4 Toll

4.1 Innledning

Ved innførsel av varer skal det i utgangspunktet svares toll etter tolltariffens satser, med mindre tollfrihet følger av de innledende bestemmelsene i tolltariffen eller av de vedtak som forvaltningen treffer med hjemmel i Stortingets tollvedtak. I praksis er det stor grad av tollfrihet, og toll oppkreves i hovedsak bare på viktige landbruksprodukter og visse tekstiler og klær. I tillegg til de ordinære tollsatsene angir tolltariffen også preferansetollsatser i henhold til inngåtte frihandelsavtaler. Preferansetollbehandling forutsetter at krav til varenes opprinnelse er oppfylt.

Tolltariffen og dens innledende bestemmelser er en del av Stortingets plenarvedtak om toll, og gjelder for ett år av gangen etter Grunnloven § 75 bokstav a. Forslag til vedtak er i likhet med tidligere år utformet slik at bare endringene framgår. For øvrig foreslås gjeldende tariff med innledende bestemmelser gitt forlenget gyldighet for kommende budsjettermin.

Toll som beskytter norske produsenter fra utenlandsk konkurranse på det norske markedet har ulike virkninger. Importtoll fører normalt til økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet og dyrere varer for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. I tillegg er tollreglene kompliserte, noe som medfører stor ressursbruk både for bedrifter og myndigheter.

Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og tekstiler pålagt toll. Dette gjelder i alt 323 varenumre. Disse tollsatsene ligger mellom 5,6 pst. og 13,7 pst. av varens importverdi.

Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt, avhengig av beskyttelsesbehovet. Satsene er dels spesifikke, dels verdibaserte. De høyeste vekttollsatsene er 144,26 kroner pr. kg, og gjelder saltet, røykt eller tørket kjøtt fra bl.a. sau og reinsdyr. Den høyeste verditollsatsen er 555 pst. og gjelder bl.a. for levende kyllinger av kalkuner.

Tollbeskyttelse på landbruksvarer er et sentralt virkemiddel for å sikre omsetning av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk, og utgjør den overveiende del av skjermingsstøtten, som ifølge OECDs foreløpige anslag for 2005 er på 8 mrd. kroner. I tillegg kommer skjermingsstøtte som følge av tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

Tolltariffen inneholder også tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget, og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende varer.

I landbrukssektoren gis det gjennom året et stort antall administrative tollnedsettelser. Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis betydelig lavere enn de satsene som følger av tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative tollnedsettelsene vises det til tabell 2.1 i vedlegg 2 og omtale i avsnitt 4.5.1.

Tollsatsene er begrenset oppad gjennom internasjonale avtaler. Norge har gjennom flere forhandlingsrunder i GATT (forløperen til WTO) forpliktet seg til å redusere tollen. Tidligere var særlig tollreduksjoner for industrivarer omfattet av de multilaterale forhandlingene. Når det gjelder landbruksvarer innebar imidlertid WTO-avtalen av 1994 et skritt i retning av åpning av markedene, regulering av importvernet og reduserte handelsvridende landbrukssubsidier. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under avsnitt 4.2.

I tillegg til de generelle tollnedtrappingene som følger av WTO-avtalen, har Norge ved EØS-avtalen og ved frihandelsavtaler med en rekke land forpliktet seg til ytterligere gjensidige tollreduksjoner. For industrivarer er det i prinsippet innført tollfrihet ved import fra disse landene. Frihandelsavtalene er omtalt under avsnitt 4.4.1.

Overfor utviklingslandene er det etablert et generelt tollpreferansesystem (Generalized System of Preferences, GSP) slik at import fra disse landene oppnår særlige lempninger i tollen. GSP-ordningen er nærmere omtalt under avsnitt 4.3.

4.1.1 Tollinntekter

Forholdet mellom statens forskjellige inntektskilder er radikalt endret over tid. Mens det 19. århundres skatte- og avgiftssystem hadde tollen som den dominerende offentlige inntektskilden, utgjorde tollinntektene i 2005 kun 0,3 pst. av statens inntekter fra skatter og avgifter. Tollregelverket har imidlertid stor praktisk betydning, både for staten, økonomiske aktører og enkeltpersoner. Norge har omfattende varehandel med utlandet, og det er derfor store pengestrømmer som styres av tollovgivningens regler om tolldeklarering, verdifastsettelse mv.

I 2005 kom om lag halvparten av tollinntektene fra import fra EU-land, mens om lag en tredel kom fra import fra utviklingsland. I figur 4.1 er deklarert toll for 2005 oppdelt etter regioner og etter import av landbruksvarer (inkl. råvarer) og industrivarer. Som det framgår av figuren faller en stor del av landbrukstollen på import fra EU-land, mens det aller meste av industritollen legges på produkter fra utviklingsland.

Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

I 2005 ga tollen 1684 mill. kroner i inntekter, en økning på 36 mill. kroner fra 2004. Også inntektene fra auksjon av tollkvoter på en del landbruksvarer regnes som del av tollinntektene. Inntektene fra auksjon av disse kvotene var 76 mill. kroner i 2005. Forvaltningen av tollkvoter for landbruksvarer er nærmere omtalt under avsnittene 4.5.2 og 4.5.4.

4.2 Multilaterale forhandlinger i WTO

Norge deltar aktivt i den pågående forhandlingsrunden i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Runden kalles «Doha Development Agenda» og skal, som navnet indikerer, ha en utviklingsprofil. Flertallet av medlemslandene i WTO er utviklingsland. Det forhandles om nye forpliktelser på landbruk, markedsadgang for industrivarer inkludert fisk og fiskeprodukter, handel med tjenester, antidumpingregelverket, subsidier inkludert fiskerisubsidier, regelverket for frihandelsområder og tollunioner, handel og miljø, og handel og utvikling. I tillegg til å legge vekt på norske interesser er Regjeringen opptatt av at hensynet til utviklingslandene, spesielt de minst utviklede landene, ivaretas i forhandlingene.

Doha-runden skulle vært avsluttet innen utgangen av 2004, men har vart lenger enn opprinnelig forutsatt. Det var heller ikke mulig å komme til enighet om hovedelementene for nye forpliktelser på ministerkonferansen i Hong Kong i desember 2005. Forhandlingene har fortsatt med uforminsket styrke, men uten at man er kommet nærmere en løsning.

De mest sentrale områdene i forhandlingene er hvor store tollreduksjoner som skal foretas på henholdsvis landbruks- og industrivareområdene, og hvilke forpliktelser medlemslandene skal påta seg med hensyn til landbruksstøtte. Andre sentrale områder som det forhandles om er økt liberalisering av handelen med tjenester, innstramminger i bruken av antidumpingavgifter og fiskerisubsidier, og forenkling av handelsprosedyrer.

For Norge er forhandlingene om det forpliktende, multilaterale handelssystemet viktig. Multilaterale avtaler er det beste virkemidlet mot vilkårlighet, diskriminering og proteksjonisme. Åpne, stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen er av avgjørende betydning for å sikre økonomisk vekst og velstandsutvikling, og Norge har et vidt spekter av interesser å ivareta i forhandlingene. Helheten i systemet må vektlegges selv om Norge ikke får gjennomslag for alle synspunkter og krav.

I juli 2006 ble arbeidet i forhandlingsgruppene suspendert da det viste seg å ikke være mulig å komme til enighet om de grunnleggende forpliktelsene for landbruk og industrivarer inkludert fisk. Det er usikkert når forhandlingene kan gjenopptas.

4.3 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene - GSP

Norge gir, i likhet med andre industriland, tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). GSP er en frivillig og ensidig ordning for å bedre utviklingslandenes markedsadgang. Tollpreferansene under ordningen kan trekkes tilbake eller endres.

Utformingen av ordningen varierer i de ulike industrilandene. Norges ordning gir toll- og kvotefri adgang for all import fra de minst utviklede landene (MUL-landene). Øvrige utviklingsland innvilges tollfrihet for industrivarer med unntak for en del tekstiler og klær. Det gis i tillegg nedsatt toll for de fleste landbruksvarer.

GSP-systemet inneholder opprinnelsesregler som bl.a. definerer i hvilken grad produkter fra utviklingsland kan bestå av innsatsvarer fra tredjeland og likevel få tollpreferanser. EU, Sveits og Norge har samordnet opprinnelsesreglene i sine GSP-systemer, bl.a. for å åpne for kumulasjon av opprinnelse med produkter fra EU, Sveits og Norge som anvendes i produksjon i et utviklingsland. Dette innebærer at innsatsvarer fra disse landene teller på lik linje med bearbeiding i utviklingslandet for å kvalifisere for tollpreferanser. For å sikre ensartet og felles forståelse av opprinnelsesregelverkene har EU, Sveits og Norge blitt enige om et sett av «forklarende anmerkninger», som vil bli innarbeidet som en integrert del av det norske GSP-systemet.

EU har i en høring foreslått revisjon av opprinnelsesreglene i sitt GSP-system. Endringene er fortsatt til vurdering i EU-kommisjonen. Toll- og avgiftsmyndighetene følger utviklingen i EU-regelverket med tanke på eventuelle tilsvarende endringer i det norske systemet.

En interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Utenriksdepartementet er i ferd med å gå gjennom GSP-ordningen med sikte på å fremme forslag til ytterligere forenklinger og forbedringer. Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med forhandlingene i WTO.

Det skjer fortløpende endringer når det gjelder hvilke land som omfattes av GSP-systemet. For eksempel opphører normalt GSP-systemet å gjelde for land det inngås frihandelsavtaler med. På dette punktet er det imidlertid en spesialordning ved iverksettelsen av frihandelsavtalen mellom EFTA og Southern African Customs Union (Sør Afrika, Namibia, Botswana, Lesotho og Swaziland - SACU).

4.4 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

4.4.1 Nye frihandelsavtaler

EFTAs frihandelsavtaler utgjør et viktig supplement til WTO. Avtalen sikrer norske bedrifter raskere og bedre markedsadgang, og motvirker diskriminering av norsk eksport som følge av at andre land inngår slike avtaler.

EFTA har undertegnet avtaler med 16 land eller territorier (Bulgaria, Chile, De palestinske selvstyremyndighetene, Israel, Jordan, Kroatia, Libanon, Makedonia, Marokko, Mexico, Romania, Singapore, SACU, Sør-Korea, Tunisia og Tyrkia). Det pågår forhandlinger med Canada, Egypt, Gulf Cooperation Council (som består av Bahrain, De forente arabiske emirater, Kuwait, Oman, Qatar og Saudi-Arabia) og Thailand. Forhandlinger med Algerie om en avtale er nært forestående. EFTA har også igangsatt en forstudie med Indonesia for å utrede muligheten for forhandlinger om en frihandelsavtale.

Stortinget godkjente ratifisering av avtalen med Sør-Korea 16. juni 2006. Avtalen trådte i kraft 1. september 2006. Videre forventes det at avtalen med Libanon, som ble undertegnet på EFTAs ministermøte 24. juni 2004, trer i kraft i løpet av annet halvår 2006. Handelsavtalen med SACU, som fra norsk side ble undertegnet under EFTAs ministermøte 26. juni 2006, skal etter planen tre i kraft 1. januar 2007.

I forbindelse med Bulgaria og Romanias forestående EU-medlemskap, har landene varslet Norge at avtalene med EFTA sies opp med virkning fra 1. januar 2007.

Regjeringen prioriterer å etablere avtaler med India, Japan, Kina og Russland. India utreder konsekvensene av en handelsavtale med EFTA. Det er ventet at indiske myndigheter vil ta stilling til å innlede forhandlinger etter at utredningen er ferdigstilt høsten 2006. Det er iverksatt en rekke tiltak for å vekke interesse i Japan for en frihandelsavtale med EFTA. Island har avsluttet en forstudie med Kina om muligheten for å etablere en bilateral handelsavtale. Samtlige EFTA-stater arbeider for at den bilaterale prosessen mellom Island og Kina utvides til å omfatte hele EFTA. Russland er positiv til å inngå en samarbeidserklæring med EFTA. Regjeringen ønsker at forhandlinger om en avtale med Russland kommer i gang når landets tiltredelsesforhandlinger i WTO er avsluttet.

Ukraina har uttrykt interesse for å innlede forhandlinger med EFTA. En avtale med Ukraina vil kunne etableres etter at landet har tiltrådt WTO. Forhandlinger med Malaysia kan også bli aktuelt.

Som følge av at det inngås nye frihandelsavtaler og ved at tidligere inngåtte avtaler oppheves, må nødvendige endringer foretas i hjemmelsgrunnlaget for tollreduksjoner mv. fastsatt i tolltariffens innledende bestemmelser, jf. forslag til vedtak I.

I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, ber departementet om Stortingets fullmakt til å iverksette de tollmessige sider av avtalene. Det vises til forslag til vedtak II.

4.4.2 Forhandlinger med EU på landbruksområdet

EØS-avtalens artikkel 19

Etter EØS-avtalen artikkel 19 skal avtalepartene med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (melk, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på en gradvis liberalisering. Forrige artikkel 19-avtale ble iverksatt 1. juli 2003. En ny runde med formelle artikkel 19-forhandlinger mellom Norge og EU ble startet 3. mai 2006. Forhandlingene vil fortsette høsten 2006.

Fetaost i lake

EU reiste i 2005 spørsmål ved norske myndigheters forvaltning av den tollfrie ostekvoten ved innførsel av fetaost i lake til Norge. Det ble hevdet at norske tollmyndigheter høsten 2004 endret praksis og begynte å innberegne vekten av laken rundt fetaosten ved innførsel, noe som medførte en reduksjon av kvotens reelle verdi. Fra norsk side ble påstanden om endret praksis avvist. Etter norske regler skal vekten av lake inngå i en vares nettovekt. Det ble imidlertid avdekket feildeklarering av fetaost fra importørenes side ved kontroll utført av norske tollmyndigheter i 2004. Disse kontrollsakene, herunder en presisering av regelverket, ble fra EUs side oppfattet som endring av praksis.

Etter anmodning fra Europakommisjonen ble bilaterale konsultasjoner avholdt 3. mai 2006. Etter ytterligere forhandlinger ble det i møte 7. juni 2006 oppnådd enighet med Kommisjonen om å øke den årlige ostekvoten inn til Norge med 500 tonn, et volum som anslagsvis tilsvarer vekten av laken som ble importert sammen med fetaost i 2005. For 2006 vil kvoten økes med 250 tonn, senest fra 1. november. Videre var det enighet om en sammenslåing av ulike ostetyper under ostekvoten inn til EU, slik at denne gjøres mer fleksibel. En brevvekslingsavtale vil utarbeides og framlegges for EUs medlemsland. Det tas sikte på iverksettelse i løpet av høsten 2006.

4.4.3 Transitt av fisk

I forbindelse med forhandlingene om EØS-utvidelsen i 2003, ble det enighet om at Norge skulle tillate transitt over norsk territorium av fisk fanget av EU-fartøyer fra 1. mai 2004. Som kompensasjon ville EU fra samme dato øke den årlige tollkvoten for reker fra 5500 tonn til 8000 tonn. Partene klarte imidlertid ikke å sluttføre de tekniske samtalene i tide, noe som medførte at verken transittordningen eller rekekvoten ble iverksatt 1. mai 2004.

Under fiskekvoteforhandlingene med EU i desember 2005 ble det oppnådd en prinsippavklaring ved at Europakommisjonen aksepterte det norske synet på forbud mot omlasting fra tredjelands fartøy og krav om veiing av fangsten ved landing i Norge. Transittadgangen ble iverksatt 15. mai 2006. Samme dag ble også den utvidede tollfrie rekekvoten til EU åpnet.

4.4.4 Utvidelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)

EUs tiltredelsestraktat med Bulgaria og Romania ble undertegnet 25. april 2005, og landene vil tiltre EU 1. januar 2007. I henhold til EØS-avtalens artikkel 128 søkte Bulgaria og Romania om å bli parter i EØS-avtalen. Formelle forhandlinger om vilkårene for en utvidelse av EØS til også å omfatte de to landene startet 5. juli 2006. Forhandlingene vil blant annet omfatte kompensasjon for tapt markedsadgang som følge av landenes EU-tiltredelse. Utvidelsesforhandlingene vil videreføres utover høsten 2006. Det er et mål å sluttføre forhandlingene i tide til at EØS-utvidelsen får virkning fra samme tidspunkt som EU-utvidelsen.

Ved at Bulgaria og Romania tiltrer EU, oppheves samtidig EFTA-landenes frihandelsavtaler med disse to landene.

4.4.5 EUs forslag om forhåndsvarsling ved inn- og utførsel av varer

Som ledd i kampen mot helse- og miljøfarer og terrorisme, ønsker Europakommisjonen å opprette en felles EU-strategi for risikoanalyser ved inn- og utførsel av varer over EUs yttergrenser. For å ivareta muligheten for forsvarlige risikovurderinger arbeider Kommisjonen med å innføre et system med forhåndsdeklarering av varer før varene ankommer EUs yttergrenser. Kommisjonens mål er nå at iverksettelsen skal finne sted 1. juli 2009.

Sammen med de andre EFTA-landene har Norge overfor Kommisjonen understreket viktigheten av å søke pragmatiske løsninger for å hindre at kravet om forhåndsdeklarering blir en handelsbarriere i samhandelen mellom EU og EFTA-landene. Dette har Kommisjonen uttrykt forståelse for, og Kommisjonen er innstilt på å finne løsninger med Norge og andre berørte tredjeland for å forhindre unødige handelsbarrierer. Nødvendige endringer i EUs tollovgivning er allerede vedtatt på EU-siden, og det arbeides nå med å utarbeide gjennomføringsbestemmelser. Fra norsk side blir arbeidet fulgt på ekspertnivå, og det legges opp til en tett dialog med Kommisjonen. Drøftinger om løsninger for Norge vil videreføres høsten 2006.

4.4.6 Laksesaken med EU

EU innførte i januar 2006 antidumpingtiltak i form av minstepriser på import av norsk laks. Dersom importprisen på laks synker under nivået på minsteprisen, vil forskjellen mellom de to ilegges som avgift til EU. Norge anser tiltakene for å være i strid med WTOs regelverk. Etter at konsultasjoner med Europakommisjonen ikke førte fram, brakte Norge saken inn for tvisteløsning i WTO. Det endelige resultatet i saken ventes å foreligge innen utgangen av 2007. Norske myndigheter holder tett kontakt med laksenæringen i saken.

4.4.7 Utvidelse av det europeiske kumulasjonsområdet til middelhavslandene

For å legge til rette for preferansetollbehandling i handelen mellom landene i Europa, er det etablert et felles sett av opprinnelsesregler i frihandelsavtalene. Det er i dag om lag 60 ulike frihandelsavtaler i Europa. Ved å etablere et felles sett av opprinnelsesregler i de aktuelle avtalene, vil det etter et gjensidighetsprinsipp åpnes for å benytte opprinnelsesprodukter fra ett land i en produksjonsprosess i et annet land, og likevel opprettholde muligheten for preferansetollbehandling (tollfrihet eller redusert toll) inn til et tredje land omfattet av ordningen.

EU- og EFTA-landene har, som et ledd i Barcelonaprosessen ledet av EU, blitt enige om å knytte de andre landene rundt Middelhavet tettere til de europeiske frihandelsavtalene gjennom et sett av identiske opprinnelsesregler. Utvidelsen av kumulasjonsområdet innebærer at også Algerie, Egypt, Marokko, Jordan, Tyrkia, Tunisia, Israel, Palestina (Vestbredden og Gaza), Libanon og Syria i tillegg til EU, Romania, Bulgaria, EFTA-landene og Færøyene vil omfattes av ordningen.

Opprinnelsesprotokollene i EØS-avtalen, i EFTA-konvensjonen og i de andre aktuelle frihandelsavtalene er i løpet av 2006 erstattet med nye Euromed-protokoller. Mulighetene for industri og næringsliv til faktisk å benytte seg av denne ordningen vil nå omfatte handel mellom Færøyene/Norge/Island/Sveits/EU, EFTA/EU/Israel, EU/EFTA/Tunisia samt EFTA/EU/Marokko.

Adgangen til en slik utvidet form for kumulasjon blir iverksatt etter hvert som formelle endringer av gjeldende avtaler blir gjennomført og når frihandelsavtaler trer i kraft for aktuelle land, dvs. i første rekke Libanon, Algerie og Egypt.

Finansdepartementet har i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet ledd fullmakt fra Stortinget til å gjennomføre de nødvendige tekniske endringene i opprinnelsesreglene i frihandelsavtaler som inngås av Norge.

4.5 Forvaltning av tollregimet for landbruksvarer

Statens landbruksforvaltning forvalter importvernet for landbruksvarer med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser §§ 5 og 6, jf. kgl.res. 30. juni 1995 nr. 600 og forskrifter fastsatt med hjemmel i denne.

Tollsatser for bearbeidede jordbruksvarer (RÅK-varer) er underlagt et eget handelsregime hvor utgangspunktet er at tollsatsene skal utjevne forskjeller i prisene på råvarene som inngår i de bearbeidede varene.

Totalt ble det importert landbruksvarer for 23,5 mrd. kroner i 2005. Dette er en verdiøkning på om lag 5 pst. fra 2004. Av total import sto RÅK-varer (i hovedsak bakervarer, sjokolade, sukkervarer og sauser) for nesten 5 mrd. kroner. Den totale tollbelastningen for landbruksimporten utgjorde vel 1,1 mrd. kroner i 2005.

4.5.1 Administrative tollnedsettelser

Generelle tollnedsettelser gis i hovedsak på varer innenfor målprissystemet i jordbruksavtalen. Forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gir retningslinjer for hvordan tollnedsettelsene skal beregnes. Forskriftens vedlegg 8 lister opp en del varer utenfor målprissystemet som skal ha generelle tollnedsettelser i perioder av året. Generelle tollnedsettelser gjøres gjeldende for enhver som importerer vedkommende vare i perioden. De generelle tollnedsettelsene omfatter ett eller flere varenumre i tolltariffen. I 2005 ble det gitt 227 generelle tollnedsettelser. Informasjon om de generelle tollnedsettelsene blir sendt på e-post til interessenter og lagt ut på Statens landbruksforvaltnings nettsted, www.slf.dep.no.

Individuelle tollnedsettelser kan gis til bedrifter eller personer etter søknad. Muligheten for å gi tollnedsettelser er hjemlet i ulike forskrifter, se spesifisering i tabell 2.1 i vedlegg 2. Tollnedsettelsene gis for en bestemt vare i en gitt periode, vanligvis med gyldighet ut kalenderåret. Nivået på den nedsatte tollen avhenger bl.a. av det innenlandske prisnivået på tilsvarende produkt. Statens landbruksforvaltning innvilget 3388 individuelle tollnedsettelser i 2005.

Importtillatelse for tollkvoteandeler gis i utgangspunktet til norskregistrerte foretak etter søknad. Foretaket må innvilges kvoteandel før tillatelse kan utstedes. Kvotene er regulert i forskrifter som forvaltes av Statens landbruksforvaltning. Innenfor kvoteordningene er tollsatsene faste. Statens landbruksforvaltning innvilget 1461 importtillatelser i 2005 under disse ordningene.

4.5.2 Fordeling av tollkvoter

Statens landbruksforvaltning forvalter en rekke tollkvoter for landbruksvarer. Disse er dels fastsatt i internasjonale avtaler, dels hører de under tollpreferanseordningen overfor utviklingsland (GSP) eller består av andre nasjonalt fastsatte kvoter. Kvotene er hjemlet i ulike forskrifter og årlige brev fra Landbruks- og matdepartementet. Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter 5 tollkvoter for tollfri innførsel fra EU hvor importmengden er fastsatt i verdi. Disse tollkvotene fordeles fortløpende ved tolldeklarering i TVINN-systemet.

Kvotene som fordeles av Statens landbruksforvaltning, er enten tollfrie eller har en lavere tollsats enn de ordinære tollsatsene. De fleste tollkvotene fordeles ved auksjon. Prisen som betales for en kvoteandel ved auksjon, kommer i tillegg til en eventuell tollsats på kvoten. De tollkvotene som ikke auksjoneres, fordeles enten ut fra historisk import, forbruk eller ut fra søknadstidspunkt.

Auksjon som fordelingsmetode tilfredsstiller kravet om likebehandling av markedsaktørene. Auksjonene gjennomføres på internett, noe som sikrer en åpen prosess der alle interessenter, forutsatt at de er registrerte firmaer i Norge, kan være med, og der resultatet av auksjonen umiddelbart blir tilgjengelig for alle. Auksjonsprovenyet tilfaller statskassen i sin helhet. Budgivere som får tilslag ved auksjonen, må innbetale auksjonsbeløpet før de kan bruke importrettigheten (kvoteandelen). Den enkelte aktørs andel av kvoten er omsettelig.

I tabell 2.2 i vedlegg 2 er det gitt en oversikt over utnyttelsen av tollkvoter for kvoteåret 2004 og 2005, samt kvotenes størrelse.

4.5.3 Fastsettelse av tollsatser for bearbeidede jordbruksvarer

For bearbeidede jordbruksvarer, hvor det gjennom inngåtte frihandelsavtaler ikke er satt en spesifikk tollsats, verditollsats eller tollsats på grunnlag av standardresept, fastsetter Statens landbruksforvaltning (SLF) etter søknad tollsatsen på grunnlag av råvareinnhold. Tollsatsen beregnes ut fra råvareinnholdet i den enkelte vare og er basert på innmeldte råvaredeklarasjoner fra importører. I 2005 ble det fastsatt 7872 nye slike tollsatser overfor enkeltimportører. Tollsatser for enkeltimportører har gyldighet utover det enkelte år, og det var registrert 37 838 slike tollfastsettelser i SLFs database ved utgangen av 2005.

4.5.4 Tollvernet for korn

Forvaltningen av tollvernet for korn, mel og kraftfôr består både av tollkvoter (matkorn, oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr) og generelle tollnedsettelser (matmel, proteinråvarer og fett til kraftfôr). Det kan fastsettes kvoter til redusert toll etter bestemmelsene i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer § 22. Kvotene skal supplere den norske avlingen og fastsettes slik at markedsbalanse kan oppnås. En markedsmessig balanse oppnås ved at forbruk av mat- og fôrkorn tilsvarer summen av norsk produksjon og supplerende import av henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr, og slik at omsetningen kan skje til de priser som er avtalt i jordbruksavtalen. Kvotenes størrelse fastsettes på bakgrunn av årlige prognoser for norsk produksjon og forbruk, samtidig som det tas hensyn til forventet tollfri import fra minst utviklede utviklingsland (MUL). Norske Felleskjøp har som markedsregulator ansvaret for løpende å utarbeide prognoser. Kvotene fordeles ved auksjon.

Import av korn, mel og kraftfôr fra MUL har vært toll- og kvotefri siden 1. juli 2002. Under den norske GSP-ordningen er det etablert en særskilt sikkerhetsmekanisme for denne importen. Det ble i sesongen 2004/2005 importert beskjedne mengder soyabønner fra Mosambik innenfor ordningen.

4.5.5 Vedtak om bruk av beskyttelsestoll

Forskrift 17. desember 1998 nr. 1448 om økning i tariffmessig toll - beskyttelsestoll på landbruksvarer regulerer bruk av beskyttelsestoll for landbruksvarer. Statens landbruksforvaltning (SLF) er delegert myndighet til å fatte vedtak etter denne forskrift i medhold av tolltariffens innledende bestemmelse § 6. SLF har løpende vurdert behovet for beskyttelsestoll for landbruksvarer siden forskriften trådte i kraft.

Med hjemmel i forskriften § 5 nr. 1 har SLF vedtatt å ilegge volumbasert beskyttelsestoll for potetflak og potetgranuler (varenummer 11.05.2010 i tolltariffen). Tollsatsen for dette varenummeret ble økt fra 12,38 til 16,50 kroner pr. kg med virkning for perioden 5. april til og med 31. desember 2006. Dette er første gang forskriften om økning i tariffmessig toll er blitt benyttet.

Bakgrunnen for vedtaket var at importen av potetflak og potetgranuler økte betydelig i 2005 og 2006. Gjennomsnittlig årlig import under varenummer 11.05.2010 var 159 553 kg for årene 2003 - 2005. Pr. 10. mars i år var importen inneværende år 213 957 kg. Forskriftens bestemmelser om at importen må overstige 125 pst. av den gjennomsnittlige importen de tre siste år var derfor oppfylt.

4.6 Regelverksendringer

4.6.1 Tollregelverksprosjektet

Arbeidet med et forslag til ny lov om toll og vareførsel er nå i sluttfasen. Et utkast ble sendt på høring 17. januar 2006, med høringsfrist 3. mai 2006. Departementet gjennomgår nå høringsuttalelsene og vil deretter legge fram et forslag til ny lov for Stortinget. Loven vil erstatte lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll, og innebærer først og fremst en lovstrukturell forenkling og lovteknisk modernisering av tollretten.

4.6.2 Utenlands bearbeiding av landbruksvarer

Forskrift 20. juni 2005 nr. 663 om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet, trådte i kraft 1. juli 2005. Myndigheten til å fastsette tollsatser etter denne forskriften er lagt til Statens landbruksforvaltning. Etter forskriften kan norske landbruksvarer som bearbeides i utlandet tilbakeføres tollfritt til Norge. Andelen utenlandske råvarer som tilføres det bearbeidede produktet i utlandet, skal pålegges ordinær landbrukstoll.

Det viser seg at bruken av ordningen for utenlands bearbeiding har økt etter 1. juli 2005. For å motvirke at denne utviklingen forsterkes, tar Regjeringen sikte på å stramme inn på ordningen. På den annen side tilsier hensynet til forbrukere og samfunnsøkonomisk effektivitet at det fremdeles må legges til rette for at norske landbruksvarer kan bearbeides i utlandet.

Landbruks- og matdepartementet har hatt et forslag til nytt regelverk på høring. Det vises til omtale av saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Landbruks- og matdepartementet.

4.7 Endringer i tolltariffen

4.7.1 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen

Erter

Forskning og ny teknologi har gitt nye muligheter for å utnytte tørkede erter til produksjon av proteinrikt dyrefôr. Med dagens administrering vil tørkede erter under varenummer 07.13.1000 kunne importeres tollfritt, noe som innebærer at tørkede erter blir betydelig billigere enn norskproduserte råvarer til kraftfôr. Dette kan påvirke markedsordningen for korn og norsk korn- og kraftfôrpolitikk.

Det foreslås derfor en splitting av varenummeret for tørkede erter slik at denne råvaren kan tollbelegges ved import på linje med andre råvarer som benyttes til kraftfôr i tradisjonell husdyrproduksjon. Tørkede erter til andre anvendelser blir tollfri slik som i dag. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B og vedlegg 3.

Kålrot

Både frisk og bearbeidet kålrot (terninger) klassifiseres under varenummer 12.14.9010, med en tollsats på 1,59 kroner pr. kg. Denne tollsatsen er trolig ikke tilstrekkelig høy til å sikre at konservesindustrien viderefører avtaler om mottak av norsk kålrot.

Det foreslås derfor opprettet et eget varenummer for bearbeidet kålrot, hvor prosenttollen som er angitt i Norges bindingsliste i WTO benyttes (288 pst.). Det vises til forslag til vedtak I bokstav B og vedlegg 3.

Konserverte tørkede erter

Varer klassifisert under varenummer 20.05.4001 i tolltariffen kan benyttes både til mat og til dyrefôr. Norge er ikke selvforsynt med råvarer til kraftfôr. Det nødvendige importbehovet for karbohydratråvarer til kraftfôr reguleres gjennom kvantumsbegrensede kvoter med nedsatte tollsatser. Verdensmarkedspris på karbohydratråvarer ligger normalt vesentlig under norsk prisnivå. Normalt vil derfor ikke dagens tollsats på 0,20 kroner pr. kg være tilskrekkelig til å sikre at importerte varer ikke blir vesentlig rimeligere enn norske råvarer.

Det foreslås derfor at varenummer 20.05.4001 splittes opp i ett varenummer for varer til dyrefôr, hvor en legger til grunn WTO-bundet tollsats (11,77 kroner pr. kg ), og ett varenummer hvor dagens administrerte tollnivå på 0,20 kroner pr. kg beholdes. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B og vedlegg 3.

Tilberedte produkter av det slag som brukes til dyrefôr

Varenummer 23.09.9090 inneholder bl.a. ferdig tilberedte kraftfôrblandinger til husdyrfôr. Fôret kan inneholde melk og/eller naturlige melkebestanddeler, og ordinær tollsats er 3,57 kroner pr. kg. Denne tollsatsen er ikke tilstrekkelig til å gi beskyttelse for norskprodusert melkeerstatning til bruk som kalvefôr.

Det foreslås derfor å splitte opp varenummeret med et eget varenummer for fôr som inneholder melk og/eller naturlige melkebestanddeler, og anvende 156 pst., som er den WTO-bundne prosenttollsatsen, som ordinær tollsats for det nye varenummeret. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B og vedlegg 3.

4.7.2 Nye oppdelinger i tolltariffen

Mysost/brunost

Det er ønskelig å få løpende markedsdata for eksporten av mysost, brunost og såkalt japanprim. Det foreslås derfor at mysost/brunost under någjeldende varenummer 04.06.1000 får en egen oppdeling i tolltariffen. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B og vedlegg 3.

Salat

Både frisk og bearbeidet salat klassifiseres under posisjon 07.05 (som hhv. frisk og kjølt salat). I deler av året er frisk salat målprisvare i henhold til jordbruksavtalen. En nødvendig administrering av tollsatsene på frisk salat i regulert periode medfører at tollbelastningen for bearbeidet salat må endres tilsvarende. Norske salatprodusenter og norske industriprodusenter av ferdig oppkuttet salat har gitt uttrykk for at de administrerte tollsatsene på bearbeidet salat ikke er høye nok til å gi den industrielle bearbeidingen av salat i Norge et tilstrekkelig importvern.

Det foreslås derfor å dele opp varenumrene for frisk eller kjølt salat slik at bearbeidet salat (oppkuttet, vakuumpakket og lignende) klassifiseres under eget varenummer. En unngår da at bearbeidet salat får lavere tollsatser enn ordinær toll i perioder med administrerte tollsatser for målprisvaren. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B og vedlegg 3.

Halm

Ren, ubearbeidet, presset halm er klassifisert under samme varenummer som halm i pelletert form (varenummer 12.13.0000), og har lavere beskyttelsesbehov enn halm i pelletert form. I år med avlingssvikt i deler av landet kan det være ønskelig med tollnedsettelse for ren, ubearbeidet halm. Dagens oppdeling av tolltariffen innebærer dermed at en ved tollfri import av ren, ubearbeidet halm må tillate tollfri import av pelleterte kornavfallsprodukter.

Det foreslås derfor en oppdeling av varenummeret slik at ren, ubearbeidet halm kan tas inn tollfritt, samtidig som andre mer verdifulle fôrprodukter har ordinær tollbeskyttelse. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B og vedlegg 3.

4.7.3 Tekniske endringer i tolltariffen

Internasjonal revisjon

Konvensjonen om Det harmoniserte system (HS) for beskrivelse og koding av varer inneholder en tollnomenklatur, heretter kalt HS-nomenklaturen. Konvensjonen er tiltrådt av Norge. Den norske tolltariff basert på HS-nomenklaturen ble tatt i bruk 1. januar 1988. I alt har 124 parter tiltrådt konvensjonen, herunder EU. Mer enn 98 prosent av verdenshandelen klassifiseres i overensstemmelse med HS-nomenklaturen.

Konvensjonen er tidligere endret i 1992, 1996 og 2002. Nye endringer trer i kraft 1. januar 2007 og omfatter 354 sett med endringer. Bakgrunnen er den teknologiske utvikling, utviklingen i internasjonal handel generelt, behov for endringer relatert til sosiale eller miljømessige områder og tydeliggjøring av tekster.

Gjennomføringen av HS-endringene medfører behov for omfattende endringer i den norske tolltariffen dels av redaksjonell karakter og dels som en følge av at en rekke varer blir overført til andre posisjoner i tolltariffen. Endringene er av teknisk karakter og får ingen betydning for tollinntektene. Endringene vil på vanlig måte bli kunngjort av tolletaten overfor de berørte næringer og lagt ut på www.toll.no. Departementet ber om fullmakt til å iverksette tekniske endringer som følge av gjennomføringen av HS-endringene. Det vises til forslag til vedtak III.

Øvrige tekniske endringer

I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjettåret 2006 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2007 kan det være behov for endringer, blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller kun i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varens tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak III.