1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

1.1 Innledning

Vedlegget har som siktemål å følge over tid statlig innsats og statlige tiltak som er viktige med tanke på å nå regional- og distriktspolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger er gjort ut fra skjønn, basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak.

Vedlegget gir en oversikt over tiltak som i hovedsak er knyttet til det distriktspolitiske virkeområ­det. Vedlegget gir også en oversikt over viktige ordninger som bare gjelder i Finnmark og Nord-Troms.

En rekke former for statlig innsats som dekker hele landet, er også viktige for å nå de regional- og distriktspolitiske målene. Det gjelder for eksempel veg­tiltak, høyere utdanning, FoU, arbeidsmarkedstil­tak og overføringer til kommunene. Denne typen ordninger er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut regional- og distriktspolitiske deler fra helheten.

De økonomiske distriktspolitiske ordningene under programområde 13.50 Regional- og distrikts­politikk i budsjettet for Kommunal- og regionalde­partementet er heller ikke tatt med i vedlegget. Disse ordningene er presentert i hovedteksten i denne proposisjonen.

De tiltakene som er omtalt, er delt i to kategorier:

• Kategori A: Tiltak og ordninger som har dis­triktspolitiske mål som begrunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kom­pensasjon for å oppnå like tilbud.

• Kategori B: Tiltak og ordninger som skal utjevne og kompensere for å oppnå like resul­tater mellom grupper og områder, eller som er lokalisert til distriktsområder på grunn av gitte forhold og er særlig viktige for næringsutvik­ling, sysselsetting, lokal økonomi eller bosetting. Under kategori B er bare tiltak med bevilgninger på over 10 mill. kr tatt med.

1.2 Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.1 viser en oversikt over viktige ordninger som bare gjelder for Finnmark og Nord-Troms. De viktigste ordningene i oversikten er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. To andre store ordnin­ger er lette i nedbetaling av studielån og tillegg i barnetrygden. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er fritaket for arbeidsgi­veravgift, men dette kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.2.

For 2006 foreslår regjeringen å redusere prosentsatsen i trinn 1 toppskatten til 5 pst. for Finnmark og Nord-Troms og 7 pst. for resten av landet. Satsene er per tiden 9,5 pst. for skatteytere bosatt i Finnmark og Nord-Troms, og 12 pst. for skatteytere i landet for øvrig. Dessuten foreslår regjeringen å øke innslagspunktet for toppskatten til 400 000 kroner.

I tillegg er det etablert særordninger for Nord-Norge på flere politikkområder. Dette kommer i tillegg til de ordningene som er presentert i tabell 1.1 (se tabell 1.3). Innenfor flere sektorer er dessuten Nord-Norge gitt spesiell prioritet ved disponeringen av ordinære virkemidler. Landsdelen er også prio­ritert ved bruken av de distriktspolitiske virke­midlene under Kommunal- og regionaldepartementet.

1.3 Økonomisk politikk

Omleggingen i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2004 fører til at omfanget av ordningen blir vesentlig redusert. Samtidig er det lagt opp til full kompensasjon gjennom andre ordninger. Nedenfor presenteres en tabelloversikt over omleggingen og forslag til kompenserende tiltak. Innholdet i omleggingen og de kompenserende tiltakene ble presentert i sin helhet i St. prp. nr. 1 (2003–2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og i St. prp. nr. 1 (2003–2004) fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Tabell 1.3 viser fordelen av fritak for merverdi­avgift på strøm og av Nord-Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet i kommuneøkonomien. Regionaltilskuddet gjelder bare for kommuner med færre enn 3000 innbyggere.

1.4 Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.4 viser en rekke tilskuddsord­ninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. Størrelsen på tilskuddene til land­bruket blir det forhandlet om i de årlige jordbruks­oppgjørene. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, for eksempel pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Disse tilskuddene går derfor inn under kategori A.

1.5 Infrastruktur

Tabell 1.5 omfatter flere tiltak som skal medvirke til å redusere ekstrakostnader som følger av ulem­per knyttet til avstand. Ett eksempel er «godtgjørelse for innenlandske flyruter – kjøp av flyrutetjenester». «Tilskudd til utjevning av overførings­tariff» skal redusere overføringstariffen for slutt­brukere som er knyttet til distribusjonsnettet i områder av landet med høye overføringskostnader. Dette medvirker til å redusere ulempene knyttet til avstand for de som bor i distriktene. «Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift» skal nyttes til vegtil­tak som skal medvirke til å redusere transport­kostnadene for næringslivet i de områdene som fikk økt arbeidsgiveravgift fra og med 2000.

1.6 Helse, oppvekst og omsorg

Viktige tiltak under denne overskriften er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre hel­setjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne til­skudd til apotek i utkantkommuner for å sikre til­gang på medisiner.

Det overordnede helsepolitiske målet er at helse­tjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikret gjennom midler til spesialisthelsetjenesten og gjennom kommuneøkonomisystemet.

1.7 Levekår, offentlige tjenester og miljøvern

Ordningene som er vist i tabell 1.7, er i hovedsak knyttet til kulturtilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet, men gjelder òg offentlige tjenester som arbeidsmarkedstiltak, ungdomstiltak og miljøverntiltak. «Tilskudd til sys­selsetting av sjøfolk» skal medvirke til å holde oppe tallet på norske sjøfolk på norske skip og gå til utdanning for sjømannsstanden. Tilskuddet medvir­ker spesielt til å holde oppe sysselsettingen i kystdis­triktene.

Generelle landsdekkende ordninger, som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten.