av samfunnslivet, og da særlig i de saker som vedkommer dem.

Arbeidsmål 1.1 Aktiv dialog mellom de nasjonale minoritetene og myndighetene

Strategier og tiltak

Regjeringen vil videreføre tiltak som bidrar til dialog mellom de nasjonale minoritetene og offentlig myndigheter når det gjelder utforming og prioritering av tiltak. Stimulering til ytterligere organisering blant gruppene vil videreføres, samtidig som man vil ha som målsetting å lytte til de mange stemmene som finnes innenfor gruppene. Regjeringen mener at tillitskapende virksomhet er viktig for å skape god dialog med de nasjonale minoritetene og myndighetene. Dette arbeidet har vært prioritert de siste årene og vil bli videreført i 2006.

Tilskudd til nasjonale minoriteter har vært et viktig virkemiddel for å legge til rette for dialogen mellom de nasjonale minoritetene og myndighetene, jf. programkategori 13.21, kap. 526, post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter. Departementet tar sikte på en evaluering av tilskuddsordningen i 2006.

Regjeringen har forpliktet seg til å informere og opplyse både offentlige etater, storsamfunnet og de nasjonale minoritetene om innholdet og rettighetene som følger av tilslutningen til internasjonale konvensjoner. Kommunal- og regionaldepartementet vil styrke informasjonsarbeidet rettet mot nasjonale minoriteter angående relevante menneskerettighetsinstrumenter. Dette vil skje gjennom departementets elektroniske nyhetsbrev Nytt om nasjonale minoriteter 4 og gjennom Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter.

Rapport og status

De nasjonale minoritetene har oppnådd å bli mer synlig i den offentlige debatten, og den kulturelle mobiliseringen i egne rekker har økt. Flere av organisasjonene har fått styrket sin rolle som samhandlingspartner i kontakten med myndighetene. Dette er et vilkår for å kunne følge opp § 15 i rammekonvensjonen om effektiv deltakelse fra de nasjonale minoritetenes side i det kulturelle, sosiale og økonomiske livet og i offentlige saksfelt som særlig berører dem.

Kontakten mellom de sentrale myndighetene og de ulike gruppene og organisasjonene bygger på demokratiprinsippet, jf. St.meld. nr. 15 (2000–2001) Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar og St.meld. nr. 27 (1996–97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner. For å få en tydeligere ramme for dialogen mellom nasjonale minoriteter og myndighetene, har Kommunal- og regionaldepartementet utviklet kriterier for hvilke organisasjoner og enkeltpersoner sentrale myndigheter skal samhandle med i ulike sammenhenger. Kommunal- og regionaldepartementet vil i den formaliserte kontakten med nasjonale minoriteter primært samarbeide med organisasjoner som kan dokumentere/sannsynliggjøre medlemstall og at styret er valgt ut fra demokratiske prinsipper. Departementet vil også ha bilaterale møter med alle som ønsker det, uten hensyn til organisasjonsform.

Det er et minoritetspolitisk mål at de nasjonale minoritetene selv får delta aktivt i prosessen når myndighetene skal utforme og prioritere tiltak og utvikle en helhetlig politikk for nasjonale minoriteter. I arbeidet med å forbedre dialogen mellom de nasjonale minoritetene og myndighetene ble Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter etablert i 2003. Dette kontaktforumet har møte minst en gang i året.

Ved siden av kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og myndighetene foregår mye av dialogen mellom myndighetene og organisasjonene i bilaterale møter. Som følge av tidligere tiders fornorskningspolitikk råder det fremdeles en grunnleggende skepsis i forhold til myndighetene. Myndighetene må derfor i sin kontakt med de nasjonale minoritetene legge opp til en arbeidsmåte som innebærer god kontakt, åpenhet og tydelighet.

Arbeidsmål 1.2 Videreutvikle det nordiske og internasjonale samarbeidet om nasjonale minoriteter

Strategier og tiltak

Den internasjonale kontakten har stor nytteverdi i utviklingen av politikken overfor nasjonale minoriteter og vil videreføres i 2006. Blant annet er Norge i dialog med Sverige og Europarådet om gjennomføring av tiltak som er foreslått i rapporten fra migrasjonsseminaret i 2004, jf. rapport og status, nedenfor.

Kommunal- og regionaldepartementet vil arbeide for at representanter fra de nasjonale minoritetene i større grad får anledning til å delta i nordiske og internasjonale fora der spørsmål som særlig vedkommer de nasjonale minoritetenes kultur, språk og identitet drøftes.

Det er behov for mer informasjon om internasjonal aktivitet, om menneskerettighetsinstrumenter og menneskerettighetsfora spesielt til nasjonale minoriteter. Departementet vil i 2006 øke mengden informasjon om dette gjennom publiseringen av det elektroniske nyhetsbrevet Nytt om nasjonale minoriteter, gjennom Kontaktforumet for nasjonale minoriteter og gjennom den bilaterale kontakten departementet har med de ulike gruppene, jf. arbeidsmål 1.1.

Det nye forumet for rom og reisende i Europarådet er organisasjonenes eget forum, men Kommunal og regionaldepartementet vil bidra med informasjon og formidle kontakt med forumet etter behov.

Rapport og status

Politikkområdet nasjonale minoriteter er forholdsvis nytt i Norge. Samtidig har mange land større grupper fra de samme minoritetene og har lengre erfaring med hensyn til politikkutvikling på området. Deltakelse i internasjonale fora er derfor et viktig grunnlag for arbeidet med å utvikle politikken overfor de nasjonale minoritetene, spesielt på nordisk, men også på europeisk nivå.

Etter initiativ fra Kommunal- og regionaldepartementet ble det første nordiske møtet på embetsmannsnivå om utveksling av erfaringer vedrørende nasjonale minoriteter avholdt i 2004. Det ble under dette møtet vedtatt at slike nordiske møter skal avholdes årlig.

Det andre nordiske embetsmannsmøte om nasjonale minoriteter ble gjennomført i Stockholm i april 2005. På møtet ble det etter initiativ fra Norge besluttet å utarbeide en oversikt over eksisterende nordisk samarbeid som direkte eller indirekte angår de nasjonale minoritetene. En slik oversikt vil gi et bedre grunnlag for det videre arbeidet i embetsmannsgruppen. Norge påtok seg å utarbeide oversikten til neste embetsmannsmøte.

I april 2005 ble det avholdt et første møte på politisk nivå om nasjonale minoriteter mellom Sverige og Norge i Stockholm. Tema for møtet var sitasjonen for rom generelt og skolesituasjonen for rom spesielt. Oslo kommune var også med på studiebesøket. Det ble etablert kontakt mellom Oslo kommune og ressurspersoner i Stockholm kommune for videre samarbeid.

Under Norges formannskap i Europarådet i perioden mai til oktober 2004 ble det på initiativ fra Kommunal- og regionaldepartementet avholdt et seminar for og med romungdom om temaet «alternativ til migrasjon». Både Europarådet og representanter for rom så det som positivt at romungdommens egen røst ble hørt på denne måten. Seminaret ble finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet. Rapporten fra seminaret ble presentert i Norge i 2005 av representanter for romungdom og fra Europarådets representanter.

Kommunal- og regionaldepartementet representerer Norge i regjeringenes ekspertgruppe for romspørsmål og i regjeringenes ekspertgruppe for nasjonale minoriteter, begge i Europarådet. Kommunal- og regionaldepartementet deltar også etter behov på relevante møter i OSSE, spesielt på de møter der spørsmål om rom tas opp.

Forum for rom og reisende, EFRT, ble etablert i 2005. Dette er de organiserte rom og reisendes forum og alle land kan delta. Rom og romanifolket/taterne i Norge må selv velge sin representant. Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med Europarådet gitt informasjon om dette.

Arbeidsmål 1.3 Systematisk kunnskapsinnhenting gjennom evaluering og forskning som grunnlag for politikkutvikling, mål- og resultatstyring

Strategier og tiltak

Kommunal- og regionaldepartementet ser samarbeidet med de nasjonale minoritetene og med fagdepartementene som viktig i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget. Disse tiltakene vil bli prioriterte i 2006:

• følge opp utvikling av plan for forsking på nasjonale minoriteter i samarbeid med representanter for de nasjonale minoritetene (tiltak under punkt 9.8.3. i St.meld nr. 20 (2004–2005) Vilje til forsking)

• videreføre temamøte om kunnskapsutvikling i Kontaktforumet og i Samordningsutvalget, blant annet som oppfølging av merknadene fra Europarådet til rapportene fra Norge om oppfølging av rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Norges andre rapport ble levert høsten 2005.

• videreføre Norges forskningsråds prosjekt «Romanikultur, språk og opprin­nelse»

• nordisk samarbeid

• internasjonal deltakelse, særlig i Europarådet og i OSSE

Rapport og status

Det foreligger per i dag nesten ingen offentlige utredninger og forskingsmateriale om de nasjonale minoritetene. Hovedårsaken er at det generelt sett var lite oppmerksomhet omkring disse gruppene før de fikk status som nasjonale minoriteter fra 1999. Det er behov for å øke kunnskapen som må ligge til grunn for politikkutviklingen. Europarådet har også pekt på behov for mer data om de nasjonale minoritetene. Kunnskapsutvikling og forskning vedrørende nasjonale minoriteter har imidlertid store etiske utfordringer. Det gjelder grupper som har vært utsatt for overgrep og som er små og dermed lett identifiserbare. Det som har vært gjort av kunnskapsutvikling og forskning har derfor i stor grad vært gjort i samarbeid med gruppene selv. Flere av gruppene ønsker utvikling av kunnskap, men er skeptiske til personstatistikk som de mener kan misbrukes. Disse forhold har Norge redegjort for overfor Europarådet.

Kommunal- og regionaldepartementet bevilget i 2005 1 mill. kr til prosjektet «Romanikultur, språk og opprinnelse» i regi av Norges forskingsråd. I tillegg ble det i 2004 bevilget kr 200 000 til utredning av spørsmål vedrørende skolesituasjonen til rom i Oslo. Disse midlene er overført til 2005. Arbeidet blir utført i samarbeid med Oslo kommune. De to prosjektene er en oppfølging av Europarådets merknader til Norges oppfølging av rammekonvensjonen og til språkcharteret. Samtidig er det en oppfølging av St.meld. nr. 15 (2000–2001), Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politkk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar, der det blir pekt på behovet for mer systematisk forskning på flere områder, som stillingen til minoritetsspråk og situasjonen for barn og unge.

Arbeidsmål 1.4 Helhet og sammenheng i politikken for nasjonale minoriteter, forankret i menneskerettighetene

Strategier og tiltak

Regjeringen vil videreføre det tverrdepartementale samordningsutvalget for nasjonale minoriteter. Utvalget ledes av Kommunal- og regionaldepartementet. Aktiv bruk av utvalget i forbindelse med temamøter og i konsulta­sjoner med Europarådet har vist seg å fungere godt. Denne modellen vil videreutvikles i 2006.

Fagdepartementene skal i sitt arbeid overfor nasjonale minoriteter følge opp St.meld. nr. 15 (2000–2001) Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar og vurdere merknader fra Europarådet. Dette arbeidet blir koordinert av Kommunal- og regionaldepartementet. Viktige aktører i arbeidet er samordningsutvalget for nasjonale minoriteter og Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og myndighetene. Målsetningen er å involvere disse organene mer aktivt både i den faste oppfølgingen av merknadene fra Europarådet og oppfølgingen av Norges neste rapport til Europarådet, som vil bli lagt fram høsten 2005.

Erfaringer fra utviklingen av politikken overfor nasjonale minoriteter i de andre nordiske landene, og fra temamøter i regi av Europarådet og OSSE om rom, vil også være viktige bidrag i dette arbeidet.

Utvidet bruk av spesialtema på møte i Samordningsutvalget og i Kontaktforumet, og mer omfattende bruk av møter med regionale og lokale myndigheter i samarbeid med de andre fagdepartementene, vil videreføres. Kommunal- og regionaldepartementet viderefører det nordiske samarbeidet på embetsmannsnivå. Deltakingen på internasjonale møter av spesiell interesse i Europarådet og OSSE vil videreføres.

Rapport og status

Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvaret for statlig politikk som berører de nasjonale minoritetene i Norge. Prinsippet om departementenes sektoransvar gjelder likevel på alle fagområder, som for eksempel kultur, utdanning og helse. Dette betyr at ansvaret for å følge opp de internasjonale forpliktelsene Norge har overfor disse gruppene, er fordelt mellom ulike departement med underliggende etater. Ansvaret for å følge opp disse forpliktelsene gjelder også for forvaltningen på regionalt og lokalt nivå.

Kommunal- og regionaldepartementet skal fungere som et kontaktpunkt inn i forvaltningen for de nasjonale minoritetene, og skal opplyse minoritetene om hvilke departement som har fagansvaret.

Dialogen mellom ulike aktører og på ulike nivå i forvaltningen har vist seg viktig for å få en helhetlig utvikling av politikken overfor nasjonale minoriteter. Dette gjelder dialogen mellom de ulike departementene, mellom departementene og de nasjonale minoritetene, mellom sentralforvaltningen og andre nivå i forvaltningen. Det gjelder ikke minst dialogen mellom nasjonale minoriteter og lokalforvaltningen. Et eksempel på dette er dialogen mellom ulike aktører og Oslo kommune om situasjonen for rom.

For å bidra til dialog i sentralforvaltningen er det opprettet et samordningsutvalg for nasjonale minoriteter mellom fagdepartementene.

Regjeringen mener at det fremdeles er behov for å videreutvikle politikk og tiltak for å følge opp Rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter, særlig når det gjelder diskriminering, statusen til kvensk språk og levekårene for rom. Dette er i tråd med merknader fra Europarådet om Norges oppfølging av rammekonvensjonen.

Hovedmål 2. Sikre de nasjonale minoritetenes kultur, språk og levemåte

Regjeringen vil videreføre politikken som går ut på å sikre kulturelt mangfold i Norge. Det må arbeides for å skape et samfunn der alle har like muligheter og de samme rettighetene og pliktene til å delta i samfunnet og til å bruke sine egne ressurser. Rasisme og diskriminering må aktivt motarbeides, og de nasjonale minori­tetene skal ha rett til å sikre og utvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur.

Arbeidsmål 2.1 Synliggjøre og formidle de nasjonale minoritetenes kultur, språk og identitet

Strategier og tiltak

Kommunal- og regionaldepartementet vil videreføre Samarbeidsgruppe nasjonale minoriteter – kultur, hvor Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Kulturrådet og ABM-utvikling deltar.

Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet vil fortsette dialogen med romanifolket og rom angående utvikling av effektive språktiltak overfor romanes og romani.

Riksantikvaren vil videreføre satsingen på nasjonale minoriteter og kulturminner.

Den kvenske avisa Ruijan Kaiku foreslås bevilget kr 600 000 i støtte over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår i 2006 å bevilge 5,9 mill. kr, av en samlet bevilgning på 51,6 mill. kr, til etablering av en avdeling for romanifolkets kultur og historie ved Glomdalsmuseet i Elverum. Bygget er ferdig og vil åpne for publikum våren 2006. I denne sammenheng er det også lagt inn en økning av driftstilskuddet til museet på 2,6 mill. kr.

I 2006 foreslår Kultur- og kirkedepartementet å øke tilskuddet til Kvæntunet – senter for kvensk språk og kultur med nær 1,7 mill. kr i forbindelse med helårsvirkning av drift av bygget og til opprettelse av en språknemnd. Driftsbevilgningen vil etter økningen være på om lag 3,3 mill. kr i 2006.

Kommunal- og regionaldepartementet utgir det elektroniske nyhetsbrevet Nytt om nasjonale minoriteter 5 4–6 ganger i året. Målet med nyhetsbrevet er både å spre kunnskap om nasjonale minoriteter til allmennheten og å nå ut til gruppene selv med aktuell informasjon.

Rapport og status

Ansvaret for nasjonale minoriteters språk og kultur er i hovedsak lagt til Kultur- og kirkedepartementet, med underliggende organer. I tillegg har Miljøverndepartementets underliggende etat Riksantikvaren tiltak.

Arbeidet med minoriteter i museer bygger bl.a. på NOU 1996: 7 Museum, St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving og St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Norge har gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner påtatt seg forpliktelser både i forhold til den samiske urbefolkningen og de nasjonale minoritetene. For museer har dette arbeidet to hovedmål: 1) legge forholdene til rette for at minoritetene selv skaffer og produserer kunnskap om seg selv, slik at de kan bevare, utvikle og uttrykke sin kultur og 2) produsere og formidle kunnskap om minoriteter og bidra til at alle får bedre kunnskap om gruppene.

Flere norske museer arbeider med dokumentasjon av minoritetskultur, og ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museer prioriterer dette området.

Et viktig bidrag på dette feltet er arbeidet med romanifolkets kultur og historie ved Glomdalsmuseet. Romani-avdelingen ved Glomdalsmuseet vil bli et viktig sted med tanke på presentasjon av romani språk og kultur.

Det fremste virkemiddelet i forhold til kvensk språk og kultur er oppbyggingen av Kvæntunet – senter for kvensk språk og kultur. Utbyggingen av Kvæntunet vil være ferdig i 2005. Kvæntunet er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, lokalisert til Børselv i Porsanger kommune.

Vadsø museum – Ruija kvenmuseum arbeider også med dokumentasjon og spørsmål om kvenkultur. Museet mottok 1,6 mill. kr i 2005. Fra og med 1. januar 2006 vil museet konsolideres med Varanger museum IKS. Det foreslås bevilget 3,4 mill. kr kr i 2006.

Representanter for det skogfinske miljøet har i flere år arbeidet for opprettelsen av et Norsk Skogsfinsk Museum basert på samlingene til Gruetunet og Finnetunet. Spørsmålet om hvordan en kan sikre vern og videreutvikling av den skogsfinske kulturarven er også blitt vurdert i forbindelse med arbeidet med den landsomfattende museumsreformen, jf. St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving og Innst. S. nr. 46 (2000–2001).

Kultur- og kirkedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og ABM-utvikling har hatt flere møter med representanter for lokale og regionale myndigheter i Hedmark og det skogfinske miljøet for å drøfte ulike muligheter for å sikre vern av den skogfinske kulturarven. Det vil bli arbeidet videre for å finne en løsning som tilfredsstiller både museumsfaglige og minoritetspolitiske hensyn.

Stortinget har i 2005 bevilget kr 400 000 til etablering av et jødisk museum ved Oslo bymuseum, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004–2005).

Norge har ratifisert Den Europeiske Pakt for regional- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten). Kvensk, romani (romanifolkets språk) og romanes (roms språk) er omfattet av kap. I og II (art 1-7) i pakten. Norge leverte sin 3. rapport angående oppfølging av minoritetsspråkpakten til Europarådet 3. mai 2005. Rapporten er nå til behandling i Europarådet.

Behandlingen av Norges andre rapport til Europarådet ble avsluttet 3. september 2003, ved at Europarådet offentliggjorde sin rapport og resolusjon om Norge. Europarådet oppfordret til en snarlig avklaring om hvorvidt kvensk skal være å anse som et eget språk eller som en finsk dialekt.

Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har fulgt opp ovennevnte merknad fra Europarådet angående avklaring av status for kvensk. På bakgrunn av en ekspertutredning og høringsuttalelser ble kvensk gjennom kgl. res. 24. juni 2005 anerkjent som eget språk i henhold til artikkel 7 i minoritetsspråkpakten. Dette innebærer at Norge har forpliktet seg til å fremme og verne kvensk språk. I departementenes vurdering ble det lagt stor vekt på hva kvenene selv mente i saken.

I dag undervises det i finsk i grunn- og videregående skole. I læreplanene for finskfaget er det lagt stor vekt på kunnskap i kvensk og at undervisningen skal ta utgangspunkt i den lokale kvenske dialekten. Man anser derfor at undervisning i kvensk framover vil kunne skje innenfor den eksisterende finskundervisningen. Det er cirka 1000 elever som benytter seg av dette tilbudet.

Gjennom det siste tiåret har romanifolket opplevd en stadig økende forståelse og anerkjennelse i majoritetsbefolkningen for sine spesielle tradisjoner og kultur. I møter med offentlige myndigheter har imidlertid representanter fra romanifolket gitt uttrykk for at det er behov for effektive støttetiltak for språket romani. Blant annet har det med støtte fra Norsk kulturråd blitt satt i gang en rekke prosjekter med sikte på registrering og dokumentasjon.

Lov om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn ble vedtatt av Stortinget 14. april 2005. For å tydeliggjøre at loven skal sikre ivaretakelsen av kvenske (og samiske) stedsnavn er dette særskilt nevnt i lovens formålsparagraf. I lovens forarbeider er dessuten praksis i forhold til skrivemåten av skogfinske stedsnavn særskilt behandlet. Skrivemåten av skogfinske stedsnavn skal basere seg på norske rettskrivningsprinsipper, mens skrivemåten av kvenske stedsnavn skal basere seg på finske rettskrivningsprinsipper, frem til det eventuelt er utarbeidet egne rettskrivningsprinsipper for kvensk.

Det finnes en egen navnekonsulent for kvensk som arbeider i 50 pst. stilling.

Den kvenske avisen Ruijan Kaiku fikk i 2005 en bevilgning fra Kirke- og kulturdepartementet på kr 600 000. I tillegg fikk avisen et tilskudd på kr 150 000 fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Medietilsynet har en tilskuddsordning for nærradiodrift for minoriteter. Det er bl.a. gitt tilskudd til radiosendinger rettet mot romanifolket

NRK har nedfelt i sine vedtekter at NRK skal gi et tilbud til nasjonale minoriteter. Medietilsynet vil føre tilsyn med at vedtektene følges opp.

Riksantikvaren, som er direkteunderlagt Miljøverndepartementet, er statens etat for forvaltning av kulturminner. Riksantikvaren satte i 2003 i verk et prosjekt som har som formål å få i gang et arbeid med identifisering, registrering og ivaretakelse av nasjonale minoriteters kulturminner og kulturmiljøer. Prosjektet må sees som et første skritt på veien mot et formalisert engasjement fra sentrale kulturminnemyndigheters side for å ivareta de nasjonale minoritetens kulturytringer. Arbeidsgruppen skal legge fram en anbefaling innen utgangen av året. St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner varsler en økt innsats for den flerkulturelle kulturarven. Det tas sikte på at det videre arbeidet organiseres som et større og samordnet prosjekt mellom kulturminneforvaltningen og museumssektoren i samarbeid med minoritetsgruppenes miljøer. Prosjektet vil gå over fem til ti år.

2.2 Aktiv innsats mot diskriminering og rasisme i alle deler av samfunnet

Strategier og tiltak

Tiltak mot diskriminering og rasisme rettet mot samer, nasjonale minoriteter og innvandringsgrupper blir av myndighetene sett i sammenheng.

De nye instrumentene for å hindre diskriminering og fremme likestilling, diskrimineringsloven og diskrimineringsombudsloven, er viktige også for de nasjonale minoritetene. Det vises til egen omtale under Resultatområde 1 Integrering og mangfold.

Tilskudd til nasjonale minoriteter (jf. kap. 526, post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter) kan blant annet brukes til å dokumentere diskriminering, til holdningsskapende arbeid og til å formidle kunnskap om situasjonen til minoritetene.

Med utgangspunkt i handlingsplanen mot rasisme vil Kommunal- og regionaldepartementet være i dialog med minoritetsgruppene, det sivile samfunn og andre aktører, for slik å videreutvikle tiltak mot diskriminering. Erfaringene fra andre nordiske land skal brukes i strategien, spesielt vil det bli gjort når det gjelder situasjonen til rom. Samordningsutvalget og Kontaktforum for nasjonale minoriteter og myndighetene vil også bli brukt aktivt i dette arbeidet.

Kommunal- og regionaldepartementet vil følge opp og legge til rette for forvaltningen av avkastningen av Romanifolkets fond. Retningslinjene for fondet vil bli utarbeidet i samarbeid med romanifolket, og man tar sikte på å opprette en ny stiftelse som skal forvalte avkastningen av fondet, jf. kap. 526, post 71 Avkastning av romanifolkets fond.

Rapport og status

Det er fremdeles slik at diskriminering blir opplevd som et problem for personer som tilhører nasjonale minoriteter. Rapporter fra de nasjonale minoritetenes organisasjoner og Senter mot etnisk diskriminering, og merknadene fra Europarådet når det gjelder hvordan Norge følger opp rammekonvensjonen, viser at det foregår diskriminering av de nasjonale minoritetene i Norge. Det gjelder både i kontakt med det offentlige og på det private området, for eksempel boligmarkedet og på serverings- og overnattingssteder. Det blir i denne sammenheng pekt spesielt på levestandarden for rom, og det blir etterlyst tiltak både på sentralt og på lokalt nivå. Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett for 2004 å opprette et Romanifolkets fond på 75 mill. kr. Stortinget sluttet seg til dette 18. juni 2004. Avkastningen av fondet skal benyttes som en kollektiv erstatning til romanifolket for tidligere overgrep. Fondet er foreslått administrert av en stiftelse. Romanifolket/taternes organisasjoner er i dialog med Kommunal- og regionaldepartementet om utforming av vedtekter for bruken av avkastningen av fondet.

De fleste av de nasjonale minoritetene har kontakt på tvers av landegrensene og har beslektede grupper i andre land utenfor Norge. Situasjonen internasjonalt vil derfor påverke nasjonale minoriteter i Norge. Dette gjelder særlig rom. Diskriminering og rasisme er en av grunnene til at rom i andre deler av Europa velger å flytte til et annet land. Samtidig er migrasjon i positiv forstand, dvs. reising, en del av den tradisjonelle kulturen til rom. Under det norske formannskapet i Europarådet ønsket derfor myndighetene å få mer informasjon om dette gjennom et internasjonalt seminar for og med romungdom i Budapest i oktober 2004, jf. omtale under delmål 1.2, ovenfor.

2.3 Sikre at offentlig forvaltning tar tilstrekkelig hensyn til brukere med bakgrunn i en nasjonal minoritet, når det gjelder språk, kultur og religion/livssyn

Strategier og tiltak

En satsing på utdanningstiltak for rom (sigøynere) vil på lang sikt bedre roms levekår og utjevne sosioøkonomiske forskjeller mellom flertallsbefolkningen og rom. Regjeringen foreslår at det i 2006 settes av 2 mill. kr over et nytt kap. 526, post 72 Tiltak for rom (sigøynere). Dette forslaget vil være en oppfølging av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med gruppene og de respektive delene av forvaltningen bistå i utvidet kunnskap om nasjonale minoriteter og gruppenes behov. Dette vil bli gjort både gjennom sentralmyndighetenes Samordningsutvalg for nasjonale minoriteter og i dialog med Kommunenes sentralforbund og relevante enkeltkommuner.

Når det gjelder spørsmålet om tilgang på kosher-mat er det nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe ledet av Kommunal- og regionaldepartementet hvor også Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet deltar. Det tas sikte på at rapporten fra arbeidsgruppen skal foreligge første halvår 2006. Arbeidet vil skje i nær dialog med Det Mosaiske Trossamfund.

Under Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettområde gis det tilskudd til opplæring i finsk. Målet med tilskuddet er å medvirke til finansieringen slik at det blir gitt opplæring i finsk i samsvar med rettighetene som fremgår av § 2-7 i opplæringsloven, og å medvirke til å styrke lærernes kompetanse i finsk.

Utdannings- og forskningsdepartementet tildeler også midler til tiltak som har til hensikt å øke den faglige og sosiale inkluderingen av minoritetsspråklige i høyere utdanning. Et av tiltakenes formål er å øke rekrutteringen av minoritetsspråklige til lærerutdanningene slik at flere lærere har kompetanse i å undervise i en flerkulturell kontekst. Videre ønsker en å tiltrettelegge for at studentenes studieløp ikke blir hindret unødig som følge av språk og kultur.

Barne- og familiedepartementet gir tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Barn som tilhører nasjonale minoriteter er omfattet av tilskuddsordningen. Nærmere omtale av tilskuddsordningen finnes i Barne- og familiedepartements budsjettproposisjon.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med gruppene og med relevante myndigheter gå gjennom lover og praksis som kan begrense tilgangen til arbeidsmarket.

Rapport og status

Regjeringens politikk overfor de nasjonale minoritetene bygger på ikke-diskrimineringsprinsippet og prinsippet om likebehandling. Dette innebærer at staten er forpliktet til å arbeide for å sikre at disse gruppene blir likestilte med majoritetsbefolkningen, både formelt og reelt. Minoritetsgrupper kan stå i en sårbar stilling i et demokrati der det er lagt vekt på flertallsstyre. For å fremme reell likestilling kan det derfor være nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å styrke en eller flere minoritetsgruppers stilling i samfunnet. Når det gjelder de nasjonale minoritetene går forpliktelsen lengre og er tydeligere enn for andre minoriteter, slik det går fram i Rammekonvensjonen.

De nasjonale minoritetene gir uttrykk for at de ofte ikke når fram i kontakt med offentlige forvaltning, jf. 2.2. Status som nasjonal minoritet er ny og offentlig forvaltning på ulike nivå har derfor varierende kunnskap om de forpliktelsene og krav til forvaltningen som følger av rammekonvensjonen. Forvaltningen må nå i større grad ta hensyn til de nasjonale minoritetenes språk, kultur, religion og identitet. På grunn av tidligere diskriminering og overgrep har de nasjonale minoritetene ofte liten tillit til offentlig forvaltning. Forvaltningen må derfor også møte de nasjonale minoritetene på en tillitskapende måte.

Både romanifolket/taterne og rom gir uttrykk for at arbeidsmarkedet ikke gir mulighet til å utøve tradisjonelle yrker knyttet til kultur.

Det Mosaiske Trossamfund i Oslo har tatt kontakt med myndighetene angående problemer med import av kosher-mat til den jødiske minoriteten, spesielt i forhold til høytider.

Mange rom ønsker et bedre kulturtilpasset undervisningstilbud som i større grad tar hensyn til språk og kultur, herunder reising. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor startet en dialog med personer fra romgruppen, andre ressurspersoner og Oslo kommune.

Myndighetenes oppgave- og ansvarsfordeling

Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvar for statlig politikk som særlig berører de nasjonale minoritetene i Norge. Samtidig gjelder prinsippet om departementenes sektoransvar på alle fagområder, for eksempel kultur, utdanning og helse. Fagmyndighetene på ulike sektorer og forvaltningsnivå har samme ansvar for personer som tilhører nasjonale minoriteter som for resten av befolkningen på sine områder.

Bevilgninger til nasjonale minoriteter

Foreslått bevilgning til nasjonale minoriteter over Kommunal- og regionaldepartementets, Kultur- og kirkedepartementets og Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett vil i 2006 være på ca. 30 mill. kr.

Strategisk målsetting

Den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Det er et mål å bygge opp under mangfol­det i det samiske samfunn, og bidra til at ulike samiske interesser støttes og får en direkte mulig­het til medvirkning og påvirkning. Sametinget er et demokratisk valgt talerør for den samiske befolkningen og regjering­ens fremste premissleverandør i samepolitiske spørsmål. Det er derfor viktig at samarbeidsformene og dialogen mellom Sametinget og regjeringen fungerer godt.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Utformingen av norsk samepolitikk og samepolitiske tiltak bygger på nasjonale rettsregler og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge har sluttet seg til, blant annet FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (særlig artikkel 27), og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

Grunnloven § 110a og sameloven er det nasjonale grunnlaget for regjeringens samepolitikk.

Kommunal- og regionaldepartementets innsats på området blir finansiert over programkategori 13.40 Samiske formål.

Utfordringer

Gjennomføringen av Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) vil være en av de viktigste hovedutfordringene i 2006, jf. arbeidsmål 2.4. Videre vil det være viktig å få på plass retningslinjer for hvordan konsultasjonsprosedyrene, som Sametinget og regjeringen er blitt enige om, praktisk skal følges opp, jf. arbeidsmål 1.1.

Målstruktur

Hovedmål 1 Sikre samene mulighet til deltakelse og konsultasjoner i saker som særlig berører dem

Arbeidsmål 1.1 Videreutvikle statens samarbeidsformer med Sametinget og det samiske sivile samfunn

Strategier og tiltak

Samenes rett til å bli konsultert i saker som berører dem direkte er nedfelt i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989) artikkel 6. Regjeringen og Sametinget er enige om prosedyrer for hvordan konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal foregå i saker som kan påvirke samene direkte. Prosedyrene ble undertegnet i mai 2005. Sametingets plenum har gitt sin tilslutning til prosedyrene. Prosedyrene ble formelt fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samråd med andre berørte departement utarbeide retningslinjer for hvordan konsultasjonene skal gjennomføres. Det vil videre satses på å informere offentlig forvaltning og det samiske samfunn om konsultasjonsprosedyrene og hvordan de skal følges opp i praksis.

Regjeringen har som mål å sikre det sivile samiske samfunn deltakelse i ulike utviklings- og beslutningsprosesser. Samfunnet skal bygges nedenfra og oppover, og det er viktig at enkeltindivider og grupper blant samer ikke opplever at statlige myndigheter legger unødige begrensninger i deres handlingsrom og initiativ.

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) er hovedorganisasjonen for reindriften i Norge, og da reindriften er regulert gjennom egen lov og alltid har vært å oppfatte som del av det materielle grunnlaget for samisk kultur, anser regjeringen det som viktig at NRL involveres i beslutningsprosesser som berører reindriftsnæringen.

For at forpliktelsene overfor det samiske folk, som følger av nasjonale rettsregler og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, skal bli fulgt opp er det viktig at det samiske perspektivet også blir ivaretatt på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Kommunal- og regionaldepartementet ser behovet for en bredere gjennomgang av kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og oppgaver i forhold til samiske saker, og rolle- og oppgavefordeling mellom Sametinget og den øvrige offentlige forvaltning. Framover vil det være særlig viktig å få avdekket hvordan behov og utfordringer hos kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk kan imøtekommes.

Kommunal- og regionaldepartementet oppnevnte i desember 2004 en arbeidsgruppe for å gjennomgå og vurdere kontrollordninger i og for Sametinget. Arbeidsgruppen avga sin innstilling i april 2005. Sametinget behandlet rapporten i mai 2005 og regjeringen ga Stortinget en orientering om rapporten i St.meld. nr. 44 (2004–2005) Om Sametingets virksomhet 2004, som ble lagt fram 2. september i år. Det vises til denne meldingen for en nærmere redegjørelse for rapporten og den planlagte oppfølgingen. Rapporten reiser blant annet noen mer prinsipielle spørsmål om Sametingets rettslige stilling som krever en nærmere utredning. Departementet legger opp til å drøfte disse spørsmålene i den neste prinsippmeldingen om samepolitikken.

Rapport og status

Arbeidet med samiske og samiskrelaterte spørsmål skjer i dag innenfor rammen av regjeringens målsetting om en helhetlig samepolitikk, der samene selv gjennom Sametinget og aktuelle organisasjoner er medspillere og premissleverandører.

Konsultasjonsprosedyrene forplikter regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende statlige virksomheter til å konsultere Sametinget, så tidlig som mulig når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Formålet med prosedyrene er å søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover og tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. I tilfeller der lovgivningen eller tiltaket får særskilt betydning for en særskilt samisk interesse eller organisasjon, vil det for å oppfylle ILO-konvensjonen kunne være nødvendig å konsultere denne interessen/organisasjonen i tillegg til Sametinget.

Det er et viktig prinsipp at de rettsregler som er slått fast i sameloven og i grunnlovsparagrafens 110a også skal fungerer som retningsgivende for lokal politikk og forvaltning. Hvordan det samiske perspektivet skal ivaretas på fylkes- og kommunalt nivå er derfor en viktig problemstilling, særlig med tanke på at samene i de aller fleste kommunene utgjør et mindretall.

Arbeidsmål 1.2 Videreutvikle det nordiske og internasjonale samarbeidet om urfolksspørsmål

Strategier og tiltak

Regjeringen har videreført samarbeidet som ble etablert i 2000 mellom de respektive ministrene som er ansvar­lige for samiske saker, og sametingspresidentene i Finland, Sverige og Norge, der en regelmessig orienterer, drøfter og behandler samiske spørsmål av fel­les interesse. Samarbeidet har uformell, men nær tilknytning til Nordisk Ministerråd. Forberedelsene av sakene til møtet og oppfølgingen av dem, skjer i regi av Nordisk embetsmanns­organ for samiske spørsmål. Dette organet har også representasjon fra sametingene, på administrativt nivå. Sekretariatsansvaret går på omgang mellom de tre landene.

Målsetningen med det nordiske samarbeidet er å styrke og utvikle samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Nordisk samordning av samiske læreplaner og læremiddel, IT-løsninger, satsing på informa­sjon om samer og samiske forhold, samisk forskning, næringssamarbeid og samisk språk er sentrale områder i det nordiske samarbeidet. Ministrene og presidentene har opprettet en nordisk samisk språkpris «Gollegiella» som en påskjønning for og en synliggjøring av innsats og arbeid for samisk språk i de nordiske landene og i Russland. Språkprisen, som er på kr 100 000 ble første gang utdelt i november 2004. Prisen vil bli utdelt annen hvert år.

Med utgangspunkt i rapporten utnevnte ministrene og sametingspresidentene i november 2001 en ekspertgruppe til å utar­beide utkast til en nordisk samekonvensjon. I ekspertgruppen er det to medlemmer fra hvert av landene, hvor den ene er oppnevnt av de respektive sametingene. Ekspertgruppen vil avslutte arbeidet i slutten av 2005.

Regjeringen legger stor vekt på den rollen Arktisk råd spiller som forum for å styrke urbefolkningenes stilling. Urfolksgruppene og deres interesser blir direkte berørt av de fleste vedtak i Arktisk råd. Urfolksgruppene besitter også unike kunnskaper og erfaringer. Det er derfor en vesentlig styrke for det arktiske samarbeidet at urfolkenes representanter deltar fullt ut i samarbeidet. Regjeringen vil derfor innenfor rådets videre arbeid også prioritere saker knyttet til urfolkenes levevilkår og tradisjonelle næringer.

Barentssamarbeidet er et sentralt virke­middel for utviklingen av norsk nordområdepolitikk og er et viktig forum for norsk-russisk samarbeid. Urfolksspørsmål har en viktig plass innenfor dette samarbeidet.

Utenriksdepartementet gir over kap. 116, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner blant annet støtte til «Urfolksdeltakelse Arktisk råd, Barentsrådet m.v.» . Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene der deres interesser er særlig berørt, samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne type samarbeid. Bevilgningen benyttes i første rekke til tilskudd til samer og russiske urfolk. Bevilgningen har i perioden 2001–2004 vært på kr 400 000 per år. I 2005 ble det satt av kr 600 000 til formålet. Det foreslås å opprettholde dette nivået for 2006. Over kap. 197, post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og prosjektsamarbeidet med Russland/SUS gis det blant annet støtte til urfolksprosjekter som bidrar til demokrati- og næringsutvikling i Nordvest-Russland. I 2005 ble det gitt om lag 2 mill. kr i tilskudd til slike prosjekter, herunder kr 400 000 til Kola sameradio. Regjeringen foreslår en betydelig styrking av denne budsjettposten i sammenheng med oppfølgingen av St.meld. nr. 30 (2004– 2005) Muligheter og utfordringer i nord.

Norge deltar aktivt i forhandlingene om en FN-erklæring om urfolks rettigheter. Sametinget er repre­sentert i den norske forhandlingsdelegasjonen. Arbeidet med å få vedtatt en urfolkserklæring lot seg ikke avslutte innen utgangen av FNs urfolkstiår i 2004. Arbeidsgruppen som forhandler om erklæringen har fått forlenget sitt mandat med ett år, med sikte på ferdigstillelse av forhandlingene og foreleggelse for FNs Menneskerettighetskommisjon i mars 2006.

Regjeringen vil støtte opp om det arbei­det som blir gjort av FNs permanente forum for urfolk.

Rapport og status

For å styrke det internasjonale reindriftssamarbeidet, har Regjeringen høsten 2005 etablert et internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift i Kautokeino. Etablering og drift av senteret skjer i nært samarbeid med Verdensforbundet for reindriftsfolk. Senteret skal virke som et knutepunkt for formidling og utveksling av informasjon, erfaringer og kunnskap verdens reindriftsfolk i mellom og mellom reindriftutøvere og forsknings- og fagmiljøer, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer, jf. programkategori 13.40, kap. 544 Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter, post 1 Driftsutgifter.

Reindriften som utøves i de arktiske områdene, er i mange urfolkssamfunn selve tradisjons- og kul­turbæreren, og den næringen som er den mest sen­trale for å videreføre tradisjoner, kultur og leve­sett. Ved utøvelsen av næringen, har reindriftsfolk gjennom tidene tilegnet seg erfaringer og verdifulle tradisjonelle kunnskaper som er lagt til grunn i næringens driftsformer i forholdet til naturen, klimaet og miljøet, dyr og dyrevern og høsting og forvaltning av naturressursene. Reindriften utøves av flere titalls urfolksgrupper i tre verdensdeler i til sammen ni stater fra Russland, Kina og Mongolia i øst til Alaska og Canada i vest. I alle ark­tiske land er det behov for å spre informa­sjon for å øke øvrige samfunnsinteressers kunn­skap og forståelse omkring reindriftens karakter, og reindriftens behov for å bli tatt hensyn til i nasjo­nale, regionale og lokale planprosesser.

En av hovedmålsetningene i St.meld. nr. 30 (2004–2005) Muligheter og utfordringer i nord er å sikre urfolk i nordom­rådene reell deltakelse i beslutningsprosesser som bidrar til vern og videre­utvikling av urfolkenes historie, kultur, næringer og samfunn. Av de utfordringer som særlig trekkes fram i meldingen er klimaendringene i Arktis og nordområdene. Resultatene av den arktiske klimastudien (ACIA) viser at konsekvensene for miljø og samfunn i nord av menneskeskapte klimaendringer kan bli betydelig og vil påvirke mulighetene for ressursutnyttelse i vesentlig grad. Dette vil spesielt ramme mange av de urfolksgrupper som livnærer seg på reindrift og ved jakt på isbjørn, hvalross, sel, sjøfugl, hval og villrein.

Sametingene i Finland, Sverige og Norge har opprettet et felles samar­beidsorgan, Samisk parlamentarisk råd. Rådet består av sju representanter fra hvert sameting. Sametingene tar sikte på at rådet skal spille en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet som angår urfolk.

Arbeidsmål 1.3 Systematisk kunnskapsinnhenting gjennom evaluering og forskning som grunnlag for politikkutvikling, mål- og resultatstyring

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker å kartlegge eksisterende kunnskap og forskning om årsaker til negative hold­ninger til samer og samisk kultur, og om hvordan slike holdninger kan motvirkes. I den grad det er behov for det, ønsker regjeringen å sette i gang videre FoU-virksomhet på området, jf. handlingspla­nen mot rasisme og diskriminering som ble lagt fram i juli 2002.

Det er behov for en større og helhetlig utredning om Sametingets valgordning som tar sikte på å avklare eventuelle behov for endret valgkretsinndeling og endret mandatfordeling fra de ulike valgkretsene. Departementet har i 2004 bevilget kr 300 000 til Sametinget for å sette i gang et ekspertutvalg til en bred vurdering av ulike sider ved ordningen for sametingsvalget. Utredningen skal kunne danne grunnlag for eventuelle nye endringer i valgordningen før valget i 2009.

Rapport og status

Det er nødvendig at det kontinuerlig skjer kvalitativt god og kritisk forskning med relevans for samiske samfunnsforhold, og at forskningen får fram et kunnskapsgrunnlag for utvik­ling av det samiske samfunnet og for utforming av den samepolitikken som myndighetene til en hver tid fører.

Det er avgjørende å legge til rette for en god samisk forskningsinfrastruktur med systematisert og tilrettelagt primær- og grunnlagsdata om samiske forhold for generell samfunnsplanlegging og forskningsformål.

Som en følge av sektorprinsippet har flere departementer og underliggende etater satt i gang FoU-arbeid om samiske forhold. Kommunal- og regio­naldepartementet har bevilget midler til Universitetet i Tromsø til en levekårsstudie i Norge. Studien er en del av en større levekårsundersøkelse blant urfolk i 11 arktiske regioner. Departementet har også gitt midler til Nordlandsforskning for å få eva­luert prosesser i forbindelse med tildelingen av to opp­drettskonsesjoner for laks og ørret lokalisert til Musken i Tysfjord. Formålet med oppdrettskonse­sjonene er å styrke det lulesamiske samfunnet. Sametinget har fått tildelt midler til å videreføre utviklingsprosjektet Samisk statistikk. Målsettingen med utviklingspro­sjektet er å skaffe fram oppdatert og ny kunnskap om samiske forhold ved å legge til rette for en tjenelig organisering av kvantitative data. For å identifisere nærmere negative holdninger overfor samer og samiske forhold har departemen­tet satt av kr 415 000 til en undersøkelse om selvopplevd rasisme og diskriminering blant samer. Undersøkelsen vil bli gjennomført i løpet av 1. halvår 2006. Forskningsprosjektene er finansiert over kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utrednings­drag og post 50 Forskningsprogram under Norges forskningsråd i budsjettet for Kommunal– og regio­naldepartementet.

Forskningsprosjektet samiske sedvaner og rettsoppfatninger er et tverrfaglig forsknings­prosjekt med målsetning om å redegjøre for samiske sedvaner og rettsoppfatninger som har gjort eller gjør seg gjeldende i forhold til retten til og bruken av land og vann i samiske områ­der. Justisdepartementet har i 2005 utbetalt 605 000 kr til prosjektet. Prosjektet vil etter planen avsluttes inneværende år.

Arbeidsmål 1.4 Helhet og sammenheng i samepolitikken, forankret i menneskerettighetene

Strategier og tiltak

De respektive fagdepartementene har ut fra sektorprinsippet ansvar for sine saksfelt. Samtidig har Kommunal- og regionaldepartementet ansvaret for å samordne politikken i samiske saker, slik at tiltakene på ulike sektorer henger sammen og trekker i samme retning. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, jf. omtale under arbeidsmål 1.1.

Samordningsutvalget for samiske spørsmål utgjør et viktig nettverk i arbeidet med samepolitiske spørsmål på administrativt nivå i departementene. Kommunal- og regionaldepartementet har lederansvaret og er sekretariat for utvalget. Kommunal- og regionaldeparte­mentet ønsker i samarbeid med Samordningsutva­lget å gjennomgå samordningsfunksjonen til utvalget.

Departementet tar sikte på å utarbeide en veileder for behandling av samiske saker. Med utgangspunkt i det ansvaret Kommunal- og regionaldepartementet har for samordning av samiske saker, vil veilederen være et hjelpemiddel på ulike nivå i forvaltningen i arbeidet med å identifisere og behandle samiske saker.

For å bedre samordningsarbei­det og skape en bevissthet om samiske spørsmål har Kommunal- og regionaldepartementet de siste årene lagt vekt på å tilby seminarer og faglige møter for medlemmene i Samordningsutvalget. Kommunal- og regionaldepartementet vil videreføre ordningen med seminarer og faglige møter for medlemmene i Samordningsutvalget.

Regjeringen legger vekt på at de rettsregler som følger av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge har sluttet seg til og som har særskilt betydning for samene, blir oppfylt. Oppfølgingsansvaret er ut fra sektorprinsippet fordelt mellom de ulike departement med underliggende virksomheter, samt forvaltningen på regionalt og lokalt nivå. Som samordningsdepartement vil Kommunal- og regionaldepartementet kunne bistå i arbeidet med å identifisere områder der oppfølgingen av menneskerettighetsforpliktelsene bør styrkes og foreslå tiltak som bør settes inn.

Rapport og status

De samepolitiske sakene spenner faglig svært vidt. Dette stiller spesielle krav til Kommunal- og regionaldepartementets bruk av virkemidler, arbeidsmåter og kompetanse på feltet.

Samordningsutvalget for samiske spørsmål blir innkalt jevnlig i forbindelse med budsjettarbeidet og i utarbeidelsen av stortingsmeldinger, og ellers etter behov ut fra hvilke saker som står på dagsordenen.

Som koordineringsdepartement deltar Kommunal- og regionaldepartementet jevnlig på møter som blir holdt mellom Sametinget og de ulike fagdepartementene.

Hovedmål 2 Sikre samisk språk, kultur og levemåte

Arbeidsmål 2.1 Synliggjøring og formidling av samisk kultur

Strategier og tiltak

Informasjon og økt kunnskap om samer og samisk kultur vil kunne motvirke negative hold­ninger til samene og til samiske kulturuttrykk. Regje­ringen ønsker derfor å øke kunnskapen om samiske forhold, både i forvaltningen, i befolkningen generelt, og ikke minst i utdanningssystemet.

Gjennom prosjektet «samiske veivise­re» har regjeringen ønsket å supplere andre informasjonstil­tak ved å gi samiske ungdommer i oppgave å informere ikke-samisk ungdom om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Veiviserne besøker blant annet videregående skoler over hele landet. Administrativt er de tilknyttet Samisk høgskole i Kautokeino, som er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Tre samiske veivisere ble første gang utnevnt under Riddu Riđđu-festivalen 2004. Tre nye veivisere ble utnevnt på den samiske festivalen Márkomeannu, 30. juli 2005. Prosjektet foreslås videreført i 2006. Departementet tar sikte på å gjennomføre en evaluering av prosjektet i 2008.

Samiske barn og ungdommer må sikres et trygt identitetsgrunnlag, slik at den samiske kulturen og det samiske sam­funnet kan utvikle seg videre. Satsing på barn og ungdom er et prioritert område for regje­ringen.

Sametinget har bedt om at det blir etablert et forsknings- og dokumentasjonssenter om grenselosene i Tysfjord, knyttet til Árran. Ønsket er begrunnet med at grenselosene aldri har fått anerkjent sin innsats under den andre verdenskrig og i stedet har blitt utsatt for beskyldninger og mistenkeliggjøring fra storsamfunnets side. På denne bakgrunn vil regjeringen vurdere hvordan forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord kan realiseres.

Kommunal- og regionaldepartementet utgir det elektroniske nyhetsbrevet Nytt om samepolitikken 6 4–6 ganger i året. Målet med nyhetsbrevet er både å spre kunnskap om samiske forhold til allmennheten, og nå ut til den samiske befolkningen med aktuell informasjon. Nyhetsbrevet inneholder aktuelt stoff om arbeidet med samepolitikken.

Regjeringen foreslår at det i 2006 settes av 3,9 mill. kr til satsingen på samisk språk og informasjon, jf. programkategori 13.40, kap. 541, post 72 Samisk språk, informasjon o.a. Hovedsiktemålet med denne satsingen er å legge til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom, øke mengden av offentlig informasjon gitt til samer på samisk, og øke mengden av informasjon om samiske forhold over­for den norske befolkningen generelt.

For å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolks rettigheter og samiske rettigheter er det opprettet et kompetansesenter for urfolks rettigheter. Senteret har utarbeidet egne web-sider 7. Her finnes bl.a. informasjon om senteret og dets virksomhet og utredninger, rapporter og artikler om urfolks rettigheter. Senteret utgir også et eget tidskrift gáldu čála.

Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift ble etablert høsten 2005 og skal virke som et knutepunkt for bl.a. formidling og utveksling av informasjon, erfaringer og kunnskap.

Rapport og status

Sametinget har, med finansiell støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet, gjennomført en holdnings- og informasjonskampanje om samer og samiske for­hold. Denne kampanjen avsluttes i 2005. Målet med kampanjen har vært å oppnå bedre rekruttering til samemanntallet, samt å forebygge negative holdninger til samer og samisk kultur. Målgruppen har vært kvinner og ungdom utenfor indre Finnmark. 12 475 personer var registrert i samemanntallet per 31. mai 2005. Dette er en økning på 2 544 personer siden sametingsvalget i 2001.

Arbeidsmål 2.2 Legge til rette for samisk forskning

Strategier og tiltak

I St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning uttaler regjeringen at Forskningsrådets Program for samisk forskning skal forlenges og styrkes. Det legges vekt på at programsatsingen ivaretar formidlingsoppgaver i forhold til den samiske befolkningen. Samtidig understreker meldingen viktigheten av at samiske problemstillinger ikke begrenses til den særskilte samiske programsatsingen, men også tas opp innenfor andre av Norges forskningsråds programmer. Den årlige bevilgningen fra Kommunal- og regionaldepartementet til det samiske forskningsprogrammet ble økt fra 1,5 mill. kr i 2004 til 2,5 mill. kr i 2005. Det vil bli satt av midler til programmet også i 2006. Forskningsrådet er også pliktig til å vurdere om samiske problemstillinger er relevante å forske på å finansiere innenfor rammene av andre forskningsprogram. Regjeringen vil bidra til økt bruk av samisk som originalspråk i forskningen om samiske forhold, særlig der forskningen dreier seg om tradisjonell kunnskap, og når forskningsresul­tatene skal formidles til samiske brukere og miljøer. Kommunal- og regionaldepartementet tildelte i 2004 1 mill. kr i ekstrabevilgning til Forskningsrådets samiske program til styrking og synliggjøring av samisk som originalspråk i forskningen, og til en mer brukertilpasset formidling av forskningsresultater.

Utdannings- og forskningsdepartementet understreker i meldingen betydningen av å se samisk forskning i sammenheng med annen forskning. Dette innebærer at midler til samisk forskning, som øvrige forskningsmidler, fortsatt vil bli kanalisert dels direkte til universiteter og høyskoler, og dels gjennom Norges forskningsråd.

Utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Forskningsrådet ta initiativ til en felles nordisk utredning som skal vurdere opprettelse av et felles samisk forskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland. Forskningsutvalgets hovedoppgave kan være å legge strategier for samisk forskning og å bidra til bedre ressursutnyttelse gjennom koordinering av forskningsaktivitetene i de nordiske landene. Behovet for å opprette et eget samisk etikkutvalg foreslås også vurdert i denne sammenheng, jf. St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning.

Urfolksnettverket, et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt vil bli videreført, i henhold til forslag om tiltak i St. meld. nr. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen Om høyere samisk utdanning og forskning.

I samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet arbeider Utdannings- og forskningsdepartementet for å oppføre et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino. Formålet med nybygget er blant annet å samle samiskspråklige oppgaver og samisk vitenskapelig virksomhet i et større miljø. Statsbygg har fått i oppdrag å legge til rette for nybygget. Forprosjekt foreligger og det er behov for startbevilgning for å kunne gå videre med prosjektet. Brukerne av nybygget vil være Samisk høgskole, Studentsamskipnaden i indre Finnmark, Samisk spesialpedagogisk støtte, Nordisk Samisk Institutt, Sametingets språk- og opplæringsavdeling, Kompetansesenter for urfolksrettigheter, Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter og Samisk arkiv. Regjeringen foreslår i 2006 en startbevilgning på 10 mill. kr til nytt vitenskapsbygg i Kautokeino.

Rapport og status

Samisk forskning skal bidra til å styrke, bevare og utvikle samisk kultur og språk. Forskning er også viktig for ressursforvaltning og næringsutvikling. Det foregår samisk forskning på en rekke fagfelt, men det er fremdeles et stort behov for kunnskap om en rekke forhold som angår den samiske befolkningen og situasjonen i det samiske samfunnet.

En viktig forutsetning for et sterkt og bærekraftig samisk samfunn er at samene selv besitter kompetanse på flest mulig samfunnsområder. Det samiske forskningsmiljøet er imidlertid lite og sårbart, og det er derfor behov for å rekruttere flere samer til den samiske forskningen.

Samisk forskning må bringe fram tradisjonell samisk forståelse og terminologi om natur og økologi i samiske områder, og kunnskap om bruksformer, sedvaner og andre kulturelle forhold. Slik kunnskap kan være avgjørende forutsetninger for å kunne ta vare på og utvikle språket, kulturen og næringstilpassingene. Samisk tradisjonskunnskap er en viktig kompetanse og et supplement til tradisjonell akademisk forskning, og er grunnleg­gende kunnskap med tanke på framtidig utvikling og innovasjon. I forskningen om samiske forhold bør samisk språk i større grad benyttes, særlig der forskningen dreier seg om tradisjonelle kunnskaper, og når en skal formidle resultatene av forskningen. Forskningen bør også rettes inn mot ulike tema som gjelder forholdet mellom storsamfunnet og det samiske samfunnet, medvirke til utvikling og bruk av det samiske språket, også i IT-sammenheng og få fram kunnskap om kjønnsrelaterte forhold i samfunnet.

Kommunal- og regionaldepartementet har siden 2001 bevilget midler til Norges forskningsråds program for samisk forskning (2001–2005), jf. nær­mere omtale av målsetningen for programmet under kap. 500, post 50 Forskningsprogram via Norges forskningsråd. I videreføringen av programmet, vil Forskningsrådet vurdere målsettingen for programmet og innsatsen i dialog med samepolitiske og samiskfaglige miljø.

Arbeidsmål 2.3 Sikre at offentlig forvaltning tar hensyn til samiskspråklige brukere og samiske brukeres kulturbakgrunn

Strategier og tiltak

Kommunal- og regionaldepartementet starter i 2005 et prosjekt der målet er å klarlegge og vurdere kommunenes rolle i produksjon av tjenester og service overfor den samiske befolkningen, særlig utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Departementet vil utvikle et informasjonsopplegg om dette rettet mot kommunene. KS og Sametinget er aktuelle samarbeidspartnere i dette arbeidet.

Handlingsplanen Mangfold og likeverd utløper ved utgangen av 2005. Helse- og omsorgsdepartementet har i samråd med Sametinget besluttet at arbeidet skal videreføres i 2006. De prinsipielle vurderingene gjort i handlingsplanen vil danne grunnlaget i det videre arbeidet. Det er besluttet at det skal dannes en samarbeidsgruppe på administrativt nivå mellom Sametinget, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdeparte­mentet, Kommunal- og regionaldepartementet og aktuelle underliggende etater og fagmiljøer i løpet av høsten 2005. Aktuell oppfølging av handlingsplanen Mangfold og likeverd vil bli en av gruppens oppgaver. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at det i 2006 settes av 11,5 mill. kr til videreføring av tiltakene i handlingsplanen. Av disse midlene er 5,4 mill. kr overført til Sametinget og går i hovedsak til finansiering av 2 fagstillinger til oppfølging av helse- og sosialsaker, videreføring av rehabiliteringsstipend og midler til prosjektvirksomhet.

I Opptrappingsplanen for psykisk helse er det omtalt at tilbudet til personer med psykiske lidelser i den samiske befolkningen skal styrkes gjennom etablering av kompetansesenter og utbygging av behandlingstilbudet. Helse- og omsorgsdepartementet vil videreføre planen om opptrapping av psykisk helsevern i Karasjok og i Lakselv til nasjonale kompetansebaser for tjenester til samisk befolkning. Bygging av familieavdeling og akuttplasser for ungdom er prioriterte tiltak. Over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett foreslås det satt av 22,5 mill. kr til dette formålet, som er en økning på 4,5 mill. kr.

Utdannings- og forskningsdepartementet samarbeider med Sametinget i utviklingen av ny samisk læreplan i forbindelse med Kunnskapsløftet. Læreplanen utvikles og fastsettes for samisk grunnopplæring i tråd med bestemmelsene i opplæringsloven kap. 6. Arbeidet omfatter grunnskolen og gjennomgående fag i hele grunnopplæringen. Ny fag- og timefordeling vil bli utarbeidet for samisk grunnopplæring i løpet av høsten 2005.

Over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett gis det tilskudd til samisk i grunnopplæringen. Målet med denne tilskuddsordningen er å styrke den økonomiske evnen i kommunene til å bidra til finansieringen slik at det blir gitt opplæring i og på samisk, i samsvar med de rettigheter som framkommer av § 6-2 og § 6-3 i opplæringsloven. Tilskuddet går også til å styrke kompetansen til lærerne i samisk språk og kultur. Utdannings- og forskningsdepartementet har mottatt henvendelse fra Sametinget om utvidelse av den individuelle retten til opplæring i samisk til også å gjelde opplæring på samisk. Departementet vil vurdere dette spørsmålet høsten 2005.

Over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett gis det også støtte til Sametinget for å stimulere bruken av IKT i samisk utdanning, særlig med fokus på utvikling av et samisk skolenett og digitale læremiddel på samisk.

En arbeidsgruppe, nedsatt av Barne- og familiedepartementet, har hatt som mandat og utarbeide et forslag til revidert rammeplan for barnehagene med utgangspunkt i ny barnehagelov. Forslag til revidert rammeplan ble overlevert Barne- og familieministeren 5. juli 2005. Sametinget har vært konsultativt medlem i gruppen. Forslaget vil bli sendt på bred høring høsten 2005.

Barne- og familiedepartementet vil videreføre driftstilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge. Senteret satser blant annet på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til barnevernets møte med det flerkulturelle samfunnet, med vekt på barnevern i samisk kontekst. Barne- og familiedepartementet ga i 2003 midler til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge til å utforme fire temahefter om barnevern i samisk kontekst til bruk i undervisningsopplegg for studenter i grunn- og videreutdanningene og for ansatte i barneverntjenesten. Heftene vil foreligge mot slutten av 2005.

Barne- og familiedepartementet har gjennom Program for foreldreveiledning utviklet materiell for foreldre og til bruk på blant annet helsestasjoner som skal gi støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen 8. Noe av dette materiellet er oversatt til samisk. Diskusjonsheftet Åtte temaer for godt samspill vil bli oversatt til samisk i 2006.

Justisdepartementet vil i 2006 avsette midler til Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark. Tilskuddet for 2005 er på bakgrunn av søknad fra kontoret satt til 1,2 mill. kr. Det tas sikte på å tildele et tilsvarende beløp (prisjustert) i 2006.

Driftsbevilgningen som blir tildelt Kirkerådet over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, skal blant annet finansiere virksomheten til Samisk kirkeråd. Det samiske folket sikres også kirkelige tjenester gjennom bevilgningen til prestetjenesten i kirken. Av bevilgningen til trosopplæring i regi av Den norske kirken er det under utvikling opplæringstilbud for den samiske befolkningen.

Rapport og status

Samisk og norsk er likeverdige språk, jf. sameloven kap. 3. Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk, der samiske språkbrukere har rett til å møte en rekke offentlige tjenester på samisk. Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter kommunene Karasjok, Kautokeino, Kåfjord, Nesseby, Porsanger og Tana .

Sektoransvarsprinspippet innebærer at den enkelte fagmyndighet har ansvaret for tjenestetilbudet til alle grupper av befolkningen. Den samiske befolkningen vil som hovedregel omfattes av generelle regler og tiltak. Det vil likevel i noen tilfeller være nødvendig å vurdere om det er behov for endringer eller tilpasninger av tjenestetilbudene for å sikre at den kulturelle dimensjonen ivaretas.

Stortinget har revidert lov om barnehager (barnehageloven) etter forslag fra Barne- og familiedepartementet, jf. Ot.prp. nr. 72 (2004–2005) Om lov om barnehager (barnehageloven). Loven trer i kraft fra 1.1.2006. I den nye barnehageloven er samiske barns rett til tilbud i samisk språk og kultur i barnehagen hjemlet. Lovens § 2 Barnehagens innhold, fjerde ledd, inneholder følgende bestemmelse: «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.» Videre er det i § 8 Kommunens ansvar, tredje ledd, presisert at «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.»

Stortinget vedtok våren 2001 at det skulle opprettes en ny domstol, Indre Finnmark tingrett. Domstolen ligger i Tana og har vært i drift siden 1. januar 2004. Den er en ordinær førsteinstansdomstol som skal betjene alle innbyggere innenfor sin rettskrets. Rettskretsen består av kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana. Disse kommunene omfattes av forvaltningsområdet for samisk språk, og Indre Finnmark tingrett er landets første tospråklige domstol.

For å styrke de juridiske funksjoner i det samiske samfunn skal det legges vekt på å bygge videre på fagmiljøet rundt Indre Finnmark tingrett.

Indre Finnmark tingrett får sin bevilgning over kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene, post 1 Driftsutgifter. Domstolsadministrasjonen fordeler bevilgningen på kap. 410, post 01 mellom de enkelte domstolene.

I regi av Justisdepartementet og Tana kommune er det satt i gang et prosjekt som skal utvikle en samisk juridisk terminologi. I den forbindelse er det nedsatt faggrupper som har arbeidet med innsamling og systematisering av terminologi.

Arbeidsmål 2.4 Stimulere til aktivt bruk av samisk språk i flere sammenhenger

Strategier og tiltak

Regjeringen ønsker å legge til rette for økt bruk av samisk språk i det offentlige rom og øke mengden av offentlig informasjon på samisk.

Fagdepartementene har ansvaret for å ivareta samisk språk innenfor sine sektorer, i samarbeid med Sametinget. Kultur- og kirkedepartementet har et generelt og overordnet forvaltningsansvar for samiske språk gjennom forvaltningen av språk­reglene i sameloven. Kultur- og kirkedepartemen­tet har også ansvaret for stadnamnlova og vil arbeide for å synliggjøre samisk kultur og historie og samiske stedsnavn.

Språkspørsmål er et av de viktigste saksom­rådene for regjeringen i samepolitikken. Regjeringen vil at samisk fremdeles skal være et levende språk, som blir brukt også i offentlig sammenheng. Regjeringen forventer at offentlige virksomheter legger til rette for skriftlig kommunikasjon på samisk. Fordi informasjonsteknologien er sentral, prioriterer regjeringen arbeidet med å legge til rette for samisk i IT-sammenheng. Regjeringen har som mål at alle offentlige register skal kunne registrere samiske navn, stedsnavn og adresser korrekt, og at utvekslingen av slike data mellom registrene skal fungere. Regjeringen bestemte derfor i juni 2003 at statlige etater skal vurdere egne behov for støtte for samisk språk i sine datasystemer, og legge til rette for samisk språk etter hvert som programvarer/plattformer blir oppgraderte.

Det er de samiske særtegnene som mange datasystem i dag ikke takler. For å gjøre det enklere for offentlige virksomheter å ta i bruk samisk i forvaltningen og i informasjonsarbeid, har Kommunal- og regionaldepartementet etablert Kompetansebasen for samisk og IT (samIT) – www.samit.no. Alle offentlige virksomheter kan få hjelp fra samIT til å legge til rette for samisk språk. Gjennom Kompetansebasen for samisk og IT – samIT – følger Kommunal- og regionaldepartementet opp de målene regjeringen har satt seg når det gjelder bruk av samisk språk. Blant annet vil samIT lage en oversikt over de offentlige virksomhetene som har et godt samiskspråklig tilbud til sine samiske brukere.

Alle departementer har i 2005 laget en plan for oversettelse av lover og forskrifter som de forvalter. For å gjøre forvaltningen mer bevisst om behovet for oversetting, og for å gjøre reglene om bruk av samisk språk bedre kjent, vil departementene omtale pliktene som følger av språkforskriftene i sameloven i tildelingsbrevene til de aktuelle statlige virksomhetene. Statlige virksomheter er også blitt minnet om å oversette relevante forskrifter og kunngjøringer til samisk i tråd med sameloven, og til å gjøre den samiskspråklige informasjonen tilgjengelig.

En rekke av departementene og Statsministerens kontor har nå samiskspråklig informasjon på de samiske sidene på ODIN. I hovedsak vil tekst bli publisert på nordsamisk, men regjeringen vil også bruke lulesamisk og sørsamisk.

Kultur- og kirkedepartementet vil evaluere innføringen av språkreglene i sameloven i samarbeid med Sametinget. Også bruken av samisk språk i statlige etater skal vurderes i forbindelse med evalueringen. Eventuelle nye tiltak for å øke bruken av samisk vil bli vurderte på bakgrunn av resultatene av evalueringen.

Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett blir det gitt tilskudd til Det norske Bibelselskap for oversetting av Det gamle testamentet til nordsamisk.

Justisdepartementet vil i 2006 videreføre ordningen hvor det tilføres midler til de politidistrikt som dekker kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Midlene skal dekke utgifter som følge av merarbeid ved tospråklighet og kompetanseheving for ansatte som ønsker opplæring i samisk.

Innenfor Samferdselsdepartementets budsjett er det spesielt under Statens vegvesen at det blir brukt særskilte ressurser til samiske formål. Tiltak dette gjelder er blant annet skilting, der Statens vegvesen har ansvar for å oppfylle stedsnavnsloven. Dette innebærer at stedsnavn og eventuelt veimerking skiltes på flere språk. Det påløper da kostnader til skilt, oppsettingsutstyr og oppsetting. Kunngjøringer i forhold til oppgaver Statens vegvesen utfører, som høringer etc., sendes ut flerspråklig i samiske forvaltningsområder. I tillegg formidles Trafikksikkerhetsplaner og annet TS-initiativ også skriftlig på flere språk innenfor samiske forvaltningsområder. For disse tiltakene er det i hovedsak kostnader til oversetting som påløper.

Rapport og status

Regjeringen er særlig opptatt av at samisk språk skal være synlig, og at språket skal benyttes i offentlig sammenheng. Finnmark fylke fikk fra 2004 tospråklig fylkesnavn. Kommunal- og regionaldepartementet åpnet samiskspråklig internettsider på ODIN 6. februar 2003, på samefolkets dag. I mai 2004 gikk regjeringen et steg videre og åpnet de overordnede ODIN-sidene på samisk. Samisk er nå et språkvalg på lik linje med nynorsk på ODIN 9.

Kultur- og kirkedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet ga høsten 2004 6 mill. kr til utvikling av et samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling. Denne teknologien – grammatikk- og stavekontroll, orddelingsprogram og synonymordbok – er et svært viktig hjelpemiddel for å ta vare på og utvikle samisk språk, og resultatet av dette prosjektet skal komme alle samiskspråklige databrukere til gode. Sametinget skal drive dette flerårige arbeidet, og bidrar også med 5,3 mill. kr til prosjektet.

Norge har sammen med Sverige og Finland støttet et felles opplegg for datastandardisering av samisk språk. En arbeidsgruppe som er etablert under Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål, skal samordne disse problemstillingene på nordisk nivå.

Sametinget forvalter tilskudd til samisk tolketjeneste og fordeler tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Fra 2002 har regjeringen økt dette tilskuddet med til sammen 22,2 mill. kr. Sametinget forvalter i 2005 om lag 41,2 mill. kr til språktiltak, deriblant til mange samiske språksenter.

Arbeidsmål 2.5 Styrke samiske næringer og sikre naturgrunnlaget for samisk kultur

Strategier og tiltak

Det er viktig for regjeringen å legge til rette for at samisk næringsliv skal kunne utvikles. Regjeringen vil sikre samisk næringsliv gjennom den generelle næringspolitikken. Det dreier seg for eksempel om å bedre kapitaltilgangen og forenkle regelverk. Generelle virkemidler, som skatte- og avgiftslette, virker stimulerende også på samisk næringsliv. I St.meld. nr. 8 (2003–2004) Rikt mangfold i nord – Om tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms redegjør regjeringen for innsatsen rettet mot blant annet næringslivet i området.

Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) ble endelig sanksjonert i statsråd 17. juni 2005. Justis- og politidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet deler ansvaret for gjennomføringen av loven og vil samarbeide nært med Sametinget og Finnmark fylkeskommune i dette arbeidet. Det legges opp til at styret for Finnmarkseiendommen kommer i arbeid fra 1. januar 2006, med nødvendige fullmakter til å gjennomføre de praktiske forberedelser som skal til for å overta grunnen fra Statsskog. Regjeringen legger tentativt opp til at grunnen overføres i løpet av annet kvartal 2006.

Arbeidet med å forberede Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark er omfattende, og det tas sikte på at disse organene skal tre i funksjon 1. januar 2007.

Et seriøst, nøkternt og saklig informasjonsopplegg om finnmarksloven vil bidra til at finnmarksloven oppnår bredest mulig oppslutning blant befolkningen i Finnmark. Regjeringen har i 2005 satt i verk aktuelle informasjonstiltak om loven i nært samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Dette arbeidet vil videreføres i 2006.

Reindriftsavtalen 2005–2006, som ligger under Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde, innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 92,5 mill. kr, eksklusive midler til tiltak mot radioaktivitet. Dette er en reduksjon på 2,5 mill. kr i forhold til reindriftsavtalen 2004–2005. Avtalen innebærer at det er lagt til rette for å stimulere til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer. Dette underbygger den dreiningen man har hatt i reindriftsavtalen sine virkemidler de siste årene, med et større næringsrettet fokus og en tilrettelegging for de næringsutøverne som har reindrift som hovednæring.

Overføringen fra henholdsvis reindriftsavtalen og fra Landbruks- og matdepartementet med totalt 4 mill. kr til Samisk utviklingsfond videreføres.

Over Reindriftsforvaltningens budsjett er det foreslått avsatt 36,2 mill. kr til forvaltningens driftsutgifter. Videre er det foreslått en bevilgning på 2,8 mill. kr til vedlikehold av konvensjonsgjerdene og kr 680 000 til drift av fjellstuene. Det er foreslått avsatt en bevilgning på 11,9 mill. kr til omstillingstiltak i Indre Finnmark. Denne posten skal blant annet benyttes til oppfølging av Reindriftsstyrets vedtak om høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde, samt å legge til rette for å få prioritert arbeidet med fastsetting av øvrige rammebetingelser i Finnmark. En fastsetting av rammebetingelsene er nødvendig for å få en effektiv oppfølging av juridiske virkemidler og derigjennom et reintall i balanse med beiteressursen. Videre benyttes bevilgningen til å dekke utgiftene til forlenget omstillingslønn.

Regjeringen vil legge til rette for en utvikling i samiske områder der bruk av tradisjonell kompetanse og moderne teknologi danner en del av grunnlaget for økonomisk fornyelse og videre bosetning. En målrettet satsing på kulturbasert næringsutvikling, og et tettere samspill mellom næringslivet, FoU-miljø og kulturlivet, må knyttes nært opp til en politikk for en bærekraftig utvikling. En viktig strategi for å ta vare på det kulturelle mangfoldet er «vern gjennom bruk».

Regjeringen vil også ta hensyn til samisk næringsliv, samiske sedvaner og tradisjon og samiske interesser i arbeidet med lover og forskrifter. I miljøvernarbeid og arbeid med verneregime vil regjeringen ta hensyn til samiske natur-, kulturminne- og kulturmiljøverdier og sedvaner, jf. St.meld. nr. 33 (2001–2002) Tilleggsmelding til St.meld nr. 55 (2000–2001) Om Samepolitikken. Endringene i planloven (jf. Ot.prp. nr. 47 2003–2004)) og forskriften om utredning av konsekvenser, innebærer at planer etter plan- og bygningsloven som har konsekvenser for det samiske natur- og kulturgrunnlaget må konsekvensutredes.

Distriktskommisjonen tilrår et nærmere samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og Sametinget for å styrke samiske næringer, jf. NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner. Regjeringen er enig i dette, og legger til grunn at Sametinget deltar i det regionale partnerskap i regi av fylkeskommunene om innretning og prioriteringer av innsats for næringsutvikling i områder med samisk bosetning.

Rapport og status

Regjeringen har etablert Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester i Kautokeino som et ledd i reintallstilpasningen i Vest-Finnmark. Senteret skal være et ressurssenter for reineiere som forlater næringen og som søker alternative arbeidsplasser og inntekter. Senteret skal dokumentere reineiernes tradisjonelle nærings- og naturkompetanse, og på basis av denne, utvikle og tilby ulike typer tjenester for salg til offentlige og private virksomheter innen oppsyn, kontroll, dokumentasjon, natur- og miljøforvaltning o.a. Senteret er etablert som et prosjekt fra høsten 2005 med den målsetting å omdanne prosjektet til en hensiktsmessig selvfinansiert selskapsform innen utløpet av 2007, jf. programkategori 13.40, kap. 543 Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester, post 01 Driftsutgifter.

I henhold til FNs menneskerettskomités tolkning av konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, har samene som urfolk et rettslig vern mot alvorlige inngrep som kan hindre dem i utøve sitt tradisjonelle næringsliv.

Tradisjonelle samiske næringer, som for eksempel reindrift, fiske, duodji (samisk husflid), holder ved like og er grunnlaget for samisk kultur. En nødvendig forutsetning for utvikling av samisk kultur og språk er at det finnes næringer som er bærekraftige og tilpassingsdyktige.

Bevilgninger til samiske formål

Det bevilges midler til samiske formål over en rekke departementers budsjetter. Samlet bevilgning til samisk formål var i 2005 på ca. 598 mill. kr. I 2006 er bevilgningen på ca. 625 mill. kr. En helhetlig framstilling av regjeringens samepolitikk og bevilgninger til samiske formål fra departementene gis i publikasjonen «Bevilgnin­ger til samiske formål 2006».

Strategalaš ulbmilat

Sápmelaččat galget beassat nannet ja ovdánahttit gielaset, kultuvrraset ja iežaset servodateallima.

Ulbmil lea ovdánahttit sámi servodaga girjáivuođa, ja doarjut iešguđetge sámi beroštumiid vai dat besset njuolga váikkuhit. Sámediggi lea sámi álbmoga demokráhtalaš válljejuvvon jietna ja dat mii ovddimusat bidjá eavttuid ráđđehusa sámepolitihkalaš gažaldagaide. Danne lea dehálaš ahte ovttasbargovuogit ja gulahallan gaskal Sámedikki ja ráđđehusa doibmet bures.

Ovddasvástádus ja doaimmat

Norgga sámepolitihka hábmen ja sámepolitihkalaš doaimmat leat vuođđuduvvon našuvnnalaš riektenjuolggadusaide ja riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuohtasoahpamušaide maidda Norga lea searvan, earret eará ON-soahpamuššii siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra (earenoamážit artihkkal 27), ja ILO-soahpamuššii nr. 169 mii guoskkaha eamiálbmogiid ja čearddaid geat ásset sierra riikkain.

Vuođđoláhka § 110a ja sámeláhka leat našuvnnalaš vuođđun ráđđehusa sámepolitihkkii.

Gielda- ja guovlodepartemeantta doaibma dán suorggis ruhtaduvvo prográmmaoasis 13.40 Sámi ulbmilat.

Hástalusat

Okta dehálaš váldohástalus 2006:s lea čađahit lága Láhka riektediliid ja eatnamiid ja luondduriggodagaid hálddaheami birra Finnmárkku fylkkas (finnmárkkuláhka), gč. bargoulbmila 2.4. Dehálaš lea maid dohkkehit njuolggadusaid movt ráđđádallamat, maid Sámediggi ja ráđđehus leat dohkkehan, praktihkalaččat galget čuovvoluvvot, gč. bargoulbmila 1.1.

Ulbmilstruktuvra

Váldoulbmil 1 Nannet sámiide vejolašvuođa beassat oasálastit ja ráđđádallat áššiin mat earenoamážit gusket sidjiide

Bargoulbmil 1.1 Viidásitovdánahttit stáhta ovttasbargovugiid Sámedikkiin ja dábálaš sámi servodagain

Strategiijat ja doaimmat

Sápmelaččaid riekti beassat ráđđádallat áššiin mat njuolga gusket sidjiide, lea čállojuvvon ILO-soahpamuššii nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddaid geat ásset sierra riikkain (1989) artihkkal 6. Ráđđehusas ja Sámedikkis leat oktasaš prosedyrat movt ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki galget čađahuvvot áššiin mat njuolga sáhttet váikkuhit sámiid. Prosedyraid vuolláičálle miessemánus 2005:s. Sámediggi lea dievasčoahkkimis miehtan prosedyraide. Prosedyrat leat formálalaččat mearriduvvon gonagaslaš resolušuvnna bokte suoidnemánu 1. beaivvi 2005. Gielda- ja guovlodepartemeanta áigu ovttas eará guoski departemeanttaiguin ráhkadit njuolggadusaid dasa movt ráđđádallamat galget čađahuvvot. Muđui galgá bargojuvvot ahte almmolaš hálddahusat ja sámi servodat galget oažžut dieđuid ráđđádallanprosedyrain ja movt dat praksisas galget čuovvoluvvot.

Ráđđehusa ulbmil lea nannet ahte dábálaš (siviila) sámi servodat beassá searvat iešguđetlágan ovdánahttin- ja mearridanproseassaide. Servodat galgá nannejuvvot vuođu rájes, ja lea dehálaš ahte ovttaskas olbmot ja joavkkut sámiid gaskkas eai dovdda stáhta eiseválddiid dárbbašmeahttumit gáržžideame sin doaimmaid ja álggahemiid.

Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi (NBR) lea Norgga boazodoalu váldoorganisašuvdna, ja go boazodoallu lea heivehuvvon sierra lága bokte ja álo lea ipmirduvvon oassin sámi kultuvrra materiálalaš vuođus, de atná ráđđehus dehálažžan váldit NBRa mielde boazodoalloealáhusa guoski mearridanproseassaide.

Jus našuvnnalaš vuoigatvuođa njuolggadusaid ja riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođa soahpamušaid geatnegasvuođat sámi álbmoga ektui galget čuovvoluvvot, de lea maid dehálaš vuhtiiváldit sámi perspektiivva suohkaniid ja fylkkasuohkaniid dásis. Gielda-ja guovlodepartementa oaidná dárbbu dárkilit geahčadit suohkaniid ja fylkkasuohkaniid ovddasvástádusa ja barggu sámi áššiid ektui, ja rolla- ja bargojuogadeami gaskal Sámedikki ja eará almmolaš hálddahusaid. Boahtteáiggis lea earenoamáš dehálaš almmustahttit movt sáhttit olggobeale sámegiela hálddašanguovlluid suohkaniid dárbbuid ja hástalusaid dustet.

Gielda- ja guovlodepartemeanta nammadii juovlamánus 2004:s bargojoavkku mii galgá geahčadit ja árvvoštallat dárkkistanortnegiid Sámedikkis ja Sámedikki ovddas. Cuoŋománus 2005:s buvttii dát bargojoavku árvalusas. Samediggi meannudii raportta miessemánus 2005:s ja ráđđehus attii dieđu raportta birra Stuoradiggái St.dieđáhusas nr. 44 (2004–2005) Sámedikki doaimma birra 2004, mii dán jagi čakčamánu 2. beaivvi ovdanbuktojuvvui. Čujuhuvvo dán dieđáhussii mas raporta lea dárkilit čielgejuvvo ja movt dan áigot čuovvolit. Raporttas bohtet ovdan earret eará muhtin prisihpalaš gažaldagat Sámedikki riektedilis ja man lea dárbu lagabui čielggadit. Departemeanta dahká vejolažžan digaštallat dáid gažaldagaid boahtte prinsihppadieđáhusas sámepolitihka birra.

Raporta ja stáhtus

Otná barggut sámi ja sámiguoski áššiin dáhpáhuvvet ráđđehusa ollislaš sámepolitihka ulbmilrámmaid siskkobealde, ja mas sámit ieža Sámedikki ja guoskevaš organisašuvnnaid bokte leat mielde ja maiddái buktet eavttuid.

Ráđđádallanprosedyrat eaktudit ráđđehusa, departemeanttaid, direktorahtaid ja eará vuolit stáhtalaš doaimmahagaid ráđđádallat Sámedikkiin, ja nu árrat go vejolaš go áiggoše čađahit ja buktit lágaid ja doaimmaid mat njuolga sáhttet váikkuhit sámi beroštumiid. Prosedyraid ulbmil lea láhčit dilálašvuođaid dasa, ahte stáhta eiseválddit ja Sámediggi bohtet ovtta oaivilii, go lea áigomuš ásahit lágaid dahje doaimmaid, mat soitet njuolga váikkuhit sápmelaččaid beroštumiide. Diliin main láhka dahje doaibma mearkkaša earenoamážit muhtin sierra sámi beroštupmái dahje organisašuvdnii, sáhttá leat dárbu Sámedikkiin ráđđádallat lassin dáinna beroštumiin/organisašuvnnain vai lea ILO-soahpamuša eavttuid vuođul.

Lea dehálaš prinsihppa ahte riektenjuolggadusat mat leat sámelágas ja vuođđoláhkaparagrafas 110a galget maid doaibmat njuolggadussan báikkálaš politihkii ja hálddahussii. Okta dehálaš čuolbma dalle lea movt sámi perspektiivva váldojuvvo vuhtii fylka- ja suohkandásis, earenoamážit go diehtit ahte eanaš suohkaniin leat sápmelaččat unnitlogus.

Bargoulbmil 1.2 Viidásitovdánahttit davviriikkalaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbarggu eamiálbmotgažaldagain

Strategiijat ja doaimmat

Ráđđehus lea viidásirfievrredan ovttasbarggu mii jagis 2000 ásahuvvui gaskal sámi áššiid ovddasvástideaddji ministtáriid ja Suoma, Ruoŧa ja Norgga sámedikkepresideanttaid, ja gos dávjá muitalit, guorahallet ja meannudit oktasaš sámi áššiid. Ovttasbargu lea eahpeformálalaš, muhto datge čadnon Davviriikkaid Ministtárráđđái. Áššiid ráhkkaneapmi čoahkkimiidda ja daid čuovvoleapmi dahkkojuvvo Davviriikkaid sámi áššiid ámmátolbmoorgánas. Dán orgánas leat maid áirasat sámedikkiid hálddahusain. Čállingoddeovddasvástádus lea vuoruide juhkkojuvvon dán golmma riikka gaskka.

Ulbmil davviriikkalaš ovttasbargguin lea nannet ja ovdánahttit sámi giela, kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima. Davviriikkalaš ovttasheiveheapmi sámi oahppoplánaid ja oahpponeavvuid birra, IT-čovdosiid birra, diehtojuohkima sámiid ja sámiid diliid birra, sámi dutkama birra, ealáhusovttasbarggu ja sámegiela birra leat guovddáš suorggit davviriikkalaš ovttasbarggus. Ministtarat ja presideanttat leat ásahan davviriikkalaš sámi giellabálkkašumi Gollegiella mii lea dohkkeheapmi ja čalmmustahttin rahčamis ja barggus sámegiela ovddas davvi riikkain ja Ruoššas. Giellabálkkašupmi, mii lea 100 000 norgga ruvnnojuhkkojuvvui vuosttaš gearddi skábmamánus 2004:s. Bálkkašupmi galgá juhkkojuvvot juohke nuppi jagi.

Raporta Dárbu ja vuođđu davviriikkalaš sámekonvenšuvdnii lei vuođđun dasa go ministtarat ja sámediggepresideanttat skábmamánus 2001 nammadedje ekspeartajoavkku ráhkadit davviriikkalaš sámekonvenšuvdna evttohusa. Ekspeartajoavkkus leat guokte miellahtu guđetge riikkas, ja masa riikkaid sámedikkit leat dan nammadan nuppi miellahtu. Ekspeartajoavku galgá loahpas jagis 2005:s loahpahit barggus.

Ráđđehus deattuha hirbmasit dan rolla mii Árktalaš ráđis lea nannet álgoálbmogiid saji. Eanaš mearrádusat mat dahkkojuvvojit Árktalaš rádis gusket njuolga álgoálbmotjoavkkuide ja sin beroštumiide. Álgoálbmotjoavkkuin leat maid ollu earenoamáš dieđut ja vásáhusat. Stupra riggodahkan lea árktalaš ovttasbargui ahte álgoálbmogiid ovddasteaddjit leat ollásit mielde ovttasbarggus. Danne áigu ráđđehus ráđi viidásit barggu siskkobealde maiddái vuoruhit áššiid mat leat čadnon álgoálbmogiid eallineavttuide ja árbevirolaš ealáhusaide.

Barentsovttasbargu lea guovddážis váikkuheamen norgga davviguovlopolitihka ovdáneami ja lea dehálaš foruma norgga-ruošša ovttasbarggus. Dán ovttasbarggus leat álgoálbmotáššit hui guovddážis.

Olgoriikadepartemeanta juolluda kap. 116:s, poasta 70 Ruhtadoarjja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaide earret eará doarjja «Álgoálbmotoasálastin Árktalaš ráđis, Barentsráđis jna.». Juolludeami ulbmil lea ruđalaččat doarjut álgoálbmotovddasteddjiid oasálastima riikkaidgaskasaš ovttasbarggus davviguovlluin ja gos sin beroštumit earenoamážit guoskkahuvvojit, ja maiddái nannet sin eavttuid dákkár ovttasbargguide searvat. Vuosttažettiin leat dát ruhtajuolludeamit sámiide ja ruoššabeale álgoálbmogiidda. Áigodagas 2001–2004 lea jahkásaš ruhtajuolludeapmi leamaš 400 000 r. 2005:s juolluduvvui 600 000 r. Dán ulbmilii. Evttohuvvo ahte supmi doalahuvvo dán dásis maid 2006:s. Kap. 197, poasta 70 badjel Ruhtadoarjja atomasihkkarastin doaimmaide ja prošeaktaovttasbargui Ruoššain/SUS addojuvvo earret eará doarjja álgoálbmotprošeavttaide mat veahkkin dorjot domokratiija- ja ealáhusovdáneami Oarjedavvi-Ruoššas. 2005:s juolluduvvui birrasiid 2 milj. ru dákkár prošeavttaide, ja das juolluduvvui 400 000 ru. Guoládaga sámeradioi. Ráđđehus evttoha nannet dán bušeahttapoastta St.dieđáhusa nr. 30 (2004– 2005) Vejolašvuođat ja hástalusat davvin oktavuođas.

Norga šiehtadallá aktiivvalaččat álgoálbmot vuoigatvuođaid ON-julggaštusas. Sámedikki ovddasteaddji lea mielde norgga šiehtadallandelegašuvnnas. Bargu mas galggai álgoálbmotjulggaštus mearriduvvot, ii loahpahuvvon go ON:a álgoálbmotlogijahki dievai 2004:s. Bargojoavku mii šiehtadallá julggaštusa, lea beassan jagiin guhkidit barggus. De galget gárvvistit šiehtadallamiid ja buktit daid ovdan ON:a Olmmošvuoigatvuohtakommišuvdnii njukčamánus 2006:s.

Ráđđehus áigu doarjut dan barggu maid ON:a álgoálbmogiid bistevaš forum dahká.

Raporta ja stáhtus

Nannen dihte riikkaidgaskasaš boazodoalloovttasbarggu, lea Ráđđehus 2005 čavčča ásahan riikkaidgaskasaš boazodoallo fága- ja gaskkustanguovddáža Guovdageidnui. Guovddáža ásaheamis ja jođiheamis lea lagas ovttasbargu Boazodoalloálbmogiid máilmmeservviin. Guovddáš galgá leat guovddážis gaskkustit ja lonohallat dieđuid, vásáhusaid ja máhtuid gaskal máilmmi boazoálbmogiid – ja gaskal boazobargiid ja dutkan- ja fágabirrasiid. Almmolaš hálddahusaid ja riikkaidgaskasaš organisašuvnnaid ja ovttasbargoorgánaid, gč. Prográmmakategoriija 13.40, kap. 544 Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš, poasta 01 Doaibmagolut.

Árktalaš guovlluid boazodoallu lea máŋgga álgoálbmotservvodagaid mielas dat mii guoddá árbevieruid ja kultuvrra, ja dat ealáhus mii sáhttá fievrredit árbevieruid, kultuvrra ja eallinvuogi viidáseppot. Barggu bokte leat boazobargit áiggiid čađa oahppan ja čoaggán vásáhusaid ja mávssolaš árbevirolaš máhtu. Dát leat vuođđun ealáhusa doallovugiide luonddu ektui, dálkkádaga ja birrasa ektui, elliid ja elliidsuodjaleami ektui ja movt ávkkástallat hálddašit luondduriggodagaid. Máŋgalogi álgoálbmotjoavkku golmma máilmmeoasis ja oktiibuot ovcci stáhtas Ruoššas, Kiinnás ja Mogolias nuortan ja oarjin fas Alaskas ja Kanadas barget boazodoalus. Buot árktalaš riikkain lea dárbu juohkit dieđuid vai eará servodatberošteddjiid buorebut dihtet ja ipmirdit boazodoalu birra, ja vai boazodoalu dárbbuid eambbo válddáše vuhtii našuvnnalaš, regionálalaš ja báikkálaš plánenproseassain.

Okta váldoulbmiliin St.dieđ. nr. 30:s (2004–2005) Vejolašvuođat ja hástalusat davvin lea nannet vai davviguovlluid álgoálbmogat servet mearridanproseassaide mat galget suodjalit ja viidásitovdánahttit álgoálbmogiid historjjá, kultuvrra, ealáhusaid ja servodaga. Hástalusat mat earenoamážit bohtet ovdan dieđáhusas leat dálkkádatrievdamat Árktisas ja davviguovlluin. Árktalaš dálkkádatiskama bohtosat (ACIA) čájehit ahte olbmo dagahun dálkkádatrievdamat davvin váikkuhit birrasii ja servodahkii ja dat sáhttet šaddat stuoribun ja sáhttet stuorrát váikkuhit luondduriggodagaid geavahanvejolašvuođaid. Earenoamážit sáhttá dát čuohcat oallut álgoálbmotjoavkkuide geat ellet boazodoaluin ja jiekŋaguovža-, morša-, njuorjo-, fáles-, mearralodde- ja goddebivdduin.

Suoma, Ruoŧa ja Norgga sámedikkit leat ásahan oktasaš ovttasbargoorgána, Sámi parlamentaralaš ráđi. Ráđis leat čieža áirasa juohke sámedikkis. Sámedikkiid áigumuš lea ahte ráđđi galgá leat aktiivvalaččat mielde riikkaidgaskasaš barggus mii guoská álgoálbmogiidda.

Bargoulbmil 1.3 Systemáhtalaš diehtoháhkan go árvvoštallan ja dutkan adno vuođđun politihkkaovdánahttimii, ulbmil- ja boađusstivremii

Strategiijat ja doaimmat

Ráđđehus hálida kártet dálá dieđus ja dutkamis maid leat gávnnahan sivvan go leat negatiivvalaš oainnut sápmelaččaid ja sámi kultuvrra birra, ja movt dákkár oainnuid sáhttá hehttet. Nu guhkás go lea dárbu, hálida ráđđehus bidjat johtui viidásit FoU-doaimma dán suorggis, gč. doaibmaplána rasisma ja vealaheami vuostá mii buktojuvvui ovdan suoidnemánus 2002.

Dárbu lea viidát ja ollislaččat guorahallat Sámedikki válgaortnega ja mas galgá čielggadit vejolaš dárbbu rievdadit válgabiirejuohkima ja rievdaduvvon áirrasjuogu iešguđetge válgabiiriin. 2004:s lea departemeanta juolludan 300 000 ru. Sámediggái bidjat ekspeartajoavkku viidát guorahallat iešguđet beliid sámediggeválgga ortnega birra. Dán guorahallamis galgá boahtit vuođđu dasa jus lea dárbu rievdadit válgaortnega ovdal 2009 válgga.

Raporta ja stáhtus

Dárbu lea ahte čađat lea kvalitatiivvalaš buorre ja kritihkalaš dutkan mii heive sámi servodatdiliide, ja ahte dutkamis boahtá ovdan vuođđu dieđuide movt ovdánahttit sámi servodaga ja movt hábmet dan sámepolitihka mii eiseválddiin álo lea.

Dehálaš lea láhčit dili oažžut sámi dutkamii buori infrastruktuvrra mas leat systematiserejuvvon ja heivehuvvon vuođđodahtat sámi diliid birra oppalaš servodatplánemii ja dutkanáigumuššii.

Sektorprinsihpa váikkuhus lea ahte máŋgga departemeanttas ja vuolit ossodagain leat álggahan FoU-bargguid sámi diliid birra. Gielda- ja guovlodepartemeanta lea juolludan ruđa Romssa Universitehtii iskat eallindili Norggas. Dát iskan lea oassi stuorit iskkadeamis álgoálbmogiid eallindilis 11 árktalaš guovllus. Departemeanta lea maid juohkán ruđa Nordlandsforskning:ii guorahallat proseassaid guovtti juolluduvvon luossa- ja dápmotšaddadankonsešuvnnas mat leat Måsskes Divtasvuonas. Šaddadankonsešuvnnaid ulbmil lea nannet julevsámi servodaga. Sámediggi lea ožžon ruđa viidásitfievrredit ovdánahttinprošeavtta Sámi statestihkka. Ovdánahttinprošeavtta ulbmil lea roggat ođastuvvon ja ođđa dieđuid sámi diliid birra ja heivehit dohkálaš organiserema kvantitatiivvalaš dahtain. Lagat identifiseret negatiivva oainnuid sámiide ja sámi diliid birra, lea departemeanta bidjan 400 000 ru. ovtta iskkadeapmái iešvásihuvvon rasismma ja vealaheami birra sápmelaččaid gaskkas. Dát iskanguorahallan galgá čađahuvvot 1. jahkebealis 2006:s. Dutkanprošeavttat leat ruhtaduvvon kap. 500, poasta 21 badjel Sierra dutkamat ja guorahallamat ja poasta 50 Dutkanprográmma Norgga dutkanráđi vuollásaš Gielda- ja guovlodepartemeantta bušeahtas.

Dutkanprošeakta sámi vierut ja riekteipmárdusat lea fágaidgaskasaš dutkanprošeakta mas ulbmilin lea čielggadit sámi vieruid ja riekteipmárdusaid mat leat guoskan ja gusket vuoigatvuođaide geavahit sámi guovlluid eatnamiid ja čaziid. Justiisadepartemeanta lea jagis 2005:s máksán 605 000 ru prošektii. Prošeakta galgá plána mielde dán jagi loahpahuvvot.

Bargoulbmil 1.4 Ollisvuohta ja ovttastusat sámepolitihkas, vuođđuduvvon olmmošvuoigatvuođaide

Strategiijat ja doaimmat

Fágadepartemeanttain lea sektorprinsihpa vuođul iežaset surggiin ovddasvástádus. Muhto Gielda- ja guovlodepartemeantta ovddasvástádus lea heivehit sámi áššiid politihka, vai iešguđet sektoriid doaimmat heivejit oktii. Dehálaš doaibma dán oktavuođas leat ráđđádallamiid prosedyrat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki, gč. dán birra bargoulbmilis 1.1.

Sámi áššiid oktiiheivehanlávdegoddi lea dehálaš fierpmádat sámepolitihkalaš áššiid barggus departemeanttaid hálddahus dásis. Gielda- ja guovlodepartemeanttas lea jođihan ovddasvástádus ja lea maid lávdegotti čállingoddi. Gielda- ja guovlodepartemeanta hálida ovttas Oktiiheivehanlávdegottiin geahčadit lávdegotti oktiiheivehandoaimma.

Departemeanttas lea jurdda ráhkadit bagadusa sámi áššiid meannudeapmái. Vuođđu biddjojuvvo ovddasvástádusii mii Gielda- ja guovlodepartemeanttas lea heivehit sámi áššiid, ja bagadus galgá leat veahkkeneavvun iešguđet dásiin hálddahusas sámi áššiid identifiseren ja meannudan barggus.

Buoridan dihte oktiiheiveheami ja dahkat sámi áššiid diehttelassan lea Gielda- ja guovlodepartemeanta maŋemus jagiid fállan semináraid ja fágalaš čoahkkimiid Oktiiheivehanlávdegotti miellahtuide. Gielda- ja guovlodepartemeanta áigu fievrredit ja bisuhit ortnega lágidit semináraid ja fágalaš čoahkkimiid Oktiiheivehanlávdegotti miellahtuide.

Ráđđehus deattuha čuovvut riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođa soahpamušaid riektenjuolggadusaid ja maidda Norga lea soahpan ja mat mearkkašit ollu sámiide. Čuovvolanovddasvástádus lea sektorprinsihpa vuođul juhkkojuvvon gaskal iešguđet departemeanttaid ja daid vuolit doaimmaid, ja guovllu ja báikkálaš dási hálddahusaid. Oktiiheivehandepartemeantan sáhttá Gielda- ja guovlodepartemeanta veahkehit barggus identifiseret guovlluid gos olmmošvuoigatvuohtaeavttuid čuovvolahttin berre nannejuvvot ja evttohit doaimmaid maid berre bidjat fápmui.

Raporta ja stáhtus

Sámepolitihkalaš áššit leat fágalaččat hui viidát. Dát buktet earenoamáš gáibádusaid Gielda- ja guovlodepartementii ja movt atnit váikkuhusaid, bargovugiid go gelbbolašvuođa dán suorggis.

Sámi áššiid Oktiiheivehanlávdegoddi gohččojuvvo dávjá boahtit go leat bargamin bušeahtain ja stuoradiggedieđáhusaiguin, ja maid go lea dárbu.

Koordinerendepartemeantan oasálastá Gielda- ja guovlodepartemeanta dávjá čoahkkimiin mat dollojuvvojit gaskal Sámedikki ja iešguđet fágadepartemeanttaid.

Váldoulbmil 2 Nannet sámi giela, kultuvrra ja eallinvuogi

Bargoulbmil 2.1 Čalmmustahttit ja gaskkustit sámi kultuvrra

Strategiijat ja doaimmat

Diehtojuohkin ja lassi dieđut sápmelaččaid ja sámi kultuvrra birra sáhttá hehttet negatiivvalaš oainnu sámiide ja sámi kultursurggiide. Ráđđehus hálida danin ahte diehtu sámiid diliid birra lassána, sihke hálddahusain, álbmogis, ja ii unnimusat oahpposystemas.

Ráđđehus lea prošeavttain «sámi ofelaččat» hálidan lasihit eará diehtojuohkindoaimmaid go lea addán sámi nuoraide bargun juohkit dieđuid ii-sámi nuoraide sámi giela, kultuvrra ja servodaga birra. Ofelaččat johtet miehtá riikka earret eará joatkkaskuvllaid mielde. Sin hálddahus lea Sámi allaskuvllas Guovdageainnus, mas lea ovddasvástádus praktihkalaččat čađahit prošeavtta. Golbma sámi ofelačča nammaduvvojedje vuosttaš gearddi Riddu Riđđu-festiválas 2004:s. Golbma ođđa ofelačča nammaduvvojedje Márkomeannu sámi festiválas dán jagi suoidnemánu 30. beaivvi. Prošeakta lea evttohuvvon joatkašuvvat 2006:s. Departemeanta áigu 2008:s árvvoštallat prošeavtta.

Sámi mánáide ja nuoraide galgá nannejuvvot oadjebas identitehtavuođđu, vai sámi kultuvrra ja sámi servodat ovdánivččii. Ráđđehus áigu vuoruhit mánáid ja nuoraid.

Sámediggi lea dáhtton ahte Árran guovddážii ásahuvvošii dutkan- ja dokumeantašuvdnaguovddáš Divtasvuona rádjaoahpisteddjiid birra. Dát dan sivas go rádjaoahpisteddjiid doaibma nuppi máilmmesoađi áigge ii leat goassege dohkkehuvvon. Servodat lea baicce sivahallan ja vávján sin. Dáinna duogážiin áigu ráđđehus guorahallat movt sáhtášii dutkan- ja dokumeantašuvdnaguovddáš rádjaoahpisteddjiid birra duohtan dahkkot.

Gielda- ja guovlodepartemeanta almmuha elektrovnnalaš ođasreivve Ođđasat sámepolitihka birra 11 4–6 gearddi jagis. Ulbmil ođasreivviin lea sihke álbmogii dieđuid juohkit sámi diliid birra, ja joksat sámi álbmoga áigeguovdilis dieđuiguin. Ođasreivve sisttisdoallá áigeguovdilis dieđuid sámepolitihkalaš doaimmain.

Ráđđehus evttoha 2006:s várret 3,9 milj. ru sámi giela ja diehtojuohkima vuoruheapmái, gč. Prográmmakategoriija 13.40, kap. 541, poasta 72 Sámi giella, diehtojuohkin ja eará. Vuoruheami váldoulbmil lea heivehit vai sámegiela geavaheapmi lassánivččii almmolaččat, lasihit almmolaš diehtojuohkima sápmelaččaide sámegillii, ja lasihit diehtojuohkima sámi diliid birra norgga álbmogii.

Lasihit ja juohkit dieđuid ja oažžut ipmárdusa álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra ja sámi vuoigatvuođaid birra, de lea ásahuvvon álgoálbmogiid vuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš. Guovddáš lea hábmen iežas sierra web-siidduid 12. Dáppe gávdná dieđuid guovddáža birra ja dan doaimmain ja čielggademiin, raporttaid ja artihkkaliid álgoálbmotvuoigatvuođaid birra. Guovddáš maid almmuha sierra áigečállaga gáldu čála.

Riikkaidgaskasaš boazodoalu fága- ja gaskkustanguovddáš ásahuvvui 2005 čavčča ja galgá doaibmat dego guovddáš gos gaskkustit ja lonohallat dieđuid, vásáhusaid ja máhtu, gč bargoulbmilat 1.2.

Raporta ja stáhtus

Sámediggi lea Gielda- ja guovlodepartemeantta ruđalaš doarjagiin čađahan guoddo- ja diehtojuohkinkampanja sápmelaččaid ja sámi diliid birra. Dát kampanja loahpahuvvo 2005:s. Ulbmil lea leamaš oažžut eambbogiid čálihit iežaset sámi olmmošlohkui (mantallii), ja eastadit negatiivvalaš oainnuid sápmelaččaid ja sámi kultuvrra birra. Ulbmiljoavkkut leat leamaš nissonolbmot ja nuorat geat ásset olggobeale sis-Finnmárkku. 12 475 olbmo ledje registrerejuvvon sámemantallii miessemánu 31. beaivvi 2005. Lassáneapmi lea leamaš 2 544 olbmuin 2001 sámediggeválgga rájes.

Bargoulbmil 2.2 Heivehit sámi dutkama dili

Strategiijat ja doaimmat

St.dieđ. nr.20 (2004–2005) Dáhttu dutkat dadjá ráđđehus ahte Dutkanráđi Prográmma sámi dutkamii galgá guhkiduvvot ja nannejuvvot. Deattuhuvvo ahte prográmmadoaibma váldá vára gaskkustanbargguin sámi álbmoga ektui. Diehtu maiddái deattuha ahte sámi gažaldagaid dehálašvuohta ii gáržžiduvvo sierra sámi prográmmadoibmii, muhto váldojuvvo ovdan Norgga dutkanráđi eará prográmmain. Jahkásaš ruhtajuolludeapmi Gielda- ja guovlodepartemeanttas sámi dutkanprográmmaide lassánii 1,5 milj. ruvnnos 2004:s 2,5 milj. ruvdnui 2005:s. Prográmmi maiddái várrujuvvojit ruđat jagi 2006. Dutkanráđđi lea maid geatnegahtton árvvoštallat leatgo sámi gažaldagat heivvolaš dutkanfáttát ja maid sáhttá eará dutkanprográmma rámmaid siskkobealde ruhtadit. Ráđđehus áigu veahkehit vai sámegiella váldogiellan geavahuvvo sámi diliid dutkamis, earenoamážit go dutkan lea árbevirolaš máhtu birra, ja go dutkanbohtosat galget gaskkustuvvot sámi geavaheddjiide ja birrasiidda. Gielda- ja guovlodepartemeanta juolludii 2004:s 1 milj. ruvnno lassin Dutkanráđi sámi prográmmii nannen ja čalmmustahttin dihte sámegiela váldogiellan dutkamis, ja geavaheaddjái heivehuvvon go dutkanbohtosiid gaskkusta.

Oahpahus- ja dutkandepartemeanta deattuha dieđáhusas sámi dutkama dehálašvuođa eará dutkanoktavuođain. Dát mielddisbuktá ahte juolludeamit sámi dutkamii, nugo eará dutkanruđat, ain oassi juolluduvvo njuolga universitehtaide ja allaskuvllaide, ja oassi Norgga dutkanráđi čađa.

Oahpahus-ja dutkandepartementa lea bivdán Dutkanráđi álggahit oktasaš davviriikkalaš čielggadeami mii galgá árvvoštallat oktasaš Norgga, Ruoŧa ja Suoma sámi dutkanlávdegotii ásaheami. Dutkanlávdegotti váldobargu sáhttá leat strategiijaid heivehit sámi dutkamii ja veahkkin buoridit ressursageavaheami heivehettiin dutkandoaimmaid davviriikkain. Dán oktavuođas maid evttohuvvo árvvoštallat dárbbu ásahit sierra sámi etihkkalávdegotti, gč. St.dieđ. nr. 20 (2004–2005) Dáhttu dutkat.

Álgoálbmotfierpmádat, mii lea ovttasbargodoaibma gaskal Romssa universitehta, Sámi allaskuvlla ja Davviriikkaid Sámi Instituhta galgá joatkašuvvat, doaibmaevttohusa vuođul mii lea St. dieđ. nr. 34 (2001–2002). Kvaliteahttaođastus Alit sámi oahpu ja dutkama birra.

Ovttasráđiid Gielda- ja guovlodepartemeanttain ja Kultur- ja girkodepartemeanttain bargá Oahpahus- ja dutkandepartemeanta doaimmain ásahit ođđa dieđavistti Guovdageidnui. Ulbmil ođđa visttiin lea earret eará ásahit stuorit birrasa go čohkke sámegielat doaimmaid ja sámi dieđalaš doaimmaid ovttasadjái. Statsbygg lea ožžon bargun heivehit ođđa vistti. Ovdaprošeakta lea válmmas ja dál dárbbašuvvo álggahandoarjja beassat joatkit prošeavttain. Ođđa vistti geavaheaddjit galget leat Sámi allaskuvla, Sis-Finnmárkku Studeantaovttastuslihttu, Sámi earenoamášpedagogalaš doarjja, Davviriikkaid Sámi Instituhtta, Sámedikki giella- ja oahpahusossodat, Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš, Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš ja Sámi arkiiva. Ráđđehus evttoha juolludit 10 milj. r 2006:s álggahit ođđa dieđavistti huksema Guovdageidnui.

Raporta ja stáhtus

Sámi dutkan galgá veahkkin nannet, bisuhit ja ovdánahttit sámi kultuvrra ja giela. Dutkan lea maiddái dehálaš ressursahálddašeapmái ja ealáhusovdáneapmái. Sámi dutkan čađahuvvo máŋgga fágasuorggis, muhto lea gal ain stuora dárbu diehtit ollu sámiide guoskevaš diliid birra ja muđui dilálašvuođaid sámi servodagas.

Dehálaš eaktu nanu ja bistevaš sámi servodahkii lea go sámiin alddiineaset lea gelbbolašvuohta eanas servodatsurggiin. Sámi dutkanbiras lea hui unni ja rašši, ja danne lea dárbu oččodit eambbo sápmelaččaid searvat sámi dutkamii.

Sámi dutkan ferte ovdanbuktit árbevirolaš sámi ipmárdusa ja terminologiija sámi guovlluid luonddu ja ekologiija birra, ja dieđu geavahandábiin, vieruin ja eará kulturdiliin. Dákkár dieđut sáhttet leat eaktun giela, kultuvrra ja ealáhusheivehemiid várjaleamis ja ovdánahttimis. Sámi árbevirolaš máhttu lea mávssolaš gealbu ja lasáhus dábálaš akademihkálaš dutkamii, ja lea vuođđomáhttu boahtteáiggi ovdánahttimii ja ođasmahttimii. Sámi dilálašvuođaid dutkamis berre eanet sámegiella geavahuvvot, earenoamážit go dutká árbevirolaš máhtuid, ja go galgá dutkama bohtosiid gaskkustit. Dutkan berre maid leat iešguđetlágan fáttáid birra mii guoská dillái gaskal stuora servodaga ja sámi servodaga, ja mieldeváikkuheame sámegiela ovdánahttima ja geavaheami, maiddái IT-oktavuođain ja oažžut ovdan sohkabeliide čadnon diliid servodagas.

Gielda- ja guovlodepartemeanta lea 2001 rájes juolludan ruđaid Norgga dutkanráđi prográmmii mii guoská sámi dutkamii (20012005), gč. lagat dieđuid prográmma ulbmiliid birra kap. 500, poasta 50 Dutkanprográmma Norgga dutkanráđis. Prográmma joatkimis áigu Dutkanráđđi árvvoštallat prográmma ulbmiliid ja barggu ovttasráđiid sámepolitihkalaš ja sámefágalaš birrasiiguin.

Bargoulbmil 2.3 Nannet ahte almmolaš hálddašeapmi vuhtiiváldá sámegielagiid ja sámegiela geavaheddjiid kulturduogáža

Strategiijat ja doaimmat

Gielda- ja guovlodepartemeanta álggahii 2005:s prošeavtta man ulbmil lea čilget ja árvvoštallat suohkaniid doaimma buvttadit bálvalusaid sámi álbmogii, earenoamážit olggobeale sámegiela hálddašanguovllu. Departemeanta áigu ráhkadit diehtojuohkima dán birra mii guoská suohkaniidda. KS ja Sámediggi leat guovddáš ovttasbargoguoimmit dán barggus.

Doaibmaplána Máŋggabealátvuohta ja ovttadássásašvuohta loahpahuvvo loahpas jagis 2005. Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta lea ovttasráđiid Sámedikkiin mearridan ahte dát bargu galgá joatkašuvvat 2006:s. Prinsihpalaš árvvoštallamat mat leat dahkkon doaibmaplánas galget leat dán barggu vuođđun. Mearriduvvon lea ásahit ovttasbargojoavkku hálddahusdásis gaskal Sámedikki, Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta, Bargo- ja sosiáldepartemeantta, Gielda- ja guovlodepartemeantta guoskevaš vuolit etáhtaid ja fágabirrasiid 2005 čavčča mielde. Doaibmaplána Máŋggabealátvuohta ja ovttadássásašvuohta čuovvoleapmi šaddá joavkku bargun. Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta evttoha ahte 2006:s juolluduvvo 11,5 milj. ru joatkit doaibmaplána doaimmaid. Dáin ruđain addo 5,4 milj. ru Sámediggái ja dat galget vuosttažettiin ruhtadit 2 fágavirggi mat galget čuovvut dearvvašvuođa- ja sosiáláššiid, joatkit rehabiliterenstipeandda ja ruhtadit prošeaktadoaimmaid.

Psyhkalaš dearvvašvuođa Buoridanplánas boahtá ovdan ahte fálaldat sápmelaš olbmuide geain leat psyhkalaš váttut galgá buoriduvvot go ásahit gelbbolašvuođaguovddáža ja viiddidit dálkkodanfálaldagaid. Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu joatkit plána buoridit psyhkalaš dearvvašvuođasuodjalusa Kárášjogas ja Leavnnjas vai šaddet našuvnnalaš gelbbolašvuođaguovddážin ja bálvalussan sámi álbmogii. Vuoruhuvvon doaimmat lea hukset bearašossodaga ja fáhkkatlaš sajiid nuoraid váste. Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta buseahtas árvaluvvo várret 22,5 milj. ru dán ulbmilii, ja dát lea 4,5 milj. ru lassáneapmi.

Oahpahus- ja dutkandepartemeanta bargá ovttas Sámedikkiin ovdánahttit ođđa sámi oahppoplánaid Kunnskapsløftet oktavuođas. Oahppoplána ráhkaduvvo ja mearriduvvo sámi vuođđooahpahussii oahpahuslága kap. 6 mearrádusaid vuođul. Bargu guoská vuođđoskuvlii ja fágaide mat čuvvot olles vuođđooahpahusa. Ođđa fága- ja diibmojuohkin galgá ráhkaduvvot sámi vuođđooahpahussii 2005 čavčča.

Oahpahus- ja dutkandepartemeantta buseahtas juolluduvvo ruhta sámi vuođđooahpahussii. Ulbmil dáinna juolludanortnegiin lea nannet suohkaniid ekonomalaš návccaid vai sámegielas ja sámegillii addojuvvo oahpahus, heivehuvvon vuoigatvuođaide mat bohtet ovdan § 6-2 ja § 6-3 oahpahuslágas. Ruhtajuolludeapmi galgá maid nannet oahpaheddjiid gelbbolašvuođa sámi gielas ja kultuvrras. Oahpahus- ja dutkandepartemeanta lea Sámedikkis ožžon gažaldagaid viiddidit individuála rievtti oažžut oahpahusa sámegillii iige dušše sámegielas. Departemeanta áigu guorahallat dán gažaldaga čakčat 2005.

Oahpahus- ja dutkandepartemeantta buseahtas maid juolluduvvo ruhta Sámediggái vai beassá movttiidahttit IKT geavahit sámi oahpuin, ja earenoamážit ovdánahttit sámi skuvlaneahta ja digitála oahpponeavvuid sámegillii.

Ovtta bargojoavkkus, maid Mánaid- ja bearašdepartemeanta lea nammadan, lea leamaš váldi ráhkadit reviderejuvvon rámmaplána evttohusa mánáidgárddiide ja mii lea vuođđuduvvon ođđa mánáidgárdeláhkii. Reviderejuvvon rámmaplána evttohus addojuvvui Mánaid- ja bearašministtárii suoidnemánu 5. beaivvi 2005. Sámediggi lea bagadalli miellahttun joavkkus. Evttohus sáddejuvvo viidát gulaskuddamii čakčat 2005.

Mánáid- ja bearašdepartemeanta joatká doaibmaruhtademiin Mánáidsuodjalus ovdánahttinguovddážii Davvi-Norggas. Guovddáš vuoruha maid dutkan- ja ovdánahttinbarggu čadnon mánáidsuodjalusa deaivvadeapmái máŋggakultuvrrat servodgain. Mánáid- ja bearašdepartemeanta attii 2003 ruđa Davvi-Norgga Mánáidsuodjalus ovdánahttinguovddážii hábmet njeallje fáddágirjjáža sámi mánáidsuodjaleami birra ja maid sáhttá studeanttaid vuođđo- ja viidásitoahpahusas atnit ja heive maid mánáidsuodjalan bálvalus bargiide. Loahpas 2005:s galget girjjážat válbmanit.

Mánáid- ja bearašdepartemeanta lea váhnenbagadus Prográmma olis ráhkadan veahkkeneavvuid váhnemiidda ja maid dearvvašvuođaguovddážiid váste geat galget doarjut váhnemiid fuolahus- ja bajásgeassinrollas 13. Muhtin oassi lea jorgaluvvon sámegillii. Ságastallangihpa Gávcci fáttá buori ovttasbargui galgá jorgaluvvot sámegillii 2006:s.

Justiisadepartemeanta áigu 2006:s juolludit ruđa Sis-Finnmárkku Riekteveahkkekántuvrii. 2005 doarjja lea ohcamuša vuođul biddjon 1,2 milj. ru. Sullii seamma ollu juolluduvvo 2006:s (haddedássen).

Doaibmajuolludeapmi mii addo Girkoráđđái Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahta badjel, galgá earret eará ruhtadit Sámi girkoráđi doaimma. Sámi álbmogii nannejuvvojit maid girkolaš bálvalusat go juolluduvvo ruhta báhppabálvalusaide girkus.

Raporta ja stáhtus

Sámegiella ja dárogiella leat dásseárvosaš gielat, gč. sámelága kap. 3. Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde leat sámegiella ja dárogiella dásseárvosaš gielat, ja gos sámi giellageavaheddjiin lea oažžut almmolaš bálvalusaid sámegillii. Sámegiela hálddašanguvlui gullet suohkanat Kárášjohka, Guovdageaidnu, Gáivuotna, Unjárga, Poršáŋgu, Deatnu ja ođđajagimánu 1. beaivvi 2006 rájes maiddái Divtasvuotna.

Sektorovddasvástádus prinsihppa lea ahte juohke fágaeiseválddis lea ovddasvástádus bálvalusfálaldagain olles álbmogii. Sámi álbmogii gusket oppalaš njuolggadusat ja doaimmat. Muhtemin sáhttá leat dárbu guorahallat bálvalusfálaldat dárbbu rievdadusaid dahje heivehemiid nannen dihte kultuvrralaš dimenšuvnna.

Stuoradiggi lea revideren mánáidgárdelága maid Mánáid- ja bearašdepartemeanta lea evttohan, gč. Od.prp. nr. 72 (2004–2005) Mánáidgárdelága birra. Láhka lea fámus 1.1.2006 rájes. Ođđa mánáidgárdelágas lea sámi mánáin riekti oažžut fálaldaga sámegielas ja kultuvrras mánáidgárddis vuođđuduvvon Lágas § 2 Mánáidgárddi sisdoallu, ja njealját lađas sisttisdoallá čuovvovaš mearrádusa: «Mánáidgárdi galgá vuhtiiváldit mánáid agi, doaibmandási, sohkabeali, sosiála, čearddalaš ja kultuvrralaš duogáža, dása gullá maid sámi mánáid giella ja kultuvra.» Viidásit lea § 8 Suohkana ovddasvástádus deattuhuvvon, gč. goalmmát lađđasa: «Suohkanis lea ovddasvástádus dasa ahte mánáidgárdefálaldagat sámi mánáide sámi distrivttain huksejuvvojit sámegiela ja kultuvrra vuođul. Eará suohkaniin galget dilálašvuođat láhččojuvvot dasa ahte sámi mánát sáhttet sihkkarastit ja ovddidit gielaset ja kultuvrraset.»

Stuoradiggi mearridii 2001" giđa ásahit ođđa duopmostuolu, namalassii Sis-Finnmárkku diggegotti (Indre Finnmark tingrett). Duopmostuollu lea biddjon sámi gildii Deatnui, ja lea doaibman ođđajagimánu 1.b. 2004 rájes. Dát lea dábálaš vuosttašinstánsa duopmostuollu mii galgá leat iežas riekteguovllu ássiid bálvalussan. Riekteguvlui gullet Kárášjoga, Guovdageainnu, Unjárgga, Porsáŋggu ja Deanu gielddat. Dát gielddat gullet sámegiela hálddašanguvlui, ja Sis-Finnmárkku diggegoddi lea riikka vuosttaš guovttegielalaš duopmostuollu.

Nannen dihte jurihkalaš doaimmaid sámi servodagas de galgá deattuhuvvot viidásithuksen Sis-Finmárkku diggegotti fágabirrasis.

Sis-Finmárkku diggegoddái juolluduvvo ruhta kap. 410 Diggegottit ja Lágamánnegottit, poasta 01 Doaibmagolut. Duopmostuollohálddahus juohká ruđa kap. 410, poasta 01 dáidda duopmostuoluide.

Justiisadepartemeantta ja Deanu gieldda olis lea álggahuvvon prošeakta mii galgá ovdánahttit sámi juridihkalaš terminologiija. Dan oktavuođas leat ásahan fágajoavkku mii lea čohkken ja systemáhtiseren terminologiija.

Bargoulbmil 2.4 Movttiidahttit aktiivvalaččat geavahit sámegiela máŋgga oktavuođain

Strategiijat ja doaimmat

Ráđđehus hálida heivehit nu ahte sámegielgeavaheapmi lassána almmolaš dásis ja hálida lasihit sámegielat diehtojuohkima.

Fágadepartemeanttaid ovddasvástádus lea beroštit sámegielas iežaset ossodagaid siskkobealde, ovttasráđiid Sámedikkiin. Kultur- ja girkodepartemeanttas lea oppalaš ja bajit hálddašanovddasvástádus sámi gielain sámelága giellanjuolggadusaid hálddašeami bokte. Kultur- ja girkodepartemeantta ovddasvástádus lea maid báikenammaláhka ja áigu čalmmustahttit sámi kultuvrra ja historjjá ja sámi báikenamaid.

Giellagažaldagat leat maid dehálaš áššesuorggit ráđđehusa sámepolitihkas. Ráđđehus hálida ahte sámegiella galgá leat ealli giella, mii geavahuvvo almmolaš oktavuođain. Ráđđehus vuordá ahte almmolaš doaimmat heivehit čálalaš gulahallama sámegillii. Go diehtojuohkinteknologiija lea guovddážis, de vuoruha ráđđehus barggu heivehit dili sámegiela váste IT-oktavuođain. Ráđđehusas lea ulbmilin ahte almmolaš registtarat galget sáhttit registreret sámi namaid, báikenamaid ja čujuhusaid riekta, ja ahte dákkár dieđuid lonohallan gaskal registtariid galgá doaibmat. Danne mearredii ráđđehus geassemánus 2003 ahte stáhta etáhtat galget guorahallat dárbbuideaset bijahit sámegiela iežaset dihtorvuogádagaide, ja heivehit sámegiela dađistaga go prográmmat ođastuvvojit.

Ollu dihtorvuogádagat eai nagot odne bidjat daid sierra sámi bustávaid. Dahkat álkibun almmolaš doaimmahagaide váldit atnui sámegiela, lea Gielda- ja guovlodepartemeanta ásahan Gelbbolašvuođa ásahusa sámegiela ja IT váste (samIT) – www.samit.no. Buot almmolaš doaimmahagat sáhttet oažžut veahki samIT:s heivehit sámegiela. Sámegiela ja IT – samIT – Gelbbolašvuođa ásahusa bokte čuovvu Gielda- ja guovlodepartemeanta daid ulbmiliid maid ráđđehus lea dahkan mii guoská sámegiela geavahussii. Earret eará áigu samIT ráhkadit listtu daid almmolaš doaimmahagain main lea buorit sámegielat čovdosat iežaset geavaheddjiide.

Visot departemeanttat leat 2005:s ráhkadan plána mii galgá sin lágain ja láhkanjuolggadusain jorgaluvvot. Departemeanttat áigot geatnegahttit ja čujuhit sámelága giellanjuolggadusaide stáhta ásahusaid ruhtajuolludanreivviin , ja vai ožžot hálddahusaid oaidnit jorgalandárbbu, ja maiddái dahkat sámi giellanjuolggadusaid eambbo dovddusin. Stáhta ásahusat leat maid ávžžuhuvvon jorgalit heivvolaš njuolggadusaid ja almmuhusaid sámegillii sámelága eavttuid vuođul, ja dát diehtojuohkin sámegillii galgá leat gávdnomis.

Máŋga departemeanttas ja Stáhtaministtara kántuvrras leat dál sámegillii dieđut gávdnamis ODIN sámesiidduin. Vuosttažettiin almmuhuvvojit teavsttat davvisámegillii, ja ráđđehus áigu maid geavahit julevsámegiela ja oarjelsámegiela.

Kultur- ja girkodepartemeanta áigu ovttasráđiid Sámedikkiin árvvoštallat sámelága giellanjuolggadusaid. Maiddái stáhta etáhtaid sámegiela geavaheapmi galgá dán oktavuođas árvvoštallojuvvot. Vejolaš ođđa doaimmat movt lasihit sámegiela geavaheami galget guorahallojuvvot árvvoštallama bohtosiid vuođul.

Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahtas addo ruhtadoarjja Norgga Biibalsearvái jorgalan dihte Boares testamenttá davvisámegillii.

Justiisadepartemeanta áigu 2006:s joatkit ortnega mas juolluduvvojit ruđat politiijaguovlluide main leat suohkanat sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde. Ruđat galget gokčat goluid mat leat guovttegielat lassibarggus ja maiddái gokčat bargiid gelbbolašvuođaloktema jus hálidit sámegiela sámegiela oahppat.

Johtalusdepartemeantta bušeahtas manná ruhta earenoamážit Stáhta luoddadoaimmahahkii mas leat sierra ressurssat sámi ulbmiliidda. Namuhit sáhttá doaimmaid nugo luoddamerken (galbbat), ja Stáhta luoddadoaimmahaga ovddasvástádus lea ollašuhttit báikenammalága. Dát mielddisbuktá ahte báikenamat ja luoddanamat merkejuvvojit máŋgga gillii. Dása bohtet lassin golut galbbaide, ceggenneavvut ja ceggen. Stáhta luoddadoaimmahaga barggut, nugo gulaskuddamat jna., almmuhuvvojit máŋgga gillii sámi hálddašanguovlluin. Lassin gaskkustit Johtolatsihkkarastinplánaid ja eará JS-doaimmaid čálalaččat máŋgga gillii sámi hálddašanguovlluin. Dáid doaimmaid golut leat vuosttažettiin jorgaleapmi ja heiveheapmi.

Raporta ja stáhtus

Ráđđehus berošta hui ollu das ahte sámegiella galgá oidnot, ja ahte giella galgá geavahuvvot almmolaš oktavuođain. Finnmárkku fylka oaččui guovttegielat fylkanama 2004:s. Gielda- ja guovlodepartemeanta rabai sámegielat interneahttasiidduid ODIN:is guovvamánu 6. beaivvi 2003, sámeálbmot beaivvi. Miessemánus 2004 lávkii ráđđehus vel ovdalii ja rabai sámegielat siiduid mat ledje seamma go ODIN váldosiiddut. Dál sáhttá ODIN siidduin válljet maiddái sámegillii, seamma dásis go ođđadárogillii ODIN 14.

Kultur- ja girkodepartemeanta, Oahpahus- ja dutkandepartemeanta ja Gielda- ja guovlodepartemeanta adde čakčat 2004:s 6 milj. ru ovdánahttit sámegielat divvunprográmma elektrovnnalaš teakstameannudeami váste. Dát teknologiija grámmatihkka- ja stávendárkkisteapmi, sátnejuohkinprográmma ja synonymasátnegirji – leat hui dehálaš veahkkeneavvur bisuhit ja ovdánahttit sámegiela, ja dán prošeavtta boađus galgá leat buorrin buot sámegielat dihtorgeavaheddjiide. Sámediggi galgá doaimmahit dán máŋggajagáš barggu, ja dat maid juolluda 5,3 milj. ru prošektii.

Norga lea ovttas Ruoŧain ja Suomain dorjon oktasaš heiveheami dihtorii standariseret sámegiela. Bargojoavku mii lea ásahuvvon Davviriikkaid ámmátolbmoorgána sámi áššiid vuollásažžan, galgá heivehit čuolmmaid/gažaldagaid davviriikkalaš dásis.

Sámediggi hálddaša ruđa sámegielat dulkadoaimmaide ja juohká guovttegielatvuođaruđa sámegiela hálddašanguovlluid suohkaniidda ja fylkasuohkaniidda. 2002 rájes lea ráđđehus lasihan dán ruhtadoarjaga oktiibuot 22,2 milj. ru. Sámediggi hálddaša 2005:s birrasiid 41,2 milj. ru gielladoaimmaide, earret eará daid máŋgga sámi giellaguovddážii.

Bargoulbmil 2.5 Nannet sámi ealáhusaid ja sihkkarastit sámi kultuvrii luondduvuođu

Strategiijat ja doaimmat

Ráđđehussii lea dehálaš heivehit nu ahte sámi ealáhusaid beassá ovdánahttit. Ráđđehus áigu nannet sámi ealáhusaid oppalaš ealáhuspolitihka bokte. Dat leat ovdamearkka dihte buoridit kapitáladoaimma ja álkidahttit njuolggadusaid. Oppalaš váikkuhusat, nugo vearro- ja divatgeahpedeapmi, sáhttet movttiidahttit maiddái sámi ealáhusaid. St.dieđ. nr. 8 (2003–2004) Máŋggabealát riggodagat davvin Finnmárkku ja Davvi-Romssa doaibmaguovllu birra čilge ráđđehus barggus mii earenoamážit guoská guovllu ealáhusaide.

Láhka riektedili ja eatnamiid ja luondduriggodagaid hálddaheami birra Finnmárkku fylkkas (finnmárkkuláhka) dohkkehuvvui viimmat stáhtaráđis geassemánu 17. beaivvi 2005. Justiisa- ja politiijadepartemeanta ja Gielda- ja guovlodepartemeanta juogadeaba ovddasvástádusa lága čađaheamis ja áigot lahkalagai bargat ovttas Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkasuohkaniin. Lea mearriduvvon ahte Finnmárkkuopmodat stivra doaibmagoahtá ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2006, ja das leat dárbbašlaš váldi praktihkalaččat ráhkkanit váldit badjelassii eatnamiid Statsskog-ásahusas (Stáhtavuovddit). Ráđđehus heiveha gaskaboddosaččat nu ahte eatnamat sirdojuvvojit nuppi kvartálas 2006:s.

Lea hirbmat ollu bargu buoridit Finnmárkkukommišuvnna ja Meahcástanduopmostuolu Finnmárkku várás, ja vuordimis doaibmagohtet dát orgánat ođđajagimánu 1. beaivvi 2007.

Duođalaš, mearálaš ja áššálaš diehtojuohkin finnmárkkulága birra sáhttá váikkuhit dasa ahte eatnas oassi Finnmárkku álbmogis dohkkehit finnmárkkulága. 2005:s lea ráđđehus bidjan johtui áigeguovdilis diehtojuohkindoaimmaid lága birra. Dát lea dahkkojuvvon ovttasráđiid Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkasuohkaniin. Dát bargu jotkojuvvo 2006:s.

2005–2006 boazodoallošiehtadus, mii lea Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta ovddasvástádussuorgi, sisttisdoallá ekonomálaš doaimmaid boazodoalloealáhussii ja oktiibuot 92,5 milj ru, ja dás ii leat mielde earenoamáš ruhta doaimmaide eastadit radioaktivitehta. Dát lea 2,5 milj. ru unnit go 2004–2005 boazodoallošiehtadusas. Šiehtadusas vurdo ja lea heivehuvvon nu ahte movttiidahttá eanemus lági mielde njuovvat go movttiidahttá árvoháhkamii vissis rámmaid siskkobealde. Dát doarju maŋemus jagiid boazodoallošiehtadusaid jurdaga, ja eanet deattuha ealáhusa ja heiveheami daid boazobargiide geaid váldoealáhus lea boazodoallu.

4 milj. ruvnno galgá ain sirdojuvvot boazodoallošiehtadusas ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeanttas Sámi ovdánahttinfondii.

Boazodoallohálddahusa bušeahtas lea evttohuvvon várret 36,2 milj. ru hálddahusa doaibmagoluide. Viidásit lea evttohuvvon juolludit 2,8 milj. ru divodit konvenšuvdnaáiddiid ja 680 000 ru doaimmahit meahccestobuid. Evttohuvvon lea várret 11,9 milj. ru nuppástuhttindoaimmaide Sis-Finnmárkkus. Dát poasta galgá earret eará adnot go galgá čuovvolit Boazodoallostivrra mearrádusaid bajimus boazologu ektui Oarje-Finnmárkku geasseorohagain, ja heivehit vuoruhuvvon mearrádusaid eará rámmaeavttuin Finnmárkkus. Dárbu lea mearridit rámmaeavttuid oažžut effektiivva čuovvoleami juridihkalaččat, ja dás maid heivehit boazologu guohtuma ektui. Muđui adnojit ruđat gokčat guhkiduvvon nuppástuhttinbálkkáid.

Ráđđehus áigu ovdánahttit sámi guovlluid mas árbevirolaš máhttu ja ođđaáigásaš teknologiija leat vuođđun ekonomalaš ođasmahttimii ja ássamii. Ulbmilstivrejuvvon ja kultuvrii čadnon ealáhusovdánahttin, lagat ovttasbargu ealáhusaid gaskka, FoU-biras ja kultureallin, ferte hui lahka heivehuvvot ceavzilis ovdáhttinpolitihka. Dehálaš strategiija váldit vára máŋggabealát kultuvrras lea «dan suodjalit».

Ráđđehus áigu maid vuhtiiváldit sámi ealáhusaid, sámi vieruid ja árbevieruid ja sámi beroštumiid lágaid ja njuolggadusaid barggus. Birasgáhttenbargguin ja suodjalanstivrenbargguin áigu maid ráđđehus váldit vuhtii sámi luondo-, kulturmuito- ja kulturbirasárvvuid ja vieruid, gč. St.dieđ. nr. 33 (2001–2002) Lassedieđáhus St. dieđáhussii nr. 55 (2001–2002) Sámepolitihka birra. Rievdadusat plánalágas (gč. Od.prp. nr. 47 2003–2004)) ja váikkuhusguorahallan njuolggadusain, mielddisbuktá ahte plánain plána- ja huksenlágas main leat váikkuhusat sámi luondo- ja kulturvuđđui ferte váikkuhusaid čielggadit

Guovlokommišuvdna rávve stáhta, fylkasuohkaniid ja Sámedikki lagat ovttasbargat nannen dihte sámi ealáhusaid, gč. NAČ 2004:19 Nanu guovllut ja regijovnnat. Ráđđehus lea ovtta oaivilis dása, ja deattuha ahte Sámediggi oasálastá regijovnnalaš ovttasbarggus fylkasuohkana olis heivehit ja vuoruhit ealáhusovdánahttin doaimma sámi ássanguovlluin.

Raporta ja stáhtus

Ráđđehus lea Guovdageidnui ásahan Luonddu- ja boazodoallobálválusaid resursaguovddáža ja mii lea oassin boazoheiveheamis Oarje-Finnmárkkus. Guovddáš galgá leat resursaguovddážin boazodolliide geat heitet ealáhusas ja ohcet molssaeakto bargguid ja sisaboađuid. Guovddáš galgá duođaštit boazodolliid árbevirolaš ealáhus- ja luondogelbbolašvuođa. Ja dát lea vuođđun go ovdánahttit ja fállat iešguđetlágan bálvalusaid vuovdemassii almmolaš ja priváhta doaimmaide, nugo bearráigeahčču, dárkkisteapmi, duođašteapmi, luondo- ja birashálddašeapmi ja eará. Guovddáš lea ásahuvvon prošeaktan 2005 čavčča rájes dainna ulbmiliin ahte rievdadit prošeavtta ávkkálaš iešruhtaduvvon searvin loahpageahčen jagi 2007, gč. Prográmmakategoriija 13.40, kap. 543 Luondo- ja boazodoallobálvalusaid ressursaguovddáš, poasta 01 Doaibmagolut.

ON:a olmmošvuoigatvuohtalávdegotti dulkon siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid soahpamuša vuođul artihkkal 27, lea sámiin álgoálbmogin riekti suodjalit amas stuorit billisteamit eastadit árbevirolaš ealáhusa doaimmaheamis.

Árbevirolaš sámi ealáhusat, nugo boazodoallu, guolásteapmi, duodji, doalahit ja bisuhit sámi kulturvuođu. Dárbbašlaš eaktu ovdánahttit sámi kultuvrra ja giela lea ahte gávdnojit ceavzilis ealáhusat mat heivejit gosa ihkenassii.

Juolludeamit sámi ulbmiliidda

Sámi ulbmiliidda juolluduvvo mearreruhta moanaid departemeanttaid bušeahtain. Oktiibuot ledje juolludeamit sámi ulbmiliidda 2005 su. 598 milj. ru . 2006 lea juolludeapmi su. 625 milj. ru . Ráđđehusa sámepolitihkka ja juolludeamit departemeanttain sámi ulbmiliidda čilgejuvvojit ollásit prentosis «Juolludeamit sámi ulbmiliidda 2006».

Strategisk målsetting

Regjeringen ønsker å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og utløse verdiskapingspotensialet i alle deler av landet. Bosettingsmålet for de neste tjue årene er en mer balansert utvikling, der alle landsdeler har vekst i folketallet.

Regionalpolitikken omfatter hele landet, både storbyer og bygder, og innsats på mange politikkområder er viktig for å nå målene. Det er en sentral strategi å styrke lokal og regional vekstkraft. Distriktspolitikken er et viktig innsatsområde innenfor regionalpolitikken. Regjeringen vil understreke betydningen av å sette inn ekstrainnsats som skal bidra til å styrke grunnlaget for bosetting og verdiskaping i områder og landsdeler med svak utvikling i næringsliv og bosetting, med ensidige eller små arbeidsmarkeder og med store avstander til større sentra og markeder.

Globaliseringen gjør at næringslivet er mer avhengig av gode konkurransevilkår i forhold til konkurrenter i andre land enn tidligere. Gode, generelle rammevilkår som lav rente, et skattenivå som er konkurransedyktig og en nyskapingssatsing er derfor viktigst for å sikre god vekst i Distrikts-Norge.

Regjeringens hovedstrategier for å nå målene i regionalpolitikken er gjort rede for i St.meld. nr. 25 (2004–2005) Om regionalpolitikken:

• en økonomisk politikk som sørger for gode og stabile rammebetingelser for næringslivet, og for samfunnet ellers

• å fremme innovasjon og nyetableringer og styrke regionale nærings- og kunnskapsmiljøer

• en bred innsats for å møte omstillingsutfordringer i områder med ensidig næringsstruktur og små arbeidsmarkeder

• en mer systematisk satsing på å utvikle attraktive mellomstore og små byregioner, sammen med en balansert vekst mellom storbyområdene

• regional differensiering og desentralisering på flere politikkområder

Ansvar og arbeidsoppgaver

I løpet av regjeringsperioden har regjeringen desentralisert regional- og distriktspolitiske midler over departementets budsjett. Det har blitt lagt vekt på å styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og samtidig bidra til en forenkling av offentlig sektor. Fra og med 2003 ble derfor hoveddelen av midlene over departementets budsjett til regional- og distriktspolitikk desentralisert til fylkeskommunene. Fylkene, med næringslivet i førersetet, fikk fra og med 2004 hovedansvaret for å prioritere bruken av de næringsrettede utviklingsmidlene som inngår i kompensasjonsordningene som ble innført som følge av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen mener at regional- og distriktspolitikken må ta utgangspunkt i at ulike deler av landet står overfor ulike utfordringer og har ulike rammevilkår. For å nå de regionalpolitiske målene om bosetting og verdiskaping bør de som skal ta avgjørelser om bruk av offentlige virkemiddel, ha kunnskaper om regionale og lokale forhold. Etter regjeringens budsjettomlegging forvalter fylkene betydelige utviklingsmidler i forpliktende partnerskap med regionale og lokale aktører. Omleggingen er også gjort som ledd i forenkling og modernisering av offentlig sektor og har ført til at detaljstyringen fra departementet er betydelig redusert.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet har forsterket og forankret sin aktivitet i regionene. Fra 2005 har Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd inngått en samarbeidsavtale der målet er at brukerne skal møte et helhetlig og nært virkemiddelapparat. Innovasjon Norge har et nett av distriktskontor som i hovedsak samsvarer med fylkesstrukturen. I tillegg har både Norges forskningsråd og SIVA underskrevet samarbeidsavtaler med en rekke fylkeskommuner. Forskningsrådets ansettelse av egne regionale representanter skal bidra til sterkere koordinering mot øvrige næringsrettede virkemidler og bidra til økt forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling i de ulike regionene.

Innenfor den særskilte regional- og distriktspolitikken består den tyngste økonomiske innsatsen av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompensasjon for omlegging av denne ordningen, midler til lån og tilskudd til bedrifter og næringsutvikling over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet, ekstra tilskudd til småkommuner og Nord-Norge-tilskudd i kommuneinntektssystemet og flere spesielle ordninger i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Til sammen utgjør denne innsatsen i overkant av 13,5 mrd. kr i 2006. I tillegg kommer en stor innsats innenfor landbruket og spesielle tiltak på ulike områder for å sikre likeverdige tjenestetilbud eller imøtekomme behov hos spesielle målgrupper. Vedlegg 1 inneholder en oversikt over de aktuelle ordningene i den brede regional- og distriktspolitikken.

Utfordringer

Prioriteringene for 2006 er i samsvar med de strategiene som ble lagt i St.meld. nr. 25 (2004–2005) Om regionalpolitikken, regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk og St.prp. nr. 51 (2002–2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. I 2006 vil regjeringen særlig fokusere på utviklingen i de mellomstore byregionene og småbyregionene.

Sentrale oppgaver og utfordringer i 2006 vil blant annet omfatte:

• avklare handlingsrommet innenfor EUs nye regionalstøtteregelverk for 2007 – 2013, og forberede en eventuell gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift. Videre avklare fremtidig kart for investeringsstøtte og norsk deltakelse og finansiering av Interreg IV. Vurdere muligheten for å utnytte EUs forslag om ny og egen støtteordning til nyetableringer av mindre bedrifter.

• i større grad differensiere virkemidlene etter regiontype, fra periferi til sentrum. Kartlegge eventuelle regionale ulikheter i kapitaltilgang, for i større grad å kunne målrette innsatsen. Videreutvikle strategier og virkemidler for små- og mellomstore byer.

• styrke innovasjonsarbeidet, blant annet gjennom igangsetting av nytt Norwegian Centres of Expertise-program (NCE), nytt næringshageprogram, forlenget inkubatorprogram, en egen høyskolesatsing innenfor FORNY og gjennom Innovasjonsløft Nord og Storbyprosjektet

• legge fram en hovedstadsmeldingjf. Innst. S. nr. 177 (2003–2004), der Oslos rolle som hovedstad, særlige storbyutfordringer og Oslo-regionens styringsutfordringer skal behandles. Det blir også lagt vekt på Oslo-regionen som internasjonalt konkurransedyktig region, regionens potensial for nyskaping og betydning for andre regioners økonomi.

• fortsatt sikre/bidra til at kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgift i form av næringsrettede utviklingsmidler blir forvaltet på en tilfredsstillende måte. Gjennomføre endringer i transportstøtteordningen dersom ESA gir aksept for utvidet geografisk nedslagsfelt og åpning for støtte fra både nasjonal og fylkeskommunal ordning samme år.

• oppfølging av aktuelle omstillingssaker, særlig i Finnmark og Sogn og Fjordane

Informasjons- og kommunikasjonsutfordringer 2006

Kommunal- og regionaldepartementet vil holde et fortsatt trykk på informasjons- og kommunikasjonsoppgavene på området i 2006. Informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten skal:

• synliggjøre prioriteringer og satsinger innen fagområdet

• sikre god dialog med målgruppene og virkemiddelaktørene i regional- og distriktspolitikken. Informere dem som er, og som vil bli, berørt av det departementet jobber med (sluttbrukerne). Legge til rette for erfaringsoverføring og læring.

• bidra til økt kunnskap om muligheter for bosetting og næringsdrift i alle deler av landet og synliggjøre mulighetene for internasjonalt samarbeid

De fire viktigste kommunikasjonsutfordringene på feltet i 2006 er:

• EU-kommisjonen utarbeider nytt statsstøtteregelverk for 2007 – 2013, og arbeidet for å sikre Norges interesser prioriteres høyt. Det blir viktig å kommunisere handlingsrommet innenfor EUs nye regionalstøtteregelverk, og forberede en eventuell gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift. Videre er det viktig med informasjon vedrørende fremtidig kart for investeringsstøtte og norsk deltakelse og finansiering av Interreg IV.

• resultater av virkemidlene og programsatsingene hos de nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet skal synliggjøres

• St.meld. nr. 25 (2004–2005) Om regionalpolitikken vil aktivt bli fulgt opp. Innovasjonsarbeidet blir styrket, blant annet gjennom igangsetting av nytt Norwegian Centres of Expertise-program (NCE), nytt næringshageprogram, forlenget inkubatorprogram, en egen høyskolesatsing innenfor FORNY og gjennom Innovasjonsløft Nord og Storbyprosjektet.

• ny hovedstadsmelding blir lagt fram våren 2006, og innholdet i denne skal kommuniseres til berørte parter

Revisjon av retningslinjene for regional statsstøtte

I internasjonale avtaler legges det økende vekt på å regulere næringsstøtten. EØS-avtalen, WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter får stadig større betydning for omfanget og utformingen av næringsstøtten. Norge må derfor aktivt søke å påvirke utformingen av nytt regelverk for næringsstøtte, bl.a. for å sikre at norske regionalpolitiske interesser ivaretas.

Regjeringen anser differensiert arbeidsgiveravgift som det mest treffsikre regionalpolitiske virkemiddelet for å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene. Det har derfor vært viktig for Regjeringen å sikre rom for denne ordningen i EØS-avtalens regelverk for støtte. Differensiert arbeidsgiveravgift er en form for driftsstøtte, og gjeldende retningslinjer for regionalstøtte i EØS tillater kun slik støtte for å dekke ekstra transportkostnader i distriktene. I 1999 ble differensiert arbeidsgiveravgift imidlertid godkjent av ESA som indirekte transportstøtte. Denne tolkingen av regelverket godtok ikke lenger Kommisjonen og ESA, og ordningen ble derfor på et senere tidspunkt, etter pålegg fra ESA, omlagt fra 1.1.2004. Regjeringen introduserte i kjølvannet av dette en ordning med fortsatt lave satser innenfor en fribeløpsgrense. Regjeringen fikk videre aksept for en overgangsordning med en gradvis opptrapping av 2003-satsene i sonene 3 og 4 for de bedriftene som ikke skjermes av fribeløpsordningen. I arbeidsgiveravgiftssone 5 (Nord-Troms og Finnmark) kunne nullsatsen videreføres etter et enstemmig vedtak i EFTA om at det forelå usedvanlige omstendigheter. Regjeringen tilbakefører hele økningen i arbeidsgiveravgiften til de berørte distriktene. Regjeringen har bl.a. innført en ordning med transportstøtte. I tillegg tilfører den store midler til næringsrettede utviklingstiltak i områder som har fått økt avgift.

Regjeringen har hele tiden overfor ESA og Kommisjonen argumentert med tyngde for en generelt nedsatt arbeidsgiveravgift. Og denne argumentasjonen har gitt resultater. I utkastet til regelverk for regionalstøtte har Kommisjonen nå foreslått å åpne for driftsstøtte for å hindre eller redusere vedvarende avfolking i de minst befolkede regionene. Regionene må representere eller tilhøre NUTS II-regioner (som kan sammenlignes med landsdeler) med befolkningstetthet på mindre enn 8 innbyggere per kvadratkilometer, samt tilgrensede mindre områder som oppfyller de samme kriteriene. Dersom formuleringene i Kommisjonens utkast til retningslinjer blir vedtatt, mener Regjeringen at en ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift bør kunne omfatte tilnærmet det som i dag er arbeidsgiveravgiftssonene 3 og 4 i tillegg til sone 5. Dette tilsvarer hele Nord-Norge pluss tilgrensende områder i Nord-Trøndelag. I Sør-Norge vil dette kunne omfatte deler av Hedmark og Oppland og eventuelt tilgrensende regioner til disse.

Det geografiske virkeområdet for regional investeringsstøtte påvirkes også av revisjonen av regelverket for regionalstøtte. Kommisjonen foreslo innledningsvis at det geografiske virkeområdet skulle beregnes på grunnlag av befolkningstetthet på NUTS III-nivå (fylker). Norge har hele tiden argumentert for at det i Norge er behov for en viss fleksibilitet i forhold til denne hovedregelen ettersom mange områder har store regionale utfordringer selv om de ikke oppfyller kriteriet om befolkningstetthet på fylkesnivå. Regjeringen har trukket fram øyer uten fastlandsforbindelse og fjellregionene som eksempler på behovet for fleksibilitet. Disse regionene har særskilte utfordringer knyttet til tilgjengelighet, klima og avfolkning. I tillegg til dette har Norge argumentert for at de store forskjellene innad i norske fylker innebærer at en regel som ikke tillater en viss grad av fleksibilitet, vil bli mindre treffsikker med hensyn til å påvirke spesifikke utfordringer som oppstår i enkelte deler av fylker. I Kommisjonens utkast til regelverk av 15.7.2005 åpnes det nå for en fleksibilitet som imøtekommer norske argumenter, og tillater at sterke regioner i fylker som oppfyller befolkningstetthetskriteriet til en viss grad kan «byttes» med svake regioner i fylker som ikke oppfyller befolkningstetthetskriteriet.

Et helt nytt element i utkastet til nytt regelverk for regionalstøtte er et forslag om å tillate driftsstøtte til nyetablerere. Det gjelder små bedrifter med minre enn 50 ansatte. Forslaget innebærer at en nyetablert bedrift kan få støtte over en periode på fem år innenfor gitte maksimumsgrenser knyttet til støtteandel og total støtte. I våre kommentarer til Kommisjonen av 12.9.2005 støttet vi en åpning for slik støtte, men etterlyste samtidig klarere retningslinjer enn det som foreligger i nåværende utkast.

Milepæler i revisjonen av regelverket

Dagens regelverk utløper 31.12.2006. EUs retningslinjer for regionalstøtte har vært under revisjon fra 2003. Regjeringen har benyttet alle muligheter til å kommentere materiell og forslag fra Kommisjonen. Sentralt for Norge har vært å sikre muligheten for en gjeninnføring av den differensierte arbeidsgiveravgiften samt å sikre en grad av fleksibilitet i forhold til avgrensningen av det geografiske virkeområdet for regionalpolitisk investeringsstøtte slik at virkeområdet også etter 2007 kan gjenspeile norsk regional virkelighet.

Regjeringen har med kraft og tyngde argumentert for at det finnes regioner med naturgitte og permanente ulemper som har behov for spesielle virkemidler for å hindre avfolkning. En sentral posisjon for Norge har vært at støtteordninger som den differensierte arbeidsgiveravgiften bør kunne tillates i alle områder med lav befolkningstetthet, dvs. i regioner med mindre enn 12,5 innbyggere per kvadratkilometer. Som et alternativ, og for å imøtegå og påvirke Kommisjonens første forslag om at kun «arktiske» regioner skulle kvalifisere for slik støtte spilte Norge inn overfor Kommisjonen et forslag til geografisk avgrensning der slik støtte som et minimum skulle kunne tillates i regioner med mindre enn 8 innbyggere per kvadratkilometer og tilgrensende områder med samme befolkningstetthet. Videre har Norge argumentert med at kriteriene for geografisk avgrensing av muligheten til å gi regional investeringsstøtte bør være tilstrekkelig fleksible, slik at offentlig støtte kan ytes der utfordringene er størst. Kjernen i norsk argumentasjon overfor Kommisjonen har hele tiden vært at regionale utfordringer ikke følger administrative grenser, og at spesielle regionalpolitiske utfordringer som de vi har i Norge, må kunne møtes på en effektiv måte gjennom virkemidler som er egnet til å påvirke utviklingen i en positiv retning.

Det siste utkastet til regelverk bekrefter tidligere signaler fra Kommisjonen om at driftsstøtte, som for eksempel differensiert arbeidsgiveravgift, kan bli tillatt under visse forutsetninger i regioner med meget lav befolkningstetthet. Fleksibiliteten med hensyn til hvilke områder som kan omfattes av en slik ordning er større enn i tidligere forslag fra Kommisjonen. I tillegg åpnes det i foreliggende utkast for en viss fleksibilitet i den geografiske avgrensningen av virkeområdet for regionalpolitisk investeringsstøtte. Denne fleksibiliteten er helt i samsvar med hva Norge anmodet om i våre kommentarer til Kommisjonen. Regjeringen har dermed i stor grad fått gjennomslag for argumentasjonen overfor Kommisjonen. Norge understreker i kommentarene av 12.9.2005 til utkastet til retningslinjer, at ordninger som differensiert arbeidsgiveravgift bør kunne tillates i de samme områdene som regionalpolitisk investeringsstøtte. Likevel må det understrekes at det når Kommisjonen nå åpner for en gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift, er dette et godt resultat for Norge. Dette er et helt nytt element i statsstøtteregelverket. Særlig positivt er dette, da det ellers legges opp til en tilstramming i regelverket med hensyn til den regionalstøtten som kan gis i de fleste land i EU.

De nye retningslinjene skal vedtas i løpet av 2005 med virkning fra 1.1.2007. Før retningslinjene trer i kraft, må en gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift og det geografiske virkeområdet for investeringsstøtte og transportstøtte notifiseres og godkjennes av ESA.

Mer om internasjonalt arbeid

Norge, og norske regioner og lokalsamfunn, deltar i en rekke regionalpolitiske samarbeidsprogram. Dette gjelder blant annet Interreg-programmene, Barentssamarbeidet og nordisk samarbeid. Både det nordiske samarbeidet, samarbeidet i nordområdene og Interreg-samarbeidet vil kreve betydelig innsats i 2006. Samarbeidet med de nye EØS-landene vil få en ny dimensjon ved at det økonomiske bidraget til finansiering av utvidelsen også omfatter regionalpolitikk og grenseregionalt samarbeid.

Kontaktgruppen for regjeringens europapolitiske plattform vil bli gitt høy prioritet i 2006. Denne gruppa har blant annet ansvaret for det politiske forumet som er etablert mellom Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og regionale og lokale politiske myndigheter.

Oppfølging av Regionalmeldingen

Regjeringen legger stor vekt på å følge opp St.meld. nr. 25 (2004–2005) Om regionalpolitikken i budsjettet. Regjeringen vil satse på å styrke lokale og regionale næringsmiljø ut fra ulike forutsetninger og med vekt på områder under storbynivået. Viktige tiltak er:

• «Norwegian Centres of Expertise». For å styrke innovasjonspolitikken i Norge fikk virkemiddelaktørene i 2004 i oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet å utvikle et nasjonalt konsept etter modell av «Centre of Expertise» i Finland. Programmet vil bli satt i gang 1. januar 2006.

• fornyet satsing på næringshager. Det nye næringshageprogrammet bygger på eksisterende program, og vil styrke nettverket rettet mot andre kunnskaps- og næringsmiljøer og legge til rette for å øke etableringstakten i den enkelte næringshage i forhold til dagens program.

• videreføre satsingen på inkubatorer og etablere flere nye industriinkubatorer

• kommersialisering av forretningsideer fra høyskolene gjennom en egen satsing innenfor programmet forskingsbasert nyskaping (FORNY)

• økt satsing på Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap gir bl.a. ungdom mulighet til å drive egen bedrift.

Regjeringen ønsker å satse mer systematisk på bred utvikling av små- og mellomstore byer og deres omland. Det empiriske kunnskapsgrunnlaget i Norge for en slik politikk er ikke systematisert. Departementet kartlegger nå praksisen i Norge. Videre blir nyere europeisk forskning på området gjennomgått og oppsummert. Det nye forskningsprogrammet Demokrati, styring og regionalitet i regi av Norges forskningsråd åpner for mer forskning om blant annet byenes rolle som regional motor. Nordisk Ministerråd skal i 2006 levere en statusrapport om by- og regionalpolitikk i Norden. Byenes betydning for regional utvikling på tre nivåer (storbyer, mellomstore byer og mindre byer) vil være hovedtema.

Målstruktur

Målstrukturen i tabellen nedenfor er en konkretisering av de strategiske regionalpolitiske målene og dekker bruken av bevilgningene over programkategori 13.50. Midlene må ses i sammenheng med innsats på andre politikkområder, slik at den samlede regionale og lokale innsatsen blir best mulig.

Både under hovedmål 1, 2 og 3 skal virkemidlene blant annet brukes til å møte omstillings­utfordringer i områder med ensidig næringsstruktur og små arbeidsmarkeder, gjennom ulike typer nærings- og samfunnsrettet innsats. Det internasjonale arbeidet er heller ikke spesifisert som eget arbeidsmål, men er en gjennomgående aktivitet innenfor de fleste arbeidsmålene.

Midlene over programkategori 13.50 skal i hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Noe av innsatsen blir benyttet utenfor virkeområdet, som en særlig regionalpolitisk innsats for å utløse potensial og fremme utvikling i alle deler av landet.

Årets rapportering for 2004 er utformet på bakgrunn av tidligere års målstruktur og rapporteringssystem. Det samme vil gjelde rapporten for 2005, i statsbudsjettet for 2007. Departementet har i år, så langt det har latt seg gjøre, rapportert etter ny målstruktur og tatt inn eksempler på aktiviteter, innsats og resultater av virkemiddelbruken for hvert av arbeidsmålene.

Prioritering mellom målene

Fylkenes bruk av midlene innenfor kap. 551, postene 60 og 61 samt virkemiddelaktørenes bruk av midler tildelt fra kap. 552, post 72 viser at særlig hovedmål 1 har vært et prioritert satsingsområde som ledd i å fremme utvikling av lønnsomme virksomheter. Det gjelder ikke minst arbeidsmål 1.2 hvor store deler av Innovasjon Norges bedriftsrettede virkemidler og flere programsatsinger inngår. Under arbeidsmål 2.1 inngår betydelige midler over kap. 551, post 61 til større infrastrukturtiltak og over kap. 551, post 70 til transportstøtteordningen.

Arbeidsmål 1.1 Utvikle lokale og regionale næringsmiljø og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer

Strategier og tiltak

De generelle økonomiske rammebetingelsene i Europa blir stadig mer like. I en slik situasjon blir kreativitet, kultur og sosiale relasjoner stadig viktigere i konkurransen om kompetent arbeidskraft, kapital og kunder. Disse kvalitetene er ofte knyttet til eksisterende stedsavgrensede miljøer. Egenskaper ved de ulike næringsmiljøene blir derfor viktigere. Virkemidler som fremmer utviklingen av miljøer, verdikjeder og klynger, bygger opp om dette arbeidsmålet.

Regjeringen ønsker at satsingene skal skape knoppskyting og tilvekst. Satsingene skal bidra til å forsterke nye og eksisterende lokale og regionale næringsmiljøer og innovasjonssystemer gjennom økt samspill mellom enkeltbedrifter, næringsmiljøer, utdannings- og forskningsmiljøer, private og offentlige aktører. Innovasjon Norges Arena program skal stimulere bedrifter, bransjer og FoU-miljøer til økt samarbeid og nettverk. Norwegian Centres of Expertise (NCE) skal forsterke vekstkraften i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte regionale næringsklyngene gjennom forpliktende og langsiktig arbeid. Dette skal bidra til å utnytte potensialet i ulike næringsmiljøer, og møte utfordringer og fremme omstillingsevne i utsatte områder. Arbeidet med å utvikle en regional kunnskaps- og innovasjonsinfrastruktur for bedrifter gjennom tilretteleggende eierskap og innovasjonsnettverk som skal stimulere og utvikle miljøer for nyskaping og kommersialisering, er en sentral del av dette arbeidsmålet. SIVAs næringshageprogram skal stimulere til utvikling av konkurransedyktige bedrifter i næringssvake områder. Inkubatorprogrammet er knyttet til utvikling av konkurransedyktige bedrifter i og rundt universitets- og høyskolemiljøene. SIVAs distribuerte inkubatorløsning skal gjøre det mulig å tilby bedrifter utenfor universitets- og høyskolebyene inkubatornettverk og tjenester.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en mer systematisk satsing på å utvikle innovasjons- og næringssystemer med utgangspunkt i små- og mellomstore byer og storbyregioner. Arbeidet vil være en videreutvikling av den regionale kunnskapsmessige infrastrukturen for bedrifter og nyetablerere. Dette er viktig ikke bare for utvikling av næringslivet, men også for en mer generell utvikling av små- og mellomstore byregioner. Arbeidsmål 1.1 må også sees i sammenheng med arbeidsmål 3.2.

Rapport og status

Kundeeffektundersøkelser utført på oppdrag fra departementene og Innovasjon Norge, viser at tilførsel av kapital og deltakelse i ulike programmer for å styrke næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap har stor betydning for bedriftenes aktivitet i forhold til disse områdene. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle og forbedre kundeeffektundersøkelsene. Innovasjon Norge 16 viser til at svarene fra foretakene som har deltatt i de nasjonale innovasjonsundersøkelsene fra SSB i 2001, tyder på at for høye innovasjonskostnader og for stor økonomisk risiko er større innovasjonshindre for bedrifter som er lokalisert i områder med småsentra og spredt bosetning enn for bedrifter i mer sentrale områder. Offentlig kapital spiller en viktig rolle i disse områdene som et supplement til det private markedet.

Eksempler på programsatsinger

Næringshageprogrammet legger til rette for fysiske miljø og nettverk som stimulerer til utvikling av nye arbeidsplasser og styrking av eksisterende bedrifter i næringssvake områder. De fleste næringshagene er lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet i mindre tettsteder og småbyer. Ved utgangen av 2004 var det etablert 38 næringshager i regi av SIVA. Næringshagene er spredt over hele landet, fra Hammerfest og Kirkenes i nord til Mandal og Lyngør i sør, og fra Florø i vest til Flisa i øst. Regjeringen legger opp til å utvide programmet med nye næringshager.

Inkubatorprogrammet skal gi nye kunnskapsbaserte bedrifter tilbud om faglig rådgivning, kompetansenettverk, husleie- og servicefunksjoner til en kostnad som er tilpasset den enkelte bedrifts økonomiske evne. Siden oppstarten midt i 2000 er det tatt inn 390 bedrifter i programmet. Eksempler på bedrifter som har vært innom en inkubator er børsnoterte DiaGenic (kreftdiagnostisering), EasyWell (reservoarkomplettering for petroleumsindustrien), Maritime Communications Partner (kommunikasjonsutstyr basert på GSM og CDMA på skip i åpent hav) og ProBio Neutraceuticals (marine oljer). De 18 inkubatorene er lokalisert ved forsknings- og kunnskapsparker over hele landet. I Møre og Romsdal, Oppland, Rogaland og Sørlandet har SIVA etablert distribuerte inkubatorløsninger som skal tilby etablerere i mer næringssvake områder samme kvalifiserte hjelp som om de var etablert i en inkubator. Dette er med på å knytte enkeltbedrifter tettere opp mot større kunnskaps- og næringsmiljøer. Regjeringen legger opp til å utvide programmet med nye inkubatorer.

Arena-programmet finansierer nettverk som skal stimulere til økt innovasjon gjennom samarbeid mellom bedrifter, FoU-aktører og det offentlige. Med bistand fra Arena-programmet skal verdiskapingen i de regionale næringsmiljøene forsterkes gjennom samspillet mellom disse aktørene. Sjømatklynge Nord og bioteknologisk næringsklynge i Hamar-regionen er eksempler på dette. I 2005 er det 20 aktive nettverk innenfor programmet. Nettverkene fokuserer på å styrke innovasjonskraften, og det offentlige utvikler et mer aktivt engasjement for å bidra til dette. Arena-programmet bidrar med å utvikle det regionale næringslivet og får fram spydspissprosjekter som kan gå videre for eksempel til Norwegian Centres of Expertise.

Norwegian Centres of Expertise (NCE) er et nytt program som etableres i 2006 for å forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte regionale næringsklyngene. Programmet skal bidra til å målrette, forbedre og akselerere pågående utviklingsprosesser i disse klyngene gjennom langsiktig faglig og finansiell støtte. I 2005 gjennomføres et forprosjekt for å utvikle programmets rammer og innhold. To utpekte forprosjekter, lettvektsmaterialer på Raufoss og mikrosystemer i Horten, samt tidligere iverksatt pilot i Ålesund, Centre of Expertise Møre, deltar aktivt i utviklingsarbeidet.

Det regionale nedslaget til mange av disse programmene er nært tilknyttet kunnskapsparker, inkubatorer og høyskoler. Disse miljøene er i mange tilfeller lokalisert i små- og mellomstore byer. Satsingene bidrar således til utviking av innovasjonsmiljøene i byregionene samtidig som de også skal styrke vekstpotensialet for omlandet.

Ansvar og finansiering

Tiltak under arbeidsmålet finansieres i hovedsak av midler over kap. 551, post 60 og 61 og kap. 552, post 72. Fylkeskommunene, Innovasjon Norge regionalt og nasjonalt, Norges forskningsråd og SIVA har alle virkemidler som har som formål å bidra til at dette arbeidsmålet nås.

Arbeidsmål 1.2 Øke innovasjonsevnen og -takten i etablerte bedrifter. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer

Strategier og tiltak

Utfordringene i næringslivet, graden av innovasjon og innholdet i innovasjonen varierer med type næringsliv, innen bransjer, med ulike faser i et foretaks utvikling, med geografiske variasjoner knyttet til næringsstruktur og lokalisering og trekk ved FOU- og utdanningsstrukturen.

Regjeringen vil stimulere etablerte bedrifter til kontinuerlig utvikling gjennom tettere kontakt med ulike kilder til innovasjon. Satsingen skal bidra til økt innovasjon i form av prosess- og produktutvikling, for eksempel markedsføring, organisasjonsutvikling, anvendelse av teknologi og bedre bruk av kunnskap og FoU. Økt fokus på kreativitet, kompetanse og design vil bidra til at det utvikles flere unike internasjonalt konkurransedyktige produkter og tjenester fra norske bedrifter.

Rapport og status

Innovasjon Norge oppgir at investeringsnivået i det distriktspolitiske virkeområdet er på vei oppover etter en periode med lave investeringer i næringslivet. Effektutredningen fra 2003/2004 viste at økningen i investeringstakten kommer relativt senere i det distriktspolitiske virkeområdet ved høykonjunkturer. Effektutredningen viste også at lønnsomheten er lav og sårbarheten stor blant foretakene i de mest perifere kommunene. Privat og offentlig kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon er i rask vekst, og utgjør om lag 65 pst. av norsk verdiskaping. Tjenestesektoren er heterogen og inkluderer bransjer som spenner fra varehandel, rådgivning, media og kultur. Utvikling av tjenester utgjør en økende andel av bedrifters verdiskaping i alle bransjer og sektorer, både i offentlig og privat sektor.

Fylkeskommunenes satsinger gjennom Innovasjon Norge

Direkte bedriftsrettet støtte utgjør fortsatt en stor andel av fylkeskommunenes bruk av regionale utviklingsmidler. Rapportene viser at fylkeskommunene bevilget totalt 587,5 mill. kr til Innovasjon Norge i 2004. 229 mill. kr 17 gikk til distriktsrettede risikolån, 280 mill. kr til bedriftsutviklingstilskudd og 147 mill. kr til investeringstilskudd.

Ved årsskiftet 2004–2005 ble det gjennomført en intervjuundersøkelse av et utvalg bedrifter som mottok støtte fra daværende SND i 2003. Undersøkelsen omhandler 21 ulike virkemidler, herunder virkemidler finansiert over kap. 551, post 60 og kap. 552, post 72. Undersøkelsen viser at prosjekter som kjennetegnes av høy addisjonalitet (dvs. andelen av prosjekter der støtten fra Innovasjon Norge har hatt vesentlig betydning for gjennomføring av prosjektet) har økt i forhold til 2002-undersøkelsen. Prosjektene som ble gjennomført i storbyer, hadde høyest addisjonalitet. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet var addisjonaliteten høyest i sone A, dvs. tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms).

Undersøkelsen viser at det er en vesentlig høyere andel prosjekter som tilleggsfinansierer prosjektene kun med egenkapital i Nord-Norge enn på Østlandet, hvor det benyttes mange flere typer tilleggsfinansiering. I tiltakssonen finner vi den høyeste andelen prosjekter som ikke hadde blitt gjennomført uten Innovasjon Norges bidrag.

Eksempler på programsatsinger

Mobilisering av FoU-relatert innovasjon (MOBI) består av tre programmer som alle har fokus på å rekruttere og motivere bedrifter med lav FoU-aktivitet til systematisk FoU-arbeid. Et av programmene, Forskningsbasert kompetansemegling, har som mål å øke konkurransekraften til bedrifter med liten FoU-erfaring gjennom samarbeid med et FoU-miljø. Kompetansemeglerne er bindeledd mellom bedriftene og forskningsmiljøene. På regionalt nivå har forskningsinstitutter, fylkeskommuner og andre aktører gått sammen om finansiering og utforming av ordningen i det enkelte fylke.

Nyskapings- og Teknologiprogrammet i Nord-Norge (NT-programmet) har som formål å fremme nye teknologiprosjekter i Nord-Norge. Programmet skal også bidra til økt bruk av FoU i bedrifter i landsdelen. I 2004 finansierte programmet 40 prosjekter.

I Innovasjon Norges program Kvinner i Fokus er et av målene å øke kvinneandelen i styrer og ledelse i etablerte bedrifter. Sentrale tiltak er styrekandidatsatsingen og mentorsatsingen.

Prosjektet ICT for SMEs (IKT for SMB) under Interreg IIIB Nordsjøen arbeider for å redusere regionale forskjeller ved å skaffe IKT-støtte som kan redusere næringslivets ulemper som følge å være lokalisert i perifere områder sammenlignet med næringslivet i byene. Rogaland fylkeskommune sammen med Dalane-regionen, Universitetet i Stavanger og andre regionale aktører deltar som partnere i prosjektet.

Ansvar og finansiering

Tiltak under arbeidsmålet finansieres i hovedsak av midler over kap. 551, post 60 og 61 og kap. 552, post 72. Fylkeskommunene, Innovasjon Norge regionalt og nasjonalt, Norges forskningsråd og SIVA har virkemidler som har som formål å bidra til at dette arbeidsmålet nås.

Arbeidsmål 1.3 Øke omfanget av lønnsomme etableringer. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer.

Strategier og tiltak

Nyetablerte foretak er en av de viktigste kildene til økt verdiskaping og sysselsetting. Regjeringen legger vekt på at offentlig innsats blir rettet inn mot å skape en kultur for entreprenørskap blant potensielle nyetablerere. Entreprenørskap i utdanningen er viktig i denne sammenhengen.

Regjeringen mener at overgangen fra en råvare- og ressursbasert økonomi til en kunnskapsdrevet økonomi krever økt fokus på å skape og realisere forretningsidéer fra kunnskaps- og kompetansemiljøer. Kommersialisering av kunnskapsbaserte ideer til nyetableringer av foretak med vekstpotensiale fra høyskole- og universitetsmiljøene er særlig viktig. Det er også viktig å utnytte kompetansen i eksisterende næringsliv til knoppskytinger av nye foretak.

Rapport og status

I 2004 var det en gjennomgående høy entreprenøraktivitet over hele landet. Det har også vært en vesentlig økning i antall nyregistrerte foretak i 1. halvår i år, sammenliknet med 1. halvår i fjor fra om lag 16 000 til om lag 19 000 virksomheter (SSB). Samtidig har det vært et fall i antall konkurser.

I Norge er andelen av kvinner som starter opp egen virksomhet lav sammenlignet med andre land. 26 pst. av etablererne i Norge er kvinner (GEM 2004). Det er også en tendens til at kvinner starter opp mindre foretak enn menn.

Eksempler på innsats i utvalgte enkeltfylker

Rapportene fra 2004 viser blant annet at Finnmark fylkeskommune har etablert et eget fond med formål å utvikle 500 nye kulturarbeidsplasser i Finnmark. Arbeidet i 2004 har bestått i å få fondet operativt.

Hordaland fylkeskommune legger til rette for nyetableringer innen musikk, film, media, design og andre kreative næringer og har blant annet støttet designfestivalen SUBSTANS og prosjektet «START-pakke 2002 og 2003 – media/film og design» som er rettet mot å øke tallet på vekstkraftige nyetableringer på kulturfeltet.

I Sogn og Fjordane har det innenfor omstillingsarbeidet vært stort fokus på etablerere og entreprenørskap, og det ble satt i gang arbeid for å samordne innsatsen mellom NHO, fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Ungt Entreprenørskap og Høgskulen i Sogn og Fjordane. I Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland får ungdom som har en ide og ønsker å starte egen bedrift, tilbud om å delta i Alkymisten som Innovasjon Norge og høyskolene står bak. Deltakerne deltar på samlinger og får personlig rådgivning fra privat næringsliv.

I 2004 var det stor aktivitet for å stimulere til entreprenørskap i Telemark, både i grunnutdanningen og i høyere utdanning. Fylkeskommunen registrerte stor aktivitet på de fem etablererkontorene i fylket, og ca. 450 av de registrerte brukerne etablerte egne virksomheter.

Åmot kommune fikk omstillingsstatus i 1999. Bakgrunnen var konkursen ved Rena Kartongfabrikk, hvor 170 arbeidsplasser gikk tapt. Den overordnede målsettingen er, i løpet av omstillingsperioden, å skape 170 nye, lønnsomme arbeidsplasser innenfor valgte strategiske satsingsområder. Ved utgangen av 2004 har omstillingsprogrammet bidratt til å skape til sammen 108 nye arbeidsplasser. I tillegg har programmet i betydelig grad bidratt til å sikre eksisterende arbeidsplasser.

Verdal kommune fikk status som nyskapings- og utviklingskommune av Kommunal- og regionaldepartementet for perioden 2002 – 2007. Bakgrunnen var problemene ved Aker Verdal AS som førte til en betydelig nedgang i antall arbeidsplasser. Verdal Vekst AS ble etablert av kommunen i samarbeid med næringslivet for å ta seg av nyskapings- og utviklingsarbeidet i kommunen. Målet med selskapet er å bidra til 250 lønnsomme arbeidsplasser i Verdal og regionen omkring fram til 2007. Resultatet til nå er at det er etablert 24 nye bedrifter og 120 nye og sikre arbeidsplasser. Det antas å foreligge et utviklingspotensial de neste tre til fem år på 150 arbeidsplasser.

Eksempler på programsatsinger

Innovasjon Norge har samlet sin entreprenørskapssatsing i en tverrgående satsing med fokus på å øke antallet etablerere gjennom holdningsskapende og motiverende innsats, økt gjennomføringsevne og vekstvilje blant etablerere gjennom støtte til kompetanse, nettverk og finansiering og gjennom kunnskapsformidling. Innovasjon Norge har i 2004 gitt støtte til om lag 2000 etablerere som vil starte og utvikle nye bedrifter som representerer noe nytt i markedet eller gi eksisterende produkter nye anvendelsesområder. I tillegg har 250 nyetablerte og nyskapende bedrifter deltatt i Innovasjon Norges spesielle entreprenørskapsprogram rettet mot økt internasjonalisering. Innovasjon Norge har videre egne etablerersatsinger rettet mot ungdom (Ung i Fokus) og kvinner (Kvinner i Fokus). Under Kvinner i Fokus har blant annet prosjektet «Innovative kvinner» hatt som mål å dyrke frem kvinnedrevne foretak som kan lykkes internasjonalt.

Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping (FORNY) har som mål å øke antallet kommersialiseringer av ideer med utspring fra universitets- og høyskolemiljøene. En evaluering gjennomført av Telemarksforskning (Rapport 5-2005) viser at FORNY-programmet er svært viktig for å bringe forskningsbaserte ideer fram til lønnsomme bedrifter. Verdiskapingen i FORNY-bedriftene og antall lisenser er i sterk vekst. Fra 2002 til 2003 økte verdiskapingen i bedriftene fra 16,5 mill. kr til 70,7 mill. kr. Antall nye forretningsideer ligger på samme nivå som i 2003. Antallet kommersialiseringer ligger på et noe lavere nivå enn tidligere. Dette kan skyldes at kommersialiseringsaktørene har innført strengere kvalitetskrav til forretningsideene som kommersialiseres.

Flere Interreg-prosjekter har som formål å etablere nye bedrifter gjennom nettverksarbeid, for eksempel Participation, Identity, Planning & Entrepreneurship (PIPE) i Interreg IIIB Østersjøen. I dette prosjektet samarbeider regionale og lokale offentlige myndigheter fra Norge, Russland, Finland, Sverige, Estland, Latvia og Litauen om å involvere ungdom. Prosjektet skal stimulere entreprenørskap og styrke opplæringen av unge entreprenører gjennom å etablere et kompetent og trans­nasjonalt læringsnettverk mellom utdanningsinstitusjoner, næringsorganisasjoner og myndigheter.

I 2004 startet SIVA industriinkubator-programmet, et nytt program for knoppskyting av nye bedrifter ut fra eksisterende bedrift. De fire første industriinkubatorene i programmet ble etablert i Verdal, Årdal, Stord og Egersund, og målet er minst ti nye vekstkraftige bedrifter i hver industriinkubator. Som første industriinkubator er det i Verdal allerede skapt 30 nye virksomheter. I 2005 er det under oppstart seks nye industriinkubatorer.

Ansvar og finansiering

Tiltak under arbeidsmålet finansieres i hovedsak av midler over kap. 551, post 60 og 61 og kap. 552, post 72. Fylkeskommunene, Innovasjon Norge regionalt og nasjonalt, Norges forskningsråd og SIVA har alle virkemidler som har som formål å bidra til at dette arbeidsmålet nås.

Arbeidsmål 2.1 Styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder, og/eller i områder som har fått økt arbeidsgiveravgift

Strategier og tiltak

Store areal, liten befolkning, spredt bosetting og svært varierende topografiske forhold i Norge gjør at det er behov for en aktiv satsing på infrastruktur for å nå målet om å utnytte verdiskapingspotensialet i alle deler av landet og en balansert utvikling i bosettingsmønsteret. Bevilgningene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett har vært brukt til investeringer i infrastruktur tilknyttet næringsareal, som vann, avløp, kommunale veier og kaianlegg.

Etter hvert har midler også blitt brukt til utbedring av den digitale infrastrukturen. Tross generelt god dekningsgrad for bredbånd i Norge, finnes det flere områder av landet der det er behov for ytterligere satsing på oppgradering og utbygging. I en sammenligning mellom Norge og Sverige for 2004 er andelen av befolkningen som faktisk har anskaffet seg bredbånd, 30,1 pst. i Norge, mens denne andelen er 28 pst. i Sverige. Videre er veksten for faktisk anskaffelse av bredbånd i Norge på 42 pst. for perioden desember 2003 til juni 2004. Sverige har en vekst på 14,8 pst i samme periode.

God standard på veinettet har stor betydning for næringsliv og bosetting i hele landet. Mange veistrekninger har imidlertid flaskehalser og begrensninger på grunn av dårlig standard. De næringsrettede utviklingsmidlene etter omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften har i enkelte områder blitt brukt til å møte slike utfordringer.

Mindre administrasjon, full konkurranseutsetting og et fortsatt stort omfang av alternativ finansiering er viktige tiltak for å styrke innsatsen i veisektoren. Når all konkurranseutsetting er iverksatt og omorganiseringen av Statens vegvesen fullført, vil det gi en årlig innsparing på om lag 850 mill. kr som kan benyttes til flere og bedre veier. Mindre administrasjon og gradvis full konkurranseutsetting vil være viktige tiltak for å styrke innsatsen i jernbanesektoren som i vegsektoren. Regjeringen har kommet godt i gang med dette arbeidet både gjennom konkurranseutsettingen av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet og gjennom konkurranseutsetting av persontogtrafikk. Regjeringen ønsker å legge forholdene til rette for at innenriksluftfarten i størst mulig grad kan drives på kommersielle vilkår. En aktiv konkurransepolitikk, fjerning av passasjeravgiften og forbud mot bonusprogrammene i innenrikstrafikken har bedret konkurransen i luftfarten.

Rapport og status

Kommunene legger stor vekt på å tilrettelegge med fysisk infrastruktur for eksisterende og nytt næringsliv. Endringer på transportsiden, som for eksempel større båter, gjør at det fortsatt vil være behov for oppgradering av den fysiske infrastrukturen.

Norge har svært god dekningsgrad for bredbånd med smal bredde (blant annet ADSL). Departementet mener at bredbånd er en viktig forutsetning for verdiskaping i alle deler av landet. Både fylkeskommunene og kommunene har engasjert seg aktivt i utbyggingen og bruken av bredbånd. Det er fremdeles en særlig utfordring å utløse investeringer til bredbånd i områder av landet med spredt bosetting.

Eksempler på innsats i utvalgte enkeltfylker

I 2004 prioriterte Finnmark fylkeskommune arbeidet med å etablere bredbånd i Finnmark. Det ble opprettet en egen stilling som bredbåndskoordinator i 2003, og fra 2005 er det etablert et eget aksjeselskap med formål å etablere en tilpasset infrastruktur for fylket.

I Rogaland har det vært spesielt fokus på tilrettelegging for å bygge ut et høyhastighetsnett i Dalane som skal danne grunnlaget for desentraliserte høyskoletilbud, videregående opplæring mv.

Prosjektet Det Digitale Distriktsagder ble avsluttet i 2004. Som følge av prosjektet er det igangsatt en rekke prosesser for utvidet samarbeid mellom kommunene i regionen på ulike fagområder (felles driftsløsninger på IKT, økonomi, teknisk, helse) som har bidratt til reduserte utgifter for de deltakende kommunenes innbyggere og næringsliv.

I Møre og Romsdal er det bevilget midler til kommunale vannverk og kaiprosjekter.

De næringsrettede utviklingsmidlene over kap. 551 post 61 har til hensikt å få til en særlig næringsrettet innsats i områder som har fått økt arbeidsgiveravgift. Bruken av midlene gjenspeiler i stor grad næringslivets egne ønsker og prioriteringer. Fysisk og digital infrastruktur er høyt prioritert i flere fylker.

Etter sterkt ønske fra næringslivet settes det eksempelvis i Hordaland av betydelige beløp som ledd i en mulig realisering av prosjektene Hardangerbrua og Jondalstunnelen. Næringslivet i området anser realiseringen av disse prosjektene som avgjørende for fremtidig utvikling og mulighet for overlevelse. I tillegg settes det i fylket også av midler til å løse enkelte mindre flaskehalsproblemer. Tilsvarende er det i Møre og Romsdal satt av betydelige beløp til forprosjektering som ledd i en mulig fremtidig realisering av blant annet Nordøyvegen og Todalsfjordprosjektet.

Ansvar og finansiering

Tiltak under arbeidsmålet finansieres i hovedsak av midler over kap. 551 post 60 og 61. Kommunale infrastrukturprosjekt på 60-posten samfinansieres med kommunene og/eller andre.

Arbeidsmål 2.2 Styrke grunnlaget for kompetanseheving for befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet. Innsatsen tilpasses regionale utfordringer

Strategier og tiltak

Regjeringen ser forskning og utdanning som viktige drivkrefter og rammer for regional utvikling. Regjeringen legger vekt på å videreføre et desentralisert utdanningssystem og på bedre utnyttelse av både eksisterende og nye kompetanse- og forskningsmiljø. Innsatsen for høyere utdanning og forskning dekkes i all hovedsak over budsjettene til Utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, og innsatsen for videregående utdanning over budsjettene til fylkeskommunene. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, sluttet Stortinget seg til målet om å øke den samlede FoU-innsatsen fra 1,75 pst. til 3 pst. av BNP innen 2010. De regional- og distriktspolitiske midlene kan brukes til å fremme nye tilbud om utdanning og kompetanseheving og framveksten av nye kompetansemiljø for samfunn og arbeidsliv, men skal ikke brukes til drift av utdanning og forskning.

Rapport og status

Norge har en relativt høyt utdannet befolkning sammenlignet med andre land, og andelen av befolkningen med høyere utdanning har doblet seg på 20 år. Høyt kompetent arbeidskraft er et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Den geografiske fordelingen av personer med høyere utdanning er skjev. Tallet på personer med høyere utdanning er størst i universitetsbyene, høyskolesentra og i noen spesialiserte næringsområder. En relativt spredt lokalisering av utdanningsinstitusjonene har hatt en positiv effekt når det gjelder tilførsel av kompetanse til offentlig og privat virksomhet i ulike deler av landet.

Eksempler på innsats i utvalgte enkeltfylker

I Sør-Trøndelag har etablering av studiesentre i hver kommune med tilbud om desentraliserte studier vært en del av Blilyst-prosjektet. Blilyst er utformet som et partnerskap mellom flere kommuner, fylkeskommunen og statlige institusjoner.

I Hordaland har det blitt etablert desentraliserte studietilbud, blant annet «Lokalt studiesenter for vaksne», for å sikre et permanent og lokalt tilbud om videregående og høyere utdanning. Det har også blitt jobbet med bedre yrkesveiledning for elever som står foran yrkesvalg med vekt på synliggjøring av etterspørsel i arbeidsmarkedet.

I planperioden 2004–2007 har Partnerskap Nordland prioritert etableringen av sterke kompetansemiljø og utviklingen av en infrastruktur som gjør kompetansen tilgjengelig der folk er. Dette inkluderer arbeidet med å etablere et universitet i Bodø. Etableringen av et eget universitet er svært høyt prioritert gjennom å videreutvikle det fagmiljøet og den fagkompetansen som allerede er knyttet til høyskoledriften.

Ansvar og finansiering

Tiltak under arbeidsmålet finansieres i hovedsak av midler over kap. 551, post 60 og 61.

Arbeidsmål 3.1 God tilgang på grunnleggende lokale tjenester til befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder.

Strategier og tiltak

Utkantkommuner og småsamfunn med store avstander til regionale sentra, kan ha spesielle utfordringer når det gjelder å sikre tilgang på tjenester. Departementet har fokus på dette i dialog med departementer som er ansvarlige for tjenestetilbudet innenfor viktige sektorområder som helse, sosiale tjenester mv. Mange fylkeskommuner samarbeider med kommunene og andre relevante samarbeidspartnere om å utvikle strategier for å bedre tjenestetilbudet i kommunene. Departementet medfinansierer et nasjonalt program, MERKUR (Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker) som skal bidra til å opprettholde butikktjenester på mindre steder.

Rapport og status

I mange små lokalsamfunn er dagligvarebutikken den siste servicefunksjonen som fortsatt er til stede. Det er derfor viktig å arbeide for å styrke butikken, både som leverandør av dagligvarer, men også legge til rette for ulike tilleggsoppgaver, slik som post, tipping, drivstoff, kommunale tjenester mv.

Eksempel på innsats i enkeltfylker

I Vest-Agder har fylkeskommunen bidratt med midler til arbeidet med å videreutvikle nærbutikker som servicesentraler for befolkningen i spredtbygde områder. Ved utgangen av 2004 hadde fylket 36 spredt lokaliserte distriktsbutikker som fikk regional støtte gjennom det nasjonale MERKUR-programmet og fylkeskommunen.

Eksempler på programsatsinger

Gjennom MERKUR-programmet arbeides det med å heve den butikkfaglige kompetansen som kan styrke de små dagligvarebutikkene, og å gi butikkene tilleggsoppgaver som kan utvikle tjenestetilbudet, fortjenestemuligheter og lokalsamfunnsengasjement. Om lag 500 butikker har deltatt i MERKUR-programmet. Statistikken viser at butikker som deltar i MERKUR har en positiv omsetningsutvikling.

Ansvar og finansiering

Tiltak under arbeidsmålet blir finansiert delvis over kap. 552, post 72 og delvis over kap. 551, post 60.

Arbeidsmål 3.2 Gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter

Strategier og tiltak

I spredtbygde områder med småsentra er ofte tilgang på arbeid en kritisk faktor for tilflytting og bosetting, men tjenestetilbud og bokvaliteter påvirker også hvor personer velger å bosette seg. Utvikling av mindre sentra til å bli mer attraktive kan også gi bedre grunnlag for lokalisering av virksomheter i området.

I områder med små og mellomstore byer er det viktig å utnytte potensialene som ligger i byområdet for å bli attraktive. Det gjelder både i det lokale næringsmiljøet og i et variert arbeidsmarked, og mulighetene for regionforstørring mot omlandet. Det gjelder også utnytting av utdanningsmiljø og videreutvikling av et variert tjeneste- og botilbud, et mangfoldig kultur- og fritidstilbud, et godt og estetisk sentrumsmiljø og en tydelig og særegen byidentitet. Det er viktig at kommunene i små og mellomstore byregioner videreutvikler samarbeidet med regionale aktører, for å gjøre regionsentrene mer attraktive for næringsutvikling og bosetting.

Flere fylkeskommuner har tettstedsutvikling som en regional utviklingsstrategi. Fylkene spiller en viktig rolle når det gjelder å gi kommunene nødvendig veiledning og faglig støtte i arbeidet med tettstedsutvikling. Fokus i mange fylker har lenge vært på mindre steder og små sentra. Det bør arbeides mer systematisk med utvikling og gjennomføring av vekststrategier også i små og mellomstore byregioner, som en oppfølging av St.meld. nr. 25 (2004 – 2005) Om regionalpolitikken.

Innsats for å gjøre mindre sentra og små- og mellomstore byer mer attraktive som bosted og lokaliseringssted er et ledd i regjeringens brede regionalpolitikk. Oppfølging og gjennomføring av hovedmål 3 krever derfor samspill mellom de mest relevante departementene og underliggende virksomheter.

Storbyene spiller også en viktig rolle for utviklingen av det regionale Norge. I St.meld. nr. 31 (2002–2003) Storbymeldingen blir det slått fast at storbypolitikken skal bygge opp under og styrke storbyenes nasjonale og regionale rolle, og at storbyene er en naturlig del av en samlet regionalpolitikk. Det er viktig å få mer kunnskap om hvordan småsamfunn, små- og mellomstore byer og storbyene kan inngå i et samspill for en positiv utvikling for hele landet.

Rapport og status

Innsats for utvikling av attraktive steder med midler over programkategori 13.50 blir i hovedsak utviklet i samarbeid mellom fylkeskommunene og enkeltkommuner. Det har særlig blitt benyttet til stedsutvikling i kommunesentra og andre større/mindre sentra i kommunene. Selv om hovedfokus har vært på mindre sentra, har også tiltak i byer som for eksempel Steinkjer og Mosjøen fått støtte.

Arbeidet med å utvikle og gjennomføre brede utviklingsstrategier for små- og mellomstore byer og deres omland praktiseres ulikt utover i landet. Enkelte fylkeskommuner har kommet langt i arbeidet. Eksempelvis har Nordland fylkeskommune utviklet partnerskapsavtaler om byutvikling med flere byer i regionen.

Eksempler på innsats i enkeltfylker

I Sør-Trøndelag har styrking av kommunenes vertskapsrolle knyttet til innflyttere og bedriftsetablerere, og bidrag til en større musikkfestival vært en del av Blilyst-prosjektet i åtte kommuner.

I Møre og Romsdal har fylket gjennomført et forprosjekt for utvikling/omstilling i Vanylven, samt bygdemobilisering i kommunene Norddal, Halsa, Volda og Aure.

Eksempler på innsats i andre programmer/prosjekter

Departementet ga i 2004 tilsagn om til sammen 7,6 mill. kr til flerårige prosjekter innenfor temaene stedsutvikling, kjønn og livsfase og småsamfunnssatsingen over kap. 552, post 72. Dette er i hovedsak til prosjekter som er initiert fra sentralt hold.

Departementet arrangerer egne nettverkssamlinger for fylkeskommunene med småsamfunnsutfordringer som eget tema. Departementet støtter også de årlige seminarene i Vågå og på Dyrøy. Dette er et åpent seminar som arrangeres vekselvis i Vågå og på Dyrøy. Departementet mener disse seminarene fungerer godt som arena for erfaringsutveksling mellom ulike områder.

Skien deltar i Interreg-prosjektet Water City International II. Hovedmålet med prosjektet er å forbedre vannsystemene i byrelaterte områder og deres nærområder. Prosjektet jobber med å utnytte vannet og dets kvaliteter i en helhetlig byutvikling, som et verktøy for å stimulere sosial og økonomisk utvikling. I Skiens aktiviteter inngår bl.a. opprustning av områdene langs elven og utbygging av starthavner.

Flere nærings- og innovasjonsrettede tiltak under hovedmål 2 er for øvrig rettet mot utvikling av næringsmiljøene i både små- og mellomstore byer og i mindre sentra.

Ansvar og finansiering

Tiltak under arbeidsmålet finansieres i hovedsak av midler over kap. 551, post 60 og kap. 552, post 72.

Tilstandsvurdering – utviklingen i folketall, sysselsetting og næringsstruktur

I tilstandsvurderingen har departementet sett på utviklingen i befolkning, sysselsetting og næringsstruktur for å synliggjøre hvilke utfordringer de ulike områdene har. Det er disse utfordringene som danner grunnlaget for regjeringens regionalpolitiske ekstrainnsats. Faktorene er nært knyttet opp mot viktige regionalpolitiske mål, blant annet bosettingsmønsteret. Det er en nær sammenheng mellom utviklingen i folketallet og størrelsen på sysselsettingen. Sysselsetting er en god indikator for verdiskapingen, men departementet har også tatt med utviklingen i etableringsaktivitet.

Det er mange årsaker til endringer i bosettingsmønsteret. Demografiske faktorer som andel kvinner i fødedyktig alder, aldersstruktur og flytteatferd er viktige. Faktorer som påvirker bosettingsvalg, er blant annet muligheter til utdanning og arbeid. Flytteundersøkelser viser at arbeidsledighet sjelden alene er årsaken til at folk flytter. Arbeid er likevel en forutsetning for bosetting på lengre sikt. Videre har departementet brukt bedriftsetableringer som en indikator for innovasjon som bidragsfaktor til økonomisk vekst.

Vurderingene i tilstandsanalysen knyttes til ulike typer bo- og arbeidsmarkedsregioner i ulike landsdeler. Regionenes omfang varierer sterkt fra spredtbygde områder, der regionene ofte består bare av én kommune, til storbyregioner, der Osloregionen dominerer med 30 kommuner i fem fylker. Departementet bruker landsdelsinndelingen fra St.meld. nr. 25 (2004–2005) Om regionalpolitikken. Denne landsdelsinndelingen skiller seg noe fra den tidligere inndelingen ved at Østlandet er delt inn i tre landsdeler: Øst-Viken (Østfold, Akershus og Oslo), Innlandet (Oppland og Hedmark) og Vest-Viken (Buskerud, Vestfold og Telemark).

Befolkningsutviklingen

Folketallet i landet har samlet hatt en vekst på i underkant av 6 pst. i løpet av de siste ti år, men veksten er fremdeles ujevnt fordelt mellom landsdelene (tall fra SSB). Alle landsdeler bortsett fra Nord-Norge har hatt vekst i den siste tiårsperioden, til tross for en særlig innsats rettet mot denne delen av landet. De siste tallene tyder på at sentraliseringen mot Østlandet har økt noe. Til tross for at veksttakten mellom landsdelene varierer mye, er det likevel positivt at variasjonen i veksttakten er redusert i løpet av de siste fem årene.

Veksten i befolkningen er sterkere jo mer sentral og større regionen er. Forskjeller i alderssammensetning, fødselsoverskudd og kjønnsbalanse i ulike typer regioner er viktige forklaringsvariabler, i tillegg til flytting. Storbyregioner vokser raskest, men mellomstore byregioner vokser også raskt. I andre typer regioner er veksten enten svakt positiv eller negativ. I områder med spredt bosetting er nedgangen betydelig. I likhet med utviklingen for de ulike landsdelene, er det også her positive trekk. Forskjellen i veksttakten mellom de mest sentrale områder (storbyregioner) og områder med spredt bosetting er blitt redusert i siste halvdel av tiårsperioden. Det er også variasjoner mellom landsdelene når det gjelder sentralitetens betydning for befolkningsvekst. Blant storbyregionene, er det Tromsøregionen som vokser aller raskest, tett fulgt av storbyregioner i Øst-Viken og på Vestlandet. Mellomstore byregioner vokser mest i Øst- og Vest-Viken, men veksten er betydelig også på Sørlandet og Vestlandet. Nedgangen i spredt bosetting er særlig markant i Nord-Norge. Småbyregionene hadde en god vekst i Øst-Viken, mens det er en vesentlig nedgang i småsenterregioner i Innlandet.

Innvandrerne utgjør en stor del av økningen i folketallet. I 2004 økte folketallet med netto 28 500 innbyggere, og av dette sto innvandringen for nesten halvparten (netto innvandring 13 200). Storbyene og særlig Oslo har den største delen av innvandrerbefolkningen.

Kartet viser hvor det er nedgang og oppgang i befolkningen. Store deler av landet opplever nedgang i folketallet. Dette er regioner som i utgangspunktet har en liten befolkning.

Utviklingen i sysselsettingen

Sysselsettingen i Norge økte med 380 000 i perioden 4. kvartal 1994 til 4. kvartal 2004 18, jf. tall fra SSB. Dette svarer til en økning på 20,1 pst. Sysselsettingen nådde sitt høyeste nivå noensinne i september 2005. Det viser optimisme og fremtidstro i Norge. Regjeringens politikk har bidratt til å stimulere til dette. Alle landsdeler hadde vekst i sysselsettingen i tiårsperioden. Veksten er lavest i Nord-Norge, mens den er sterkest på Sørlandet. De andre landsdelene ligger omtrent likt.

Endringen i sysselsettingen har en klar sentrum-periferi-dimensjon. Den svakeste veksten finner vi i områder med spredt bosetting og småsenterregioner. Høyest vekst har mellomstore byregioner og småbyregioner. Storbyregioner har også relativt høy vekst.

Som for befolkningsutviklingen, finner vi store variasjoner innen den enkelte landsdel. I Nord-Norge er det sysselsettingen i Tromsø og mellomstore byregioner som vokser mest. Likevel vokser sysselsettingen i områder med spredt bosetting betydelig, og vesentlig mer enn i storbyregioner i siste halvdel av perioden. Trøndelag preges av stor sysselsettingsvekst i storbyregionene og småsenterregionene. På Vestlandet hadde mellomstore byregioner særlig stor vekst, men storbyregioner hadde også en betydelig vekst. På mange måter står Sørlandet i en særstilling når det gjelder sysselsettingsvekst. Her hadde alle regiontyper en betydelig vekst i sysselsettingen. Ellers er det verdt å merke seg at små og mellomstore byregioner rundt Oslofjorden har hatt en betydelig vekst. Til tross for god vekst i Øst-Vikens storbyregioner i løpet av tiårsperioden, har det her likevel vært en liten nedgang i sysselsettingen i siste halvdel av perioden. For Innlandet har særlig småbyregioner hatt stor vekst i sysselsettingen i løpet av den siste tiårsperioden.

Vardø, Gamvik, Røyrvik, Hasvik, Båtsfjord, Træna, Måsøy, Berlevåg, Loppa og Høyanger er de regionene med sterkest nedgang i sysselsettingen. Dette er i hovedsak bo- og arbeidsmarkedsregioner som bare består av én kommune. I stor grad er regionene knyttet til fiske eller fiskeforedling. Høyanger er rammet av nedbemanningen i smelteverksindustrien. Et annet trekk i disse regionene er at de i hovedsak er små og perifere. Hele sju av de ti regionene med sterkest nedgang ligger i Finnmark.

Av de til sammen 161 bo- og arbeidsmarkedsregionene i Norge, hadde 139 regioner en økning i sysselsettingen. Dette er en forbedring fra tidligere år.

Utviklingen i næringsstrukturen

Næringsstrukturen varierer mellom landsdeler og etter en sentrum-periferi-dimensjon, jf. tall fra SSB. Utfordringer på arbeidsmarkedet varierer fra næring til næring, og næringslivet og arbeidsmarkedet er derfor utsatt for endringer i ulik grad.

Primærnæringene har hatt en nedgang i antall sysselsatte på 18 pst. i perioden 4. kv. 1994 – 4. kv. 2004. Generelt er det slik at jo mindre sentral regionen er, dess større betydning har sysselsettingen i primærnæringene. Videre er også nedgangen i primærnæringene større jo større betydning næringen har i regionen. Det er særlig Vestlandet og Nord-Norge som har nedgang i primærnæringene. For Nord-Norges del gjelder dette i stor grad fangst og fiske, som landsdelen i utstrakt grad har spesialisert seg i, jf. St.meld. nr. 25 Om regionalpolitikken. Regjeringens fiskeripolitikk har blant annet bidratt til en restrukturering i næringen, noe som har gitt en ny optimisme.

Industrien har samlet sett hatt en nedgang i antall sysselsatte på nær 9 pst. i perioden 4. kv. 1994 – 4. kv. 2004. Nedgangen er størst i storbyregioner. I områder med spredt bosetting har industrien en svak oppgang. Det er særlig i Nord-Norge og på Østlandet at nedgangen i industrien har vært markant. Denne utviklingen forsterker det bildet som ble presentert i St.meld. nr. 25 Om regionalpolitikken. Den senere tids utvikling har vist en liten vekst i industrisysselsettingen for første gang på mange år.

Bygg og anlegg ser ut til å øke betydelig i områder med spredt bosetting, småsenterregioner og småbyregioner. Dette er også områder hvor denne næringen har relativt stor betydning. Det er Sørlandet og Midt-Norge som har særlig høy vekst i antall sysselsatte innenfor denne næringen.

Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting er særlig stor i storbyregioner. Samtidig ser vi at denne næringen vokser mye i mellomstore byregioner, småbyregioner og småsenterregioner. Næringen vokser mest på Sørlandet, hvor den i løpet av tiårsperioden nær har doblet seg. I Nord-Norge vokser også næringen betydelig.

Offentlig sektor utgjør en viktig del av Norges arbeidsmarked. I gjennomsnitt er 38 pst. ansatt i offentlig sektor, inklusiv deltidsansatte. Arbeidskraftsundersøkelsen (SSB) for 2. kvartal 2005 viser at offentlig sektor utgjør 35 pst. av alle ukeverk (37,5 timer). Offentlig sektor er prosentvis minst i storbyområder. Derimot utgjør offentlig sektor en stor andel av sysselsettingen i småbyregioner og områder med spredt bosetting. Veksten i offentlig sektor er mindre i storbyregioner enn i små- og mellomstore byregioner.

Om regional innovasjon, nyskaping og verdiskaping

Norges konkurranseevne er god fordi produktivitetsnivået er høyt. Veksten i produktiviteten i norsk næringsliv er imidlertid ikke like høy som på store deler av 70-, 80- og 90-tallet. Regjeringen ser det som positivt at lønnsutviklingen nå bedre tilsvarer nivået på produktivitetsutviklingen. I industrien er produktivitetsveksten for 2004 sterkere enn lønnsveksten samme år. Isolert sett er dette positivt for typiske distriktskommuner, fordi mye industri er lokalisert i slike kommuner. Regjeringen legger stor vekt på en økonomisk politikk som sørger for gode og stabile rammebetingelser for næringslivet.

Tall for eksport per capita fordelt på fylker, viser at fylkene langs kysten har høyest eksport i forhold til folketallet. Dette har antakeligvis sammenheng med den relativt høye andelen av industri og fiske i distriktene.

Kilde: Innovasjon Norge

Av fylkene i figur 3.6 er det bare Hedmark og Oppland som har en nedgang i eksporten per capita. Det er likevel knyttet en viss usikkerhet til tallene, fordi figuren baseres på salgsverdier, som kan skjule en høy vareinnsats.

Det har vært en vesentlig økning i antall nyregistrerte foretak i 1. halvår i år, sammenliknet med 1. halvår i fjor fra om lag 16 000 til om lag 19 000 virksomheter. For 2004 var antall nyetableringer rekordhøyt, med over 28 000 nyregistrerte foretak. Denne rekorden ser imidlertid ut til å bli slått i 2005. Samtidig har det vært et fall i antall konkurser. Likevel er det noen unntak. For eksempel er veksten i nyetableringer i Finnmark svak samtidig som det er en vekst i antall konkurser.

Tall fra Foretaksregisteret viser at veksten i bedrifter i perioden 1994 – 2003 er lavest i mindre sentrale regioner, mens det ikke er store variasjoner mellom de andre regiontypene. Denne trenden ser delvis ut til å bli bekreftet av ferskere tall fra SSB. Tall fra SSBs statistikkbank for perioden 2002 – 2005 viser at veksten i etableringer er sterkere jo mer sentral regionen er. Statistikkbanken viser at det er en nedgang i antall bedrifter i småbyregioner, småsenterregioner og områder med spredt bosetting. Nord-Norge er den eneste landsdelen som har en nedgang i bedriftspopulasjonen. Det skjer til tross for at bedriftspopulasjonen økte sterkt i Nord-Norge i perioden 1994–2003. En del av forklaringen på nedgangen i bedriftspopulasjonen i Nord-Norge kan blant annet ha sammenheng med en nødvendig restrukturering i næringen og tøffere konkurranse fra lavkostnadsland som eksempelvis Kina. Vestlandet har i en undersøkelse blitt rangert som Europas femte mest vekstkraftige område.

Eksisterende næringsstruktur, høy bedriftstetthet, høy andel av små foretak og høy andel sysselsatte innenfor samme næring har positiv effekt på etableringshyppigheten. Det ligger et visst sentrum-periferi-mønster i dette, dels fordi næringsstrukturen følger et slikt mønster, og dels fordi befolkningsstrukturen gjør det. For noen næringer betyr dette at det er høyest etableringshyppighet i sentrale strøk, mens andre næringer har høyest etableringshyppighet i mer perifere områder.

Det er flest menn som starter nye foretak. 26 pst. av de som etablerer ny virksomhet, er kvinner (GEM 2004). Om lag 40 pst. av etablererne har høyere utdanning, og det er en klar tendens til at etablererne har høyere utdanning enn befolkningen i gjennomsnitt 19. Andelen med høyere utdanning er dobbelt så høy blant etablerere i byområder enn blant etablerere i bygdeområder. Dette har også sammenheng med at utdanningsnivået er høyere i byområder enn i mer perifere områder. Det er en relativt stor andel av nyetablererne som har etablert virksomhet tidligere. Om lag 45 pst. av etablererne har foreldre som er selvstendig næringsdrivende (inkl. foreldre i primærnæringene). Over halvparten av entreprenørene/nyetablererne i bygdeområdene har foreldre som er selvstendig næringsdrivende. Det skjer med andre ord en viktig oppdragelses- og overføringsprosess i nærmiljøene når det gjelder roller som entreprenører.

Beregninger fra STEP/Innovasjon Norge viser at innovasjonsaktiviteten er lav innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Bildet er imidlertid ikke helt entydig. Dersom man ser på omsettingen av innovative produkter, er innovasjon like viktig for næringslivet i det distriktspolitiske virkeområdet som i mer sentrale strøk. Økonomiske hindre som risiko, kapitalmangel og kostnader forbundet med innovasjon blir oppfattet som sentrale hindre for ytterligere innovasjonsaktivitet. Dette gjelder særlig i periferien og mindre bygdebyer. Tallene viser også at byer og storbyer har høy grad av innovasjonsaktivitet. Det hefter noe usikkerhet ved tallene fordi de bygger på CIS (Community Innovation Survey), som utelukker foretak med færre enn 10 ansatte. Dermed utelukkes en viktig gruppe bedrifter.

Oppsummering

Den utviklingen i befolkningen som er beskrevet over, er omtrent den samme som ble observert i fjor. Fortsatt er det store forskjeller i veksttakten mellom landsdelene. En større del av bosettingen skjer i sentrale regioner. Bildet er imidlertid noe mer nyansert. Nedgangen i områder med spredt bosetting (periferi) har blitt noe redusert i den siste femårsperioden. Samtidig er forskjellen i veksttakt mellom storbyregioner og områder med spredt bosetting blitt mindre. Regjeringen mener at ved å satse på mellomstore byregioner, småby- og småsenterregioner, kan man i større grad bidra til å demme opp for ubalansene mellom landsdelene. Regjeringen mener at ved å utvikle disse områdene, kan myndighetene på en realistisk måte bidra til å skape sterkere arbeidsmarkeder og mer attraktive steder å bo i større deler av landet.

Regjeringen har styrket rammebetingelsene for næringslivet, og det er en ambisjon å fortsatt styrke disse. Regjeringen har gjennom en ansvarlig økonomisk politikk bidratt til lave renter og en stabil lavere valutakurs. Dette har særlig kommet industrien til gode. Regjeringen vil derfor fortsatt arbeide for å redusere skatter og avgifter samt sette i verk andre tiltak som kan øke den økonomiske veksten. Fordi store svingninger i rentenivå og kroneverdi er ugunstig for næringsutvikling, er det et mål for regjeringen å føre en sunn økonomisk politikk som bidrar til stabil sysselsetting og produksjon. Innenfor dette er det viktig at bruken av oljepenger er forsiktig. Videre har en lav lønnsvekst bidratt til å styrke industrien. En sunn og stabil økonomisk politikk er særlig viktig for næringslivet i distriktene, fordi de har relativt mye av eksportrettet industri. Tallene viser at alle landsdeler har vekst i sysselsettingen. Det er imidlertid vesentlige forskjeller i veksten. Veksten i sysselsettingen er særlig lav i Nord-Norge. Finnmark peker seg ut i negativ retning ved at hele sju av de ti bo- og arbeidsmarkedsregionene med størst nedgang i sysselsetting er i Finnmark. Dette synliggjør behov for en fortsatt prioritering av Finnmark når det gjelder ekstrainnsatsen innenfor regional- og distriktspolitikken.

Vi ser også at endringene i sysselsetting varierer fra næring til næring. Både i primærnæringene og i industrien ser vi en betydelig nedgang de siste ti årene. I Nord-Norge er nedgangen markant i begge næringer. Dette har sammenheng med blant annet spesialiseringen i fiske og fiskeforedlingsindustri, som har hatt betydelig tilbakegang i sysselsettingen de siste 10 årene. Det er imidlertid positivt at produktivitetsveksten er omtrent like høy som lønnsutviklingen i industrien. Det kan isolert sett tyde på at industrien nå er mer robust enn den har vært.

Når det gjelder Nord-Norge vil departementet peke på at veksten i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting har vært stor. Det er også positivt at betydningen av Snøhvitutbyggingen blir synlig i sysselsettingsstatistikken. Utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest gir store utslag i sysselsettingsstatistikken innenfor både bygg og anlegg samt finansiell og forretningsmessig tjenesteyting. I 2004 har det også blitt et betydelig antall sysselsatte i oljesektoren.

Når det gjelder etableringsraten, er det bekymringsfullt at småsenterregioner og småbyregioner ikke har vekst i antall etableringer. Disse regionene vil dermed ikke kunne demme opp for en ytterligere sentralisering uten en ekstra innsats. Dette er grunnlaget for at regjeringen i regionalmeldingen har lagt opp til en større satsing av de regionalpolitiske virkemidlene til små og mellomstore byer, slik at de kan fungere som motorer for sine mindre naboregioner. Nord-Norge er eneste landsdel med nedgang i antall bedrifter.

Skal den økonomiske veksten i områder med spredt bosetting og småsentra øke, må også innovasjonstakten spesielt i disse områdene økes. Næringsmiljøer som har vekstpotensial, må støttes i slike områder. Regjeringen er derfor svært opptatt av at tiltak som styrker innovasjonsevnen, blir prioritert.

Tilstandsvurderingen viser at det fortsatt er stort behov for den ekstrainnsatsen regjeringen setter inn innenfor regional- og distriktspolitikken.

Omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften

Det nye regelverket for den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften, som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2004, innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgift i Finnmark og Nord-Troms ble opprettholdt, og at satsene som gjaldt i 2003 ble videreført for de deler av fiskeri- og landbrukssektoren som faller utenfor EØS-avtalen. For det øvrige næringslivet, med unntak av transportsektoren, ble satsene som gjaldt i 2003 videreført innenfor den EØS-hjemlede fribeløpsgrensen. I avgiftssonene 3 og 4 ble det innført overgangssatser for foretak som ikke fullt ut skjermes av fribeløpsordningen. Overgangsordningen innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til 12,1 pst., og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 11,7 pst., fra 2005 til 2006. For foretak som likevel får økt arbeidsgiveravgift, er det innført en nasjonal transportstøtteordning. De resterende midlene blir ført tilbake til de områdene som er omfattet av endringene, i form av næringsrettede utviklingstiltak. For 2006 foreslår regjeringen kompenserende ordninger som samlet sett har en provenyvirkning tilsvarende de økte avgiftsinntektene som følger av omleggingen av arbeidsgiveravgiften. For øvrig vises det til omtale i St.prp. nr. 1 (2005–2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Regjeringen anser differensiert arbeidsgiveravgift som det mest treffsikre regionalpolitiske virkemiddelet for å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene. Det har derfor vært helt sentralt for regjeringen å sikre muligheten for en gjeninnføring av denne ordningen i EUs kommende statsstøtteregelverk. Regjeringen har derfor hele tiden overfor ESA og Kommisjonen argumentert med tyngde for en slik gjeninnføring.

Hovedstadsmelding våren 2006

I alle landsdeler finnes det vekstkraftige regioner med sterke kompetanse- og næringsmiljø. Regjeringen vil legge til rette for videre utvikling av vekstkraftige regioner der sentrene i regionene kan spille en viktig rolle. I St.meld. nr. 31 (2002–2003) Storbymeldingen understreker regjeringen den viktige rollen byene har som motor for regional utvikling. Vekstkraften i byene og byområdene skal bidra til å fremme verdiskaping og bosetting i større områder og over hele landet. I Regionalmeldingen er utviklingen av en politikk som skal fremme vekstkraftige sentra og regioner i alle deler av landet, et hovedtema. Hovedstaden har en særskilt rolle som motor for regional og nasjonal utvikling i en stadig sterkere internasjonal konkurranse.

I denne sammenheng har regjeringen etter ønske fra Stortinget satt i gang arbeidet med en hovedstadsmelding, som vil bli lagt fram i 2006. Meldingen vil blant annet ta opp styringsutfordringer i Osloregionen, storbyutfordringer og hvilken rolle Oslo og Osloregionen spiller som motor for regional og nasjonal utvikling og verdiskaping.

Departementet har i samarbeid med Osloregionen ved Oslo kommune og Akershus fylkeskommune fått gjennomført utredninger om muligheter for verdiskaping og næringsutvikling (SWOT-analyse) og styringsutfordringer. SWOT-analysen (prosjektledelse Asplan Analyse) legger vekt på mulighetene for en globalt konkurransedyktig region og betydningen av et sterkt næringsøkonomisk senter for Norge. Utredningen viser godt den gjensidige avhengigheten mellom Oslo og resten av landet.

Utredningen om styringsutfordringer (prosjektledelse Agenda Utvikling) slår fast at det er mye å hente på bedre organisering av oppgaveløsningen i regionen, både mellom Oslo og kommunene i Akershus og kommuner og regioner som ligger lenger fra Oslo. I en tilleggsutredning skal ulike modeller for styring og oppgaveløsning i Osloregionen bli diskutert videre i forhold til behov for bedre samordning og ønske om demokratisk styringskraft, økt gjennomføringsevne og effektiv oppgaveløsning. Tilleggsutredningen vil foreligge i løpet av høsten 2005.

Omstillingsmidlene til Finnmark og Sogn og Fjordane

Fylkeskommunene skal selv prioritere bruken av de samlede regionale utviklingsmidlene i henhold til strategier og tiltak for å møte omstillingsutfordringer knyttet til kriser i lokalsamfunn. I helt spesielle situasjoner er det aktuelt at staten går inn med ekstra tiltak. Dette har vært tilfellet i Finnmark og i Sogn og Fjordane.

Finnmark

Det ble bevilget 75 mill. kr til omstillingstiltak i Finmark ved nysalderingen av budsjettet for 2004. Departementet har definert 11 kommuner i Finnmark som målgruppe for midlene: Vardø, Hasvik, Kautokeino, Porsanger, Loppa, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Båtsfjord, Berlevåg og Nordkapp. Dette er kommuner som enten har omstillingsstatus og/eller har en høy registrert arbeidsledighet. Den overordnede målsettingen med bevilgningen er å skape nye arbeidsplasser. Midlene skal spesielt stimulere til utvikling i de 11 kommunene, men må gjerne ha positive effekter og ringvirkninger for andre kommuner i Finnmark. Departementet har vektlagt at de tiltak som igangsettes, skal fremme næringsutvikling og verdiskaping. Hensikten er å bidra til en mer robust og variert næringsstruktur. Målsettingen med disse midlene er å skape nye, varige arbeidsplasser ved å stimulere til omstilling, innovasjon og nyetableringer. Bruken av midlene vil hovedsakelig finne sted i 2005 og 2006.

Av de 75 mill. kr er 4,8 mill. kr øremerket individrettede tiltak i regi av Aetat, 5 mill. kr er overført til kommunene for styrking av kommunale næringsfond, 60,37 mill. kr er avsatt til langsiktige tiltak i regi av Innovasjon Norge, kr 90 000 er avsatt til administrasjonskostnader i SIVA, 1,6 mill. kr er avsatt til mudring/havneanlegg i regi av Fiskeri- og kystdepartementet, mens restbeløpet på 3,14 mill. kr er avsatt til nærmere definerte innovasjonsprosjekter. Rapportering fra igangsatte tiltak vil først foreligge i 2006. Departementet ser det som svært viktig å evaluere den innsatsen som midlene har bidratt til, og vil ta initiativ til at dette blir gjort.

Midlene som er avsatt til langsiktige tiltak i regi av Innovasjon Norge, benyttes til prosjekter innen tre innsatsområder: marin sektor, reiseliv og kompetansemessig infrastruktur. I tillegg er et mindre beløp av overføringen til Innovasjon Norge avsatt til ytterlige påfylling av kommunale næringsfond i Vardø, Gamvik, Hasvik og Loppa.

Kommunal- og regionaldepartementet har lagt vekt på at bevilgningen er å betrakte som ekstraordinære midler som skal komme i tillegg til de ordinære virkemidlene fra Aetat, virkemiddelaktørene, Finnmark fylkeskommune og kommunene. Det er ikke gitt adgang til å anvende midlene til å sikre fiskerettigheter til lokalsamfunn.

Sogn og Fjordane

Strukturendringene i aluminiumsindustrien i Sogn og Fjordane fortsetter. Norsk Hydro har varslet forsert reduksjon i produksjonen i Høyanger alt fra 1. april 2006, mens planene for nedtrapping i Årdal fra 1. januar 2007 foreløpig ligger fast. Tiltakspakken på 100 mill. kr, som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i 2004, er overført Sogn og Fjordane fylkeskommune som forvalter midlene i samråd med de to kommunene. Innovasjon Norge i fylket har fått ansvaret for de bedriftsrettede virkemidlene. Fylkeskommunen har i tillegg etablert et tett samarbeid med kommunene om infrastrukturtiltak og ulike forprosjekt.

På tross av et betydelig bidrag fra Norsk Hydro og omfattende offentlig innsats, lykkes det ikke å realisere planene om etablering av en solcellefabrikk i Årdal. Tilsagn fra Innovasjon Norge om å bruke store deler av midlene fra tiltakspakken til dette formålet er nå trukket tilbake. Kommunene og det regionale virkemiddelapparatet viderefører imidlertid samarbeidet med Norsk Hydro om flere større bedriftsetableringer i de to kommunene. Dette er et krevende arbeid som tar tid og som neppe på kort sikt fullt ut vil kunne kompensere tapet av industriarbeidsplassene i de to berørte kommunene.

Vurdering av fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og videreutvikling av rollen

Nordregio og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet gjennomført en vurdering av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør (Nordregio 2005). Resultatet er gjort rede for i St.meld. nr. 25 (2004–2005) Om regionalpolitikken og i St.prp. nr. 60 (2004–2005) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren (kommuneøkonomiproposisjonen). Temaet om fylkeskommunen som regional utviklingsaktør vil bli fulgt opp i ny prinsippmelding om fremtidig forvaltningsstruktur på lokalt og regionalt nivå. Som en del av dette skal det settes i gang en evaluering av fylkeskommunene. Det vises til kommuneøkonomiproposisjonen for en nærmere omtale.

Budsjettforslag for 2006 – prioriteringer

Regjeringen foreslår en bevilgning på 2 750,2 mill. kr for 2006. Dette er en økning på 433,6 mill. kr, dvs. 18,7 pst., i forhold til saldert budsjett 2005. Regjeringen foreslår i tillegg at departementet kan gi tilsagn om tilskudd på ytterligere 320 mill. kr til næringsrettede utviklingstiltak og 375 mill. kr til transportstøtte. Disse tilskuddene vil først komme til utbetaling i 2007 eller senere år.

SND (nå Innovasjon Norge) hadde større tap på den distriktsrettede risikolåneordningen i 2002 og i 2003 enn i tidligere år. Tapene har i hovedsak sammenheng med konjunkturene i norsk økonomi. Innovasjon Norge vurderer tapssituasjonen slik at det er behov for en tilleggsbevilgning for at tapsfondet skal speile risikoen i porteføljen. Regjeringen foreslår å bevilge disse midlene i fire etapper/porsjoner, hvor de første er bevilget i nysalderingen i 2003 og 2004. Regjeringen vil komme tilbake til dette i nysalderingen av budsjettet for 2005.