Finnmark

Finnmark fylkeskommune hadde en ramme på 112 970 000 kr i 2004.

Finnmark fylkeskommune viser til høringsutkast til ny Fylkesplan for Finnmark (2006–2009) for nærmere beskrivelse av mål og utfordringer for næringslivet i Finnmark i perioden 2006–2009. Følgende utfordringer er nevnt i stikkordsform i årsrapporten for 2004:

• strukturproblemer og lønnsomhetsvanskeligheter i fiskeindustrien og i havbruksnæringen

• problemer med lønnsomhet i reindriften og jordbruket

• utnytte potensialet i reiselivet, spesielt mht. vinterturisme og satsing i Øst-Finnmark

• mange kommuner i stor omstilling

• tilrettelegging for å utnytte vekstpotensial som følge av olje- og gassutvinning i Barentshavet, selv om lokale og regionale ringvirkninger av Snøhvitutbygginga er større i Vest-Finnmark enn forventet

• for lav vekst i kunnskapsbaserte næringer

Finnmark fylkeskommunene rapporterer at det har vært stor etterspørsel etter virkemidler fra Innovasjon Norge i 2004. Innovasjon Norge Finnmark fikk tildelt en ramme på 55 mill. kr i 2004. Rammen var brukt opp allerede i månedsskiftet september/oktober. I 2004 brukte Innovasjon Norge Finnmark mye ressurser på fiskeindustrien, der fokus var å få drift i konkursbedrifter. Innovasjon Norge ser det som en vanskelig oppgave å fungere som eneste finansiør i et marked der privatbankene har vist seg skeptiske til refinansiering. Det understrekes at det generelle bildet er at det har vært en positiv utvikling i næringslivet i Finnmark i 2004.

Reiselivsnæringen har hatt en positiv utvikling. Det ble bevilget 3,4 mill. kr til utvikling av reiselivsnæringen i 2004 og Finnmark fylkeskommune etablerte blant annet et omfattende Vinterprosjekt med fokus på vinterturisme. Vinteren 2004/2005 solgte Finnmark om lag 2 500 opplevelsespakker, mot om lag 1 000 opplevelsespakker vinteren 2003/2004. Fylkeskommunen vurderer satsingen på reiseliv som den mest vellykkede satsingen i 2004. Det er her et utstrakt samarbeid med reiselivsnæringen i Nord-Finland og Nordvest-Russland.

Finnmark fylkeskommune arbeider for at petroleumsvirksomheten i fylket skal komme hele fylket til gode, og har utarbeidet «Petroleumsstrategier for Finnmark 2003–2005». Bedrifter i Finnmark har hittil bidratt med leveranser til Snøhvitutbyggingen verdt 1,47 mrd. kr. Det er etablert flere prosjekter som retter seg mot økt verdiskaping i forhold til Snøhvitutbyggingen.

Det ble bevilget 9,95 mill. kr til kommunale næringsfond i 2004. Tildelingen ble basert på en analyse bestilt fra Norut NIBR om situasjonen i kommunene uten omstillingsstatus. Analysen viste at flere kommuner på et bredt spekter av samfunnsområder har like store utfordringer som kommunene som er i formell omstilling etter KRDs kriterier. Hasvik, Kautokeino og Vardø har status som nyskapings- og utviklingskommuner. I 2004 bevilget Finnmark fylkeskommune 3 mill. kr hver til disse kommunene. Alle tre har opprettet kommunale foretak som ivaretar kommunens næringsutviklingsarbeid.

I 2004 bevilget fylkeskommunen 9,97 mill. kr til kommunal fysisk infrastruktur, som stedsutviklingsprosjekter og tilrettelegging for næringsområder.

Fylkeskommunen bevilget også 7,5 mill. kr til Interreg IIIA Nord-delprogram Kolarctic. Dette er et program som skal dekke de tre nordligste fylkenes behov for samarbeidsprosjekter mot Nordvest-Russland. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag mottok 3 mill. kr til arbeidet med de tre hovedarbeidsområdene; regionalpolitikk og rammebetingelser, næringspolitikk og næringsprosesser samt internasjonalt samarbeid.

I 2004 prioriterte fylkeskommunen arbeidet med å etablere bredbånd i Finnmark. Det ble opprettet en egen stilling som bredbåndskoordinator i 2003. Videre ble det blant annet bestemt at det fra 2005 skal etableres et eget aksjeselskap med formål å etablere en tilpasset infrastruktur for fylket. Selskapet vil samarbeide med de ulike aktørene i fylket om forbedring av eksisterende infrastruktur.

Som en videreføring av prosjektet «Fiskeripolitikk med finnmarksvri» ble det i 2003 etablert et eget Investeringsfond for marin sektor. Fondet bidrar med lån til investorer som skal investere i prosjekter innen marin sektor. Målgruppene for fondet er fiskeri og sjømatnæringen, havbruk og fartøy som er registrert i Finnmark og som fortrinnsvis leverer hele fangsten i fylket. Fondet administreres av Innovasjon Norge i Finnmark. I 2004 ble det behandlet 50 søknader om lån, hvorav 44 ble innvilget. Samlet lånetilsagn i 2004 utgjorde i underkant av 27 mill. kr.

Finnmark fylkeskommune har etablert et eget fond med formål å utvikle 500 nye kulturarbeidsplasser i Finnmark. Arbeidet i 2004 har bestått i å få fondet operativt.

Troms

Troms fylkeskommune hadde en ramme på 127 790 000 kr i 2004.

Fylkesplanen for Troms (2004–2007) har som visjon at nordområdene skal være attraktive for befolkningen gjennom miljøsikkerhet, bærekraftig utvikling og lokal ressursforvaltning. Det er også et mål å opprettholde bosettingen i hele fylket.

Folketallet i senterkommunene Tromsø, Harstad og Lenvik har økt, og det har vært en liten økning i folketallet fylket sett under ett. Utfordringen er å få til mobilisering av fylkets naturressurser og øke kompetansen i befolkningen.

For å nå de mål som er satt i fylkesplanen, er fire programområder prioritert: Kompetanse, Næringsutvikling, Logistikk og infrastruktur og Robuste regioner.

Innovasjon Norge har fått i overkant av 72 mill. kr av den totale bevilgningen til regional utvikling i Troms. Alle tiltakene i regi av Innovasjon Norge faller inn under Program for næringsutvikling. Videre er det fordelt midler til Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag og til Interreg III A Nord.

Når det gjelder aktiviteter i fylkeskommunens regi er omtrent halvparten av midlene brukt under programområdet Robuste regioner. Dette omfatter styrking av vannforsyningen i ulike regioner, prosjekter rettet mot ungdom og øvrige prosjekter som er viktige for næringsliv og befolkning på kort og lang sikt. Stedsutvikling og utvikling av senterfunksjoner har også vært prioritert.

Innenfor Program for kompetanse har hovedinnsatsen vært knyttet til prosjekter som skal styrke samarbeidet mellom næringsliv, kompetanseinstitusjoner og offentlige myndigheter for å sikre næringsmessig uttelling av regionens kunnskapsressurser. Ungt entreprenørskap er det enkeltprosjektet som har fått mest støtte.

Innenfor Program for næringsutvikling har hovedfokus vært å stimulere til internasjonalisering. Det største enkelttiltaket under programmet i 2004 var prosjektet «fra forskning til faktura», et samarbeidsprosjekt mellom FoU-institusjoner i Tromsø og Kola Science Center med formål å frembringe kunnskap om utviklingsprosesser i Nordvest-Russland, og samarbeid om utvikling av institusjoner/næringsliv i forhold til dette. Reiseliv og ungt entreprenørskap har også blitt høyt prioritert.

Innenfor Program for logistikk og infrastruktur har bredbåndsutbygging vært prioritert.

Troms fylkeskommune har lagt stor vekt på utfordringene med økt konkurranse og internasjonalisering. Dette gjenspeiles i hvordan midlene har blitt prioritert. På lengre sikt mener fylkeskommunen disse satsingene vil bidra til utvikling av levedyktige lokalsamfunn og sikring av bosettingen i fylket.

Nordland

Nordland fylkeskommune hadde en ramme på 199 130 000 kr i 2004.

Bruken av de regionale utviklingsmidlene for 2004 ble forankret i Fylkesplan for Nordland (2004–2007) og Utviklingsprogram Nordland (2004–2007). Planprosessen har lagt vekt på forankring av innholdet blant kommuner, regionråd og regionale statlige aktører.

Fylkesplanens hovedtema er:

1. Å få til felles innsats for felles framtid.

2. Å skape sterke bolig-, arbeids- og serviceregioner (BAS-regioner).

3. Å ta i bruk potensialet langs kysten.

Nordland fylkeskommune understreker betydningen av felles innsats fra sterke partnerskap sammensatt av kommuner, bedrifter, organisasjoner og regional stat for å få til en målrettet innsats i fylket. Fylkeskommunen har opprettet et samarbeid gjennom Partnerskap Nordland (Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, Aetat, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, NHO og LO) samt egne partnerskap med regionrådene og de tre største kommunene i fylket. Fylkeskommunen har fått positive tilbakemeldinger fra resten av partnerskapet på denne måten å jobbe på. Samarbeidet og fylkeskommunens økonomiske medvirkning utløser ofte nødvendig tilleggsfinansiering.

I denne planperioden (2004–2007) har Partnerskap Nordland prioritert etableringen av sterke kompetansemiljø og utviklingen av en infrastruktur som gjør kompetansen tilgjengelig der folk er (inkluderer arbeidet med å etablere universitet i Bodø).

Innovasjon Norge fikk overført 117 mill. kr i 2004. Ca. 77 pst. av rammen er gitt til prosjekter innrettet mot innovasjon (nyetablering, nyskaping, omstilling). De siste årene har en sett en vridning av virkemiddelbruken fra mer tradisjonelle investeringer til myke investeringer, som bedriftsutviklingstilskudd.

Innenfor området innovasjon og nyskaping har fylkeskommunen arbeidet mot å etablere et fylkesdekkende nettverk av næringshager og kunnskaps- og forskningsparker. Innovasjonsforum Nordland ble etablert blant annet for å være et sammenbindende ledd mellom disse mht. informasjon, erfaringsutveksling og utviklingsarbeid. Det har også blitt brukt midler for å gjennomføre tiltak for økt innovasjonstakt og entreprenørskap innen de råvarebaserte næringene Nordland kjennetegnes av (fiskeri og havbruk, mineral, landbruk) samt reiselivsnæringen.

Tiltak rettet mot stedsutvikling, vannforsyning, industrikaier og tiltaksarbeid særlig rettet mot kvinner og ungdom er prioritert.

Kommunale næringsfond er et sentralt virkemiddel i arbeidet med lokal næringsutvikling i de minste kommunene (inntil 5 000 innbyggere) i Nordland. Målet er å styrke næringsgrunnlaget slik at det kan etableres lønnsomme arbeidsplasser. Satsing på kvinner og ungdom skal prioriteres. Til sammen 8 mill. kr ble tildelt 24 kommuner i 2004.

Det har vært en økt satsing på næringsutvikling i kommuner og regioner med store omstillingsbehov. Totalt 9,7 mill kr ble brukt til dette formålet. I tillegg til Ballangen og HALD (Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna) har det vært gjennomført konsekvensanalyser i kommunene Bø og Øksnes. I kommunene Lødingen, Tjeldsund og Bodø er arbeidet knyttet til omstillingen innen forsvaret og tap av arbeidsplasser på bakgrunn av dette.

Nordland fylkeskommune er forvaltningsmyndighet for de norske statlige interreg-midlene til gjennomføring av Interreg III A programmet Kvarken-MidtSkandia, som omfatter Helgeland i Norge, Västerbotten i Sverige og Österbotten i Finland.

Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde en ramme på 84 330 000 kr i 2004.

Det overordnede målet i Regionalt utviklingsprogram for 2004 for Nord-Trøndelag var: Nord-Trøndelag skal framstå som attraktivt for næring og bosetting. Dette skal oppnås gjennom å prioritere tre områder:

• kompetanseutvikling og nyskaping

• internasjonalisering og regionalt samarbeid

• tilrettelegging og bolyst

I tillegg skal satsingene i fylket ha ungdom og kultur som utviklingsfaktor som gjennomgående perspektiv.

Av viktige utfordringer for regional utvikling i Nord-Trøndelag nevnes:

• å få til økt verdiskaping basert på råvareressursene i fylket, herunder olje/gass

• å utvikle lokale verdiskapingsmiljø med basis i kunnskapsutvikling og nyskaping

• å gjøre Nord-Trøndelag til en funksjonell region med Trondheim som tyngdepunkt

• å utnytte de mulighetene som ligger i nasjonale og internasjonale utviklingstrekk/trender

• å utnytte den utviklingskraften som ligger i større handlefrihet for det lokale og det regionale nivået

• å bidra til å videreutvikle offentlig sektors rolle som tjenesteleverandør og utviklingsaktør i arbeidet med å tilrettelegge for næringsutvikling

I løpet av 2004 har Nord-Trøndelag fylkeskommune inngått flere partnerskapsavtaler, en med Innovasjon Norge om det bedriftsrettede arbeidet, og to i tilknytning til nyskapings- og utviklingsarbeidet i Verdal og Steinkjer.

Av de tre satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram, har området Kompetanseutvikling og nyskaping blitt høyest prioritert i 2004. I 2004 brukte fylkeskommunen 49,4 mill. kr til tiltak innenfor dette området. Av dette ble 48 mill. kr forvaltet av Innovasjon Norge. Fylkeskommunen har lagt vekt på måltall for Innovasjon Norges virksomhet knyttet til nyskaping, kompetanseheving, kvinnerettede prosjekter, etablererstipend til kvinner og internasjonalisering. Fylkeskommunen rapporterer om god måloppnåelse for Innovasjon Norges arbeid i 2004, med unntak for internasjonalisering, der Innovasjon Norge har hatt problemer med å nå det måltallet som ble satt.

Innenfor området Internasjonalisering og regionalt samarbeid går hoveddelen av midlene til et utstrakt samarbeid over fylkesgrensen. Spesielt gjelder dette samarbeidet med Sør-Trøndelag, og det kan her nevnes de ulike Interreg-programmene og en egen eksportsatsing. Også innen kultur, innovasjon, olje- og gasspørsmål og i forhold til de tunge FoU miljøene i Trondheim, har satsingen og samarbeidet vært økende og hatt et trøndersk fokus. En forsterking av samarbeidet framover vises i en felles fylkesplan (2005–2008) med Sør-Trøndelag og Trondheim som ble vedtatt i oktober 2004.

Nord-Trøndelag er medlem av Landsdelsutvalget der samarbeidet omfatter de fire nordligste fylkene. Nord-Trøndelag er positiv til at arbeidet i Landsdelsutvalget har større fokus på felles regionalpolitiske utfordringer og arbeid med rammebetingelser for næring og samfunn. Omfanget av næringsprogrammene i LU er tilsvarende betydelig redusert. Nord-Trøndelag er også positiv til LU som et felles redskap for de fire nordligste fylkene i internasjonale prosjekter.

Fra tildelingen til de kommunale næringsfondene er det rapportert at det i hovedsak har vært satset på innovasjon, entreprenørskap og kompetanseutvikling. Kvinnesatsing og kvinneperspektivet er godt ivaretatt. Kommunene har også brukt midler fra næringsfondene til å styrke det regionale samarbeidet gjennom fellesprosjekter.

Innenfor området Tilrettelegging og bolyst har Nord-Trøndelag brukt 18,8 mill. kr i 2004. Her inngår arbeid med nyskapings- og omstillingskommunene Steinkjer, Verdal og Lierne. I 2004 ble det igangsatt et fylkesovergripende program der Osen/Roan i Sør-Trøndelag og Flatanger/Namdalseid i Nord-Trøndelag inngår. Betydningen av attraktive møteplasser er fulgt opp og det er satset på tiltak som har gitt sentra og møteplasser i flere kommuner en fysisk kvalitetsheving. Opprusting av viktige turistattraksjoner, som for eksempel Stiklestad og Norveg, har vært prioritert.

Fylkeskommunen registrerer også stor aktivitet på entreprenørskapssiden, og da særlig blant de unge. Av positiv utvikling i 2004 nevnes også økt samarbeid i Trøndelagsregionen, optimisme i primærnæringene og positive trender i befolkningsutviklingen.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har overført kr 755 500 fra kap. 551, post 60 til 2005 for på den måten å etablere en buffer som både fylkeskommunen og Innovasjon Norge kan bruke dersom større prosjekt skulle komme opp.

Sør-Trøndelag

Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde en ramme på 63 240 000 kr i 2004.

2004 var et overgangsår mellom gammel og ny fylkesplan for Sør-Trøndelag. En ny felles fylkesplan med Nord-Trøndelag for perioden 2005–2008 ble vedtatt i oktober 2004. Dette var et unikt samarbeid knyttet til fylkesplanlegging, der også Trondheim kommune hadde en rolle gjennom sin status som storbykommune i Trøndelag. Begge fylkesplanene danner grunnlaget for bruken av de regionale utviklingsmidlene i 2004. Ny fylkesplan legger vekt på at innholdet skal være tydelig, enkelt og kommuniserbart gjennom mål og strategier, og det legges stor vekt på at fylkesplanen skal fungere som styringsverktøy knyttet til gjennomføring av tiltak. Denne formen gjør det, ifølge fylkeskommunen, lettere å rapportere i forhold til resultat- og måloppnåelse. Også i rapporten fra Nord-Trøndelag er det utstrakte samarbeidet over fylkesgrensen beskrevet.

I 2004 var satsingsområdene:

• verdiskaping og innovasjon

• samordnet forsknings- og utdanningspolitikk

• trøndersk mat et fortrinn som skal utnyttes bedre

• framtidsrettet energisatsing

• behovsrettet utbygging av infrastruktur

• trøndelag som et godt sted å leve og bo

I Sør-Trøndelag er de største utfordringene først og fremst knyttet til distriktsområdene hvor det er behov for flere arbeidsplasser, bosetting og bedre infrastruktur. For å imøtekomme felles utfordringer i innlandet har fylkeskommunen etablert Innlandsprogrammet «Blilyst». Programmet er utformet som et partnerskap mellom 8 innlandskommuner, fylkeskommunen og statlige institusjoner. Det er for tidlig å vurdere resultater, men rapporten viser til mange aktiviteter, blant annet etablering av to næringshager, bredbåndsutbygging, etablering av studiesentre i hver kommune, entreprenørskapssatsing i skolen, ungdomsfond, styrking av kommunenes vertskapsrolle knyttet til innflyttere og bedriftsetablerere og en større musikkfestival.

Sør-Trøndelag har flere satsinger rettet mot omstilling, både forsvarsomstilling i Rissa kommune og et omstillingssamarbeid mellom to kommuner i Nord-Trøndelag og to kommuner i Sør-Trøndelag (Osen, Roan, Flatanger og Namdalseid).

Fylkeskommunen peker i sin årsrapport på at det er for tidlig å si noe om resultater, men at arbeidet med ny fylkesplan med mer presise målsettinger gir et godt utgangspunkt for senere resultatmålinger. Hovedsatsingsområdene har vært innenfor reiseliv og videreutvikling innen landbruk og fiskeri/havbruk. Videre er har det vært en gjennomgående satsing på bygdemobilisering, stedsutvikling, gründerutvikling, entreprenørskap blant ungdom og nettverksbygging.

Sør-Trøndelag fylkeskommune er sekretariat for Trøndelagsfylkenes deltakelse i Interreg III A Norge-Sverige og for Interreg III C AguaReg.

Innovasjon Norges årsrapport til Sør-Trøndelag fylkeskommune viser at de ble bevilget 34 mill. kr i 2004. En tredjedel av bevilgningen ble brukt i innlandsregionen i tilknytning til «Blilyst-programmet». Bransjeprioriteringer og generell prioritering av ressurser må i tillegg til det rent finansieringsmessige også ses i sammenheng med det proaktive arbeidet og ved bygging av nettverk/arenaer. Her kan nevnes ulike nyskapingskonferanser, Arena Trøndelag, Tenkeloft Trøndersk landbruk, Nettverk marinsektor, m.fl.

Til de kommunale næringsfondene er det tildelt til sammen 4,2 mill. kr. Av årsrapporten er største delen av midlene gått til bedriftsrettede tiltak innenfor småinvesteringer, kompetanseheving og markedsføringstiltak.

Møre og Romsdal

Møre og Romsdal fylke hadde en ramme på 75 550 000 kr i 2004.

Med utgangspunkt i strategisk næringsplan for perioden 2001–2004 har Møre og Romsdal utarbeidet et årlig handlingsprogram som består av konkrete tiltaksområder og prioriteringer av ressursinnsatsen for hele det regionale partnerskapet. I strategisk næringsplan er det definert fire strategiske innsatsområder:

• kompetanse

• innovasjon, nyskaping og nettverk

• konkurransekraft i et internasjonalt marked

• robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner

Møre og Romsdal har hatt en svakere befolkningsvekst de siste årene enn landet samlet. Fylket har en høy industrisysselsetting som gjør næringslivet i fylket sårbart for endringer i rammevilkår som konjunkturer og valutakurs. Møre og Romsdal har hatt en økning i arbeidsledigheten de siste årene, men denne utviklingen har nå flatet ut. Stagnasjonen i økningen i arbeidsledigheten skyldes blant annet bedre konjunkturutvikling nasjonalt og internasjonalt og et historisk lavt rentenivå. Fylkeskommunen vurderer at utgangspunktet både i marked, rammevilkår og mht. omstilling i næringslivet i fylket samlet sett er bedre enn for ett år siden.

Innovasjon Norge har i 2004 hatt mindre etterspørsel etter midler enn ventet og planlagt. Av de regionale utviklingsmidlene er 43,8 mill. kr overført til Innovasjon Norge. Småbedriftprofilen er sterk, og størstedelen av disse midlene er gitt til bedrifter med mindre enn 100 ansatte. 65 pst. av tilskuddene og 76 pst. av lånene som ble gitt, hadde en nyskapingsprofil, og 58 pst. av tilskuddene og 9 pst. av lånene hadde kompetanseprofil. Støtte som ble gitt til prosjekter med kvinneprofil, utgjorde 16 pst. av tilskuddene og 24 pst. av lånene.

Når det gjelder innsatsområdet Kompetanse, viser årsrapporten til stor aktivitet blant annet knyttet til satsingen på et Centre of Expertise i Ålesund. I 2004 har fylket også startet arbeidet med å få opp maritim teknologi som forskningsområde, og kommersialisere logistikkforskningen. Høgskoleforum er etablert og det er etablert et forum for innovasjon, nyskaping og nettverk der Norges forskningsråd også er representert. Rapporten viser at det har vært aktivitet på alle de aktivitetsmålene som var satt på forhånd.

Innenfor innsatsområdet Innovasjon, nyskaping og nettverk har det også vært stor aktivitet i 2004, blant annet knyttet til videreutvikling av entreprenørskapsarbeidet i fylket, omstilling og nyskaping i landbruket. I samarbeid med SIVA har det vært satset på næringshager og kunnskapsparker. Det er også etablert en Industriinkubator og flere er planlagt. Det har vært satset mye på ungdom, nyskaping og entreprenørskap. I skoleåret 2003/2004 er det etablert 57 ungdomsbedrifter som involverer ca. 430 elever. Det har vært gjennomført to etablererskoler med til sammen 36 deltakere, og fem personer deltok på Europrise Gründeropplæring i 2004. Utvikling og nyskaping i industrien er videreført fra tidligere år, og det er her spesielt satset på nettverksoppbygging. Næringer som har vært i fokus er olje og gass, fiskeri, fiskeindustri og havbruk, reiselivsnæringen og landbruket.

Innenfor innsatsområdet «Konkurransekraft i et internasjonalt marked» har det vært aktivitet i forhold til Interreg III B-programmene North Sea Scapes, Seaplan, Northern Maritim Corridor, Nortrail Nordsjøløypa og Safety@Sea. Videre er det satset på prosjekter innen EUs rammeprogram.

Innenfor innsatsområdet «Robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner» har det vært aktivitet knyttet til omstilling, mobilisering og stedsutvikling. Fylket har i samarbeid med Innovasjon Norge videreført omstillingsarbeidet på Smøla, gjennomført et forprosjekt for utvikling/omstilling i Vanylven, samt bygdemobiliseringstiltak i kommunene Norddal, Halsa, Volda og Aure. De har lagt vekt på etterspørselen etter gode møteplasser og miljøvennlige og attraktive tettsteder, noe som er viktig for både næringsliv og befolkning i et område. Videre har det vært gitt støtte til fysiske opprustingstiltak innenfor vannforsyningen og tilrettelegging for næringsvirksomhet.

Møre og Romsdal bevilget midler til kommunale næringsfond og 10 mill. kr ble fordelt i 2004. Erfaringene viser at bevilgningen utløser en liten pott kommunale midler til næringsutvikling. 65 pst. av midlene går til direkte bedriftsrettede tiltak, og en liten del går til nyetableringer. Fylket vurderer at bruken av fondene i stor grad følger opp de fylkeskommunale målene og strategiene.

Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde en ramme på 116 220 000 kr i 2004.

Årsrapporten viser til Fylkesplanen for 2001–2004 og inndelingen i ulike tema og program. Programmene ble ledet av partnerskapet (Innovasjon Norge, NHO, Fiskeridirektoratet, FMLA og fylkeskommunen) og følgende føringer lå til grunn for bruken av midlene i 2004:

• tilrettelegge for omstilling, verdiskaping, innovasjon og nyskaping

• konsentrere den bedriftsrettede innsatsen mot innovasjon, nyskaping og omstilling

• økt satsing på entreprenørskap

• økt satsing på kompetanseheving

• videreføre ordningen med kommunale næringsfond

• følge opp andre vedtatte strategier i fylkesplanen (bredbånd, utnytte energi- og mineralressursene i fylket, satsing på reiseliv, fiskeri- og havbruk, landbruk- og bygdeutvikling)

I Sogn- og Fjordane er det en sårbar næringsstruktur i deler av fylket og store omstillingsutfordringer på steder som Årdal, Høyanger og Flora. Det har vært en nedgang i lønnsomheten i næringslivet i fylket, lavere driftsmarginer, høyere kapitalkostnader, og svekket egenkapital på grunn av svak inntjening. Fylket har også opplevd en økning i arbeidsledigheten i 2004. Ved utgangen av året var 2,7 pst. av arbeidsstyrken i fylket arbeidsledig. Det er et stort behov for omstilling i næringslivet og større ettervekst gjennom nyetableringer. Sogn og Fjordane ligger på bunn i oversikt over antall nyetableringer. Fylkeskommunen vurderer også at det er et behov for å styrke det bedriftsrettede virkemiddelapparatet.

I 2004 fikk Innovasjon Norge i Sogn og Fjordane bevilget 35,9 mill. kr fra fylkeskommunen. Følgende føringer ble satt på bruken av midlene: Midlene skulle nyttes til investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd, etablererstipend, tapsfond for risikolån og omstillingsarbeid. Virkemidlene skulle bidra til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og bruk av tilskudd skulle bidra til å realisere prosjekt som ellers ikke ville bli gjennomført uten offentlig støtte. Etter fylkeskommunens vurdering har Innovasjon Norge bidratt vesentlig gjennom virkemiddelbruk og i forhold til fylkesplanprogrammet «Nyskaping og omstilling» i 2004.

Det ble gitt påfyll til kommunale næringsfond på 3,4 mill. kr til 17 kommuner. Det er rapportert at midlene i hovedsak er anvendt til lokal næringsutvikling og nyetableringer.

I samarbeid med Norsk Hydro og kommunene Høyanger, Årdal og Flora har fylkeskommunen etablert et overvåkningsprogram for perioden 2004–2008. Programmet skal identifisere sosio-økonomiske omstillingsindikatorer, og innenfor programmet skal det gjennomføres effektstudier. Materialet skal danne grunnlag for en vurdering av fremtidige omstillingsutfordringer. I 2004 definerte Sogn og Fjordane fylkeskommune egne retningslinjer for omstillingsstatus. Flere kommuner har fått slik status etter disse retningslinjene. Innenfor omstillingsarbeidet har det vært stor fokus på etablerere og entreprenørskap og det ble satt i gang arbeid for å samordne innsatsen mellom NHO, fylkeskommunene, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Ungt Entreprenørskap og Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Fylkeskommunen rapporterer om tung og systematisk jobbing i 2004 for å møte de store omstillingsutfordringene i fylket. Innovasjon Norge har arbeidet for å møte behovet for omstilling i viktige deler av næringslivet og det har vært satset bevisst på innovasjon, etablerere og entreprenørskap for å få opp antallet nyetableringer i fylket på kort og lang sikt. Fylkeskommunen mener det er viktig at regionenes egne prioriteringer skal gjenspeiles i fylkesplanen og de regionale føringene. Det er derfor utarbeidet samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og regionene.

Hordaland

Hordaland fylkeskommune hadde en ramme på 51 600 000 kr i 2004.

Mål, strategier og innsatsområder for regional utvikling i Hordaland er nedfelt i regionalt utviklingsprogram for 2004. Overordnet mål er: «Hordaland skal være en nyskapende og konkurransedyktig region der private bedrifter og offentlige myndigheter spiller på lag for mer konkurransedyktige bedrifter, rammebetingelser og infrastruktur».

I utviklingsprogrammet er følgende strategier og bransjesatsinger definert:

• strategier for nyskaping (nyskaping i nye og etablerte bedrifter, kompetanseutvikling, internasjonalisering)

• strategier for bedre infrastruktur (samferdsel og IKT, næringsvennlig offentlig sektor, konkurransedyktige lokalsamfunn, regional påvirkning)

• bransjesatsinger (marin, olje/gass, landbruksbasert bygdeutvikling, reiseliv, kreative næringer)

Innenfor strategien for nyskaping har det i 2004 vært mye fokus på entreprenørskapssatsing i skolen. Det ble etablert en industriinkubator på Stord, det har blitt etablert desentraliserte studietilbud og jobbet med bedre yrkesveiledning for elever. I tillegg har fylkeskommunen etablert et prosjekt som har som mål å bedre rekrutteringen av samfunnsvitere og humanister i næringslivet. Hordaland fylkeskommune har også arbeidet med å gjøre Europakontoret og Innovasjon Norge sine tilbud i utlandet bedre kjent, samt bidratt til utveksling av studenter og bedriftsrepresentanter internasjonalt.

Innenfor strategier for bedre infrastruktur har det vært stor etterspørsel etter midler (innmeldt behov på til sammen 145 mill. kr) til utbedring av vannforsyningen, men bare ett prosjekt fikk midler i 2004. Innenfor begrensede rammer har en ikke funnet rom for å prioritere dette. Fylkeskommunen har bevilget midler til opprusting av sentra og andre tettsteder flere steder i fylket. Ved arbeidet på disse stedene har en også lagt vekt på å tilrettelegge for reiselivsnæringen.

Innenfor de ulike bransjesatsingene har det bl.a. i oppdrettsnæringen vært satset på markedsføring, nettverksarbeid mellom næringsaktører og kunnskapsmiljøer, samt etablert en nettbasert tjeneste mot kommunene i forhold til spørsmål omkring havbruk og kystsoneplanlegging (kriterier for optimal lokalisering av anlegg, nettbaserte karttjenester mv.). For å øke kunnskapen i videregående skole er det startet opp et arbeid med lærebok og undervisningsmateriell om behandling av fisk som råstoff i regi av Fiskarfagskolen i Austevoll. Med dette håper en å kunne bidra til å sikre rekrutteringen innen marin sektor.

Innenfor petroleumssektoren har en hatt fokus på omstillingsutfordringer og i den forbindelse bl.a. gjennomført en studie av det petroleumsrettede næringslivet i fylket med hensyn til kompetanse, omstillingsevne og fremtidsutsikter.

Innenfor landbruksbasert bygdeutvikling, har det vært aktivitet i tre matutviklingsprosjekt i 2004. Det har også vært fokus på mattilbudet i forhold til reiselivet i fylket. Innenfor reiseliv har fylket i tillegg satset på markedsføring og kompetanseheving hos aktørene.

Omstillingsperioden for Stord, Fitjar og Sveio går ut 2006. I en resultatvurdering etter de to første årene, rapporteres det om 317,5 nye årsverk blant 27 virksomheter i området, og trygging av 457 årsverk i eksisterende bedrifter.

Hordaland fylkeskommune bevilget 30 238 000 kr til Innovasjon Norge i Hordaland i 2004, fordelt på fire innsatsområder: nytt næringsliv, eksisterende næringsliv, fellesprosjekt/satsinger og program.

Fylkeskommunen bevilget midler til seks regionale næringsfond i 2004 (Sunnhordland, Hardanger, Nordhordland, Osterfjorden, Bjørnefjorden og Voss). De regionale fondene skal medvirke til å utløse verdiskapingspotensialet i distriktsregionene. Ordningen med regionale næringsfond kom på plass så sent på året 2004 at fylket ennå ikke har krevd rapportering.

Rogaland

Rogaland fylkeskommune hadde en ramme på 18 630 000 kr i 2004.

Næringsutviklingstiltakene i Rogaland fylkeskommune er særlig forankret i strategisk næringsplan og i årlige regionale utviklingsprogram. Det regionale utviklingsprogrammet for 2004 ble utarbeidet av det sentrale partnerskapet bestående av Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling, Aetat og fylkeskommunen. I tillegg ble regionrådene, ARNE-prosjektet (Nord-Jæren) og de «uorganiserte» kommunene ved rådmennene konsultert i møter gjennom året.

Strategiene i gjeldende næringsplan er som ­følger:

• utvikle resultatorientert regionalt og internasjonalt samarbeid og nettverk (eks. satsing på ABS-regioner, bedre profilering og synliggjøring av Rogaland, bedre kommunikasjoner)

• videre utvikling av virkemiddelapparatet (eks.: Nyskaping og entreprenørskap i bedriftene, tilgang på risikovillig kapital, samvirke mellom næringsliv, FoU og utdanning, bedre koordinering og oppgavefordeling i virkemiddelapparatet)

• kompetanse for samfunns- og næringsutvikling (eks. Partnerskap skole/næringsliv), bedriftstilpasset behov for og tilbud om kompetanseheving, Universitet i Rogaland, styrke utdannings- og forskningsmiljøet, kompetanseheving for lederkompetanse og styrearbeid (særlig for kvinner)

• bedre utnytting av fornybare og ikke-fornybare naturressurser. Som eksempel kan nevnes: utbygging og videreforedling av gassressursene, kompetanseoverføring fra petroleumsvirksomheten til andre næringer, utvikle næringsklynge med felles utnyttelse av kompetanse havbruk/landbruk/fiskeri, mulige anvendelsesområder for gass innenfor matrelaterte næringer, omsetning av økologisk mat og økt bruk av tre som byggeråstoff.

Av aktiviteter i 2004 trekker fylkeskommunen frem arbeidet med å tilrettelegge for å bygge ut et høyhastighetsnett i Dalane som skal danne grunnlaget for desentraliserte høyskoletilbud, videregående opplæring mv. Et prosjekt rettet mot å bedre mattilgangen til blåskjell i fjorder ved å pumpe brakkvann ned til 60 meters dyp er et samarbeidsprosjekt med Havforskningsinstituttet.

Innovasjon Norge forvalter en stor andel av midlene til regional utvikling i Rogaland. Innovasjon Norge Rogaland rapporterer i forhold til de ulike strategiene i næringsplanen. I 2004 har Innovasjon Norge Rogaland finansiert 44 etablererstipend. Stor pågang av søkere i forhold til rammen medfører at det stilles høye krav til nyskaping ved tildeling av etablererstipend. Ca. en fjerdedel av etablererstipendene er knyttet til olje/gass/energi. Over distriktsmidlene er det satset relativt tungt på reiselivsutvikling, blant annet i Sokndal, Sauda og på Utsira.

Rogaland fylkeskommune vurderer at de midlene de får over posten skaper resultater og entusiasme når de settes inn i partnerskap med andre medfinansiører. Usikkerheten i størrelsen på de årlige tildelingene skaper imidlertid usikkerhet overfor partnerskapet og gjør det vanskelig å planlegge for mer enn ett år av gangen.

Vest-Agder

Vest-Agder fylkeskommune hadde en ramme på 12 84 000 kr i 2004.

Overordnet mål og strategi for Vest-Agder er definert i gjeldende fylkesplan. Vest-Agder skal være et godt bo- og leveområde med god livskvalitet for innbyggerne. Vest-Agder skal satse på innovasjon, med sikte på økt verdiskaping, kommunikasjon, kompetanse/kunnskapsutvikling, kultur og folkehelse.

Vest-Agder har fortsatt en positiv befolkningsutvikling, blant annet på grunn av stor innflytting fra utlandet. Fylket sliter imidlertid med høyere arbeidsledighet enn landet for øvrig og Vest-Agder har også en høy andel av personer på attføring. Vest-Agder har likevel hatt en sterk vekst i sysselsetting og yrkesdeltakelse. Fylket er preget av mye eksportrettet industri som har nytt godt av gode rammebetingelser (svakere krone, lavere rente og moderat prisutvikling). En stor andel eksportrettet industri gjør imidlertid næringslivet sårbart, og kravet til effektiv markedstilpasning er derfor strengt. Vest-Agder står overfor utfordringer når det gjelder å ta ut vekstpotensialet innen reiseliv og å utnytte lokale fortrinn og ressurser med tanke på å videreutvikle småsamfunn. Det er også en utfordring å øke tilgangen på risikokapital til gode tiltak.

Fylkestinget i Vest-Agder har prioritert følgende seks strategiske satsingsområder frem mot 2006:

• kompetansebygging og utvikling av forskningsmiljø

• nyskaping – etablering/knoppskyting/omstilling

• kommunikasjon

• internasjonalisering

• utnyttelsen av lokale fortrinn/ressurser

• oppfølging av fylkets reiselivsplan

Vest-Agder fylkeskommune inngikk partnerskapsavtale med Innovasjon Norge og SIVA i 2004.

I 2004 har Vest-Agder fylkeskommune bevilget midler til flere næringshager/kompetansesenter/kunnskapsparker i fylket (bl.a. tre næringshager) og etablert Kristiansand kunnskapspark, der fylkeskommunen, sammen med Kristiansand kommune, SIVA, Telenor og Agder Energi er medeiere. Vest-Agder fylkeskommune har også bidratt til stor aktivitet i forhold til entreprenørskap i skolen, og de har etablert et felles prosjekt med Aust-Agder for å få flere kvinner til å velge teknologiske fag.

Vest-Agder fylkeskommune bevilget 5,5 mill. kr til Innovasjon Norge i 2004. 3,1 mill. kr har gått til etablererstipend, resten til distriktsbedrifter.

Prosjektet Det Digitale DistriktsAgder ble avsluttet i 2004. Som følge av prosjektet er det igangsatt en rekke prosesser for utvidet samarbeid mellom kommunene i regionen på ulike fagområder (felles driftsløsninger på IKT, økonomi, teknisk, helse mv.) som har bidratt til reduserte utgifter for de deltakende kommunene.

I 2004 har AgderLink, CapGemini, Innovasjon Norge og andre samarbeidspartnere på grunnlag av kontinuerlig markedsovervåking arbeidet med sju bedrifter på det internasjonale markedet, som har åpnet konkrete muligheter for markedsadgang.

Fylkeskommunen har bidratt med midler til arbeidet med å videreutvikle nærbutikker som servicesentraler for befolkningen i spredtbygde områder. Ved utgangen av 2004 hadde fylket 36 spredt lokaliserte distriktsbutikker som fikk støtte gjennom det nasjonale MERKUR-programmet og fylkeskommunen.

Vest-Agder fylkeskommune vurderer at innsatsen i 2004 er i tråd med de strategier som ble lagt. Samlet kostnadsramme for alle prosjektene som fylkeskommunen har deltatt med finansiering i, summerer seg til en seksdobling i forhold til fylkeskommunens andel.

Aust-Agder

Aust-Agder fylkeskommune hadde en ramme på 13 960 000 kr i 2004.

Fylkesplan for Aust-Agder for perioden 2004–2007 ble lagt til grunn for bruken av de næringspolitiske virkemidlene i Aust-Agder i 2004. Fylkesplanens hovedmål er å videreutvikle Aust-Agder til å være et robust og godt fylke å leve, bo og arbeide i, gjennom bl.a. å utvikle et bærekraftig samfunn for kommende generasjoner, frihet på en slik måte at det bidrar til positiv utvikling i alle regioner og et nyskapende næringsliv.

Hovedutfordringer er knyttet til å styrke sysselsettingen, oppnå en balansert befolkningsutvikling og fremme økt likestilling mellom kjønn, etnisitet og funksjonsnivå.

I 2004 ble 43 pst. av bevilgningen til regional utvikling forvaltet av Innovasjon Norge, avdeling Agder, totalt 6 mill. kr. I underkant av halvparten av disse midlene gikk til etablererstipend. Aust-Agder fylkeskommune hadde satt krav om at minst 40 pst. av stipendene skulle gå til kvinner, og dette kravet har blitt imøtekommet.

Aust-Agder fylkeskommune støttet regionale næringsfond i Setesdal og Østregionen i 2004. De som har mottatt midlene har gjort anslag på hvor mange arbeidsplasser fondet har bidratt til, og det anslås at Næringsfondet i Setesdal på 1 mill. kr har skapt åtte nye arbeidsplasser i 2004. I Østregionen rapporteres det om at midler fra næringsfondet har bidratt til 15 nye arbeidsplasser.

I sin rapport viser Aust-Agder fylkeskommune til arbeidet med omstilling i Evje og Hornnes (forsvarsomstilling), Arendal-Grimstad – regionen og i Risør. Nedbemanninger ved Ericsson fikk store konsekvenser for sysselsettingen innen IKT i Arendal og Grimstad. Hovedmålet med omstillingsprosjektet er å beholde IKT-kompetansen i regionen. Av de 330 berørte av oppsigelser/reduksjon har kun 18 valgt å ta arbeid utenfor Agder-regionen. Flere nye selskaper er i etablererfasen, og flere av disse vurderes å ha et stort utviklingspotensiale.

Det er etablert partnerskapsavtale om reiselivssamarbeid mellom fylkeskommunen og syv kommuner i Agder. I tillegg til å videreutvikle Hovden som spesielt vintersportssted, arbeides det med å utvikle sommerturisme for internasjonale markeder.

Fylkeskommunen deltar i og støtter tre ulike likestillingsrelaterte prosjekt i samarbeid med bl.a. NHO Agder. Hensikten er å øke kvinneandelen på teknologifagstudier på videregående og høyere nivå.

Fylkeskommunen mener det er godt samsvar mellom hovedutfordringene i fylket og prioriteringen av midlene i 2004.

Telemark

Telemark fylkeskommune hadde en ramme på 39 940 000 kr i 2004.

Mål for utviklingsarbeidet ligger i fylkesplanen for perioden 2002–2005. Hovedutfordringen for Telemark er å få bedre vekst i befolkning og næringsliv over hele fylket gjennom satsing på infrastruktur, kompetanse, næringsutvikling, det gode sted å bo samt kultur og identitet.

I 2004 ble innsats rettet mot næringsutvikling gjennom Innovasjon Norge høyt prioritert med ca. halvparten av midlene til regional utvikling. Fylkeskommunen la føringer på bruken av midlene knyttet til type virkemidler (bedriftsutvikling og etablererstipend) og hvor stor andel av samlet kostnad som kan dekkes i det enkelte tiltak.

I 2004 bevilget Telemark fylkeskommune midler til et stort nyskapende prosjekt for helhetlig yrkes- og utdanningsveiledning til unge og voksne, og det ble lagt en plan for et opplæringskontor for offentlig sektor som kan starte fra 2006. I 2004 var det også stor aktivitet for å stimulere til entreprenørskap, både i grunnutdanningen og i høyere utdanning. Fylkeskommunen registrerte stor aktivitet på de fem etablererkontorene i fylket, og ca. 450 av brukerne etablerte egne virksomheter. Telemarksforskning har satt i gang en evaluering av arbeidet med entreprenørskap i utdanning i Telemark.

Totalinntrykket er at det har vært jobbet aktivt og målrettet med prioriteringene i 2004 og at det vedtatte handlingsprogrammet har forpliktet både fylkeskommunen og samarbeidspartene.

Vestfold

Vestfold fylkeskommune hadde en ramme på 5 400 000 kr i 2004.

Fylkesplanen har som visjon at Vestfold i 2020 skal oppfattes som en attraktiv nyskapingsregion i Europa. I strategisk næringsplan for perioden 2001–2004 er følgende strategier prioritert:

• næringsvennlig offentlig sektor

• samarbeid skole-næringsliv

• effektive transportløsninger

• urbane bykvaliteter – det gode bosted

I 2004 har Vestfold fylkeskommune bevilget 2,4 mill. kr til etablererstipend. De øvrige midlene (3 mill. kr) har gått til ulike former for tilretteleggende aktivitet, blant annet til entreprenørskapsarbeid i regi av Foreningen Ungt Entreprenørskap, en større nasjonal konferanse om høgskole og samfunn i samhandling og etablering av universitetsstudier i IT og logistikk i Sandefjord.

Vestfold fylkeskommune mener innsatsen i 2004 er i tråd med egne fastsatte mål og resultatkrav.

Buskerud

Buskerud fylkeskommune hadde en ramme på 18 130 000 kr i 2004.

I Fylkesplan for Buskerud 2001–2004 er det formulert fem overordnede mål som er styrende for strategier og tiltak:

• støtte til Østlandssamarbeidets strategi for å støtte utviklingen av sterke sentra som en avlastning av Oslo-kjernen og som grunnlag for en mer balansert utvikling på Østlandet

• konsentrert satsing på bysamfunnene Drammen, Kongsberg og Hønefoss som likeverdige regionale sentra

• forsterket satsing på øvre del av fylket knyttet til reiseliv og kultur, med støtte til en liberal arealpolitikk som støtter videre hytteutbygging.

• økt fokus på kompetanseutvikling, forsknings- og utviklingsarbeid for å videreutvikle Buskerud som en innovativ, omstillingsdyktig og attraktiv region

• tilrettelegging for kollektivtrafikk og økonomisk satsing på kollektive transportformer er et avgjørende virkemiddel i retning av en mer helsefremmende og bærekraftig utvikling i Buskerud

I 2004 forvaltet Innovasjon Norge 58,5 pst. av bevilgningen over kap. 551, post 60. Den resterende bevilgningen ble forvaltet av fylkeskommunen. Ca. halvparten av midlene har gått til etablererstipend og etablererveiledning/oppfølging/opplæring. I alt har 39 pst. av etablererstipendene gått til kvinner og 17 pst. til ungdom. Innovasjon Norge har bevilget midler til flerbedriftsprosjekter tilknyttet ARENA-programmet og satsingen på Innovativ Fjellturisme. De har også bevilget midler til et internasjonaliserings- og innovasjonsprosjekt rettet mot industribedriftene i distriktene.

Fylkeskommunen har inngått en partnerskapsavtale med Hallingdalsregionen. Utfordringene for regionen er fraflytting, skjev aldersfordeling, mangel på kompetent arbeidskraft og sterk avhengighet av utviklingen i reiselivsnæringen. Virkemidlene ventes å bidra positivt særlig til utviklingen innenfor reiselivsnæringen gjennom økt kompetanse, flere gjester gjennom markedsførings- og transportprosjektene, bedre veiledning for gründere og nettverk for næringslivet generelt samt bedre og mer målrettet samarbeid mellom næringslivet, offentlige aktører og FoU-miljøer.

Buskerud fylkeskommune rapporterer at virkninger og måloppnåelse er i tråd med de rammene som er gitt i Fylkesplanen.

Oppland

Oppland fylkeskommune hadde en ramme på 56 800 000 kr i 2004.

Det vises til omtale av forsøket Fritt Fram under kap. 551, post 64.

Hedmark

Hedmark fylkeskommune hadde en ramme på 69 020 000 kr i 2004.

Det regionale utviklingsprogrammet for Hedmark fylkeskommune 2004–2007 legger føringer for prioriteringen av midler på ulike program, prosjekt og tiltak.

De siste årene har innlandet hatt en mer positiv sysselsettingsutvikling enn landet som helhet. Hamar- og Sør-Østerdalsregionen har hatt sysselsettingsvekst, mens Glåmdalsregionen og Nord-Østerdalsregionen har mistet arbeidsplasser. Tjenesteytende næringer har hatt en vekst i Hedmark mot en nedgang på landsbasis. Hedmark har også hatt en positiv utvikling når det gjelder nyetableringer.

Innsatsen i 2004 har vært rettet mot:

• tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap

• tilrettelegging for kompetanseheving

• tilrettelegging for stedsutvikling og fysisk infrastruktur

Hedmark har i mange år ligget lavt på nyetableringsstatistikken, noe som bl.a. kan forklares ut fra næringsstrukturen, bedriftsstrukturen og befolk­ningsstrukturen. Utviklingen har imidlertid vært positiv de siste årene og i 2004 var veksten i nyetablerte foretak på 11 pst. Dette er omtrent på samme nivå som fylker det er naturlig å sammenligne seg med.

I 2004 bevilget fylkeskommunen ca. 6,5 mill. kr til prosjekter som skulle bidra til å fremme innovasjon og entreprenørskap i fylket. Fylket har lagt vekt på å knytte skole og næringsliv tettere sammen, og har også gjennomført en etablerermodell som gir et bredt tilbud om gratis etablererrådgivning.

Hedmark har behov for et kompetanseløft i årene fremover og fylkeskommunen har lagt vekt på å ha en systematisk og bevisst satsing på kompetanseutvikling der bl.a. opprettelsen av et Innlandsuniversitet er en langsiktig målsetting. Ca. 3,1 mill. kr er bevilget til 13 ulike kompetanseprosjekter.

I 2004 bevilget fylkeskommunen ca. 3,6 mill. til ulike prosjekter som skal bidra til å skape attraktive byer, tettsteder, nærmiljøer med gode kommunikasjoner, stabil bosetting, levedyktig næringsliv og sterk identitet. I tillegg er det bevilget 2,2 mill. kr til sentrumsopprustingstiltak i fem kommuner i Hedmark. Hedmark fylkeskommune har også satset på bredbåndsutbygging, og alle de videregående skolene i fylket har nå bredbåndtilgang.

Innovasjon Norge ble tildelt en ramme på 5 mill. kr til etablerer- og inkubatorstipend i 2004. Ca. halvparten av midlene har gått til Hamar-regionen. Kvinneandelen er noe mindre enn målsetningen på 40 pst. 50 pst. av tildelte stipend har gått til ungdom (under 35 år). Innovasjon Norge har beregnet en sysselsettingseffekt på 23 årsverk av denne satsingen.

I 2004 ble det bevilget ca. 12 mill. kr til bedriftsutviklingstilskudd med en samlet sysselsettingseffekt på 77 årsverk. Ca. 50 pst. av bedriftsutviklingstilskuddet har gått til Østerdalen. Innovasjon Norge har ansvaret for Arena-programmet, og det er etablert fire ARENA-prosjekter i Hedmark.

I 2004 var Hedmarksandelen i Interreg IIIA 15 mill. kr. Hedmark har gjennomført flere store strategiske satsinger i samarbeid med Värmland, Dalarna, Akershus og Østfold i Interreg IIIA Område Indre Skandinavia. Prosjektet «Grensetjenesten i Morokulien» er framhevet som et meget vellykket prosjekt. Prosjektet gjør et vesentlig arbeid for å skape et felles arbeidsmarked gjennom rådgivning til enkeltarbeidstakere og –bedrifter og fjerne grensehinder.

Hedmark fylkeskommune bevilget 4 mill. kr til kommunale næringsfond til ti distriktskommuner i fylket i 2004. Midlene har vært viktige for å mobilisere lokal kunnskap, servicetjenester og næringsutviklingsarbeid av betydning for lokalt næringsliv.

Følgende områder er tildelt midler til omstilling, utvikling og vekst:

• omstillingsprogrammet Innlandet (2000–2005)

• omstillingsprogrammet Åmot (2001–2006)

Omstillingsprogrammet for Glåmdalsregionen ble avsluttet i 2003, men fylkeskommunen har sett det som viktig å støtte opp om de positive resultatene og bidra blant annet med nettverkbygging, spesielt innen utdanning.

Hedmark fylkeskommune vurderer at innsatsen i 2004 er i tråd med fastsatte mål og resultatkrav.

Oslo

Oslo hadde en ramme på 5 400 000 kr i 2004.

Regionalt utviklingsprogram 2004 for Oslo og Akershus hadde følgende fire satsingsområder:

• bistand til nyetableringer

• kompetanseformidling og nyskaping

• entreprenørskap og yrkesorientering for ungdom

• osloregionens internasjonale profil

En stor andel av midlene ble i 2004 brukt til etablererstipend forvaltet av Innovasjon Norge. Ved tildeling av søknad ble det lagt vekt på nyskaping, anvendelse av ny teknologi, vekstpotensial og internasjonalt potensial. 35 pst. av stipendene ble tildelt kvinner og 33 pst. av stipendene ble tildelt ungdom.

Det har vært en økning i antall nyetablerere i Oslo de siste tre årene, og antall nyetableringer i 2004 var på 9 371. Av de 57 nyetablerere som i 2003 og 2004 mottok stipend, har kun tre bedrifter lagt ned virksomheten. Oslo kommune mener Servicekontorets veiledning og oppfølging av stipendiater er en av årsakene til det positive resultatet.

De øvrige midlene gikk til oppfølging av etablerere i regi av Servicekontoret for næringslivet, Leverandørutvikling Hovedstaden, et prosjekt i regi NHO og til delfinansiering av Osloregionen internasjonalt. Tiltaket Leverandørutvikling Hovedstadsregionen har som mål å bidra til at hovedstadsregionenes bedrifter bedre «utnytter» de store utbyggingsprosjektene til innovasjon og kompetanseutvikling. I 2004 ble det initiert en rekke leverandørutviklingstiltak knyttet til bl.a. Operautbyggingen, Radiumhospitalet, Tjuvholmen KS m.fl.

Oslo kommune anser at tiltakene har blitt gjennomført i samsvar med de mål som ble fastsatt i Regionalt utviklingsprogram 2004 for Oslo og Akershus.

Akershus

Akershus fylkeskommune hadde en ramme på 5 400 000 kr i 2004.

Fylkestinget i Akershus har fastlagt følgende hovedstrategi for arbeidet med næringsutvikling i regionen:

Fylkeskommunens næringspolitikk skal gjennomføres i et regionalt partnerskap med næringslivet, kommunene i fylket, Oslo kommune og regionale statlige aktører. Det er et mål å utvikle de kunnskapsbaserte næringsmiljøene i Akershus og gjennom dette øke hovedstadsregionens betydning for utvikling av kunnskapsnæringene i landet som helhet.

Hovedelementene i en slik næringspolitisk strategi vil være:

• tilrettelegging for at næringslivet bedre kan utnytte kompetansen i FoU-miljøene

• styrking av arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater fra regionens FoU-miljøer

• profilere regionen internasjonalt for å tiltrekke utenlandske investeringer i regionens kunnskapsbaserte næringsmiljøer

Det er et mål å bedre næringslivets rekrutteringssituasjon gjennom et bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv og ved en styrket yrkesveiledning i grunnskole og videregående skole.

I 2004 har midlene i all hovedsak blitt benyttet til etablererstipend forvaltet av Innovasjon Norge og til etablereropplæring. Innovasjon Norge benytter de samme kriteriene ved prioritering av etablererstipend i Oslo og Akershus. Etablerersentrene i Akershus hadde i 2004 ca. 5 900 henvendelser. Det ble gjennomført 1 536 veilednings- og oppfølgingsmøter og arrangert seks etablererkurs.

Akershus og Oslo har samarbeidet om prosjektet Leverandørutvikling Hovedstaden og om internasjonal profilering av Osloregionen. Oslo og Akershus har også samarbeidet om å arrangere Venture Cup i 2004 i et samarbeid med lærestedene i Oslo og Akershus, offentlige myndigheter, studentorganisasjonen START, NHO Oslo og Akershus og private sponsorer.

Østfold

Østfold fylkeskommune hadde en ramme på 13 700 000 kr i 2004.

Midlene fra kap. 551, post 60 fordeles av fylkestinget i forbindelse med behandlingen av de årlige regionale handlingsplanene. Fra og med 2005 vil det regionale utviklingsprogrammet for Østfold være firårig (2005–08) med årlig rullering.

Fylkesplanen for Østfold legger regional utvikling til grunn for å oppnå et bærekraftig samfunn og tar utgangspunkt i et bredt syn på regional utvikling, bygd på grunntemaene miljø, levekår og verdiskaping.

Verdiskapingen i Østfold må styrkes og videreutvikles. Den tradisjonelle industrien i fylket er under sterkt press og for å møte fremtidens utfordringer, satser Østfold på en generell økning i kompetansenivået i befolkningen. Østfold er et godt fylke å bo i, og trivselsmessig ligger fylket godt an i forhold til andre deler av landet. Fylket har imidlertid utfordringer innenfor områder som forebyggende helsearbeid, barnevern og rusforebygging. Østfold står også overfor utfordringer på miljøsiden knyttet til forurensing av vannforekomster, fornuftig arealbruk, sikring av friluftsinteressene og bærekraftig ressursutnyttelse.

For å møte verdiskapingsutfordringene har fylkeskommunen bl.a. valgt å satse 800 000 kr hvert år i tre år (2003–2005) på kunnskapsparkene i fylket, samt etablert et eget program, «Kompetanseoffensiven 2015» som skal bidra til at kompetansenivået i fylket høynes til minst gjennomsnittet for landet. Fokus i prosjektet er på knoppskyting i eksisterende bedrifter, etablering av nye bedrifter, utvikling av FoU- og kompetansemiljøene, samt utvikling av opplærings- og utdanningstilbud i hele utdanningskjeden. Kunnskapsparkene i fylket er under evaluering. Ut fra denne evalueringen vil en eventuell videre satsing vurderes.

Interreg-midlene skal prioriteres i samsvar med mål- og strategier i fylkesplanen og gjeldende fylkesdelplaner. Det skal dokumenteres at det enkelte prosjekt er i samsvar med disse grunnlagsdokumentene. Hoveddelen av midlene til Interreg i Østfold har gått til næringsutvikling, men kultur, regional identitet og attraksjonskraft har også blitt prioritert.

Innovasjon Norge har i hovedsak fått tildelt midler til etablererstipend, og noe til bedrifts- og næringsutvikling. Fylkeskommunen gir føringer for bruken av midlene gjennom det årlige tildelingsbrevet. De bedriftsrettede virkemidlene skal benyttes til tiltak i samsvar med fylkesplanens strategier på områdene Næringsutvikling og Kompetanse og primært til FoU-basert næringsutvikling.

Østfold fylkeskommune har etablert et «Østfoldbarometer» i fylkesplanen hvor det er lagt inn en rekke resultatindikatorer for de tre grunntemaene innenfor området regional utvikling. Resultatindikatorene gjelder for planperioden 2004–2007, og innen utgangen av denne perioden skal bl.a. antall nyetableringer være den høyeste i Norge i forhold til folketallet, arbeidsledigheten i fylket skal reduseres, andel lærlinger skal være over landsgjennomsnittet og Østfold skal ligge bedre an enn landsgjennomsnittet på levekårsindeksen.