1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2007
1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2006 markerte starten på et linjeskifte i skatte- og avgiftspolitikken. Skattene og avgiftene ble skjerpet, og skattereformen ble gjennomført med en langt bedre fordelingsprofil enn i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag.
Den nye retningen i skatte- og avgiftspolitikken føres videre i Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2007:
Fellesgoder prioriteres framfor skattelettelser. Skatte- og avgiftsnivået skal, som varslet, bringes tilbake til 2004-nivå.
Fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet styrkes.
Miljøvennlig forbruk oppmuntres.
Overprisede gebyrer reduseres.
Samtidig ivaretas systemendringene som ble gjennomført med skattereformen 2004-2006. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet, som er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge. Et hovedmål med skattereformen var å få bukt med den utbredte og svært lønnsomme skattetilpasningen som følge av de store forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter. De høyeste skattesatsene på lønnsinntekter ble derfor redusert, samtidig som innføring av utbytteskatt fra 2006 økte marginalskatten på aksjeinntekter med 20 prosentpoeng til vel 48 pst. Dermed ble forskjellen i skattesats på arbeidsinntekter og kapitalinntekter redusert så mye som nødvendig for å kunne løse problemet med skattetilpasning. Regjeringen vil følge skattereformen nøye, for å vinne kunnskap om de økonomiske, fordelingsmessige og administrative konsekvensene.
Fellesgoder framfor skattelettelser
Regjeringen legger vekt på å styrke tilbudet av offentlige fellesgoder i stedet for å gi skattelettelser. Gode offentlige velferdsordninger er særlig viktig for dem med de laveste inntektene. I tråd med dette har Regjeringen staket ut en ny kurs i skattepolitikken. Som varslet vil skattenivået være tilbake på 2004-nivå i 2007. Nettoprovenyet vil da øke med om lag 2 mrd. kroner påløpt fra 2006 til 2007. Regjeringen vil holde samlede skatter og avgifter uendret framover, og handlingsrommet i budsjettet vil bli brukt til å styrke velferdsordningene og fellesgodene.
Styrke fordelingsprofilen
I fordelingspolitikken må skatte- og avgiftssystemet ses i sammenheng med innsatsen på andre områder. Lavinntektsproblemer er sammensatte, og direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skatte- og avgiftslettelser for å tilgodese vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper, uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister mv.).
Regjeringen vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet ytterligere i 2007. Regjeringen foreslår derfor endringer som sikrer at de med høye inntekter og formue bidrar mer til fellesskapet. I tillegg vil Regjeringen gi lettelser på lavere inntektsnivåer, selv om skattelettelser alene ikke løser problemene for dem med de laveste inntektene. For å styrke fordelingsprofilen foreslår Regjeringen blant annet økt minstefradrag for dem med lavere inntekter samt økt formuesskatt og toppskatt, som særlig vil gi økt skatt for dem med høye inntekter. Disse endringene vil ha gode fordelingsvirkninger, jf. tabell 5.1 i kapittel 5:
De med bruttoinntekt under 400 000 kroner vil i gjennomsnitt få uendret eller redusert skatt, mens de med bruttoinntekt over 400 000 kroner får økt skatt.
De største skattelettelsene går til dem med inntekter mellom 150 000 og 200 000 kroner, og utgjør i gjennomsnitt om lag 1000 kroner.
De største skjerpelsene går til dem med bruttoinntekt over 1 mill. kroner, og utgjør i gjennomsnitt om lag 6800 kroner. Av dette kommer om lag 3200 kroner fra økt formuesskatt. Økningen i formuesskatten har i gjennomsnitt forholdsvis liten virkning for dem med inntekter under 600 000 kroner.
I gjennomsnitt vil skatten reduseres med 0,4 prosentpoeng, til 7,3 pst. av bruttoinntekten, for dem med inntekt under 150 000 kroner. Gjennomsnittsskatten øker med 0,4 prosentpoeng, til 33,9 pst., for dem med inntekt over 1 mill. kroner.
Regjeringen foreslår også å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 pst. Det innebærer at provenyet øker med om lag 690 mill. kroner påløpt i 2007. Økningen i matmomsen og øvrige avgiftsendringer gir små utslag på gjennomsnittlig forbruksutgift i ulike inntektsgrupper. Erfaringene fra tidligere endringer tilsier at ikke hele satsøkningen slår ut i økte priser til forbruker. I tillegg kan momsøkningen ses i sammenheng med økt minstefradrag for lavinntektsgrupper og økt fradrag for fagforeningskontingent. Skatte- og avgiftsopplegget har dermed samlet sett gode fordelingsvirkninger, jf. nærmere omtale i kapittel 5.
Økt satsing på miljø
Regjeringspartiene varslet i felleserklæringen fra Soria Moria en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet med sikte på å foreta endringer for å fremme mer miljøvennlig atferd. Regjeringen foreslår at det blir innført en avgift på NOx-utslipp med tilhørende kompensasjonsordninger for en del berørte næringer fra 1. januar 2007. Dette er et viktig bidrag for å oppfylle Norges forpliktelser i henhold til Gøteborgprotokollen, som regulerer grenseoverskridende utslipp til luft.
For å unngå at gass benyttes til oppvarmingsformål framfor mer miljøvennlige alternativer foreslår Regjeringen at det innføres en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg fra 1. juli 2007. Bilavgiftene legges om i mer miljøvennlig retning ved at bilens CO2-utslipp tas inn i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften. Dette innebærer at biler med relativt lave CO2-utslipp får lavere avgift.
Reduksjon av overprisede gebyrer
Finansdepartementet gjennomgår for tiden sektoravgifter og gebyrer, og mottar blant annet innspill fra de ulike departementene om gebyrer som er satt høyere enn de faktiske kostnadene som gebyrene er forutsatt å dekke. Regjeringen legger til grunn at endringer som nå foreslås i gebyrer som er satt høyere enn de faktiske kostnadene ved å produsere tjenestene, inngår i skatte- og avgiftsopplegget for 2007. Det foreslås at gebyrene for tvangsforretninger og gebyrene som kreves inn av Statens vegvesen for førerprøver, kjøretøykontroller mv., reduseres til kostnadsriktig nivå. Samlet lettelse i disse gebyrene anslås til 270 mill. kroner i 2007. Dette er første skritt på veien mot å fjerne overprising av gebyrer. Regjeringen vil vurdere nye skritt i denne retning i budsjettene framover.
Gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
Norge har fått gjennomslag for å gjeninnføre regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringens forslag, som er godkjent av ESA, innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt. I Tromsø og Bodø vil arbeidsgiveravgiftssatsen bli 7,9 pst. De øvrige kommunene i Troms og Nordland, samt alle kommunene i sone IV i Nord-Norge, får gjeninnført den generelle satsen på 5,1 pst. Kommunene i sone III og mer enn halvparten av kommunene i sone II får gjeninnført satser på hhv. 6,4 pst. og 10,6 pst. I de øvrige kommunene i sone II vil redusert arbeidsgiveravgiftssats videreføres innenfor en fribeløpsgrense.
1.2 Nærmere om skatte- og avgiftsopplegget
Inntektsbeskatningen
Regjeringen mener det er rom for å øke toppskatten gjennom reduserte innslagspunkt, samtidig som hensikten med systemendringene gjennom skattereformen ivaretas. Regjeringen foreslår derfor å endre innslagspunktene både i trinn 1 og trinn 2. Innslagspunktet i trinn 1 økes til 400 000 kroner. Denne økningen er mindre enn anslått lønnsvekst fra 2006 til 2007. Innslagspunktet i trinn 2 reduseres fra 750 000 kroner i 2006 til 650 000 kroner. Disse endringene vil føre til at om lag 65 000 flere vil betale toppskatt enn i dag, og at om lag 68 000 flere personer kommer opp i trinn 2 i toppskatten. De som har en personinntekt på nivå med eller lavere enn gjennomsnittlig lønn for en heltidsansatt, vil fortsatt ikke betale toppskatt. Samlet sett anslås forslagene å øke provenyet med om lag 1,2 mrd. kroner påløpt i 2007.
Regjeringen vil også i 2007 øke minstefradraget for å styrke fordelingsprofilen. Lettelsene gis ved å øke satsene i minstefradraget, slik at lettelsene tilfaller dem med lave inntekter. Også pensjonister vil få del i lettelsene i minstefradraget. Satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økes fra 34 til 36 pst., mens satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt økes fra 24 til 26 pst. Øvre grenser i minstefradraget økes om lag i takt med anslått lønnsvekst fra 2006 til 2007. Samlet lettelse i minstefradraget anslås til om lag 0,8 mrd. kroner.
Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er 29 600 kroner i 2006. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen er 30 000 kroner. Regjeringen foreslår å øke frikortgrensen til 40 000 kroner. Det gir en lettelse på 130 mill. kroner påløpt i 2007. Forslaget er viktig for studenter og skoleungdom.
Formuesskatt
Regjeringen vil videreføre arbeidet med å forbedre formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradragene. Det vil gi økt likebehandling av ulike typer formue, og det blir større samsvar mellom en persons reelle formue og hvor mye vedkommende betaler i formuesskatt. Dette vil styrke fordelingsvirkningene av formuesskatten.
Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene for bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) med 10 pst. i 2007. En slik økning er nødvendig for å motvirke at den relativt sterke prisveksten på boliger igjen øker skjevhetene i formuesskatten. For annen fast eiendom foreslås en maksimumsgrense på 80 pst. for ligningsverdi som andel av markedsverdi. Samtidig endres takseringsreglene for skogeiendom, som innebærer at ligningsverdiene for skogeiendom i gjennomsnitt økes med i størrelsesorden én tredel.
Rabatten ved formuesverdsettelse av aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis reduseres med 5 prosentpoeng til 15 pst., og rabatten for andeler i andre verdipapirfond enn aksjefond fjernes fra og med 2006.
For å kompensere pensjonister med lav inntekt for eventuell økt formuesskatt reduseres formuestillegget i skattebegrensningsregelen med 0,5 prosentpoeng til 1,5 pst. For å styrke fordelingsprofilen i formuesskatten ytterligere foreslår Regjeringen å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 200 000 kroner til 220 000 kroner.
Samlet innebærer de nevnte forslagene til endringer i formuesskatten og formuestillegget en provenyøkning på om lag 400 mill. kroner påløpt i 2007 og 90 mill. kroner påløpt i 2006. Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006 fjernes favoriseringen av individuelle livrenter i formuesskatten, jf. omtale av skattefavoriserte pensjonsspareordninger nedenfor.
Skattefavoriserte pensjonsspareordninger
Regjeringen foreslår å stramme inn i skattefavoriserte pensjonsspareordninger. Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006 avvikles formuesskattefritaket for individuelle livrenter, mens skattefavoriseringen av nye innskudd i kollektive livrenter avvikles fra 1. januar 2007. Fradragsretten for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA) avvikles fra 12. mai 2006. Samlet provenyøkning av disse endringene anslås til 480 mill. kroner påløpt i 2007. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.
Fradrag for fagforeningskontingent
Regjeringspartiene varslet i felleserklæringen fra Soria Moria at fradraget for fagforeningskontingenten skal dobles fra nivået i 2005, som var 1800 kroner. Fradraget for fagforeningskontingenten ble økt med 450 kroner i 2006 og foreslås økt med ytterligere 450 kroner i 2007, til 2700 kroner. Forslaget innebærer en lettelse på 100 mill. kroner påløpt i 2007.
Arbeidsgiveravgift
Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift er et treffsikkert regionalt virkemiddel direkte rettet mot sysselsetting og bosetting i distriktene. I 2004 ble ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift lagt om etter pålegg fra ESA. Europakommisjonen og ESA har senere vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte som skal gjelde fra 1. januar 2007. De nye retningslinjene åpner for å benytte differensiert arbeidsgiveravgift under visse forutsetninger. Etter en tett dialog med ESA notifiserte Norge et forslag til ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. ESA godkjente ordningen 19. juli 2006.
Regjeringens forslag innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt. I Tromsø og Bodø vil arbeidsgiveravgiftssatsen bli 7,9 pst. De øvrige kommunene i Troms og Nordland, samt alle kommunene i sone IV i Nord-Norge, får gjeninnført den generelle satsen på 5,1 pst. Kommunene i sone III og mer enn halvparten av kommunene i sone II får gjeninnført den generelle satsen på hhv. 6,4 pst. og 10,6 pst. I de øvrige kommunene i sone II vil redusert arbeidsgiveravgiftssats videreføres innenfor en fribeløpsgrense.
I privat sektor vil den nye ordningen samlet omfatte mer enn 90 pst. av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004. Offentlig sektor vil også bli omfattet av den nye ordningen.
Regjeringen foreslår å videreføre 2003-satsene for fiskeri og landbruk i de kommunene som ikke får gjeninnført 2003-ordningen. Den nye ordningen vil få færre næringsunntak enn den tidligere ordningen. Kun deler av skipsbyggingsnæringen og produksjon av enkelte stålprodukter vil unntas fra den generelle differensieringen. Disse næringene kan betale lav sats innenfor en fribeløpsgrense.
Lokaliseringskriteriet foreslås endret etter krav fra ESA. Tidligere var arbeidstakers bosted (skattested) avgjørende for hvilken sats differensiert arbeidsgiveravgift skulle beregnes etter. Den nye ordningen baserer seg på hvor arbeidsgivers virksomhet er lokalisert.
Regjeringen foreslår videre å legge om virkemidlene for å stimulere til et inkluderende arbeidsliv. Den reduserte arbeidsgiveravgiftssatsen for arbeidstakere over 62 år økes med 1 prosentpoeng. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 280 mill. kroner påløpt i 2007. Provenyet skal benyttes til å styrke ulike tiltak knyttet opp mot IA-avtalen, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Landbruket
Regjeringen foreslår flere skatteendringer som vil bedre vilkårene for landbruket:
Økt jordbruksfradag, som varslet i jordbruksoppgjøret, gir en lettelse på 283 mill. kroner påløpt i 2007.
Skattefordelen i ordningen med skogfond utvides. Forslaget anslås å innebære en samlet lettelse for landbruket på om lag 50 mill. kroner påløpt i 2007.
Det innføres skattefritak for erstatninger ved vern av skog. Forslaget innebærer en lettelse på 10 mill. kroner påløpt i 2007.
Det innføres betinget skattefritak ved all innløsing av festetomt. Forslaget anslås å gi en lettelse på 5 mill. kroner påløpt i 2007.
Det innføres utvidet gevinstfritak for landbrukseiendom i familiesameier. Forslaget vil ikke ha nevneverdig provenyvirkning.
Det gjeninnføres fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak, jf. nedenfor.
Skattefunn
Skattefunn er en rettighetsbasert skattefradragsordning for forsknings- og utviklingskostnader i prosjekter godkjent av Norges forskningsråd. Senter for statlig økonomistyring har etter oppdrag fra Finansdepartementet evaluert økonomistyringen og administrasjonen av ordningen. Blant annet på bakgrunn av denne evalueringen vurderer Regjeringen tiltak for bedre økonomistyring i Skattefunn. Flere av tiltakene kan gjennomføres ved at Norges forskningsråd og Skatteetaten utarbeider bedre rutiner og interne retningslinjer for sin administrasjon av Skattefunn og for samarbeidet mellom etatene. Andre tiltak vil kreve endringer i forskriften til skatteloven § 16-40. I statsbudsjettet for 2007 foreslår Regjeringen at det innføres en øvre timesats og maksimalt antall timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med om lag 150 mill. kroner påløpt i 2007.
Miljøavgifter
Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006 vil Regjeringen innføre en avgift på NOx-utslipp fra 1. januar 2007. Avgiften skal bidra til å oppfylle NOx-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen. NOx-avgiften settes i første omgang til 15 kroner pr. kg i 2007. Analyser av kostnadene ved å gjennomføre tiltak som reduserer NOx-utslippene, viser at tilstrekkelige reduksjoner i 2010 først kan oppnås ved en marginalkostnad på 50 kroner pr. kg.
Innføringen av en NOx-avgift må ses i sammenheng med kompensasjoner til enkelte berørte næringer. Regjeringen foreslår bl.a. å øke tilskuddene til finansiering av tiltak som reduserer NOx-utslippene på skip og fiskefartøy. Forslaget er anslått å gi et nettoproveny på 520 mill. kroner påløpt i 2007.
I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria ble det varslet at Regjeringen skal gjennomgå systemet for CO2-avgiften for å hindre at bruk av gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer. Innenlands bruk av gass er ikke omfattet av CO2-avgiften. Regjeringen foreslår å innføre CO2-avgift på innenlands bruk av gass i husholdninger og kontorbygg mv., med virkning fra 1. juli 2007. Avgiften settes på samme nivå som CO2-avgiften på lett fyringsolje, som for 2006 tilsvarer 200 kroner pr. tonn CO2. Forslaget er anslått å øke provenyet med 6 mill. kroner påløpt i 2007.
I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 ble det varslet en omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning i budsjettet for 2007. Regjeringen foreslår at CO2-utslipp erstatter slagvolum som beregningsgrunnlag i engangsavgiften fra 1. januar 2007. Hensikten er å oppmuntre til kjøp av biler med lave CO2-utslipp. Regjeringen ønsker å beholde effekt som beregningsgrunnlag i 2007. De mest kostbare bilene er ofte kjennetegnet ved høy effekt. Kjøretøyets vekt beholdes også som avgiftsgrunnlag, bl.a. fordi det er en sammenheng mellom høy vekt og den skaden en påfører andre i en kollisjon. Omleggingen av engangsavgiften i 2007 innebærer en lettelse på om lag 25 mill. kroner. Det tas sikte på å fortsette omleggingen av bilavgiftene i kommende budsjetter.
I Revidert nasjonalbudsjett 2006 klargjorde Regjeringen praktiseringen av gjeldende avgiftsregelverk for E85 (høyinnblandet bioetanol) og ga et midlertidig fritak for engangsavgift på hydrogenbiler. Samtidig ble det varslet fritak for CO2-avgift for andel bioetanol i bensin. Andel bioetanol i bensin fritas dermed for CO2-avgift fra 1. januar 2007. Forslaget antas å gi en lettelse på 14 mill. kroner i 2007.
Overprisede gebyrer og sektoravgifter
Bruken av gebyrer og sektoravgifter til å finansiere statlige myndighetshandlinger har fått et betydelig omfang. Statens årlige inntekter fra slik brukerbetaling er mellom 6 og 7 mrd. kroner, hvorav over 5 mrd. kroner kommer fra gebyrer. Finansdepartementet fastsatte i juni 2006 nye retningslinjer som klargjør hvilke vilkår som må oppfylles dersom det skal innføres gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering på et område. Retningslinjene trådte i kraft umiddelbart for nye ordninger, mens det tas sikte på gradvis tilpasning av eksisterende ordninger. Innføringen av de nye retningslinjene innebærer også et tydeligere budsjettmessig skille mellom gebyrer og sektoravgifter.
Prosessen med tilpasning er allerede i gang. Som en del av skatte- og avgiftsopplegget for 2007 foreslår Regjeringen å redusere overprisede gebyrer med 270 mill. kroner, jf. omtale i avsnitt 1.1. Regjeringen vil fortsette dette arbeidet i kommende budsjetter. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet.
Andre endringer i skatter og avgifter
Regjeringen foreslår også en rekke andre skatte- og avgiftsendringer:
Det skattefrie beløpet for arbeid i hjemmet som ikke er knyttet til næring, økes fra 1000 til 2000 kroner. Lettelsen anslås til 5 mill. kroner påløpt i 2007.
Det innføres skattefradrag for personer som er skattemessig bosatt på Svalbard, på inntil 7200 kroner, tilsvarende et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner pr. person. Endringen har virkning fra 2006 og innebærer en lettelse på 13 mill. kroner påløpt i 2006.
Det gjeninnføres fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak. Hensikten med ordningen er å redusere skatten for foretak i det såkalte etablerte samvirket innenfor jordbruk, fiskeri og forbrukersektoren. Forslaget anslås å redusere provenyet med 30 mill. kroner påløpt i 2007.
Enkelte beløpsgrenser videreføres nominelt, herunder sjømanns- og fiskerfradraget, det særskilte fradraget i arbeidsinntekt (lønnsfradraget), foreldrefradraget og særfradraget for alder og uførhet. I tillegg kommer samlede samspillsvirkninger av forslaget. Samlet provenyøkning anslås til 210 mill. kroner påløpt.
Kommunale havner tas inn i merverdiavgiftssystemet. Forslaget anslås å gi en lettelse på 70 mill. kroner påløpt i 2007.
Dieselavgiften utvides til å omfatte fritidsbåter. Forslaget gir et merproveny på 22 mill. kroner påløpt i 2007.
Ved samlivsbrudd fritas samboere fra dokumentavgift. Forslaget gir en lettelse på 100 mill. kroner påløpt i 2007.
Enkelte betalingsfrister for merverdiavgift og etterskuddsskatt mv. endres. Netto provenyøkning anslås til 248 mill. kroner påløpt i 2007.
Avgiften på alkoholfrie drikkevarer legges om. Forslaget anslås å øke provenyet med 60 mill. kroner påløpt i 2007.
Skinnegående transport fritas fra el-avgift. Netto provenytap anslås til 35 mill. kroner påløpt i 2007.
Enkelte satser i avgiften på forbrenning av avfall justeres. Justeringene medfører en provenyøkning på 11 mill. kroner påløpt i 2007.
1.3 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer
Tabell 1.1 viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2007.
Provenyvirkningene er beregnet i forhold til et referansesystem for 2007. Referansesystemet for skatt er basert på 2006-regler, men der alle inntektsgrenser er justert til 2007-nivå med anslått lønnsvekst på 4½ pst. Det innebærer at en skattyter som har en årlig lønnsvekst på 4½ pst., får samme gjennomsnittsskatt i referansesystemet for 2007 som i 2006. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2006 til 2007 på 1,8 pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret fra 2006 til 2007.
Tabell 1.2 viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2007 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.
Tabell 1.3 viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2007, fordelt på kapittel og post. Det er et avvik mellom bokførte nye skatte- og avgiftsøkninger i 2007 i tabell 1.3 og tabell 1.1. Det skyldes at i tabell 1.3 er alle beløp bruttoanslag, mens enkelte provenyanslag i tabell 1.1 er regnet netto. I tabell 1.3 er det i tillegg sett bort fra endringen i betalingsfrister for etterskuddsskatt mv. fordi dette er renteinntekter og ikke skatteinntekter.
Tabell 1.1 Anslåtte provenyvirkninger av forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2007. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2007. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner
Påløpt | Bokført | ||
1. | Toppskatten, minstefradraget og trygdeavgiften | 240 | 195 |
Øke innslagspunktet i trinn 1 til 400 000 kroner (underregulering) | 745 | 600 | |
Redusere innslagspunktet i trinn 2 til 650 000 kroner | 445 | 355 | |
Øke satsene i minstefradraget for lønnsinntekt og pensjonsinntekt til henholdsvis 36 og 26 pst. | -820 | -655 | |
Øke nedre grense for å betale trygdeavgift til 39 600 kroner (og dermed frikortgrensen til 40 000 kroner) | -130 | -105 | |
2. | Formuesskatten m.m. | 400 | 425 |
Øke ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) med 10 pst. Redusere formuestillegget i skattebegrensningsregelen til 1,5 pst. Øke bunnfradraget i formuesskatten til 220 000 kroner. | 120 | 100 | |
Redusere rabatten ved formuesverdsettelse av aksjer til 15 pst. | 280 | 225 | |
Fjerne rabatten ved formuesverdsettelse av andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond fra og med inntektsåret 2006 | 0 | 90 | |
Øke formuesverdsettelsen av skog | 0 | 10 | |
3. | Skattefavoriserte pensjonsspareordninger (varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006) | 480 | 540 |
Avvikle skattefavorisering av individuelle og kollektive livrenter | 350 | 360 | |
Avvikle fradragsretten for nye premieinnbetalinger i IPA fra 12. mai 20061 | 130 | 180 | |
4. | Særlige fradragsordninger | -100 | -100 |
Øke fradraget for fagforeningskontingent med 450 kroner til 2700 kroner | -100 | -100 | |
5. | Næringsbeskatningen | -228 | -333 |
Gjeninnføre og legge om den differensierte arbeidsgiveravgiften2 | 0 | 0 | |
Øke arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år (IA-avtalen)3 | 0 | 0 | |
Øke jordbruksfradraget | -283 | -283 | |
Utvide ordningen med skogfond | -50 | -50 | |
Innføre betinget skattefritak på gevinst ved all innløsning av festetomt | -5 | 0 | |
Innføre skattefritak for erstatninger ved vern av skog | -10 | 0 | |
Gjeninnføre skattefritak for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak | -30 | 0 | |
Bedre økonomistyringen i Skattefunn | 150 | 0 | |
6. | Merverdiavgiften | 620 | 505 |
Øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 pst. | 690 | 575 | |
Ta kommunale havner inn i merverdiavgiftssystemet4 | -70 | -70 | |
7. | Bilavgifter | -25 | -23 |
Legge om engangsavgiften | -25 | -23 | |
8. | Miljø- og energiavgifter | 510 | 447 |
Innføre NOx-avgift, delvis kompensasjon5 | 520 | 440 | |
Innføre CO2-avgift på gass fra 1. juli 2007 | 6 | 5 | |
Frita bioetanol for CO2-avgift | -14 | -13 | |
Frita skinnegående transport for el-avgift6 | -35 | -15 | |
Endre satser i avgiften på forbrenning av avfall | 11 | 10 | |
Innføre dieselavgift på fritidsbåter | 22 | 20 | |
9. | Sektoravgifter og overprisede gebyrer m.m. | -267 | -267 |
Redusere overprising av gebyrer | -270 | -270 | |
Endre sektoravgifter | 3 | 3 | |
10. | Andre endringer | 413 | 386 |
Øke skattefri beløpsgrense ved arbeid i hjemmet til 2000 kroner når dette ikke er knyttet til næringsvirksomhet | -5 | -4 | |
Innføre særskilt skattefradrag på Svalbard (varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006) | 0 | -13 | |
Endre betalingsfrister for merverdiavgift og etterskuddsskatt mv. | 248 | 278 | |
Legge om avgiften på alkoholfrie drikkevarer | 60 | 55 | |
Frita samboere for dokumentavgift ved overføring av hjemmel til felles bolig ved samlivsbrudd | -100 | -100 | |
Videreføre nominelle beløpsgrenser og samspillseffekter | 210 | 170 | |
Nye skatte- og avgiftsøkninger i 20077 | 2 043 | 1 775 | |
Tidligere vedtak8 | -21 | -659 | |
Vedtak i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2006 (inkl. tilleggsprop.) | 65 | -489 | |
Vedtak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 | -43 | -120 | |
Utvide taxfreekvoten | -43 | -50 | |
Samlet provenyvirkning i 2007 | 2 022 | 1 116 |
1 Samlet provenyøkning er 390 mill. kroner, hvorav 260 mill. kroner påløper i 2006.
2 Netto provenyvirkning er null når det tas hensyn til de kompenserende ordningene på utgiftssiden.
3 Provenyet fra endringen skal benyttes til IA-tiltak over budsjettets utgiftsside. Nettoprovenyet er derfor null.
4 Netto provenyvirkning. Det er tatt hensyn til endringer i rammeoverføringer til kommunene og merverdiavgiftsrefusjoner.
5 Inntekter fra petroleumssektoren er ikke inkludert fordi de inngår i Statens pensjonsfond - Utland. Kompensasjoner til berørte næringer over budsjettets utgiftsside er trukket fra.
6 Netto provenyvirkning. Det er tatt hensyn til avvikling av NSBs kompensasjon gjennom statlig kjøp av persontransporttjenester og reduksjon i rammetilskudd til kommuner som får besparelser i forbindelse med fritaket.
7 For enkelte av forslagene i 2007-budsjettet vil noe av den påløpte provenyvirkningen komme i 2006. Dette omfatter blant annet innstrammingen i IPA-ordningen og fjerningen av rabatten ved formuesverdsettelse av andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond. Til sammen utgjør dette om lag 350 mill. kroner. De samlede nye skatte- og avgiftsøkningene, dvs. de som legges fram for Stortinget til formelt vedtak, utgjør dermed om lag 2,4 mrd. kroner.
8 For de fleste vedtakene knyttet til Nasjonalbudsjettet 2006 og Revidert nasjonalbudsjett 2006 vil noe av den bokførte budsjettvirkningen komme i 2007 på grunn av betalingsterminene for skatter og avgifter m.m. Dette gjelder blant annet reduksjoner i toppskatten (-660 mill. kroner), økt minstefradrag (-245 mill. kroner), fjerne ekstra arbeidsgiveravgift over 16 G (-880 mill. kroner), utvidelse av skattegrunnlag (240 mill. kroner), utbytteskatten (500 mill. kroner), økt merverdiavgift (100 mill. kroner) m.m. Samlet beløper dette seg til knapt 0,7 mrd. kroner i netto bokførte lettelser.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 1.2 Bokførte skatte- og avgiftsinntekter fordelt etter kapittel og post. Mill. kroner
Budsjettanslag 2006 | ||||||
Regn- | ||||||
skap | Vedtatt | Anslag | Forslag | |||
Kap. | Post | Betegnelse | 2005 | budsjett | NB 2007 | 2007 |
5501 | Skatter på formue og inntekt | 130 058 | 133 667 | 139 100 | 151 625 | |
5506 | 70 | Avgift på arv og gaver | 1 768 | 1 771 | 1 900 | 1 963 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 165 466 | 192 500 | 212 400 | 225 300 | |
5508 | 70 | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 3 351 | 3 600 | 3 400 | 3 500 |
5511 | 70 | Toll | 1 608 | 1 716 | 1 635 | 1 664 |
71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 76 | 68 | 80 | 80 | |
5521 | 70 | Merverdiavgift | 150 311 | 157 500 | 161 000 | 168 200 |
5526 | 70 | Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer | 9 298 | 9 653 | 9 661 | 10 109 |
5531 | 70 | Avgift på tobakkvarer | 6 800 | 7 151 | 6 568 | 6 907 |
5536 | 71 | Engangsavgift på motorvogner mv. | 17 815 | 17 259 | 18 958 | 19 030 |
72 | Årsavgift | 7 281 | 7 758 | 7 735 | 7 992 | |
73 | Vektårsavgift | 346 | 353 | 369 | 381 | |
75 | Omregistreringsavgift | 1 882 | 2 045 | 2 052 | 2 120 | |
76 | Avgift på bensin | 8 634 | 9 088 | 8 492 | 8 930 | |
77 | Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift) | 5 178 | 5 344 | 5 815 | 6 135 | |
5537 | 71 | Avgift på båtmotorer | 292 | 310 | 330 | 347 |
5541 | 70 | Forbruksavgift på elektrisk kraft | 5 607 | 6 327 | 6 215 | 6 481 |
5542 | 70 | Avgift på mineralolje (grunnavgift fyringsolje) | 585 | 602 | 666 | 700 |
71 | Avgift på smøreolje mv. | 85 | 93 | 87 | 91 | |
5543 | 70 | CO2-avgift | 3 886 | 4 269 | 4 323 | 4 556 |
71 | Svovelavgift | 76 | 97 | 116 | 124 | |
5546 | 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 488 | 467 | 551 | 589 |
5547 | 70 | Avgift på trikloreten | 3 | 2 | 3 | 3 |
71 | Avgift på tetrakloreten | 2 | 2 | 3 | 3 | |
5548 | 70 | Miljøavgift på klimagasser | ||||
Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) | 167 | 147 | 197 | 207 | ||
5549 | 70 | Avgift på utslipp av NOx | 0 | 0 | 0 | 845 |
5555 | 70 | Avgift på sjokolade og sukkervarer | 997 | 1 113 | 1 059 | 1 114 |
5556 | 70 | Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 956 | 985 | 984 | 1 090 |
5557 | 70 | Avgift på sukker mv. | 197 | 222 | 194 | 204 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | |||||
70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 484 | 532 | 539 | 572 | |
71 | Miljøavgift på kartong | 14 | 279 | 311 | 352 | |
72 | Miljøavgift på plast | 64 | 74 | 85 | 89 | |
73 | Miljøavgift på metall | 71 | 70 | 115 | 121 | |
74 | Miljøavgift på glass | 41 | 44 | 44 | 46 | |
5565 | 70 | Dokumentavgift | 4 669 | 4 517 | 4 927 | 5 005 |
5583 | 70 | Avgifter i telesektoren | 124 | 143 | 143 | 167 |
Andre avgifter1 | 465 | 481 | 459 | 359 | ||
Sektoravgifter2 | - | - | - | 768 | ||
5700 | 71 | Trygdeavgift | 65 505 | 69 584 | 68 100 | 72 100 |
72 | Arbeidsgiveravgift | 92 105 | 97 917 | 99 500 | 102 800 | |
Sum skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet | 686 758 | 737 750 | 768 116 | 812 669 |
1 Dette beløpet omfatter avgifter som administreres av andre departementer enn Finansdepartementet, og hvor inntektene går inn i statskassen, bl.a. miljøavgifter i landbruket, totalisatoravgift, legemiddelomsetningsavgift, avgift på farmasøytiske spesialpreparater og driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet m.m.
2 Fra 2007 er enkelte inntekter flyttet til nyopprettede sektoravgifter. Beløpet omfatter kontroll og tilsyn av akvakultur, kontrollavgift fiskeflåten, årsavgift havnesikkerhet, avgifter i matforvaltningen og kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 1.3 Anslåtte bokførte virkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2007 fordelt på kapittel og post. Regnet i forhold til referansesystemet for 2007. Mill. kroner
Mill. kroner | |||
Kap. | Post | Betegnelse | 2007-budsjettet |
5501 | Skatter på formue og inntekt1 | 985 | |
5506 | 70 | Avgift på arv og gaver | 0 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 0 | |
71 | Ordinær skatt | 0 | |
72 | Særskatt | 0 | |
74 | Arealavgift mv. | 0 | |
5508 | 70 | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 0 |
5511 | 70 | Toll | 0 |
71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 0 | |
5521 | 70 | Merverdiavgift | 515 |
5526 | 70 | Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer | 0 |
5531 | 70 | Avgift på tobakkvarer | 0 |
5536 | 71 | Engangsavgift på motorvogner mv. | -23 |
72 | Årsavgift | 0 | |
73 | Vektårsavgift | 0 | |
75 | Omregistreringsavgift | ||
76 | Avgift på bensin | 0 | |
77 | Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift) | 20 | |
5537 | 71 | Avgift på båtmotorer | 0 |
5541 | 70 | Forbruksavgift på elektrisk kraft | -55 |
5542 | 70 | Avgift på mineralolje (grunnavgift fyringsolje) | 0 |
71 | Avgift på smøreolje mv. | 0 | |
5543 | 70 | CO2-avgift | -8 |
71 | Svovelavgift | 0 | |
5546 | 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 10 |
5547 | 70 | Avgift på trikloreten | 0 |
71 | Avgift på tetrakloreten | 0 | |
5548 | 70 | Miljøavgift på klimagasser | 0 |
5549 | 70 | Avgift på utslipp av NOx | 845 |
5555 | 70 | Avgift på sjokolade og sukkervarer | 0 |
5556 | 70 | Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 55 |
5557 | 70 | Avgift på sukker mv. | 0 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 0 | |
70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 0 | |
71 | Miljøavgift på kartong | 0 | |
72 | Miljøavgift på plast | 0 | |
73 | Miljøavgift på metall | 0 | |
74 | Miljøavgift på glass | 0 | |
5565 | 70 | Dokumentavgift | -100 |
5583 | 70 | Avgifter i telesektoren | 0 |
Andre avgifter2 | 0 | ||
Sektoravgifter3 | 3 | ||
5700 | 71 | Trygdeavgift | -105 |
72 | Arbeidsgiveravgift4 | 233 | |
Sum bruttoendringer i skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet | 2 375 |
1 Virkningen gjelder for staten og kommunesektoren. Det vises til avsnitt 2.4 for omtale av de kommunale skatteørene.
2 Denne posten omfatter avgifter som administreres av andre enn Finansdepartementet, og hvor inntektene går inn i statskassen, bl.a. miljøavgifter i landbruket, totalisatoravgift, legemiddelomsetningsavgift og driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet m.m.
3 Denne posten omfatter kontroll og tilsyn av akvakultur, kontrollavgift fiskeflåten, årsavgift havnesikkerhet, avgifter i matforvaltningen og Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.
4 Gjeninnføringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften er ikke medregnet.
Kilde: Finansdepartementet.
1.4 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter
Tabell 1.4 gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til 948 mrd. kroner i 2006, hvorav om lag 87 pst. tilfaller staten, 11 pst. kommunene og 2 pst. fylkeskommunene.
Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. Av statens skatteinntekter kommer om lag 30 pst. fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om lag 19 pst. kommer fra personlige skattytere, mens om lag 18 pst. er inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Om lag 30 pst. av statens inntekter i 2006 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør om lag 2 pst.
Tabell 1.4 Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer.1 Anslag for 2006. Mrd. kroner
Stat | Kommune | Fylke | I alt | |
Personlige skattytere | 158,7 | 93,4 | 19,0 | 271,1 |
Skatt på alminnelig inntekt | 76,8 | 87,2 | 19,0 | 183,0 |
Toppskatt | 10,9 | - | - | 10,9 |
Trygdeavgift | 68,2 | - | - | 68,2 |
Formuesskatt | 2,8 | 6,2 | - | 9,0 |
Etterskuddspliktige bedrifter | 50,8 | 1,3 | 0,2 | 52,3 |
Inntektsskatt2 | 50,5 | 1,3 | 0,2 | 52,1 |
Formuesskatt | 0,3 | - | - | 0,3 |
Eiendomsskatt | - | 4,4 | - | 4,4 |
Arbeidsgiveravgift | 100,4 | - | - | 100,4 |
Avgifter | 252,4 | - | - | 252,4 |
Merverdi- og investeringsavgift | 167,7 | - | - | 167,7 |
Særavgifter og toll | 84,6 | - | - | 84,6 |
Petroleum | 246,4 | - | - | 246,4 |
Skatt på inntekt | 242,5 | - | - | 242,5 |
Avgift på utvinning mv. | 3,9 | - | - | 3,9 |
Andre skatter og avgifter | 19,9 | 0,9 | - | 20,8 |
Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper3 | 15,4 | - | - | 15,4 |
Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer | 1,4 | - | - | 1,4 |
Andre skatter og avgifter4 | 3,1 | 0,9 | - | 4,0 |
Samlede skatter og avgifter | 828,4 | 100,0 | 19,2 | 947,7 |
Herav direkte skatter | 576,1 | 100,0 | 19,2 | 695,4 |
1 Totaltallene er i samsvar med definisjonene i nasjonalregnskapet, men inndelingen i skattearter avviker noe.
2 Medregnet skatt for rederier innenfor rederiskatteordningen og kraftverk.
3 Blant annet Statens pensjonskasse.
4 Herunder en del inntektsposter som grupperes som skatteinntekter i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt i statsbudsjettet.
Kilde: Finansdepartementet.